21.07.2013 Views

Kunstplanen "Forvandlingens kunst" fra okt 2010

Kunstplanen "Forvandlingens kunst" fra okt 2010

Kunstplanen "Forvandlingens kunst" fra okt 2010

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

FORVANDLINGENS KUNST<br />

KUNSTPLAN<br />

NORDLANDSSYKEHUSET BODØ<br />

1


INNHOLD<br />

1<br />

Introduksjon 3<br />

Kunstutvalgets sammensetning 3<br />

2<br />

Nordlandssykehuset i Bodø 4<br />

Beliggenhet 4<br />

Historie 4<br />

Funksjon 4-5<br />

Ansatte 4-5<br />

3<br />

Arkitekturen 5-8<br />

Byggetrinn 2 7<br />

4<br />

Landskapsplan 8-9<br />

5<br />

Kunstprosjektets intensjon 9<br />

Kunstprosjektets innhold 10<br />

1 Hovedprosjekter 10<br />

Ankomstområdet med replikk sykehushagen 11-12<br />

Vestibyleområdet 13<br />

2 Øvrige kunstprosjekter 14<br />

Torget, Skoleenden 14<br />

Temporært kunstprosjekt 15<br />

Utvelgelse og plassering av eksisterende kunst 15<br />

6<br />

Budsjett 16<br />

7<br />

Tidsplan 17<br />

2


1<br />

INTRODUKSJON<br />

<strong>Kunstplanen</strong> er utarbeidet av kunstutvalget og omhandler realisering av kunstprosjekter<br />

ved Nordlandssykehuset Bodø (NLSH). Kunstutvalgets medlemmer er oppnevnt av<br />

KORO og Nordlandssykehuset Bodø HF (helseforetak). Utvalgets oppgave er å utarbeide<br />

kunstplan, samt planlegge og gjennomføre kunstprosjekter i Nordlandssykehuset Bodø<br />

byggetrinn 2 i henhold til KOROs retningslinjer for kunst i nye statlige bygg. Kunstutvalget<br />

vil også fungere som rådgivende når det gjelder nymontering av sykehusets eksiterende<br />

kunstsamling. Budsjettrammen for kunst i Nordlandssykehuset Bodø er 5,9 millioner.<br />

Utvalget har gitt kunstprosjektet i Nordlandssykehuset navnet <strong>Forvandlingens</strong> kunst.<br />

Navnet er valgt av flere gode grunner. Nordlandssykehuset Bodø skal gjennom<br />

byggeprosjektet forvandles <strong>fra</strong> mange delelementer til et nytt og helhetlig anlegg.<br />

Sykehuset har en sommerfugl og et hjerte i sin logo som symbol for forvandling og liv. Og<br />

utsynet mot fjellene og havet som omkranser sykehuset, forvandler seg flere ganger om<br />

dagen som følge av det nordnorske klimaet.<br />


<br />

KUNSTUTVALGETS SAMMENSETNING<br />

Christel Sverre, leder av utvalget og kunstkonsulent, KORO<br />

Karianne Stensland, kunstkonsulent, KORO<br />

Randi Angelsen, informasjonssjef NLSH, brukerrepresentant<br />

Wenche Amundsen, brukerkoordinator NLSH, brukerrepresentant<br />

Arvid Ottar, arkitekt Medplan arkitekter as<br />

Jon Christian Dannevig, landskapsarkitekt Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter as,<br />

deltar på utvalgsmøtene.<br />

3


2<br />

NORDLANDSSYKEHUSET I BODØ<br />

Nordlandssykehuset Bodø er lokalsykehus for innbyggerne i Bodø og de øvrige<br />

kommunene i region Salten, totalt ca 78.000 mennesker. I tillegg er det sentralsykehus for<br />

store deler av Nordland fylke, totalt ca 235.000 innbyggere.<br />

Det nye Nordlandssykehuset etableres gjennom ombygging og modernisering av<br />

eksisterende bygningsmasse, samt nybygg. Sykehuset vil være i full drift gjennom hele<br />

byggeprosessen. Når arbeidene avsluttes i 2016/17 vil hele sykehuset fremstå som nytt.<br />

Beliggenhet<br />

Nordlandssykehuset ligger i et veletablert boligområde, dominert av småhus, få minutters<br />

gange <strong>fra</strong> sentrum. Anlegget fremstår som et sterkt fortettet storkvartal med dimensjoner<br />

som står i sterk kontrast til området for øvrig. Bebyggelse og uterom forteller en historie<br />

om en suksessiv utvikling – fortetting og påbygging gjennom et århundre.<br />

Nordlandssykehuset ligger på høydedraget rett øst for Bodø sentrum. Omkringliggende<br />

boliger nord, vest og syd for sykehuset, varierer <strong>fra</strong> to til fire etasjer. Mot øst grenser<br />

sykehuset mot Rensåsparken (byparken) med en markert kolle og bjørkeskog.<br />

Historie<br />

Det har vært sykehus i Bodø helt siden 1796, men først i 1927 ble sykehuset plassert på<br />

dagens tomt. Da ble den eldste delen av sykehuset bygget med yttervegger i murt hugde<br />

lysgrå granittblokker, skifertekket saltak og vinduene var smårutete. Bygget hadde<br />

underetasje delvis over bakken og tre overliggende etasjer. Loftet var delvis utnyttet. Loft<br />

og sadeltak ble erstattet av flatt tak etter en brann på slutten av 60-tallet.<br />

Senere er sykehuset utvidet flere ganger. De tre mest markerte byggene er høyblokka i<br />

betong i 11 etasjer med tilbaketrukket 12.etasje <strong>fra</strong> 1973, pasienthotellet i beige tegl <strong>fra</strong><br />

2003 og det nye laboratoriebygget i lysegrå granittplater og glass som sto ferdig 2007<br />

med fem etasjer. Laboratoriebygget var del av byggetrinn 1 for det nye<br />

Nordlandssykehuset.<br />

Høyblokka skiller seg med sin høyde klart ut <strong>fra</strong> omgivelsene og er et markert trekk i<br />

bybildet for alle som ankommer sjøveien. I tillegg til ovennevnte er det oppført en rekke<br />

andre påbygg og utvidelser gjennom tidene. Disse er alle lave med pussede lysmalte<br />

fasader og mindre markerte. Hovedinngang til sykehuset er i dag <strong>fra</strong> nord i høyblokka.<br />

Området er trangt for buss, drosje og privatbiler og sterkt vindutsatt.<br />

Funksjon<br />

Nordlandssykehuset har spesialisthelsetilbud innen flere kirurgiske og medisinske<br />

områder, i tillegg til barnemedisin, nevrologi, onkologi, reumatologi, øye, øre-nese-hals,<br />

hjerte, intensiv, fysikalsk medisin og rehabilitering. Sammen med Universitetssykehuset<br />

Nord-Norge (UNN), har Nordlandssykehuset en særskilt plass i opprettholdelsen og<br />

utviklingen av det medisinskfaglige tilbudet for hele landsdelen. Nordlandssykehuset<br />

samarbeider derfor tett med UNN innenfor en rekke områder. Også som<br />

utdanningsinstitusjon er Nordlandssykehuset sentral i utdanning av leger, legespesialister,<br />

sykepleiere, spesialsykepleiere, radiografer og andre helserelaterte yrkesgrupper.<br />

Sykehuset har samtidig en viktig funksjon som veileder og støtte for øvrige lokalsykehus<br />

og kommunehelsetjenesten i Nordland.<br />

4


Moderniserings- og utbyggingsprosjektet er resultat av et langsiktig planleggingsarbeid<br />

som startet med utarbeidelse av strategisk utviklingsplan i 1995. Prosjektet skal sikre<br />

befolkningen et helsetilbud som opprettholder og videreutvikler det kompetansenivået<br />

sykehuset har i dag. I tillegg er prosjektet nødvendig for å kunne ivareta nye funksjoner<br />

sykehuset er pålagt. Nye funksjoner inkluderer blant annet geriatri, stråleenhet,<br />

infeksjonspost, økt kapasitet på dagbehandling og poliklinikk. Målsetting for prosjektet er<br />

at NLSH skal utvikles til et effektivt og moderne sykehus som er forberedt til å møte<br />

<strong>fra</strong>mtidens utfordringer.<br />

Byggenes kvalitet og utforming har stor betydning for kvalitet og effektivitet i leveranse av<br />

helsetjenester. Prosjektet skal bidra til utvikling av kjernevirksomheten og til organisatorisk<br />

og bygningsmessig fleksibilitet og endringsevne. Det nye sykehuset skal også videreføre<br />

utvikling av kompetansemiljøet og rekruttering av helsepersonell.<br />

Ansatte<br />

Nordlandssykehuset HF har totalt vel 3600 ansatte. Cirka 1700 av disse har sin<br />

arbeidsplass på sykehuset hvor utbyggingsprosjektet skal gjennomføres.<br />

Gjennomsnittsalderen for ansatte i helseforetaket var i 2008 44 år, og kvinneandelen er på<br />

ca 75%. I tillegg er det 100 - 150 studenter som er under utdanning eller i praksis på<br />

sykehuset.<br />

3<br />

ARKITEKTUREN<br />

Moderniserings- og utbyggingsprosjektet er delt inn i to byggetrinn. Byggetrinn 1 ble<br />

avsluttet i 2007 og byggetrinn 2 går frem til 2017. <strong>Kunstplanen</strong> omfatter byggetrinn 2.<br />

Hovedutfordringen i byggetrinn 2 har vært, utover generell modernisering av behandlings-<br />

og sengeområder, å restrukturere sykehuset slik at:<br />

- det etableres en ny inviterende og klimaskjermet inngang med god plass for<br />

trafikkavvikling for pasienter og pårørende.<br />

- det oppnås en klar trafikksegregering mellom pasientadkomst, inngang for<br />

ansatte, ambulansetrafikk og varelevering.<br />

- det oppnås åpen, selvforklarende og god logistikk for pasienter og pårørende så<br />

vel som ansatte.<br />

Ovenstående er løst ved:<br />

- å flytte hovedinngang for pasienter og pårørende til den sydvendte og skjermede<br />

sykehusparken. Her skaper det opprinnelige sykehuset <strong>fra</strong> 1927 en verdig ramme<br />

om inngangen med røtter til sykehusets opprinnelse.<br />

- at inngang for ansatte og ambulansetrafikk forblir mot nord mens varelevering ble<br />

flyttet mot øst i byggetrinn 1.<br />

- at det mellom det eldste sykehusbygget og høyblokka bygges et helt nytt<br />

behandlingsbygg med en vestibyle som åpner seg over fire etasjer ut mot<br />

sykehushagen. Her<strong>fra</strong> leder glassheiser med utsikt til storhavet opp til<br />

overliggende etasjer. Høyblokka utvides og restaureres for sengeområder inn mot<br />

tilhørende behandlingsareal i nybygget. Det nye behandlingsbygget skilles <strong>fra</strong> det<br />

eldste sykehuset med en gjennomgående glassgate.<br />

5


Organisering av sykehuset<br />

På denne måten deles sykehuset opp i tre fattbare og identifiserbare hovedvolumer; det<br />

eldste sykehuset med sine vakre og tidstypiske materialer og dimensjoner, det nye<br />

behandlingsbygget i lys granitt og glass samt høyblokka som utvides og får nye fasader i<br />

granitt og glass som reflekterer byggets opprinnelige bærekonstruksjoner.<br />

Fugleperspektiv <strong>fra</strong> syd<br />

I store sykehus er det alltid en utfordring å lette orientering. Dette er viktig for pasienter og<br />

pårørende så vel som ansatte. Enkel orientering og oversiktlighet skaper ikke bare effektiv<br />

logistikk, men også trygghet gjennom åpenhet og transparens i arkitekturen. Målet er til<br />

en hver tid å se og forstå hvor en skal og hvordan en kommer dit med et minimum av<br />

skilting. I Nordlandssykehuset, byggetrinn 2, er dette søkt løst ved en åpen og fattbar<br />

6


arkitektur og forsterket ved å etablere unike og gjenkjennbare romdannelser langs<br />

trafikkrutene.<br />

De tre hovedområdene i denne komposisjonen er:<br />

- Ankomstområdet som signaliserer menneskelighet og åpenhet og er en plass<br />

som ønsker pasienter og pårørende velkommen til sykehuset.<br />

- Vestibyleområdet som synliggjør og forklarer det trafikale aksekrysset mellom<br />

adkomstaksen syd - nord og glassgaten øst – vest samtidig som den åpner den<br />

horisontale bevegelsen i bygget oppover mot overliggende etasjer.<br />

- Sykehushagen som er synlig <strong>fra</strong> alle deler av sykehuset og fungerer som et<br />

orienterende element mot samtlige av sykehusets hovedtrafikkårer.<br />

Byggetrinn 2<br />

Fordi sykehuset hele tiden skal være i full drift, har det vært nødvendig å dele<br />

byggearbeidene opp i to byggetrinn og byggetrinn 2 er underdelt i fire byggefaser.<br />

Byggetrinn og faser<br />

I byggetrinn 1 ble det nye laboratoriebygget etablert i vest og ny varelevering med<br />

sentrallager i øst.<br />

Byggetrinn 2 sluttfører prosjektet gjennom fire byggefaser. Her etableres nye og<br />

moderniserte behandlings- og sengeområder for pasientene.<br />

- Fase 1 er oppstartet og ventes ferdigstilt i 2011. Her etableres ny in<strong>fra</strong>struktur og<br />

området sentralt på tomten tømmes for å klargjøre for fase 2.<br />

- I fase 2 bygges det nye behandlingsbygget. Hovedinngangen snus ut mot den<br />

renoverte sykehusparken i syd og hovedvestibyle med tilstøtende glassgate<br />

bygges. Glassgaten klargjør bygningsskillet mellom gammelt og nytt. Den klargjør<br />

7


logistikk og forenkler orientering. I fase to tømmes også høyblokka for poliklinikker<br />

som samles i nybygget. Fase 2 skal stå ferdig i 2013.<br />

- I fase 3 utvides høyblokka og nye moderne sengeområder etableres. Disse ligger<br />

inn mot tilhørende klinikks behandlingsområder. Samtidig etableres<br />

sykehushagen. Fase 3 skal stå ferdig i 2015. Fase 4 omfatter en rekke<br />

opprydningsarbeider i eksisterende bygg samt pasientkafé i 1.etasje langs<br />

glassgatens vestre del. Fase 4 skal stå ferdig i 2017.<br />

<strong>Kunstplanen</strong> omfatter samtlige faser i byggetrinn 2.<br />

4<br />

LANDSKAPSPLAN<br />

Uterommene er fordelt på mange delarealer, og oppleves som rom av ulik karakter.<br />

Utformingen av landskapet skal bidra til å øke kvaliteten på så vel visuelle som<br />

bruksmessige opplevelser av uterommene. Som for arkitekturen er det en sentral<br />

utfordring å bedre forståelsen av anlegget gjennom hovedgrep og design. Arealenes<br />

frodighet styrkes ved generell revegetering og omfattende treplanting.<br />

Hovedankomsten med den gamle sykehusparken utgjør sammen med sykehushagen<br />

anleggets viktigste landskapsrom. Sykehusparken er med på å skape ramme om<br />

adkomsten. Den sentrale sykehushagen knytter seg til den innenforliggende vestibylen og<br />

glassgaten. Hovedadkomsten er reetablert på sydsiden som en forhøyet entréplass med<br />

ny av- og påkjøring direkte <strong>fra</strong> Parkveien med nye oppstillingsplasser for drosje og buss.<br />

Hovedadkomsten rammes inn av apoteket i vest, parken i øst og en grønn øy mot<br />

Parkveien i syd. Den gamle parken med store løvtrær bevares og videreutvikles som et<br />

attraktivt, forsenket oppholdsareal.<br />

Sykehushagen avgrenses av glasskorridoren i syd, Rensåsgata i nord, Bygg R i vest og<br />

Bygg B i øst.<br />

Grøntområdene<br />

8


Målsettingen har vært å skape en avskjermet, frodig og grønn opplevelse midt inne i<br />

sykehuskomplekset. Et nytt landskap som er godt å betrakte og godt å oppholde seg i.<br />

Parallelt med glasskorridoren etableres en terrasse med gode sitteplasser og et planlagt<br />

vannarrangement. Arealene mellom gaten og terrassen opparbeides som avskjermende<br />

terrengformer med slyngende stier og med et bredt innslag av ulike urter og større trær i<br />

kontrast til bygningsmassens strenge geometri. Sammen trekker sykehusparken og den<br />

sentrale sykehushagen en grønn diagonal gjennom vestibylen og sykehuset.<br />

5<br />

KUNSTPROSJEKTETS INTENSJON<br />

Kunstutvalgets intensjon for kunstprosjektet som helhet er at det skal fremstå som et<br />

tydelig uttrykk i det komplekse sykehusanlegget. Ambisjonen er å realisere permanente<br />

og temporære kunstprosjekter på flere steder i anlegget. Prosjektene skal representere<br />

ulike uttrykksformer med tydelig integritet og være med på å gjøre det nye<br />

Nordlandssykehuset til en viktig og sentral bygning i Bodø og Nordland.<br />

Som grunnlag for utførelse av kunstprosjektene har utvalget valgt å ta utgangspunkt i<br />

nordiske kunstnere, og i vurderingene har utvalget også vært oppmerksom på å<br />

innlemme kunstnere med regional forankring.<br />

Kunstprosjektet i Nordlandssykehuset omfatter tre prosjekt plassert i aksen <strong>fra</strong><br />

hovedinngang gjennom vestibylen og ut i sykehushagen. I tillegg skal det realiseres to<br />

mellomstore prosjekter; ett i hver ende av glassgaten, ved torget og skolen.<br />

Det vil også være et mål å presentere temporær kunst i forbindelse med innvielse og/eller<br />

arrangementer ved åpning av sykehuset. Disse prosjektene er tenkt å fungere som<br />

spektakulære og minneverdige hendelser og gi identitet og særpreg til sykehuset.<br />

I tillegg ønsker utvalget å utarbeide en plan for remontering av deler av sykehuset<br />

eksisterende kunstsamling.<br />

9


Kunstprosjektets innhold<br />

1 Hovedprosjekter<br />

Utvalget ønsker å realisere spektakulære kunstprosjekter i ankomst og vestibyle-området.<br />

Prosjektet i ankomstområdet skal innbefatte en replikk plassert i sykehushagen. Disse<br />

områdene befinner seg i og omkring sykehusets hovedinngang og er lett synlig både<br />

innen<strong>fra</strong> og uten<strong>fra</strong>. De danner også en viktig diagonal gjennom sykehusanlegget og<br />

binder de offentlige inne- og utearealene sammen. Kunstprosjektene her skal gi tydelige<br />

signal om kunstens viktige plass i sykehuset. Samtidig skal de gi anslag til og speile de<br />

andre kunstprosjekter som de besøkende og ansatte vil møte i hele sykehuskomplekset.<br />

Utvalget ser det som viktig at disse tre prosjektene forholder seg til værforhold og klima,<br />

og også tar opp i seg lysets særegne betydning i regionen.<br />

Mennesker husker bedre gjennom bilder enn gjennom ord og tall. Gjennom å etablere de<br />

ovenstående områdene som unike, skapes gjenkjennbarhet som forenkler orientering.<br />

Utvalget ønsker også i disse områdene å gi et tydelig uttrykk for at sykehuset er drevet av<br />

mennesker, for mennesker. Gjennom synlighet av kunst i disse tre områdene mener<br />

kunstutvalget at både sykehusets pasientfokus, så vel som arkitekturens idé om å skape<br />

unike og gjenkjennbare plasser, vil kunne videreføres og forsterkes.<br />

For å realisere prosjektene ønsker utvalget å arrangere en lukket skissekonkurranse med<br />

inviterte kunstnere til hvert prosjekt. Den lukkede konkurransen er honorert.<br />

Materialet vurderes av kunstutvalget som fungerer som jury. Juryens begrunnelse og<br />

presentasjon av eventuelle valgte prosjekter vil bli offentliggjort.<br />

10


Ankomstområdet<br />

Ankomstområdet danner området omkring sykehuset hovedinngang. Området fanger inn<br />

alle besøkende enten de kommer med bil, buss eller gående og preges av høy ferdsel og<br />

mye bevegelse. Gangveien opp mot hovedinngangen danner hovedferdselsåren i<br />

området. Til høyre for gangveien, langs den gamle hovedbygningsfasaden er det et lite<br />

hageanlegg med ulike nivåer bundet sammen av gangstier og trapper og i den<br />

nedsenkede og lune delen er det plassert benker som innbyr til møte- og<br />

ventesituasjoner. Dette forholdsvis lille området har både en variert karakter og rommer<br />

flere funksjoner. Utvaget ønsker at kunstprosjektet her skal fungere både som et blikkfang<br />

og et samlende element for områdets ulike funksjoner og kvaliteter.<br />

Ankomstområdet<br />

Replikk Sykehushagen<br />

Sykehushagen utgjør en viktig mulighet for rekreasjon og kontemplativ aktivitet i<br />

sykehuskomplekset. Hagen har nær kontakt med og vil bli benyttet aktivt i sammenheng<br />

med de offentlige hovedaktivitetene i sykehuset. Samtidig vil hagen være godt synlig <strong>fra</strong><br />

sengeavdelingene i høyblokka og fungere som et viktig estetisk fokuspunkt innen<strong>fra</strong><br />

sykehuset. Utvalget ønsker at replikken både skal inngå som en visuelt integrert del av<br />

hageanlegget og samtidig fungere som et blikkfang <strong>fra</strong> glassgata og høyblokka.<br />

11


Sykehushagen<br />

Kunstnere som inviteres til skissekonkurranse i ankomstområdet, med replikk i<br />

sykehushagen er Inghild Karlsen (NO), Jone Kvie (NO), Haugen/Zohar (NO), Viel Bjerkeset<br />

Andersen (NO), Harald Bodøgaard (NO). Samtlige kunstnere har erfaring med<br />

gjennomføring av omfattende kunstneriske utendørsprosjekter med tydelige visuelle<br />

uttykk som forholder seg til situasjon og omgivelser.<br />

Inghild Karlsen benytter mange ulike materialer og uttrykksmåter i sine verk. Hennes<br />

offentlige kunstprosjekter er preget av lekenhet og surrealisme sammen med en tydelig<br />

stedlig forankring.<br />

Jone Kvie arbeider innenfor et skulpturelt og abstrakt objektbasert uttrykk. Hans verk<br />

fremstår som monumentale på en lavmælt måte i nær dialog med arkitektur eller<br />

landskap.<br />

Marit Justine Haugen/ Dan Zohar Arkitekt - og kunstnerduoens verk befinner seg i<br />

området mellom kunst og arkitektur. De arbeider ut <strong>fra</strong> gitte omgivelser og i<br />

spenningsforholdet mellom form og funksjon.<br />

Viel Bjerkeset Andersen arbeider innenfor et variert kunstnerisk felt med hovedvekt<br />

på foto, installasjon og lys. Hun har bred erfaring <strong>fra</strong> arbeid med kunst i offentlig rom, hvor<br />

hun benytter ulike materialer og uttrykk som forholder seg aktivt til omgivelsene.<br />

Harald Bodøgaard har utført mange verk til offentlige rom og er kjent for sine<br />

monumentale skulpturer som karakteriseres av utforskning rundt kombinasjonen av ulike<br />

materialer.<br />

12


Vestibyleområdet<br />

Utvalget ønsker et markant kunstprosjekt som forholder seg til og tar i bruk volumet og de<br />

romlige kvalitetene i vestibyleområdet. Området utgjør sykehusets mest sentrale<br />

knutepunkt og kan gjennom et kunstprosjekt markere opplevelsen og betydningen av<br />

dette offentlige rommet. Dette området er det viktigste offentlige rommet i sykehuset med<br />

store volumer som en tydelig premiss. Det er også her flest mennesker ferdes og det er<br />

ønskelig med et kunstprosjekt som tar i bruk rommets høydevolum og samtidig virker<br />

samlende for de mange bevegelsesretningene.<br />

Vestibyleområdet<br />

Kunstnere som inviteres til skissekonkurranse i vestibylen er May Bente Aronsen (NO),<br />

Svein Flygari Johansen (NO), Sandra Norrbin (NO/SE). Samtlige kunstnere har<br />

gjennomført omfattende kunstprosjekter i offentlige rom. Deres verk representerer ulike<br />

uttrykksfomer, men kjennetegnes alle av å forholde seg aktivt til sine fysiske og<br />

konseptuelle omgivelser.<br />

May Bente Aronsens tekstile verk er monumentale og grensesprengende i sin<br />

utradisjonelle bruk av et tradisjonsmateriale. Aronsens innovative tekstile uttrykk i filt<br />

forholder seg direkte til overflater og materialer i verkets omgivelser.<br />

Svein Flygari Johansen arbeider i skjæringspunktet mellom tradisjonelle formale<br />

objekter og immaterielle elektroniske medier. Hans verk speiler ofte endringsprosesser i<br />

natur og kultur og knytter dette opp mot menneskelig identitet.<br />

Sandra Norrbin arbeider med store skulpturelle installasjoner ofte satt i forbindelse med<br />

stedets arkitektur. Hvordan materialet møter omgivelsene er et viktig aspekt ved Norrbins<br />

13


arbeider. Norrbin er en ung kunstner, som allerede har solid erfaring <strong>fra</strong> kunstprosjekter i<br />

offentlig rom.<br />

2 Øvrige kunstprosjekter<br />

Den andre delen av kunstplanen omfatter 2 områder med 2 oppdrag plassert inne i<br />

glassgata. Det ene området er skolen i vestenden av glassgata og torget i østenden av<br />

glassgata. Dette er naturlige samlingspunkter og ventearealer i sykehuset. Områdene er<br />

de mest offentlige utover ankomstområdet og vil fungere som orienterings- og<br />

oppholdssteder både for pasienter og besøkende. Utvalget er opptatt av at kunstverkene<br />

i sykehuset skal ha særegne og individuelle uttrykk. Samtidig ønsker vi at det totale<br />

kunstprosjektet skal preges av visuell sammenheng og dialog med arkitektur og<br />

omgivelser. For å ha mulighet til å realisere dette på best mulig måte i disse prosjektene<br />

ønsker utvalget å gi direkte oppdrag, men har besluttet å ta de endelige avgjørelsene om<br />

valg av kunstnere, etter at hovedprosjektene er bestemt. Dette mener vi gir best grunnlag<br />

for den kunstneriske helhetsopplevelsen vi ønsker å få frem ved Nordlandssykehuset.<br />

Samtidig som det gir mulighet til å ta med forslag <strong>fra</strong> det innkomne materialet til<br />

skissekonkurransene videre i prosessen mot å valg av kunstnere.<br />

Torget<br />

Det kvadratiske torget befinner seg i den østlige enden av glassgata og vil preges av<br />

beplantning og sittegrupper. Dette området vil fungere som et skjermet og rolige<br />

venteareal for de omkringliggende undervisningsrommene. I dette området kan kunsten<br />

gjerne ha diskursiv og relasjonell karakter.<br />

Mulige kunstnere her kan være Marianne Heier eller Sandra Norrbin.<br />

Skoleenden<br />

I vestenden av glassgata ligger sykehusskolen for langtidssyke barn og undervisningsrom<br />

for studenter. Dette området vil fortrinnsvis befolkes av barn og deres pårørende, samt<br />

studenter. Her ser utvalget for seg et tredimensjonalt verk i et kunstnerisk uttrykk som er<br />

lekent og undrende og som kan brukes i lek og undervisningssituasjoner.<br />

Mulige kunstnere her kan være Lars Skjelbreia, Edvine Larssen, Espen Dietrichson.<br />

14


Temporært kunstprosjekt<br />

Utvalget ønsker å gjennomføre et temporært prosjekt i forbindelse med sykehusets<br />

åpningsmarkering. Intensjonen med dette er å skape spektakulære visuelle hendelser,<br />

som blir lagt merke til blant sykehusets ansatte og besøkende. Det er tenkt at prosjektet<br />

kan dokumenteres fotografisk og eventuelt kjøpes inn og monteres på egnet sted i<br />

bygget.<br />

Forslag til kunstnere som kan gjennomføre et temporært prosjekt er Kurt Johannessen,<br />

Ina Eriksen, Tori Wrånes, Agnes Nedregård.<br />

Utvelgelse og plassering av eksisterende kunst<br />

For kunstutvalget er det viktig at kunsten i Nordlandssykehuset preges av en helhetlig<br />

tankegang. Utvalget ønsker derfor, som en del av oppdraget for Nordlandssykehuset, å<br />

fungere som rådgivende organ i forhold til sykehusets eksisterende kunstsamling og<br />

setter av 50.000 i kunstbudsjettet til å utarbeide en plan for dette. For at utvalget skal<br />

kunne komme med konkrete forslag til hvordan eksisterende kunst kan plasseres, må<br />

Nordlandssykehuset gjennomføre en komplett katalogisering av kunstsamlingen og stille<br />

midler til rådighet for nødvendig innramming og remontering av den kunsten som<br />

eventuelt benyttes i en remontering.<br />

15


6<br />

BUDSJETT<br />

Samlet bevilgning kr 5.949.500<br />

Variable administrative utgifter 15% kr 892.500<br />

Totalt til kunstprosjekter kr 5.057.000<br />

Konkurranser<br />

Ankomstområdet med replikk sykehushagen kr 2.100.000<br />

Vestibyle kr 900.000<br />

BKH-avgift 5% kr 150.000<br />

Konkurransehonorar inkl reise kr 40.000 x 8 kunstnere kr 320.000<br />

kr 3.470.000<br />

Øvrige oppdrag<br />

Glassgata - torget kr 350.000<br />

Glassgata - sykehusskolen kr 350.000<br />

Temporært kunstprosjekt kr 150.000<br />

BKH-avgift 5% kr 42.500<br />

kr 892.500<br />

Eventuell plan for utvelgelse og plassering eksisterende kunst kr 50.000<br />

Formidling kr 130.000<br />

Totale uforutsette utgifter kr 514.500<br />

Totalt kunstprosjekter kr 5.057.000<br />

16


7<br />

TIDSPLAN<br />

Kunstplan til behandling i KORO september <strong>2010</strong><br />

Invitasjonsutsendelse lukket konkurranse hovedprosjekter <strong>okt</strong>ober/november <strong>2010</strong><br />

Innlevering av konkurranseforslag 15.februar 2011<br />

Utvelgelse av prosjekt/kunstnere mars/april 2011<br />

Kontraktsinngåelse april/mai 2011<br />

Møte og befaring med kunstnere og utvalg juni 2011<br />

Ferdigstilling av hovedprosjekter 2013/2015<br />

Oppdrag øvrige kunstprosjekter høst 2011<br />

Ferdigstillelse øvrige prosjekter tilpasses byggets fremdrift<br />

Oppstart plan for utvelgelse og plassering tilpasses byggets fremdrift<br />

av eksisterende kunst<br />

Gjennomføring av plassering tilpasses byggets fremdrift<br />

Dersom det skjer endringer i byggeprosjektets <strong>fra</strong>mdrift, vil kunstprosjektets tidsplan<br />

justeres i henhold til dette.<br />

September <strong>2010</strong><br />

Kunstutvalget NLSH<br />

17

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!