Muskel&Skjelett 3/2003 - Manuellterapi

More documents

Recommendations

Info

AKTUELT Professor foreslår permanent muskel- og skjelettnettverk Professor Ole Berg Evaluering av Nasjonalt ryggneverk Ole Berg, som har evaluert Nasjonalt ryggnettverk på oppdrag fra Sosial- helsedepartementet, foreslår å gjøre nettverket til en permanent institusjon. Av Espen Mathisen Bergs evaluering konkluderer med at Nasjonalt ryggneverk bør bygges ut som et kunnskapstiltak, basert på basal- og anvendt forskning, undervisning, opplæring og formidling. Han mener også at det er naturlig at neverket bygges ut til et muskel- og skjeleneverk. Ole Berg er professor i helseadministrasjon og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han sier at sammenlignet med for eksempel kre-, hjerte- og karsykdommer og psykiatri, har behandling av muskel- og skjelelidelser få lite oppmerksomhet. – Samtidig er muskel- og skjelelidelser e av de største problemområdene samfunnsøkonomisk se. Den begrunnelse som ble gi for å etablere Ryggneverket, gjelder fortsa. Neverket trenges. Det er en organisasjon som det bør bygges videre på, hvis ryggomsorgen skal bygges mer ut og samles bedre. Vil ha enhetlig ledelse Berg foreslår at det «nye» neverket bør ha en egen enhetlig ledelse, og i spissen for det må der sie en direktør eller en daglig leder. – Evaluereren Ole Berg er en vennlig, akademisk og diplomatisk mann. Men mellom linjene, og ikke sjelden midt på, kan man lese en ganske kraig kritikk. Kritikken rammer både det ryggfaglige miljøet og departementet. Og selv om de to enhetene i Nasjonalt ryggneverk får rikelig med ros for hva de med beskjedne midler har få til av enkeliltak, er det klart at ryggneverket til nå ikke har bli den nasjonalt samordnende instansen som intensjonen var da det hele ble oppreet. Det sier Henrik Sinding-Larsen, styreleder i Ryggforeningen. Sinding-Larsen mener årsaken til dee er sammensa. – Det som går igjen flere steder i evalueringsrapporten, er ulike former for 10 muskel&skjelett nr 3, november <strong>2003</strong> – Jo mer ryggneverket, eventuelt et muskelskjele-neverket, bygges ut, jo mer vil en egen, enhetsuavhengig ledelse, bli nødvendig. Den kan være plassert i en klinikk, men bør ikke være integrert i en av neverksenhetene. Ryggneverket består i dag av to enheter, en forskningsenhet ved Haukeland i Bergen og en formidlingsenhet ved Ullevål i Oslo. Faste rammer Ole Berg understreker at neverket må gis fastere rammer. – Slik det er i dag er det en alt for skjør konstruksjon. Mye verdifull tid og innsats går med til personlige kontakter og lobbyvirksomhet for å skaffe midler fra år til år. Slik kan det ikke fortsee, sier professoren. Han ser for seg neverket som et permanent tiltak på de offentlige budsjeene. Klinikken viktig Ole Berg vil at det nye muskel- og skjeleneverket har te tilknytning til klinikken. – Det må satses på forskning og kunnskapsutvikling. Men dersom kunnskapen ikke kommer ut i klinikken, blir neverket et hode uten kropp. Ole Berg fikk oppdraget med å evaluere Nasjonalt ryggneverk av Sosial- og helsedepartementet i 2000. Evalueringen ligger nå til behandling i Sosial- og helsedirektoratet. Heller store penger enn store ord Henrik Sinding- Larsen problemer med strategisk ledelse og styring, ikke minst fra departementets side. Sinding-Larsen mener rapportens klareste kritikk kan leses ut av forslagene til nye tiltak. – De ligner i stor grad på de tiltakene Ryggforeningen mente Nasjonalt ryggneverk burde satset på før det startet: En kraig styrking av ryggmedisinen som fag ved både sykehus og medisinske fakulteter. Dessuten en mer samlet og offensiv nasjonal ledelse av ryggsatsningen. Alt dee koster flerfoldige ganger mer enn det departementet hiil har brukt på Nasjonalt ryggneverk. Nå er tiden moden for å gå fra store ord til store penger. Kvalitet koster. Men kvalitet er også på lang sikt billigst.
Evaluering av Nasjonalt ryggneverk AKTUELT Stortingsvedtak smuldret bort Kompetansesenter ble ryggnettverk I 1995 ba Stortinget regjeringen om å utrede et kompetansesenter innen rygglidelser. Fire år etter ble Nasjonalt ryggnettverk åpnet med tre enheter. To av enhetene styrte seg selv. Den tredje ble etterhvert lagt ned. Av Espen Mathisen Stortinget vedtok – eer press fra blant annet pasienthold – i 1995 at det skulle bygges et kompetansesenter innen rygglidelser. Ingenting skjedde, og sosialkomiteen gjentok i 1997 at det skulle utarbeides en «plan for et behandlings- og kompetansesenter for rygglidelser ved et av landets regionssykehus». Saken kom så langt at Sosial- og helsedepartementet i 1998 inngikk avtale med Oslo kommune om oppreing av et sekretariat for nasjonalt ryggneverk. Avtalen var med Oslo kommune fordi ryggneverkssekretariatet skulle ligge på det den gang Oslo-eide Ullevål sykehus. Effektfull og billig Tross flere Stortingsvedtak ble det aldri e kompetansesenter for rygglidelser. Evaluerings- og rådgivningsgruppen for ryggprosjekter (ERG) ved Universitetet i Bergen, der Aage Indahl var prosjektkoordinator og Holger Ursin prosjektleder, tok direkte kontakt med Sosial- og helsedepartementet og lanserte seg selv som alternativ til det påtenkte nasjonale kompetansesenteret. I et brev til departementet 7. april 1998 skrev Ursin «at tiden ikke er moden for et nasjonalt kompetansesenter». I brevet heter det at behandlingstiltakene beskrevet i konsensusrapporten «Vondt i ryggen» er svært sammensae og kostbare. «Derimot har vi en langt bedre effekt på sykmeldinger ved den korte og raske behandlingen som gis av Indahl, og som er eerprøvet av Eli Molde Hagen. Disse forsøkene er gjort i kontrollerte kliniske studier, og begge resultatene er overraskende og i strid med det som man har forventet fra konsensus.» Ursins brev slo godt an. Året eer ble det inngå en avtale mellom departementet og ERG om etablering av en forskningsenhet. Forskningsenheten var dermed ikke noen ny enhet, men en fortseelse av det arbeidet som Ursin, Indahl med flere allerede var i gang med. Osloenhetens overordnete rolle ble opphevet. Isteden ble den gjort om til en formidlingsenhet som skal «sikre god samhandling mellom ryggbehandlere i og utenfor sykehus og spre vitenskapelig informasjon om rygglidelser til befolkningen». Nasjonalt ryggneverk ble offisielt åpnet 19. oktober 1999 med blant annet helseminister Dagfinn Høybråten til stede. Gruppen som kom og forsvant For å koordinere arbeidet mellom de to enhetene oppreet departementet en Rådgivningsgruppe. Den skulle utarbeide strategiplaner, budsje og årsplaner og bidra til samarbeid med relevante instanser. Fylkeslege Peter Øgar ble sa på som leder av Rådgivningsgruppen uten å vite om det. Utnevnelsen måe Øgar, ifølge evalueringsrapporten, lese om i media. Øgar ble ikke siende lenge som leder av gruppen på grunn av andre oppdrag. Departementet sae da inn Arne-Briger Knapskog. Han hadde vært fylkeslege i Telemark, men måe trekke seg fra stillingen som følge av en tilsynssak. Muskel&Skjele har snakket med flere som forteller at arbeidet i Rådgivningsgruppen eer Øgars tid ikke fungerte. Rådgivningsgruppen ble da også formelt nedlagt ved utløpet av 2002. Da hadde den forbrukt om lag 330.000 kroner, blant annet på en studietur til Nederland. Ole Berg konkluderer nøkternt at departementet nok ikke ønsket en spesielt sterk styring av ryggneverket gjennom Rådgivningsgruppen. Produktiv Både forsknings- og formidlingsenheten får positiv omtale for utført arbeide. Om forskningsenheten heter det at at produktiviteten har vært «høy» og kvaliteten likeså. Når det gjelder formidlingsenheten får den særlig skryt for utarbeidelsen av retningslinjene for behandling av akue korsryggsmerter, som anses for å være nyige for klinikerne. Når det gjelder overordnet ledelse og organisasjon får neverket et heller dårlig skussmål. Bergens- og Osloenheten har vært ulike på mange måter. Men en ting var de iallfall enige om, og det var at de skulle styre seg selv. Nasjonalt ryggnettverk Opprettet i 1999 Besto ved opprettelsen av en formidlingsenhet i Oslo ledet av Even Lærum, en forskningsenhet i Bergen ledet av Holger Ursin og en Rådgivningsgruppe. På oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet har professor Ole Berg evaluert Nasjonalt ryggnettverk. Evalueringsrapporten forelå i sommer. muskel&skjelett nr 3, november <strong>2003</strong> 11
Page 1 and 2: & muskel skjelett Nummer 3/2003 18.
Page 3 and 4: Tunge fakta Når de e skrives er sl
Page 5 and 6: Påkjørsel i trafikken kan skade l
Page 7 and 8: mot subakutte ryggplager Li eratur
Page 9: Klinisk masterstudium i manuell ter
Page 13 and 14: Lettlest og lettvint Aage Indahl: N
Page 15 and 16: askere i behandling. Manipulasjonsb
Page 17 and 18: oe tung, sliten og svak i armene og
Page 19 and 20: symptomer, årsaker, prognose og n
Page 21 and 22: manuell terapi» gir klare retnings
Page 24 and 25: Årsmøte i Faggruppen for manuell
Page 26 and 27: Velkommen til IFOMT-kongressen 2004
Page 28 and 29: DEBATT Tidsskri og ne Heia manuellt
Page 30 and 31: Velkommen til Nakke-Rygg: En biomed
Page 32: ISSN - 1503 6588 Evt. retur sendes

Muskel&Skjelett 3/2003 - Manuellterapi

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?