3/2010 - DIS-Oslo/Akershus - DIS-Norge

Tema:
På flyttefot
DIS-Oslo/Akershus
16. årgang ISSN 0808-9647
Medlemsblad for
DIS-Oslo/Akershus
Slektsforskerdagen 2010
1

Leder
2
Slektsforskeren som detektiv
Trolig har vi alle opplevd den lykkefølelse som strømmer gjennom kroppen når en ny
brikke i vårt slektshistoriepuslespill faller på plass. Dette kan være et resultat av en
ganske komplisert prosess som inkluderer hvor vi skal lete, utsjekking av blindspor,
kunnskap om tilsynelatende ubetydelige detaljer som fadderes navn og posisjon,
navneoppkallingskikker, yrker og bosted, for bare å nevne noen elementer i
slektsforskerens repertoar.
Ingen noenlunde seriøs detektivromanleser slår opp på siste side for å se løsningen
på mysteriet. Det er opp-levelsen av å følge en dyktig forfatters miljøbeskrivelser, eliminering av blindspor
og innsamling av data som gir leserspenningen og leser-gleden. Nysgjerrigheten driver oss videre som leser,
og nysgjerrighet er også et viktig moment for slektsforskeren. Ganske raskt ønsker vi å gå videre fra
”født og døpt”-rubrikken i kirkeboken. En av min hustrus oldefedre flyttet noen få år før år 1900 fra en
liten plass i Hobøl til Motzfeldts gate i Kristiania. Der finner vi ham i folketellingen 1900 som
”fedevarekjører” med hustru og tre barn. Hvordan var denne familiens dagligliv før og etter at de flyttet?
Har fedevarekjøreren etterlatt seg andre spor i kildene?
Min forskerhustrus nysgjerrighet er vakt. Jeg har håp om at hun ser mine mange timer foran pc’en i et
annet lys.
Kulturhistorie er derfor helt sentralt i slektsforskningen. Som leder vil jeg arbeide for at vi skal belyse flest
mulig sider av tidligere tiders kultur, så langt ned på lokalplan som mulig. På medlemsmøtet i DIS-O/A i
november får vi høre om hvordan vår oppfatning av sykdommer har endret seg gjennom de siste
århundrer. På Slektsforskerdagen 2010, som er en hovedinnsats for DIS-O/A i høst, vil vi få lære meget mer
om flytting. Det er jo ikke så at Norges befolkning har vært stasjonær. Tilflytning og fraflytting har skjedd i
alle tidsepoker. Innsikt i dette, i årsaker til flytting og i tilpasningsproblemer gjennom tidene, kan gi økt
forståelse for innvandrerproblemene i dagens samfunn.
Vi regner med at mange medlemmer vil finne veien til Slektsforskerdagen på Riksarkivet den 30. oktober.
Samarbeidet med Riksarkivet vil sikkert være fruktbart også på lengre sikt. Den store parkeringsplassen på
Sognsvann og T-banen gir lett tilgjengelighet. Reklamer for Slektsforskerdagen 2010 i ditt nærmiljø!
Når du kommer til Riksarkivet: snakk med andre besøkende og fortell hvilke gleder slektsforskningen har
gitt deg.
På denne måten kan vi kanskje øke medlemstallet og, det er et håp, rekruttere yngre medlemmer.
Tilslutt noen ord om vår egen migrasjon, om flyttingen fra Lakkegata til Øvre Slottsgate 2B. Ikke bare får
vår administrasjon bedre arbeidsvilkår, men tilgjengeligheten blir lettere til kurslokaler og møterom og til
Slektskaféen, som åpner siste lørdag i november. Men vær velkommen allerede nå, til NSF’s bibliotek som
åpner primo oktober (følg med på Genealogi.no), og til datakilder som vi abonnerer på!
Carl Birger van der Hagen
Leder DIS-Oslo/Akershus
leder@oa.disnorge.no

Innhold
1 Forside
2 Leder
3 Innhold+Redaktør
4-8 Mor Sæther
8 Grasrotandelen
9-11 Fra Nes til Holmestrand
12-13 Sveriges Dødbok
14-15 Slektsforskerdagen 2010
15 Fra medlemsmøtet i september
16-20 Eidsvoll - en utfordring for
slektsforskere
21 Hvordan finner vi de som flytter?
22 Faktasider
23 Møtekalender
24 Bakside
DIS-Oslo/Akershus
Forsidebilde:
Riksarkivbygningen ligger i skogkanten ved
Sognsvann stasjon i Oslo. Foto: Jaro Hollan.
DISputten , nr. 3/2010
Red.: Liv Ofsdal
Redaksjonen avsluttet 2/10-2010
Produsert i MS Publisher 2007
Redaktør
Denne utgaven av DISputten begynte
å se dagens lys allerede i
våres.
Da fikk jeg et spørsmål fra Jan Keus
om jeg var interessert i å ta med en
artikkel om ”Mor Sæther” – stammoder
til tre Christiania-familier.
Jeg sa selvfølgelig ”skriv i vei!” – en
redaktørs drøm er vel å bli tilbudt
stoff uten å ha tenkt på å spørre om akkurat dette temaet.
Jeg var nok ikke helt klar over omfanget av denne
artikkelen da - det ble en lang men ikke mindre spennende
artikkel som absolutt er verd å lese! Løsningen ble å dele
den i tre deler, så i dette nummeret kommer del 1.
En annen veldig nyttig artikkel, eller kanskje mer en
oversikt – er Trond Lundes sider om hva slags alternative
kilder det finnes for alle som forsker i Eidsvoll. Der brant
prestegården med alle kirkebøkene i 1877, så det er lite
sånt derfra fra før den tid.
Så har du slekt i Eidsvoll så få med deg denne oversikten!
Ellers har jeg med en flyttehistorie fra egen slektsbase, dvs
det er min svigerinne Anne-Lise som har skrevet om dette i
et tidligere blogginnlegg.
Jeg tar med historien her.
En annen viktig ting for oss som frekventerer arkivene er
informasjon om det nye bestillingssystemet de har innført
- her setter det nok høyere krav til oss som
brukere ved å planlegge godt før vi oppsøker arkivet!
Videre er det med litt om Slektsforskerdagen, tips om søk i
folketellinger ved bruk av fødestedskoder, den svenske
Dødskivan pluss mye mer.
Se også bakerst i bladet hvor det er faktasider om laget
pluss informasjon om brukergrupper og medlemsmøter.
Ønsker du DISputten tilsendt i papir så er dette mulig ved å
si fra til undertegnede på epost: red@oa.disnorge.no
Så vil jeg til slutt rette en stor takk til Laila Christiansen
som jeg har brukt som konsulent – to hoder tenker bedre
enn ett!
Takk for hjelpen, Laila!
3

Mor Sæther (1793-1851),
stammoder til tre Christiania familier
Her kommer del 1 (av 3 deler) av en oversikt over
noen av hennes etterkommere.
Artikkelen er skrevet av:
Jan M Keus, f 1937 i
Nederland.
Jeg kom til Norge i 1964 og
har i mange år arbeidet med
butikkinnredning og design
av messestands. Kort etter at
DIS-Norge ble etablert
meldte jeg som medlem og
har siden gjennomgått en del tillitsverv, mest i landsstyre
sammenheng. I denne forbindelse har jeg vært
redaktør for Slekt og Data og representert DIS-Norge
i Nordgen’s tidligste fase. De siste årene har jeg
imidlertid valgt å bruke mer tid på selve slektsforskningen
og denne artikkel er et resultat av det.
4
Portrett av Mor Sæther
Tidsskriftet Slekt & Slekt,
som utkommer på
Hedemarken, publiserte i
fjor (2009) en artikkel om
de genealogiske
relasjonene rundt den i
Brandvall fødte Mor
Sæther.
Artikkelen ga forholdsvis få opplysninger om
hennes etterkommere og siden Mor Sæther er mest
kjent for sin virksomhet i 1800-tallets
Christiania, samt at familien hennes stort sett ble
boende i Christiania, ville det være naturlig å
omtale resten av etterslekten her i DISputten, som
nettopp dekker Oslo og omegn.
Hvem var Mor Sæther, og hva betydde hun for sin
samtid? I denne omtalen vil jeg ikke først og fremst
gå inn på hennes virksomhet som pilledoktor for de
mange fattige (dette er gjort av andre), men jeg vil
Del 1
beskrive henne som stammoder for noen mer eller
mindre kjente personligheter i det norske samfunn
og noen av hennes amerikanske etterkommere.
Mor Sæther var født Anne Johan(nes)datter Wiger,
og fikk navnet Sæther da hun i 1816 giftet seg med
Peder Pedersen Sæther (f 1773), som var pedell ved
Anatomikammeret i Christiania.
Hun var da i tjeneste på gården Smedstad i Vestre
Aker, utenfor Christiania. Denne gården skulle også
senere spille en rolle i hennes liv.
Det er skrevet flere artikler om hennes virksomhet,
sist i boken ”Kvinnelige pionerer, i manns verden” av
Gunnar Jerman. Felles for disse artikler er at de
konsentrerer seg om det hun var mest kjent for,
nemlig å være en av de mange ”kloke koner” som
drev legevitenskap på si.
Få omtaler hennes etterslekt, ja noen sier til og med
at ”lite er kjent”. Dette vekket min interesse til å
forske videre, ikke minst etter at jeg kom i kontakt
med en av hennes etterkommere i USA, nemlig
Bob Koster.
Forvirringen rundt hennes avkom har
sannsynligvis oppstått ved at den kjente
historiker og norsk utenriksminister Halvard Koht
(1873-1965) skrev at Henrik Ibsen - som bodde en
stund i Mor Sæthers hus i Vinkel Gade 17 i
Pibervigen (Vika) – underviste hennes to sønner som
Overretssagfører Ole Petter Schøyen
Sæthren var født i 1828 på
Hammersborg som sønn av pedell
Nils Pedersen Sæthren og hustru
Karen Dorthe Halvorsdatter Schøyen,
begge fra Vinger i Hedmark.
Det var nok tittelen pedell og navne
-likheten som skapte forvirringen,
fordi Mor Sæthers første mann
også var pedell.

Mor Sæther (1793-1851),
stammoder til tre Christiania familier
Pibervigen. Fasade og plan av Vinkel Gaden 17, mellom
Bakke Gade og Filosofgangen.
Dette var en tre-etasjes gård med tilhørende løkke og hage vis
à vis Grünings have, der hvor i dag Stortinget ligger.
Her hadde hun opp til 20 kyr og fikk bestillinger på melk og
smør fra Slottet når kong Karl Johan var i landet.
Også Christianias biskop Sørenssen kom daglig og fikk sitt glass
nysilt melk.
en del av husleien. Koht mente at Ole Petter Sæthren
var en av dem.
Beviset for dette var at Sæthren senere skjenket et
maleri - malt av Henrik Ibsen - til Folkemuseet.
Navnelikheten må ha forvirret Koht, fordi Ole
Petter Schøyen Sæthren (1828-1908) var ikke en
sønn av Mor Sæther.
Kanskje var unge Sæthren blitt venn av Mor
Sæthers sønn Halfdan mens han fikk undervisning av
Ibsen. Det er i hvert fall sikkert at Sæthren
opprettholdt et nært forhold til Mor Sæthers sønn;
senere undersøkelser har vist at han flere ganger var
fadder ved dåpen til vennens barn i Trefoldighetskirken.
Mor Sæther hadde kun en sønn, dyrlegen
Niels Halfdan Bastian Nielsen-Sæther, som var
”uægte børn” født i 1826 fra et forhold Mor Sæther
hadde med oppasser og gårdeieren Lars Bastian Nielsen
(f 1798).
Da Halfdan ble båret til dåpen, måtte herr Nielsen
fru Sæther innrømme sine ulovlige leiermål, men
presten skrev i kirkeboken at han ”forstod”
situasjon siden fru Sæther allerede lovlig var skilt fra
sin tidligere ektemann Peder Pedersen Sæther.
Skilsmissen var innvilget på grunn av hor; det
fremkommer dog ikke hvem som egentlig hadde
bedrevet hor. Men siden fru Sæther bevislig hadde
Del 1
født en sønn utenfor ekteskap, er det mye som
tyder på at det var henne.
Uansett skillsmissen, noe som var mulig etter
kirkeloven, kunne fru Sæther ikke inngå nytt
ekteskap så lenge herr Sæther levde. Først i 1829
giftet Mor Sæther seg med Lars Bastian Nielsen i
Oslo Domkirke.
I kirkeboken er hun oppført som enke; Peder P.
Sæther var død og følgelig van Anne fri. Men hun
beholdt navnet Sæther. Dette kom kanskje av at hun
allerede var blitt kjent for sin virksomhet som ”klok
kone” under dette navnet.
Mor Sæther var meget etterspurt, og legestanden
anmeldte henne flere ganger for kvakksalveri. Både
1836, 1841 og 1844 ble hun dømt – siste gang til ett
års tukthus, som imidlertid ved kongelig benåding
ble nedsatt til 23 spd mulkt og 25 dager på ”vand og
brød”.
Anne Sæther døde 25. april 1851 og ble gravlagt på
Vor Frelsers Kirkegård. På gravstenen stod: Hun var
de Syges Hjælper, de Armes Pleier. Ved Herrens Gaver
styrket hun de Svage, nu beder vi at Han som
livet eier evig vil give hende det tilbage”
Fire barn
Mor Sæther fikk totalt 4 barn, hvorav tre vokste opp
og fikk etterslekt.
Eldst var Berthe Johanne Sæther (f 1822), datteren
som hun fikk med Peder Pedersen Sæther.
Se om hennes etterkommere under Winderen
senere i artikkelen.
Neste mann var den ”uægte” sønnen Lars Halfdan
Bastian Nielsen-Sæther (1826-1908). Som vi ser
brukte han begge navnene; Sæther etter sin mor og
Nielsen etter sin far. Dette var nok en beslutning i
salomonsk ånd. Hans etterkommere finner du under
Bendz, Øyen og Schaanning.
5

Mor Sæther (1793-1851),
stammoder til tre Christiania familier
Deretter Caroline Augusta Nielsen (1832-1832)
og til slutt Caroline Louise Amalia Nielsen
(1834-1912).
Jeg har kun funnet portretter av Caroline Louise og broren
Halfdan.
Caroline Louise Amalia Nielsen er stammoder for blant
annet slektene Paaske, Cornell og Münster og broren
Halfdan Nielsen-Sæther er stamfar for linjene Nielsen-Sæther,
Bendz, Øyen og Schaanning
Caroline Augusta døde etter bare 6 dager, og da
neste datter ble født, fikk hun nesten samme navn.
Hennes etterkommere finner du under Paaske,
Cornell og Münster.
Slekten på Winderen
Jeg starter ved Mor Sæthers datter fra første
ekteskap, Berthe Johanne Sæther.
Denne datter opptrådte faktisk en gang som vitne
ved en av domstolene som behandlet saken mot
hennes mor. Berthe giftet seg med den svenske
vognfabrikant Oluf Ulrik Schagerberg (f 1815).
Jeg har ikke funnet ut når hun døde, men det må ha
vært før 1862, for da forlot Schagerberg landet,
sammen med sin eldste sønn Carl August Enoch
Schagerberg, mens deres eneste datter Anna
Maria Schagerberg (1850-1932) ble plassert som
fosterdatter hos sin mors halvsøster, Caroline
Louise Amalia Nielsen (f 1834) som i 1855 hadde giftet
seg med Bergmester i Kongsberg, Carl Anthon
Paaske (1827-1911). Om Paaske-slekten, litt senere.
6
Undersøkelser i Sverige viser at Schagerberg ble født
som Olof Ullman Schagerberg i Gillberga Sogn i
Värmland.
Jeg vet ikke hvorfor han ble innskrevet i kirkeboken
som Oluf Ulrik, men navnet Schagerberg er i hvert
fall riktig. Han var sønn av rustmästare Erik
Schagerberg (f 1782).
En rustmästare var en underoffiser/våpenfurir i den
svenske hæren. Slekten kommer fra Borgvik sogn,
hvor bestefar Olof (1762-1826) var
hammarsmedmästare ved Borgviks Jernverk i
Värmlands län.
Alle disse tre beskjeftiget seg altså med jern.
(I motsetning til hans onkel Lars Schagerberg
(1799-1857) som ble komminister (kapellan) i Ed
sogn). Om Carl August Schagerberg fikk barn, så har
Mor Sæther i dag kanskje etterkommere i
Sverige, men jeg har ikke funnet noe spor.
Anna Maria (etter hvert Anne Marie) Schagerberg
ble frue på Winderen, en av de store gårdene i Aker
da hun giftet seg i 1871 med proprietær Jens Petter
Winderen. Jens Petter var sønn av Marthe
Nilsdatter Smedstad, arving på gården Smedstad i
Aker. Det var på denne gård at ”pigen” Anne
Johansdatter Wiger var i tjeneste før hun giftet seg i
Ordfører i Aker Rasmus
Winderen og hustru Marthe
Nielsdtr Smedstad
Del 1

Mor Sæther (1793-1851),
stammoder til tre Christiania familier
1816 og ble fru Sæther. Marthe Nilsdatter var født
på Smedstad i det samme år, 1816.
Så kanskje Mor Sæther har kjent sitt barnebarns
svigermor.
I 1871, da Jens Petter giftet seg med Anna Maria
Schagerberg, var han faktisk enda bonde på
Smedstad og gjorde dermed Mor Sæthers barnebarn
til husmor på denne gården.
Jens Petter arvet Winderen i 1873.
Forholdet mellom familiene Winderen og Nielsen-
Sæther var godt. Ovennevnte Ole Petter Sæthren,
som var blitt overretssagfører i Christiania, ble
svoger til godseier Jens Petter Winderen og disse to
var flere ganger faddere for Nielsen-Sæthers barn.
Ole Petter Sæthren hadde giftet seg med en
Winderen-pike, Abigael Dorthea Winderen.
En stund bodde Sæthrens familie på gården
”Solbakken” som i dag ligger i Tårnveien på Volvat.
I 1871 levde Anne Maries svigermor fortsatt.
Hun må ha vært en driftig dame; og ble kalt
Akers-dronningen, fordi hun gjennom mange år
hadde samlet store eiendommer i Aker og lagt dem
til Winderen-godset. Slektene på Winderen hadde
gjennom en del generasjoner funnet sine ektefeller
Over til venstre: Anna Maria
Schagerberg, gift Anne Marie
Winderen (ca 1920).
Til høyre: Familiens gravsted ved
Vestre Aker kirke.
Over til høyre: Winderen gård, slik den
var i 1938
fra andre velhavende Aker slekter; i slektstavlen
møter man disse navnene.
Finn Holden omtaler dette i sin bok ”Akergårder i
Oslo”.
Men denne arvingen til Winderen, Jens Petter,
valgte en hustru utenfor dette miljø; kanskje var det
mer kjærlighet enn strategi. Det var en stor eiendom
Anne Marie og Jens Petter skulle forvalte.
Men… storbyen Christiania presset på og det gikk
som med så mange andre Akergårder; deres jord ble
etter hvert solgt og bebygget.
I dag er Vinderen en bydel i Oslo. Anne Marie ble
boende på Winderen gård til sin død i 1932, og i dag
minner en vei fortsatt om henne, Anne Maries vei.
Anne Marie og Jens Petter ble foreldre til 8
Winderen-barn, men ikke alle vokste opp.
Sønnen Rasmus Winderen (1876-1967) var den siste
som bodde på gården, før den ble solgt ut av
familien i 1938.
Han slo seg ned i Sør-Fron og fikk to barn: Jens Petter
Winderen og Anne Marie Winderen (f 1920)
Datteren Berit Winderen, som ble utdannet
pianistinne, ble gift med komponist og pianist
Halfdan Cleve (1879-1951) og ble via sin datter Signy
Cleve (1907-1992) bestemor til den miskjente Osloforfatteren
Olaf August Guhnfeldt (1936-1994).
Enda en datter ble kunstnerinne, nemlig Signe Winderen
(1882-1949).
Til venstre og i midten: Olaf August Guhnfeldt.
Til høyre: Albert Westvang
Del 1
7

Mor Sæther (1793-1851),
stammoder til tre Christiania familier
Hun ble operasangerinne og gift med bassen og
sangpedagog Albert Westvang (1885-1957). Ekteskapet
var barnløst. Westvang var den unge Kirstin
Flagstads lærer.
Yngste datter Ingeborg Winderen (1889-1948) ble
gift med tekstilgrossist Viktor Backlund Owesen
(1883-1918) og mor til Elsa Owesen (1913-1968) og
Albert Winderen Owesen (f 1917). Elsa Owesen (kalt
Meisen) ble gift med skipsreder Eivind Evensen 1911
992) og hadde en datter Elsa, som gikk bort i 1996
uten å etterlate seg barn.
Albert W. Owesen, som ble kjent som dyktig
Tipper du?
Har du valgt
grasrot-mottaker?
Har du lest om Grasrotandelen hos Norsk Tipping?
Har du valgt en mottaker av Grasrotandelen for ditt tippebeløp?
Les her hos Norsk Tipping om hva Grasrotandelen er!
Vil du gi din støtte til DIS OSLO AKERSHUS?
Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert
spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte - din Grasrotmottaker.
Vi oppfordrer deg til å støtte oss i DIS-OSLO/ AKERSHUS!
8
dyrefilmfotograf, har 4 barn. To sønner: Tekstilagent
Victor Owesen
(1942-1996) og Morten W. Owesen (1948)
som bor i Frankrike. To døtre: Dr philos Ingeborg W.
Owesen(1962) og Ane Margrit Owesen (1964).
Over fra venstre: Ingeborg Winderen, sønnen
Albert Winderen Owesen, datter Elsa
Owesen.
Nederst: barnebarn Ingeborg W. Owesen
Tenk deg at du kan spille favorittspillene dine - Lotto, Tipping og Joker for eksempel - og samtidig gi noe mer til det laget
eller den foreningen du selv ønsker å støtte. Dette er nå mulig via Grasrotandelen. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5
% av innsatsen gå direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og Flax). Merk at Grasrotandelen ikke på noen
måte går ut over innsatsen eller premien din - du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping
Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan bestille det
på www.norsk-tipping.no.
Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag, og du gjør det på en av følgende måter:
1.Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden og ditt spillerkort til en av Norsk Tippings mange kommisjonærer.
2. SMS: GRASROTANDELEN 989700081 til 2020 (tjenesten er gratis).
3. Internett: Grasrotandelen hos Norsk Tipping
4. Norsk Tipping Mobilspill.
Du kan også følge med på hvor mye Grasrotandelene genererer for de enkelte Grasrotmottakerne.
Takk for at du støtter oss via Grasrotandelen!
Del 1

Fra Nes til Holmestrand
Min (red. anm.) svigerfar ble født på Nes i Akershus
og flyttet med familien til Holmestrand i
Vestfold. Nærmere bestemt fra Skauen i Nes til Hillestad
i Holmestrand for de som er lokalkjent. Det
mest fascinerende med denne historien er at de faktisk
gikk hele veien - mor og far og 10 unger! De
hadde riktignok med hest og vogn, men her var det
nok ikke mye plass til folk…
Min svigerinne Anne-Lise har laget et blogginnlegg
om familien som jeg tar med her.
Slektsforskervær...
Skrevet av Anne-Lise Skillinghaug
den 4. april 2010
Det blir god tid til slekt og slektsforskning
når det er så dårlig
vær. Jeg har jobbet en god del
med databasen min i disse gråværsdager.
Dvs. jeg har rettet
opp og lagt inn masse nye kilder
til de opplysningene jeg hadde
fra tidligere.
Det er utrolig mye "rart" som ble registrert i starten
her gitt.
Men det er vel slik for de fleste av oss. Man lærer jo
mens man går…
I de siste dagene har jeg titta på slekta til Kåres farmors
side.
Hilda Amalie f. Syversdatter ble født 20 februar 1882
på Fjellbubråten i Eidskog kommune,
Hedmark. Hennes foreldre var Syver Arnesen og
Andrea Haakensdatter. Plassen Fjellbubråten er
Til høyre ser du
Vestmarka kirke som er en lang-kirke
fra 1883 i Eidskog kommune,
Hedmark fylke.
Byggverket er i tre og har 300 plasser.
Her er et bilde som ble tatt på Fjellbubråten ca.
1911.
På bildet sees fra venstre Syver Fjellbubråten, Elise
Bergersen, Inga Fjellbubråten med vesle Alf på fanget.
Videre ser vi Andrea Fjellbubråten sammen med
sønnen Sigvard.
(Litt dårlig kvalitet på dette gamle bildet dessverre,
som for øvrig er fra Eidskog Bygdebok.)
nedlagt for flere år siden, men ble i sin tid brukt som
omgangsskole.
Hilda var egentlig tvilling, men den lille broren hennes
døde samme døgn som han ble født.
Hun var nr. 4 i en søskenflokk på 8. Hennes andre
søsken var:
1. Annette Marthea f. 1874 (kom til Sørum)
2. Birthe Andrea f. 1876 d. 1891, bare 14 år gml.
3. Elen Ovidia f. 1879 (kom til Sør-Odal)
4. Hilda f 1882 (som dette handler om)
5 Lillebror f. 1882 d. 1882.
6. Sigvard Anton f. 1884.
7. Ragna Sofie f 1888 (kom til Aurskog)
8. Marie f. 1892 d. 1911 bare 18 år gml.
9

Fra Nes til Holmestrand
Hilda ble konfirmert i den nybygde Vestmarka
kirke i 1896.
Ved FT 1900 var hun tjenestepike med hus- og fjøsstell
hos brødrene Eriksen på Bratlien.
Bratlien var en husmannsplass, som ble brukt til
skyssstasjon en tid. Det var nok her hun traff Halvor,
sin kommende ektemann. Han ble født på Plassen
Skillinghaug i 1875, en av naboplassene til Brattlien.
Hilda og Halvor giftet seg i 1901 i Vestmarka kirke.
Etterhvert bosatte de seg på Plassen Skillinghaug i
Nes kommune, hvor 10 av deres barn ble født. Plassen
de bodde på lå flere kilometer innpå skogen. Og
det var langt til skole og butikk.
Det har blitt fortalt at når de skulle på butikken, så
måtte de dra helt til Årnes. Det var ikke vei, så de
måtte ta seg frem til beins i ulendt terreng gjennom
skogen. Dessuten måtte de belage seg på overnatting,
når vær og føreforhold tilsa det.
10
Når
de
skulle på skolen, så var det visst slik at de eldste
måtte gå først og sist i flokken, slik at alle fant veien
og ingen ble borte.
Her har jeg sakset litt fra medlemsbladet til Romeriket
Historielag "Skytilen" nr. 4 2007.
Bildet av Bratliskolen er også derfra.
Sør for Handsjøen og Handsjøåa i Nes lå plassen
Brattlia. Var bebodd i 1805 og kalt Holtet, hvor det
også etter hvert ble skole. Skolen hadde elever fra 11
plasser og var både udelt og todelt:
Takholtlia, Gruesetra, Skillinghaug, Gran,
Bråtesetra, 3 Hauklia- og 3 Rakeieplasser.
Første skolen ble holdt i gamlestua på plassen Brattlia.
I 1924 ble det reist ny skole utenfor
skigarden til Brattlia mot Handsjøåa. Skolen ble nedlagt
i 1945 . Etter noen år ble den gitt til Rakeie og
Omengs Vel. Revet ca. 1958 og tenkt brukt til forsamlingshus.
På sommeren ble det holdt basar og til
jul, juletrefest.
Brattliaplassen ble fraflyttet 1958.
Mangen kapell ble tidligere betjent både av
prestene fra Nes og Aurskog prestegjeld.
I dag tilhører kapellaniet Aurskog.
Byggverket er i tømmer og har 150 plasser.
Mangen kapell er med sin idylliske beliggenhet et
populært kirkebygg for vielser.

Fra Nes til Holmestrand
Her finner du en link til kartet over plassen de bodde
på. Ikke mange veier innpå skauen der nei. (Zoom ut
til 7 på skalaen under, så får du litt mere oversikt)
Det eldste barnet til Halvor og Hilda ble døpt i Årnes
kirke, mens de andre ble døpt i Mangen
Kapell.
Sistnevnte ble bygget i 1903, og ble nok flittig benyttet
av alle de som bodde i området.
Mangen kapell er en langkirke fra 1903 i
Aurskog-Høland kommune, Akershus fylke.
Halvor var skogskar, som de fleste andre på Skauen.
Men det ble nok strevsomt for den store familien
etterhvert.
En dag på sommeren i 1917 ble det bestemt at de
skulle dra sydover til Botne i Vestfold, hvor Halvors
bror Gedron, allerede hadde funnet sin plass på Teien
i Kronlia, Hillestad i Holmestrand.
Deres datter Marie ble døpt i mai samme året, og
deretter var det nok klart for avreise.
De måtte jo ha med seg alt de eide av ting og tang, +
en barneflokk på 10 barn. Den eldste Sigurd, var da
ca. 15 år, og den yngste bare noen måneder.
På bilde under er familien samlet på Teien, og
jeg antar at bildet er tatt på høsten 1917.
De fikk forøvrig 4 barn til.
Det ble en strabasiøs og lang tur, og de største av
barna måtte nok finne seg i å gå mesteparten av veien.
De aller minste fikk nok sitte på hestekjerra. Hvor
lang tid de brukte vet jeg ikke, men svigerfar på 3 år
ville visstnok ikke være med på flyttinga, så han gråt
hele veien til Botne.
Familien slo seg først ned hos broren Gedron.
Deretter kjøpte de Søndre Hegg, og bodde der i ca
10 år. De to, tre siste årene de bodde på Søndre
Hegg, døde to av barna deres, Olaf 15 og Peder 6.
Begge døde av tuberkulose.
Rakel, deres yngste datter ble også født på Hegg.
De leide det lille småbruket Hvittingsrød og flyttet
dit i 1934.
Det var vel kanskje
godt å få flyttet til et
nytt sted, og komme
i nye omgivelser. På
den plassen drev de
sitt lille småbruk, og
bodde der til Halvor
døde i 1950.
Hilda bodde en
stund hos en av sine
sønner, før hun flyttet
på
"gamlehjemmet".
Her sitter hun i godstolen sin og leser nok dagens
tekst. Legg merke til at hun leser uten briller, og det
fortelles at hun ikke hadde et eneste grått hår. Det
er nesten utrolig å tenke på etter 14 fødsler og
mange tunge tak. Hun døde i 1963, 81 år gammel.
Ifjor sommer var vi på en minnerik tur
til Skillinghaug, og der kan du lese litt om hva jeg
skrev dengang.
11

Sveriges Dödbok 1901-2009
Skrevet av Laila N. Christiansen
Svenske slektsforskere er ikke så
heldige som oss i Norge. De har
ikke et arkivverk som skanner og
legger ut sine kilder gratis på nett.
Til og med Sveriges Riksarkiv har
abonnement på sine kilder på nett
(www.svar.ra.se) . (her finner man
bl.a. skannede kirkebøker og søkbare
folketellinger). Dette gjør at
man rundt om hos forskjellige foreninger og lag kan
kjøpe cd’er og bøker, med databaser av forskjellig
art.
I 1995 fikk noen svenske slektsforskere ideen med å
lage cd’er med dødsfall i Sverige for salg til slektsforskere.
I USA hadde man i flere år gitt ut cd over
alle som var med i Social Security Death Index. Man
kunne vel lage noe tilsvarende i Sverige for salg?
Etter undersøkelser viste det seg at det ble startet
dataregistrering hos Statistiska Centralbyrån (SC) i
1968, og SPAR (Statens Person- och Adress-register)
ble opprettet i 1977. Disse er de eneste riksdekkende
folkeregistre som bygger på informasjon fra pastor-ekspedisjonene
eller skattemyndighetene. Det
var informasjon fra disse som utgjorde grunndataene
for den første ”Dödskivan” 1968-1996). Denne
cd’en ble ferdig sommeren 1997, og inneholdt personopplysninger
om ca 2,7 millioner personer.
Arbeidet med å finne ytterligere databaser over
dødsfall i Sverige fortsatte, og sommeren 2000 kom
neste versjon, nr. 3 av databasen,
”Dödskivan” 1950-1999 med persondata over 4.2
millioner svensker. Versjon 4 inneholdt så mange
som 4,7 millioner personer. Prosjektet ”Namn åt
dom döda” ga ytterligere kompletteringer av informasjonen.
Etter hvert har man nå kommet til versjon
5 av Dödskivan, som inneholder over 7.8 millioner
avdøde personer dekker perioden 1901-2009.
Fra 1947 og framover inneholder databasen samtlige
dødsfall i Sverige, men for perioden før, er den
ikke garantert komplett.
12
Skjermbildene viser hva slags opplysninger man kan
få fra forskjellige tider:
Søk etter Gustafva Axelsdotter død 1910:

Sveriges Dödbok 1901-2009
Søk etter Hugo Ruthenbeck død 1905.
Her ser man at fødested er oppgitt, til Norge.
Søk etter Märta Carolina, og fødselsdato 19060718
(man får vite at hun døde ugift)
Søk etter Olof Palme viser at det er de samme opplysninger
for statsministere som for ”vanlige” folk.
CD’en kan bestilles via Sveriges Släktsforskarförbunds
hjemmesider http://www.genealogi.se og
den er helt sikkert også for salg på Slektsforskerdagen
2010 i Oslo.
Pris for medlemmer av SSF er SEK 500,- (pluss evt.
frakt) og for andre SEK 625,-. Pr. 1.10.2010 var cd’en
midlertidig utsolgt fra SSF. Les mer om ”Dödskivan”
hos www.genealogi.se
DIS-Oslo/Akershus
13

Slektsforskerdagen 2010
Litt om årets arrangement
Årets arrangement blir lørdag 30. oktober
arrangert i Riksarkivbygningen!
Les her for adresse og adkomst
Den største nyheten for årets arrangement, er samarbeidet
med Riksarkivet om gjennomføringen. Mer
informasjon om hva dette betyr for de
besøkende vil komme her etter hvert.
Årets SFD-general er Kari Thingvold, styremedlem i
DIS-Oslo/Akershus' styre. Resten av styret vil være
med som sterke støttespillere, og flere av de som
har vært med på tidligere arrangementer blir med
som "konsulenter" og "rådgivere".
Hold av datoen, og følg med på OAs hjemmesider
for mer informasjon utover høsten om både arrangementet,
utstillere og samarbeidspartnere!
14
Over ser du foajeen på Riksarkivet der du
kommer inn.
Til høyre fra lesesalen hvor ivrige tilhørere
følger godt med
Foto: Riksarkivet
Program for dagen:
10:00
Dørene åpnes
Utstillingen er åpen hele dagen.
10:20-10:30
Åpningstale ved riksarkivar
Ivar Fonnes
10:30-11:15
Foredrag, Grethe Flood:
”Slektsforskning for nybegynnere”
11:00-15:00
Åpen kafé i 2. etasje
12:30-13:15
Foredrag, Sølvi Sogner:
”Flytting i fortia”
14:30-15:15
Foredrag, Leif Thingsrud:
”I alle retninger?
– Migrasjonsteori i norske landskap”
16:00
Dørene stenges.

Slektsforskerdagen
Hvordan kommer jeg til Riksarkivet?
Vi har vært så heldige å få arrangere Slektforskerdagen
2010 i Riksarkivbygningen.
Adresse/adkomst:
Riksarkivet ligger i Folke Bernadottes vei 21.
Inngangen for besøkende er fra Sognsvann
stasjon. Stor parkeringsplass!
Kollektivreisende kan benytte t-bane 3 til
Sognsvann. Det er kun 1-2 minutter å gå opp til Riksarkivbygningen
fra t-banestasjonen.
Tilpasset funksjonshemmede:
Det er handikap-parkeringsplass (med
godkjennelse fra kommunen) helt oppe ved
hovedinngangen. Bygningen er bra tilpasset for
rullestolbrukere,
Det er heis og lett adkomst til alle rom.
Det er teleslynge i auditoriet.
Over et bilde fra en tidligere anledning med kursing
av lærevillige slektsforskere
Foto: Riksarkivet
Fra medlemsmøtet i
september
Medlemsmøtet i DIS-Oslo/Akershus 1. september
2010 var med Odd Harry Arnesen som snakket om
"Norsk militærvesen gjennom 500 år".
Her ser du
foredragsholder
Odd Harry
Arnesen
Foto:
Kari Thingvold
Et alvorlig tema skulle man tro og foredragsholderen
fortalte både om sott, bading og andre plager som
har tatt livet av mange fler soldater enn det de
svenske kulene har greid. Men han fortalte om dette
på en lun og koselig måte slik at latteren satt løst i
salen.
På slutten var han innom kildene - eller snarere de
manglende kildene. Papir var dyrt tidligere og måtte
brukes ordentlig. Først ble det mannskapslister, så
ble det kuler. Ja informasjonen vi gjerne skulle hatt,
den ble pakket rundt krutt og brukt for å skyte kuler
på fienden. Kildene fikk seg dermed "et skudd for
baugen". Trist, men sant.
Arkivportalen
Fra 1. oktober innførte Riksarkivet og
Statsarkivet i Oslo elektronisk bestilling av
arkivsaker til bruk på lesesalen
Publikum må da selv bestille arkivsaker gjennom
www.arkivportalen.no, for bruk på lesesalen til Riksarkivet
og Statsarkivet i Oslo.
For å kunne bestille må man registrere seg som bruker.
Deretter kan man søke frem arkivstykker og –
mapper og legge dem i ”Min tralle”. Bestillingen kan
så sendes for fremhenting til lesesal senere samme
dag eller en fremtidig dag.
15

Arkivportalen
Tilknyttet bestillingen kan både
Riksarkivet og bestiller sende
meldinger til hverandre, som kan
leses under ”mine meldinger” nå
man er logget inn.
Bestillingene kan utføres på egen
PC hjemmefra, eller via PCer som
er oppstilt i vårt veiledningsareale.
Personalet vil være
tilgjengelig for spørsmål og
veiledning i forbindelse med
bestillingsprosedyren.
Bestillingsfrister
Fremhenting av arkivmateriale til
lesesalen ved
Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo vil
skje fire ganger daglig, og
bestillingsfrister gjennom
Arkivportalen er fra 1. oktober:
kl. 08.30, kl. 10.00, kl. 12.00, kl.
14.00.
Levering på lesesalen vil være en halvtime etter
disse tidspunktene.
Arkivsaker som skal brukes på lørdager må
forhåndsbestilles.
Du må først registrere deg på et skjema som du finner
her: http://www.arkivportalen.no/arkivportalenweb/side/bruker/registrer?execution=e1s1
Deretter søke opp materialet du ønsker å se på.
Du får tilsendt et passord ved registrering, men dette
kan du selv endre ved å gå på Min profil etter å ha
logget deg inn.
Arkivportalen.no er en nasjonal søketjeneste på
tvers av arkivinstitusjoners kataloger.
Her vil du kunne finne informasjon om hvilke
historiske arkiver og dokumenter som befinner seg i
det mangfoldet av arkiver som finnes i Norge.
enkelte depotinstitusjon.
16
Eidsvoll – en utfordring for
slektsforskere
Utgangspunktet:
Prestegården brant i 1877
Skrevet av Trond Øivindsson
Lunde
E-post:
ammerud.lunde@gmail.com
I denne artikkelen vil jeg gi noen
tips om hvilke kilder som finnes
for perioden1650-1877 og hva
de forteller oss
Natt til 9. januar 1877 brant Eidsvoll prestegård ned
til grunnen. Ingen omkom i brannen, men
kirkebøkene tilbake til 1681 gikk tapt sammen med
hele prestearkivet.
Hurdal og Feiring ble eget prestegjeld fra 1777, og vi
har heldigvis derfor kirkebøkene for dette området
bevart fra da.
Eidsvoll kirke. Foto: Mahlum
Klokkerbøkene er bevart fra 1861
Ved årsskiftet 1860/61 ble klokkeren i Hurdal, Joakim
Johannessen, klokker i Eidsvoll. Takket være han
har vi klokkerbøker for hovedsoknet.

Eidsvoll – en utfordring for slektsforskere
Disse ligger på Digitalarkivet.
Eidsvoll 1861-1864
Eidsvoll/Langset 1861-1897
Det er dessverre mangler i klokkerbøkene:
- konfirmerte i hovedsoknet 1861
- konfirmerte i Langset 1863-77
- gravlagte i Langset 1871-75.
Antakelig var det ikke ført klokkerbøker før 1861
Døpte 1861-76
Vigde 1861-76
Gravlagte 1861-76
Konfirmerte 1861-76
Lassens kirkebokavskrifter 1688-1856
I slutten av 1850-åra var byråsjef Wilhelm Lassen i
Eidsvoll og gjorde avskrifter av kirkebøkene.
Han har i hovedsak notert utenlandsklingende navn,
det han oppfattet som ”nobiliteter”, men også noen
vanlige bønder og jernverksfolk er nevnt.
Avskriftene ligger på Digitalarkivet
Skoleprotokoller
For Langset skole er det tilgjengelig
skoleprotokoller fra 1859 til 1896.
Dødsfallslister fra 1815
I sorenskriverarkivet finnes det dødsfallslister fra og
med 1815. Disse er antakelig mangelfulle.
Her får man opp navn, yrke, stand, bosted og som
oftest alder på avdøde, ektefelles navn.
Læreren Otto Nordheim gjorde en avskrift av
disse listene.
En database bygget på Otto Nordheims avskrifter er
også tilgjengelig.
Vi har også en dødsfallsprotokoll 1863-1910 som
dekker Eidsvoll, Hurdal/Feiring og Nannestad
Folketellingene 1801, 1865 og 1875
Folketallet i Eidsvoll i 1801 var på 4 026 personer,
i 1865 var det på 8 263 personer og i 1875 var det
7 613 personer.
Folketellinga 1865 (gir alder) og 1875 (gir fødselsår).
Jeg vet ikke om de er mangelfulle, men det virker
ikke sånn.
De inneholder også navn på husmannsplasser.
Jeg har sett litt på tallene for 1865:
Personer med fødested Eidsvoll:
Prestegjeld/sted Antall
Oslo 393
Ullensaker 206
Nannestad 16
Nes 134
Stange 65
Nord-Odalen 15
Hurdal/Feiring 84
Eidsvoll 6 858
Totalt antall med fødested Eidsvoll i hele Norge i
1865 er på 8 230.
Disse fordeler seg slik:
Østfold 40,
Akershus 7 497
Oslo 393
Hedmark 148
Oppland 59
Buskerud 35
Vestfold 22
Telemark 9
Aust-Agder 6
Vest-Agder 7
Rogaland, 1
Hordaland 1
Møre- og Romsdal 1
Sør-Trøndelag 7
Nord-Trøndelag 3
Bare Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark er fri for
eidsvollinger 1865.
Kommunikantbøkene fra 1821
Kommunikantbøker fra 1821 er delt opp i gifte
mannfolk med ”Q”, (eks. Anders Amundsen
Elstadeie Q), enkemenn, enker, drenger og piger.
Den eldste boka 1821-34 ligger på Digitalarkivet .
17

Eidsvoll – en utfordring for slektsforskere
Vi finner hvert år lister over konfirmanter.
De øvrige 3 protokollene fra 1834 til 1880 har Kari
Thingvold fotografert og lagt ut på sin bloggside:
Eidsvoll kommunikatprotokoller:
1834-1847
1847-1853
1853-1880
Øvre Romerike sorenskriveri.
Katalog B 11, 9 f.
Eidsvollbygningen. Foto: Kjetil Bjørnsrud
Rettergang:
Tingbøker:
Tingbok er en rettsprotokoll som føres ved tinget
(derav navnet tingbok). Tingboken dokumenterer de
rettslige avgjørelsene ved tinget. Hovedobjekt er det
enkelte tingmøte /rettsmøte og sakene som ble behandlet
på møtet. Norske Lov av 1687
bestemte at sorenskriveren i tillegg til tingbøker
også skulle føre dombøker, skjøte- og pantebøker.
Dette førte til at tingbøkene mer ble referatbøker
fra tinget.
Bygdetinget skulle opprinnelig holdes hver måned.
Når tinget var lovlig satt, ble først alle
offentlige dokumenter og kunngjøringer lest opp;
deretter private dokumenter (skjøter, pantebrev
mv.), lysing i kull og kjønn og tingsvitner.
Etter at sorenskriveren hadde gjort seg ferdig med
tinglysningene, skulle retten behandle de
sakene som var innstevnet, først “kongens saker” og
etterpå de andre sakene.
18
Tingboken forteller både om mer offentlige
handlinger og har samtidig opplysninger om mer
daglige gjøremål og hendelser. De offentlige
straffesakene gjelder bl.a. drap – også barnedrapssaker.
De kan videre omhandle tyveri, ekteskapsbrudd,
trolldomssaker eller andre “mindre” alvorlige
Straffesaker.
Tingbøker for Eidsvoll/Øvre Romerike går tilbake til
1651 (72 bind til 1848)
Ekstrarettsprotokoller: fra 1759 (19 bind)
Domsprotokoller
Domsprotokollen dokumenterer rettslige
avgjørelser (dommer).
Hovedobjektet i domsprotokoller er dommen med
premisser og domsslutning. I de eldste domsprotokollene
kan hele domsakten med fremlagte
dokumenter være innført.
Fra 1828:
Pantebøker
som inneholder rettsgyldige avskrifter eller
gjenparter av dokumenter som er innlevert og
godtatt til tinglysing. Dokumentene står i kronologisk
rekkefølge etter når de ble tinglyst. De eldste
pantebøkene, som kan gå helt tilbake til slutten av
1600-tallet, er håndskrevne proto-koller. Nyere
pantebøker er samlepermer som inneholder
dokumentgjenparter.
Panteregistrene er registre som skal lette
framfinningen i pantebøkene. Fra begynnelsen av
1800-tallet er panteregistrene ordnet som
kronologiske oversikter for hver enkelt grunneiendom.
Registrene viser til hvor de tinglyste
dokumentene finnes gjengitt i sin helhet
(panteboknummer og sidetall, eventuelt
dagboksnummer).
Fra 1688 (17 bind)
Tinglyste dokumenter fra 1812
Skifteprotokoller
I Kristian 5.s norske lov ble offentlig arveskifte
påbudt når avdøde etterlot seg umyndige,
fraværende eller utenlandske arvinger,

Eidsvoll – en utfordring for slektsforskere
eller når det ikke var arvinger.
I perioden 1683-1845 for Øvre Romerike, 26
protokoller, de fleste er filmet.
Eidsvoll sorenskriveri, med Hurdalen/Fering,
Nannestad og Eidsvoll fra 1845.
Uvurderlig kilde: navn på avdøde, evt. ektefeller,
barn og deres alder, verger til barna - ofte familie,
eks. farbror, morbror.
Kreditorer, debitorer, besetning, skjøter, avlinger.
Skifteprotokollene for Øvre Romerike ligger nå
på Digitalarkivet under Skannet skiftemateriale,
Eidsvoll finner du her.
Auksjoner:
Aukskjonsprotokoller fra 1711 (21 bind)
Sluttede auksjoner fra 1809
Vergemål:
Fortegnelse over myndlinger fra 1807
Overbergamtet:
1621-1830. Katalog nr. 1114/01-10 b.
Skifteprotokoll for sønnafjelske bergverk utenfor
Kongsberg bergstad og Vallø saltverk
1758-1778
Skifteprotokoll for de Sønnafjelske bergamt
udenfor Kongsberg 1776-1807 1 bind
Under ser du fra ”Gravminner i Norge” hvor kirkene i Eidsvoll er søkt fram
Disse inneholder kun plasser ved Eidsvoll verk, noen
plasser i Gullverket og Feiring jernverk.
Lensmannsarkivet
Katalog B V, 2 b, Lensmenn, Akershus, Eidsvoll
utpantingsprotokoller fra 1820
eksekursjonsprotokoller fra 1870
fangeprotokoller fra 1821
auksjonsprotokoller fra 1865
matriker fra 1838
valgmanntallsprotokoller 1846
Lensmannen førte også lister over døde fra og med
1855.
Militære ruller ca. 1640-1858:
Militære ruller kan gi oss interessant informasjon
om opprinnelsen til de som ble utskrevet til
militærtjeneste. Går tilbake til 1600-tallet.
2. Akershusiske infanteribrigade 1818-1910.
Katalog 1256.2/20
3. kataloger: 1256.0/50, I, II, III.
Akershusiske infanteribrigade, ruller Eidsvoll
prestegjeld og sogn, 1834-66. Inneholder fødselsdato
på menn fra 1821, fødested, navn på
faren og i noen tilfeller er også moren nevnt.
Kommanderende general (KGII), 1768-1814,
katalog 1256.2/12 og 13
Kari Thingvold har lagt ut en lang rekke militære ruller
på denne nettsiden
19

Eidsvoll – en utfordring for slektsforskere
Rentekammeret – Fogderegnskaper
Skattelister:
Skoskatten 1711. Ekstraskatter etter forordning av
21.02.1711. Katalog 1145/52, hyllenr. 4 a 12724.
Manntall med 2 selvangivelser for Eidsvoll
inneholder navn på 2 532 personer.
For- og farsnavn, sivilstand.
Hustruers navn er ikke nevnt, de står bare som
”hustru”.
Skoskatten ligger søkbar her
Fogderegnskaper 1661-1810, katalog 1145/01 bd. I..
Øvre Romerike Fogderi (1678-1809). Inneholder
bant annet lister over håndverkere, lister over
”uekte” barn. I listene fra 1796 til 1809 står det ikke
navn eller kjønn på barnet, men foreldrenes navn og
stand.
Uekte døpte 1796-1809
Ekstraskatten 1762- 72,
Riksarkivet.
Rentekammeret Fogderegnskap Øvre Romerike.
Ekstraskatter
Det er et manntall datert 18.10.1762 og et i januar
1763. For 1764 er det to manntall; et fra 01.04. og et
”optagende sin begyndelse 1ste Septbr. For 1766 er
det manntall for Jernverket (udatert, kun ”anno
1766”).
For 1772 er det manntall for januar. Den nevner kun
oppsittere. Jernverket, Hurdals Glassverk og Gullverket
er ikke med.
I tillegg til sjølve manntallene, som inneholder navn
på oppsittere og husmenn, ektefelle, barn over 12
år, og ellers alle voksne personer, er det i tillegg lister
som er delt inn slik:
Døde fra november 1762
De som har fylt 12 år bosted, yrke/
familiestilling og navn
Flyttede: flyttet fra- og til sted, yrke, navn
1762 (3 033 personer) og 1763 (3 040 personer) er
dataregistrert og ligger på Digitalarkivet.
20
Originallistene er avfotografert
1762- og 1763 er søkbare på Digitalarkivet.
1810-skatten
Finner du på DIS-Norges sider ved å velge Kilder -
Regionale kilder - Oslo/Akershus - Eidsvoll: 1810
Sogneprestens og fogdens manntall 1664-66
Papirkopi står ved skranken i Riksarkivet.
1664-manntallet er søkbar fra Digitalarkivet.
Kommunearkivet
Fra 1837. Vi har sett litt på fattigstyreprotokoller og
skoleprotokoller
Fattigprotokoller
Fortegnelse over de fattiglemmer i Eidsvoll
Prestegjæld 1840. 1858
Fortegnelse over de Fattiglemmer i Eidsvold
Præstegjeld, som nyde Huuslægd Begyndt 1ste
halvaar 1844.
Fattiglemmene B. Fortegnelse over de Fattiglemmer
i Eidsvold Præstegjeld, der understøttes
med Fødemidler. Begyndt 1ste halvaar
1844. Bortleiede Fastunderstødtede. Fortegnelse
over de fattiglemmer i Eidsvoll Prestegjeld
1844.
Mandatprotokoll over fattiglemmer i Eidsvoll
Prestegjæld 1858
Skatte/ligningsprotokoll for fattigvesen og skoleskatt
1862
Kirketiend Mandtal 1870.
Emigranter:
Emigrantprotokoller fra 1867 for Oslo finnes på Digitalarkivet.
Om lag 1 100 eidsvollinger utvandra i åra 1866-77.
Det opplyses føde- eller hjemsted, alder, og bestemmelsessted.
Det er to søkbare databaser på Digitalarkivet:
Emigranter fra Oslo 1867-1930
Emigranter over Kristiania 1871-1930

Hvordan finner vi de som flytter?
Skrevet av Laila N. Christiansen
Kilde: Kilde: Nils Johan Stoa og Per-
Øivind Sandberg: Våre Røtter,
2007
Det å finne utflytterne våre er ikke alltid like lett.
Men, her er noen kilder vi kan benytte, i hvert fall
når vi kommer ut på 1800-tallet.
1. Prestenes attestsamlinger
I statsarkivene finner vi attestsamlinger som kan gå
så langt som tilbake til midten av 1700-tallet.
Menn i militærtjeneste måtte legge frem tillatelse
fra sine overordnede for å kunne gifte seg.
Folk som giftet seg utenfor hjembygda måtte ha
attest fra presten hjemme.
Om man giftet seg på nytt etter ektefelles dødsfall,
måtte man vise skifteattest.
2. Kirkebokens ut– og innflyttelister
Fra 1812 skulle presten føre ”Afgangs– og Tilgangslister”:
De skulle inneholde navn på dem som flyttet
inn eller ut av prestegjeldet, og hvor de kom fra eller
flyttet til. De første årene var listene svært mangelfulle,
men fra 1818 ser vi en bedring, da prestene
var pålagt å føre kontroll med arbeidsløse tjenere og
tiggere som kom til prestegjeldet. Framover ser vi at
flyttelistene blir mer og mer komplett, til altså 1900,
da politimesteren eller lensmannen tok over registreringen.
(Mange utvandrere til USA er ikke ført i
kirkebøkene).
Enkelte prester fortsatte å føre flyttelister, men etter
1915 er det helt slutt. (En del av disse ut- og innflyttelistene
er dataregistrert, sjekk
www.disnorge.no/genress )
Til høyre ser du en kirkebokside fra Grorud kirke i
Østre Aker med innflytta i 1907-1930
3. Politiets flytteprotokoller
Flytteprotokollene ble ført fra ca 1900 av politiet.
Disse overtok for prestenes flyttelister i kirkebøkene.
Protokollene ble ført fram til ca 1943-1945, da
får de fleste kommuner folkeregister.
(Folkeregistrene gir som regel ikke ut opplysninger
til slektsforskere). Flytteprotokollene finner vi i
statsarkivenes politi– og lensmannsarkiver.
4. Pass og passprotokoller
Passprotokollene inneholder informasjon over utstedte
pass (de som reiste) og framviste pass
(innflyttere og personer på gjennomreise). Protokollene
har varierende opplysninger. Vi kan være heldige
og finne pakker med originale pass. Disse er innlevert
av personer som har slått seg ned eller som
returnerer etter reiser.
21

Faktasider om DIS-Oslo/Akershus
STYRET 2009—2010
STYRET 2010—2011
Leder: Laila N. Christiansen
E-post: Leder: Carl leder@oa.disnorge.no
Birger van der Hagen
E-post: leder@oa.disnorge.no
Nestleder: Truls Nylén
Epost: Kasserer: nylen@online.no
Truls Nylén
E-post: nylen@online.no
Kasserer: Kjell Baltzersen
E-post: Styremedlem: kasserer@oa.disnorge.no
Kari Thingvold
E-post: kthingvold@hotmail.no
Sekretær: Renate Gulbrandsen
E-post: Styremedlem: renate@forfedre.com
Trond Øivindsson Lunde
E-post: ammerud.lunde@gmail.com
Styremedlem: Heidi Sitara Fjeldvig
E-post: Styremedlem: heidi.sitara@fjeldvig.no
Torill Johnsen
E-post: torillj@gmail.com
Styremedlem: Torill Johnsen
Epost: Styremedlem: torillj@gmail.com Synnøve Jørgensen
Epost: synnjoru@online.no
Styremedlem: Knut Hongrø
Epost: Varamedlem: knhongro@online.no
Heidi Sitara Fjeldvig
E-post: heidi.sitara@fjeldvig.no
Varamedlem: Trygve Stokkan
E-post: Varamedlem: tstokkan2000@yahoo.no
Kari Talsnes
Epost: kari.talsnes@getmail.no
Varamedlem: Harald Blix
Epost: Stig Ove harald.blix@gmail.com
Voll har trukket seg som leder.
Carl Birger van der Hagen vil fungere som
Varamedlem: leder frem til neste Synnøve årsmøte. Jørgensen
Epost: Silje Eriksen synnjoru@online.no
har trukket som sekretær.
Hjemmeside
http://www.disnorge.no/oa/
Medlemstilbud
Er du klar over at en rekke av medlems-tilbudene er
til som salgs du på finner våre i DISbutikken medlemsmøter? er til Benytt salgs på anledningen våre med-
til lemsmøter? å ta en titt Benytt på utvalget, anledningen og kjøp til ”rett å ta over en titt disk”. på utvalget,
og kjøp ”rett over disk”.
Interessert i kurs?
Følg DISreg med på DIS-Oslo/Akershus’ kurskalender,
og Lurer les du epostmeldinger på hva som er fra på lokallaget! gang av kilderegistrering Kursene kom- i
mer DIS-Norges ofte raskt regi? i gang, og blir fort fulltegna. Det lønner
seg Nå kan derfor du søke å melde i en seg egen raskt database på. Ta over kontakt kilderegistre- med styretringsprosjekter
hvis det er kurs på DIS-weben du ønsker deg - og ikke minst, hvis
du http://www.disnorge.no/DISreg/
kan bidra til at det blir arrangert kurs i nærheten
av der du bor!
22
Hjelp til oppslag
Fadderordning
For hjelp til oppslag er Slektsforskerbasen
Husk fadderordningen! En fadder er en person som
er
http://www.disnorge.no/sfbasen/
behjelpelig for nybegynnere og andre innen et eller
et nyttig
flere felt.
hjelpemiddel.
Trenger du hjelp, kontakt en av fadderne
og be om råd.
Interessert i kurs?
Følg med på DIS-Oslo/Akershus’ kurskalender, http://
DISreg
www.disnorge.no/oa/kurs/kurskalender.html og les
Lurer du på hva som er på gang av kilderegistrering i
epostmeldinger fra lokallaget! Kursene kommer ofte
DIS-Norges regi?
raskt i gang, og blir fort fulltegna. Det lønner seg der-
Nå kan du søke i en egen database over kilderegistrefor
å melde seg raskt på. Ta kontakt med styret hvis
ringsprosjekter på DIS-weben
det er kurs du ønsker deg - og ikke minst, hvis du kan
bidra til at det blir arrangert kurs i nærheten av der
Hjelp til oppslag
du bor! Kursadministrator: kurs@oa.disnorge.no
For hjelp til oppslag er Slektsforskerbasen et nyttig
hjelpemiddel. Slektsforum (etterlysnings-forumet) er
Slektsforum (etterlysnings-forumet)
også veldig nyttig. Der er det mange som kan hjelpe
med
http://www.disnorge.no/slektsforum/
oppslag i bygdebøker og annen slektslitteratur.
Du
er også
finner
veldig
dit fra
nyttig.
forsiden
Der
til
er
DIS-Norges
det mange som
nettside.
kan hjel-
Abonnere
pe med oppslag
på DISputten?
i bygdebøker og annen slektslittera-
DISchat
tur.
er også verd et besøk - kanskje det er noen
inne fra ditt distrikt der?
DISchat er også verd et besøk - kanskje det er noen
inne fra ditt distrikt der?
DIS-Norges medlemmer tilknyttet andre lokallag, og
http://www.disnorge.no/irc/
andre interesserte, kan abonnere på DISputten for kr
75,- For utenlandsboende er prisen 100,-. Send en
Adresse-endring?
epost til redaktøren
Får du ikke DIS-putten eller Slekt og Data selv om
medlemsskapet er i orden? Kanskje du har flyttet?
Adresse-endring?
For å endre postadresse logger du deg på med bru-
Hvis du flytter eller skifter navn, går du selv inn i
kernavn og passord på forsiden til DIS-Norge klikk så
medlems-registeret og endrer opplysningene. Da er
du
på ”Min
sikker
Medlemsside”
på å få både DISputten
og gjør de
og
endringer
Slekt & Data!
som
Logg
trengs.
deg inn på DISadmin og sjekk opplysningene
dine!
Brukernavn finner du sammen med navnet og
Brukernavn og passord finner du sammen med navnet
adressen
og adressen
på ditt
på
eget
ditt
eksemplar
eget eksemplar
av Slekt
av
og
Slekt
Data.
og
Har du glemt passordet ditt kan du spørre etter det
Data. Formen er brukernavn ”dn01234” og passord
her:
form som ”abc123”.
http://www.disnorge.no/cms/glemt-passord.html
Epostmelding
Epostmelding
Vil du ha en epostmelding med varsel om møter og
Vi sender epostmelding med varsel om møter og
andre aktivitetstilbud til medlemmene? Da må vi ha
andre aktivitetstilbud til medlemmene. Til dette
epostadressen din som du kan registrere på DISad-
trenger vi epostadressen din . Har du ny epostadresmin
på denne måten:
se eller om denne er endret så gå til ”Min Medlems-
Logg deg inn - id og passord finner du på baksiden av
Slekt
side”
&
som
Data.
beskrevet
Velg Vis
over.
og rediger adresseopplysninger
om
Fra 2010
deg selv.
blir
Skriv
all fakturering
inn epostadressen
sendt via
din,
epost
og
så
benytt
det er
gjerne
viktig å
anledningen
ha din riktige
til
epostadresse!
å oppdatere andre opplysning-

Brukergrupper og kurs holdes i Øvre Slottsgt 2B i
samme DIS-OA har lokale brukergrupper som DISkontoret for flere og slektsprogram.
NSF.
Har du spørsmål om noen av disse så ta en tur på
Brukergrupper
brukermøte. Det være seg de tekniske tingene med
DIS-OA selve programmet, har brukergrupper tips om i hvordan flere slektsprogram. registrere eller Har
du hvordan spørsmål programmet om noen best av disse kan så utnyttes. ta en tur på brukermøte.
Ta gjerne Det med være bærbar seg de PC tekniske hvis du tingene har. med selve
programmet, tips om hvordan registrere eller hvordan
Brukergrupper/kurs programmet best holdes kan utnyttes. i våre lokaler i Øvre
Ta Slottsgt gjerne 2B med bærbar PC hvis du har.
Brother’s Keeper
holdes den 2. onsdagen hver måned, måned. med Kl. 18-21.
Lakkegt. Kontaktperson: 21 som Otto fast møtested. Jørgensen Kl. 18-21.
Kontaktperson: Otto Jørgensen
Legacy
Legacy holdes den 3. onsdagen hver måned. Kl 18-21
holdes Kontaktperson: den 3. onsdagen Petter Stene hver måned, med Lakkegt.
21 som fast møtested. Kl 18-21
Kontaktperson: The Master Genealogist Petter Stene
Har tatt en pause
The Kontaktperson: Master Genealogist Helge Haugland
TMG-gruppa tar en pause.
Kontaktperson: Reunion Helge Haugland
holdes den 2. torsdagen hver måned. Kl 18-21
Reunion Kontaktperson: Heidi S. Fjeldvig
holdes den 2. torsdagen hver måned, med Lakkegt.
21 som fast møtested. Kl 18-21
Kontaktperson: Heidi S. Fjeldvig
Slektskafe
Slektskafe Første slektskafe i nye lokaler blir
Vi lørdag arrangerer 27. november. slektskafe med Lakkegt 21 som fast møtested.
Følg med på epost / nettsider for informasjon.
Postadresse:
DIS-Oslo/Akershus
Øvre Øvre Slottsgate Slottsgt 2B, 2B,
0157 0157 Oslo Oslo
Epost: Epost:
red@oa.disnorge.no
Medlemsmøter
red@oa.disnorge.no
holdes fast den første
MØTEKALENDER
MØTEKALENDER
onsdagen Medlemsmøter hver måned, holdes fast og med den Riksarkivet første som fast
møtested. onsdagen hver måned, og med Riksarkivet som fast
møtested.
Møtedatoer høsten 2009
Onsdag 2. september kl. 18.00
Medlemsmøte
Møtedatoer høsten 2010
Medlemsmøte 6. oktober 2010 kl. 1800 i Riksarki-
Onsdag
vet, Sognsvann.
7. oktober kl 18:00
Medlemsmøte m/Jubileumsfest
Tema:
Foredrag:
Innholdet
Knut Sprauten:
er "hemmelig"
”Kristiania
- jubileumskomiteen
i 1743”
råder!
Knut Sprauten er historiker og direktør ved Norsk lokalhistorisk
institutt (NLI). Foredraget er i det vesent-
Lørdag 31. oktober
Slektsforskerdagen
lige basert på de innberetninger som var svar på 43
spørsmål fra Danske Kanselli. NLI er svært viktig for
Onsdag oss slektsforskere. 4. november Vi benytter kl 18:00 anledningen til å gjøre
Medlemsmøte
oppmerksom på de publikasjoner som ligger på net-
Tema: tet. Bokpresentasjon: Hvordan lage Slektsbok.
Foredragsholder:
Se http://www.lokalhistorie.no/nli/
Arne Langeland
publ_fulltekst.html.
Onsdag 2. desember kl 18:00
Medlemsmøte
Tema:
Lørdag
Slektssider
30. oktober
på nett
Slektsforskerdagen holdes på Riksarkivet
(Se omtale tidligere i bladet samt egen
Husk at det kan bli endringer i de oppsatte møteda-
messeavis)
toene og - stedene!
Medlemsmøte 3. november 2010 kl. 1800 i Riksarkivet,
Sognsvann.
Foredrag: Anne Kveim Lie: ”Sykdomsbegrepenes
historie”
Anne Kveim Lie er postdoktor ved Seksjon for medisinsk
historie og medisinsk antropologi ved universitetet
i Oslo. Blant hennes forskningsinteresser er sykdomshistorie,
menstruasjonens kulturhistorie og legemiddelhistorie.
Onsdag 1. desember kl 18:00
Medlemsmøte
(følg med på e-post for nærmere info)
Husk at det kan bli endringer i de oppsatte møtedatoene
og - stedene!
DIS-Oslo/Akershus
23