se her - Universitetet i Oslo
se her - Universitetet i Oslo
se her - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Høydepunkter innen fransk kunst 1800-1900<br />
Jean-Louis Tarrou<br />
Blir du med på spørreleken?<br />
Jean-Louis Tarrou er<br />
billedkunstner, men<br />
har også bakgrunn fra<br />
musikkvitenskap. Som<br />
tidligere forele<strong>se</strong>r ved<br />
<strong>Universitetet</strong> i <strong>Oslo</strong> har<br />
han lang erfaring som<br />
formidler.<br />
Her har du noen kunsthistoriske grublerier - svaret får du hvis du følger<br />
foredrags<strong>se</strong>rien:<br />
- Hvorfor meldte romantikken <strong>se</strong>g i Frankrike etter de fleste andre land i Europa?<br />
- Den tragiske skjebnen til en bestemt fransk kunstnerinne inspirerte Ib<strong>se</strong>n da han<br />
skapte skikkel<strong>se</strong>n Maja i dramaet ”Når vi døde vågner”. Hvem var hun?<br />
- Vigeland og Rodin, ja, hvordan forholdt det <strong>se</strong>g egentlig?<br />
- Hvilke norske kunstnere mener du ble mest påvirket av impresjonismen?<br />
Unn deg 5 kunstpau<strong>se</strong>r til høsten!<br />
Engervannsveien 31, Sandvika Tlf: 67543380<br />
info@baerumkunstforening.no<br />
www.baerumkunstforening.no<br />
BÆRUM KUNSTFORENING HØSTEN 2009<br />
Jean Louis Tarrou: Musikk- og kunstforedrag<br />
HØYDEPUNKTER INNEN FRANSK KUNST<br />
1800-1900
Høydepunkter innen fransk kunst 1800-1900<br />
Litt om innholdet i dis<strong>se</strong> musikk- og bildeforedragene, høst 2009<br />
- Denne <strong>se</strong>rien om fransk kunst er en gjentagel<strong>se</strong> av vårens tilbud som<br />
var en suk<strong>se</strong>ss. For å imøtekomme etterspør<strong>se</strong>len blir det denne høsten<br />
tilbudt foredrag på fem lørdager, kl 14-15<br />
- Det blir vist lysbilder av <strong>se</strong>ntrale verk fra den visuelle kunsten og spilt<br />
enkelte musikkutdrag, det hele satt inn i en kulturhistorisk<br />
sammenheng. Det vil også være naturlig å komme inn på norske<br />
kunstnere som har hentet franske impul<strong>se</strong>r i et århundre som er så rikt.<br />
- Serien på 5 foredrag koster kr. 250. Påmelding til Bærum<br />
Kunstforening, tlf: 67543380, info@baerumkunstforening.no. Betaling<br />
ved oppmøte.<br />
Lørdag 26. <strong>se</strong>ptember kl 14 Romantikken<br />
Det var et kraftig oppgjør med tradisjonen og den offisielle kunsten som<br />
frontfigurene Géricault (Medusaflåten, 1819) og Delacroix (Frihetsgudinnen leder<br />
folket, 1831) førte i det postrevolusjonære Frankrike. Sistnevnte sto på barrikadene<br />
på samme måte som frihetsgudinnen hans gjorde i det berømte maleriet. En<br />
lignende kamp måtte åndsfrenden, komponisten Berlioz (Den fantastiske<br />
symfonien, 1830), også føre. Man dyrket det subjektive, det emosjonelle, ja, det<br />
gren<strong>se</strong>sprengende, noe som kunne vippe over i det melodramatiske. Fiolinisten Ole<br />
Bull og pianisten Thomas Tellef<strong>se</strong>n suget til <strong>se</strong>g sterke impul<strong>se</strong>r fra Paris, der<br />
Paganini og Chopin ofte virket.<br />
Lørdag 17. oktober kl 14 Realismen<br />
Det er ikke lenger den romantiske kunstnerens ego som skal være utgangspunktet<br />
for å skape. Man søker heller inspirasjonen i virkeligheten som man prøver å gjengi<br />
så saklig som mulig. Hos enkelte kunstnere som Courbet, Daumier og Millet<br />
(Aftenbønn, 1858) melder det <strong>se</strong>g et visst sosialt engasjement, og flere<br />
skandinaviske kunstnere, som Christian Krohg, tar opp dette i sin kunst. Denne<br />
generasjonen vender ryggen til historiske og litterære emner og våger å dyrke<br />
landskapsmaleriet. Courbet og Corot er de beste eksponenter for dette, og dermed<br />
legger de forholdene tilrette for impresjonistene.<br />
Lørdag 31. oktober kl 14 Impresjonismen<br />
Det var dristige kunstnere som ivret for et nytt kunstsyn ba<strong>se</strong>rt på større spontan,<br />
visuell opplevel<strong>se</strong> av virkeligheten. Måten å male på ble med dette friere, man<br />
brukte en ly<strong>se</strong>re og langt mer fargerik palett. Dessuten var nå idealet å male ute og<br />
fange opp de skiftende lysforholdene. Forløperen Manet, med sin Frokost i det<br />
grønne, 1863, viste veien å gå, - en vei som Monet, Renoir, Pissaro og mange andre<br />
ivrig fulgte. Resultatet ble en sjelden oppblomstring av malerkunsten og et vell av<br />
kunstverker. Innen musikken kan Debussy (Havet 1902) plas<strong>se</strong>res i<br />
impresjonistenes leir fordi han også var opptatt av å gjengi, i sitt subtile og<br />
nyan<strong>se</strong>rte formspråk, det forandelige, det flyktige. Få norske og andre vestlige<br />
kunstnere unnslapp påvirkning fra impresjonistenes nyvinninger.<br />
Lørdag 21. november kl 14 Postimpresjonismen<br />
Etter hvert vendte flere <strong>se</strong>g bort fra friluftsmaleriet, den rendyrkede impresjonismen<br />
og formoppløsningen som den førte med <strong>se</strong>g. Renoir (Le moulin de la Galette,<br />
1876) gikk tilbake til streken og en mer market form. Degas og Toulou<strong>se</strong> Lautrec<br />
hentet sin motivkrets fra andre parisiske miljøer som de skildret på en ganske<br />
naturalistisk måte. Først og fremst nøyde man <strong>se</strong>g ikke med å beskrive, man ønsket<br />
å tolke: Van Goghs bilder gjenspeiler ofte hans indre sinnstilstand og blir gjerne<br />
ekspressiv. Gauguins kunst blir også ekspressiv på grunn av personlig bruk av<br />
form, linjer og farge. Han tilførte dessuten malerkunsten viktige impul<strong>se</strong>r ved å<br />
hente sin inspirasjon fra primitiv kunst. Cézanne gikk egne veier og<br />
eksperimenterte med rommet og åpnet dermed døren for kubismen og det moderne<br />
maleriet.<br />
Lørdag 5. de<strong>se</strong>mber kl.14 Symbolismen<br />
Nærmest upåvirket av ovennevnte kunstretninger var det malere som skapte kunst<br />
en kan plas<strong>se</strong>re under etiketten symbolismen. Gustave Moreaus kunst er nærmest<br />
motpolen til impresjonistenes san<strong>se</strong>lige tilnærming til virkeligheten. Kunsten hans<br />
er mettet med mytologiske, litterære referan<strong>se</strong>r og en nærmest <strong>her</strong>metisk<br />
symbolikk. Kun ”den indre virkeligheten er sann og evig” for Moreau, men også<br />
for Redon og Denis. Man søker tilflukt i fantasi, drøm og religion, langt fra den<br />
vok<strong>se</strong>nde moderne og industrielle virkeligheten - en verden som oppfattes som<br />
truende. Denne fin de siècle stemningen, som vi også <strong>se</strong>r i den franske litterære<br />
symbolisme (Baudelaire, Verlaine), nedfeller <strong>se</strong>g i norsk litteratur (Hamsun,<br />
Mysterier, Vilhelm Krag, Fandango, Obstfelder…), og i norsk malerkunst<br />
(Munch). Debussys eneste opera Pelléas et Mélisande fra 1902 er <strong>se</strong>lve prototypen<br />
på et symbolistisk verk.
Change language