Vedlegg: Rapport fra arbeidsgruppe - Norges veterinærhøgskole

More documents

Recommendations

Info

dervisning, klinikk og diagnostikk, vil kostnadene kunne begrenses ved at ledige laveregrads stillinger og nødvendige engasjementer bevisst lyses ut som residency-stillinger. Dermed vil spesialistkandidatene dekke viktige oppgaver for NVH, som del av sin utdanning. Utdanningen av spesialistkandidatene vil likevel medføre vesentlige merkostnader for institusjonen. Kandidatene må ha veiledning av etablerte diplomater, og disse diplomatenes arbeidstid er kostbar i seg sjøl. Spesialistkandidatene vil ha behov for kongressreiser etc., på en del fagområder også lengre utenlandsopphold. Kandidatene må i de fleste fagfelt ha tid til å gjøre et forskningsarbeid som er tilstrekkelig til en vitenskapelig publikasjon. De må dessuten ha tid til å forberede seg til diplomateksamen, som i mange fagfelt er svært krevende. To-tre måneders fritak for rutinearbeid før en slik eksamen er ofte nødvendig. Det er også en erfaring at eksamenskravene innen enkelte college er så høye at risikoen for å stryke er betydelig, også for dyktige kandidater som legger grundig arbeid i forberedelsene. Spesialistkandidater som stryker og må gå opp på nytt representerer naturligvis en ytterligere økonomisk belastning for NVH som arbeidsgiver. Man antar at utdanning av europeiske spesialister bærer en kostnadsramme som likner kostnaden ved utdanning av PhD kandidater. I tilfeller der spesialistkandidaten allerede har en PhD og søker dobbeltkompetanse, blir lønnskostnadene naturligvis betraktelig høyere enn ved PhD utdanning. Det samme er tilfellet dersom en ferdig utdannet spesialist søker dobbeltkompetanse gjennom PhD utdanning. To økonomiske utfordringer som bør nevnes spesielt: Den ene er at NVH i dag ikke mottar noen særskilte eller økte bevilgninger for å dekke utgiftene til utdanning av spesialister på europeisk diplomatnivå. Gjennomført utdanning av europeiske spesialister utløser heller ingen insentivmidler fra departementet. Dette setter NVH i en vanskeligere finansiell situasjon enn andre vitenskapelige utdanningsinstitusjoner, som ikke har behov for tilsvarende kompetanse. Man ser ikke at NVH kan prioritere fag der samfunnet har behov for europeiske spesialister, uten at kostnaden med slik utdanning finansieres med eksterne midler. Den andre er at det ved en del av de andre veterinære utdanningsinstitusjonene i Europa betales lavere lønninger og/ eller stilles krav om lengre arbeidsdager for spesialistkandidatene enn det lover, tariffavtaler og sedvane tillater i Norge. For disse institusjonene er det derfor vesentlig billigere å ansette spesialistkandidater enn faste vitenskapelige ansatte. Arbeidsgruppa mener at NVH verken kan eller bør kopiere dette systemet. Norske arbeidstids- og lønnsavtaler må gjelde, også for spesialistkandidater. Men dermed vil det også være dyrere å dekke behovet for spesialistutdanning enn ved en del andre europeiske institusjoner. Andre norske profesjonsutdanning har hatt liknende problematikk for eksempel tannleger og psykologer. Innenfor humanmedisin blir mesteparten av spesialistutdanningen dekket over helsebudsjettet. Innenfor psykologi har man hatt et prosjekt for rekruttering til vitenskaplige stillinger som krever dobbeltkompetanse. Dette prosjektet kom i gang fordi det har vært vanskelig å rekruttere til slike stillinger. Prosjektet er et samarbeid mellom universitetene, helseforetak, psykologiforeningen etter oppdrag fra Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementet (KUF) og helse og omsorgsdepartementet (HOD). Prosjektet har fått en årlig basisbevilgning per kandidat på 2004 NOK 412.000, oppjustert til NOK 494.000 i 2008. Spesialisering i odontologi har tradisjonelt blitt finansiert på en annen måte; ved at den enkelte kandidat har vært ordinær student ved institusjonen under spesialiseringsperioden. Slike ordninger er svært kostbare for den enkelte kandidaten, og forutsetter at utgiftene kan tjenes inn igjen ved tilsvarende høye inntekter for de ferdige spesialistene. En slik inntjening er urealistisk innen veterinærmedisin I Norge. Veterinærmedisin er ikke en del av helsevesenet, og har dermed ikke tilsvarende midler å trekke på som det humanmedisin og psykologi har. En må derfor søke etter andre mulige finansieringskilder utenfor institusjonen. I tabell 3.1. har vi trukket fram noen aktuelle muligheter, for enkelte av retningene. 14
En annen finansiell utfordring er avlønningen av de ferdige kandidatene. En god og konkurransedyktig lønn er en viktig forutsetning for å beholde ferdigutdannede europeiske spesialister. Det vil samtidig fungere som en oppmuntring for ansatte som søker å oppnå dobbeltkompetanse. Arbeidsgruppa mener at det er et samfunnsbehov å sikre at NVH har tilstrekkelig faglig kompetanse. Finansiering av nødvendig spesialistutdanning på europeisk nivå må derfor søkes løst på en måte som er økonomisk forsvarlig både for institusjonen og for den enkelte kandidat. Tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet for 2011 (jf utdraget gjengitt på side 7 i denne rapporten) må tolkes som at utdanning av europeiske spesialister er en viktig oppgave for NVH. Det er da et paradoks at man verken har bevilging eller et belønningssystem for denne type utdanning. 5.2 Sjelden og flyktig kompetanse Det er få europeiske spesialister i Norge. Innenfor mange fag finnes det ingen og innenfor en del fag finnes det kun en eller to. NVH er derfor veldig sårbar og står uten kompetanse dersom ansatte blir syke, skifter jobb eller søker permisjon. Innenfor mange fag finnes det ingen i landet med tilsvarende kompetanse, dermed er det nærmest umulig å skaffe vikar og erstatning. 5.3 Kasusmengde Utdanning av europeiske spesialister innen de kliniske fagene krever god tilgang på kasus og det stilles krav til teknisk utstyr på stedet. Ved NVH er det vanskelig å skaffe nok kasus til utdanning og forskning. Dette problemet kan til en viss grad løses ved å sende ansatte til utenlandske institusjoner i mer folketette land, slik at de får nødvendig kasusmenge til utdanningen. Ulempen med dette er at NVH ikke nyter godt av deres arbeidsinnsats når de er i utlandet og må dekke opp dette på annen måte. 5.4 Kliniske stipendiater Innen veterinærmedisin er ikke etablert noe strukturert opplegg for å oppnå dobbelkompetanse (PhD og spesialistkompetanse), slik det er på humansida. Et slikt opplegg vil sikre at norske stipendiater og forskere oppnår samme kompetanse som i utlandet. Det vil også kunne effektivisere og styrke utdannelsen til hhv europeisk spesialist og PhD. NVH bør ta initiativ overfor KD til etablering av en slik ordning samtidig med og som en del av initiativ for å sikre finansiering av spesialistutdannelsen. 6 Administrativ forankring, seremoni og rutiner Det er naturlig at NVH utarbeider rutiner og tradisjoner i forbindelse med utdanning av europeiske spesialister. Den faglige forankringen er plassert hos de ulike spesialist collegene på Europeisk nivå, men man ser for seg at den enkelte ferdigutdannede spesialister får anerkjennelse og oppmerksomhet fra ”moderinstitusjonen” NVH; på linje med det som er vanlig for PhD kandidater. Administrativ forankring ved NVH foreslås fordelt på ansvarlig institutt og Studie- og forskningsavdelingen. Den mest naturlige markeringen av en ny Europisk spesialist vil være en overrekkelse i forbindelse med årsavslutningen. I tillegg bør NVH gi hver enkelt nyutdannede spesialist ved institusjonen en lunsj på linje med det en PhD kandidat får; og en gave/oppmerksomhet som kan være identisk med det PhD kandidatene får ved sin disputas. NVH bør videre gratulere personene og markedsføre deres kompetanse på egne nettsider, på intranett og i det interne nyhetsbrevet. Klinikkene og andre med eksterne kunder bør bruke kompetanse som et viktig ledd i markedsføringen av tjenestene de tilbyr. 15
Page 1 and 2: Utdanning av europeiske spesialiste
Page 3 and 4: 1 Bakgrunn I Europa finnes det to t
Page 5 and 6: europeiske spesialister ansatt; mot
Page 7 and 8: 3.1 Samfunnets behov for veterinær
Page 9 and 10: Tabell 3.1 viser et estimat fremtid
Page 11 and 12: 3.3 Prioritering av spesialiseringe
Page 13: 4.4 Kreve/stimulere til spesialistu
Page 17 and 18: Instituttledere Personalavdelingen

Vedlegg: Rapport fra arbeidsgruppe - Norges veterinærhøgskole

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?