LOV 1902-05-22 nr 10: Almindelig borgerlig Straffelov ... - mmhf.se

) han ble funnet skyldig uten at det ble fastsatt noen sanksjon;
c) den idømte sanksjon er blitt fullstendig fullbyrdet eller er under fullbyrding; eller
d) den idømte sanksjon er bortfalt etter domslandets regler.
Med mindre strafforfølgningen i domslandet skjedde etter begjæring av norske myndigheter, gjelder
første ledd ikke for saker som nevnt i første ledd nr. 1 og 2
a) når handlingen er foretatt her i riket, jfr. § 12 første ledd nr. 1 og annet ledd;
b) når gjerningsmannen på handlingstiden hadde bopel i Norge eller norsk statsborgerskap, og forfølgning
kreves av allmenne hensyn;
c) når handlingen var rettet mot en person med norsk offentlig verv eller en offentlig institusjon eller annet
som er av offentlig karakter her i riket, eller gjerningsmannen selv hadde norsk offentlig verv;
d) når handlingen var kapring av luftfartøy eller en annen internasjonal forbrytelse etter folkeretten; eller
e) for så vidt annet følger av utleveringstraktat eller en flersidig internasjonal overenskomst.
Med mindre strafforfølgningen i domslandet skjedde etter begjæring av norske myndigheter, gjelder
første ledd ikke for saker som nevnt i første ledd nr. 3, når
a) den handlingen som lå til grunn for den utenlandske dommen, helt eller delvis ble begått i Norge. Ble
handlingen bare delvis begått i Norge, gjelder unntaket likevel ikke dersom handlingen delvis ble begått
på territoriet til konvensjonsparten der dommen ble avsagt;
b) den handlingen som lå til grunn for den utenlandske dommen, er straffbar i Norge etter kapittel 8, 9 eller
14 i denne loven eller etter lov 18. august 1914 nr. 3 om forsvarshemmeligheter; eller
c) den handlingen som lå til grunn for den utenlandske dommen, ble begått av en norsk tjenestemann, og
var et brudd på vedkommendes tjenesteplikter.
Tilføyd ved lov 22 feb 1974 nr. 9, endret ved lover 25 mars 1977 nr. 22, 20 juli 1991 nr. 67, 16 juli 1999 nr. 67 (i kraft 27 april 2001 iflg. res. 27 april 2001).
§ 13. I de i § 12 Nr. 4 bokstav a og b omhandlede Tilfælde kan Forfølgning alene reises efter Kongens
Bestemmelse.
I de i § 12 Nr. 4 b omhandlede Tilfælde kan Forfølgning ikke finde Sted, medmindre der ogsaa efter det