Vedlegg: Rapport fra arbeidsgruppe - Norges veterinærhøgskole

Utdanning av europeiske spesialister 

innen de veterinærmedisinske fagfelt 

1 

Ferdigstilt: 06.05.2011

Innholdsfortegnelse 

1 Bakgrunn 3 

1.1 Europeisk spesialisering - en ny utdanning i Europa og Norge ........................3 

2 Dagens situasjon 4 

3 Fremtidig behov for europeiske spesialister 6 

3.1 Samfunnets behov for veterinærer med Europeisk spesialistkompetanse......7 

3.2 Norges veterinærhøgskoles fremtidige behov for Europeiske spesialister .....7 

3.3 Prioritering av spesialiseringer. ..........................................................................11 

4 Hvordan kan Europeiske spesialister rekrutteres ? 12 

4.1 Opprette utdanninger og utdanne diplomatene ved NVH.................................12 

4.2 Sende egne ansatte til utenlandske institusjoner .............................................12 

4.3 Ansette spesialister som er utdannet ved andre institusjoner ........................12 

4.4 Kreve/stimulere til spesialistutdanning som en del av karriereløp .................13 

4.5 Opportunistisk ansettelse av europeisk spesialist ...........................................13 

4.6 Stimulere egne studenter til å ta spesialistutdanning i utlandet .....................13 

4.7 Flyt av undervisere i Norden (NOVA- samarbeid)..............................................13 

4.8 Fordele ansvar for ulike utdanninger i Norden (NOVA- samarbeid)................13 

4.9 Innleide spesialister..............................................................................................13 

5 Utfordringer 13 

5.1 Finansiering ...........................................................................................................13 

5.2 Sjelden og flyktig kompetanse ............................................................................15 

5.3 Kasusmengde........................................................................................................15 

5.4 Kliniske stipendiater .............................................................................................15 

6 Administrativ forankring, seremoni og rutiner 15 

7 Tiltak og ansvar 16 

2

1 Bakgrunn 

I Europa finnes det to typer utdanning og grader utover den veterinærmedisinske grunnutdanningen: 

PhD og europeisk spesialistutdanning. De dekker forskjellige behov, men 

både Norges veterinærhøgskole (NVH) og samfunnet for øvrig har et økende behov for 

veterinærer med begge disse typene kompetanse. Som medisinsk og klinisk undervisningsinstitusjon 

bør NVH ha en høy andel akademisk ansatte med dobbeltkompetanse; 

det vil si både forskerutdanning (PhD) og europeisk spesialistutdanning. Det synes derfor 

naturlig at disse to utdanningene til en viss grad blir sidestilt; med tanke på økonomi, 

forankring og seremoni. 

I 2004 ble Norges veterinærhøgskole (NVH) akkreditert av det europeiske akkrediteringsorganet 

for veterinærutdanning i Europa, European Association of Establishment for 

Veterinary Education (EAEVE). Formålet med europeisk akkreditering er å harmonisere 

en minimumsstandard på veterinærutdanning i den Europeiske unionen (EU), for å fasilitere 

fri flyt av arbeidskraft innenfor unionens geografiske område. EU-kommisjonen har 

delegert akkreditering av veterinærutdanning til EAEVE. Europa-kommisjonen direktiv 

2005/36/EC, beskriver krav til profesjonskvalifikasjoner og danner grunnlaget for EAEVE- 

akkrediteringen. Fremtidig europeisk akkreditering er et viktig kvalitetskriterium for Norges 

veterinærhøgskole. 

I etterkant av forrige EAEVE- akkreditering i 2004 ble NVH overrakt en liste med ”summary 

of suggestions”, altså en liste med anbefalte forbedringstiltak. Her heter det blant 

annet: 

“4.11 Teaching in the small animal area should be improved, along with the development 

of speciality areas and the development of services such as anaesthesiology, 

diagnostic imaging and, in particular, an intensive care unit. 

10.1 The NVH should reinforce the companion animals clinics, and in particular the 

small animal clinics, in terms of the number of personnel and the level of specialisation 

that is provided (see also Section 6.2). Specialisation should be a recognised, 

if not obligatory, part of an academic career in a clinical department, 

and supported accordingly. 

12.2 The NVH should develop a programme of internships and residencies in selected 

areas, in accordance with the guidelines of the European Board of 

Veterinary Specialisation.” 

Man må anta at akkreditering kan bli vanskelig dersom NVH ikke har fulgt opp forslagene 

fra EAEVE før neste akkreditering, som er planlagt gjennomført innen 2014. 

1.1 Europeisk spesialisering - en ny utdanning i Europa og Norge 

Europeisk spesialistutdanning er regulert av paraplyorganisasjonen European Board of 

Veterinary Specialisation (EBVS, http://www.ebvs.org/) som ble opprettet i 1996 for å 

koordinere, godkjenne og føre tilsyn med spesialistutdanningen i Europa. Den faglige 

forankringen av hver enkelt utdanning er knyttet til de respektive europeiske fagmiljøene 

(collegene), utdanningene passer således ikke inn i ”norsk mønster” og kan ikke overstyres 

av fagmiljøet ved NVH. 

I dag har 23 veterinærmedisinske fagfelt i Europa eget spesialist college som regulerer 

utdanning av nye spesialister innenfor fagfeltene. Alle collegene er medlemmer i paraplyorganisasjonen 

EBVS. 

Videreutdanning til europeisk spesialist innebærer 3-4 år fulltids arbeid etter fullført veterinærutdannelse. 

I perioden gjennomgår spesialistkandidaten et definert utdanningsløp 

(residency). Etter fullført residency avlegges eksamen, før kandidaten oppnår et diplom 

3

og får tittelen Europeisk Diplomat innen sitt fagfelt. Etter fullført spesialistutdanning kreves 

det at ”diplomaten” vedlikeholder sin ”diplomatstatus” gjennom arbeid innen det aktuelle 

fagfeltet. Hvert femte år må spesialisten dokumentere vedlikehold/utvikling av kompetanse 

for å opprettholde spesialisttittelen. I Europa er det ikke uvanlig at utdanningsinstitusjonene 

krever dobbeltkompetanse (forskerutdanning (PhD) og Europeisk spesialisering) 

hos sine akademiske ansatte, ikke minst for å bli professor i kliniske disipliner. 

Utdanning av europeiske diplomater må anses som et nytt utdanningsforløp ved NVH og 

midler til å etablere disse utdanningene er en betingelse for at institusjonen skal lykkes 

med denne oppgaven. 

I desember 2010 ble en arbeidsgruppe oppnevnt av rektor ved NVH for å se på utfordringene 

man står ovenfor mht Europeisk spesialistutdanning. Arbeidsgruppen har bestått 

av følgende personer: 

Åshild Roaldset (leder og sekretær) 

Kristin Thorud 

Tore Sivertsen 

Randi Sørby 

Arbeidsgruppens mandat er beskrevet i boksen nedenfor: 

1.2 Arbeidsgruppens mandat, som beskrevet i brev av 1. desember 2010 

Arbeidsgruppa skal 

- gi en oversikt over NVHs diplomater pr i dag, med angivelse av tilsettingsforhold og av de 

områder disse er spesialister innenfor. 

- gi en vurdering av innen hvilke veterinærfaglige områder behovet for nye diplomater er 

størst. I denne sammenheng: 

o Drøfte og vurdere om noe av dette behovet kan dekkes gjennom; 

- rekruttere diplomater fra andre land 

- flyt av diplomater innen Norden, eksempelvis i NOVA regi 

- engasjere diplomater, primært til undervisningsformål tilsatt ved andre institusjoner. 

- vurdere og legge fram forslag til hvordan NVH kan sørge for utdanning av nye diplomater. 

I denne sammenheng: 

o Sette opp en plan for utdanning av diplomater ved NVH. 

o Beskrive administrativt ansvar ved institusjonen for kontakt med og oppfølging 

av diplomater under utdanning. 

o Foreta en skissemessig utredning av eventuelle økonomiske kostnader for 

institusjonen i forbindelse med diplomatutdanning. 

o Legge fram forslag til markering – seremoni – i forbindelse med tildeling av 

diplomatstatus 

En arbeidsgruppe som ble nedsatt i september 2005 utførte liknende arbeid; som resulterte 

i en rapport med tittelen ”Innstilling for kartlegging og tilrettelegging av internasjonal 

spesialistutdanning ved Norges veterinærhøgskole”, datert 30. september 2005. 

2 Dagens situasjon 

NVH har europeiske spesialister innenfor 12 av 23 fagfelt/colleges. De fleste av disse 

spesialistene har på grunnlag av sitt arbeide og erfaring blitt godkjent på overgangsordning 

(founding member) i forbindelse med opprettelse av de respektive collegene. I 

2005 hadde NVH Europeiske spesialister innenfor 10 av fagfeltene og det var i alt 23 

4

europeiske spesialister ansatt; mot 35 ansatte som representerer 12 fagfelt ved NVH i 

2011. 

Opprettelsen av EVBS i 1996 erstattet ulike tilsvarende nasjonale organer, innen EUs 

medlemsstater. I Norge har vi aldri hatt en nasjonal organisering av denne type høyeste 

grad veterinærutdanning. På samme måte som EAEVE sikrer en harmonisering av den 

faglige standarden på veterinærutdanning i Europa, sikrer EVBS harmonisering av europeisk 

spesialistutdanning på europeisk nivå. 

Innenfor enkelte fagfelt er NVH gode på å utdanne europeiske spesialister, på tross av 

mangel på finansiering og belønning for disse utdanningene. Her kan nevnes: European 

College of Animal Reproduction, (3 utdannet ved NVH), og European College of Veterinary 

Pathology, (3 utdannet ved NVH i perioden 2006-2011). Innenfor enkelte fagfelt har 

man ansatte som er under utdanning, men det er behov for å utdanne atskillig flere europeiske 

spesialister, for å ha kontinuitet i kompetansen ved NVH og sikre en sunn aldersfordeling 

av ansatte med europeisk spesialisering. 

Tabell 2.1 viser ansatte ved NVH med Europeisk diplomatstatus og ansatte som er under 

utdanning. 

College of: Navn og utdanning 

Professor Wenche Farstad, O 

Antall 

under utdanning 

ved NVH 

Animal Reproduction 

Førsteamanuensis Adam Martin, NVH 

Professor Olav Reksen, O 

Stipendiat Vibeke Rootwelt, NVH 

Professor Erik Ropstad, O 

Førsteamanuensis Ragnar Thomassen, NVH 

Professor Steinar Waage, O 

Ingen* 

Bovine Health Management 

Equine Internal Medicine 

Laboratory Animal Medicine 

Porcine Health Management 

Poultry Veterinary Science 

Small Ruminant Health Management 

Veterinary Anaesthesia and 

Analgesia 

Veterinary Behavioural Medicine - 

Companion Animals 

Veterinary Comparative Nutrition 

Veterinary Clinical Pathology 

Veterinary Dermatology 

Professor Olav Østerås, O, D 

Førsteamanuensis Constanze Fintl, A 

Professor Carl Fredrik Ihler, O 

Universitetslektor Siv Hancke-Olsen, NVH 

Stipendiat Åse Riaberg, A, M 

Ingen 

Førsteamanuensis Tore Framstad, O 

Ingen 

Professor Martha J. Ulvund, O 

Førsteamanuensis Snorre Stuen, O 

Ingen 

Ingen 

Ingen 

Førsteamanuensis Hege Brun-Hansen, O 

Professor Stein Istre Thoresen, O 

Ingen 

5 

2 

Ingen 

Ingen 

3 

Ingen 

1 

2 

Ingen 

Ingen 

Ingen 

Ingen

Veterinary Diagnostic Imaging 

Veterinary Internal Medicine - Companion 

Animals 

Veterinary Neurology 

Veterinary Ophthalmology 

Veterinary Pathology 

Veterinary Public Health 

Veterinary Pharmacology and Toxicology 

Veterinary Surgery 

Zoological Medicine 

Dentistry College 

Parasitology College 

Førsteamanuensis Hege Kippenes, A 

Førstelektor Marta Pekarkova, A, 

Ingen 

Førsteamanuensis Karin Hultin Jäderlund, A, M 

Professor Ellen Bjerkås, O 

Ernst-Otto Ropstad, NVH 

Professor Mona Aleksandersen, O 

Førsteamanuensis Johan Høgset Jansen, O 

Professor Thor Landsverk, O 

Førsteamanuensis Randi Sørby; NVH 

Førsteamanuensis Gjermund Gunnes, NVH 

Professor Truls Nesbakken , O 

Professor Liv Marit Rørvik, O 

Professor Eystein Skjerve, O 

Professor Yngvild Wasteson, O 

Førsteamanuensis Øyvin Østensvik, O, D 

Ingen 

Førsteamanuensis Eric Strand, A 

Stipendiat Eli Hendrickson, A, M 

Førstelektor Cathrine Fjordbakk, NVH 

Ingen 

Ingen 

Ingen 

Forklaring til tabellen: NVH = utdannet ved NVH O= godkjent på overgangsordning (founding 

member) A= utdannet ved annen utdanningsinstitusjon, D= deltidsansatt, M= midlertidig ansatt. 

*En residency- stilling i Animal Reproduction er nylig utlyst. 

**En ansatt har nylig søkt opptak til spesialiststudium i Veterinary Public Health 

Tabellen viser at kun 8 av til sammen 35 europeiske spesialister er utdannet ved NVH. 7 

av 35 er utdannet ved andre institusjoner i utlandet og hele 20 av 35 har blitt godkjent på 

overgangsordning. Det er ikke lenger mulig å bli godkjent på overgangsordning i de 

nåværende collegene, utdanning av europeiske spesialister er således en utfordring 

NVH må ta på alvor. 

3 Fremtidig behov for europeiske spesialister 

6 

2 

2 

Ingen 

Ingen 

1 

Ingen** 

Ingen 

1 

Ingen 

Ingen 

Ingen

3.1 Samfunnets behov for veterinærer med Europeisk spesialistkompetanse 

Det er et stort og økende behov for veterinærkompetanse i det norske samfunnet. Den 

raske utviklingen innenfor biomedisin, kombinert med endringer i spekteret av sykdommer 

som kan ramme dyr og mennesker, manifesterer samfunnets behov for veterinærer 

med spesialistkompetanse. Et overslag over samfunnets fremtidige behov for Europeiske 

spesialister er presentert i tabellen nedenfor. Man antar at samfunnet har spesielt 

behov for europeisk spesialistkompetanse innenfor Bovine Health Management (10 stk), 

Laboratory Animal Medicine (til landets 60 forsøksdyravdelinger), Porcine Health Management 

(10stk), Small Ruminant Health Management (9 stk), Veterinary Public Health 

(10 stk), Aquamedicine – (denne spesialiteten finnes ikke i dag, men behovet er antatt å 

være stort og økende (10stk)). 

Kompetansen bør være ferdig utdannet når samfunnet trenger den, slik at man ikke havner 

i en situasjon der mangel på kompetanse blir en begrensende innsatsfaktor i arbeidslivet. 

Veterinærmedisinsk kompetanse på europeisk spesialistnivå er viktig blant 

annet for innovasjon og beredskap. NVH bør kunne levere kandidater med høyeste grad 

veterinærutdanning til farmasøytisk industri, til næringsmiddelindustrien, til statens forvaltningsorgan, 

til dyrehelsetjenestene etc. Slik situasjonen er i dag finnes det ikke finansiering 

til denne type utdanning. 

3.2 Norges veterinærhøgskoles fremtidige behov for Europeiske spesialister 

Den europeiske spesialistordningen sikrer en harmonisert og høy standard på den veterinære 

fagkompetansen til forskere og undervisere ved veterinære utdanningsinstitusjoner. 

Spesialistkompetanse er nødvendig for kvalitetssikring av veterinærutdanningen og 

for avansert veterinærmedisinske prosedyrer og behandlinger. 

Dobbeltkompetanse (PhD og europeisk spesialisering) bør ansees som en naturlig del 

av et akademisk veterinærmedisinsk karriereløp, spesielt innenfor kliniske disipliner, slik 

det allerede er i en rekke europeiske land. 

Ved forrige EAEVE- akkreditering ble det påpekt at NVH bør utvikle utdanningsprogrammer 

for utvalgte spesialistområder. Opprettelse av europeisk spesialistutdanning 

innenfor flere fagfelt er trolig en betingelse for fremtidig europeisk akkreditering, 

Akkreditering forutsetter et høyt antall henviste pasienter, og flytting til Ås aktualiserer 

dette ytterligere, og medfører derved større behov for europeiske spesialister innenfor 

kliniske medisinske fag. 

Studentutveksling og flyt av arbeidskraft i Europa vil bli problematisk dersom NVH ikke 

greie å oppfylle EAEVA sine krav til Europeisk akkreditering. 

I tildelingsbrevet til Norges veterinærhøgskole for 2011 fra Kunnskapsdepartement heter 

det: 

”Sektormål 1. Universiteter og høgskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet 

som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid 

og erfaringskunnskap. 

Virksomhets mål 1.1 Universiteter og høgskoler skal utdanne kandidater med høy kompetanse 

med relevans for samfunnets behov. 

2.5.2. Internasjonalisering 

Internasjonalisering av utdanning er et prioritert område for regjeringen, og er ikke bare 

et mål i seg selv, men også et virkemiddel til å fremme økt kvalitet i og relevans i norsk 

utdanning. Det er viktig å intensivere dette arbeidet.” 

7

For Norges veterinærhøgskole må en naturlig tolkning av disse formuleringene være at 

utdanning av Europeiske spesialister ansees som en viktig oppgave. 

I tillegg til dagens spesialiteter kan man også se for seg et behov for en akvamedisinsk 

utdannelse på nivå med Europeisk spesialistutdanning. En slik utdanning eksisterer ikke 

i dag, men det kan være naturlig at NVH tar en ledende rolle på dette området. Man bør 

derfor vurdere mulighetene for en egen spesialistutdanning på europeisk nivå innenfor 

dette viktige fagfeltet 

8

Tabell 3.1 viser et estimat fremtidige behov for veterinærer med europeisk spesialisering 

College of: (ansvarlig institutt ved NVH) 

Forslag til finansiering 

Animal Reproduction (ProdMed) 

KD**/ samirkeorganisasjonene 

Bovine Health Management (ProdMed) 

KD/samvirkeorganisasjonene 

Equine Internal Medicine (SportFaMed) 

KD/Norsk travselskap 

Laboratory Animal Medicine (BasAm) 

KD 

Porcine Health Management (ProdMed) 


Poultry Veterinary Science (ProdMed) 


Small Ruminant Health Management (Prod- 

Med) 


Veterinary Anaesthesia and Analgesia (Sport- 

FaMed) 

KD 

Veterinary Behavioural Medicine - Companion 

Animals (SportFaMed) 

Veterinary Comparative Nutrition (ProdMed) 

KD 

Veterinary Clinical Pathology (BasAm) 

KD 

Veterinary Dermatology (SportFaMed) 

KD 

Veterinary Diagnostic Imaging (SportFaMed) 

KD 

Veterinary Internal Medicine – 

Companion Animals (SportFaMed) 

KD 

NVH 

i dag 

Vurdering av 

NVHs fremtidige 

behov 

Anslag på samfunnets 

behov 

Arbeidssted 

7 7 3 

Helsetjenestene, avl og sam- 

virkeorg. 

NVH bør tilby 

utdanning 

NVH 

tilbyr 

utdanning 

NVH bør leie inn 

kompetanse 

Ja Ja Nei 

1 4-5 Minst 10 

Helsetjenestene, avl og samvirkeorg. 

Ja Ja Nei 

4 3 4 

Hesteklinikker 

ja Ja Nei 

0 2 Forsøksdyravdelinger (60stk) Ja Nei Ja* 

1 3 

0 1 

Minst 10 

Helsetjenestene, avl og samvirkeorg. 


virkeorg. 

2 3-4 Minst 9 


virkeorg. 

0 4 1 

Store dyreklinikker/ forsk- 

ningsinstitusjoner 

Ja Ja Nei 

NOVA- samarbeid Nei Ja, til undervisning 

ja Ja Nei 

Ja Ja Nei 

0 1 1 

Organisasjoner som arbeider 

med tjenestehunder 

NOVA- samarbeid Nei Ja, til undervisning 

0 1 1 

Fôrprodusenter 

Nei Nei Ja, til undervisning 

2 2-3 Laboratorier/ 

forskningsmiljøer 

Ja Nei Nei 

0 1 Store klinikker NOVA- samarbeid Nei Nei 

2 2 Store klinikker Ja Ja Nei 

0 4-5 Store klinikker Ja 

NOVA- samarbeid 

9 

Nei 

ikke enda 

Nei

College of: (ansvarlig institutt ved NVH) 

Forslag til finansiering 

Veterinary Neurology (SportFaMed) 

KD 

Veterinary Ophthalmology (SportFaMed) 

KD 

Veterinary Pathology (BasAm) 

KD 

Veterinary Public Health (MatInf) 

KD, Mattilsynet, VI, 

næringsmiddelindustrien 

Veterinary Pharmacology and Toxicolgy 

(MatInf) 

KD 

Veterinary Surgery (ProdMed og SportFaMed) 

KD 

4 (store 

dyr/hest) 

NVH Vurdering av Anslag på samfunnets be- NVH bør tilby NVH NVH bør leie inn 

i dag 

NVHs 

hov 

utdanning tilbyr kompetanse 

fremtidige 

utdan- 

behov 

Arbeidssted 

ning 

1 1 Begrenset NOVA- samarbeid Nei Nei 

1 2 Begrenset 

Behovet dekkes til dels av 

øyelysere 

5 5 Laboratorier/ 

forskningsmiljøer 

5 5 Minst 10 

Mattilsynet/ 

Næringsmiddelindustri 

0 2 2 

Legemiddelverket/ 

farmasøytisk industri 

8 ( 4 store og 4 

små dyr) 

2 

Store klinikker 

Ja Ja Nei 

Ja Ja Nei 

ja Nei Nei 

NOVA- samarbeid Nei Nei 

Ja Ja Ja* 

Zoological Medicine (SportFaMed) 0 0 1 

Dyrepark/spesialistklinikk 

Nei Nei Ja, til undervisning 

Dentistry College (SportFaMed) 

0 1 1 

NOVA- samarbeid Nei Ja, til undervisning* 

KD 

Store klinikker 

Parasitology College (MatInf) 

KD 

0 1 Begrenset NOVA- samarbeid Nei Nei 

Aquamedicine (BasAm) 

Spesialiseringen 

5 10 

NVH bør være pio- Nei Nei 

KD, fiskeridepartementet, Mattilsynet, 

eksisterer ikke 

Industrien, 

ner på feltet 

Industrien 

forvaltningen, forskning 

* Det er behov for å leie inn kompetansen i en oppstartsfase, **Kunnskapsdepartementet 

10

3.3 Prioritering av spesialiseringer. 

I skjemaet på de to foregående sidene er det gitt en oversikt over spesialistutdanningene og 

fagenes situasjon ved NVH i dag. Den viser at NVH har spesialister på en rekke områder, 

men at det mangler spesialister på noen sentrale områder. Forrige EAEVE- akkreditering 

pekte særlig på manglende spesialistkompetanse innen smådyrmedisin. 

Fagene NVH bør prioritere høyest mht. tiltak kan deles i tre grupper: 

1. Faget er sentralt for NVH som utdanningsinstitusjon, men man mangler spesialister 

i dag. 

På disse feltene er det enklest å ansette noen med ønsket kompetanse, ettersom det 

er vanskelig å utdanne spesialister når det ikke er tilsvarende kompetanse på huset. 

På sikt kan det være aktuelt å tilby utdanning innenfor disse feltene. 

2. Det finnes europeisk spesialist innenfor faget på NVH, men institusjonen må sikre 

rekruttering innen fagfeltet for å ikke miste kompetansen. NVH må sikre en 

sunn alderfordeling på sine ansatte, utdanning av nye spesialister bør gjøres med tanke 

på å ivareta dyrebar kompetanse. Begrunnelse som foran: Det er svært tungt å 

utdanne nye når kompentansen ikke lenger er på huset, og det er mer tilfeldig om 

kompetansen kan hentes fra utlandet. 

3. Bygge opp spesialistkompetanse på de fagområdene der en også er sterke i 

forskning. Forskning og spesialistkompetanse innenfor samme fagområde styrker 

hverandre gjensidig og bør utvikles ved NVH (jf Evaluation of Research in Department 

of Companion Animal Clinical Sciences 2003-2007). Internasjonalt er det i stor grad en 

forutsetning med både forsker- og spesialistkompetanse for å oppnå professorater tilsvarende 

gjelder for andre kliniske fag slik som humanmedisin, psykologi og 

odontologi der det er etablert egne utdanningsstillinger (kliniske stipendiater) som sikrer 

slik dobbelkompetanse. 

Tabell 3.2 viser prioriterte fag inndelt etter gruppe og anbefalte tiltak 

Gruppe fag (etter anbefalt til- Fag 

tak) 

Fag der NVH bør ansette spesialist 

Fag der NVH bør tilby utdanning. 

Teksten i parentes indikerer ansvarlig institutt. 

Veterinary Anaesthesia and Analgesia (SportFaMed) 

Veterinary Internal Medicine - Companion Animal (Sport- 

FaMed) 

Veterinary Surgery (SportFaMed og ProdMed) 

Veterinary Neurology 

Laboratory Animal Medicine (BasAm) 

Animal Reproduction (ProdMed) 

Bovine Health Management (ProdMed) 

Equine Internal Medicine (SportFaMed) 

Porcine Health Management (ProdMed) 

Small Ruminant Health Management (ProdMed) 

Veterinary Diagnostic Imaging (SportFaMed) 

Veterinary Pathology (BasAM) 

Veterinary Public Health (MatInf) 

Veterinary Surgery (SportFaMed og ProdMed) 

Veterinary Ophthalmology (SportFaMed) 

Veterinary Clinical Pathology (BasAm) 

Arbeidsgruppa har i denne sammenheng ikke vurdert dyrevelferdshensyn, sykdommers morbiditet 

og mortalitet, ei heller hensynet til pasientgrupper som tradisjonelt har stått svakt med 

11

tanke på veterinærmedisinskbehandling, (for eksempel eksotiske kjæledyr, små pattedyr og 

fugl) som grunnlag for å prioritering av faget. Man har heller ikke tatt hensyn til samfunnets 

øvrige behov for europeiske spesialister. I neste runde kan det være naturlig å ta slike hensyn 

ved planlegging av diplomatutdanning ved NVH. 

4 Hvordan kan Europeiske spesialister rekrutteres ? 

4.1 Opprette utdanninger og utdanne diplomatene ved NVH 

NVH bør satse på å utdanne europeiske spesialister til eget behov innenfor fagfelt der man 

har ansatte med spesialistkompetanse. Det er vanskelig å utdanne spesialister der institusjonen 

ikke allerede har en spesialist ansatt som kan veilede spesialistkandidaten, slik EVBS 

normalt krever. Det kan gjøres unntak mht dette og kandidaten vil få et alternativt 

utdanningsførløp der det gjerne kreves utenlandsopphold eller at NVH en leier inn 

”diplomater” midlertidig. Dobbeltkompetanse bør ansees som et normalt karriereløp for 

mange akademisk ansatte ved institusjonen. 

4.2 Sende egne ansatte til utenlandske institusjoner 

Det er en svært dyr løsning å sende egne ansatte til utlandet for å få europeisk spesialistutdanning. 

Denne løsningen anses som lite gunstig i og med at NVH får normale lønnskostnader 

på en ansatt som ikke har sitt virke ved institusjonen og som dermed ikke kan bidra i undervisning, 

i klinikk og på laboratorier. I tillegg kan man risikere å måtte betale ”skolepenger” 

for den ansatte. Innenfor noen fagfelt anser man imidlertid europeisk spesialistutdanning som 

såpass viktig at NVH i øyeblikket har en person i en slik utdanningssituasjon, på tross av 

kostnaden dette medfører. 

4.3 Ansette spesialister som er utdannet ved andre institusjoner 

Ledige spesialiststillinger ved NVH bør utlyses internasjonalt da det i mange tilfeller kan være 

en god løsning for NVH å ansette europeiske spesialister som er utdannet ved utenlandske 

institusjoner. Utfordringer ved rekruttering av utenlandske ansatte består i språkproblemer 

ved kommunikasjon med kunder/ dyreeiere og studenter. Man har dessuten opplevd at det 

kan være vanskelig å få europeiske spesialister fra utlandet til å slå seg ned i Norge da deres 

kompetanse er ønsket i hele Europa. Oversikten over diplomater ved NVH i dag (tabell 2.1), 

viser at det er om lag like mange spesialister utdannet ved NVH (8) som ved utenlandske 

institusjoner (7) om man ser bort fra spesialister ved overgangsordning. Av de 7 utdannet i 

utlandet er 4 av norsk herkomst. 

NVH bør bygge nettverk med veterinærer som har tilknyttning til Norge og som er 

ferdigutdannede spesialister eller er under utdanning i inn- og utland. Det er viktig for NVH å 

framstå som en attraktiv arbeidsgiver slik at spesialistene ønsker å arbeide ved insitiusjonen. 

Mange norske veterinærer har i de siste årene blitt utdannet i utlandet, noen av disse har 

spesialisering. Det er stor sannsylighet for at disse kandidatene slår seg ned et helt annet 

sted i Europa, enn i Oslo. 

NVH bør gjøre en innsats i konkurransen om spesialistene på det Europeiske markedet. Man 

må ta høyde for at dette er personer, som ikke nødvendigvis har kjennskap til, eller godt 

inntrykk av, NVH. NVH bør som et ledd i kompetanseplanlegging vurdere å invitere 

diplomater og diplomatkandidater med tilknytning til Norge til en årlig sammenkomst. Ved en 

slik sammenkomst kan NVH promotere seg som en attraktiv arbeidsgiver overfor europeiske 

diplomater. Et nettverk av spesialister og spesialistkandidater kan også oppfasttes som en 

støtte for egne ansatte som er under utdanning. Det er umulig for NVH å konkurrere om 

spesialistene på lønnsnivå, fordi lønnsnivået til denne gruppa ansatte, generellt ligger lavere i 

Norge enn andre steder i Europa. Man må derfor bruke andre metoder og muligheter for å 

framstå som en attraktiv arbeidsgiver. 

12

4.4 Kreve/stimulere til spesialistutdanning som en del av karriereløp 

NVH bør vurdere å kreve eller stimulere til at egne ansatte tar spesialistutdanning som en del 

av karriere løpet sitt. Dette bør man ta hensyn til ved ansettelser; i utlysningstekster og stillingsbeskrivelser. 

4.5 Opportunistisk ansettelse av europeisk spesialist 

Innenfor spesielt viktige fagområder der NVH ikke har spesialistkompetanse og dermed har 

store utfordringer med å tilby utdanning, bør man vurdere å avsette midler til å ansette europeiske 

spesialister, når sjansen byr seg. Spesialistkompetanse er så viktig at man i enkelte 

tilfeller bør unngå å måtte vente på at man har frigjort en stilling. Det er billig for NVH å slippe 

å utdanne spesialistene selv, dermed er det god økonomi i å ”kapre” spesialister som ønsker 

å være tilknyttet NVH. Det blir særdeles vanskelig for NVH dersom man ikke har anledning til 

å ansette disse spesialister, når sjansen byr seg, slik at spesialistene ender opp hos institusjonens 

konkurrenter. ”Opportunistisk ansettelse” av europeiske spesialist bør brukes strategisk 

og helhetlig for å gagne hele NVH i samråd med NVHs ledelse. 

4.6 Stimulere egne studenter til å ta spesialistutdanning i utlandet 

NVH bør prøve å stimulere egne studenter til å reise utenlands for å få europeisk spesialisering. 

Det er rift om spesialiseringsplassene i Europa, og de som ønsker seg en slik stilling må 

være strategiske og målrettete med tanke på å posisjonere seg. Gode personlige referanser 

er ofte nødvendig. Studentene som reiser på utveksling fra NVH bør bli informert om dette og 

selekteres med tanke på mulighet på framtidig spesialisering. 

Det er størst sannsynlighet for at studenter som er faglig og sosialt sterke kan lykkes med å 

skaffe seg residency-stilling i utlandet. NVH -studentenes generelle omdømme ved utvekslingsinstitusjonene 

vil sannsynligvis også være avgjørende for hvor lett eller vanskelig det er 

for en NVH kandidat å få residency ved de aktuelle institusjonene. NVH bør planlegge 

utvekslig av egne studenter med sikte på at noen av NVH studentene kommer til å velge 

europeisk spesialisering i utlandet. Slike kandidater vil være svært attraktive ansatte ved 

NVH etter endt spesialisering. 

4.7 Flyt av undervisere i Norden (NOVA- samarbeid) 

NVH har behov for europeiske spesialister til å undervise veterinærstudentene i de ulike fagområdene. 

NVH sitt undervisningsbehov kan til dels løses ved å tillate flyt av lærekrefter, der 

NVH sender noen av sine europeiske spesialister utenlands og mottar utenlandske undervisere 

innenfor et fagfelt der man mangler europeisk spesialist. Man kan se for seg et NOVA - 

samarbeid på flyt av europeiske spesialister. NVH bør begynne å arbeide for et samarbeid 

som sikrer flyt av undervisningskrefter i Norden. 

4.8 Fordele ansvar for ulike utdanninger i Norden (NOVA- samarbeid) 

NVH har gode forutsetning for å utdanne europeiske spesialister innenfor enkelte fagfelt og 

det er sannsynlig at de andre nordiske institusjonene er i samme situasjon. NVH bør utvikle 

dialogen med de andre institusjonene i Norden for å se om man kan få til en avtale om utdanning 

av hverandres ansatte på de områdene der institusjonene er gode og har erfaring på å 

utdanne spesialister. I et slikt samarbeid bør en vurdere aktiv bruk av IKT i undervisningen. 

4.9 Innleide spesialister 

Det kan være aktuelt for NVH å leie inn europeiske spesialister til undervisning fra for eksempel 

private organisasjoner eller utenlandske universiteter. I noen tilfeller er dette en billigere 

og enklere løsning enn å selv ansette spesialisten. En slik løsning vil ikke kunne tilfredsstille 

institusjonens behov med tanke på, forskning, behandling og klinikkundervisning. 

5 Utfordringer 

5.1 Finansiering 

Det er betydelige kostnader knyttet til utdanning av europeiske spesialister med diplomatstatus. 

Innen områder der det uansett er stort behov for vitenskapelig personale til studentun- 

13

dervisning, klinikk og diagnostikk, vil kostnadene kunne begrenses ved at ledige laveregrads 

stillinger og nødvendige engasjementer bevisst lyses ut som residency-stillinger. Dermed vil 

spesialistkandidatene dekke viktige oppgaver for NVH, som del av sin utdanning. 

Utdanningen av spesialistkandidatene vil likevel medføre vesentlige merkostnader for institusjonen. 

Kandidatene må ha veiledning av etablerte diplomater, og disse diplomatenes arbeidstid 

er kostbar i seg sjøl. Spesialistkandidatene vil ha behov for kongressreiser etc., på en 

del fagområder også lengre utenlandsopphold. Kandidatene må i de fleste fagfelt ha tid til å 

gjøre et forskningsarbeid som er tilstrekkelig til en vitenskapelig publikasjon. De må dessuten 

ha tid til å forberede seg til diplomateksamen, som i mange fagfelt er svært krevende. To-tre 

måneders fritak for rutinearbeid før en slik eksamen er ofte nødvendig. 

Det er også en erfaring at eksamenskravene innen enkelte college er så høye at risikoen for å 

stryke er betydelig, også for dyktige kandidater som legger grundig arbeid i forberedelsene. 

Spesialistkandidater som stryker og må gå opp på nytt representerer naturligvis en ytterligere 

økonomisk belastning for NVH som arbeidsgiver. 

Man antar at utdanning av europeiske spesialister bærer en kostnadsramme som likner kostnaden 

ved utdanning av PhD kandidater. I tilfeller der spesialistkandidaten allerede har en 

PhD og søker dobbeltkompetanse, blir lønnskostnadene naturligvis betraktelig høyere enn 

ved PhD utdanning. Det samme er tilfellet dersom en ferdig utdannet spesialist søker dobbeltkompetanse 

gjennom PhD utdanning. 

To økonomiske utfordringer som bør nevnes spesielt: 

Den ene er at NVH i dag ikke mottar noen særskilte eller økte bevilgninger for å dekke utgiftene 

til utdanning av spesialister på europeisk diplomatnivå. Gjennomført utdanning av europeiske 

spesialister utløser heller ingen insentivmidler fra departementet. Dette setter NVH i en 

vanskeligere finansiell situasjon enn andre vitenskapelige utdanningsinstitusjoner, som ikke 

har behov for tilsvarende kompetanse. Man ser ikke at NVH kan prioritere fag der samfunnet 

har behov for europeiske spesialister, uten at kostnaden med slik utdanning finansieres med 

eksterne midler. 

Den andre er at det ved en del av de andre veterinære utdanningsinstitusjonene i Europa 

betales lavere lønninger og/ eller stilles krav om lengre arbeidsdager for spesialistkandidatene 

enn det lover, tariffavtaler og sedvane tillater i Norge. For disse institusjonene er det derfor 

vesentlig billigere å ansette spesialistkandidater enn faste vitenskapelige ansatte. Arbeidsgruppa 

mener at NVH verken kan eller bør kopiere dette systemet. Norske arbeidstids- og 

lønnsavtaler må gjelde, også for spesialistkandidater. Men dermed vil det også være dyrere å 

dekke behovet for spesialistutdanning enn ved en del andre europeiske institusjoner. 

Andre norske profesjonsutdanning har hatt liknende problematikk for eksempel tannleger og 

psykologer. Innenfor humanmedisin blir mesteparten av spesialistutdanningen dekket over 

helsebudsjettet. 

Innenfor psykologi har man hatt et prosjekt for rekruttering til vitenskaplige stillinger som krever 

dobbeltkompetanse. Dette prosjektet kom i gang fordi det har vært vanskelig å rekruttere 

til slike stillinger. Prosjektet er et samarbeid mellom universitetene, helseforetak, psykologiforeningen 

etter oppdrag fra Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementet (KUF) og helse 

og omsorgsdepartementet (HOD). Prosjektet har fått en årlig basisbevilgning per kandidat 

på 2004 NOK 412.000, oppjustert til NOK 494.000 i 2008. 

Spesialisering i odontologi har tradisjonelt blitt finansiert på en annen måte; ved at den enkelte 

kandidat har vært ordinær student ved institusjonen under spesialiseringsperioden. Slike 

ordninger er svært kostbare for den enkelte kandidaten, og forutsetter at utgiftene kan tjenes 

inn igjen ved tilsvarende høye inntekter for de ferdige spesialistene. En slik inntjening er urealistisk 

innen veterinærmedisin I Norge. 

Veterinærmedisin er ikke en del av helsevesenet, og har dermed ikke tilsvarende midler å 

trekke på som det humanmedisin og psykologi har. En må derfor søke etter andre mulige finansieringskilder 

utenfor institusjonen. I tabell 3.1. har vi trukket fram noen aktuelle muligheter, 

for enkelte av retningene. 

14

En annen finansiell utfordring er avlønningen av de ferdige kandidatene. En god og konkurransedyktig 

lønn er en viktig forutsetning for å beholde ferdigutdannede europeiske spesialister. 

Det vil samtidig fungere som en oppmuntring for ansatte som søker å oppnå dobbeltkompetanse. 

Arbeidsgruppa mener at det er et samfunnsbehov å sikre at NVH har tilstrekkelig faglig kompetanse. 

Finansiering av nødvendig spesialistutdanning på europeisk nivå må derfor søkes 

løst på en måte som er økonomisk forsvarlig både for institusjonen og for den enkelte kandidat. 

Tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet for 2011 (jf utdraget gjengitt på side 7 i denne 

rapporten) må tolkes som at utdanning av europeiske spesialister er en viktig oppgave for 

NVH. Det er da et paradoks at man verken har bevilging eller et belønningssystem for denne 

type utdanning. 

5.2 Sjelden og flyktig kompetanse 

Det er få europeiske spesialister i Norge. Innenfor mange fag finnes det ingen og innenfor en 

del fag finnes det kun en eller to. NVH er derfor veldig sårbar og står uten kompetanse dersom 

ansatte blir syke, skifter jobb eller søker permisjon. Innenfor mange fag finnes det ingen 

i landet med tilsvarende kompetanse, dermed er det nærmest umulig å skaffe vikar og erstatning. 

5.3 Kasusmengde 

Utdanning av europeiske spesialister innen de kliniske fagene krever god tilgang på kasus og 

det stilles krav til teknisk utstyr på stedet. Ved NVH er det vanskelig å skaffe nok kasus til 

utdanning og forskning. Dette problemet kan til en viss grad løses ved å sende ansatte til 

utenlandske institusjoner i mer folketette land, slik at de får nødvendig kasusmenge til utdanningen. 

Ulempen med dette er at NVH ikke nyter godt av deres arbeidsinnsats når de er i 

utlandet og må dekke opp dette på annen måte. 

5.4 Kliniske stipendiater 

Innen veterinærmedisin er ikke etablert noe strukturert opplegg for å oppnå dobbelkompetanse 

(PhD og spesialistkompetanse), slik det er på humansida. Et slikt opplegg vil sikre at norske 

stipendiater og forskere oppnår samme kompetanse som i utlandet. Det vil også kunne 

effektivisere og styrke utdannelsen til hhv europeisk spesialist og PhD. NVH bør ta initiativ 

overfor KD til etablering av en slik ordning samtidig med og som en del av initiativ for å sikre 

finansiering av spesialistutdannelsen. 

6 Administrativ forankring, seremoni og rutiner 

Det er naturlig at NVH utarbeider rutiner og tradisjoner i forbindelse med utdanning av europeiske 

spesialister. Den faglige forankringen er plassert hos de ulike spesialist collegene på 

Europeisk nivå, men man ser for seg at den enkelte ferdigutdannede spesialister får anerkjennelse 

og oppmerksomhet fra ”moderinstitusjonen” NVH; på linje med det som er vanlig for 

PhD kandidater. Administrativ forankring ved NVH foreslås fordelt på ansvarlig institutt og 

Studie- og forskningsavdelingen. 

Den mest naturlige markeringen av en ny Europisk spesialist vil være en overrekkelse i forbindelse 

med årsavslutningen. I tillegg bør NVH gi hver enkelt nyutdannede spesialist ved 

institusjonen en lunsj på linje med det en PhD kandidat får; og en gave/oppmerksomhet som 

kan være identisk med det PhD kandidatene får ved sin disputas. 

NVH bør videre gratulere personene og markedsføre deres kompetanse på egne nettsider, 

på intranett og i det interne nyhetsbrevet. Klinikkene og andre med eksterne kunder bør bruke 

kompetanse som et viktig ledd i markedsføringen av tjenestene de tilbyr. 

15

7 Tiltak og ansvar 

Det er et stort løft for NVH å få tilstrekkelig antall ansatte med europeisk spesialistutdanning. 

Dersom institusjonen skal lykkes med denne store oppgaven må man arbeide målrettet fra 

ulike kanter. Dette vil involvere mange avdelinger og individer og krever at man ikke mister 

det overordnede fokus med dette viktige arbeidet. 

Tabell 7.1 viser et skisseforslag på tiltak og ansvar i forbindelse med utdanning og ansettelse 

av europeiske spesialister ved NVH: 

Ansvarlig enhet Tiltak 

Tidsramme 

Rektoratet og Administrerende 

direktør 

Studie- og forskningsavdelingen 

Informasjonsavdelingen 

Bistå seremonielt når NVH ansatte har 

oppnådd tittelen europeisk spesialist. 

Kommunisere samfunnets behov og NVH 

sitt behov for europeiske spesialister i 

relevante fora og sammenhenger. 

Sette av lønnsmidler til ”opportunistisk 

ansettelse” av europeiske spesialister på 

prioriterte områder. 

Initiere nordisk samarbeid (NOVA - 

samarbeid) på utdanning av europeiske 

spesialister og flyt av undervisere mellom 

de nordiske veterinærhøgskolene. 

Implementere og følge opp tiltak. 

Administrativ forankring på linje med PhD 

–utdanningen. Bidra til strategisk planlegging 

av spesialist- og dobbeltkompetanseutvikling 

ved NVH. 

Holde oppdatert oversikt over europeiske 

spesialister på NVH og formidle dette til 

informasjonsavdelingen. 

Utstede diplom til nyslåtte europeiske 

spesialister. 

Internasjonalisering; oppfordre og utruste 

egne studenter til å reise utenlands for å 

ta spesialistutdanning ved utenlandske 

institusjoner. 

Kommunisere NVH sin spesialistkompetanse 

utad til dyreeiere, henvisende veterinærer 

og samfunnet for øvrig. Gjennom 

bla. vedlikehold av internettsider. 

16 

Diplom ved årsavslutning 

og lunsj i forbindelse 

med avlagt utdanning. 

På linje med PhD 

Kontinuerlig 

Umiddelbart; deretter 

årlig. 

Umiddelbart og kontinuerlig 

Kontinuerlig 

Kontinuerlig 

Så fort som mulig og 

kontinuerlig 

Fortløpende 

Kontinuerlig 

Løpende/ kontinuerlig

Instituttledere 

Personalavdelingen 

IT-avdelingen 

Informere internt og eksternt om nyutdannede 

spesialister på lik linje med 

PhD. 

Planlegge rekruttering og kompetanse 

innen eget området med tanke på å øke 

mengden ansatte med dobbeltkompetanse. 

Arbeidsgiveransvar samt ansvar for å 

sikre spesialist til veiledning av spesialistkandidater 

(faglig forankring på NVH). 

Tilrettelegge mht. kasusmengde, instrumentbehov, 

assistanse/teknikker/ dyrepleier 

slik at spesialisten får tilstrekkelig 

gode arbeidsvilkår. 

Sikre at NVH har europeiske spesialister 

til å undervise aktuelle fagfelt - evt. ved 

hjelp av innleide spesialister eller ved 

hjelpe av multimedia undervisning og 

nordisk samarbeid. 

Ansvar for markeringer/ seremonier for 

ansatte som oppnår europeisk spesialisttittel 

innenfor eget institutt. 

Informasjonsansvar til kommunikasjonsavdelingen, 

studie- og forskningsavdelingen 

og personalavdelingen ved ansettelse/utdanning 

av ny europeisk spesialist 

ved NVH. 

Bistå i det strategiske arbeidet for å få 

dekket flest mulig fagområder. 

Bistå i rekrutteringsprosesser og kompetanseutvikling 

av egne ansatte med tanke 

på å øke mengden ansatte med dobbeltkompetanse. 

Bygge nettverk med norske spesialister/spesialistkandidater 

i inn og utland, 

slik at NVH blir betraktet som en attraktiv 

arbeidsplass for europeiske spesialister. 

Tilrettelegge for multimedia undervisning, 

gjennom støtte og opplæring av ansatte 

og sørge for nødvendige fasiliteter. 

17 

Løpende/ kontinuerlig 





Løpende 

Løpende 



Invitere til årlig samling 

Løpende/ kontinuerlig

Samarbeide med de andre nordiske veterinærutdanningene 

om ikt. løsninger for 

felles studentmasse. 

18 

Så fort som mulig 

Bakgrunnsmateriale: 

1. Romagnol. The European System of Veterinary Specialization. In: Journal of Veterinary 

Medical Education. 37 (4) p. 334-339 

2. EAEVE akkreditering fra 2004; ”summary of suggestions” 

3. Internasjonal spesialistutdanning ved Norges veterinærhøgskole- innstilling fra arbeidsgruppe 

for klarlegging og tilrettelegging av internasjonal spesialistutdanning ved 

Norges veterinærhøgskole- 30.sept 2005 

4. Prosjektet dobbeltkompetanse i psykologi 

http://www.helsedirektoratet.no/psykisk/personell_og_kompetanseutviklin/prosjekt_dob 

beltkompetanse 

5. Europa-kommisjonen direktiv 2005/36/EC: http://eurlex.europa.eu/LexUriServ/site/en/consleg/2005/L/02005L0036-20070101-en.pdf 

6. Fra A til Å rapporten 

7. Evaluation of Research in Department of Companion Animal Clinical Sciences, 2003- 

2007 

8. www.ebvs.org

Vedlegg: Rapport fra arbeidsgruppe - Norges veterinærhøgskole

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?