Kapittel 9 Refleksjon og transmisjon av elektromagnetiske bølger ...

Figur 9.13: Fotografi av en plastikboks for små videokassetter i polarisert lys (øverst), og
og i polarisert lys pluss et lineært polarisasjonsfilter i såkalt krysset orientering (nederst).
Lys slipper bare gjennom dersom polariseringen på lyset endres når det passerer plasten.
9.5 Polarisasjon i astronomien
I de senere år er det gjennomført flere studier av polariseringen av lys fra Sola og fra
fjerne lyskilder i universet. Riktignok er det ikke akkurat det astronomer først tenker på.
Vanligvis er utfordringen å samle nok lys for å få gode bilder eller spektroskopiske data.
Dersom vi setter inn et polarisasjonsfilter, mister vi halve lysintensiteten. Og dersom vi
vil ha informasjon om polarisasjonen til lyset, trenger vi gjerne minst to fotografier med
polarisering vinkelrett på hverandre. Det betyr at studiet ved en rett fram prosedyre vil ta
minst fire ganger så lang tid som ett bilde uten å bry seg om polarisering.
Grunnen til at polarisering likevel er blitt interessant i astronomien er omtrent den samme
som for polarimetri av ulike materialer. La oss for eksempel betrakte lys fra Sola. Lyset
kan gjerne bli sendt ut som upolarisert lys i prosesser vi kjenner som “sort ståling” (stråling
fra et varmt legeme). Lyset vil imidlertid vekselvirke med plasma og atomer på veien til
oss. Dersom elektronene i et plasma blir påvirket av et sterkt tilnærmet statisk magnetfelt,
vil bevegelsen til elektronene ikke foregå like lett i alle retninger (husk kryssproduktet i
uttrykket for Lorentz-kraften).
Når så lyset fra f.eks. en del av Sola passerer elektronene i et plasma, vil det elektriske
298