Last ned sesongprogram - Trondheim Symfoniorkester

Torsdag 13. februar kl. 19.30
gullrekka Sølvsuper 2 Bedrift
Happy Hour fredag 14. februar kl. 17.00
Dirigent Francesco Angelico
Solist Veronica Cangemi, sopran
Berlioz King Lear, ouverture
Les nuits d’été
Symfoni fantastique
Francesco Angelico
SYMFoNI FANTASTIqUE
TORSDAg 13. FEBRUAR KL. 19.30
HAppY HOUR FREDAg 14. FEBRUAR KL. 17.00
HOUR
FREDAG 14. FEBRUAR KL 17.00
Se side 18
Hector Berlioz hadde en livslang beundring for Shakespeare, og skrev musikk til
flere av hans skuespill. King Lear er blant dem. Den har et rapsodisk preg og er en
velegnet appetittvekker.
Berlioz ferdiggjorde i 1841 sin eneste sangsyklus, Les nuits d’été, Sommernetter, til
seks dikt fra Théophile Gautiers diktsamling Dødens komedie. Med sin mesterlige
instrumentasjonskunst lykkes det Berlioz å fange sommernattens fortryllelse. De
seks sangene handler om kjærlighet, ofte den ulykkelige. De er raffinerte, følsomme
og ømme.
Det var intet mindre enn en musikalsk revolusjon som skjedde i paris 5. desember
1830 da den 26 år gamle Hector Berlioz presenterte sin Symfoni Fantastique for
et forbauset publikum. Komposisjonens radikale form og djerve instrumentasjon
forårsaket stort rabalder i paris' musikkverden. Berlioz flytter grensene for hva
en symfoni kan romme. Som en rød tråd gjennom musikken går et bestemt tema
(ledemotiv) som forvandles til nye varianter i hver sats. Dette romantiske verket ble
av største betydning for både Wagner og Liszt, og ble begynnelsen på en lang rekke
radikale orkesterarbeider fra deres hånd. Det nye hos Berlioz var også at verket
fulgte et detaljert program med komponistens egne kommentarer til satsene.
Bakgrunnen for Symfoni Fantastique, med undertittelen Episoder i en kunstners
liv, er et frieri. Den er en selvbiografi i toner, der Berlioz tegner et bilde av seg selv,
og frieriets mål er den irske skuespillerinnen Harriet Smithson, som på denne tiden
gjestet Odeonteatret i paris.
Symfoni fantastique spilles på fredagens Happy Hour.
CELLoSYMFoNI
TORSDAg 27. FEBRUAR KL. 19.30
Mesteren Steven isserlis
Steven Isserlis (f. 1958) er kjent for sin vakre og varme tone. Isserlis familie
kommer fra Odessa, som har gitt verden mange legendariske musikere (Oistrach,
Milstein, Gilels). «Jeg tilhører ikke den berømte russiske skole,» sier Isserlis til BBC
Music Magazine, «men jeg er bevisst min jødiske herkomst». Isserlis spiller på en
Stradivarius fra 1726 kalt Marquis de Corberon.
Her fremfører Steven Isserlis et storverk for cello fra 1963, som var en hjørnestein
i Benjamin Brittens nære samarbeid med cellogiganten Mstislav Rostropovitsj. Når
Britten velger å kalle det en cellosymfoni er den åpenbare grunnen at det er lagt
hovedvekt på samspillet mellom solist og orkester. Resultatet er blitt et verk med
konsertens virtuositet innenfor rammen av symfoniens virkemåte.
I 1941 arrangerte Benjamin Britten den vakre andresatsen, What the wild flowers
tells me, fra Mahlers tredje symfoni. Mahlers symfonier var på denne tiden langt
fra noen gjengangere på konsertprogrammene, så Britten ville slå et slag for en
komponist han følte en sterk affinitet til.
Beethoven mente at musikk skal fremkalle følelser og ikke bilder. Symfoni nr. 7 er
hans mest ubekymrede og jublende symfoni. Den er skrevet i 1809 da Napoleon
falt, og freden undertegnet. publikum har til alle tider tolket alt mulig inn i denne
livsglade musikken. Var Beethoven beruset, er det en fredsbankett, et drikkelag, en
maskerade, et bondebryllup? Uansett er det dansen og leken med alle sine rytmiske
betoninger som vektlegges.
Torsdag 27. februar
gullrekka Sølvsuper 1
Dirigent Nicholas Collon
Solist Steven isserlis, cello
Mahler/Britten What the wild flowers
tells me
Britten Symfoni for cello og
orkester
Beethoven Symfoni nr. 7
Steven Isserlis. Foto: Ken Davis
48 49