Kulturuttrykk på Adamstuen. Norges veterinærhøgskole 75 år

det stig AV KAV
FiNN BergeseN jr.
leder For FellesstYret
siden 1935 har Norges veterinærhøgskole utdannet veterinærer, og i den senere tid også
dyrepleiere. høgskolen har dessuten en allsidig forskningsvirksomhet, og har erobret seg en
posisjon innenfor sine fagfelt. i 75 år har dette skjedd i egen regi.
det blir nå endret. stortinget vedtok i vårsesjonen 2008 at Nvh skal samlokaliseres og
-organiseres med uMB i ås. arbeidet er godt i gang og det nye universitetet er i ferd med å
ta form. Men fortsatt er det et stykke igjen til alt er på plass.
alle endringer av strukturell karakter er krevende. ikke bare skal aktivitetene flyttes til
ås, men organiseringen av undervisning og forskning blir endret. endringer medfører nye
muligheter. Nvh står i dag overfor de største muligheter de har hatt siden 1935 til å utforme
et fremtidsrettet universitet i tidsriktige lokaler og med moderne forskningsverktøy. dette vil
finne sted i samspill med miljøer som alle vil bidra til å styrke aktivitetene innenfor forskning
og utdanning. Nvh er således i en unik posisjon til å planlegge sin fremtid med frihet fra
gamle begrensninger.
Fellesstyrets oppdrag er å bygge et nytt universitet – fysisk, organisasjonsmessig, faglig
og administrativt. det vil etableres i faser. alle gode krefter har muligheter til å påvirke
prosessen, enten direkte som medlem av fellesstyret, ledergruppen eller sekretariatet, eller
ved å komme med innspill til sine representanter i de ulike organer. de som har fått fullmakt
til å løse denne oppgaven, har gått til den med energi og entusiasme. vi skal konsentrere oss
om mulighetene, ikke forholde oss til begrensningene. vi vil at de ansatte og studentene ved
Nvh skal se frem til det nye universitetet med forventning, og at når 100-årsberetningen skal
skrives, så vil man karakterisere den prosessen vi nå er inne i som et løft for den forskning
og undervisning som Nvh i dag har ansvar for.
vi er midt inne i en prosess der vi forsøker å se for oss hvordan grunnmuren til et nytt
universitet skal se ut. alle organisasjoner, virksomheter og bedrifter består av mennesker.
det viktigste er at de fungerer godt i nye omgivelser. derfor må vi legge stor vekt på å
utvikle en egen identitet og kultur, og å bygge en samspillende organisasjon. det nye
universitetet skal ha gode relasjoner til verden omkring – offentlige myndigheter, andre
universiteter, institutter, næringslivet, og andre som man skal betjene, hente impulser fra
eller samarbeide med. ikke minst er det viktig å legge stor vekt på å skape gode relasjoner
til ungdommen. vi skal ha et utadvendt, formidlende og kommuniserende universitet. det vi
produserer innenfor vårt virkefelt, skal være av god kvalitet. undervisningen og forskningen
skal ha høyest mulig kvalitet og konkurransekraft, og innenfor enkeltområder skal vi
være i verdensklasse. vi skal ha en kompetent stab av vitenskapelige og administrative
medarbeidere, og være et universitet som ungdommen søker til fordi vi opererer innenfor
fagfelt som er politisk viktige og som kvalifiserer til sentrale stillinger både i offentlig og privat
sektor. vi skal være attraktive og ansvarlige. vi skal forske innenfor områder hvor samfunnet
etterspør kompetanse, og vi skal forvalte vårt samfunnsoppdrag og våre ressurser innenfor
samfunnets rammer. samspillende, formidlende, kommuniserende, kompetente, attraktive og
ansvarlige er honnørord. de betyr først noe når vi lever dem ut – og det skal vi.
vi må tørre å kvitte oss med noe gammelt tankegods, og så skal vi sammen skape
Norges mest fremsynte universitet – og vi skal overraske positivt!
vel møtt i ås.
107