2011 (PDF) - Toll og avgiftsdirektoratet

Rekordbeslag i 2011 

Kontorsjef Morten Nystuen i Kongsvinger har nok alkohol å henge fi ngrene i. 

NYHET: FREKK PIRAT 

Falsk iPhone 5 beslaglagt. 

AKTUELT: DESIGNERDRUGS 

Farlige designerdrugs – foreløpig ikke ulovlige. 

ET MAGASIN FRA TOLLVESENET 

NR. 4–2011 

TETT PÅ: KYSTVERKET 

Samarbeid forenkler skipsrapporteringen.

LEDER PÅ GRENSEN 4–11 

Et blad fra 

Toll- og avgiftsdirektoratet 

Postboks 8122 Dep., 0032 Oslo 

www.toll.no 

Tlf: 22 86 03 00 

Ansvarlig redaktør: 

Kommunikasjonsdirektør Robert Haast 

Redaktør: Tore Skår 

Design og redaksjonell rådgivning: 

Itera Gazette 

Trykk: Merkur Trykk 

Opplag: 3.500 eksemplarer 

Forsidefoto: Bård Gudim 

Nynorsk bearbeiding: Språkverkstaden 

ISSN 1891-2486 

Innspill eller spørsmål kan sendes til: 

tore.skar@toll.no 

Henvendelser om abonnement og adresseendring 

kan sendes til gerd.foss@toll.no 

Dette magasinet er Svanemerket, som innebærer 

at trykksaken oppfyller kriteriene i henhold til en 

fellesnordisk miljømerking. Et Svanemerke betyr at 

denne trykksaken medfører mindre miljøproblemer 

enn andre produkter for bruk i samme hensikt. Det 

stilles også miljøkrav til emballasjen. Kriteriene revideres 

fortløpende etter hvert som ny kunnskap kommer 

til. Se www.ecolabel.no for mer informasjon. 

Abonnenter mottar bladet i miljøvennlig innpakning 

fremstilt av nedbrytbar bioplast. 

2 

ET MAGASIN FRA TOLLVESENET 

NR.01.2009 

LEDER 

Forskning på IT-systemer 

Tollvesenets virksomhet er helt avhengig 

av velfungerende IT-systemer. Etaten deltar 

nå i et forskningsprosjekt fi nansiert av 

Norges forskningsråd, som handler om 

hvordan man kan utvikle høykvalitet ITsystemer 

med mindre ressursbruk. Blant 

annet skal det forskes på hvordan man 

kan gjennomføre testing av IT-løsninger 

på en mer effektiv måte. Tollvesenet har 

blitt invitert til å delta i prosjektet fordi 

etatens fagsystemer holder høy kvalitet, 

stiller høye krav til integritet, tilgjengelighet 

og konfi densialitet og fordi vi har god 

kompetanse på testarbeid. 

Forskningsprosjektet har et langsiktig 

perspektiv. Forskningsrådet har uttalt 

at målsettingen er å styrke innovasjonsevnen 

i privat og offentlig sektor. Det blir 

spennende å følge den videre utviklingen. 

Du kan lese mer om forskningsprosjektet 

i denne utgaven av På grensen. 

VALUTASMUGLING 

I slutten av november gikk Operasjon 

Spenn av stabelen. Det er en nasjonal kontrollaksjon 

med formål å avsløre valutasmugling. 

Smuglet valuta er ofte svarte penger 

som blir forsøkt hvitvasket og unndratt 

beskatning, eller som stammer fra kriminell 

virksomhet. 2010 var et rekordår for 

beslag av smuglet valuta, og 2011 ligger 

an til å komme opp på samme nivå. I fjor 

tok vi i bruk valutahunder for å avdekke 

valutasmugling. Nytt i år er at Tollvesenet 

kan inndra 20 prosent av beløpet i overtredelsesgebyr, 

hvis man unnlater å deklarere 

beløp over 25 000 kroner. 

Kombinasjonen av gode kontrollverktøy 

og effektive sanksjoner er avgjørende for 

å lykkes i kampen mot valutasmuglingen. 

ØKTE STATSINNTEKTER 

Tollvesenets inntekter til statskassen 

øker. Fortsetter utviklingen ut året vil 

inntektene for første gang overstige 200 

milliarder kroner. Det er først og fremst 

merverdiavgift ved innførsel av varer som 

bidrar til økningen, noe som skyldes både 

økt importvolum og høyere importpriser. 

Hvordan blir utviklingen i 2012? Det 

gjenstår å se, men det er skyer på den internasjonale 

horisonten. 

Jeg ønsker alle leserne en riktig god jul. 

Bjørn Røse 

Toll- og avgiftsdirektør

INNHOLD 

06 

TEMA: 

ALKOHOLSMUGLING 

Da tollerne åpnet semitraileren på 

Magnormoen 25. september, avdekket 

de 28 450 liter alkohol. Beslaget utgjør 

2,3 millioner kroner i avgiftsunndragelser. 

04 

05 

09 

11 

13 

11 

17 

23 

KORT OM ALT 

Det går mot billigere import av 

miljøvennlige biler. 

FREKK PIRAT 

Piratutgave av ennå ikke lanserte 

iPhone5 stoppet i kontrollen. 

ENDRING I TOLLTARIFFEN 

Tolltariffen endres betydelig fra 

2012. Miljømessige og sosiale 

hensyn ligger bak mange av 

endringene. 

IT-LØSNINGER 

Toll- og avgiftsdirektoratet 

deltar i et forskningsprosjekt om 

hvordan man kan effektivisere 

utviklingen av IT-løsninger 

DESIGNERDRUGS 

Mange stoffer som kommer til 

Norge står ikke på narkotikalisten 

og er dermed, per defi nisjon, 

ikke ulovlig. 

13 

24 

15 

20 

22 

23 

24 

PÅ GRENSEN 4–11 INNHOLD 

04 05 06 09 

15 

18 20 22 

26 

FOTOREPORTASJEN 

Vi har fulgt Lars Andersens bil 

fra hjem til vrakplass. 

JOBBEN MIN 

Bli kjent med bilfortoller 

Gro-Bente Brivik. 

16 

RÅD OG TIPS 

Ombygging av kjøretøy kan føre 

til at kjøretøyet skifter avgiftsgruppe. 

Det kan innebære et 

tillegg i engangsavgiften. 

I PROFIL 

Møt underdirektør Liv 

Rundberget som leder vareførselsseksjonen 

i i Toll- og 

avgiftsdirektoratet. 

TETT PÅ: KYSTVERKET 

Vi går tett på Kystverket som 

blant annet jobber med å 

forenkle skipsrapporteringen. 

3

Foto: iStockphoto 

KORT OM ALT PÅ GRENSEN 4–11 

4 

KORT OM ALT 

Billigare import av miljøvennlege bilar 

I budsjettforslaget for 2012 foreslår regjeringa å innføre ein eigen NOx-komponent 

i eingongs avgifta og å leggje større vekt på CO 2 -utslepp. 

Samtidig foreslår dei lågare avgift på kjøretøyeffekten. 

– Alt i alt reknar vi med at inntektene frå 

eingongsavgifta blir på omtrent det same 

nivået som før, men ho blir endå meir retta 

mot miljøutslepp, står det i ei pressemelding 

frå Finansdepartementet. 

Bakgrunnen for endringa er at NOx- 

Fortollingsautomatar på fl eire fartøy 

No skal det utplasserast fortollingsautomatar 

på dei to DFDS-ferjene som trafi kkerer 

strekninga København–Oslo. 

– Vi har gjort ein avtale med DFDS om 

å plassere ut fortollingsautomatar på 

ferjene . Den første automaten blir instal- 

utsleppa frå biltrafi kken, særleg frå dieselbilar, 

har gjort lokal luftforureining til eit 

aukande problem i byar og tettstader. 

I tillegg til å leggje om eingongsavgifta 

foreslår regjeringa å redusere omregistreringsavgifta 

med 185 millionar 

kroner. Avgifta blir redusert mest for typiske 

næringskøyretøy. ■ 

lert i desember. Vi vil hauste erfaringar 

med denne før vi plasserer ut den neste, 

seier underdirektør Liv Kristin B. Rundberget. 

Det er alt utplassert fortollingsautomatar 

på Color Line-ferjene som trafi kkerer 

strekninga Kiel–Oslo. 

VERDA RUNDT 

Skal dele kunnskap 

I oktober vart kapasitetsbyggingskontoret 

til Europaregionen i Verdas 

tollorganisasjon opna i Baku i 

Aserbajdsjan . Kontoret skal leie 

bistanden til det arbeidet europeiske 

tollmyndigheiter gjer med å bygge 

kompetanse. 

TEKST Tore Skår FOTO iStockphoto 

Verdas tollorganisasjon (WCO) er tufta 

på ideen om deling av kunnskap for å 

fremje utvikling. Gjennom kapasitetsbyggingsarbeidet 

medverkar WCO til 

at tollmyndigheitene i medlemslanda 

skal få betre kompetanse og velfungerande 

tollprosedyrar. Målet er at handelen 

landa imellom skal bli enklare, og 

på den måten stimulere til økonomisk 

vekst, samtidig som den samfunnsvernande 

rolla vert utvikla. 

LEIAST FRÅ BAKU 

For Europa sin del skal arbeidet no leiast 

frå kontoret i Baku. Viktige oppgåver for 

kontoret vert å koordinere behovet som 

dei ulike medlemslanda har for kompetanse 

og kunnskap, og skaffe ekspertise 

og midlar til opplæring. Med dette har 

alle dei seks regionane i WCO fått eigne 

regionale kontor for kapasitetsbygging. 

Kontoret i Baku vart formelt opna 17. 

oktober, og Noreg var representert ved 

opninga som leiar for den europeiske 

regionen i WCO ved internasjonal seniorrådgiver 

Per Arvid Nordli og spesialutsending 

til Brussel, Roy Skårslette.

Forseinka 

tollstasjon 

Krav frå reindrifta forseinkar den nye tollstasjonen 

i Junkerdal i minst eitt år. Venta 

byggjestart er 2013. 

Etter at reindrifta protesterte mot plasseringa 

nærmare grensa, måtte planane 

endrast, skriv Avisa Nordland. 

– Vi har behov for ein tollstasjon på eit 

platå nærmare grensa, seier Per-Otto Kaald 

i Tollregion Midt-Noreg. 

VIL FINNE LØYSING 

– Saman med Statsbygg er vi no i gang med 

å fi nne ei løysing som alle partar kan akseptere, 

forklarer han. 

Tollstasjonen skal byggjast slik at han 

ikkje kjem i konfl ikt med trekk vegane til 

reinen. 

– Ei plassering ved grensa er vesentleg 

for å kunne gjennomføre ekspedisjons- og 

kontrolloppgåver på ein effektiv og god 

måte, seier under direktør Ole Kristian 

Gjørven i Toll- og avgiftsdirektoratet til 

Avisa Nordland. 

Fleire 

ELSÆR-brukarar 

Det har vore ein jamn vekst av brukarar 

etter at ELSÆR opna 1. september. 

Etter første forfall, 18. september, hadde 128 

registrerte verksemder teke i bruk løysinga, 

og etter neste forfall, ein månad seinare, 

hadde talet på verksemder auka til 393. Det 

er om lag 1650 registrerte særavgiftspliktige 

verksemder i Noreg. 

– Foreløpig er brukarveksten god. Det 

blir spennande å følgje utviklinga vidare. Vi 

både ønskjer og håper at så mange som mogleg 

vil ta i bruk løysinga, seier under direktør 

Tommy Holm Haug i Toll- og avgiftsdirektoratet. 

TEKST Simen Narjord FOTO Anette Sæther 

I oktober dukket det nemlig opp en forsendelse 

med såkalte iPhone 5 fra en 

suspekt leverandør i Kina. 

– Det har vært en del piratkopiert 

elektronikk i det siste, og denne såkalte 

«iPhone 5» har vi beholdt som et eksempel 

på en typisk vare. Resten av dette beslaget 

er allerede destruert, sier Per Olav Sønju, 

seniorrådgiver i kontrollavdelingen i Tollregion 

Oslo og Akershus. 

UORIGINALE DELER SKAPER HODEBRY 

Noe kommer som tilsynelatende komplette 

telefoner, slik som denne iPhonekopien. 

Det er også oppdaget mange 

uoriginale byttedeler til telefoner. 

– Typiske byttedeler kan være kretskort 

og skjermer til smarttelefoner. Det er sannsynlig 

at dette er tenkt for ettermarkedet. 

Det betyr at man ikke kan være sikker på 

at byttedelene som blir satt inn i telefoner 

etter reparasjoner er original vare. For 

forbrukeren kan dette være helt umulig å 

oppdage, sier Sønju. 

Ved en uoriginal vare har brukeren 

ingen garanti for at den nye delen tilfredsstiller 

produsentens krav til funksjon og 

sikkerhet. 

SUSPEKTE GJENGANGERE 

Det er en del gjengangere som både 

importerer og produserer piratkopierte 

elektroniske komponenter. 

PÅ GRENSEN 4–11 NYHET 

«iPhone 5» – piraten 

som ble stoppet 

Det var nok en strek i regningen for piratprodusentene at 

Apple kalte sin nyeste iPhone 4S og ikke 5. 

PIRAT: I oktober dukket det opp en forsendelse med 

såkalte iPhone 5 fra Kina. De ble raskt stoppet ettersom 

originalen ikke er i salg ennå. 

– Varene kommer gjerne i postpakker 

og kurersendinger. Derfor er tollerne 

spesielt oppmerksomme på avsender, 

mottaker og opprinnelsesland for disse 

forsendelsene, sier Per Olav Sønju. 

5

TEMA PÅ GRENSEN4–11 

6 

Alkohol så det monner

I stedet for spritkanner, lemper kontorsjef Morten 

Nystuen i Kongsvinger og hans kolleger tusenvis av 

brennevinsfl asker, vinkartonger og ølbrett. 

Mens smuglerspriten dominerte beslagene 

for ti år siden, er minimale mengder smuglersprit 

beslaglagt siden det ble oppdaget 

metanol i spriten i 2002. 

I stedet for spritkanner, lemper kontorsjef 

Morten Nystuen i Kongsvinger og hans kolleger 

i grensekontrollen nå tusenvis brennevinsfl 

asker, vinkartonger og ølbrett. 

STORT MARKED 

Da alkoholen åpenbarte seg i semitraileren 

25. september, tenkte Morten Nystuen at det 

skal et stort marked til for å ta unna slike 

mengder. Omsetningen må være stor og 

fortjenesten god. 

Tollerne på Hedmark-grensa stopper 

smuglerlaster nær sagt daglig. Bilene kjøres 

av polakker, litauere, nordmenn og svensker 

og inneholder ofte noen tusen liter øl, noen 

hundre liter vin og brennevin, samt noen 

tusen sigaretter. 

Ved utgangen av september 2010 hadde 

tollerne på landsbasis beslaglagt 354 500 liter 

alkohol. I 2011 utgjør beslagene 406 000 liter i 

de tre første kvartalene av året. Mesteparten 

av alkoholbeslagene skjer på grenseovergangene 

i Hedmark og Østfold, men tollere og 

politi over hele landet melder om alkoholbeslag 

i sine distrikter, både i tollkontroller og 

politiets ordinære trafi kkontroller. 

To smuglere fra Litauen fi kk hvert sitt 

forelegg på 25 000 kroner etter at de 12. 

november ble stoppet av tollerne på Ørje 

med 7 800 sigaretter og 58 liter brennevin. 

Bilen ble også inndratt etter smuglingen. 

Samme dag stoppet politiet i Gjøvik to 

PÅ GRENSEN 4–11 TEMA 

Alkoholjegerne 

Da tollerne åpnet semitraileren på Magnormoen 25. september, 

avdekket de 28 450 liter alkohol. Beslaget utgjør 2,3 millioner 

kroner i avgiftsunndragelser. 

TEKST Thore Simenstad FOTO Bård Gudim 

polakker med 60 liter øl som de ikke kunne 

vise fram tollpapirer på. 

VIL INNDRA BILEN 

Morten Nystuen registrerer at politiet i 

Kongsvinger stadig oftere ber om at kjøretøyene 

som er brukt i smuglinger, blir inndratt. 

– Dette bidrar til å redusere fortjenesten 

ved smuglingen. Samtidig vet vi at enkelte 

av dem som er pågrepet innrømmer at de 

har smugling som «heltidsjobb». Og vi ser at 

veldig mange av dem som er tatt kommer fra 

Polen, sier Nystuen og fortsetter: – Vi opplever 

at politiet ikke er helt dimensjonert for 

å følge opp de økte beslagmengdene, eller at 

sakene ikke blir prioritert. 

Politiet og Tollvesenet holder til i de 

samme lokalene i Kongsvinger og har etablert 

et tett og godt samarbeid. 

– Også ved fl ere andre tollkontorer er det 

utviklet gode samarbeidsrutiner, presiserer 

Nystuen. 

Stadig fl ere velger å krysse riksgrensen 

ved Magnormoen i Eidskog kommune. Få 

kilometer inn i Sverige er det etablert et stort 

kjøpesenter som har gitt økt trafi kk av dagsreisende, 

og dermed også større utfordringer 

for Tollvesenet, sier Nystuen. 

SMUGLER PÅ DAGSREISER 

I køen av dagsreisende skal tollerne plukke 

ut dem som smugler de riktig store mengdene, 

og som gjør god fortjeneste på å selge 

alkohol og tobakksvarer videre. Hedmark 

har en 35 mil lang grense mot Sverige, med 

et 30 talls veger som gjør det mulig å krysse 

7

TEMA PÅ GRENSEN 4–11 

STØRSTE VINBESLAG: Det største tollbeslaget av vin noensinne ble gjort på Magnormoen søndag 25. september 2011. 

Foto: Tollvesenet. 

riksgrensen. I denne situasjonen har Morten 

Nystuen full tillit til at regiondirektøren og 

avdelingssjefen for grensekontrollen ser 

problemene og løser kabalen. Han ser ikke 

for seg at smuglingen vil avta de nærmeste 

årene. Morten Nystuen er spent på erfaringene 

med elektronisk tilstedeværelse og 

håper på kameraer ved fl ere av dagens ubetjente 

grenseoverganger. Men kameraene er 

bare et tillegg til tollerne. 

– Det trengs tollere som kan rykke ut og 

stoppe aktuelle kontrollobjekter. Kameraene 

skal ikke erstatte tjenestemenn, på peker han. 

OPERASJON BJØRNEKLO 

Tollregion Øst-Norge gjennomførte i november 

en større grenseaksjon i samarbeid med 

politiet. 

8 

Smuglerne kommer fra Øst-Europa 

Østeuropeere og spesielt polakker 

dominerer smuglingen over grensa fra 

Sverige, sier politiadvokat Bjørn Erik 

Pettersen i Hedmark politidistrikt. 

– Veldig mange smuglere som stoppes av 

Tollvesenet med øl og sigaretter og blir 

pågrepet kommer fra det samme området i 

Polen og har adresse i Drawsko Pomorskie . 

Smuglervarene er hovedsakelig av merker 

som er vel kjent i Øst-Europa, og som er 

lite kjent blant norske forbrukere. Vi antar 

derfor at alkoholvarene og sigarettene også 

blir omsatt blant personer fra Øst-Europa, 

sier politiadvokaten. 

OMSETTES I OSLOOMRÅDET 

– I sakene hvor jeg har ledet etterforskningen 

og der smuglerne har uttalt 

seg om hvor varene skulle, har de sagt at 

de skulle selge varene til sine landsmenn 

– Vi ønsker å avdekke mest mulig smugling, 

samt øke kunnskapen vår om trafi kkbildet 

og utfordringene i den sørlige delen av 

Hedmark. I Operasjon Bjørneklo var senteret 

lagt til Magnormoen kontrollstasjon. Her er 

det store utfordringer med mange ubetjente 

grenseoverganger og betydelig smugling 

av alkohol og sigaretter fra Øst-Europa via 

Sverige. Elektronisk tilstedeværelse, slik vi 

har prøvd ut i Svinesund/Halden-regionen, 

vil være et svært nyttig hjelpemiddel i 

smuglingskontrollen, sier avdelingssjef Asle 

Farberg i Tollregion Øst-Norge. 

– Vi ønsker også å videreutvikle aksjoner 

lik operasjon Bjørneklo for å blir mer mobile, 

mindre forutsigbare og få enda bedre tilstede 

værelse på steder der utfordringene er 

størst, avslutter Asle Farberg. ■ 

rundt på byggeplasser, bensinstasjoner og 

lignende i Stor-Oslo. Det er også grunn 

til å tro at en del varer havner i norske 

hender. Denne andelen vil trolig også 

øke etter hvert som nordmenn blir kjent 

med de nye merkene som tilbys på dette 

markedet , sier Pettersen. 

ORGANISERT FRA UTLANDET 

– Politiet i Hedmark har kun i liten grad 

avdekket bakmenn og mottakerapparatet. 

Det henger nøye sammen med ressurssituasjonen 

i politidistriktet, men også 

at etterforskningen av bakmenn som er 

hjemmehørende i andre politidistrikter er 

svært ressurskrevende. Vi må også avveie 

prioriteringen av denne typen saker opp 

mot mer alvorlig kriminalitet som sedelighetssaker 

og alvorlig voldskriminalitet. 

Riksadvokatens rundskriv er førende for 

våre prioriteringer, påpeker Pettersen. 

TRE PÅ TOLL 

TEMA: REKORD I SMUGLERBESLAG 

FOTO Bryggeri- og drikkevareforeningen 

PETTER NOME 

Direktør 

Bryggeri- og drikkevareforeningen 

Foreningen organiserer produsenter av 

øl, brus og vann, og skal ivareta medlemmenes 

felles interesser. Foreningen har 

33 medlemmer . 

Hva synes Bryggeri- og drikkevareforeningen 

(BROD) om at det går mot ny rekord i 

beslagene av øl på grensene i 2011? 

– Det liker vi svært dårlig. Smuglingen rammer 

norske arbeidsplasser i bryggerinæringen 

og i handelen, den gir dårligere inntekter 

til staten og belaster miljøet. I tillegg er det 

bekymringsfullt at respekten for norsk lov 

tydeligvis er på retur. 

Hvilke virkemidler mener BROD myndighetene 

må sette inn for å demme opp for 

ølsmuglingen? 

– Smuglingen handler om en eneste ting, 

nemlig forskjellen i pris mellom Norge og 

Sverige. Norske ølavgifter er to og en halv 

gang så høye som svenske. Det eneste virkemiddelet 

som kan virke er å sette ned avgiftene. 

Samtidig vil man bidra til at folk i større 

grad velger norsk øl fremfor importert vin og 

brennevin. Det vil være i tråd med offi siell 

norsk alkoholpolitikk, som blant annet skal 

handle om å få fl ere til å velge alkoholsvake 

drikker. 

Hva kan BROD bidra med for å dempe 

ølsmuglingen? 

– Vi arbeider for å endre avgiftsregimet, slik 

at norske, alkoholsvake produkter blir billigere 

for forbrukerne. Hvis Tollvesenet har 

andre forslag til hva vi kan gjøre, så kom 

igjen. Vi lytter!


– Tilsetter du en liten mengde vegetabilsk olje til enkelte oste sorter, endres klassifi seringen av osten og det kan bety at tollsatsen blir redusert, forteller seniorrådgiver Aage Glemming. 

Endring i tolltariffen 

Tolltariffen endres betydelig fra årsskiftet. Det blir fl ere oppdelinger 

innen frukt og grønnsaker og tropiske fi skearter. Miljømessige 

og sosiale hensyn ligger bak de fl este endringene. 

TEKST Thore Simenstad FOTO Thinkstock 

– Endringene er ment å gi bedre matvaresikkerhet, 

sier seniorrådgiver Aage Glemming 

i tariff- og opprinnelsesseksjonen i Toll- og 

avgiftsdirektoratet. 

Samtidig ønsker FNs matvareorgan FAO 

å følge varestrømmen i verdenshandelen 

tettere . 

Tolltariffen blir nå endret hvert fjerde til 

sjette år, blant annet for å fange opp nye varer, 

slik som lesebrett, iPhone, iPad, pc, og GPS. 

Tolltariffen består av 97 kapitler. De første 24 

kapitlene handler om næringsmidler, mens 

de øvrige kapitlene inneholder industrivarer. 

TOLL PÅ FÆRRE PRODUKTER 

– Utgaven som gjelder fra 2012 ble vedtatt 

allerede 1. juli 2009. Men det tar tid å få oversatt 

endringene, og alle nasjonalforsamlingene 

skal fatte vedtak siden toll tariffen i de 

fl este land har legal status. Det føres ofte 

løsningsforhandlinger i regi av Verdens 

Handelsorganisasjon (WTO). Det enkelte 

HISTORISK UTVIKLING 

Norge var av de første landene som 

tok i bruk den internasjonale tolltariffen 

da den ble lansert i 1959. Arbeidet 

med å utvikle den startet allerede i 1950. 

Systemet var bygd opp med fi re siffer. 

Harmonized system (HS-nomenklaturen) 

så dagens lys i 1988, og bygget på 

løsningen med at de seks første sifrene 

var verdensomspennende. Land som 

Canada, Kina, Sovjetunionen og USA 

tok også i bruk denne tolltariffen. De 

hadde fram til da hatt egne løsninger. 

9

NYHET PÅ GRENSEN 4–11 

medlemslandet kan vedta å sette ned tollsatsene, 

men satsene kan ikke økes uten 

forhandlinger, sier Glemming. 

I Norge gjenstår det stort sett bare toll på 

landbruksprodukter og enkelte tekstilprodukter. 

Tollen blir da gjerne benyttet for å 

beskytte norsk produksjon. Tollsatsene reduseres 

eller faller helt bort når det ikke lenger 

er norske produkter å oppdrive. Tollsatsen 

for epler ble eksempelvis redusert andre uka 

i november på grunn av mangelen på norske 

epler på markedet. Dermed blir det billigere 

å importere epler fra utlandet. 

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer 

utenrikshandel fordelt på varer etter oppdelingen 

i tolltariffen. 

TOLLTARIFFEN FORENKLER HANDELEN 

Tolltariffen er basert på et internasjonalt 

klassifi seringssystem som benyttes av 200 

land verden over og som forener produksjonsstatistikk 

med handelsstatistikk. Dette 

systemet kalles for «Det harmoniserte system 

for beskrivelse og koding av varer» 

eller HS-nomenklaturen. HS-nomenklatu- 

10 

– Tollinntektene utgjør store verdier i fl ere lands 

statsinntekter og er derfor også bærebjelken i 

landenes økonomi. 

ren brukes nå av om lag 200 land som står 

for 99 prosent av verdenshandelen. Dette 

bidrar sterkt til å forenkle handelen mellom 

landene . 

Tollinntektene utgjør fortsatt store verdier 

i fl ere lands statsinntekter. Tolltariffen 

eller HS-nomenklaturen er derfor også 

bærebjelken i disse landenes økonomi. 

Tolltariffen inngår som et viktig element 

ved frihandelsforhandlinger hvor partene 

hele tiden ser til handelsstatistikken mellom 

landene. 

– Spesielt handelen med landbruksvarer 

kan skape utfordringer i disse forhandlingene, 

men vi har også sett at hensynet til 

egne skipsverft kan utsette forhandlingene 

noen år, forklarer Glemming. 

Tolltariffen er også nært knyttet til andre 

avgifter enn toll, og til forskjellige restriksjoner 

som knytter seg til enkelte varer. 

VIL HA LAVERE TOLLSATS 

– Tollvesenet opplever nå i økende grad 

at produkter tilpasser seg klassifi seringen 

for å oppnå lavere tollsatser eller null toll. 

Tollsatsen for epler ble redusert andre uka i november på grunn av mangelen på norske epler på markedet. 

Et eksempel er skinke med og uten bein. 

Beinmassen inngår i beregningen av tollen. 

Ved å fjerne beinet reduserer du samtidig 

tollen. 

Et annet eksempel er biff. Peprer du 

biffen skifter den posisjon i tolltariffen og 

får høyere toll. Dette skjer ikke hvis du 

salter det samme kjøttstykket, forklarer 

Glemming . 

– Det samme skjer for osteproduktene. 

Oljen som blant annet fetaost og mozzarella 

fraktes i skal være med når vekten 

og hermed tollen fastsettes. Tilsetter du 

en liten mengde vegetabilsk olje til enkelte 

oste sorter, endres klassifi seringen av osten 

og det kan bety at tollsatsen blir redusert, 

forklarer Aage Glemming. 

ARBEIDER MED 2017-UTGAVEN 

– Arbeidet med endringer i tolltariffen 

som skal gjelde fra 2017 har allerede startet. 

Norge har foreslått fl ere oppdelinger 

av fi ske rogn, som silderogn og torskerogn. 

Dette er viktig ikke minst for handelsstatistikken. 

USA har for eksempel spilt inn 

oppdelingen av produkter til bekjempelse 

av malaria, opplyser seniorrådgiver Aage 

Glemming. 

KAN SE VARENS KLASSIFISERING 

Tollvesenets IT-system TASS gir næringslivet 

mulighet til å søke opp såkalte 

bindende klassifi seringsuttalelser. Her kan 

de se klassifi seringen av deres varer, som 

igjen danner utgangspunktet for tollsatsen, 

andre avgifter og om det er restriksjoner på 

varen. Dette søkeverktøyet gir muligheten 

til å søke på varenummer, navn og innholdet 

i varen. 

På denne måten er det lettere å se hva 

du må forholde deg til hvis du planlegger å 

importere et nytt produkt. Det fi nnes også 

en tilsvarende søkbar database i EU. ■


DELTAR I FORSKNINGSPROSJEKT: Atle Sander, underdirektør Katrine Langset, Astrid Grime og Odd Nordeide deltar i forskningsprosjektet fra Toll- og avgiftsdirektoratets side. 

Forsker på IT-løsninger 

Toll- og avgiftsdirektoratet deltar i et forskningsprosjekt om 

hvordan man kan effektivisere utviklingen av IT-løsninger hvor 

det stilles store krav til kvalitet. 

TEKST Tore Skår FOTO nyebilder.no 

Toll- og avgiftsdirektoratet og andre aktører 

innen privat næringsliv er blant partnerne i 

forskningssenteret Certus Centre, som åpnet 

23. september i år. Certus Centre har som 

hovedmål å bidra til økt verdiskapning i 

samfunnet ved å fi nne fram til bedre metoder 

for å utvikle komplekse og virksomhetskritiske 

IT-systemer. 

– For Toll- og avgiftsdirektoratets del er 

det viktig å levere IT-løsninger med god 

kvalitet. Vi ønsker å fi nne ut hvordan vi kan 

levere løsninger som er bedre, eller minst 

like gode som dagens løsninger, med mindre 

ressursbruk, sier underdirektør Katrine 

Langset ved IT-avdelingen. 

Forskningen skal på sikt gi norske programvare- 

og teknologibedrifter et konkurransefortrinn 

ved å kunne utvikle avanserte 

IT-løsninger av høy kvalitet til en kontrollerbar 

kostnad. 

MANGE IT-LØSNINGER 

IT-løsninger fi nnes overalt i dagliglivet; 

innenfor transport, energi, helse, samfunnssikkerhet, 

bank og fi nans. I hverdagen merker 

vi sjelden denne avhengigheten, men når 

teknologien svikter kan konsekvensene bli 

enorme. Som et eksempel kan det nevnes at 

det var en feil i programvaren for bremsesystemet 

som gjorde at Toyota måtte tilbakekalle 

140 000 biler i 2010. 

I dag satser virksomheter verden over 

store ressurser innenfor det som kalles verifi - 

sering og validering, eller V & V. Dette handler 

om å gjøre IT-løsninger robuste, pålitelige, 

effektive og sikre i bruk. Certus oppgir at så 

mye som 50 prosent av utviklingskostna- 

11

NYHET PÅ GRENSEN 4–11 

ÅRSAVGIFT: Fastsettelsen av årsavgiften er en av Tollvesenets største IT-produksjoner. Det er satt av to helger til produksjon av kravene i etatens IT-systemer. Når alt er ferdig produsert 

hos Tollvesenet, sendes kravene til trykk og distribusjon hos Skattedirektoratet. I 2011 ble det sendt ut 3,4 millioner årsavgiftskrav på til sammen 8,5 milliarder kroner. 

dene av nye IT-systemer brukes på V & V, 

for eksempel i form av testing av IT-systemer. 

Certus Centre skal forske på teknikker og 

metoder som kan redusere disse kostnadene. 

STABILE OG VELFUNGERENDE 

ELEKTRONISKE TJENESTER 

– Man skal alltid være forsiktig med hvilke 

forventninger man skal ha til forskningsprosjekter. 

For vår del er det uansett 

spennende at det prøves ut vitenskapelig 

funderte teknikker og metoder på vår virksomhet, 

understreker Katrine Langset. 

Toll- og avgiftsdirektoratets IT-avdeling har 

60 ansatte. IT-systemene er sentrale blant annet 

for å sikre rask og riktig fastsettelse og innkreving 

av toll og avgifter. I 2010 ble nærmere 200 

milliarder kroner til statskassen krevd inn ved 

hjelp av etatens IT-systemer. Skulle systemene 

svikte, vil det gi merkbare konsekvenser både 

for næringslivet og for Tollvesenet. 

– Daglig behandles det 15 000 elektroniske 

deklarasjoner gjennom fortollingssystemet 

TVINN. Dette er store volumer 

12 

som ikke lenger kan behandles manuelt. 

Vår oppgave er derfor å sørge for stabile 

og velfungerende elektroniske tjenester 

som kommer både Tollvesenet, næringslivet 

og andre brukere til gode, sier Katrine 

Langset. 

HØY KVALITET 

Simula, som er eid av staten, er et internasjonalt 

forskningsmiljø som har høstet stor 

anerkjennelse verden over. De er det ledende 

miljøet innenfor verifi sering og validering 

og leder Certus Centre. Det var forskere derfra 

som tok kontakt og spurte om Toll- og 

avgiftsdirektoratet kunne være interessert i 

å delta i prosjektet. Dette fordi direktoratets 

IT-systemer stiller høye krav til integritet, 

tilgjengelighet og konfi densialitet. 

– Direktoratet har høy kvalitet i fagsystemene, 

og både IT-avdelingen og våre systemeiere 

er gode på testing for å sikre god 

kvalitet i IT-løsningene. I dag brukes mye 

ressurser på manuell testing. Dersom noe 

av den manuelle testingen kan erstattes av 

automatisert testing vil ressurser kunne 

bli brukt annerledes enn i dag, forklarer 

Langset. 

STYRKER INNOVASJONSEVNEN 

Certus Centre vil motta støtte på nesten 80 

millioner kroner fra Forskningsrådet over de 

neste åtte årene. 

De er ett av sju sentre som Norges 

forskningsråd i fjor ga status som Senter 

for forskningsdrevet innovasjon (SFI). 

Gjennom denne ordningen bevilger Forskningsrådet 

penger til forskningssentre 

som skal styrke norsk næringslivs innovasjonsevne 

– samtidig som de møter 

samfunns utfordringer. 

– Målsettingen med SFI-satsingen er å 

styrke innovasjonsevnen i privat og offentlig 

sektor. Dette gjør vi ved å satse på langsiktig 

forskning, i nært samarbeid mellom 

forskningsaktive bedrifter og fremstående 

forskningsmiljøer, sa avdelingsdirektør 

Eirik Normann i Norges forskningsråd, ved 

kontraktssigneringen i september. ■

Designerdrugs 

Nye typer narkotika presser 

mot Norges grenser. Fordi 

stoffene ennå ikke står på 

narkotikalisten er de ikke 

ulovlige . Dette bekymrer toll- 

og avgiftsdirektør Bjørn Røse. 

TEKST Tore Skår FOTO nyebilder.no 

Legal highs, designerdrugs eller syntetisk 

narkotika, blir de kalt. Stoffene er framstilt 

kjemisk, og de kan bestilles på internett med 

levering hjem i posten. Fordi de fl este typer 

legal highs ikke er ført opp på narkotikalisten, 

kan ikke stoffet konfi skeres, og bruk og 

import ikke straffes. Den eneste muligheten 

er å anmelde innførsel og bruk av ikke godkjente 

legemidler, men det mener tolldirektøren 

er en dårlig løsning. 

– Reelt sett er dette narkotika, men fordi 

stoffene ennå ikke står på narkotikalisten 

er de ikke narkotika formelt sett, sier Bjørn 

Røse. 

PÅ GRENSEN 4–11 AKTUELT 

UTFORDRINGER I TOLLKONTROLLEN 

Nye narkotiske og syntetiske stoffer gir kontrollutfordringer 

for Tollvesenet. 

– En av utfordringene er å fi nne ut hva 

stoffene faktisk er. Noen av dem inneholder 

kjemiske forbindelser som ikke er nevnt i 

noe regelverk, forklarer Røse. 

Tollerne har blant annet funnet stoffer 

som er nært beslektet med amfetamin. 

– Sannsynligvis vil det bli solgt som 

narkotika , og med akkurat samme virkning. 

Fordi stoffene ikke er ført opp på 

narkotika listen må de betraktes som legemidler. 

Det er helt andre prosedyrer og 

strafferammer for innførsel av ikke godkjente 

lege midler enn for innførsel av 

narkotika , påpeker Røse. POSTFORSENDELSER: Tollvesenet har funnet designerdrugs i postforsendelser. Her fra Alnabru i Oslo. 

13

AKTUELT PÅ GRENSEN 4–11 

HELSEMYNDIGHETENE BEKYMRET 

Helsemyndighetene er bekymret for utviklingen. 

De syntetiske variantene av for 

eksempel cannabis er så potente at de er mer 

risikable for helsen enn tradisjonell, organisk 

cannabis. Effekten kan være opp mot 

hundre ganger sterkere. 

– Dette er veldig kraftige stoffer som 

har fl ere problematiske effekter. Blant de 

mest alvorlige er psykoser, hallusinasjoner, 

angst, og hjerteproblemer. I andre land har 

vi sett eksempler på hjerteinfarkt, plutselig 

hjerte stans og dødsfall, sa avdelingsdirektør 

Liliana Bachs ved Folkehelseinstituttet til 

NRK.no den 6. november. 

Nye narkotikastoffer skaper kontrollutfordringer for 

Toll vesenet , kontstaterer tolldirektør Bjørn Røse. 

Foto: Morten Brakestad 

14 

RETTSSAK 

Også for politiet byr legal highs på utfordringer. 

Hedmark politidistrikt skal føre en sak 

mot en mann fra Hedmark. Han er anmeldt 

av Tollvesenet for forsøk på innførsel av to 

sendinger med til sammen fi re kilo syntetisk 

cannabis. Mannen slipper sannsynligvis 

fengselsstraff. Politiadvokat Henning 

Klauseie ved Hedmark politidistrikt reagerer 

på at mannen kun risikerer bot. 

– Vi mangler et regelverk for å få saken 

ført for retten og ilegge straff. Det kan se ut 

som om det i praksis er straffritt å innføre 

disse stoffene. Det er et kjempeproblem for 

rettsvesenet og politiet at man straffritt kan 

innføre stoffer som har samme virkning som 

narkotika. Det fremstår svært uheldig 

UTVIDER NARKOTIKALISTEN 

Statens legemiddelverk vil nå utvide narkotikalisten 

med 20 nye stoffer. 

– Vi lager nå en høring der vi vil ha fl ere 

av de syntetiske cannabinoidene opp på 

narkotikalisten, sa seksjonssjef ved Statens 

legemiddelverk, Steinar Madsen, til NRK 

7. november. 

Han fortalte at det dukker opp nye stoffer 

nesten hver uke eller måned, og at dette 

er en evig kamp mellom de som fi nner opp 

nye narkotiske stoffer og myndighetene som 

skal kontrollere dem. 

Også Bjørn Røse er bekymret for utviklingen. 

– I Europa ble det i 2009 identifi sert 24 

nye syntetiske rusmidler. I 2010 var tallet 

41 og hittil i år er 36 nye stoffer identifi sert. 

Disse stoffene truer nå også Norges grenser, 

og bare noen få av dem er så langt tatt 

inn på den norske narkotikalisten. Tempoet 

må økes. For Tollvesenet og politiet er det 

av gjørende å ha et regleverk som muliggjør 

effektiv håndtering av de nye narkotikatypene, 

avslutter Røse. ■ 

Bilvrak skal gjenvinnes 

Vrakpantordningen ble innført i 1978. 

Ordningen skal stimulere til at utrangerte 

biler blir levert til godkjente biloppsamlingsplasser 

og at vraket blir tatt hånd om 

på en forsvarlig måte og gjenvunnet. 

Klima- og forurensningsdirektoratet 

(KLIF) har ansvaret for at innsamlingen 

skjer i samsvar med regelverket. Ifølge 

KLIF leveres det årlig inn om lag 110 000 

bilvrak i Norge. Kjøretøy skal leveres 

til vrakplasser som er tilknyttet vrakpantordningen 

og har godkjenning til å 

sende vrakmeldinger. Det er fylkesmannen 

som gir slik godkjenning. 

Vrakpanten blir utbetalt i etterkant. 

Det er Tollregion Midt-Norge, ved 

avdeling for vektårsavgift og vrakpant 

i Bodø, som utbetaler vrakpanten. I forslaget 

til statsbudsjett for 2012 foreslås 

det å øke vrakpanten fra 1500 kroner til 

2000 kroner. Tollvesenet krever også inn 

vrakpantavgiften ved innførsel av kjøretøy. 

Denne er foreslått hevet fra dagens 

1300 kroner til 1700 kroner. 

TRIST Å TA FARVEL 

På grensen har vært på besøk hos 

Brødrene London AS. De behandler ca. 

3 500 vrak i året. Der traff vi Lars Andersen 

som skulle vrake sin Opel Omega 

92-modell, som han hadde hatt i 10 år. 

– Jeg vraker den fordi den har gjort 

jobben sin. Det var så mange ting som 

måtte ordnes på bilen. Jeg regnet med 

å måtte bruke 30 000 kroner for at den 

skulle være i god kjørbar stand. Da valgte 

jeg i stedet å vrake den, forklarer han. 

Han medgir at det var trist å ta farvel 

med bilen. 

– Den har vært en ordentlig god 

familie - og turbil. Jeg kommer opprinnelig 

fra Danmark. Bilen har fraktet meg, 

min kone og våre to døtre til Danmark 

mang en gang, sier Lars Andersen. 

FOTO: Bård Gudim

PÅ GRENSEN 4–11 FOTOREPORTASJE 

Skal vrakes 

Lars Andersen leverer sin Opel Omega til vraking hos Brødrene 

London AS på Alnabru i Oslo. 

FOTO: nyebilder.no 

15

FOTOREPORTASJE PÅ GRENSEN 4–11 

16 

Gjøres klar 

Årlig leveres det inn om lag 110 000 bilvrak i Norge.


Tømmes for væsker 

Før pressing skal bilen tømmes for helse- og miljøfarlige væsker 

som olje, bensin, kjølevæske og batterisyre. 

17

FOTOREPORTASJE PÅ GRENSEN 4–11 

18 

Til pressen 

Bilen skal presses og vraket sendes videre til oppmaling 

for gjenvinning.

Klar for utbetaling 

Bil er blitt presset. Nå gjenstår det for Tollvesenet å utbetale 

vrakpanten. 


19

JOBBEN MIN PÅ GRENSEN 4–11 

JOBBEN MIN 

Navn: Gro Gro-Bente Bente Brivik 

Yrke: Bilfortoller 

Antall kollegaer: xx 130 

20 

– Vi gjør mye av fortollingsjobben på vegne av 

importørene. Importørene har ulike ordninger, 

så det er mye å holde styr på. 

En bilfortoller forteller 

Røde biler, hvite biler, sølvgrå biler, – men 

aller mest sorte biler. På bilhavna i Drammen 

er det lett å se hva som er den mest 

populære lakkfargen. 

TEKST Simen Narjord FOTO Simen Narjord 

I 2010 ble det solgt over 127 000 nye biler i 

Norge. En stor andel av disse kom til landet 

over bilhavna i Drammen. To ganger i uka 

kommer store skip inn Drammensfjorden, 

fullastet med biler til Ola og Kari Nordmann. 

På Holmen, hvor elva møter fjorden, 

ligger kaia der de store bilskipene legger til. 

Det er mye som skal gjøres med bilene 

før de kan sendes videre til forhandlerne 

som har endelig overlevering til kunden. 

Autolink er ett av to store fi rma som bistår 

bilimportører og bilforhandlere med alt 

det praktiske som skal skje med biler som 

ankommer havna i Drammen. 

FORTOLLER FOR IMPORTØRENE 

Bilfortoller Gro-Bente Brivik er ansatt ved 

Servicesenteret i Autolink. 

– Vi gjør mye av fortollingsjobben på 

vegne av importørene. De forskjellige importørene 

har ulike ordninger, så det er mye å 

holde styr på. Men ingen biler slipper av kaia 

her uten at fortollingen er i orden, sier Brivik. 

Tidligere var det mer papirarbeid, forteller 

Brivik som har arbeidet i Autolink siden 

1997. Nå er oppgavene forenklet med nye og 

bedre IT-løsninger. 

– Tidligere måtte alle bilavgiftene betales 

ved importen. Slik er det ikke lenger. Nå er 

det kun merverdiavgiften og småavgifter 

knyttet til batteri, dekk, klimagass og Autoretur 

som skal betales før bilene kan sendes 

til forhandlerne. Engangsavgiften betales 

først når bilen registreres. 

– Når båtene kommer får vi en liste over 

bilene som er med slik at vi kan begynne 

arbeidet. Før bilen er registrert er det chassisnummeret 

vi bruker til å identifi sere 

hvert enkelt kjøretøy, sier Gro-Bente Brivik 

HEKTISK VED BILANLØP 

Hver torsdag og søndag kommer en båt 

fullastet med biler. Opp mot 1000 biler skal

PÅ GRENSEN 4–11 JOBBEN MIN 

BILHAVNA: I fl ere tiår har Drammen vært Norges største havn for bilimport, men også større prosjektlaster, stykkgods og bulk går over Drammen havn. Foto: Scanpix 

kjøres av båten i løpet av noen få timer. 

Båtene kommer fra Bremerhaven, en av 

Europas største omlastningshavner for biler. 

Hvis bilsalget går veldig godt, hender det at 

det er et ekstra anløp på fredagen. I 2010 ble 

det importert 127 754 personbiler til Norge. 

– Dagene med båtanløp er det svært hektisk 

her. Noen ganger må vi som til daglig 

sitter på kontoret være med å ta unna. Det er 

i grunn greit å være med ut litt, sier Brivik. 

Sjåførene har en hektisk jobb med å hente 

og plassere bilene riktig. Havneområdet er 

så stort at en egen minibuss kjører rundt og 

plukker opp sjåførene etter hvert som de nye 

bilene er parkert på riktig sted. 

GJØR BILENE KLAR FOR BRUK 

Etter ankomst til importhavna i Drammen 

er det mye som skal gjøres før bilene er klar 

til utsending til forhandleren. 

– Når bilene kommer må de rengjøres og 

poleres. Noen importører gir alle biler en 

ekstra rustbehandling og det er noe vi gjør 

her på Holmen, forteller Brivik. 

En del varebiler er spesialtilpasset de 

norske reglene for størrelse på varerommet. 

Disse blir ombygd til norske spesifi kasjoner 

på havna i Drammen. Da blir seter skrudd 

ut, skillevegger montert og andre nødvendige 

tilpasninger gjort. 

Andre vanlige arbeider som blir gjort før 

bilene sendes til forhandlerne, er montering 

av hengerfeste og montering av motor- og 

kupévarmere og annet spesialutstyr. 

TRANSPORTERES TIL HELE NORGE 

Fra havna i Drammen går trailere og tog 

med nye biler til hele landet. Autolink har 

egne tog som transporterer bilene til Stavanger, 

Bergen, Trondheim og Narvik. 

– Togene til Narvik må via Sverige, så da 

må jeg også fylle ut transitteringsdokumenter 

for disse. Det er vel nesten 40 biler daglig 

som skal så langt nord. Fra Narvik går 

bilene videre nordover med trailere. 

Det går også trailere fra havna ut til distriktene 

der det ikke går tog. 

– Vi passer på å fylle opp slik at trailerne 

har med seg biler til ulike forhandlere i 

samme distrikt. ■ 

DRAMMEN HAVN 

• Er en såkalt intermodal knutepunkthavn, 

der gods fra bil, bane og båt kan 

omlastes raskt og kostnadseffektivt. 

• Drammen havn ligger sentralt på Østlandet 

og har et befolkningsgrunnlag 

på to millioner, innenfor en radius av 

100 kilometer. 

• Drammen havn er en av stamnetthavnene 

i Norge. 

• I fl ere tiår har Drammen vært Norges 

største havn for bilimport, men også 

større prosjektlaster, stykkgods og 

bulk går over Drammen havn. 

• En fast containerlinje med ukentlig 

transport til og fra sentrale europeiske 

havner er en vesentlig del av dagens 

tilbud. 

Kilde: Drammen havn 

21

* 

RÅD OG TIPS PÅ GRENSEN 4–11 

Foto: Scanpix 

RÅD OG TIPS 

ORDBOK 

HYDROFLUORKARBONER (HFK) OG PER- 

FLUORKARBONER (PFK): HFK og PFK er 

produsert industrielt, og begge er moderate 

til kraftige klimagasser. Frå 1. januar 2003 

blei det innført avgift på import og produksjon 

av HFK og PFK. Utslepp av desse gassane 

stammar hovudsakleg frå kulde anlegg og 

kjølemaskiner, brannsløkkingsmiddel og produksjon 

av isolasjons materiale (stivt skum). 

22 

Statusendring 

Ombygging av køyretøy kan føre til at 

køyretøyet skiftar avgiftsgruppe. Det blir 

kalla avgiftsmessig statusendring og kan 

innebære eit tillegg i eingongsavgifta. 

Døme: 

• Setje inn sete 

• Fjerne sete 

• Flytte veggen mellom førarsetet og 

lasterommet 

• Endre motoren 

Dersom du byggjer om bilen og han hamner 

i ei avgiftsgruppe med høgare eingongsavgift, 

skal du betale eit tillegg som 

tilsvarer avgiftsforskjellen mellom det 

opphavlege køyretøyet og det statusendra 

køyretøyet. Det gjeld òg dersom motoren i 

køyretøyet får auka effekt eller slagvolum 

som følgje av tekniske endringar. 

Tilleggsavgifta blir redusert i forhold til 

kor lenge køyretøyet har vore registrert i 

Noreg. Har bilen vore registrert i over 10 år 

TIPS 

ÅRSAVGIFT I 2012: Dersom du ikkje bruker 

køyretøyet ditt lenger, bør du avskilte det før 

årsskiftet. Elles må du betale årsavgift for 

2012. Alle som står oppførte som eigar av 

eit køyretøy i motorvognregisteret 1. januar 

2012, får årsavgiftskrav i posten i februar. 

Dersom du ventar til etter nyttår med å 

avskilte eit køyretøy du ikkje bruker, pliktar 

du altså å betale årsavgift for 2012. 

JULEGÅVER FRÅ UTLANDET 

Får du tilsendt ei gåve frå ein privatperson 

som er busett i utlandet, er denne toll- og 

avgiftsfri dersom verdien på vara (ekskl. 

frakt) er under 1000 kroner. Det gis ikkje 

fritak for alkoholhalholdige drikkervarer 

og tobakk. 

i Noreg, fell tilleggsavgifta bort, og du treng 

ikkje å søke Tollvesenet om statusendring. 

SLIK ENDRAR DU STATUS FOR KØYRETØY 

1. Send søknad om statusendring av køyretøy 

til tollregionen du bur i. Kopi av 

vognkortet til køyretøyet må leggjast 

ved. Tollvesenet vil då gi løyve til å 

endre køyretøyet, og du får ein innbetalingsblankett. 

2. Innbyggjarar i Oslo og Akershus kan 

vende seg direkte i Tollbugata 1A i Oslo 

for ekspedisjon. 

3. Betal tillegget og start ombygginga. 

Når ombygginga er ferdig, tek du kontakt 

med ein av trafi kkstasjonane til Vegvesenet 

for å få køyretøyet godkjent. Det er 

Vegvesenet som har ansvaret for tekniske 

krav og godkjenning av køyretøy, delar og 

utstyr. Vegvesenet skriv òg ut nye skilt når 

det trengst. 

På www.toll.no fi nn du ein kalkulator der 

du kan fi nne ut kva ombygginga koster. 

RÅD 

FYRVERKERI: Det er ikkje lov å innføre 

eksplosiv eller fyrverkeri av noko slag til 

Noreg utan innførselsløyve frå Direktoratet 

for samfunnstryggleik og beredskap. Det er 

ikkje tillate for privatpersonar å ta med seg 

fyrverkeri frå utlandet. Ulovleg import kan 

føre til straffeforfølging. Privat personar kan 

berre kjøpe fyrverkeri frå salsstad i Noreg 

med løyve frå brann vesenet.

I PROFIL: 

Liv Rundberget 

Leder for effektiv vareførsel 

TEKST Tore Skår FOTO Bård Gudim 

Hva jobber du med? 

– Jeg leder vareførselsseksjonen i Toll- og 

avgiftsdirektoratet som har 19 medarbeidere. 

Vareførselen er et kjerneområde i 

etatens virksomhet. Vareimporten øker og 

i fjor ble det levert over seks millioner inn- 

og utførselsdeklarasjoner til Tollvesenet, sier 

Liv Rundberget. 

Hennes seksjon har ansvaret for prosedyrene 

rundt inn- og utførsel av varer til 

landet, og i tillegg til dette også transitteringsprosedyrer. 

I den forbindelse har 

seksjonen ansvaret for IT-systemene som 

er knyttet til disse prosedyrene, som fortollingssystemet 

TVINN, transitteringssystemet 

NCTS, tolldelen av Safe Sea Net og for 

RAC som er knyttet til forhåndsvarsling av 

vareforsendelser. 

– Videre har vi ansvaret for dialogen med 

de ulike regelverkseierne, som er de vi utfører 

oppgaver for på grensen. Til sammen ut fører 

vi oppgaver for om lag 25 ulike tilsyn og 

offentlige etater, blant annet Mattilsynet og 

Statens legemiddelverk, forklarer Rundberget. 

Seksjonen har også ansvaret for å koordinere 

etatens arbeid for å avdekke innførsel 

av piratkopierte varer. 

Hva er dine største utfordringer? 

– For oss er det hele tiden viktig å fi nne 

balansen mellom det å utvikle effektive 

prose dyrer som gjør at varefl yten går så 

raskt som mulig, samtidig som kravet til 

kontroll blir ivaretatt, påpeker Rundberget. 

Hun viser også til at hennes seksjon er en 

operativ enhet. 

PÅ GRENSEN 4–11 I PROFIL 

Liv Rundberget (50) kommer 

fra Ski i Akershus og begynte i 

Tollvesenet i 1980. Hun jobbet 

som toller i Tollregion Oslo og 

Akershus fram til 1997, hovedsakelig 

med deklarasjonssystemet 

TVINN, vareførsel 

og kontroll av vareførsel. I 

1997 begynte hun som førstekonsulent 

i Tollavdelingen i 

Toll- og avgiftsdirektoratet. 

Hun har vært systemeier 

for TVINN, og var med på å 

etablere et regime for økonomisk 

autoriserte operatører 

(AEO) i Norge. I 2010 ble hun 

ansatt som underdirektør for 

vareførselsseksjonen. 

– Hvis en lastebil står fast i Frankrike på 

grunn av problemer med transittering, må 

vi bruke våre kontakter for å løse situasjonen. 

Dette er ikke noe vi kan utsette til neste 

dag, sier hun. 

– En annen utfordring er at vi har mange 

kontaktpunkter, vi skal ta mange hensyn. 

Daglig har vi kontakt med tollregionene, 

næringsliv, samarbeidende etater og fl ere 

internasjonale aktører for å løse daglige 

problemstillinger, understreker Rundberget. 

Hun poengterer at det internasjonale 

arbeidet er viktig. Norge blir i stor grad 

påvirket av det som skjer både i EU, Verdens 

tollorganisasjon (WCO) og WTO. Derfor er 

det også viktig å være til stede på disse arenaene, 

både for å følge med og for å kunne 

påvirke. ■ 

23

TETT PÅ PÅ GRENSEN 4–11 

Forenklar skipsrapporteringa 

24 

– Dagens ordning med papirblankettar 

blir overfl ødig når skipsagentar no kan levere 

elektroniske meldingar i Safe Sea Net. 

Kystverket og Tollvesenet har samarbeidd om å utvikle ei løysing for elektronisk innrapportering 

av skipspapir til Tollvesenet. 

TEKST Tore Skår FOTO iStockphoto 

TETT PÅ 

KYSTVERKET 

Gjennom Kystverkets Safe Sea Net-system 

kan skipsagentar no levere skipspapira til 

Tollvesenet elektronisk. 

– Vi har inngått dette samarbeidet med 

Kystverket for at det skal bli enklare å levere 

skipsopplysningar. Alle grensekryssande 

varetransportar skal deklarerast til tollmyndigheitene. 

Dagens løysing med manuell 

levering av skipsopplysningar er ressurskrevjande 

både for næringslivet, som skal 

gi opplysningane, og for Tollvesenet, som 

skal ta imot dei. For vår del er det ikkje formålstenleg 

å nytte skipsdokument på papir 

til kontroll- og statistikkformål, seier underdirektør 

Liv Rundberget i Toll- og avgiftsdirektoratet. 

OVERFLØDIGE PAPIRBLANKETTAR 

Ei teljing frå 2004 viste at det dette året blei 

levert inn 180 000 skipsblankettar, fordelt 

på 48 000 skipsstopp som blei avgitt av 3900 

deklarantar. Mellom anna skal det leverast 

innkomstmelding, fartøydeklarasjon og 

varedeklarasjon. 

Dagens ordning med papirblankettar blir 

overfl ødig når skipsagentar no kan levere 

elektroniske meldingar i Safe Sea Net. 

– I strategiplanen til Tollvesenet er det 

nedfelt at vi pliktar å leggje til rette for effektiv 

deklarering og enkel marknadstilgang for 

næringslivet. Derfor begynte vi for fl eire år 

sidan å sjå på løysingar som kunne forenkle 

rapporteringa for skipsfartsnæringa, samtidig 

som behova for kontroll og statistikk 

blei varetekne, fortel Rundberget. 

KONTAKT MED KYSTVERKET 

Det blei oppretta kontakt med Kystverket. 

Dei fremja Safe Sea Net som eit potensielt 

verktøy for å levere skipspapir til Tollvesenet. 

Safe Sea Net var alt etablert for andre 

meldingstenester, til dømes rapportering av 

farleg og forureinande last og losbestilling. 

Kystverket tilbydde seg å utvikle Safe Sea 

Net for å dekkje Tollvesenets behov knytte 

til fartøystopp. 

– Basert på det europeiske Single Windowkonseptet 

har Kystverket fått i oppgåve å 

utvikle ein nasjonal portal for forenkla skipsrapportering. 

Takka vere godt samarbeid med

ei rekkje etatar, mellom anna Tollvesenet, har 

vi komme langt i utviklinga samanlikna med 

mange andre europeiske land, seier avdelingssjef 

Jon Leon Ervik i Kystverket Vest. 

PILOTPROSJEKT 

I april 2009 starta eit pilotprosjekt med 13 

skipsagentar fordelt på tollregion Vest- 

Noreg og tollregion Sør-Noreg. Det fungerte 

så godt at Safe Sea Net gjekk inn i permanent 

drift frå 1. januar 2011 og blei utvida til 

å omfatte alle tollregionane. 

– I den over halvanna år lange prosjektperioden 

fekk vi nærmare 11 500 tollmeldingar 

i Safe Sea Net. Vi hadde tett kontakt 

med dei deltakande skipsagentane undervegs. 

Det gjorde at vi fekk gjort nødvendige 

justeringar og tilpassingar i systemet. 

I Kyst verket har dei vore veldig fl eksible og 

tilpassa systemet etter våre behov. Evalueringa 

av prosjektet var så god at vi valde å 

gå i permanent drift. Alle skipsagentane som 

deltok i pilotprosjektet, har søkt om permanent 

drift. I dag nyttar 84 skipsagentar Safe 

Sea Net, seier Liv Rundberget. 

Systemet er webbasert, og ein loggar seg 

på med brukarnamn og passord. 

FLEIRE MYNDIGHEITSORGAN 

Systemet er konstruert slik at alle innkomstmeldingar 

og innrapporteringar til ulike 

etatar i Noreg kan dekkjast gjennom bruk 

av den same portalen. Etatane kan hente 

ut relevante skipsopplysningar direkte frå 

meldingssystemet utan å enkeltvis be om 

rapportering frå skipsfarten. 

I tillegg til Tollvesenet er Sjøfartsdirektoratets 

og Forsvarets meldingsbehov knytte 

til Safe Sea Net. Politiet har starta eit pilotprosjekt 

der dei nyttar Safe Sea Net til å 

dekkje informasjonsbehovet frå skipsfarten 

i samband med grensekontroll. 

ØNSKJER FLEIRE BRUKARAR 

Foreløpig er ordninga berre eit tilbod til 

skipsnæringa. 

– Men vi har eit mål om at alle skipsstoppa 

skal meldast i Safe Sea Net innan 

2015, seier Rundberget. 

Kystverket har i samarbeid med Tollvese- 

FAKTA 

PÅ GRENSEN 4–11 TETT PÅ 

Safe Sea Net er ein del av eit europeisk 

elektronisk meldingssystem som skal 

brukast av skip som kjem til eller forlèt 

hamner. I EU-strategien for Single 

Window og e-maritime er Safe Sea Net 

valt som sentralt system. Fiskeri- og 

kystdepartementet har hatt som mål å 

gjere Safe Sea Net til eit system som dei 

sjøfarande kan nytte i kontakt med det 

offentlege Noreg. 

Den norske delen blir brukt til meldingstenester, 

til dømes å bestille los og 

rapportere inn farleg eller forureinande 

last. Målet er at Safe Sea Net Norway 

skal vere ei brukarvennleg og effektiv 

løysing som forenklar saksbehandlinga 

til sjøfarande og myndigheiter og såleis 

fører til auka sikkerheit og effektivitet. 

net, politiet, Forsvaret og Sjøfartsdirektoratet 

gjennomført informasjonsmøte for potensielle 

nye brukarar i skipsfartsnæringa. Seinast 

i november i år blei det gjennomført eit 

møte i Tromsø. Mange har delteke på møta, 

og deltakarane har fått høve til å bli kjende 

med systemet. 

– Vi jobbar målretta med å rekruttere nye 

brukarar til Safe Sea Net, konstaterer både 

Kystverket og Toll- og avgiftsdirektoratet. ■ 

25

HISTORIE PÅ GRENSEN 4–11 

FRA A TIL Å 

AVGIFTER PÅ ALKOHOL 

På 1800-tallet var avgifta på tilverking av brennevin ei av dei 

viktigaste særavgiftene som gav inntekter til staten. 

Etter kvart har alkoholavgiftene hatt stadig mindre å seie for statsinntektene, medan 

bilen har teke over som viktig kjelde til inntekter. Bakgrunnen for dagens avgifter på 

alkohol er at alkohol har negative helse- og sosiale effektar. Avgift på alkohol er meint å 

korrigere for slike effektar. 

Forbod, frigiving 

og avgift 

På nær sagt heile 1700-talet var det 

forbod mot tilverking av brennevin 

i heile landet. Etter kvart starta ei 

gradvis oppmjuking av forbodet, og i 

1816 blei brennevinstilverkinga heilt 

frigjeve. Reglane for sal blei liberalisert. 

Sam tidig blei det innført forbod mot 

innførsel av kornbrennevin og genever. 

Tapet i tollinntekter blei kompensert 

26 

med ein allmenn brennevinsskatt på 

landet og avgift på brennevinsapparat i 

byane. På landet var det forbode å lage 

brennevin av innkjøpt korn til anna enn 

eige forbruk. 

Etter ulike tilpassingar blei det i 1849 

lagt ei avgift på alt tilverka brennevin. 

Brennevinsproduksjonen blei lagt under 

offentleg kontroll, og i praksis var det 

forbode med heimebrenning. Dette er 

forløparen til dagens alkoholavgift. 

Hjemmebrenning har vært drevet i Norge i lange tider. Tidsglimt fra 1962 med satsdunk, destillasjonsapparat, primus og 

kjøling for å produsere «ekte vare». Foto: Scanpix/Arkiv. 

I 1908 blei brennevinstilverkingsavgifta 

kravd opp med 2,62 kroner per liter 100 

prosent alkohol. Avgiftssatsen blei endra 

fl eire gonger på 1920- og 1930-tallet. 

I 1913 blei det innført en avgift på 

tilverking av øl. Avgifta blei inndelt i tre 

klasser etter alkoholstyrke. 

Forbodstida 

Brennevin blei forbode i Noreg i 1916 og 

seinare kom det også forbod mot både 

heitvin og øl. Forbodet mot brennevin 

varte fram til 1927. Føremålet var å redusere 

kriminaliteten, betre folkehelsa og 

senke utgiftene til fattighus og fengsel. 

Vinmonopolet blei oppretta i 1922, etter 

kvart som politikarane forstod at alkoholforbodet 

var urealistisk. Føremålet 

var at berre staten skulle kunne selje 

alkoholhaldige drikkevarer, og dette var 

politikken fram til 1933. 

Krigstid 

I 1939 blei brennevin og vin rasjonert. 

Under krigen blei det innført krigstilleggsavgift 

på opptil 50 prosent 

av Vin monopolet sin detaljsalspris. 

Rasjoneringa av brennevin og vin tok slutt 

i 1946, men tilleggsavgifta fekk endra 

namnet frå krigstilleggsavgift til krisetilleggsavgift. 

Som mest var krisetilleggsavgifta 

100 prosent av detaljsalsprisen for 

sterkvin og 50 prosent av detaljsalsprisen 

for svakvin. 

I 1963 blei avgifta på brennevinstilverking 

sløyfa, idet den gikk inn i «Omsetningsavgift 

på sprit, isopropanol, brennevin, 

vin, fruktvin og mjød», seinare kalla 

«Avgift på brennevin og vin med meir». 

Dagens avgift 

Sidan 2004 er avgifta lagt om og omfattar 

brennevinsbaserte drikkar over 0,7 prosent 

samt andre alkoholhaldige drikkar. 

Brennevinsbaserte drikkar over 0,7 prosent 

alkohol betalar ein 6,61 kroner per 

volumprosent og liter for i 2011. Avgifta 

for ein liter vanlig øl (4,5 volumprosent 

alkohol) er 19,28 kroner per liter i 2011.

TAL OM TOLL 

12 

ulike museum har fullmakt til å gi løyve til 

utførsel av kulturminne. 

16,69 

kroner per kilo er den føreslåtte satsen for 

utslepp av nitrogenoksid i forslaget til statsbudsjett 

som blei lagt fram 6. oktober 2011. 

560 

kilo hasj blei beslaglagt av tollarar i Larvik 

i oktober i år. 

7 000 

kilo kokain blei beslaglagt av den amerikanske 

kystvakta i Det karibiske havet i haust. 

64 784 

ubetalte årsavgiftskrav blei sende frå 

Tollvesenet til Statens innkrevjingssentral 

i september. 

TOLLREGIONANE 

Tollregion Aust-Noreg 

austnoreg@toll.no 

+47 69 36 22 00 

Tollregion Oslo og Akershus 

oslo@toll.no 

+47 22 86 03 00 

Tollregion Sør-Noreg 

sornoreg@toll.no 

+47 38 12 00 12 

Tollregion Vest-Noreg 

vestnoreg@toll.no 

+47 55 57 37 00 

kurs info husk! 

MELD DEG PÅ KURS! 

Kurs i tollreglar 

Tollregion Oslo og Akershus tilbyr kurs for 

verksemder med særlege ønske og behov. 

Tollregion Midt-Noreg 

midtnoreg@toll.no 

+47 73 88 43 00 

Tollregion Nord-Noreg 

nordnoreg@toll.no 

+47 77 62 55 00 

TOLLTAVLA 

VIKTIGE TELEFONNUMMER 

Infosenter: 0 30 12 

Narkotips: 80 03 12 12 

Årsavgift: 22 86 02 00 

Vektårsavgift 

og vrakpant: 75 54 95 00 

PÅ GRENSEN 4–11 INFO 

– Vi tilbyr kurs til bedrifter og organisasjonar 

som ønskjer opplæring i tema som er spesielle 

for verksemda deira, eller som ønskjer at eit 

kurs skal arrangerast berre for deira verksemd, 

seier kursansvarleg Geir Granholt i tollregion 

Oslo og Akershus. 

Når 2011 er omme, vil tollregionen ha arrangert nærmare 20 kurs for verksemder som 

har hatt ønske om eigne kurs. 

– Det er nesten ei dobling i forhold til i fjor. Mellom anna har vi arrangert kurs i opphavsreglar 

for eit advokatfi rma, og kurs i klassifi sering og særavgifter for ein speditør, seier 

Granholt. 

Han oppfordrar alle som er interesserte, til å ta kontakt på e-post: oslo.kurs@toll.no. 

Faste kurs 

Tollregionen tilbyr i dag faste kurs innanfor seks ulike tema: 

• Grunnkurs i tollbehandling 

• Kurs i klassifi sering av klede (tolltariffens kapittel 61 og 62) 

• Kurs i klassifi sering av næringsmiddel (tolltariffens kapittel 1–24) 

• Kurs i særavgifter 

• Kurs i toll-lagerhald 

• Kurs i opphavsreglar (preferanse) 

– Vi reknar med å ha oversikta over neste års kurs klar i midten av desember. Då legg vi 

henne ut på www.toll.no med ein gong. Kursa våre er veldig populære, så det er viktig å vere 

tidleg ute med å melde seg på, seier Granholt. 

27

Vrak til nytte 

Årleg blir det levert inn om lag 110 000 

bilvrak i Noreg. Sjå side 15–19. 

Ny narkotika 

Nye typar narkotika 

pressar mot Noregs 

grenser. Stoffane står 

ikkje på narkotikalista 

og er derfor ikkje 

ulovlege . 

SJÅ SIDE 13–14 

Send tips om piratkopiar 

No kan du melde frå om brot på immaterielle rettar på eit elektronisk 

meldingsskjema på www.toll.no. 

TEKST Tore Skår 

Det nye skjemaet gjer at du enkelt kan 

sende tips til Tollvesenet ved mistanke 

om moglege piratkopiar. 

Meldingsskjemaet fungerer som ein 

søknad om bistand frå Tollvesenet til å 

avsløre piratkopiar, og er gyldig i eitt år 

av gongen. 

– Eit godt samarbeid med næringslivet 

er svært viktig for oss, seier Karianne Bø 

som er IPR-koordinator i Toll- og avgiftsdirektoratet. 

ØNSKJER DIALOG 

– Løysinga er utvikla for å leggje til rette 

for ein dialog mellom Tollvesenet og 

næringslivet. Tips frå rettshavarar vil 

medverke til ein meir treffsikker tollkontroll, 

sidan vi får konkrete tips om kva vi 

skal sjå etter, forklarer Bø. 

Når du nyttar meldingsskjemaet, må 

du opplyse om både originalvara og piratkopien, 

samt leggje ved bilete og andre 

dokument. Informasjonen blir behandla 

på ein sikker måte. 

– Vi spør etter opplysningar om både 

originalvara og piratkopien, slik som 

spesielle kjenneteikn, produsentland og 

transportruter. Vi ønskjer også opplysnin- 

gar om kva som er årsak til mistanke om 

piratkopiering og eventuelle opplysningar 

om dei som importerer eller eksporterer 

piratkopiar, poengterer Karianne Bø. 

HØGT PRIORITERT OPPGÅVE 

Bø påpeiker at høvet til å melde frå om 

brot på immaterielle rettar har blitt teke 

godt imot. 

– Kampen mot piratkopiar er høgt prioritert 

i Tollvesenet og vi håper at næringslivet 

vil nytte seg av løysinga, held Bø 

fram, som poengterer at søknaden er heilt 

utan kostnader for brukaren. 

VIKTIG MED VARSLINGSRUTINAR 

Administrerande direktør i NHO, John G. 

Bernander, har tidlegare teke til orde for 

ei slik løysing. 

– Vi jobbar også for å få betre varslingsrutinar, 

slik at dei i handelen kan varsle 

Tollvesenet. Dette vil gi meir treffsikre 

kontrollar, sa John G. Bernander i NRK 

P2s nyheitsmorgon 12. april i år. 

Bernander har tidlegare understreka 

at piratkopistar snyltar på rettshavarar 

som bruker store beløp på innovasjon og 

marknads føring.

2011 (PDF) - Toll og avgiftsdirektoratet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?