Last ned sesongprogram - Trondheim Symfoniorkester
Last ned sesongprogram - Trondheim Symfoniorkester
Last ned sesongprogram - Trondheim Symfoniorkester
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
54<br />
premiere lørdag 29. mars 2014 kl. 18.00<br />
Øvrige forestillinger:<br />
Mandag 31. mars kl. 19.00<br />
Onsdag 2. april kl. 19.00<br />
Mandag 7. april kl. 19.00<br />
Torsdag 10. april kl. 19.00<br />
Bizet Carmen<br />
Dirigent Krzysztof Urbański<br />
Regissør Michal Znaniecki<br />
Carmen Angelica Voje<br />
Michaëla isa Katharina gericke<br />
Escamillo Levente Molnar<br />
Frasquita Lina Johnson<br />
Mercédès Maija Skille<br />
Dancaire Michael Lindberg<br />
Remendado Helge Rønning<br />
Zuniga Sverre Johan Aal<br />
m. fl.<br />
TSO Vokalensemble<br />
Billettinformasjon se side 11<br />
Krzysztof Urbański. Foto: Fred Jonny<br />
Hovedbildet: iStockphoto<br />
TSO MUSiKKTEATER<br />
CARMEN<br />
pREMiERE LøRDAg 29. MARS KL. 18.00<br />
Bizets Carmen<br />
Helt siden premieren i 1875 har den famøse Carmen i Georges Bizets store hit av<br />
en opera fascinert publikum verden over. Det er bare å gi seg hen. For her er det<br />
sigøynerkvinnen fra Sevilla som bestemmer.<br />
Det er fristende å hevde at Bizets Carmen byr på operalitteraturens mest<br />
fascinerende kolleksjon av iørefallende melodier. Bizets kompositoriske ferdigheter<br />
og hans sans for det sceniske lot rollefigurenes følelser få fritt spillerom. Operaen<br />
forteller en historie farlig nær, men samtidig tidløst distansert fra dagliglivet.<br />
Med Carmen, sigøynerpiken som setter sin egen frihet over alt annet, skapte<br />
Bizet en av historiens mest vellykkede musikkdramatiske verker, og Carmen en av<br />
populærkulturens mest kjente skikkelser.<br />
Carmen er ikke bare en forfører, hun er også en overskrider og en radikaler. Som<br />
arbeider, sigøyner og kvinne og som representant for massekulturen, forteller<br />
denne rollefiguren om en oppfatning av dominerende trusler i den tiden operaen<br />
oppsto i. Carmen dør i siste scene, men vi lar henne tre inn i rampelyset og gir henne<br />
spillerom, igjen og igjen.<br />
«I går hørte jeg, vil du tro<br />
det, Bizets mesterverk<br />
Carmen for tjuende gang.<br />
Igjen ble jeg værende der i<br />
mild andakt, igjen løp jeg<br />
ikke min vei. Denne triumfen<br />
over min utålmodighet<br />
overrasker meg. Hvor dette<br />
verket får en til å kjenne seg<br />
fullendt! Man blir som et<br />
“mesterverk” selv. Musikken<br />
synes meg fullkommen. Den<br />
ankommer lett, mykt og<br />
høflig. Den er elskverdig, den<br />
svetter ikke. “Det gode er<br />
lett, alt guddommelig løper<br />
på sarte føtter”, dette er<br />
grunnsetningen i min estetikk.<br />
Musikken er samtidig ond,<br />
raffinert, fatalistisk, og likevel<br />
forblir den populær.»<br />
Friedrich Nietzsche om Carmen<br />
«Kjærligheten er en vill fugl<br />
ingen kan temme, og den adlyder<br />
verken bønner eller trusler<br />
fra den som ikke får den. Den er<br />
som et sigøynerbarn som aldri<br />
har kjent noen lov. Den går sine<br />
egne veier. Og hvis du ikke<br />
elsker så elsker jeg mer, og hvis<br />
du elsker så ta deg i akt…”<br />
Carmen i Habaneraen<br />
55
Change language