Hørselskontakten nr. 42 - Nordlandssykehuset

HØRSELSKONTAKTEN
Nr. 42 Oktober 2006
Nr. 42 Oktober 2006
Nye retningslinjer for undersøkelse av syn,
hørsel og språk hos barn
Sosial- og helsedirektoratet ga 18.8.2006 nye retningslinjer for
undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn. Når det gjelder
hørsel, inneholder retningslinjene følgende anbefalinger:
Hørselsscreening av alle nyfødte
Universell hørselsscreening anbefales gjennomført ved måling av
stimulerte otoakustiske emisjoner (OAE). Det anbefales at
screeningen tilbys alle nyfødte og at undersøkelsen som hovedregel
gjøres i barselavdeling og nyfødtintensivavdeling.
Generelle helseundersøkelser
Selv om man tar sikte på å oppdage de fleste umiddelbart etter
fødselen, må helsestasjonene stadig rette oppmerksomhet mot
barnets hørsel ved å spørre om reaksjon på lyd, senere om
språkforståelse og utvikling av talespråk.
Distraksjonstester
BOEL-test, PAT og andre former for distraksjonstester anbefales
ikke videreført som screeningsmetode på barn etter at OAE er
innført som screeningsmetode.
Audiometri
Audiometri anbefales gjennomført på alle barn før skolestart.
Målrettede undersøkelser
Målrettede undersøkelser gjøres på vide indikasjoner, for eksempel
i forhold til barn med funksjonshemninger, spesielt synshemning,
barn som har hatt alvorlige infeksjoner og der foreldre gir uttrykk
for tvil om barnet hører normalt. Videre anbefales det at barn som
ikke er blitt hørselsscreenet umiddelbart etter fødsel, får gjort dette.
Spesielt må barn som ikke er født i Norge vies spesiell
oppmerksomhet. Barn som kun har hatt respons på ett øre, følges
opp særskilt.
Det vil i samarbeid med berørte instanser bli utarbeidet en
implementeringsplan som skal hjelpe de ansvarlige for tjenestene å
praktisere etter de nye retningslinjene.
Retningslinjene kan lastes ned fra direktoratets hjemmeside på
Internett: www.shdir.no. Gå til Publikasjoner Retningslinjer
Nasjonale faglige retningslinjer.
Siktemålet med HØRSELSKONTAKTEN er fortløpende å spre aktuell
Siktemålet med HØRSELSKONTAKTEN er fortløpende å spre aktuell
informasjon til de kommunale hørselskontaktene og til HLFs hørsels-
informasjon til de kommunale hørselskontaktene og til HLFs hørselshjelpere
i Nordland. Utgiver er Hørselssentralen, Nordlandssykehuset.
hjelpere i Nordland. Utgiver er Hørselssentralen, Nordlandssykehuset.
Redaktør er Jan Erik Israelsen.
Redaktør er Jan Erik Israelsen.
Adresse: Hørselssentralen, Nordlandssykehuset, 8092 Bodø
Adresse: Hørselssentralen, Nordlandssykehuset, 8092 Bodø

Tiltak innen høreapparatformidlingen
Med utgangspunkt i handlingsplanen ”Et helhetlig rehabiliteringstilbud
til hørselshemmede - Plan for utvikling
og organisering av tjenestetilbudet (desember
2002)” ble det varslet en gjennomgang av høreapparatformidlingen.
Arbeidet ble startet i 2002 og avsluttet
28.2.2003. Det har imidlertid ikke kommet noe praktisk
ut av dette arbeidet enda. Men nå har Helse- og omsorgsdepartementet
varslet at arbeidet med disse tingene
er tatt opp igjen. Dette skal være både strakstiltak
og en ny gjennomgang av høreapparatformidlingen.
I denne sammenhengen er det strakstiltakene som er
interessante, fordi de stiller krav til handling nå. De
som tilpasser høreapparater, hjelpemiddelsentralene og
kommunene pålegges å samarbeide for snarest mulig å
bedre brukernes situasjon. De regionale helseforetakene
skal sørge for at følgende tiltak er gjennomført senest
1. januar 2007:
Hørselssentralene og de private ønh-spesialistene
med tilknyttet audiograf forutsettes å ha oversikt
over hvilke hørselstekniske hjelpemidler som er
tilgjengelige.
Hørselssentralene og de private ønh-spesialistene
med tilknyttet audiograf forventes å kunne vurdere
om hvorvidt høreapparatet passer sammen med de
aktuelle hjelpemidlene. Det er spesielt viktig å få
tilpasset et høreapparat som kan brukes med FMsystemer
og teleslynger.
Hørselssentralene og de private ønh-spesialistene
med tilknyttet audiograf forutsettes å kunne vurdere
hvorvidt hørselstekniske hjelpemidler er mer egnet
for brukeren enn høreapparater.
Tilsvarende forventer Arbeids- og inkluderingsdepartementet
(NAV) ved hjelpemiddelsentralene å
samarbeide med de som tilpasser høreapparater for
å bedre kunnskapen om hørselstekniske hjelpemidler.
Dette innebærer:
Å tilby kurs i regi av hjelpemiddelsentralene.
At hjelpemiddelsentralene stiller til rådighet
”prøvepakke” av hørselstekniske hjelpemidler
til de som tilpasser høreapparater.
Hjelpemiddelsentralene forutsettes å utarbeide
oversikt over hørselskontakter de har avtale med i
kommunene og stille denne til disposisjon for de
regionale helseforetakene (dvs. for de som tilpasser
høreapparater).
De regionale helseforetakene ved hørselssentralene
forventes å ta initiativ til å opprette kontakt med de
etablerte hørselskontaktene i kommunene. Dette
skal motivere kommunene til å la hørselskontaktene
ha ansvar for oppfølging av høreapparatbrukere
etter utlevering.
Hjelpemiddelsentralene og de regionale helseforetakene
forventes å samarbeide om å få flest mulig
av kommunene til å inngå avtale om hørselskontakt.
Arbeids- og velferdsdirektoratet og de regionale
helseforetakene forventes å samarbeide om å få til
en rutine der høreapparatbrukere blir fulgt opp etter
tre måneder for å sjekke at høreapparatet fungerer,
gjennom at førstelinjen varsles om nye høreapparatbrukere
og læres opp i hva som skal kontrolleres.
2 . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ny FM-mottaker med minislynge for
brukere av alt-i-øret høreapparater
MyLink er en FM-mottaker med halsslynge. Den fanger
opp FM-signalene og sender de videre til høreapparatet
gjennom induksjon. MyLink er liten og tynn, og har
volumkontroll for regulering av lydnivået fra mottakeren
og visuell indikasjon av batteristatus. Den kan
brukes sammen med alle høreapparater som har telespole,
og det inkluderer også alle alt-i-øret apparater –
og den kan brukes sammen med alle Phonaks FMsendere
(og noen til). MyLink kan også brukes med
hodetelefoner, og passer derfor også personer som ikke
bruker høreapparater.
Fordelen med MyLink sammenlignet med konvensjonelle
FM-mottakere med minislynge er størrelsen,
samt at den har alle multifrekvensegenskapene til
MLxS når det gjelder programmerbar startfrekvens og
automatisk og manuell frekvenssynkronisering.
MyLink er på kontrakt med RTV som hørselsteknisk
hjelpemiddel.
Kilde: www.phonak.no
Rehabilitering og livskvalitet for
døvblinde
Spesialpedagog og rådgiver ved Skådalen kompetansesenter
konkluderte i en rapport fra Statens sentralteam
for døvblinde i 1998 med at vi i Norge har et stort
uregistrert antall eldre mennesker med kombinert synsog
hørselsnedsettelse. Det ble stipulert at det i Norge er
mellom 130 og 188 døvblinde over 65 år pr. 100.000
innbyggere. I Nordland betyr det mellom 320 og 450
døvblinde eldre som ikke er registrert av helsevesenet.
En ny undersøkelse i en norsk bykommune i 2000 viste
at om lag tre prosent av brukerne av pleie- og omsorgstjenestene
hadde kombinerte, alvorlige sansetap som
kvalifiserte for betegnelsen døvblind. Hos eldre i sykehjem
var det enda flere, nesten ti prosent. De fleste var
over 80 år. Det er langt flere enn tidligere antatt.
Etter som aldersrelaterte syns- og hørselstap utvikler
seg over lang tid, er det viktig at sansetapene oppdages
tidlig. Da er det mulig å sette inn tiltak som kan motvirke
de praktiske og psykososiale konsekvensene og
gjøre det mulig å tilrettelegge slik at restfunksjonen av
syn og hørsel kan utnyttes best mulig. Kombinert
alvorlig sansetap er en funksjonsnedsettelse som langt
på vei kan avhjelpes med hjelpemidler og til rettelegging
av omgivelsene. Erfaringer viser at relativt
enkle tiltak ofte bidrar til å forbedre eller opprettholde
selvstendighet og sosial aktivitet. Undersøkelsen poengterer
viktigheten av at syn og hørsel rutinemessig
blir undersøkt, og at utredningen må følges av rehabiliteringstiltak.
Døvblindesenteret i Nord-Norge, som ligger i Tromsø,
er regionsenter for Nordland, Troms og Finnmark, og
skal i samarbeid med kommunene og fylkeskommunene
ha et særlig ansvar for døvblinde i regionen. Regionsentrene
skal være døren inn i kompetansesystemet og
skal blant annet ta i mot henvendelser vedrørende døvblindhet
(identifisering) og vurdere tiltak. Døvblindesenteret
i Nord-Norge presenterer selv tjenesten på
neste side.
Kilde: Rehabiliteringsmagasinet BRIS nr. 1/2006
. . . . . . . . . . . . . . . . . 3

Adressat:
Tilbud til de med kombinasjon syns- og hørselstap og
døvblindhet i Nord-Norge
Døvblindesenteret i Nord-Norge (DBS) ble opprettet i
1994 og ligger i Tromsø, rett ovenfor Universitetssykehuset
i Nord-Norge (UNN). Fagteam for døvblinde er
en av tre avdelinger ved sentret og gir tilbud til brukere,
pårørende og kommuner i Nordland, Troms og Finnmark.
Fagteam er delt i to team: døvblindfødte og døvblindblitte.
Fagteamene er tverrfaglig sammensatt og har høy
kompetanse på døvblindhet. Det vil blant annet si at vi
jobber med følgende områder; identifisering av døvblindhet,
etablering av samspill og kommunikasjon, tilpasset
tegnspråk/kommunikasjon, kartlegging, veiledning
og rådgivning, habiliterende tiltak i livsløpsperspektiv,
fortløpende informasjon og kursvirksomhet.
En person er døvblind når vedkommendes alminnelige
funksjonsevne er vesentlig redusert som følge av alvorlig
grad av syns - og hørselsnedsettelse. De fleste
døvblinde har bevart deler av synet eller hørselen eller
begge deler, men kombinasjonen av sansetapene reduserer
mulighetene for å utnytte en syns - eller hørselsrest.
Døvblindhet er en spesifikk funksjonshemning.
Den er en kombinert syns - og hørselshemning, som
begrenser deltagelse i aktivitet og sosialt liv i stor grad.
Døvblindhet krever at samfunnet må kompensere med
menneskelig bistand, hjelpemidler og/eller endringer i
omgivelser og tjenestetilbud. Med medfødt døvblindhet
menes det at døvblinhet er inntrådt tidlig før språk
er etablert. Ervervet døvblindhet oppstår etter at språket
er etablert.
Årsaker til medfødt døvblindhet kan f. eks være:
Sjeldne arvelige tilstander og syndromer
CHARGE- syndrom
Prematuritet (for tidlig fødte)
Hjernehinnebetennelse og hjernebetennelse
Medfødt rubella-syndrom (dvs. at mor hadde
røde hunder i første del av svangerskapet)
PORTO BETALT
VED
INNLEVERINGA
P.P.
NORGE/NOREG
Døvblindfødte er i stor grad forhindret fra å etablere en
grunnleggende forståelse av omverdenen og utvikle
kontakt og kommunikasjon med andre. De må derfor
oppfatte omverdenen og lære gjennom nærsansene dvs.
taktilsans (berøring og bevegelse), lukt og smak. Kommunikasjon
med en døvblindfødt person må i hovedsak
skje med en person om gangen.
Årsaker til ervervet døvblindhet kan f. eks være:
Sjeldne sykdommer og infeksjonssykdommer
som innebærer både syns - og hørselshemning
Tilfeldige kombinasjoner av ulike skader/sykdommer
som rammer både syns - og hørselsfunksjonen
Usher-syndrom. Personer med dette syndromet
er født tunghørte eller døve, og synet reduseres
gradvis som følge av øyesykdommen Retinitis
pigmentosa
Døvblindblitte er en heterogen gruppe. I gruppen møter
vi personer som er født blinde eller svaksynte som
senere i tillegg blir hørselshemmete. Vi møter også personer
som er født døve eller tunghørte og som senere i
tillegg blir synshemmede, samt personer som er født
seende og hørende og som senere har fått både syns -
og hørselstap.
Når hørselskontakten møter personer med nedsatt hørsel,
og får en mistanke om synshemning i tillegg, kan
hørselskontakten i samråd med bruker ta direkte kontakt
med Døvblindesenteret på telefon 77 62 11 00 eller
per e-post: dbnn@statped.no.
4 . . . . . . . . . . . . . . . . .