Muskel&Skjelett 3/2003 - Manuellterapi

& muskel 

skjelett 

Nummer 3/2003 18. årgang 

Utgiver: Faggruppen for manuell terapi 

Kompetansesenteret som ble 

Nasjonalt ryggnettverk side 10-12 

Biomedisin fram i lyset på nakke/ryggseminar side 30-32

FORSKNING 

2 muskel&skjelett nr 2, august 2003

Tunge fakta 

Når de e skrives er slu rapporten 

fra Henvisningsprosjektet ennå 

ikke ferdig. Men det som likevel er 

klart, er følgende: 

Manuellterapeuter og kiropraktorer 

sykmelder svært sjelden. 

Frykten for «le e sykmeldinger» er 

ubegrunnet. 

Ni av ti pasienter i forsøksfylkene 

ønsker at forsøket skal bli 

permanent. Pasientene mener de 

sparer både tid og penger, og at de 

kommer raskere til behandling. 

Veksten i det legemeldte sykefraværet 

som skyldes L-diagnoser 

i forsøksfylkene er omtrent som 

ellers i landet, men veksten i det 

totale sykefraværet er signifi kant 

lavere. 

Manuellterapeuter og kiropraktorer 

er mest oppdatert på de 

kunnskapsbaserte retningslinjene 

for behandling av aku e ryggplager. 

Disse faktaene taler tungt for 

at Henvisningsprosjektet bør bli 

landsdekkende og permanent. 

Samfunnet kan umulig ha råd til 

å la de behandlergruppene som 

er mest oppdatert på rygg, ikke 

ha tilgang på sentrale tiltak som 

henvisnings- og sykmeldingsre 

er. Pasientene har se de e. 

Forhåpentligvis ser politikerne det 

samme når de skal ta stilling til 

Henvisningsprosjektets skjebne i 

løpet av 2004. 

Muskel&Skjelett 

Utgiver 

Faggruppen for 

manuell terapi i NFF, 

Boks 2704 St.Hanshaugen 

0131 Oslo 

Ansvarlig redaktør 

Espen Mathisen 

Nabbetorpvn. 138 

1636 Gml. Fredrikstad 

e-post: tidsskrift@ 

manuellterapi.com, tlf.: 913 00 403 

4 

5 

6 

8 

9 

10 

12 

13 

14 

16 

22 

26 

28 

30 

& muskel 

skjelett 

Tromsøleger fant «ny» form for isjias. 

Anti-TNFa heler nerverotsskade. 

MRI og palpering avslører båndskader 

i nakken etter skade i trafi kken. 

Trening og gode råd hjelper mot subakutte ryggplager, 

ifølge Kjersti Storheims doktoravhandling. 

Kognitive tiltak og trening like bra som 

operasjon for kroniske ryggsmerter. 

Undervisningspakke uten 

sykefraværseffekt. 

Evaluering av Nasjonalt ryggnettverk. 

Professor foreslår permanent muskel- og 

skjelettnettverk. 

Kiropraktorer og manuellterapeuter best 

oppdatert på ryggretningslinjer. 

Aage Indahls bok: Lettlest og lettvint. 

Kunnskap og synsing om Henvisningsprosjektet. 

En refl ekterende nakkekasuistikk. 

Av Rune Kleiven. 

Agenda 

IFOMT-kongress i Cape Town. 

Opplev Sør-Afrika! 

Fra leserne. 

Redaksjonskomite 

Tove Røysted Aker 

e-post: traker@online.no 

tlf.: 66 80 35 75 (p) 

66 99 40 42 (a) 

Geir Hellerud 

e-post: geirhelle@c2i.net 

tlf.: 63 97 59 44 (p) 

63 99 97 85 (a) 

Nakke-Rygg: En biomedisinsk 

tilnærming. Tverrfaglig seminar 

13.-15. februar 2004 

Elisabet Juvet 

e-post: elisabet.lundbergh 

@c2i.net, tlf.: 22 55 20 75 (p) 

Innhold 

Annonser 

Hedevig Paus, 

tlf.: 23 26 56 07 (a) 

Abonnement 

Tidsskriftet sendes ut tre 

ganger i året til medlemmer av 

Faggruppen for manuell terapi. 

Andre kan tegne årsabonnement 

for 150 kroner. 

Trykk 

Hestholms trykkeri 

ISSN 1503 6588 

5 

NB. Tekniske problemer førte til at annonsen på side 2 i forrige nummer ikke 

ble riktig gjengitt. Samme annonse trykkes derfor på nytt i dette nummeret, 

forhåpentligvis i korrekt gjengivelse! Redaksjonen. 

6 

Opplag 

500 eksemplarer 

30 

Neste nummer 

Kommer ut 15. mars 2004. 

Frist for innlegg: 15. februar. 

Redaksjonen dette nummer 

avsluttet 31. oktober. 

Internett 

Les flere saker om 

muskel og skjelett på 

www.manuellterapi.com

FORSKNING 

Kilder 

Meknas K, 

Christensen A, 

Johansen O: 

The internal 

obturator muscle 

may cause sciatic 

pain. Pain, volume 

104, utgave 1-2, 

juli 2003, side 

375-380. 

Dagens Medisin, 

25. september 

2003 

Kilde 

Karppinen J 

m.fl.: Tumor 

Necrosis Factora 

Monoclonal 

Antibody, 

Infliximab, Used 

to Manage Severe 

Sciatica. Spine, 

Volume 28, No 8, 

pp 750-54 

4 muskel&skjelett nr 2, august 2003 

Tromsø-leger fant «ny» form for isjias 

Pasienter med isjiassmerter som 

ikke har nytte av tradisjonell 

ryggbehandling, kan vise seg å ha 

«isjias i hoften». 

Ortopedene Khaled Meknas, Anders Christensen 

og Oddmund Johansen fra Universitetssykehuset 

i Nord-Norge beskriver i en artikkel i tidsskriet 

Pain en «ny» form for isjias. 

– Vi mistenkte at pasientene led av det 

omdiskuterte piriformissyndromet, hvor det 

har vært hevdet at piriformismuskelen irriterer 

isjiasnerven. Til vår overraskelse fant vi imidlertid 

en svært stram annen muskel, obturatorius 

internus, som klemte på isjiasnerven, forteller 

ortoped Oddmund Johansen, professorstipendiat 

og overlege ved ortopedisk avdeling på UNN til 

Dagens Medisin. 

Trolig er den «nye» formen for isjias en 

irritasjon av isjiasnerven i kombinasjon med 

senebetennelse i obturatorius internus. Antakelig 

er også flere andre muskler involvert. 

Randomisert kontrollert forsøk 

I alt tolv pasienter i alderen 25 til 79 år deltok i den 

randomiserte studien, der halvparten ble operert 

Ny finsk studie viser at anti-TNFa gir god effekt 

ved nerverotskade. 

TNFa produserers i aktiverte makrofager og 

T-celler ved inflammasjon, og av mastceller og 

Schwannske celler ved nerveskade. Anti-TNF 

har tidligere vært brukt ved inflammatoriske 

sykdommer som RA, psoriasis og Crohns sykdom. 

Første gang ved nerverotsaffeksjon 

Denne finske studien er trolig den første 

som demonstrerer bruk av anti-alfa-tumor 

nekrose faktor (anti-TNFa) på mennesker med 

nerverotsaffeksjon. Studien er en åpen, prospektiv 

studie, hvor historiske data brukes til kontroll. 

De finske forskerne prøvde ut en enkeltdose av 

anti-TNF ved akue nerverotskader. 10 pasienter 

med sykdomsvarighet 2-12 uker, unilateral 

nerverotsmerte distalt for kneet, og Lasegue < 60 

og de resterende ikke fikk noen endring av det 

konservative behandlingsopplegget de allerede 

var inne i. 

I kontrollgruppen fant man ingen signifikant 

reduksjon i smerte på noe tidspunkt i 

oppfølgingsperioden. Det var heller ingen 

reduksjon i bruken av smertestillende medisiner. 

Hos dem som ble operert, var det en signifikant 

smertelindring eer seks og tolv uker og en ikke 

signifikant smertereduksjon eer seks måneder. 

Bruken av smertestillende midler var redusert 

gjennom hele oppfølgingsperioden hos de 

opererte. Eer seks måneder brukte ingen av dem 

lenger morfinpreparater, mens tre hadde gjort det 

preoperativt. 

Fysioterapi istedenfor kirurgi 

UNN-overlege Johansen er likevel ikke overbevist 

om at operasjon er det eneste riktige. 

– Vi jobber for å finne frem til fysikalsk trening 

med tilnærmet effekt som kirurgi. Eersom de 

som ble operert, viste signifikant smertereduksjon 

eer seks og tolv uker, men ikke eer et halvt år, 

kan det bety at arrvev eer operasjon bidrar til 

at smerteforverring igjen på lang sikt. Dee er et 

stort inngrep og ikke noe vi anbefaler uten videre, 

sier Johansen til Dagens Medisin. 

Anti-TNFa heler nerverotskade 

grader ble inkludert i studien. Pasientene fikk anti- 

TNFa (Remicade) over to timer, dosering tre mg/ 

kg. Kontrollgruppen besto av 62 pasienter som fikk 

saltvann injisert ved nerveroten ved ischias. 

God effekt 

En time eer infusjonen var leggsmerter redusert 

med 50 prosent. Eer to uker var 60 prosent av 

pasientene symptomfrie (P=0,006), og eer en 

måned var alle pasientene i intervensjonsgruppen 

tilbake i jobb. Ingen av pasientene fikk alvorlige 

bivirkninger, og ingen fikk senere kirurgi. 

I kontrollgruppen var 38 prosent fortsa 

sykmeldte eer en måned og 15 prosent fikk 

kirurgisk behandling.

Påkjørsel i trafikken kan skade 

ligamenter og membraner i øvre 

nakkregion. Skadene kan påvises 

både ved hjelp av MRI og kliniske 

manuelle teknikker. 

Av Espen Mathisen 

Dee var budskapet da radiolog Jostein Kråkenes 

og manuellterapeut Bertel Rune Kaale presenterte 

sine nakkeslengstudier på konferansen «Vondt i 

nakken eer skade i trafikken» i Oslo i oktober. 

En del av resultatene er publisert, men blant 

annet de delene som dreier seg om manuelle 

undersøkelsesteknikker, er ennå ikke offentliggjort. 

Det var derfor knyet spenning og forventning til 

foredragene deres på konferansen. 

Kråkenes og Kaale har siden 1995 arbeidet 

med hypotesen om at påkjørsler i trafikken kan 

forårsake båndskader i craniocervical-overgangen. 

Fire korte og kraige leddbånd forbinder 

hodeskallen med øverste del av cervikalen (C1 

og C2): Lig. Alare, Lig. transversum, tectorial 

membranen og Post. atlanto-occipital membranen. 

Disse er i utgangspunktet råsterke, de bærer 25 kilo 

hver. Men de er ikke elastiske, og kan bli skadet 

under kraige påvirkninger som for eksempel en 

bilkollisjon. 

Ny MRI-protokoll 

92 pasienter med nakkeslengskade i kategori 

2 (ifølge Quebec Classification of Whiplash- 

Associated Disorders) deltok i studiene til 

Kråkenes/Kaale. Skadene var oppstå i perioden 

1992-1998 og hadde vart i to-ni år. Diagnosen 

nakkesleng var fastsa av primærlegen. Ordinær 

røngtenundersøkelse ga ingen positive funn og 

ingen pasienter hadde nevrologiske utfall. 

Kontrollgruppen besto av 30 friske personer fra 

samme kommuner som nakkesleng-pasientene. 

En ny MRI-protokoll ble utarbeidet og testet. 

Jostein Kråkenes konkluderte med at en med 

rimelig grad av sikkerhet kan bruke den nye 

protokollen til å påvise skader i de undersøkte 

ligamentene og skille nakkesleng-pasientene fra 

kontrollgruppen. Særlig gjelder dee skader i alare 

ligamentet. 

Manuell metode 

Bertel Rune Kaale har ved hjelp av ulike 

palperingsteknikker undersøkt de fire aktuelle 

båndene på det samme materialet. 

Teknikkene er ikke «nye», men gamle metoder 

brukt på en spesiell pasientgruppe og vurdert 

i et forskningsmessig lys. Hensikten med disse 

undersøkelsene var å se om manuellterapeutens 

teknikker er brukbare som et diagnostisk verktøy. 

Kaale fortalte at graden av enighet mellom 

Nakkeslengskade 

FORSKNING 

MRI og palpering avslører båndskader 

Ved hjelp av ulike palperingsteknikker mener Rune Bertel Kaale det er mulig å 

diagnostisere skader i ligamentene og membranene i cranio -cervicalovergangen. 

Foto: Espen Mathisen 

palperingsfunn og radiologiske funn var moderat 

for alle fire kategorier, med kappaverdier 

varierende fra 0.45-0.60. 

– Det betyr at det er godt samsvar mellom to 

totalt ulike diagnostiseringsmetoder som begge har 

til hensikt å måle funksjon og kartlegge strukturer 

i craniocervikal-overgangen. Bruken av kliniske 

undersøkelsesteknikker kan brukes til å skille ut 

pasienter som bør undersøkes med MRI. 

Kaales studier omfaer også en undersøkelse 

av om hodets stilling i kollisjonsøyeblikket har 

betydning. Resultatene viser at pasienter som 

rapporterer om rotert hodestilling, har større sjanse 

for en grad 3-skade enn de som har hodet i nøytral 

stilling. 

Lieratur 

Krakenes J, Kaale BR, Moen G, et al. MRI 

assessment of the alar ligaments in the late stage 

of whiplash injury — a study of structural 

abnormalities and observer agreement. J 

Neuroradiol 2002;44:617–24. 

Rune Bertel 

Kaale (bildet) 

kommer 

sammen 

med Jostein 

Kråkenes på 

årsseminaret. 

NB. Jostein Kråkenes og Bertel Rune Kaale er foredragsholdere 

på konferansen «Nakke-Rygg: En biomedisinsk tilnærming» i Oslo, 

13.-15 februar 2004. Se side 30-32. 

muskel&skjelett nr 2, august 2003 5

FORSKNING 

Storheim K: 

Patients sick listed 

for sub-acute 

low back pain; 

characteristics, 

prognostic 

factors and 

effect of exercise 

and cognitive 

intervention, 

doktoravhandling, 

Norges Idrettshøyskole, 

2003. 

Subakue ryggsmerter 


Trening og gode råd hjelper 

Trening for motiverte pasienter 

og gode råd hjelper. Dette viser 

en studie av behandlingstiltak for 

pasienter sykmeldt med subakutte 

korsryggsmerter. 


Fysioterapeut Kjersti Storheim forsvarte i august 

sin doktoravhandling «Patients sick listed for subacute 

low back pain; characteristics, prognostic 

factors and effect of exercise and cognitive 

intervention». Avhandlingen bygger på en 

randomisert kontrollert studie som undersøker 

effekten av trening og kognitive tiltak hos pasienter 

som har ha korsryggsmerter i 8-12 uker. 

Det fins få studier som handler om pasienter i 

subaku fase (6-12 uker). Inga Lill Lindström har 

publisert en studie fra Volvo-fabrikken i Gøteborg 

(Lindstrom I, Ohlund C, Eek C), Aage Indahl en fra 

Fredrikstad som Eli Molde Hagen har reprodusert. 

Det er også gjort en studie i Canada (Loisel P, 

Abenhaim P, Durand P). 

– Ut fra disse studiene utkrystalliserer det seg 

to hypoteser. Den ene er at smerte og sykmelding 

forårsakes av fysiske problemer, den andre at det er 

kognitive problemer som ligger bak, sier Storheim. 

Dee er bakgrunnen for de behandlingstiltakene 

hun valgte i studien sin. 

Intervensjonene 

Den nye studien inkluderer 93 personer som var 

i ferd med å gå over på sykmelding II, det vil si 

at de hadde vært sykmeldt i åe uker. Alle hadde 

uspesifikke korsryggsmerter. Pasienter med kjent 

patologi ble ekskludert. 

34 ble fordelt til en kognitiv gruppe. Fysikalsk 

medisiner og en fysioterapeut forsøkte å 

avdramatisere situasjonen og gi forståelige 

forklaringer på smertene. Fysioterapeuten 

gjennomførte dessuten en funksjonsundersøkelse 

og instruerte pasientene i løeteknikk og i 

kontraksjon av den tversgående bukmuskulaturen. 

– Et viktig poeng var at pasienten skulle ta 

ansvaret for egen tilfriskning. Det innebar blant 

annet at pasientene ble oppfordret til å gjenoppta 

alle daglige aktiviteter, inkludert trening hvis de 

ønsket det. 

Deltakerne møe opp hos fysikalsk medisiner/ 

fysioterapeut inntil en time to ganger i løpet av 

14-21 dager. Utover dee kunne de ta kontakt med 

behandlerne over telefon eller avtale «ekstratime». 

1/3 av deltakerne i gruppen benyet seg av denne 

muligheten. 

30 av de sykmeldte korsryggpasientene ble 

randomsiert til en treningsgruppe. 

– De fikk et strukturert treningstilbud 

bygd på programmet «Gymnastikk i tiden». 

Programmet var tilpasset ryggpasienter og ledet 

av fysioterapeut. Treningen var dosert og skulle gi 

effekt både når det gjaldt styrke, utholdenhet og 

bevegelighet. Alle de viktigste muskelgruppene 

skulle trenes opp, og det var også lagt inn 

ergonomiske øvelser, forteller Storheim. 

Treningen foregikk to-tre ganger i uka over 15 

uker. 

Kontrollgruppen besto av 29 personer og fikk 

vanlig oppfølgning hos allmenlege. 

Resultater 

Ved intervensjonsperiodens slu (15 uker) hadde 

deltakerne både i trenings- og kognitivgruppen 

signifikant redusert «fear avoidance» i forhold til 

fysisk aktivitet og arbeid, det vil si at de i betydelig 

mindre grad var redd for at fysisk aktivitet og 

arbeid var farlig for ryggen. 

De deltakerne som hadde gjennomført hele 

opplegget i treningsgruppen hadde mindre smerter 

enn kontrollgruppen (målt med VAS). Disse var 

også mest fornøyd med behandlingen. 

Deltakerne i den kognitive gruppen hadde 

bedre funksjon (ADL, målt med Roland-Morris 

spørreskjema) enn kontrollgruppen. De hadde 

også størst bedring i mental helse (målt med SF- 

36 og HSCL-25) og forbedring i livskvalitet og 

smertemestring. 

– Når det gjaldt sykefravær, var det imidlertid 

ingen signifikante forskjeller mellom de tre 

gruppene, sier Storheim. 

Hun sier at denne studien dermed føyer seg inn 

i rekken av andre studier som viser at terapeutiske 

tiltak har begrenset virkning når det gjelder 

sykefravær. 

– Her er det nok andre faktorer som spiller en 

større rolle. 

Storheim forteller at det er viktig å merke seg at 

nesten 30 prosent droppet ut fra treningsgruppen. 

– Det var i hovedsak menn som droppet ut, noe 

som tyder på at den valgte treningsmetoden ikke 

appellerer til alle. 

Storheim tolker dee som at denne type trening 

passer for de som er motiverte for det. Ellers ikke. 

Materialet viser for øvrig at 1/3 av de som deltok 

i den kognitive gruppen også gikk til fysioterapeut/ 

kiropraktor. 

– Vi kan derfor ikke se bort fra at resultatene 

fra den kognitive gruppen er influert av disse kointervensjonene. 

Men uanse ser det ut som at å gi 

gode råd har noe for seg. Det er viktig å ikke frata 

pasientene ansvaret for egen helse og å see i gang 

prosesser hos dem. 

Ved eårs-oppfølgingen viser materialet at 

forskjellene mellom gruppene viskes ut, unnta 

når det gjelder «fear avoidance» som holder seg 

mindre hos trenings- og kognitivgruppen enn hos 

kontrollgruppen.

mot subakutte ryggplager 

Li eratur 

Storheim K, Brox JI, Holm I, Koller AK, Bø 

K.:Intensive group training versus cognitive 

intervention in sub-acute low back pain: short 

term results of a single blind randomized 

controlled trial. Journal of Rehabilitation 

Medicine 2003 May ; 35(3):132-40. 

Storheim K, Holm I, Gunderson R, Brox JI, Bø 

K.: The eff ect of comprehensive group training 

on cross-sectional area, density, and strength 

of paraspinal muscles in patients sick-listed 

for sub-acute low back pain. Journal of Spinal 

Disorders & Technique 2003 Jun; 16(3):271-9. 

Hagen EM, Eriksen HR, and Ursin H (2000a): 

Does early intervention with a light mobilization 

program reduce long-term sick leave for low 

back pain? Spine 2000 Aug 1;25(15):1973 -6 25: 

1973-1976 

Indahl A, Velund L, and Reikeraas O (1995) 

Good prognosis for low back pain when le 

Subaku e ryggsmerter 

Trening og gode råd gir bedring med hensyn til smerte og funksjon. Men når det gjelder sykemelding hjelper de 

terapeutiske tiltakene lite, sier Kjersti Storheim. Foto: Espen Mathisen 

untampered. A randomized clinical trial [see 

comments]. Spine 20: 473-477 

Indahl A, Haldorsen EH, Holm S, Reikeras 

O, and Ursin H (1998): Five-year follow-up 

study of a controlled clinical trial using light 

mobilization and an informative approach to 

low back pain. Spine 23: 2625-2630 

Lindstrom I, Ohlund C, Eek C, Wallin L, 

Peterson LE, Fordyce WE, and Nachemson AL 

(1992a): The eff ect of graded activity on patients 

with subacute low back pain: a randomized 

prospective clinical study with an operantconditioning 

behavioral approach. Phys Ther 

72: 279-290 

Loisel P, Abenhaim L, Durand P, Esdaile JM, 

Suissa S, Gosselin L, Simard R, Turco e J, 

and Lemaire J (1997): A population-based, 

randomized clinical trial on back pain 

management. Spine 22: 2911-2918 

FORSKNING 


FORSKNING 

– Rygger opereres for ofte 

Brox JI m.fl. 

Randomized 

Clinical Trial 

of Lumbar 

Instrumented 

Fusion and 

Cognitive 

Intervention 

and Exercises 

in Patients 

with Chronic 

Low Back 

Pain and Disc 

Degeneration 

Spine 28(17): 

1913-1921; Apr 


Seksjonsoverlege 

Jens Ivar Brox 

mener det opereres 

for mye på kroniske 

korsryggpasienter. 

Foto: Stockbyte 

Avstivningsoperasjon 


Kognitive tiltak og trening er like bra 

som ryggoperasjon, viser ny studie. 

– Det bør utføres færre slike 

operasjoner i fremtiden, sier Jens Ivar 

Brox. 

Seksjonsoverlege Jens Ivar Brox ved Rikshospitalet 

i Oslo har ledet arbeidet med en studie som 

ble publisert i tidsskriet SPINE tidligere i 

høst. Målet var å sammenligne effekten av 

avstivningsoperasjon og kombinasjonen kognitiv 

intervensjon og trening på pasienter med kroniske 

korsryggsmerter og disk-degenerasjon. 

Tidligere er det gjennomført bare en studie på 

effekten av avstivningsoperasjoner. The Swedish 

Lumbar Spine Study fant da at ryggoperasjon var 

bedre enn fysioterapi og oppfølgning av fastlege. 

Pasienter og metode 

64 pasienter i alderen 25-60 år med korsryggsmerter 

som hadde vart mer enn et år og der det 

var funnet skive degenerasjon i L4-L5 og/eller 

L5-S1, ble fordelt på to grupper. Den ene fikk 

ryggoperasjon og postoperativ fysioterapi. Den 

andre fikk kognitiv intervensjon og øvelser. Den 

kognitive intervensjonen gikk ut på å gi pasienten 

en forståelse av at vanlig fysisk aktivitet ikke 

skader skiven og en anbefaling om å bruke ryggen 

og bøye den. Dee ble understreket med tre 

daglige treningssesjoner i tre uker. 

Utfallsmål ble målt med hjelp av Oswestry 

funksjonsindeks. 

Resultater 

Et år eer ble 97 prosent av pasientene, inkludert 

seks pasienter som verken hadde delta i 

behandling eller skiet gruppe, undersøkt. 

Oswestry-indeksen var signifikant redusert fra 41 

til 26 i operasjonsgruppen. For kognitiv/treningsgruppen 

var det en reduksjon fra 42 til 30. Når det 

gjaldt forbedringer med hensyn til smerte, bruk 

av smertestillende medikamenter, følelsesmessige 

belastninger, selvoppfaet livskvalitet og retur til 

arbeidsliv var det ingen forskjeller. De som fikk 

ikke-kirurgisk behandling var mindre redde for 

å bruke ryggen sin og hadde bedre bevegelighet, 

mens pasientene i operajonsgruppen fikk redusert 

smertene i beina mest. 

Ifølge en uavhengig observatør var 

«suksessraten» 70 prosent i operasjons- og 76 

prosent i kognitiv-/treningsgruppen. 

– Færre operasjoner 

Til NRK Puls sier Brox at det er ingen forskjell i 

effekt på gruppene. 

– Men ved en operasjon vil det alltid være fare 

for komplikasjoner, og når denne studien nå 

viser at man ikke oppnår vesentlig effekt, mener 

Brox det bør bli utført færre slike operasjoner i 

fremtiden.

Klinisk masterstudium 

i manuell terapi 

Styret ved det medisinske fakultet 

ved Universitetet i Bergen anbefaler 

at videreutdanningen i manuell terapi 

omgjøres til et klinisk masterstudium. 

Institutt for samfunnsmedisin foreslo å 

opprette en klinisk mastergrad i manuell 

terapi for fysioterapeuter. Videreutdanningen 

som er i Bergen i dag, er en prøveordning 

som avsluttes høsten 2004. 

Styret ved det medisinske fakultetet 

anbefalte forslaget i møte 15. oktober. 

Nå arbeider Universitetet i Bergen med 

ressursgrunnlaget før studiet settes i gang 

på permanent grunnlag. I praksis betyr det 

å finne penger til en grunnbevilgning og 

forskottering av oppstart av studiet, idet 

midler som følger avlagte studiepoeng 

kommer i ettertid. Universitetsstyret har 

siste ordet i saken. Hvis alt går etter planen, 

settes det nye studiet i gang i 2005. 

Kompetansehevende tiltak overfor 

primærlegen innen muskel- og 

skjelettlidelser reduserer ikke 

sykefraværet. Primærlegene benytter 

seg lite av annenlinjetjenestens 

kompetanse for langtidssykmeldte 

med muskel- og skjelettlidelser 

Det viser en undersøkelse av Håkon Lie publisert 

i Tidsskri for Den norske lægeforening. Lie 

ønsket å se om tiltak overfor allmennlegene kunne 

redusere sykefraværet ved disse tilstandene. 24 

primærleger i Ringeriks-Hallingdals-regionen 

fi kk en egen undervisningspakke innen muskel- 

og skjele lidelser og en ytelse på 300/600 kroner 

fra folketrygden for å bruke en halv time ekstra 

til en undersøkelse av pasienter som hadde vært 

sykmeldt mer enn 16 dager for de e. 41 leger 

i regionen som ikke ønsket å være med, fungerte 

som kontrollgruppe. Sykmeldingens varighet og 

overgang til mer varige trygdeytelser ble registrert. 

Resultater 

753 pasienter ble sykmeldt av legene 

i intervensjonsgruppen og 964 pasienter av 

legene i kontrollgruppen. Det var ingen forskjell 

mellom pasientgruppene når det gjaldt alder, 

kjønn, yrkesfordeling og diagnoser, heller ikke 

i sykmeldingslengde eller overgang til mer 

En god kombinasjon for 

kroniske ryggpasienter 

Ny finsk undersøkelse viser at kombinasjonen 

manipulasjon og stabiliseringsøvelser 

er mer effektivt enn legekonsultasjoner 

alene for pasienter med kroniske 

korsryggsmerter. Studien, som ble ledet 

av legen Leena Niemistö, er publisert i 

oktoberutgaven av Spine. 

204 pasienter med kroniske korsryggsmerter 

fikk henholdsvis manipulasjonsbehandling/stabiliteringsøvelser 

og 

konsultasjoner hos lege. Samtlige ble 

undersøkt på forhånd. De fikk også en 

informasjonsbrosjyre, samt råd om hvordan 

de skulle forholde seg. Rådene var basert 

på de kliniske undersøkelsene av den 

enkelte. Ved 5 og 12 månders kontrollen 

hadde manipulasjon/treningsgruppen en 

signifikant bedring sammenlignet med 

konsultasjonsgruppen med hensyn til 

smerter og selvvurdert funksjon. 

FORSKNING 

Undervisningspakke uten sykefraværseffekt 

varige trygdeytelser. Blant pasienter behandlet 

av leger i intervensjonsgruppen gikk 66 over 

på rehabiliteringspenger eller uføretrygd 

i løpet av oppfølgingsåret. Av disse hadde 55 

prosent ikke vært henvist til den off entlige 

spesialisthelsetjenesten i regionen. 

Ut fra de e mener Håkon Lie at økt kompetanse 

og incentiver til grundigere undersøkelse av 

pasientene ikke fører til at allmennleger sykmelder 

pasienter med muskel- og skjele lidelser 

kortere. For et fl ertall av disse pasientene mener 

allmennlegene at utredning hos spesialist ikke er 

nødvendig. 

Sykefravær dårlig mål 

I en kommentar til studien skriver Erik L. Werner 

at sykemelding som eff ektmål i forskning er en 

svært komplisert størrelse. 

– Sykefraværet påvirkes av svært mange 

forhold, og bare en liten andel av dem er 

medisinske. Tolkingen av egne symptomer, forhold 

på arbeidsplassen og kulturelle forhold er noen 

stikkord. Sånn se blir sykefravær nærmest umulig 

å bruke som eff ektmål på behandlingseff ekt. 

Når muskel- og skjele lidelser i stor grad er 

lite objektive, og når sykdomsforløpet er mer 

utsa for subjektive vurderinger enn de fl este 

andre medisinske tilstander, blir troen på ren 

medisinsk kompetanseheving som middel til lavere 

sykefravær enda mindre. 

Håkon Lie: 

Reduseres 

sykefraværet ved 

kompetansehevende 

tiltak overfor 

primærlegen? 

Tidsskr Nor 

Lægeforen 2003; 

123: 2068-71 

Erik L. Wener: 

Sykefravær som 

effektmål i forskning. 

Tidsskr Nor 

Lægeforen 2003; 

123: 2621-2 


AKTUELT 

Professor foreslår permanent 

muskel- og skjelettnettverk 

Professor 

Ole Berg 

Evaluering av Nasjonalt ryggneverk 

Ole Berg, som har evaluert Nasjonalt 

ryggnettverk på oppdrag fra Sosial- 

helsedepartementet, foreslår å gjøre 

nettverket til en permanent institusjon. 


Bergs evaluering konkluderer med at Nasjonalt 

ryggneverk bør bygges ut som et kunnskapstiltak, 

basert på basal- og anvendt forskning, undervisning, 

opplæring og formidling. Han mener også at 

det er naturlig at neverket bygges ut til et muskel- 

og skjeleneverk. 

Ole Berg er professor i helseadministrasjon og 

statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han sier at 

sammenlignet med for eksempel kre-, hjerte- og 

karsykdommer og psykiatri, har behandling av 

muskel- og skjelelidelser få lite oppmerksomhet. 

– Samtidig er muskel- og skjelelidelser e av 

de største problemområdene samfunnsøkonomisk 

se. Den begrunnelse som ble gi for å etablere 

Ryggneverket, gjelder fortsa. Neverket 

trenges. Det er en organisasjon som det bør bygges 

videre på, hvis ryggomsorgen skal bygges mer ut 

og samles bedre. 

Vil ha enhetlig ledelse 

Berg foreslår at det «nye» neverket bør ha en egen 

enhetlig ledelse, og i spissen for det må der sie en 

direktør eller en daglig leder. 

– Evaluereren Ole Berg er en vennlig, akademisk 

og diplomatisk mann. Men mellom linjene, og ikke 

sjelden midt på, kan man lese en ganske kraig 

kritikk. Kritikken rammer både det ryggfaglige 

miljøet og departementet. Og selv om de to 

enhetene i Nasjonalt ryggneverk får rikelig med 

ros for hva de med beskjedne midler har få til av 

enkeliltak, er det klart at ryggneverket til nå ikke 

har bli den nasjonalt samordnende instansen som 

intensjonen var da det hele ble oppreet. 

Det sier Henrik Sinding-Larsen, styreleder i 

Ryggforeningen. 

Sinding-Larsen mener årsaken til dee er 

sammensa. 

– Det som går igjen flere steder i 

evalueringsrapporten, er ulike former for 

10 muskel&skjelett nr 3, november 2003 

– Jo mer ryggneverket, eventuelt et muskelskjele-neverket, 

bygges ut, jo mer vil en egen, 

enhetsuavhengig ledelse, bli nødvendig. Den 

kan være plassert i en klinikk, men bør ikke være 

integrert i en av neverksenhetene. 

Ryggneverket består i dag av to enheter, en 

forskningsenhet ved Haukeland i Bergen og en 

formidlingsenhet ved Ullevål i Oslo. 

Faste rammer 

Ole Berg understreker at neverket må gis fastere 

rammer. 

– Slik det er i dag er det en alt for skjør 

konstruksjon. Mye verdifull tid og innsats går med 

til personlige kontakter og lobbyvirksomhet for å 

skaffe midler fra år til år. Slik kan det ikke fortsee, 

sier professoren. Han ser for seg neverket som et 

permanent tiltak på de offentlige budsjeene. 

Klinikken viktig 

Ole Berg vil at det nye muskel- og skjeleneverket 

har te tilknytning til klinikken. 

– Det må satses på forskning og kunnskapsutvikling. 

Men dersom kunnskapen ikke kommer 

ut i klinikken, blir neverket et hode uten kropp. 

Ole Berg fikk oppdraget med å evaluere 

Nasjonalt ryggneverk av Sosial- og 

helsedepartementet i 2000. 

Evalueringen ligger nå til behandling i Sosial- og 

helsedirektoratet. 

Heller store penger enn store ord 

Henrik 

Sinding- 

Larsen 

problemer med strategisk ledelse og styring, ikke 

minst fra departementets side. 

Sinding-Larsen mener rapportens klareste 

kritikk kan leses ut av forslagene til nye tiltak. 

– De ligner i stor grad på de tiltakene 

Ryggforeningen mente Nasjonalt ryggneverk 

burde satset på før det startet: En kraig styrking 

av ryggmedisinen som fag ved både sykehus og 

medisinske fakulteter. Dessuten en mer samlet 

og offensiv nasjonal ledelse av ryggsatsningen. 

Alt dee koster flerfoldige ganger mer enn det 

departementet hiil har brukt på Nasjonalt 

ryggneverk. Nå er tiden moden for å gå fra store 

ord til store penger. Kvalitet koster. Men kvalitet er 

også på lang sikt billigst.

Evaluering av Nasjonalt ryggneverk 

AKTUELT 

Stortingsvedtak smuldret bort 

Kompetansesenter ble ryggnettverk 

I 1995 ba Stortinget regjeringen om 

å utrede et kompetansesenter innen 

rygglidelser. Fire år etter ble Nasjonalt 

ryggnettverk åpnet med tre enheter. 

To av enhetene styrte seg selv. Den 

tredje ble etterhvert lagt ned. 


Stortinget vedtok – eer press fra blant annet 

pasienthold – i 1995 at det skulle bygges et 

kompetansesenter innen rygglidelser. Ingenting 

skjedde, og sosialkomiteen gjentok i 1997 at det 

skulle utarbeides en «plan for et behandlings- og 

kompetansesenter for rygglidelser ved et av landets 

regionssykehus». Saken kom så langt at Sosial- og 

helsedepartementet i 1998 inngikk avtale med 

Oslo kommune om oppreing av et sekretariat 

for nasjonalt ryggneverk. Avtalen var med Oslo 

kommune fordi ryggneverkssekretariatet skulle 

ligge på det den gang Oslo-eide Ullevål sykehus. 

Effektfull og billig 

Tross flere Stortingsvedtak ble det aldri e 

kompetansesenter for rygglidelser. Evaluerings- 

og rådgivningsgruppen for ryggprosjekter 

(ERG) ved Universitetet i Bergen, der Aage 

Indahl var prosjektkoordinator og Holger 

Ursin prosjektleder, tok direkte kontakt med 

Sosial- og helsedepartementet og lanserte seg 

selv som alternativ til det påtenkte nasjonale 

kompetansesenteret. 

I et brev til departementet 7. april 1998 

skrev Ursin «at tiden ikke er moden for et 

nasjonalt kompetansesenter». I brevet heter 

det at behandlingstiltakene beskrevet i 

konsensusrapporten «Vondt i ryggen» er svært 

sammensae og kostbare. «Derimot har vi en langt 

bedre effekt på sykmeldinger ved den korte og 

raske behandlingen som gis av Indahl, og som er 

eerprøvet av Eli Molde Hagen. Disse forsøkene 

er gjort i kontrollerte kliniske studier, og begge 

resultatene er overraskende og i strid med det som 

man har forventet fra konsensus.» 

Ursins brev slo godt an. Året eer ble det 

inngå en avtale mellom departementet og 

ERG om etablering av en forskningsenhet. 

Forskningsenheten var dermed ikke noen ny enhet, 

men en fortseelse av det arbeidet som Ursin, 

Indahl med flere allerede var i gang med. 

Osloenhetens overordnete rolle ble opphevet. 

Isteden ble den gjort om til en formidlingsenhet 

som skal «sikre god samhandling mellom 

ryggbehandlere i og utenfor sykehus og spre 

vitenskapelig informasjon om rygglidelser 

til befolkningen». Nasjonalt ryggneverk ble 

offisielt åpnet 19. oktober 1999 med blant annet 

helseminister Dagfinn Høybråten til stede. 

Gruppen som kom og forsvant 

For å koordinere arbeidet mellom de to enhetene 

oppreet departementet en Rådgivningsgruppe. 

Den skulle utarbeide strategiplaner, budsje og 

årsplaner og bidra til samarbeid med relevante 

instanser. 

Fylkeslege Peter Øgar ble sa på som 

leder av Rådgivningsgruppen uten å vite 

om det. Utnevnelsen måe Øgar, ifølge 

evalueringsrapporten, lese om i media. Øgar ble 

ikke siende lenge som leder av gruppen på grunn 

av andre oppdrag. Departementet sae da inn 

Arne-Briger Knapskog. Han hadde vært fylkeslege 

i Telemark, men måe trekke seg fra stillingen som 

følge av en tilsynssak. 

Muskel&Skjele har snakket med flere som 

forteller at arbeidet i Rådgivningsgruppen eer 

Øgars tid ikke fungerte. Rådgivningsgruppen ble 

da også formelt nedlagt ved utløpet av 2002. Da 

hadde den forbrukt om lag 330.000 kroner, blant 

annet på en studietur til Nederland. 

Ole Berg konkluderer nøkternt at departementet 

nok ikke ønsket en spesielt sterk styring av 

ryggneverket gjennom Rådgivningsgruppen. 

Produktiv 

Både forsknings- og formidlingsenheten får positiv 

omtale for utført arbeide. Om forskningsenheten 

heter det at at produktiviteten har vært 

«høy» og kvaliteten likeså. Når det gjelder 

formidlingsenheten får den særlig skryt for 

utarbeidelsen av retningslinjene for behandling 

av akue korsryggsmerter, som anses for å være 

nyige for klinikerne. 

Når det gjelder overordnet ledelse og 

organisasjon får neverket et heller dårlig 

skussmål. 

Bergens- og Osloenheten har vært ulike på 

mange måter. Men en ting var de iallfall enige om, 

og det var at de skulle styre seg selv. 

Nasjonalt ryggnettverk 

Opprettet i 1999 

Besto ved opprettelsen av en formidlingsenhet i Oslo ledet 

av Even Lærum, en forskningsenhet i Bergen ledet av Holger Ursin 

og en Rådgivningsgruppe. 

På oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet har professor 

Ole Berg evaluert Nasjonalt ryggnettverk. Evalueringsrapporten 

forelå i sommer. 

muskel&skjelett nr 3, november 2003 11

AKTUELT 

Kiropraktorer og manuellterapeuter 

er de behandlergruppene som er 

best kjent med retningslinjene for 

behandling av vond rygg. Leger og 

fysioterapeuter kommer dårligst ut i 

undersøkelse. 

Da Nasjonalt ryggne verk i 2002 ga ut 

retningslinjer for behandling av aku e 

korsryggsmerter, var det første gang slike 

retningslinjer ble utgi her til lands. I forbindelse 

med evalueringen av Nasjonalt ryggne verk 

har Olaf Gjerløw Aasland fra Legeforeningens 

forskningsinstitu og Universitetet i Oslo 

gjennomført en spørreskjemaundersøkelse for 

å kartlegge Ryggne verkets gjennomslagskra 

(penetrasjon) i viktige saker. 

To av ti allmenleger har lest 

Aaslands undersøkelse viser at 83 prosent 

av allmenlegene, 66 prosent av spesiallegene 

(ikke radiologene), 89 prosent av 

radiologene og fysioterapeutene, 92 prosent 

av manuellterapeutene og 96 prosent av 

kiropraktorene har hørt om retningslinjene. 

De som hadde hørt om retningslinjene fi kk 

oppfølgingsspørsmål om hva de hadde lest av 

disse. 

Bare 40 prosent allmenlegene hadde 

lest hele eller deler av retningslinjene. Det 

betyr at bare to av ti allmennleger har lest i 

retningslinjene. Tilsvarende hadde 53 prosent 


Evaluering av Nasjonalt ryggne verk 

Kiropraktorer og manuellterapeuter 

oppdatert på ryggretningslinjer 

Retningslinjer i manuell terapi 

I forbindelse med 

Henvisningsprosjektet er det utviklet sju 

nye retningslinjer innen manuell terapi. 

Et år før Henvisningsprosjektet (HVP) startet 

opp sa e Faggruppen for manuell terapi i gang det 

såkalte «Fagutviklingsprosjektet». De e prosjektet 

skulle tilpasse det faglige innholdet i manuell 

terapi til de nye arbeidsoppgavene i HVP. 

Fagutviklingsprosjektet har blant annet utviklet 

av spesiallegene, ingen av radiologene, 26 

prosent av fysioterapeutene, 60 prosent 

av manuellterapeutene og 74 prosent av 

kiropraktorene lest hele eller deler av 

retningslinjene. 

– Det betyr at Ryggne erkets gjennomslagskra 

når det gjelder en så viktig faglig sak som 

de e, har vært nokså høy blant kiropraktorer 

og manuellterapeuter, men at den er moderat 

i de to største behandlergruppene, lege- og 

fysioterapeutgruppen, sier professor Ole Berg som 

er hovedansvarlig for evalueringen. 

Samme mønster 

Også når det gjelder generell kunnskap om 

Ryggne verkets virksomhet og eksistens, ser man 

det samme mønsteret: 

54 prosent av legene, 64 prosent av 

fysioterapeutene og 95 prosent av kiropraktorene 

har hørt om Ryggne verket (tall for 

manuellterapeuter ikke nevnt). 

Av dem som har hørt om Ryggne verket har 

28 prosent gå inn på ne verkets hjemmeside. 

Andelene er 16 prosent for legene, 28 for 

fysioterapeutene, 50 for de manuelle terapeuter og 

36 for kiropraktorene. 

– Min vurdering er at Ryggne verket ennå 

ikke har få en solid plass i det kliniske miljø, 

bortse fra blant de mest rene ryggbehandlere, 

manuellterapeuter og kiropraktorer. Blant dem 

som kjenner li til ne verket, er renomméet ennå 

middels, sier Ole Berg. 

retningslinjer som skal kunne anvendes av 

manuell terapeuter som er primærkontakter. 

Retningslinjene er foreløpig bare en første 

versjon. Arbeidet med redigering fortse er, 

og Faggruppen for manuell terapi ønsker 

innspill for y erligere forbedring av disse. En 

ny versjon vil foreligge første halvår 2004. Du 

fi nner retningslinjene på 

h p://www.manuellterapi.com.

Lettlest og lettvint 

Aage Indahl: Når ryggen krangler 

Valdisholm forlag, Rakkestad, 2003 

Antall sider: 95 

Pris: 198 kroner 

ISBN 82-7412-060-4 

Med denne lille boken har overlege, dr. med. Aage 

Indahl til hensikt å henvende seg til alle som sliter 

med vondt i ryggen, og han inviterer oss til en 

studietur inn i ryggens verden. Indahl fremstiller 

det kompliserte temaet ryggplager på en morsom 

og le tilgjengelig måte. Som alltid, har Ane Reppe 

laget meget elegante illustrasjoner, og boken er 

spekket av gode metaforer og tar opp en rekke av 

de spørsmål personer med ryggplager gjerne stiller. 

Mekanismer bak plager og mulig lindring berøres, 

og helsevesentets tilbud presenteres delvis, hele 

tiden med pasientens eget ansvar i fokus. 

I dee siste ligger både bokens styrke og 

svakhet. I sin gode iver eer å møte det brede 

publikum, generaliserer Indahl så mye at det ikke 

blir helt troverdig. Forfaeren har både et ønske 

om og en utmerket evne til å popularisere. Men 

dee går på bekostning av det å ta andre på alvor. 

Det er både unødvendig og uheldig å fremstille 

grupper av helsearbeidere i et laerlig lys. De 

aller fleste personer som opplever rygglidelser, 

vil bli bra igjen av seg selv, og ved å anvende 

informasjonen i Indahls bok, om smertens oest 

godartede og selvbegrensende karakter, vil de 

kanskje bli fortere bra. Men det er grupper av 

pasienter som ikke kan hjelpes så levint. Å gi 

disse pasientene det budskap som boken bringer, 

Rettssak i mars 

Forhandlingsseksjonen i Norsk 

Fysioterapeutforbund opplyser at 

saken mot Oslo kommune etter 

inndragningen av driftstilskudd for 

for fire manuellterapeuter kommer 

opp for retten i mars neste år. 

Saken startet med at kommunen 

i 2001 inndro 3,2 driftstilskudd 

fordelt på fire manuellterapeuter. 

NFF har hele tiden bestridt at 

kommunen kan si opp besatte 

hjemler. Saken har vært ført for 

kommunens klagenemnd uten 

suksess. Dermed blir det rettssak. 

Manuellterapeutenes sakfører er 

advokat Bjørn Braathen. 

er i beste fall utilstrekkelig. Disse menneskene 

kan også komme til å tenke at om de ikke blir 

bra ved egen hjelp, slik det her skisseres, da 

må det vel være deres egen feil? Til disse 

pasientene presenterer Indahl intet råd. 

Spesialister i ryggbehandling, for eksempel 

leger, fysioterapeuter og kiropraktorer, har 

en stor utfordring med det å finne frem 

til slike undergrupper, og tilby tilpassede 

intervensjoner. 

I boken refereres det oe til 

manglende dokumentasjon på ulike 

behandlingsformer. Imidlertid har 

det i løpet av de siste årene kommet 

god dokumentasjon på at enkelte 

behandlingsformer har effekt. For 

eksempel har ryggskole vist seg å være effektiv 

behandling når det gjelder å forhindre nye tilfeller 

av rygglidelser, og tverrfaglig behandling ved 

ryggpoliklinikker bidrar til flere friskmeldte ved 

langvarige rygglidelser. Det synes som om Indahl 

har til hensikt å presentere sine egne retningslinjer. 

Dee gjelder også hans eget treningsprogram. 

Det budskap som boken målbærer, er formidlet 

greit og likefrem. Men kompleksiteten innen feltet 

synliggjøres ikke. Således blir fremstillingen for 

levint, selv om boken er lelest. 

Vurderer autorisasjon 

Etter vedtak i Stortingets 

sosialkomite har Sosial- og 

helsedepartementet satt ned en 

arbeidsgruppe som vurderer 

autorisasjon for osteopater, 

naprapater og manuellterapeuter. 

Ifølge arbeidsgruppens mandat 

skal gruppen vurdere og drøfte 

likheter og forskjeller melom de 

tre behandlingsformene på den 

ene siden og kiropraktikk og 

fysioterapi på den andre siden. 

Gruppene er i denne forbindelse 

pålagt å gi beskrivelser av eget 

fag. Beskrivelsene kan du finne på 

www.manuellterapi.com. 

Anne Elisabeth Ljunggren 

og Jan Sture Skouen 

Kyrre Myhrvold død 

En av de mest markante talspersonene 

for de norske 

kiropraktorene, Kyrre Myhrvold, er 

død. 

– Kyrre Myhrvold var en høvding 

i det norske og internasjonale 

kiropraktormiljøet. Vi har mistet en 

fantastisk kollega, sier Øystein Ogre, 

leder av Norsk Kiropraktorforening til 

kiropraktikk.no. 

Myhrvold ble 57 år gammel og 

var aktiv til det siste. Det siste han 

rakk i offentligheten, var å skrive en 

Dagbladkronikk om ryggdebatten i 

kjølvannet av Aage Indahls bok «Når 

ryggen krangler». Kronikken stod 

på trykk samme dag som han døde 

26. oktober. 

AKTUELT 


AKTUELT 

Henvisningsprosjektet 


Kunnskap og synsing 

Av Geir Hellerud Den norske legeforening har 

fra første stund advart mot 

Henvisningsprosjektet, HVP. Hvilke 

argumenter bruker legene? Og er 

det hold i deres argumenter? Geir 

Hellerud har gjennomgått aviser 

og tidsskrifter og presenterer og 

kommenterer legenes motstand mot 

prøveordningen. 

«Slapp forskning om dårlig rygg». Slik 

karakteriserer dr. med og direktør i HELTEF 

Pål Gulbrandsen SINTEFs evaluering av 

Henvisningsprosjektet i et innlegg i Dagens 

Medisin 4. september 2003. Gulbrandsen viser 

til Aenposten 13. januar 2003 som skrev at 

prøveordningen der manuellterapeuter og 

kiropraktorer får sykmelde pasienter, fører 

til lavere sykefravær. SINTEF-rapporten som 

avisen viser til, er ikke i nærheten av å kunne 

dokumentere dee, ifølge Gulbrandsen. Videre 

hevder han at hans skepsis til SINTEF-rapporten 

ikke skyldes profesjonskamp, og legger fram 

følgende tankerekke om rammene for rapporten og 

resultatene den viser: 

«Det er fare for følgende kjente rekkefølge av 

begivenheter: En svakt underbygget rapport, bestilt 

av myndighetene, refereres i en avis som gir solid 

bakgrunn for egne meninger. Et tilsynelatende 

resultat blir til kunnskap. Kunnskapen fører til 

politisk endring, i dee tilfellet at prøveordningen 

iverksees nasjonalt og permanent. Faren er desto 

større fordi ”kunnskapen”, i dee tilfellet, er i tråd 

med hva politikerne ønsker.» 

Dette er argumentene 

La oss gå tilbake og se på hva slags 

«kunnskap» som er framført av legene eer at 

Henvisningsprosjektet ble vedta på Stortinget: 

Om politiske vedtak. Daværende president 

i Den norske legeforening, Hans Peer 

Aarseth, kommenterer Stortingets vedtak om 

prøveordningen i Tidsskri for Den norske 

lægeforening 1999; 119:2580. Han skriver at 

det ikke finnes dokumentasjon for at pasienter 

som kommer direkte til kiropraktor eller 

manuellterapeut, kommer raskere i arbeid. 

Aarseth kritiserer at i Stortingets behandling 

ble politikernes egne antagelser og personlige 

opplevelser lagt til til grunn for å innføre 

ordningen. Dee er ikke så bra, fordi «politiske 

vedtak bør være veloverveid og helhetsorientert, 

og så langt råd er være basert på dokumentert 

kunnskap.» 

Om sykemeldingspraksis. Professor i 

trygdemedisin, Dag Brusgaard hevder i 

Aenposten 9. juni 1999 at sykefraværet vil øke 

med «snille» kiropraktorer. Professoren mener 

vedtaket om å see i gang prøveprosjektet er 

hårreisende dersom myndighetene ønsker 

å senke sykefraværet. Legenes erfaring med 

kiropraktorene, er at de er raske med å foreslå 

sykmelding. 

Om kunnskap i å skille ut pasienter med alvorlig 

sykdom. Hans Kristian Bakke, som da var leder av 

Allmennpraktiserende legers forening, urykker i 

Aenposten 9.juni 1999 bekymring for pasientenes 

sikkerhet: 

«Det er viktig med en helhetlig vurdering av 

pasienten. Smerter i kroppen kan i enkelte tilfeller 

skyldes kresvulst eller andre alvorlige sykdommer. 

Hvis den allmennpraktiserende legens vurdering 

ikke lenger er nødvendig, kan det svekke pasientens 

sikkerhet.» 

I Dagsavisen av 24. oktober 2000 er legeforeningen 

ved president Hans Peer Aarseth også redd for at 

behandlerne i prøveordningen ikke klarer å stille 

riktig diagnose. 

Om behandling. Spesialist i rygg- og nakkelidelser 

Håkon Lie sier i Aenposten 15. januar 2003 at ikke 

alle pasienter med rygg- og nakkelidelser skal ha 

manipulasjonsbehandling, det er mange som blir 

verre av det, det har Lie selv se flere eksempler 

på. 

Om rutiner for tilbakemelding. 3. april 2002 ualer 

Hans Kristian Bakke, som nå er president i Den 

norske legeforening, til Aenposten at han ikke er 

imponert over tilbakemeldingene kiropraktorene 

ga om pasienter de sykmeldte da han fremdeles 

arbeidet som allmennlege i Bergen. 

Legesynsing 

Dee er noe av «kunnskapen» legene framførte 

om kiropraktorenes og manuellteraputenes 

kompetanse som primærkontakter for pasienter 

med muskel- skjelelidelser. 

For å sitere Hans Peer Aarseth i Den norske 

legeforening fra Tidsskri for Den norske 

lægeforening 1999; 119:2580: «I debaen i 

Stortinget ble også andre antagelser og personlige 

opplevelser lagt til grunn for å innføre ordningen». 

Og hva er så legenes innlegg i debaen om 

prøveordningen? Kun antagelser og personlige 

opplevelser. 

Så langt har SINTEFs evaluering av 

prøveordningen tilbakevist påstandene 

om behandlernes manglende kompetanse. 

Kiropraktorer og manuellterapeuter sykmelder 

langt mindre enn legene. Pasientene kommer

askere i behandling. Manipulasjonsbehandling er 

bare e av mange tiltak for pasienter med nakke- 

og rygglidelser. 

Det er i denne sammenheng naturlig å nevne 

evalueringen av Nasjonalt Ryggneverk, ledet av 

professor Ole Berg. Den viser at Ryggneverkets 

gjennomslagskra er størst hos manuellterapeuter 

og kiropraktorer. Mens de aller fleste 

kiropraktorer og manuellterapeuter er oppdaterte 

på retningslinjene for behandling av akue 

ryggsmerter, er bare to av 10 leger det. 

Hans Peer Aarseth hevder i Aenposten 7. 

juni 1999 at prøveordningen fullstendig endrer 

forutsetningene for fastlegeordningen. 

”Hele forutsetningen for fastlegeordningen er 

jo at en lege skal ha full oversikt over behandling, 

medikamentbruk og sykmeldinger til sine 

pasienter”. 

Han legger til at legeforeningen prinsipielt ikke 

er i mot at pasienter kan gå direkte til kiropraktor 

eller manuellterapeut. Det er først og fremst 

forslaget om re til sykmelding han reagerer på. 

Aarseth motsier seg sjøl. Først argumenterer 

han for full oversikt over behandling, 

medikamentforbruk og sykmelding, så er oversikt 

over behandling likevel ikke så viktig. 

Det dreier seg egentlig om reen til å 

sykmelde. Det er kjernen i legenes motstand 

mot prøveprosjektet, ikke pulverisering av 

fastlegeordningen. 

Ny type kritikk 

Det er gledelig å registrere at legenes kritikk av 

prøveordningen ikke lenger går på behandlernes 

kompetanse. Nå rees kritikken mot SINTEF, 

Rikstrygdeverket og evalueringen. 

Først ute var Håkon Lie Lie i Aenposten 15. 

januar 2003. 

«Det er grove metodologiske feil i rapporten 

Mindre sykepengeutbetalinger 

i prøvefylkene 

Sykepengeutbetalingene i prøvefylkene i Henvisningsprosjektet 

viser en mindre vekst enn i resten av landet i perioden 2001- 

2003. Prosentdifferansen er 2,4 prosentpoeng. 

Også det totalte sykefraværet vokser mindre i forsøksfylkene 

enn for landet totalt. Forskjellen er på 1,4 prosentpoeng – men 

det er ikke nok til at man kan kalle det en signifikant forskjell. 

Utviklingen i legemeldt sykefravær knyttet til muskel- og 

skjelettsykdommer viser en tilnærmet identisk utvikling i 

forsøksfylkene relatert til landsgjennomsnittet. 


som SINTEF Unimed har laget, og konklusjonene 

trekkes på feil grunnlag. Derfor vil legeforeningens 

eget forskningsinstitu gå gjennom rapporten». 

«Så vidt jeg vet, er det dessverre 

Rikstrygdeverket (politisk overstyrt?) som 

har godta det ubrukelige designet for denne 

undersøkelsen. SINTEF har antagelig bare gjort det 

de ble bedt om», skriver Pål Gulbrandsen i tidligere 

nevnte innlegg i Dagens Medisin. 

At legeforeningen var invitert til å sie i 

referansegruppen som gjorde forberedelsene til 

evalueringen, men unnlot å møte – det sier Lie og 

Gulbrandsen ingen ting om. Legeforeningen har 

ha mulighet til å påvirke design og gjennomføring 

av evalueringen før den ble påbegynt. Det er 

påfallende at kritikken av SINTEF-evalueringen 

kommer først nå når det foreligger resultater som 

legene ikke liker. 

For å bruke Gulbrandsens tankerekke: 

Det er fare for følgende kjente rekkefølge av 

begiveheter: En kjede av personlige antagelser 

og egenopplevelser, framført av medisinere med 

faglig og fagpolitisk tyngde, refereres i aviser 

som gir solid bakgrunn for egne meninger. 

Udokumenterte påstander blir til kunnskap. 

Kunnskapen fører ikke til politisk endring, i dee 

tilfellet til at prøveordningen ikke iverksees 

nasjonalt og permanent. Faren er desto større 

fordi «kunnskapen», i dee tilfellet, er en del av en 

profesjonskamp som i første rekke ikke handler 

om å ivareta pasientene og samfunnsøkonomiske 

interesser på beste måte, men å verne om egen 

makt – reen til å sykmelde. 

Legeforeningens argument om at politiske 

vedtak bør være veloverveide og helhetsorientert, 

og så langt råd er være basert på dokumentert 

kunnskap, applauderes med forventning om at det 

gjelder for alle som deltar i debaen. 

Ni av ti pasienter vil ha permanent 

Henvisningsprosjekt 

AKTUELT 

90 prosent av kiropraktor-/manuellterapeutpasientene sier 

de ønsker at forsøksordningen i Henvisningsprosjektet skal 

bli permanent. Cirka 60 prosent av de spurte sier ordningen 

medfører at de trenger færre konsultasjoner for å få riktig 

behandling. Cirka 80 prosent mener ordningen har positiv 

betydning for dem med hensyn til tid og egenandeler. 

Pasientene bruker blant annet mindre tid til reising og til fravær 

på jobben. Omlag sju av ti er helt uenig i påstanden om at HVPforsøket 

har gjort systemet mindre effektivt. 


FAG 

Av Rune Kleiven 

Artikkelen er 

et redigert 

sammendrag av 

en oppgave 

levert ved 

Videreutdanningen 

i manuell terapi, 

Universtitetet i 

Bergen i 2002. 

Nakkekasuistikk 


En refl ekterende nakkekasuistikk 

En 45 år gammel kvinne har i fi re-fem år 

periodevis vært plaget med nakken, forverring 

de to siste årene. Plagene beskrives som smerte 

og stivhetsfølelse som øker i stressende perioder. 

Tidvis har hun stikking og prikking i alle fi ngrene 

på begge hender, verst i erde og femte fi nger 

på høyre hånd. De e er verst om morgenen før 

hun står opp og når hun bærer handleposer. Hun 

føler seg o e tung og sliten i begge armene som 

også kan dovne bort. Hun har ha to-tre korte 

sykemeldingsperioder de siste årene. For to uker 

siden våknet hun med stivhet og økt smerte på 

høyre side av nakken og skulderbuen. 

Hun har diff ust avgrenset smerte bilateralt i 

nakken fra cervico-thorakale overgang og opp 

til midtre cervikalcolumna. Smerten er konstant, 

men øker utover dagen og med økt aktivitet. Den 

sprer seg da suboccipitalt og interscapulært. 

Smerten i c-th overgang (refereres til videre som 

sm.1) forverres ved ekstensjon. Hun føler seg stiv 

i nakken, særlig om morgenen og har til tider 

søvnproblemer pga. nakkeverk. VAS (visual 

analogue scale)-måling: 2/10 som best og 6/10 som 

verst. 

Smerten som oppsto for to uker siden på 

høyre side av nedre cervikal columna går ned 

til superiøre kant av scapula og over høyre 

skulderbue til acromioclavikularleddet. Smerten 

er skarpere og sterkere enn sm.1 og er kun tilstede 

ved sidebøy eller rotasjon til høyre (refereres til 

videre som sm.2). Gir henne problemer med å 

rygge bilen. Smerten er uforandret siden oppstart. 

VAS-måling: 0/10 som best og 8/10 som verst. 

Pasienten jobber som sekretær i IT-fi rma, 

full stilling. De e innebærer mye si ing, pc og 

telefon arbeid. Hun har få hjelp til ergonomiske 

tilpasninger, si er godt og arbeidsmiljøet er bra. 

Jobben er imidlertid til tider stressende med stort 

press. Ikke sykmeldt siden i or, men er veldig 

sliten nå. 

Kvinnen føler seg overvektig og lite aktiv på 

fritiden. Går av og til tur. Røyker eller drikker ikke. 

Er gi , to barn (25 og 22 år). Blir generelt fort sliten. 

Har problemer med hus/hagearbeid og bilkjøring. 

Tidligere behandling hos lege, fysioterapeut, 

kiropraktor, akupunktør og homeøpat har ikke 

hjulpet særlig. Medisiner:10 dagers kur med 

Brexidol uten eff ekt. Rtg. C-col: Degenerative 

forandringer med osteochondrose, særlig C5/6 og 

C6/7. 

Tolkning av anamnesen 

Ut i fra sykehistorien er det registrert tre ulike 

symptomområder: 

1. Sm.1; smerte sentralt/bilateralt i nakken fra 

cervico-thorakale (c-th) overgang til midtre cervical 

columna, diff ust avgrenset. 

2. Sm.2; høyre side nedre cervical ned til 

superiøre kant av scapula og over høyre 

skulderbue til acromioclavicular leddet. 

3. Parestesier diff ust bilateralt i o.eks. og 

nummenhet i alle fi ngre. 

Sm.1 i c-th overgangen er beskrevet som en 

diff us verking. En verkende smerte sentralt 

i/rundt c-th overgangen er trolig av nociseptiv 

karakter og ikke fra nevrogene strukturer som 

o e gir en mer brennende, strålende, stikkende 

smertetype (Hansson 98, Lærum et al 01). En 

perifer nevrogen aff eksjon fra cervical columna 

gir symptomer som enten følger perifere nervers 

utbredelsesområde eller spinalnervens segmentelle 

innervasjonsområde (dermatom). Pasientens 

smerte i c-th overgang følger ingen av delene. 

En sentral aff eksjon av sentralnervesystemet 

som er mer sannsynlig i forhold til de bilaterale 

symptomene gir myelopatiske symptomer av mer 

alvorlig karakter, o e med gangvansker (Butler & 

Giff ord 97). 

En konstant verk er trolig ikke mekanisk 

betinget, da ville den vært intermi erende av natur, 

påvirket av bevegelser og stillingsendringer. Den 

kan være infl ammatorisk betinget, noe som passer 

med at pasienten o e er morgenstiv, men siden 

plagene har vart i årevis må det i så fall være snakk 

om en repetitiv infl ammasjonsprosess av kronisk 

art. Det er imidlertid ingen tegn til revmatiske 

plager eller generelle leddplager hos pasienten, 

verken i sykehistorien eller gjennom blodprøver. 

Hun har også prøvd NSAIDS uten eff ekt. 

Det er mest sannsynlig at smerten er av kjemisk/ 

ischemisk karakter. De e kan skyldes et endret 

kjemisk miljø i det aktuelle vevet (Butler & Giff ord 

‘97). Verkingen blir alltid verre i løpet av dagen, og 

særlig plagsom e er mye aktivitet og stressende 

perioder. Da sprer plagene seg til skulderbuen og 

oppover i nakken. De e kan være et resultat av 

redusert terskel for stimuli i det affi serte vevet, 

men man vet og at kronisk smerte er forskjellig 

fra aku smerte. Kroniske smertetilstander 

kjennetegnes blant annet ved at samsvaret mellom 

nociseptoraktivering og smerteopplevelse er 

dårligere. En må ta i betraktning aspekter ved 

sentrale sensitiviseringsmekanismer som sekundær 

hyperalgesi og allodyni, samt det psykologiske 

aspektet ved kronifi seringen. Vedvarende smerter 

kan e erlate hukommelsesspor slik at samme type 

smerte le fremkalles på ny (Brodal 01). Aff ektive 

mekanismer som følelser og kognisjon må ikke 

undervurderes. Det samme gjelder autonome 

responser fra den nærliggende sympatiske 

grensestreng i thorakal columna (French 89, Jones 

97). 

Pasienten beskriver en intermi erende prikking 

og stikking diff ust i begge hender, mest 4. og 5. 

fi nger høyre hånd som forverres ved bæring 

av handleposer og om morgenen. Hun føler seg

oe tung, sliten og svak i armene og beskriver 

dee som at armene dovner bort. Symptomene er 

patognomiske for nevrogene strukturer (Bisschop 

et al 99). De kan ha en årsakssammenheng med 

nakken i og med at begge symptomområder 

startet/ ble verre i samme periode for e-to 

år siden, og har holdt seg med innbyrdes lik 

intensitet. Dersom nakken er årsak til parestesiene 

i overekstremitetene, o.eks, (cervicobrachialgi), 

må det være snakk om nevrogene strukturer som 

affiseres bilateralt over flere segmenter. Dee 

er uvanlig og som nevnt knyet til mer sentrale 

alvorlige tilstander. Det kan være forbundet med 

en forsnevring i spinalkanalen grunnet en spinal 

stenose. Sensoriske forstyrrelser i armene er 

da vanlig, men svakhet i underekstremiteter er 

det mest fremtredende symptomet (Corrigan & 

Maitland 94). 

Lateral recess stenose bilateralt over flere 

segmenter er også uvanlig, og i et slikt tilfelle vil 

smerte oe være fremtredende i o.eks. (Bisschop et 

al 99). Et midtstilt prolaps kan også gi bilaterale 

sensibilitetsforstyrrelser i o.eks., men igjen 

ville dee sannsynligvis også påvirket underekstremitetene. 

Midtstilte prolapser fra flere nivå, 

som i dee tilfelle med segmentell tilhørighet 

til dermatom C5,6 og 7, krever gjerne et traume 

som f.eks. en nakkeslengskade og er ellers meget 

uvanlig. 

Man kan ikke utelukke at pasienten kan 

ha en autonom forstyrrelse når en vet at den 

sympatiske grensestreng har nær relasjon til det 

somatosensoriske nervesystem i thorakal columna 

og at samtidige symptomer interscapulært og 

bilateralt i o.eks. kan skyldes en dysfunksjon i 

forbindelsen mellom det autonome og somatosensoriske 

nervesystemet. T4 syndrom og refleks 

sympatetisk dystrofi (RSD) er hyppig beskrevet 

i lieraturen (Hansson 98, Butler & Gifford 97, 

Grieve 95), men pasienten i denne kasuistikken 

nevner ingen autonome reaksjoner. 

Det er ikke fremkommet såkalte røde flagg i 

anamnesen (alvorlig patologi). Hun har ingen 

historie om traume eller nakkeslengskade, ingen 

symptomer på alvorlig nevrologi. Hun har ikke 

svimmelhet, hodepine, øresus, synsforstyrrelser 

eller annen informasjon om patologi fra øvre 

cervical eller temporomandibular leddene. 

Det er lite eller ingen informasjon som kan 

tilskrives metabolske, infeksiøse, onkologiske 

eller inflammatoriske prosesser. Nakke og høyre 

skulder er dessuten uvanlige referanseområder fra 

viscerale strukturer (Goodman & Snyder 00). Rtg. 

cervical columna som ble ta for 1 år siden viser 

kun normale degenerative aldersforandringer. 

Sm. 2 som oppstod aku på høyre side i nedre 

cervical columna for to uker siden er beskrevet som 

skarpere og mer intens enn sm.1. Dee kan være 


en nociceptiv smerte som er mekanisk betinget, 

eller den kan stamme fra irritasjon av perifere 

nevrogene strukturer, men da fra strukturer som 

utgår fra midtre cervical (typisk C4 dermatom). 

Dee er riktignok uvanlig (Bisschop et al 99). I 

begge tilfelle er det uanse sannsynlig at artrogene 

strukturer (intervertebralledd eller faseledd) 

fra cervical eller thoracal columna er involvert. 

Smerten kan også ha sin opprinnelse fra kontraktilt 

vev. 

Ut fra anamnesen dannes mange inntrykk, 

tanker og synspunkter, men tre hovedhypoteser 

skiller seg ut: 

1. Sm.1 skyldes mest sannsynlig en kjemisk/ 

ischemisk årsak. 

2. En sammenheng mellom nakkeplagene 

(sm1) og symptomer i o.eks. kan ikke utelukkes, 

men mer sannsynlig skyldes parestesiene i o.eks. 

irritasjon av perifere nevrogene strukturer distalt 

for cervical/øvre thorakal columna. 

3. Sm 2 på høyre side i nedre cervical er mest 

sannsynlig forårsaket av columnas artrogene 

strukturer, perifere nevrogene strukturer eller 

kontraktilt vev. 

I lys av hypotesene fra anamnesen blir 

funnene fra undersøkelsesprosedyrer 

tolket. Funnene underbygger eller 

svekker de foreløpige antakelsene, slik at 

hovedhypotesene blir modifisert eller forkastet. 

Undersøkelsesprosedyrene forutsees kjent og 

beskrives derfor ikke i nærmere detalj. 

Undersøkelsesprosedyrer 

Inspeksjon: Pasienten sier med forøket fleksjon 

i nedre cervikalcoluma og kompensatorisk 

ekstensjon i øvre cervikal med typisk akseknekk 

i midtre cervikal og prominent C7 spinos. Hun 

har protraherte, nedsunkne skuldre, forøket 

thorakal kyfose og en lutet holdning. Hun er 

overvektig med kraig nakke og stor byste. Dee 

tolkes som at hun med årenes løp har tilegnet 

seg muskulære ubalanser i nakke/skulderbue og 

endring av biomekaniske forhold som påvirker 

artrokinamatikken i området. 

Aktive funksjonsprøver i cervikal (siende): 

Nedsa ekstensjon spesielt i c-th overgang 

som reproduserer både smerte 1 og 2. Passivt 

overstrekk gir forøket smerte og tom stoppfølelse. 

Smerten er bilateral, men mest høyrestilt og 

kan derfor skyldes sentral struktur alene eller 

sentral og en bilateral struktur (Bisschop et al99). 

Nedsa fleksjon med myk stoppfølelse ved 

aktivt overstrekk tolkes som svar fra forkortet 

affisert kontraktilt vev. Ved strekk på affisert dura 

eller diskus forventes smerte og ved strekk på 

affisert nerveparenchym (nervens funksjonelle 

del) forventes nevrogene symptomer (Butler et 

al 86, Butler & Gifford 89). Le nedsa sidebøy 

FAG 


FAG 


og rotasjon til venstre tolkes også som strekk fra 

kontraktilt vev. Nedsa sidebøy (15 grader) og 

rotasjon (45 grader) til høyre reproduserer sm.2. 

Passivt overstrekk gir tom stoppfølelse og økt 

smerte. Denne smerten kan skyldes kompresjon av 

kontraktilt vev, bueledd, diskus, nerver eller dura 

(Solberg 02). Den tomme stoppfølelsen ved passiv 

ekstensjon, sidebøy og rotasjon til høyre tolkes 

som at pasienten aktivt stopper bevegelsen pga. 

smerten, noe som tyder på at kontraktile strukturer 

ikke er årsak. Ekstensjon med retraksjon øker 

smerten og ekstensjon med protraksjon demper 

smerten sentralt og til høyre i c-th overgangen. 

De e tyder på at ekstensjonsbevegelsen i c-th 

overgangen provoserer smerten. Hypotese 3 fra 

anamnesen er i ferd med å modifi seres; sm.2 er 

trolig ikke forårsaket av kontraktilt vev, men av 

artrogene eller perifere nevrogene strukturer. 

Isometriske prøver gir diff use smertesvar 

fra nakken og forteller lite i.f.t. en eventuell 

vevsdiagnose. 

Nevrologiske orienterende prøver i form av 

kra , refl ekser og nervestrekktester er negative. 

Hun har noe nedsa sensibilitet for smerte og 

berøring over fl ere dermatom. De e funnet tolkes 

ikke som rotaff eksjon, i så fall er det snakk om en 

sentral skade som affi serer bilaterale strukturer 

over fl ere nivå, men det er ikke noe så langt i 

undersøkelsen som tyder på det. Mer sannsynlig 

er det snakk om aff eksjon av på plexusnivå 

som typisk gir sensibilitetsforstyrrelse over 

fl ere dermatom (Bisschop et al 99). Hypotesen 

svekkes imidlertid av at nervestrekktester er uten 

anmerkning. En screening test av plexus brachialis 

i si ende (passiv ekstensjon av skuldrene og 

depresjon av skulderbuen) er heller ikke positiv og 

svekker hypotesen om plexusaff eksjon. 

Segmentelle mobilitetstester viser 

hypermobilitet C4 og hypomobilitet C6, C7, Th 

1 –Th8. 1. costa har nedsa mobilitet bilateralt. 

Funnene samsvarer med antakelser som ble 

generert rundt den segmentelle leddbevegelsen 

allerede ved inspeksjon og aktive funksjonsprøver. 

Sm. 1 kan oppstå fra segmenter med nedsa 

funksjon pga. påfølgende redusert ernæring, atrofi 

av brusk, kapsel, muskulatur og forkortet bindevev 

(Mengshoel 00). Videre kan et hypermobilt 

segment gi smerteprovoserende belastning på 

omkringliggende muskulatur (Diaz et al 93, 

Colby&Kisner 90) 

Kompresjon, traksjon, Spurling og Ringbell gir 

alle svar som indikerer at nerverotsaff eksjon ikke 

er tilstede (Solberg 02, Magee 97). Costo-clavikulær 

kompresjon reproduserer parestesier bilateralt 

hender. De e indikerer at parestesiene skyldes 

kompresjon av plexus brachialis mellom clavicula 

og 1. ribbe. 

Ved palpasjon fi nnes meget kompakt hud/ 

underhud som gir nedsa forskyvbarhet i 

vevet. Generell spenningsøkning i den globale 

toniske muskulatur (pectoraler, trapezius, 

sternocleidomastoideus og scalenii). 


Konklusjon 

Hver og en av undersøkelsesprosedyrene gir 

informasjon som enten samsvarer eller bryter med 

hypoteser og underhypoteser som er dannet fra 

tidligere informasjon. Summen av undersøkelsene 

gir nok informasjon til at en rimelig diagnostisk 

beslutning kan tas. 

Ingen av de tre hypotesene som ble sa fram 

e er anamnesen forkastes direkte, men de er alle 

bli betydelig modifi sert i løpet av undersøkelsesp 

rosedyrene. Alle hypotesene omhandler pasientens 

diagnose og lyder som følger: 

1. Holdningsrelatert feilbelastning og 

påfølgende muskulær/artrogen dysfunksjon er 

trolig årsak til sm.1. 

2. Artrogen dysfunksjon fra segmentene C6 og 

C7 er trolig årsak til sm.2. 

3. Bilateral intermi erende kompresjon av 

plexus braxialis i det costoclaviculære rom er trolig 

årsak til parestesier/sensibilitetsforstyrrelse 

i o.eks. 

Kortsiktig målsetning og behandlingstiltak 

1. Mål: Berolige og forbedre pasientens 

mestringsevne (disability, handicap). 

Tiltak: Informere pasienten om sannsynlig årsak 

til symtom, prognose og nødvendige tiltak. 

2. Mål: Redusere problemene forbundet med å 

rygge bilen (handicap) 

Delmål: Bedre funksjon og redusere smerte (sm.2) 

ved rotasjon og sidebøy til høyre ved å normalisere 

segmentell bevegelse C6,C7 (impairment) 

Tiltak: Manipulasjon/(mobilisering) 

Langsiktig målsetning og behandlingstiltak 

1. Mål: Bedre generell funksjon og redusere 

smerte (sm.1) i nakken (impairment). 

Delmål: Påvirke biomekaniske forhold i cervical 

columna og skulderbue (impairment) 

Tiltak: a) Holdningskorreksjon 

b) Mobilisering/(manipulasjon) av c-th overgang 

Delmål: Bedre styrke, koordinasjon og 

utholdenhet i nakke og skulderbue (impairment) 

Tiltak: MTT-trening 

2. Mål: Redusere parestesier i hender og 

slitenhetsfølelse i armer (impairment) 

Tiltak: a) holdningskorreksjon 

b) mobilisering/(manipulasjon) av c-th 

overgangen/thorakal columna 

c) mobilisering 1. ribbe 

d) Bløtvevsbehandling i.f.t. m.scaleni gruppen 

og m.pectoralis major 

e) MTT-trening 

Refleksjoner rundt mål, tiltak og prognose 

Erfaringsmessig har tiltakene som iverkse es 

i forhold til de kortsiktige mål en rask eff ekt. 

Forhåpentlig vil manipulasjon av segmentene 

C6 og C7 gi en bedring av funksjonen (bl.a. 

hodebevegelser ved rygging av bil) og reduksjon 

av sm.2 e er noen behandlinger. 

Det er også sannsynlig at informasjon rundt

symptomer, årsaker, prognose og nødvendige 

tiltak vil virke positivt på henne. Dee møtet 

introduserte henne for noe ny og spennende, 

og hun har aldri få manuell terapi behandling 

tidligere. Iallfall har dee trolig en kortvarig effekt, 

om den blir langvarig avhenger av respons på 

behandlingen. 

Når det gjelder å bedre generell funksjon og 

smerte (sm.1) i nakken, er de nevnte tiltak ment 

å ha effekt i løpet av en lengre tidsperiode. 

Dee er plager som har stå lenge og vil derfor 

ta lang tid å påvirke. Man kan heller ikke være 

sikker på pasientens respons på tiltakene fordi 

smertemekanismene ved kronisk smerte er 

sammensae og lite forutsigbare. Intermierende 

kompresjon av plexus brachialis har stå 

lenge og må også sees i et lengre perspektiv, 

men erfaringsmessig kan man av og til se 

symptomforbedring relativt raskt. 

Ved det første møtet ble pasienten informert om 

trolig årsak til symptomer, prognose, målsetning og 

nødvendige tiltak. Ved de to neste konsultasjonene 

ble fokus reet mot holdningskorreksjon samt 

manipulasjon av C6 og C7. Ved erde konsultasjon 

åe dager eer var vi enige om at de kortsiktige 

mål var nådd. Hun hadde tilnærmet ingen 

smerte (sm.2) ved hodebevegelser til høyre; VAS: 

verst: 1/10, og rotasjon til høyre var 70 grader. I 

tillegg var hennes motivasjon til forbedring stor, 

hun hadde nå tydelig tro på møtene våre. Her 

stopper imidlertid solskinnshistorien, lenger er 

vi ikke kommet i behandlingsforløpet. Pasienten 

er imidlertid informert om at vi erfaringsmessig 

må gi henne flere behandlinger fokusert på TOSproblemene. 

MTT-treningen må hun derimot 

regne med å holde på med i tre måneder før en 

erfaringsmessig kan forvente mindre nakkesmerter 

og bedre generell funksjon. 

Studier har vist at toleransen for aktivitet bedres 

ved lavdosert utholdenhetstrening (Faugli et al 

91). Bløtvevsbehandling er ment å avlaste den 

aktuelle muskulaturen. Forkortet muskulatur har 

lav toleranse for belastning samtidig som den 

oe kontraheres først og derfor påtar seg mest av 

belastningen (Torstensen et al 99). Disse og øvrige 

behandlingstiltak vil ikke bli drøet videre her, 

men vi skal se nærmere på manipulasjonsbehandl 

ingen. 

Vitenskapsbasert praksis, fiksjon eller virkelighet 

Målemetoder. Denne kasuistikken kan sees på som 

en prospektiv case studie i og med at det ble ta 

utgangspunkt i en baseline når det gjaldt smerte og 

bevegelighet. Det ble så gjort nye målinger eer to, 

fire og åe dager. 

To målemetoder ble benyet som effektparametre 

for behandlingen; VAS skala og Myrins 

gravitets-goniometer. 

Kasuistikkens behandlingstiltak. Manipulasjon. 

I manuell terapi tenker en seg at nedsa 

bevegelighet og smerte fra segmentet er indikasjon 

for å øke bevegeligheten i segmentet (Mengshoel 

00), forutsa at hypomobiliteten er reversibel. 


En reversibel hypomobililtet karakteriseres ved 

lokal smerte, spenningsforøkning og nedsa 

segmentell bevegelighet (Kaltenborn & Evjenth 99). 

Manuell terapeuter benyer mobiliserinsteknikker 

som består av gjentae tøyninger av leddkapsel 

gjennom passive glidebevegelser eller separasjon 

av leddet. I tillegg brukes manipulasjonsgrep der 

artrokinematikken er den samme, men kraen og 

bevegelsen er liten og hastigheten stor og spesifikt 

reet (Torstensen et al 99). 

Årsaker til en hypomobilitet kan være 

mange. Pasienten i denne kasuistikken har 

påvist degenerative forandringer som påvirker 

biomekanikken i både intervertebral- og faseledd. 

De tre leddene i et segmentum mobile må sees på 

som en sammenhengende treenighet da påvirkning 

av et ledd vil påvirke de to andre leddene. 

Redusert skivehøyde i form av osteochondrose vil 

påvirke bevegelser i faseleddene og disponere 

til spondylartrose. Det er påvist at rotasjonsaksen 

(IAR-instantaneous axes of rotation) i lumbal 

columna i sagitalplanet forflyes dorsalt i 

diskus ved degenerasjon slik at belastningen i 

faseleddene øker (Kaltenborn & Evjenth ‘99), 

mens en studie viser at IAR i cervical columna 

forflyes anteriørt hos preoperative spondylotiske 

pasienter som lider av instabilitet (Draper et al ‘97). 

Det er sannsynlig at pasientens kroniske 

smerte (sm.1) og stivhet er sekundært til 

degenerative forandringer i nakken. Sm.2 og 

nedsa hodebevegelse til høyre er derimot av aku 

opprinnelse og kan skyldes andre forhold. Dersom 

den normale glidebevegelsen i faseleddene uteblir 

blir bevegelsen i leddet nesten låst. Det er postulert 

mange teorier om årsak til en slik hypomobilitet, 

både intraartikulære og ekstraartikulære 

årsaker. Det skilles idag mellom artrogene og 

nevromuskulær forklaringsmodell (Lewit 90). Det 

er hevdet at kapselfold, menisk eller fepolster 

kan komme i beknip. At leddmus kan oppstå i 

degenerative ledd, at leddflatene sublukserer eller 

at irritasjon fra artrogene strukturer forårsaker en 

nevrofysiologisk muskelspenning som låser leddet 

(Kaltenborn & Evjenth 99, Lewit 90, Herzog 00). 

Vitenskapelig er det i dag uklart når 

manipulasjon skal brukes. Empirisk er det 

opplysninger fra anamnesen og undersøkelsen 

som er styrende for bruk av manipulasjonsgrep 

(Torstensen et al 99). Det er sannsynlig at der hvor 

hypomobiliteten er av aku/subaku opprinnelse, 

vil den leere kunne påvirkes av manipulasjon. 

Siden sm.2 er av aku opprinnelse med to uker 

varighet, og C6, C7 segmentene mistenkes som 

årsak til smerten ble det her valgt manipulasjon 

som første intervensjon. Siden hypomobiliteten i 

c-th overgang forbundet med sm1. er av kronisk 

degenerativ art, og forkortning av periartikulært 

bindevev trolig er forekommet, vil mobilisering 

erfaringsmessig ha bedre effekt enn manipulasjons 

behandling. 

Effekten av manipulasjonsgrepet har både 

fysiologiske, neuromuskulære og mekaniske 

forklaringsmodeller, men det er vanskelig 

å dokumentere effekten av et enkeltstående 

FAG 


FAG 


manipulasjonsgrep alene (Herzog 00). 

Ifølge Herzog kan man refl ektorisk dempe 

muskelspenningen i leddnær muskulatur med 

et manipulasjonsgrep, uavhengig av cavitasjon 

(leddlyd). Likevel hevder mange at leddlyden 

er nødvendig for å oppnå eff ekt av grepet, 

trolig mest på grunn av placeboeff ekten. Under 

manipulasjonen kan det oppstå refl ekser fra 

hvilken som helst eff erent, særlig fra strukturer 

hvor det fra før eksisterer forandringer (Lewit 

90, Herzog 00). Den innbyrdes betydningen av 

informasjon fra ledd og muskler er ikke fullt 

klarlagt, og synet på leddreseptorenes funksjonelle 

rolle har endret seg mye (Brodal 01). Det er 

fremkommet teorier om at mekanoreseptorisk 

påvirkning av type1-3 leddreseptorer gir økt 

impulstrafi kk i A-delta og A-beta fi bre. Andre 

hevder at manipulasjon/mobilisering påvirker 

senespole og muskelspole modulering eller gir 

en «motirritasjon» som aktiviserer nedadgående 

ikke-segmentell smerteinhiberende system. Det er 

i alle fall bred enighet om at bedret bevegelse gir 

bedre sirkulasjon som erner metaboli er, samt 

normaliserer stimuli fra mekanoreseptorer slik at 

smerte reduseres. 

Selve manipulasjonsteknikken for C6 og C7 ble 

utført i si ende. Ved andre gangs konsultasjon 

ble segmentene manipulert i fri retning. Da 

de e ikke ga særlig eff ekt verken på sm.2 eller 

hodebevegelser til høyre ble segmentene neste 

gang manipulert både i fri og nedsa retning. 

Ved tredje konsultasjon løsnet C6 og C7 både i fri 

og nedsa retning. De e hadde en aku eff ekt 

både på smerten og sidebøy/rotasjon til høyre. 

Denne eff ekten var vedvarende ved erde gangs 

konsultasjon. Pasienten manglet kun fem grader 

rotasjon til høyre i forhold til venstre og anga sm.2 

til å være 1/10. Hun ble anse å være så lite plaget, 

samt i så rask bedring at videre manipulasjonstiltak 

ble utsa . 

Kasuistikkens kliniske resoneringsprosess 

Vurdering av funksjonsnivå. Verdens 

helseorganisasjon, WHO, oppre et på 70-tallet 

det e er hvert så velkjente klassifi kasjonssystemet 

for konsekvenser av sykdom, ICIDH (forkortelse 

for «international classifi cation of impairment, 

disability and handicap») (Kirkesola & Solberg 98, 

Robinson 88). Li eraturen kritiserer fysioterapi og 

særlig manuell terapi for å fokusere for meget på 

impairment nivå (Kirkesola & Solberg 98, Jones 

95). Særlig i møtet med kroniske pasienter hevdes 

det at fokus bør re es mot disability og handicapnivå 

(Robinson 88, Jones 95). Det er likevel en 

grunnleggende teoretisk forståelse innen manuell 

terapi at vi ønsker å forstå smerte og dens relasjon 

til funksjon (Mengshoel 00). 

Denne forståelsen preget anamneseopptaket 

ved at fokus ble re et mot pasientens smerte. Selv 

om sykehistorien gav mye informasjon angående 

pasientens funksjonsproblem i forhold til ADLoppgaver 

og hennes rolle i den sosiale kontekst 

gjenspeiler de tre hovedhypoteser som fremkom 

e er anamnesen manuell terapiens fokus på 


vevsstrukturer. 

Hypotesen som ble formulert e er anamnesen 

om at sm.1 er av nociceptiv, kjemisk/ischemisk 

opprinnelse er trolig riktig, men den sier intet 

om mulig årsak til smerten. Hypotesen ble så 

e er undersøkelsen modifi sert til at sm.1 trolig er 

forårsaket av holdningsrelatert feilstilling. Fokus 

for hypotesen er nå re et mot funksjonsnivå 

(disability) fordi det er vanskelig å kny e denne 

smerten opp mot strukturnivå (impairment). Ut 

fra erfaring og det man vet om biomekaniske 

betingelser for ulikt kroppsvev kan en anta visse 

årsaksforhold, men de e blir kun antagelser. 

Det er for eksempel sannsynlig at smerten kan 

komme fra et hypermobilt C4 segment, hypomobil 

c-th overgang, samt sekundær hyperalgesi fra 

omkringliggende vev. 

De to øvrige hypotesene er le ere å forholde 

seg til, i og med at symptomene kan påvirkes 

mekanisk ved hjelp av undersøkelsesprosedyrer. 

Det føles da mer bere iget å u ale seg om 

strukturelle årsaker til symptomene, noe som 

gjenspeiler hypotesenes dreining mot strukturnivå 

(impairment). 

De respektive målsetninger og behandlingstiltak 

refl ekterer i stor grad diagnosenes fokus på 

strukturnivå. Behandlingstiltakene både for de 

kortsiktige og langsiktige målene, er organfokusert 

på impairment-nivå. Intensjonen er at intervensjon 

som fører til endringer på impairment-nivå 

indirekte vil føre til endringer på disability og 

handicap-nivå. Dersom pasientens nakkefunksjon 

bedres samtidig som smertene reduseres er det 

sannsynlig at hun vil fungere bedre både på 

jobb og hjemme. Siden fokus for diagnose og 

behandling er på impairment-nivå, er også de 

beny ede eff ekt parametre på impairment-nivå; 

nemlig goniometer og VAS-måling. 

Det er riktignok en forhastet slutning at endring 

på struktur-nivå fører til endring på funksjonsnivå. 

Studier viser nemlig liten korrelasjon 

mellom pasientenes smertenivå, vevsendring og 

funksjonsendring (Morris et al 82). Eff ektparametre 

bør foreligge både på impairment og disabilitynivå, 

men det er liten tradisjon for de e innen 

manuell terapi faget (Jones et al 95). I denne 

kasuistikken er det heller ikke valgt målbare 

eff ekt parametre på funksjonsnivå. Riktignok 

utførte pasienten en funksjonell test ved å 

simulere bevegelsesmønsteret som når hun rygget 

bilen, men de e er ikke visuelt rekonstruerbart 

og derfor ikke målbart. Det er den subjektive 

tilbakemeldingen fra pasienten som derfor er 

styrende for eff ekten av tiltakene. Dersom hun 

bedrer mestringsgraden ved rygging av bilen, 

jobbsituasjonen, hage- og husarbeid tolkes de e 

som at behandlingen har ha eff ekt. 

Hypotetisk-deduktiv metode v.s mønstergjenkjenning. 

Alle klinikere har en grad av rutinepreg og 

systematisering i sin undersøkelse av pasienten 

som sterkt refl ekterer den utdanning eller 

medisinske regime de er opplært i (Robinson 88). 

NFFs «Standard for undersøkelses-prosedyrer i

manuell terapi» gir klare retningslinjer for den 

norske manuellterapeut Det er min oppfatning 

at det norske manuell terapi-miljøet baserer seg 

på standardisering av undersøkelsesprosedyrer 

som i mindre grad enn internasjonale miljøer 

tar hensyn til pasientens individualitet. Dee 

innebærer oe en større grad av hypotetiskdeduktiv 

tenkemåte (backward-reasoning) som 

gjerne er mer tidkrevende, men samtidig reduserer 

faren for å bli for sneversynt i forhold til den 

diagnostiske resonneringen. I forhold til kroniske 

pasienter kan en slik resonneringsstrategi være 

utilstrekkelig da terapeuten kan ha vanskelig for å 

heve blikket fra den diagnostiske resonneringen. 

Dialogen styres oe mot smertelige lukkede 

spørsmål istedenfor å flye prosessen mot 

pasientens egne erfaringer (Robinson 88, Jones et 

al 95). M. Jones (95) fremhever nødvendigheten 

av å skreddersy undersøkelsen til pasienten, 

og samtidig bruke en resonneringsstrategi som 

inkluderer både hypotetisk-deduktiv metode og 

mønstergjenkjennelse. 

Pasienten i denne kasuistikken ble raskt anse 

som en typisk pasient som oe frekventerer 

fysikalske institu. Eer å ha foreta anamnesen 

var hun li for bastant kategorisert. Erfaringsmessig 

vet jeg at denne type pasient oe har et sammensa 

sykdomsbilde som kan være vanskelig å påvirke. 

Jeg hadde tidlig klare tanker om sannsynlige 

diagnoser, behandlingstiltak og prognose. Dee 

er tanker som er uungåelige, men i dee tilfelle 

hadde de for stor innvirkning på tolkningen av de 

påfølgende testene. Ut fra pasientens siestilling 

er det for eksempel stor sannsynlighet for å finne 

hypermobilitet i midtre cervical og hypomobilitet i 

c-th overgang, men å konkludere med at dee trolig 

er årsak til pasientens plager er en klar kortslutning 

i resonneringsprosessen uanse om det er re eller 

ikke. 

I følge M. Jones (95) er det å overfokusere slik 

på en favori hypotese en medfødt begrensning i 

mønstergjenkjennelsen og den hyppigste feilen i 

klinisk praksis. I denne kasuistikken ble imidlertid 

den hypotetisk-deduktive metode benyet i stor 

grad gjennom standardiserte prosedyrer. Feilen var 

altså ikke at prosedyrer ble valgt ut eer hvilken 

diagnose som var sannsynlig, men at prosedyrene 

ble utført med for stor forutinntahet slik at det 

oppstod et habilitetsproblem. 

Et tilsvarende eksempel oppstod ved 

nervestrekktestene og screeningtest av plexus 

brachialis som alle var uten anmerkning. Disse 

funn burde så tvil under hypotesen om en 

plexus affeksjon. Men på det tidspunkt var det 

få forklarlige alternativer slik at funnene ikke 

ble vektlagt all verden. Dee er en typisk feil i 

kognisjonen hvor en blir så oppta av en diagnose 

eller struktur slik at det går på bekostning av andre 

mulige hypoteser. Innenfor forskningsmetodens 

psykologiske mekanismer kalles dee for 

Rosenthal-effekten; man ser det man vil se, man 

finner det man leter eer (Lorensen 00). 


Kasuistikkens teoretiske helseperspektiv 

Dialogformen. Den kliniske resonneringsprosessen 

og helseteoretiske perspektiv er nært tilknyet 

hverandre og begge faktorer er avgjørende 

for vår tilnærming til pasienten. Mens 

resonneringsprosessen slik vi kjenner den oe 

dreier seg om diagnostiske vurderinger, vil våre 

helseteoretiske perspektiv være avgjørende for 

hvilken sammenheng vi vurderer pasienten i. 

Pasientens holdning og bevegelsesrytme gir 

inntrykk av at kroppen er tung å bære, og at hodet 

er tungt å holde oppe. Hennes ansiktsurykk 

formidler en følelse av oppgihet, en oppfatning 

som forsterkes under anamnesen. Hun har forsøkt 

ulike behandlingsformer uten hell. På en annen 

side gir hun inntrykk av å være en ressurssterk 

kvinne med et godt neverk rundt seg og med et 

realistisk forhold til sine plager. 

På dee tidspunktet er jeg fullt inneforstå med 

behovet for å få frem pasientens egen mening om 

sine plager. Den halvstrukturerte intervjuformen 

som benyes gjør henne til en aktiv deltaker. Hun 

belyser selv sine problemer og formidler mye 

interessant informasjon slik at jeg får god innsikt 

i hennes forventninger, tanker og holdninger. 

Det fremkommer blant annet at hun har få 

forventninger til møtet, liten tro på at jeg kan hjelpe 

henne, er oppgi over sin egen situasjon, føler 

seg i dårlig fysisk form, men motivert til å handle 

hvis hun tror det hjelper. Det ligger her klare 

antydninger til såkalte gule flagg. 

Når samtalen dreier over på smerteanamnesen 

endres også dialogformen. Det halvstrukturerte 

intervjuet byes ut med en strukturert 

intervjuform. De åpne spørsmålene byes ut med 

lukkede. Pasientens aktive deltakelse blir byet ut 

med en passiv rolle og i økende grad styres møtet 

dit jeg vil. Det er innenfor disse rammebetingelsene 

og med denne tilnærmingsmåten at jeg er dyktig. 

Om det føles riktig for pasienten er av sekundær 

interesse. Slik fortseer møtet mer eller mindre 

gjennom hele kroppsundersøkelsen til det er 

ferdig. Pasienten undersøkes i stor grad som et 

biomekanisk fenomen i tråd med den tradisjonelle 

kropp-sjel dualismen. 

Biomedisin vs. biopsykososial tilnærming. Jeg mistenker 

at det har foregå en logisk brist i møte 

med pasienten, et slags spontant paradigmeskie. 

Den innledende samtalen bærer preg nesten av en 

fenomenologisk tilnærmingsmåte, eller i alle fall en 

biopsykososial forståelse hvor det fremkommer mye 

nyig informasjon som er viktig for både pasienten 

og meg. Problemet er at denne informasjonen ikke 

passer inn i den biomedisinske tilnærmingen som 

resten av møtet bærer preg av. Det eksisterer ingen 

redskaper i verktøykassen min som kan nyiggjøre 

denne nye kunnskapen. Det er sannsynlig at denne 

problemstillingen vil bli enda mer synlig med 

årene eersom samfunnsutviklingen bærer stadig 

preg av økt krav til effektivitet og livskvalitet. Noe 

ved vårt samfunnet er nemlig i ferd med å gå galt, 

øyeblikkets tyranni innhenter oss i økende grad og 

langsom tid er snart et forhistorisk gode (Eriksen 

01). 

FAG 


FAG 


Agenda 

Oversikten er ikke 

fullstendig. Tips oss 

om aktuelle kurs, 

kongresser og 

seminarer, slik at 

agendaen blir mest 

mulig oppdatert! 

Kontakt: 

Elisabet Juvet, 

e-post: elisabet. 

lundbergh@c2i.net. 

Tel p. 22 55 20 75. 

Mob. 99 64 74 75. 

Utfordringen ligger ikke i å anerkjenne 

pasientens perspektiv (illness), men i å utny e 

den kunnskap vi har som mennesker i en klinisk 

sammenheng (E. Thornquist 90). T.A Torstensen 

(03) har trukket problemstillingen inn i klinisk 

sammenheng ved inndeling av type 1, 2 og 3 

pasienter i forhold til smerteopplevelse. Pasienten 

i denne kasuistikken er en typisk type 2 pasient. 

Hun har en nærmest normal smerteoppførsel, 

men det er vanskelig å relatere sm.1 direkte til 

vevsstrukturer. De e er en diff us smerte, til tider 

over et større anatomisk område, som vanskelig 

kan reproduseres ved kliniske tester. De aller fl este 

av våre pasienter er trolig innen denne kategorien, 

og her ligger nok den største utfordringen innen 

manuell terapi. 

En studie (Torstensen et al 99) viste at manuell 

terapeuter i Oslo hovedsaklig behandlet kroniske 

pasienter med sammensa e plager. Likevel 

ligger styrken vår i undersøkelsesmetodikken 

og diff erensialdiagnostisering av vevsspesifi kke 

strukturer. De e betyr at vi enten må selektere 

pasientgruppen i større grad eller øke bevisstheten 

på de psykologiske og sentrale sensitiviserin 

gsmekanismer som styrer de fl este pasienters 

smerteoppfatning. Vi må forstå at ulike pasienter 

krever ulik tilnærmingsstrategi. Ikke det at vi 

skal bli eksperter på kognitiv adferdsterapi, 

men vi bør bevisstgjøre oss pasientenes behov 

gjennom bedre kommunikasjon. Det er nok 

mange som har forståelse for hvilke endringer i 

pasien ilnærmingen som skal til for å eff ektivisere 

behandlingsresultatet, men som av økonomiske 

eller praktiske årsaker ikke er villig til forandring. 

Avslutning 

Denne kasuistikken omhandler en kronisk 

pasient som er meget typisk for vår praksis. Det 

fremkommer tydelig at hypotesegenereringen 


November 

21.-22. Oslo. Whiplash-update seminar. Se 

www.manuellterapi.com/whiplash-update 

27.-30. Sydney Australia. MPA (Musculoskeletal 

Association of Australia) 13th Biennial Conference 

«Best Evidence Better Care». Søndag 30: A multidisciplinary 

day. Tema: «Neck pain and Whiplash» 

www.mpa2003.com eller e-post: 

conference@mpa2003.com 

28. Stockholm, Sverige. Whiplash seminar – siste 

nytt. Mer info: omt.just.nu 

Desember 

11-13 Maastricht, Nederland. Den 2. internasjonale 

idrettsfysioterapikongressen. Physiotherapy On the 

Move! For mer info: www.ifsp.nl 


rundt diagnose, mål og behandlingstiltak 

gjenspeiler manuell terapiens fokus på det 

organstrukturelle impairment-nivå. I de e 

tilfellet responderte pasienten meget bra på 

manipulasjonsbehandlingen og allerede e er to 

manipulasjonsbehandlinger var de kortsiktige mål 

nådd; sm. 2 var nærmest borte, hodebevegelser 

til høyre var nær normale og pasienten hadde 

ingen problemer med å rygge bilen. De e viser 

viktigheten av å anerkjenne eff ekten av manuell 

terapiens virkemidler. Samtidig må vi tørre å være 

kritiske til gamle empiriske forklaringsmodeller 

og i større grad basere vår kliniske praksis på 

akseptable metodiske studier. Når særlig de 

kliniske testprosedyrenes betydning, utførelse og 

svar tolkes så vidt forskjellig blant klinikere innen 

ulike og samme miljø, må vi gå til arbeidet med en 

større porsjon ydmykhet. 

Kasuistikkens langsiktige mål forsøkes å oppnås 

gjennom behandling med MTT-trening, bløtvevs- 

og leddmobilisering, samt holdningskorreksjon. 

De e er behandlingstiltak som er meget godt 

kjent innen norsk manuell terapi. Det er imidlertid 

tvilsomt om de langsiktige mål rundt pasientens 

kroniske plager (sm.1 og nedsa generell funksjon 

i forhold til jobb, hus-og hagearbeid) best løses 

med den samme organfi kserte impairment 

tilnærmingen som ble beny et ved de kortsiktige 

mål. Det å ha klare, enkle og forståelige 

forklaringsmodeller, samt en god dialog og kjemi 

med pasienten slik at hun får tiltro til behandleren, 

er trolig av større betydning for behandlingsutfallet 

enn selve spesifi siteten i behandlingstiltakene. 

Vi bør altså bli mere bevisste på at ulike 

pasienter har behov for ulike tilnærmingsmåter, og 

at vi i økende grad kan forvente å se pasienter med 

mer sammensa e smertemekanismer som vi ikke 

kan forstå ut fra en ren biomedisinsk fi losofi . 

2004 

Januar 

16.-18. Cancun, Mexico. Headache Now! American 

Headache Society. Mer info: www.ahsnet.org 

Februar 

12-15 Oslo. Årsmøte i faggruppen. Tverrfaglig 

seminar. Arr. Faggruppen for manuell terapi og 

Norsk Kiropraktorforening i samarbeid 

med Nasjonalt Ryggnettverk. Info: 

www.manuellterapi.com (kurs og seminarer). 

Mars 

4.-7. Kurs i bekkenrelaterte smerter med 

manuellterapeut Diane Lee. Arr. Faggruppe for 

kvinnehelse. Info: www.manuellterapi.com 

www.manuellterapi.com. 

21-26 IFOMT kongress, Cape Town, Sør Afrika. Mer 

info: web.uct.ac.za/depts/pgc/ifomt.html

Årsmøte i Faggruppen 

for manuell terapi 

Årsmøte arrangeres 12. februar 2004 

kl. 17.00 på Hotell Bristol, Oslo i forkant av 

seminaret «Nakke – Rygg. En biomedisinsk 

tilnærming». 

Forslag til årsmøtet må være styret 

i hende innen 1. januar 2004. 

Forslag sendes: 

Faggruppen for manuell terapi, 

boks 797, 

8510 NARVIK 

Styret i Faggruppen for manuell terapi 


MT-Prisen 2004 

I forbindelse med det tverrfaglige seminaret «NAKKE – RYGG. En biomedisinsk tilnærming» utlyser vi i 

samarbeid med våre sponsorer «MT-Prisen», Norsk Manuell Terapis Forskningspris. 

Prisen er på 20.000 kroner. 

Hvilke typer design er aktuelle å presentere? 

Studie med bakgrunn i kvalitativ metode. 

Studie med bakgrunn i kvantitativ metode. 

Utviklingsarbeid med bakgrunn i litteraturstudie som metode. 

Vurderingsgrunnlag av hvert enkelt arbeide 

Problemstilling – klarhet og aktualitet. 

Arbeidets materialdel og metodedel, inkludert datainnsamling og dataanalyse. 

Diskusjon av de oppnådde resultater – validitet og relasjon til den foreliggende viten på området. 

Fremstilling – både oppbygning, språk, tabeller og fi gurer. Foredraget skal være på 20 minutter. 

Relevans for manuell terapi. 

Sammendrag – innhold og form. 

Sammendrag 

Alle søkerne sender inn sammendrag på forhånd, innen en annonsert tisdfrist. Sammendraget skal være på 

maksimum 300 ord og være skrevet på norsk. Eventuelle videofremstillinger skal også leveres inn på forhånd. 

Hvem kan søke prisen 

Alle manuellterapeuter, fysioterapeuter, kiropraktorer og leger i Norge kan søke. 

Søknadsfrist 15. januar 2004 

Kollegabasert 

veiledningsseminar 

Kollegabasert veiledningsseminar for 

manuellterapeuter. 

Tid: 12. februar 2004 kl. 10.00-16.00 

Sted: Hotell Bristol, Oslo 

Påmelding: se skjema siste side (samme som til 

«Nakke-Rygg: En biomedisinsk til nærming»). 

Tema: Dokumentasjon og praksis. Til 

arbeidsgruppen som vurderer autorisasjon 

er det utarbeidet en rapport som inneholder 

en fyldig oversikt over vitenskapelige 

studier og publikasjoner om manuell terapi. 

Hvordan påvirker denne dokumentasjonen 

manuellterapeutenes daglige praksis? 

Detaljert informasjon om statutter for prisen og sammendrag fi nnes på www.manuellterapi.com 

For ytterligere spørsmål, kontakt Lars-Lennart Nielsen på lln@fys.no 

Styret i Faggruppen for manuell terapi 

Faggruppen for manuell terapi

intervju med agnes og jacob lothe. 

Ikke skrevet ennå,. 

AKTUELT 


Velkommen til IFOMT-kongressen 2004 

International Federation of Orthopeadic Manipulative Therapists (IFOMT) ønsker velkommen til 

den 8. internasjonale kongress i Cape Town, Sør-Afrika 21.-26. mars. Spennende faglig og sosialt 

program. 

09h00-09h50 Opening addresses 

09h50-10h30 

10h30-11h15 TEA 

11h15-11h55 

MONDAY 22 MARCH 2004 

BALANCING THE OUTCOME IN RESEARCH 

How do we balance the outcome of research? 

BALANCING THE OUTCOME IN ASSESSMENT 

What is the balance of assessment outcome? 

The underestimated role of minor nerve injury in 

some common clinical conditions 

Keynote speaker: Mr Mark 

Jones [Australia] 

Keynote speaker: Dr Jane 

Greening [UK] 

11h55-12h20 Measuring outcomes in manual therapy Dr Rob Oostendorp [Netherlands] 

12h20-12h45 

12h45-13h10 

13h15-14h15 LUNCH 

Multidimensional health assessment in chronic 

headache patients 

The clinical value of muscle testing of the 

rotator cuff 

14h15-17h05 FREE PAPERS – Concurrent sessions 

18h00-20h00 

08h30-09h10 

09h10-09h35 

09h35-10h00 

10h00-10h25 

10h30-11h15 TEA 

11h15-11h55 

11h55-12h20 

Ms Ina Diener [South Africa] 

Ms Joanne Sklaar [South Africa] 

Doctors evening: Karim Khan: 

An update on therapeutic advances for common musculoskeletal problems in General 

Practice 

TUESDAY 23 MARCH 2004 

BALANCING THE OUTCOME IN 

MANAGEMENT 

Cervical disorders: Research to clinical practice 

The relation between low back and pelvic pain, 

pelvic floor activity and pelvic floor disorders 

Research evidence for the clinical effects and 

mechanisms of mobilization with movement 

treatments 

Managing cervical muscle dysfunction in RA 

patients 

BALANCING THE OUTCOME IN EVIDENCE 

Quality of the intervention 

The nexus of clinical examination and outcome 

research 

Keynote speaker: Dr Gwen Jull 

[Australia] 

Dr Annelies Pool [Netherlands] 

Dr Bill Vicenzino [Australia] 

Ms Gwynnith Groenewald [South 

Africa] 

Keynote speaker: Dr Kari Bo 

[Norway] 

Mr Haxby Abbott [NewZealand] 

12h20-12h45 Balancing the practice of physiotherapy science Dr Carina Eksteen [South Africa] 

12h45-13h10 

13h15-1415 LUNCH 

Clinical guidelines based on the outcome of 

research 

14h15-16h55 FREE PAPERS: Concurrent Sessions 

08h30-09h10 

09h10-09h35 

09h35-10h00 

10h00-10h25 

10h30-11h15 TEA 

11h15-11h55 

11h55-12h20 

12h20-12h45 

12h45-13h10 

13h15 Light Lunch 

WEDNESDAY 24 MARCH 2004 

BALANCING THE OUTCOME IN SPORT 

INJURIEST 

endinopathies: From research to clinical practice 

Patellar tendon injuries – From research to 

clinical practice 

Patello-femoral pain – From research to clinical 

practice 

Risk factors for recurrent hamstring injuries: 

strength versus stability 

BALANCING THE OUTCOME IN EXERCISE 

THERAPY 

Therapeutic exercise: Research to clinical 

practice 

Exercise and bone health – from research to 

clinical practice 

Is knee injury prevention possible among young 

basketball players? 

The role of the brain in the integration of the 

response to exercise and to training 

14h00 Depart for the optional Cape Peninsula tour & beach party. 

Dr Anita Gross [Canada] 

Keynote speaker: Dr Karim 

Kahn [Canada] 

Dr Jill Cook [Australia] 

Dr Kim Benell [Australia] 

Ms Gisela Sole [New Zealand] 

Keynote speaker: Dr Paul 

Hodges [Australia] 

Ms Meena Sran [Canada] 

Ms Quinette Louw [South Africa] 

Prof Tim Noakes [South Africa] 

08h30-09h10 

09h10-09h35 

09h35-10h00 

10h00-10h25 

10h30-11h15 TEA 

11h15-11h55 

THURSDAY 25 MARCH 2004 

BALANCING THE OUTCOME IN PAIN 

MANAGEMENT 

Low back pain: From research to clinical practice 

Analgesic mechanisms activated by manual 

therapy treatment techniques 

Pain physiology education: Taking the science 

to patients 

A treatment-based method of classification for 

patients with low back pain 

BALANCING THE OUTCOME IN WORK- 

RELATED DISORDERS: 

The Computer Revolution: Impact for 

musculoskeletal disorders 

Keynote speaker: Dr Paul 

Watson [UK] 

Prof Anthony Wright [Australia] 

Dr Lorimer Moseley [Australia] 

Dr Julie Fritz [USA] 

Keynote speaker: Leon Straker 

[Australia] 

11h55-12h20 An occupation at risk – a biomechanical analysis Steve Milosavljevic [New Zealand] 

12h20-12h45 

12h45-13h10 

13h15-14h30 LUNCH 

Musculoskeletal disorders experienced by manual 

therapists 

Neurovasculat entrapment syndromes of the 

upper quarter – a patient centered treatment 

approach 

Jean Cromie [Australia] 

Peter Edgelow [USA] 

14h30-17h00 SEMINARS (14 concurrent seminars – full details under the heading “seminars” ) 

19h30 GALA DINNER 

09h00-10h00 

FRIDAY 26 MARCH 2004 

Addresses & announcement of winner of the bid 

& Presentation of the bid 

10h00-10h30 David Lamb memorial lecture 

10h30-11h15 TEA 

11h15-13h30 

FINDING THE BALANCE – THE FUTURE OF OMT 

Keynote conclusion forum 

Chair: TBC 

Work-related disorders Leon Straker 

Pain Assessment Exercises 

Sport injuries Management 

Evidence Research 

For mer informasjon 

og påmelding: 

Paul Watson 

Jane Greening 

Paul Hodges 

Karim Kahn 

Gwen Jull 

Kari Bo 

Mark Jones 

Questions, conclusion and closure 

http://web.uct.ac.za/depts/pgc/ifomtreg.html 

Søk reisestipend fra Fond til etter- og videreutdanning 

Ifølge dagens regler yter fondet reisestipend i forbindelse med faglig ajourføring. Det kan søkes om 

reisestipend til kurs og kongresser som påbegynnes vår/høst 2003 eller vår 2004. Søkeren må ha norsk 

autorisasjon (varig norsk godkjenning) og daglig virke i Norge. 

Stipend gis på grunnlag av dokumenterte reiseutgifter, etter rimeligste reisemåte. Minste utbetaling er kr. 

1.000,- og største utbetaling kr. 10.000,-. OBS: Det kan komme endringer i reglene, sjekk www.fysio.no/ 

fondet. På Fondets nettsider finner du også søknadsskjema.

Opplev Sør-Afrika ! 

På jakt etter fl ybilletter til Sør-Afrika i forbindelse med IFOMT-kongressen i Cape Town? 

Planlegger du en ekstra uke eller to i Sør-Afrika? Vi hjelper deg med reisetips og booking! 

Muskel&Skjelett samarbeider med reiselivsoperatøren Springfi eld Management som kjenner det 

sørlige Afrika meget godt. Springfi eld Management tilbyr: 

Grunnpakke: Flyreise Oslo-Cape Town T/R, flyskatter, transfer flyplass-hotell T/R og syv overnattinger i 1 bedroom suite på 

Cape Suites i Cape Town (eks. frokost ). Pr. pers. når to personer deler suite: NOK 9.750. Dersom man har med seg barn 

under 12 år, er prisen pr barn for hele pakken: NOK 4.490 (54 % rabatt). 

Andre tilbud: 

Leiebil grp. B VW Polo e.l. pr. uke, fri km. NOK 2.450.grp. 

C VW Golf e.l ” NOK 3.330.grp. 

E VW Passat e.l ” NOK 5.100.grp. 

F BMW 316 e.l ” NOK 5.340.grp. 

G Mercedes C 180 e.l “ NOK 6.270.- 

Luksustog, Cape Town-Pretoria/Johannesburg 

Blue Train: 1 natt/1dag NOK 8.540.- 

Rovos Rail: 2 netter/3 dager NOK 9.900.- 

Fancourt Golf 

Pr. natt pr. person NOK 1.210.- 

Green fee fra NOK 500.- 

Luksussafari 

Pr. natt pr. pers. inkludert 

helpensjon fra NOK 1.650.- 

Luksus – ingen nødvendighet! 

Vi skreddersyr løsninger som passer enhver. Ovennevnte luksusløsninger er aldeles ingen 

nødvendighet. Tvert i mot – Sør-Afrika er landet med fantastiske bed-and-breakfast-steder fra 200 

NOK pr. person pr. natt! Man kan spille golf fra kr. 80 pr. green fee, og bo i leiligheter langs kysten 

til under NOK 3000 pr. uke pr. leilighet (4-6 personer). I Krugerparken kan man bo på de statlige 

lodgene fra NOK 200 pr. person pr. natt. 

For informasjon og bestilling – ta kontakt med 

Springfi eld Management v/Trond Aspaas 

Telefon: 92 40 07 86 

E-post: trond.aspaas@chello.no

DEBATT 

Tidsskri og ne 

Heia manuellterapi.com! 

Mimrestund 

Faggruppens hjemmeside er virkelig bli et nyig 

og givende instrument for manuellterapeuter og 

andre interesserte. Det er virkelig artig å følge med 

fra dag til dag. Webmaster Espen Mathisen bringer 

stadige nyheter til torgs, alt fra debainnlegg til 

faglig god informasjon. Eksempel på sistnevnte 

er en fin overseelse av Peter O´Sullivans 

arbeid: klassifisering av uspesifikke kroniske 

korsryggsmerter. 

Fra PCen på kontoret kan jeg nå enkelt 

følge med på veldig mye av alt spennende 

som skjer innenfor manuell terapi. For meg er 

For noen uker siden fikk jeg det første nummeret 

av Muskel & Skjele i posten. Det er virkelig bli 

et blad faggruppen kan være stolt av å gi ut: Flo 

lay-out, fine bilder og et mangfoldig innhold 

for øvrig. Her er en god blanding av fag, 

forskning og politikk. Sogar finnes det 

debainnlegg, noe faggruppen lenge har 

eerlyst. 

Ikke til forkleinelse for tidligere 

redaksjonsarbeid, men jeg synes siste nummer 

av tidskriet viser at faggruppens satsing på 

betalt redaktør var riktig. Det er ingen tvil om 

at det hele framstår langt mer profesjonelt nå, 

og det får meg til å tenke på mine første år i 

styret i faggruppen. Da skrev styret det meste 

selv, og brukte lunchpausen på styremøtet til å 

kopiere opp det antall MT-Ny vi skulle ha! 

Styret har også valgt å skie navn, fra MT- 

Kommentar til Sven E. Fredriksen 

Fredriksen deler ut raust med ros til manuellterapi.com 

og Muskel&Skjele. Jeg takker på vegne 

av alle som arbeider med ne og blad for oppmuntrende 

ord. Det insipirerer til å arbeide videre med 

viktige oppgaver. 

Samtidig må det tilføyes at det fortsa gjenstår 

mye før man bør si seg fornøyd. Når det gjelder 

neet går den tekniske utviklingen fort. Det betyr 

at dersom manuellterapi.com skal henge med, må 

det fortsa satses. Nestedet har for eksempel ennå 

ikke diskusjonsforum, og filmmulighetene bør 

benyes i større grad enn i dag. Tenk om faglige 

foredrag og demonstrasjoner av undersøkelse/behandling 

kan bli lagt ut på hjemmesiden? 


hjemmesida bli et flo og enkelt bidrag til faglig 

ajourhold, nyheter er bare et tastetrykk unna. Jeg 

oppfordrer alle kolleger til å ta en daglig ti på 

manuellterapi.com. Kanskje kan den også bidra til 

å unngå identitetskriser. 

Det kan ikke være tvil om at Mathisen gjør en 

glimrende innsats for å fremme manuell terapi, og 

det skal han ha velortjent ros for. 

Hvorfor ikke gjøre www.manuellterapi.com til 

fast startside? 

Sven E. Fredriksen, manuellterapeut 

Ny til Muskel & Skjele. Begrunnelsen var å 

synliggjøre hva manuellterapeuter jobber med. Jeg 

tror det var et klokt valg, og det kan også vise seg 

å være et strategisk godt valg. Ole Berg, som er 

professor i helseadministrasjon og statsvitenskap 

ved Universitetet i Oslo, har nylig foreslå at 

Nasjonalt ryggneverk bør utvides til å bli et 

muskel- og skjeleneverk. Hvis så skjer, burde 

det ligge godt til ree for fortsa utvikling av 

faggruppens tidsskri, og ikke minst profilering av 

manuell terapi i ulike sammenheng. 

Jeg vil gratulere styret med valg av navn. 

Samtidig synes jeg redaktør Espen Mathisen gjør 

en særdeles god og viktig jobb for Muskel&Skjele 

(og i andre sammenhenger). Jeg ser fram til flere 

spennende numre, og en like spennende utvikling 

for tidsskriet. 

Sven E. Fredriksen, Manuellterapeut 

Når det gjelder Muskel&Skjele er ambisjonen 

å lage et blad som fenger utenfor manuellterapeutenes 

rekker. Vi trenger kontakter, tipsere og 

skribenter blant leger, kiropraktorer, fysioterapeuter 

og andre interesserte for å få dee til. Foreløpig 

er vi bli mø med en «sunn skepsis» i disse 

miljøene. Vi har derfor bare ha middels suksess 

med å dra andre inn. Formodentlig vil flere etterhvert 

se nyen av Muskel&Skjele. Men jeg tror 

først vi må bevise i praksis at vi ikke er et internt 

menighetsblad for Faggruppen for manuell terapi. 

Espen Mathisen , nemester og redaktør

MØTER OG KONFERANSER 


Velkommen til Nakke-Rygg: En biomedisinsk tilnærming 


Tverrfaglig seminar 13.-15. februar 2004, Hotell Bristol i Oslo. 

Arr.: Faggruppen for manuell terapi og Norsk Kiropraktorforening 

i samarbeid med Nasjonalt ryggnettverk 

# $% 

! ! 

& 

' ' 

" 

(## ! ! ! # # $% 

) ! ## 

& 

' ! 

( )! ) ! ! ! ) + " 

* + # 

! 

) * 

, - # ! ) ) ! + 

* 

- - ! 

- . %) ) / ) 

+ 

0 ! ) / ) 

& 2 % 

. 3 

1 

%) ) / ) 

" 4 5 

0 ! ) / ) 

! 2 

1 

3 " ) ! 

+ 7 

+ ) ! ! 6 

1 

# / ! ! 

! ! " 

# $ % & ' (' ! 

' 

! ! " 

# $ ## # 

## # ## ! ) 

! 

( ) ( ! 

, ( 

* ! ) + 

! 

## #- %. / ( 0 

1# 2 

#3 #$ 4 )! 

#$ #$ 5 ( ( / %) ! 

60 

#$ # $ 7 ' . 

( 8 ) 

! : 

9 

%)! 

# $ #9 - 

#9 - #9 3 ; / 

#9 3 #< 

#< #= 

. >? @ A4 B ( ) C 

0 ' . ) ) 

D 4 ( .B @ 

(( 

0 0 

@ * 

! 

E 

! 

* >* / 

- F 

! 

" 

3 3 ' E 4C 

# 

3 ' $ ) / )! ) 

) B $ 8 # 8 ! 8 

) 

) ) 

! 

$ ) / 8 ! )! ) "1A4(E 

"1A4(E 

@ 

) $ ) / 8 

# ) / 

;) ! ? 4C 

NB. Det tas forbehold om endringer i programmet 

På seminaret presenteres forskningsresultater fra 

fremstående skandinaviske forskere.Vi legger denne 

gang vekt på et biomedisinsk teorigrunnlag for 

sykdomsforståelse og behandlingsprinsipper som har 

vært benyttet av kiropraktorer, manuellterapeuter og 

fysioterapeuter i mange år. 

Henrik Wulff Christensen. DC, MD. Kiropraktor fra 

England 1988, lege fra Odense Universitet 1993. Privat 

praktiserende kiropraktor siden 1995. Deltidsforsker på 

Nordisk Institut for Kiropraktik og Klinisk Biomekanik. 

Aage Indahl. Dr.med i 1977. Fysikalsk medisiner i 

1988. Arbeider ved Spesialsykehuset for Rehabilitering i 

Stavern, en del av Rikshospitalet, som overlege. 

Håkan Johansson. Professor. MD 1971. Direktør for 

Senter for muskel/skjele-forskning i Umeå. Senteret er 

en multidisiplinær forskningsorganisasjon og har ca. 110 

mennesker engasjert i omlag 150 prosjekter. 

Per Kjær. PT i 1983, School of Physiotherapy, Odense. 

MT-diplom 1992. Masters of Science in Physiotherapy 

1999, Karolinska Institute, Stockholm. Holder på med 

PhD-avhandling om associations between low back pain 

and MRI findings in lumbar disc and muscles. 

Jostein Kråkenes. Seksjonsoverlege ved nevroradiologisk 

seksjon, Haukeland Sykehus. Doktorgradsstipendiat 

siden 2001. 

Bertel Rune Kaale. MT i 1991. Hovedfag i fysioterapi 

1996. Doktorgradsstipendiat siden H 1997. 

Charloe Leboeuf-Yde. Kiropraktor, MPH, ph.d. 

Forskningssjef ved Den Medicinske Forskningsenhed i 

Ringkjøbing Amt. 

Peter Magnusson. D.Sc. B.Sc. eksamen i fysioterapi 

1986. Seniorforsker på den Idrosmedicinska 

Forskningsenheten på Bispebjerg Hospital, København. 

Cecilie Røe. Dr.med. Spesialist i fysikalsk medisin 

og rehabilitering. Forskningsinteresse knyet til 

mekanismer for utvikling av muskelsmerter. 

Inger Scheel. DC, MOH. Kiropraktor fra1984. 

Doktorgradsstipendiat ved det Medisinske fakultet, UiO 

Seminarkomité: Kiropraktor Jakob Lothe, lege 

Gøran Skog, kiropraktor Elisabeth Aas Jacobsen, 

manuellterapeut Roar Jensen, manuellterapeut Ingebjørg 

Hoaniska, kiropraktor Jan Arve Borge, manuellterapeut 

Agnes C. Mordt. 

Påmelding. Frist 15. desember 2003. 

Se opplysninger og eget påmeldingsskjema på siste side. 

Det går også an å melde seg på via neet: 

hp://skjema.tsforum.no/form.asp?formID=212 

eller www.manuellterapi.com

Tverrfaglig seminar 

Biomedisinen fram i lyset 

Kryss av i almanakken allerede nå, 

oppfordrer Jakob Lothe og Agnes C. 

Mordt. 13.-15. februar arrangeres det 

tverrfaglige seminaret «Nakke – Rygg: 

En biomedisinsk tilnærming» i Oslo. 

Kiropraktor Lothe og manuellterapeut Mordt 

kan skilte med spennende foredrag både fra egne 

rekker og fra leger og fysioterapeuter. 

Nordisk profil 

Fra legehold kommer Håkan Johansson fra 

Senter for muskel-/skjeleforskning i Umeå, 

Cecilie Røe og Aage Indahl for å snakke om 

blant annet patiofysiologi, smertemekanismer og 

sansemotorisk kontroll av columna. Fysioterapeut 

og lege Peter Magnusson skal holde foredrag 

om biomekanisk vurdering av muskulatur ved 

tøyning. 

– Det blir en nordisk profil på arrangementet, 

sier Lothe, som håper kurset blir en spennende 

møteplass for forskningsmiljøer i Norden på 

fagområder som har relevans for kiropraktikk og 

manuell terapi. 

Av andre temaer nevnes at Charloe Yde 

presenterer det såkalte Prediktorprosjektet, der 

norske kiropraktorer inngår i et større nordisk 

forskningsprogram. Målet er å identifisere 

hvilke undergrupper blant ryggpasientene som 

responderer på kiropraktisk behandling og hvilke 

som ikke gjør det. 

Manuellterapeut Bertel Rune Kaale og 

radiolog Josten Kråkevik forteller om hvordan 

nakkeslengskader kan påvises både klinisk og ved 

hjelp av MR. 

Samarbeid 

Det er første gang at Faggruppen for manuell 

terapi og Norsk Kiropraktorforening samarbeider 

om et større, tverrfaglig arrangement. Nasjonalt 

ryggneverk er for øvrig også med på laget som 

samarbeidspartner. For manuellterapeutene 

erstaer «Nakke-Rygg» årsseminaret, mens for 

kiropraktorene erstaer det det tradisjonelle 

vinterseminaret. 

– Hvorfor bør kiropraktorer og manuellterapeuter 

komme? 

– Fordi dee er en unik anledning 

til å oppdatere seg på de biologiske 

forklaringsmodellene som ligger til grunn for 

den behandling som både manuellterapeuter og 

kiropraktorer har felles, sier Lothe. 

Fram i lyset 

Lothe mener det biomedisinske perspektivet har 

vært lite fremtredende i faglige sammenhenger de 

siste åra. 

Agnes C. Mordt og Jakob Lothe i arrangementskomitéen ser på nakke- og 

ryggplager i et biomedisinsk perspektiv. Foto: Espen Mathisen 

– I lang tid har fokus generelt vært på 

de psykososiale aspektene for forståelse og 

behandling av rygg- og nakkesmerter. For 

spesialiserte ryggbehandlere har det derfor bli 

et voksende behov å få sa forståelsen av også 

det biologiske grunnlaget for smertene tilbake på 

agendaen. 

Med dee seminaret håper Lothe og Mordt å få 

biomedisinen fram i lyset igjen. 

Mordt legger til at utøverne av manuelle 

behandlingsformer har mye å lære av hverandre 

ved å utveksle kunnskap og erfaringer. 

– Vi jobber på samme feltet og bruker noen av 

de samme behandlingsteknikkene, men har likevel 

li forskjellige tilnærmingsmåter. 


Det vil ikke bare bli fag på seminaret. Søndag sees 

av til helsepolitikk. Da skal Henvisningsprosjektet 

oppsummeres og framtida diskuteres. Også dee 

er et prosjekt der kiropraktorer og manuellterapeuter 

har felles interesser. 

Mordt forteller at legeforeningen, Rikstrygdeverket 

og SINTEF – som evaluerer prosjektet – er 

invitert til å komme. 

– Forhåpentligvis kommer også helsepolitikere 

fra Stortinget for å delta i paneldeba om temaet. 

AKTUELT 

NB. Faggruppen 

for manuell 

terapi arrangerer 

kollegabasert 

veiledningsseminar 

og årsmøte 

dagen før seminaret 

tar til. Se egne 

kunngjøringer annet 

sted i bladet. 

Fagpris. Firmaene Elektrostim, Fysiopartner, Nordisk Terapi, Masoflex 

og Medinor og Faggruppen for manuell terapi deler i forbindelse med 

seminaret ut «MT-prisen 2004». Full utlysningstekst, se side 24. 


ISSN - 1503 6588 

Evt. retur sendes 

Faggruppen for manuell terapi 

v/Espen Mathisen, 

Nabbetorpvn. 138, 

1636 Gml. Fredrikstad 

 

 

 

 

 

! " # $$ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $ $$$ $$ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $$ $ $ 

% 

& ' ( )' ' * +,, * -,, 

% 

! 

% 

. +,, . /,, 

" & & 0 ,,, 0 0,, 

1 & ( .* *,,0( ., ,, .2 ,, 

" # 3# & +,, +,, 

& ( 4 .0 *,,0 

" /+, /+, 

#( .5 *,,0 **, **, 

#( .0 *,,0 **, **, 

#( .+ *,,0 **, **, 

! 67 8 8 9 

" # 

: ; 8 6?9 2,+ /+, 

6?9 .* .5 ( //+ & . ,*+ & 

: &( 4 @ & & 

%4 & 1 3 : $$ $ $$ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $$ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $ $$ $ $$ $ $ $ 

$ % & ' ( ) * +* , -.--"/ 00"1 

& , 2 3 ) 4 & , 2 3 

"5 & +6 

$ $ % & 777 8 

$ 

B

Muskel&Skjelett 3/2003 - Manuellterapi

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?