Vedlegg: Rapport fra arbeidsgruppe - Norges veterinærhøgskole
Vedlegg: Rapport fra arbeidsgruppe - Norges veterinærhøgskole
Vedlegg: Rapport fra arbeidsgruppe - Norges veterinærhøgskole
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Utdanning av europeiske spesialister<br />
innen de veterinærmedisinske fagfelt<br />
1<br />
Ferdigstilt: 06.05.2011
Innholdsfortegnelse<br />
1 Bakgrunn 3<br />
1.1 Europeisk spesialisering - en ny utdanning i Europa og Norge ........................3<br />
2 Dagens situasjon 4<br />
3 Fremtidig behov for europeiske spesialister 6<br />
3.1 Samfunnets behov for veterinærer med Europeisk spesialistkompetanse......7<br />
3.2 <strong>Norges</strong> <strong>veterinærhøgskole</strong>s fremtidige behov for Europeiske spesialister .....7<br />
3.3 Prioritering av spesialiseringer. ..........................................................................11<br />
4 Hvordan kan Europeiske spesialister rekrutteres ? 12<br />
4.1 Opprette utdanninger og utdanne diplomatene ved NVH.................................12<br />
4.2 Sende egne ansatte til utenlandske institusjoner .............................................12<br />
4.3 Ansette spesialister som er utdannet ved andre institusjoner ........................12<br />
4.4 Kreve/stimulere til spesialistutdanning som en del av karriereløp .................13<br />
4.5 Opportunistisk ansettelse av europeisk spesialist ...........................................13<br />
4.6 Stimulere egne studenter til å ta spesialistutdanning i utlandet .....................13<br />
4.7 Flyt av undervisere i Norden (NOVA- samarbeid)..............................................13<br />
4.8 Fordele ansvar for ulike utdanninger i Norden (NOVA- samarbeid)................13<br />
4.9 Innleide spesialister..............................................................................................13<br />
5 Utfordringer 13<br />
5.1 Finansiering ...........................................................................................................13<br />
5.2 Sjelden og flyktig kompetanse ............................................................................15<br />
5.3 Kasusmengde........................................................................................................15<br />
5.4 Kliniske stipendiater .............................................................................................15<br />
6 Administrativ forankring, seremoni og rutiner 15<br />
7 Tiltak og ansvar 16<br />
2
1 Bakgrunn<br />
I Europa finnes det to typer utdanning og grader utover den veterinærmedisinske grunnutdanningen:<br />
PhD og europeisk spesialistutdanning. De dekker forskjellige behov, men<br />
både <strong>Norges</strong> <strong>veterinærhøgskole</strong> (NVH) og samfunnet for øvrig har et økende behov for<br />
veterinærer med begge disse typene kompetanse. Som medisinsk og klinisk undervisningsinstitusjon<br />
bør NVH ha en høy andel akademisk ansatte med dobbeltkompetanse;<br />
det vil si både forskerutdanning (PhD) og europeisk spesialistutdanning. Det synes derfor<br />
naturlig at disse to utdanningene til en viss grad blir sidestilt; med tanke på økonomi,<br />
forankring og seremoni.<br />
I 2004 ble <strong>Norges</strong> <strong>veterinærhøgskole</strong> (NVH) akkreditert av det europeiske akkrediteringsorganet<br />
for veterinærutdanning i Europa, European Association of Establishment for<br />
Veterinary Education (EAEVE). Formålet med europeisk akkreditering er å harmonisere<br />
en minimumsstandard på veterinærutdanning i den Europeiske unionen (EU), for å fasilitere<br />
fri flyt av arbeidskraft innenfor unionens geografiske område. EU-kommisjonen har<br />
delegert akkreditering av veterinærutdanning til EAEVE. Europa-kommisjonen direktiv<br />
2005/36/EC, beskriver krav til profesjonskvalifikasjoner og danner grunnlaget for EAEVE-<br />
akkrediteringen. Fremtidig europeisk akkreditering er et viktig kvalitetskriterium for <strong>Norges</strong><br />
<strong>veterinærhøgskole</strong>.<br />
I etterkant av forrige EAEVE- akkreditering i 2004 ble NVH overrakt en liste med ”summary<br />
of suggestions”, altså en liste med anbefalte forbedringstiltak. Her heter det blant<br />
annet:<br />
“4.11 Teaching in the small animal area should be improved, along with the development<br />
of speciality areas and the development of services such as anaesthesiology,<br />
diagnostic imaging and, in particular, an intensive care unit.<br />
10.1 The NVH should reinforce the companion animals clinics, and in particular the<br />
small animal clinics, in terms of the number of personnel and the level of specialisation<br />
that is provided (see also Section 6.2). Specialisation should be a recognised,<br />
if not obligatory, part of an academic career in a clinical department,<br />
and supported accordingly.<br />
12.2 The NVH should develop a programme of internships and residencies in selected<br />
areas, in accordance with the guidelines of the European Board of<br />
Veterinary Specialisation.”<br />
Man må anta at akkreditering kan bli vanskelig dersom NVH ikke har fulgt opp forslagene<br />
<strong>fra</strong> EAEVE før neste akkreditering, som er planlagt gjennomført innen 2014.<br />
1.1 Europeisk spesialisering - en ny utdanning i Europa og Norge<br />
Europeisk spesialistutdanning er regulert av paraplyorganisasjonen European Board of<br />
Veterinary Specialisation (EBVS, http://www.ebvs.org/) som ble opprettet i 1996 for å<br />
koordinere, godkjenne og føre tilsyn med spesialistutdanningen i Europa. Den faglige<br />
forankringen av hver enkelt utdanning er knyttet til de respektive europeiske fagmiljøene<br />
(collegene), utdanningene passer således ikke inn i ”norsk mønster” og kan ikke overstyres<br />
av fagmiljøet ved NVH.<br />
I dag har 23 veterinærmedisinske fagfelt i Europa eget spesialist college som regulerer<br />
utdanning av nye spesialister innenfor fagfeltene. Alle collegene er medlemmer i paraplyorganisasjonen<br />
EBVS.<br />
Videreutdanning til europeisk spesialist innebærer 3-4 år fulltids arbeid etter fullført veterinærutdannelse.<br />
I perioden gjennomgår spesialistkandidaten et definert utdanningsløp<br />
(residency). Etter fullført residency avlegges eksamen, før kandidaten oppnår et diplom<br />
3
og får tittelen Europeisk Diplomat innen sitt fagfelt. Etter fullført spesialistutdanning kreves<br />
det at ”diplomaten” vedlikeholder sin ”diplomatstatus” gjennom arbeid innen det aktuelle<br />
fagfeltet. Hvert femte år må spesialisten dokumentere vedlikehold/utvikling av kompetanse<br />
for å opprettholde spesialisttittelen. I Europa er det ikke uvanlig at utdanningsinstitusjonene<br />
krever dobbeltkompetanse (forskerutdanning (PhD) og Europeisk spesialisering)<br />
hos sine akademiske ansatte, ikke minst for å bli professor i kliniske disipliner.<br />
Utdanning av europeiske diplomater må anses som et nytt utdanningsforløp ved NVH og<br />
midler til å etablere disse utdanningene er en betingelse for at institusjonen skal lykkes<br />
med denne oppgaven.<br />
I desember 2010 ble en <strong>arbeidsgruppe</strong> oppnevnt av rektor ved NVH for å se på utfordringene<br />
man står ovenfor mht Europeisk spesialistutdanning. Arbeidsgruppen har bestått<br />
av følgende personer:<br />
Åshild Roaldset (leder og sekretær)<br />
Kristin Thorud<br />
Tore Sivertsen<br />
Randi Sørby<br />
Arbeidsgruppens mandat er beskrevet i boksen nedenfor:<br />
1.2 Arbeidsgruppens mandat, som beskrevet i brev av 1. desember 2010<br />
Arbeidsgruppa skal<br />
- gi en oversikt over NVHs diplomater pr i dag, med angivelse av tilsettingsforhold og av de<br />
områder disse er spesialister innenfor.<br />
- gi en vurdering av innen hvilke veterinærfaglige områder behovet for nye diplomater er<br />
størst. I denne sammenheng:<br />
o Drøfte og vurdere om noe av dette behovet kan dekkes gjennom;<br />
- rekruttere diplomater <strong>fra</strong> andre land<br />
- flyt av diplomater innen Norden, eksempelvis i NOVA regi<br />
- engasjere diplomater, primært til undervisningsformål tilsatt ved andre institusjoner.<br />
- vurdere og legge <strong>fra</strong>m forslag til hvordan NVH kan sørge for utdanning av nye diplomater.<br />
I denne sammenheng:<br />
o Sette opp en plan for utdanning av diplomater ved NVH.<br />
o Beskrive administrativt ansvar ved institusjonen for kontakt med og oppfølging<br />
av diplomater under utdanning.<br />
o Foreta en skissemessig utredning av eventuelle økonomiske kostnader for<br />
institusjonen i forbindelse med diplomatutdanning.<br />
o Legge <strong>fra</strong>m forslag til markering – seremoni – i forbindelse med tildeling av<br />
diplomatstatus<br />
En <strong>arbeidsgruppe</strong> som ble nedsatt i september 2005 utførte liknende arbeid; som resulterte<br />
i en rapport med tittelen ”Innstilling for kartlegging og tilrettelegging av internasjonal<br />
spesialistutdanning ved <strong>Norges</strong> <strong>veterinærhøgskole</strong>”, datert 30. september 2005.<br />
2 Dagens situasjon<br />
NVH har europeiske spesialister innenfor 12 av 23 fagfelt/colleges. De fleste av disse<br />
spesialistene har på grunnlag av sitt arbeide og erfaring blitt godkjent på overgangsordning<br />
(founding member) i forbindelse med opprettelse av de respektive collegene. I<br />
2005 hadde NVH Europeiske spesialister innenfor 10 av fagfeltene og det var i alt 23<br />
4
europeiske spesialister ansatt; mot 35 ansatte som representerer 12 fagfelt ved NVH i<br />
2011.<br />
Opprettelsen av EVBS i 1996 erstattet ulike tilsvarende nasjonale organer, innen EUs<br />
medlemsstater. I Norge har vi aldri hatt en nasjonal organisering av denne type høyeste<br />
grad veterinærutdanning. På samme måte som EAEVE sikrer en harmonisering av den<br />
faglige standarden på veterinærutdanning i Europa, sikrer EVBS harmonisering av europeisk<br />
spesialistutdanning på europeisk nivå.<br />
Innenfor enkelte fagfelt er NVH gode på å utdanne europeiske spesialister, på tross av<br />
mangel på finansiering og belønning for disse utdanningene. Her kan nevnes: European<br />
College of Animal Reproduction, (3 utdannet ved NVH), og European College of Veterinary<br />
Pathology, (3 utdannet ved NVH i perioden 2006-2011). Innenfor enkelte fagfelt har<br />
man ansatte som er under utdanning, men det er behov for å utdanne atskillig flere europeiske<br />
spesialister, for å ha kontinuitet i kompetansen ved NVH og sikre en sunn aldersfordeling<br />
av ansatte med europeisk spesialisering.<br />
Tabell 2.1 viser ansatte ved NVH med Europeisk diplomatstatus og ansatte som er under<br />
utdanning.<br />
College of: Navn og utdanning<br />
Professor Wenche Farstad, O<br />
Antall<br />
under utdanning<br />
ved NVH<br />
Animal Reproduction<br />
Førsteamanuensis Adam Martin, NVH<br />
Professor Olav Reksen, O<br />
Stipendiat Vibeke Rootwelt, NVH<br />
Professor Erik Ropstad, O<br />
Førsteamanuensis Ragnar Thomassen, NVH<br />
Professor Steinar Waage, O<br />
Ingen*<br />
Bovine Health Management<br />
Equine Internal Medicine<br />
Laboratory Animal Medicine<br />
Porcine Health Management<br />
Poultry Veterinary Science<br />
Small Ruminant Health Management<br />
Veterinary Anaesthesia and<br />
Analgesia<br />
Veterinary Behavioural Medicine -<br />
Companion Animals<br />
Veterinary Comparative Nutrition<br />
Veterinary Clinical Pathology<br />
Veterinary Dermatology<br />
Professor Olav Østerås, O, D<br />
Førsteamanuensis Constanze Fintl, A<br />
Professor Carl Fredrik Ihler, O<br />
Universitetslektor Siv Hancke-Olsen, NVH<br />
Stipendiat Åse Riaberg, A, M<br />
Ingen<br />
Førsteamanuensis Tore Framstad, O<br />
Ingen<br />
Professor Martha J. Ulvund, O<br />
Førsteamanuensis Snorre Stuen, O<br />
Ingen<br />
Ingen<br />
Ingen<br />
Førsteamanuensis Hege Brun-Hansen, O<br />
Professor Stein Istre Thoresen, O<br />
Ingen<br />
5<br />
2<br />
Ingen<br />
Ingen<br />
3<br />
Ingen<br />
1<br />
2<br />
Ingen<br />
Ingen<br />
Ingen<br />
Ingen
Veterinary Diagnostic Imaging<br />
Veterinary Internal Medicine - Companion<br />
Animals<br />
Veterinary Neurology<br />
Veterinary Ophthalmology<br />
Veterinary Pathology<br />
Veterinary Public Health<br />
Veterinary Pharmacology and Toxicology<br />
Veterinary Surgery<br />
Zoological Medicine<br />
Dentistry College<br />
Parasitology College<br />
Førsteamanuensis Hege Kippenes, A<br />
Førstelektor Marta Pekarkova, A,<br />
Ingen<br />
Førsteamanuensis Karin Hultin Jäderlund, A, M<br />
Professor Ellen Bjerkås, O<br />
Ernst-Otto Ropstad, NVH<br />
Professor Mona Aleksandersen, O<br />
Førsteamanuensis Johan Høgset Jansen, O<br />
Professor Thor Landsverk, O<br />
Førsteamanuensis Randi Sørby; NVH<br />
Førsteamanuensis Gjermund Gunnes, NVH<br />
Professor Truls Nesbakken , O<br />
Professor Liv Marit Rørvik, O<br />
Professor Eystein Skjerve, O<br />
Professor Yngvild Wasteson, O<br />
Førsteamanuensis Øyvin Østensvik, O, D<br />
Ingen<br />
Førsteamanuensis Eric Strand, A<br />
Stipendiat Eli Hendrickson, A, M<br />
Førstelektor Cathrine Fjordbakk, NVH<br />
Ingen<br />
Ingen<br />
Ingen<br />
Forklaring til tabellen: NVH = utdannet ved NVH O= godkjent på overgangsordning (founding<br />
member) A= utdannet ved annen utdanningsinstitusjon, D= deltidsansatt, M= midlertidig ansatt.<br />
*En residency- stilling i Animal Reproduction er nylig utlyst.<br />
**En ansatt har nylig søkt opptak til spesialiststudium i Veterinary Public Health<br />
Tabellen viser at kun 8 av til sammen 35 europeiske spesialister er utdannet ved NVH. 7<br />
av 35 er utdannet ved andre institusjoner i utlandet og hele 20 av 35 har blitt godkjent på<br />
overgangsordning. Det er ikke lenger mulig å bli godkjent på overgangsordning i de<br />
nåværende collegene, utdanning av europeiske spesialister er således en utfordring<br />
NVH må ta på alvor.<br />
3 Fremtidig behov for europeiske spesialister<br />
6<br />
2<br />
2<br />
Ingen<br />
Ingen<br />
1<br />
Ingen**<br />
Ingen<br />
1<br />
Ingen<br />
Ingen<br />
Ingen
3.1 Samfunnets behov for veterinærer med Europeisk spesialistkompetanse<br />
Det er et stort og økende behov for veterinærkompetanse i det norske samfunnet. Den<br />
raske utviklingen innenfor biomedisin, kombinert med endringer i spekteret av sykdommer<br />
som kan ramme dyr og mennesker, manifesterer samfunnets behov for veterinærer<br />
med spesialistkompetanse. Et overslag over samfunnets fremtidige behov for Europeiske<br />
spesialister er presentert i tabellen nedenfor. Man antar at samfunnet har spesielt<br />
behov for europeisk spesialistkompetanse innenfor Bovine Health Management (10 stk),<br />
Laboratory Animal Medicine (til landets 60 forsøksdyravdelinger), Porcine Health Management<br />
(10stk), Small Ruminant Health Management (9 stk), Veterinary Public Health<br />
(10 stk), Aquamedicine – (denne spesialiteten finnes ikke i dag, men behovet er antatt å<br />
være stort og økende (10stk)).<br />
Kompetansen bør være ferdig utdannet når samfunnet trenger den, slik at man ikke havner<br />
i en situasjon der mangel på kompetanse blir en begrensende innsatsfaktor i arbeidslivet.<br />
Veterinærmedisinsk kompetanse på europeisk spesialistnivå er viktig blant<br />
annet for innovasjon og beredskap. NVH bør kunne levere kandidater med høyeste grad<br />
veterinærutdanning til farmasøytisk industri, til næringsmiddelindustrien, til statens forvaltningsorgan,<br />
til dyrehelsetjenestene etc. Slik situasjonen er i dag finnes det ikke finansiering<br />
til denne type utdanning.<br />
3.2 <strong>Norges</strong> <strong>veterinærhøgskole</strong>s fremtidige behov for Europeiske spesialister<br />
Den europeiske spesialistordningen sikrer en harmonisert og høy standard på den veterinære<br />
fagkompetansen til forskere og undervisere ved veterinære utdanningsinstitusjoner.<br />
Spesialistkompetanse er nødvendig for kvalitetssikring av veterinærutdanningen og<br />
for avansert veterinærmedisinske prosedyrer og behandlinger.<br />
Dobbeltkompetanse (PhD og europeisk spesialisering) bør ansees som en naturlig del<br />
av et akademisk veterinærmedisinsk karriereløp, spesielt innenfor kliniske disipliner, slik<br />
det allerede er i en rekke europeiske land.<br />
Ved forrige EAEVE- akkreditering ble det påpekt at NVH bør utvikle utdanningsprogrammer<br />
for utvalgte spesialistområder. Opprettelse av europeisk spesialistutdanning<br />
innenfor flere fagfelt er trolig en betingelse for fremtidig europeisk akkreditering,<br />
Akkreditering forutsetter et høyt antall henviste pasienter, og flytting til Ås aktualiserer<br />
dette ytterligere, og medfører derved større behov for europeiske spesialister innenfor<br />
kliniske medisinske fag.<br />
Studentutveksling og flyt av arbeidskraft i Europa vil bli problematisk dersom NVH ikke<br />
greie å oppfylle EAEVA sine krav til Europeisk akkreditering.<br />
I tildelingsbrevet til <strong>Norges</strong> <strong>veterinærhøgskole</strong> for 2011 <strong>fra</strong> Kunnskapsdepartement heter<br />
det:<br />
”Sektormål 1. Universiteter og høgskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet<br />
som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid<br />
og erfaringskunnskap.<br />
Virksomhets mål 1.1 Universiteter og høgskoler skal utdanne kandidater med høy kompetanse<br />
med relevans for samfunnets behov.<br />
2.5.2. Internasjonalisering<br />
Internasjonalisering av utdanning er et prioritert område for regjeringen, og er ikke bare<br />
et mål i seg selv, men også et virkemiddel til å fremme økt kvalitet i og relevans i norsk<br />
utdanning. Det er viktig å intensivere dette arbeidet.”<br />
7
For <strong>Norges</strong> <strong>veterinærhøgskole</strong> må en naturlig tolkning av disse formuleringene være at<br />
utdanning av Europeiske spesialister ansees som en viktig oppgave.<br />
I tillegg til dagens spesialiteter kan man også se for seg et behov for en akvamedisinsk<br />
utdannelse på nivå med Europeisk spesialistutdanning. En slik utdanning eksisterer ikke<br />
i dag, men det kan være naturlig at NVH tar en ledende rolle på dette området. Man bør<br />
derfor vurdere mulighetene for en egen spesialistutdanning på europeisk nivå innenfor<br />
dette viktige fagfeltet<br />
8
Tabell 3.1 viser et estimat fremtidige behov for veterinærer med europeisk spesialisering<br />
College of: (ansvarlig institutt ved NVH)<br />
Forslag til finansiering<br />
Animal Reproduction (ProdMed)<br />
KD**/ samirkeorganisasjonene<br />
Bovine Health Management (ProdMed)<br />
KD/samvirkeorganisasjonene<br />
Equine Internal Medicine (SportFaMed)<br />
KD/Norsk travselskap<br />
Laboratory Animal Medicine (BasAm)<br />
KD<br />
Porcine Health Management (ProdMed)<br />
KD/samvirkeorganisasjonene<br />
Poultry Veterinary Science (ProdMed)<br />
KD/samvirkeorganisasjonene<br />
Small Ruminant Health Management (Prod-<br />
Med)<br />
KD/samvirkeorganisasjonene<br />
Veterinary Anaesthesia and Analgesia (Sport-<br />
FaMed)<br />
KD<br />
Veterinary Behavioural Medicine - Companion<br />
Animals (SportFaMed)<br />
Veterinary Comparative Nutrition (ProdMed)<br />
KD<br />
Veterinary Clinical Pathology (BasAm)<br />
KD<br />
Veterinary Dermatology (SportFaMed)<br />
KD<br />
Veterinary Diagnostic Imaging (SportFaMed)<br />
KD<br />
Veterinary Internal Medicine –<br />
Companion Animals (SportFaMed)<br />
KD<br />
NVH<br />
i dag<br />
Vurdering av<br />
NVHs fremtidige<br />
behov<br />
Anslag på samfunnets<br />
behov<br />
Arbeidssted<br />
7 7 3<br />
Helsetjenestene, avl og sam-<br />
virkeorg.<br />
NVH bør tilby<br />
utdanning<br />
NVH<br />
tilbyr<br />
utdanning<br />
NVH bør leie inn<br />
kompetanse<br />
Ja Ja Nei<br />
1 4-5 Minst 10<br />
Helsetjenestene, avl og samvirkeorg.<br />
Ja Ja Nei<br />
4 3 4<br />
Hesteklinikker<br />
ja Ja Nei<br />
0 2 Forsøksdyravdelinger (60stk) Ja Nei Ja*<br />
1 3<br />
0 1<br />
Minst 10<br />
Helsetjenestene, avl og samvirkeorg.<br />
Helsetjenestene, avl og sam-<br />
virkeorg.<br />
2 3-4 Minst 9<br />
Helsetjenestene, avl og sam-<br />
virkeorg.<br />
0 4 1<br />
Store dyreklinikker/ forsk-<br />
ningsinstitusjoner<br />
Ja Ja Nei<br />
NOVA- samarbeid Nei Ja, til undervisning<br />
ja Ja Nei<br />
Ja Ja Nei<br />
0 1 1<br />
Organisasjoner som arbeider<br />
med tjenestehunder<br />
NOVA- samarbeid Nei Ja, til undervisning<br />
0 1 1<br />
Fôrprodusenter<br />
Nei Nei Ja, til undervisning<br />
2 2-3 Laboratorier/<br />
forskningsmiljøer<br />
Ja Nei Nei<br />
0 1 Store klinikker NOVA- samarbeid Nei Nei<br />
2 2 Store klinikker Ja Ja Nei<br />
0 4-5 Store klinikker Ja<br />
NOVA- samarbeid<br />
9<br />
Nei<br />
ikke enda<br />
Nei
College of: (ansvarlig institutt ved NVH)<br />
Forslag til finansiering<br />
Veterinary Neurology (SportFaMed)<br />
KD<br />
Veterinary Ophthalmology (SportFaMed)<br />
KD<br />
Veterinary Pathology (BasAm)<br />
KD<br />
Veterinary Public Health (MatInf)<br />
KD, Mattilsynet, VI,<br />
næringsmiddelindustrien<br />
Veterinary Pharmacology and Toxicolgy<br />
(MatInf)<br />
KD<br />
Veterinary Surgery (ProdMed og SportFaMed)<br />
KD<br />
4 (store<br />
dyr/hest)<br />
NVH Vurdering av Anslag på samfunnets be- NVH bør tilby NVH NVH bør leie inn<br />
i dag<br />
NVHs<br />
hov<br />
utdanning tilbyr kompetanse<br />
fremtidige<br />
utdan-<br />
behov<br />
Arbeidssted<br />
ning<br />
1 1 Begrenset NOVA- samarbeid Nei Nei<br />
1 2 Begrenset<br />
Behovet dekkes til dels av<br />
øyelysere<br />
5 5 Laboratorier/<br />
forskningsmiljøer<br />
5 5 Minst 10<br />
Mattilsynet/<br />
Næringsmiddelindustri<br />
0 2 2<br />
Legemiddelverket/<br />
farmasøytisk industri<br />
8 ( 4 store og 4<br />
små dyr)<br />
2<br />
Store klinikker<br />
Ja Ja Nei<br />
Ja Ja Nei<br />
ja Nei Nei<br />
NOVA- samarbeid Nei Nei<br />
Ja Ja Ja*<br />
Zoological Medicine (SportFaMed) 0 0 1<br />
Dyrepark/spesialistklinikk<br />
Nei Nei Ja, til undervisning<br />
Dentistry College (SportFaMed)<br />
0 1 1<br />
NOVA- samarbeid Nei Ja, til undervisning*<br />
KD<br />
Store klinikker<br />
Parasitology College (MatInf)<br />
KD<br />
0 1 Begrenset NOVA- samarbeid Nei Nei<br />
Aquamedicine (BasAm)<br />
Spesialiseringen<br />
5 10<br />
NVH bør være pio- Nei Nei<br />
KD, fiskeridepartementet, Mattilsynet,<br />
eksisterer ikke<br />
Industrien,<br />
ner på feltet<br />
Industrien<br />
forvaltningen, forskning<br />
* Det er behov for å leie inn kompetansen i en oppstartsfase, **Kunnskapsdepartementet<br />
10
3.3 Prioritering av spesialiseringer.<br />
I skjemaet på de to foregående sidene er det gitt en oversikt over spesialistutdanningene og<br />
fagenes situasjon ved NVH i dag. Den viser at NVH har spesialister på en rekke områder,<br />
men at det mangler spesialister på noen sentrale områder. Forrige EAEVE- akkreditering<br />
pekte særlig på manglende spesialistkompetanse innen smådyrmedisin.<br />
Fagene NVH bør prioritere høyest mht. tiltak kan deles i tre grupper:<br />
1. Faget er sentralt for NVH som utdanningsinstitusjon, men man mangler spesialister<br />
i dag.<br />
På disse feltene er det enklest å ansette noen med ønsket kompetanse, ettersom det<br />
er vanskelig å utdanne spesialister når det ikke er tilsvarende kompetanse på huset.<br />
På sikt kan det være aktuelt å tilby utdanning innenfor disse feltene.<br />
2. Det finnes europeisk spesialist innenfor faget på NVH, men institusjonen må sikre<br />
rekruttering innen fagfeltet for å ikke miste kompetansen. NVH må sikre en<br />
sunn alderfordeling på sine ansatte, utdanning av nye spesialister bør gjøres med tanke<br />
på å ivareta dyrebar kompetanse. Begrunnelse som foran: Det er svært tungt å<br />
utdanne nye når kompentansen ikke lenger er på huset, og det er mer tilfeldig om<br />
kompetansen kan hentes <strong>fra</strong> utlandet.<br />
3. Bygge opp spesialistkompetanse på de fagområdene der en også er sterke i<br />
forskning. Forskning og spesialistkompetanse innenfor samme fagområde styrker<br />
hverandre gjensidig og bør utvikles ved NVH (jf Evaluation of Research in Department<br />
of Companion Animal Clinical Sciences 2003-2007). Internasjonalt er det i stor grad en<br />
forutsetning med både forsker- og spesialistkompetanse for å oppnå professorater tilsvarende<br />
gjelder for andre kliniske fag slik som humanmedisin, psykologi og<br />
odontologi der det er etablert egne utdanningsstillinger (kliniske stipendiater) som sikrer<br />
slik dobbelkompetanse.<br />
Tabell 3.2 viser prioriterte fag inndelt etter gruppe og anbefalte tiltak<br />
Gruppe fag (etter anbefalt til- Fag<br />
tak)<br />
Fag der NVH bør ansette spesialist<br />
Fag der NVH bør tilby utdanning.<br />
Teksten i parentes indikerer ansvarlig institutt.<br />
Veterinary Anaesthesia and Analgesia (SportFaMed)<br />
Veterinary Internal Medicine - Companion Animal (Sport-<br />
FaMed)<br />
Veterinary Surgery (SportFaMed og ProdMed)<br />
Veterinary Neurology<br />
Laboratory Animal Medicine (BasAm)<br />
Animal Reproduction (ProdMed)<br />
Bovine Health Management (ProdMed)<br />
Equine Internal Medicine (SportFaMed)<br />
Porcine Health Management (ProdMed)<br />
Small Ruminant Health Management (ProdMed)<br />
Veterinary Diagnostic Imaging (SportFaMed)<br />
Veterinary Pathology (BasAM)<br />
Veterinary Public Health (MatInf)<br />
Veterinary Surgery (SportFaMed og ProdMed)<br />
Veterinary Ophthalmology (SportFaMed)<br />
Veterinary Clinical Pathology (BasAm)<br />
Arbeidsgruppa har i denne sammenheng ikke vurdert dyrevelferdshensyn, sykdommers morbiditet<br />
og mortalitet, ei heller hensynet til pasientgrupper som tradisjonelt har stått svakt med<br />
11
tanke på veterinærmedisinskbehandling, (for eksempel eksotiske kjæledyr, små pattedyr og<br />
fugl) som grunnlag for å prioritering av faget. Man har heller ikke tatt hensyn til samfunnets<br />
øvrige behov for europeiske spesialister. I neste runde kan det være naturlig å ta slike hensyn<br />
ved planlegging av diplomatutdanning ved NVH.<br />
4 Hvordan kan Europeiske spesialister rekrutteres ?<br />
4.1 Opprette utdanninger og utdanne diplomatene ved NVH<br />
NVH bør satse på å utdanne europeiske spesialister til eget behov innenfor fagfelt der man<br />
har ansatte med spesialistkompetanse. Det er vanskelig å utdanne spesialister der institusjonen<br />
ikke allerede har en spesialist ansatt som kan veilede spesialistkandidaten, slik EVBS<br />
normalt krever. Det kan gjøres unntak mht dette og kandidaten vil få et alternativt<br />
utdanningsførløp der det gjerne kreves utenlandsopphold eller at NVH en leier inn<br />
”diplomater” midlertidig. Dobbeltkompetanse bør ansees som et normalt karriereløp for<br />
mange akademisk ansatte ved institusjonen.<br />
4.2 Sende egne ansatte til utenlandske institusjoner<br />
Det er en svært dyr løsning å sende egne ansatte til utlandet for å få europeisk spesialistutdanning.<br />
Denne løsningen anses som lite gunstig i og med at NVH får normale lønnskostnader<br />
på en ansatt som ikke har sitt virke ved institusjonen og som dermed ikke kan bidra i undervisning,<br />
i klinikk og på laboratorier. I tillegg kan man risikere å måtte betale ”skolepenger”<br />
for den ansatte. Innenfor noen fagfelt anser man imidlertid europeisk spesialistutdanning som<br />
såpass viktig at NVH i øyeblikket har en person i en slik utdanningssituasjon, på tross av<br />
kostnaden dette medfører.<br />
4.3 Ansette spesialister som er utdannet ved andre institusjoner<br />
Ledige spesialiststillinger ved NVH bør utlyses internasjonalt da det i mange tilfeller kan være<br />
en god løsning for NVH å ansette europeiske spesialister som er utdannet ved utenlandske<br />
institusjoner. Utfordringer ved rekruttering av utenlandske ansatte består i språkproblemer<br />
ved kommunikasjon med kunder/ dyreeiere og studenter. Man har dessuten opplevd at det<br />
kan være vanskelig å få europeiske spesialister <strong>fra</strong> utlandet til å slå seg ned i Norge da deres<br />
kompetanse er ønsket i hele Europa. Oversikten over diplomater ved NVH i dag (tabell 2.1),<br />
viser at det er om lag like mange spesialister utdannet ved NVH (8) som ved utenlandske<br />
institusjoner (7) om man ser bort <strong>fra</strong> spesialister ved overgangsordning. Av de 7 utdannet i<br />
utlandet er 4 av norsk herkomst.<br />
NVH bør bygge nettverk med veterinærer som har tilknyttning til Norge og som er<br />
ferdigutdannede spesialister eller er under utdanning i inn- og utland. Det er viktig for NVH å<br />
<strong>fra</strong>mstå som en attraktiv arbeidsgiver slik at spesialistene ønsker å arbeide ved insitiusjonen.<br />
Mange norske veterinærer har i de siste årene blitt utdannet i utlandet, noen av disse har<br />
spesialisering. Det er stor sannsylighet for at disse kandidatene slår seg ned et helt annet<br />
sted i Europa, enn i Oslo.<br />
NVH bør gjøre en innsats i konkurransen om spesialistene på det Europeiske markedet. Man<br />
må ta høyde for at dette er personer, som ikke nødvendigvis har kjennskap til, eller godt<br />
inntrykk av, NVH. NVH bør som et ledd i kompetanseplanlegging vurdere å invitere<br />
diplomater og diplomatkandidater med tilknytning til Norge til en årlig sammenkomst. Ved en<br />
slik sammenkomst kan NVH promotere seg som en attraktiv arbeidsgiver overfor europeiske<br />
diplomater. Et nettverk av spesialister og spesialistkandidater kan også oppfasttes som en<br />
støtte for egne ansatte som er under utdanning. Det er umulig for NVH å konkurrere om<br />
spesialistene på lønnsnivå, fordi lønnsnivået til denne gruppa ansatte, generellt ligger lavere i<br />
Norge enn andre steder i Europa. Man må derfor bruke andre metoder og muligheter for å<br />
<strong>fra</strong>mstå som en attraktiv arbeidsgiver.<br />
12
4.4 Kreve/stimulere til spesialistutdanning som en del av karriereløp<br />
NVH bør vurdere å kreve eller stimulere til at egne ansatte tar spesialistutdanning som en del<br />
av karriere løpet sitt. Dette bør man ta hensyn til ved ansettelser; i utlysningstekster og stillingsbeskrivelser.<br />
4.5 Opportunistisk ansettelse av europeisk spesialist<br />
Innenfor spesielt viktige fagområder der NVH ikke har spesialistkompetanse og dermed har<br />
store utfordringer med å tilby utdanning, bør man vurdere å avsette midler til å ansette europeiske<br />
spesialister, når sjansen byr seg. Spesialistkompetanse er så viktig at man i enkelte<br />
tilfeller bør unngå å måtte vente på at man har frigjort en stilling. Det er billig for NVH å slippe<br />
å utdanne spesialistene selv, dermed er det god økonomi i å ”kapre” spesialister som ønsker<br />
å være tilknyttet NVH. Det blir særdeles vanskelig for NVH dersom man ikke har anledning til<br />
å ansette disse spesialister, når sjansen byr seg, slik at spesialistene ender opp hos institusjonens<br />
konkurrenter. ”Opportunistisk ansettelse” av europeiske spesialist bør brukes strategisk<br />
og helhetlig for å gagne hele NVH i samråd med NVHs ledelse.<br />
4.6 Stimulere egne studenter til å ta spesialistutdanning i utlandet<br />
NVH bør prøve å stimulere egne studenter til å reise utenlands for å få europeisk spesialisering.<br />
Det er rift om spesialiseringsplassene i Europa, og de som ønsker seg en slik stilling må<br />
være strategiske og målrettete med tanke på å posisjonere seg. Gode personlige referanser<br />
er ofte nødvendig. Studentene som reiser på utveksling <strong>fra</strong> NVH bør bli informert om dette og<br />
selekteres med tanke på mulighet på <strong>fra</strong>mtidig spesialisering.<br />
Det er størst sannsynlighet for at studenter som er faglig og sosialt sterke kan lykkes med å<br />
skaffe seg residency-stilling i utlandet. NVH -studentenes generelle omdømme ved utvekslingsinstitusjonene<br />
vil sannsynligvis også være avgjørende for hvor lett eller vanskelig det er<br />
for en NVH kandidat å få residency ved de aktuelle institusjonene. NVH bør planlegge<br />
utvekslig av egne studenter med sikte på at noen av NVH studentene kommer til å velge<br />
europeisk spesialisering i utlandet. Slike kandidater vil være svært attraktive ansatte ved<br />
NVH etter endt spesialisering.<br />
4.7 Flyt av undervisere i Norden (NOVA- samarbeid)<br />
NVH har behov for europeiske spesialister til å undervise veterinærstudentene i de ulike fagområdene.<br />
NVH sitt undervisningsbehov kan til dels løses ved å tillate flyt av lærekrefter, der<br />
NVH sender noen av sine europeiske spesialister utenlands og mottar utenlandske undervisere<br />
innenfor et fagfelt der man mangler europeisk spesialist. Man kan se for seg et NOVA -<br />
samarbeid på flyt av europeiske spesialister. NVH bør begynne å arbeide for et samarbeid<br />
som sikrer flyt av undervisningskrefter i Norden.<br />
4.8 Fordele ansvar for ulike utdanninger i Norden (NOVA- samarbeid)<br />
NVH har gode forutsetning for å utdanne europeiske spesialister innenfor enkelte fagfelt og<br />
det er sannsynlig at de andre nordiske institusjonene er i samme situasjon. NVH bør utvikle<br />
dialogen med de andre institusjonene i Norden for å se om man kan få til en avtale om utdanning<br />
av hverandres ansatte på de områdene der institusjonene er gode og har erfaring på å<br />
utdanne spesialister. I et slikt samarbeid bør en vurdere aktiv bruk av IKT i undervisningen.<br />
4.9 Innleide spesialister<br />
Det kan være aktuelt for NVH å leie inn europeiske spesialister til undervisning <strong>fra</strong> for eksempel<br />
private organisasjoner eller utenlandske universiteter. I noen tilfeller er dette en billigere<br />
og enklere løsning enn å selv ansette spesialisten. En slik løsning vil ikke kunne tilfredsstille<br />
institusjonens behov med tanke på, forskning, behandling og klinikkundervisning.<br />
5 Utfordringer<br />
5.1 Finansiering<br />
Det er betydelige kostnader knyttet til utdanning av europeiske spesialister med diplomatstatus.<br />
Innen områder der det uansett er stort behov for vitenskapelig personale til studentun-<br />
13
dervisning, klinikk og diagnostikk, vil kostnadene kunne begrenses ved at ledige laveregrads<br />
stillinger og nødvendige engasjementer bevisst lyses ut som residency-stillinger. Dermed vil<br />
spesialistkandidatene dekke viktige oppgaver for NVH, som del av sin utdanning.<br />
Utdanningen av spesialistkandidatene vil likevel medføre vesentlige merkostnader for institusjonen.<br />
Kandidatene må ha veiledning av etablerte diplomater, og disse diplomatenes arbeidstid<br />
er kostbar i seg sjøl. Spesialistkandidatene vil ha behov for kongressreiser etc., på en<br />
del fagområder også lengre utenlandsopphold. Kandidatene må i de fleste fagfelt ha tid til å<br />
gjøre et forskningsarbeid som er tilstrekkelig til en vitenskapelig publikasjon. De må dessuten<br />
ha tid til å forberede seg til diplomateksamen, som i mange fagfelt er svært krevende. To-tre<br />
måneders fritak for rutinearbeid før en slik eksamen er ofte nødvendig.<br />
Det er også en erfaring at eksamenskravene innen enkelte college er så høye at risikoen for å<br />
stryke er betydelig, også for dyktige kandidater som legger grundig arbeid i forberedelsene.<br />
Spesialistkandidater som stryker og må gå opp på nytt representerer naturligvis en ytterligere<br />
økonomisk belastning for NVH som arbeidsgiver.<br />
Man antar at utdanning av europeiske spesialister bærer en kostnadsramme som likner kostnaden<br />
ved utdanning av PhD kandidater. I tilfeller der spesialistkandidaten allerede har en<br />
PhD og søker dobbeltkompetanse, blir lønnskostnadene naturligvis betraktelig høyere enn<br />
ved PhD utdanning. Det samme er tilfellet dersom en ferdig utdannet spesialist søker dobbeltkompetanse<br />
gjennom PhD utdanning.<br />
To økonomiske utfordringer som bør nevnes spesielt:<br />
Den ene er at NVH i dag ikke mottar noen særskilte eller økte bevilgninger for å dekke utgiftene<br />
til utdanning av spesialister på europeisk diplomatnivå. Gjennomført utdanning av europeiske<br />
spesialister utløser heller ingen insentivmidler <strong>fra</strong> departementet. Dette setter NVH i en<br />
vanskeligere finansiell situasjon enn andre vitenskapelige utdanningsinstitusjoner, som ikke<br />
har behov for tilsvarende kompetanse. Man ser ikke at NVH kan prioritere fag der samfunnet<br />
har behov for europeiske spesialister, uten at kostnaden med slik utdanning finansieres med<br />
eksterne midler.<br />
Den andre er at det ved en del av de andre veterinære utdanningsinstitusjonene i Europa<br />
betales lavere lønninger og/ eller stilles krav om lengre arbeidsdager for spesialistkandidatene<br />
enn det lover, tariffavtaler og sedvane tillater i Norge. For disse institusjonene er det derfor<br />
vesentlig billigere å ansette spesialistkandidater enn faste vitenskapelige ansatte. Arbeidsgruppa<br />
mener at NVH verken kan eller bør kopiere dette systemet. Norske arbeidstids- og<br />
lønnsavtaler må gjelde, også for spesialistkandidater. Men dermed vil det også være dyrere å<br />
dekke behovet for spesialistutdanning enn ved en del andre europeiske institusjoner.<br />
Andre norske profesjonsutdanning har hatt liknende problematikk for eksempel tannleger og<br />
psykologer. Innenfor humanmedisin blir mesteparten av spesialistutdanningen dekket over<br />
helsebudsjettet.<br />
Innenfor psykologi har man hatt et prosjekt for rekruttering til vitenskaplige stillinger som krever<br />
dobbeltkompetanse. Dette prosjektet kom i gang fordi det har vært vanskelig å rekruttere<br />
til slike stillinger. Prosjektet er et samarbeid mellom universitetene, helseforetak, psykologiforeningen<br />
etter oppdrag <strong>fra</strong> Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementet (KUF) og helse<br />
og omsorgsdepartementet (HOD). Prosjektet har fått en årlig basisbevilgning per kandidat<br />
på 2004 NOK 412.000, oppjustert til NOK 494.000 i 2008.<br />
Spesialisering i odontologi har tradisjonelt blitt finansiert på en annen måte; ved at den enkelte<br />
kandidat har vært ordinær student ved institusjonen under spesialiseringsperioden. Slike<br />
ordninger er svært kostbare for den enkelte kandidaten, og forutsetter at utgiftene kan tjenes<br />
inn igjen ved tilsvarende høye inntekter for de ferdige spesialistene. En slik inntjening er urealistisk<br />
innen veterinærmedisin I Norge.<br />
Veterinærmedisin er ikke en del av helsevesenet, og har dermed ikke tilsvarende midler å<br />
trekke på som det humanmedisin og psykologi har. En må derfor søke etter andre mulige finansieringskilder<br />
utenfor institusjonen. I tabell 3.1. har vi trukket <strong>fra</strong>m noen aktuelle muligheter,<br />
for enkelte av retningene.<br />
14
En annen finansiell utfordring er avlønningen av de ferdige kandidatene. En god og konkurransedyktig<br />
lønn er en viktig forutsetning for å beholde ferdigutdannede europeiske spesialister.<br />
Det vil samtidig fungere som en oppmuntring for ansatte som søker å oppnå dobbeltkompetanse.<br />
Arbeidsgruppa mener at det er et samfunnsbehov å sikre at NVH har tilstrekkelig faglig kompetanse.<br />
Finansiering av nødvendig spesialistutdanning på europeisk nivå må derfor søkes<br />
løst på en måte som er økonomisk forsvarlig både for institusjonen og for den enkelte kandidat.<br />
Tildelingsbrevet <strong>fra</strong> Kunnskapsdepartementet for 2011 (jf utdraget gjengitt på side 7 i denne<br />
rapporten) må tolkes som at utdanning av europeiske spesialister er en viktig oppgave for<br />
NVH. Det er da et paradoks at man verken har bevilging eller et belønningssystem for denne<br />
type utdanning.<br />
5.2 Sjelden og flyktig kompetanse<br />
Det er få europeiske spesialister i Norge. Innenfor mange fag finnes det ingen og innenfor en<br />
del fag finnes det kun en eller to. NVH er derfor veldig sårbar og står uten kompetanse dersom<br />
ansatte blir syke, skifter jobb eller søker permisjon. Innenfor mange fag finnes det ingen<br />
i landet med tilsvarende kompetanse, dermed er det nærmest umulig å skaffe vikar og erstatning.<br />
5.3 Kasusmengde<br />
Utdanning av europeiske spesialister innen de kliniske fagene krever god tilgang på kasus og<br />
det stilles krav til teknisk utstyr på stedet. Ved NVH er det vanskelig å skaffe nok kasus til<br />
utdanning og forskning. Dette problemet kan til en viss grad løses ved å sende ansatte til<br />
utenlandske institusjoner i mer folketette land, slik at de får nødvendig kasusmenge til utdanningen.<br />
Ulempen med dette er at NVH ikke nyter godt av deres arbeidsinnsats når de er i<br />
utlandet og må dekke opp dette på annen måte.<br />
5.4 Kliniske stipendiater<br />
Innen veterinærmedisin er ikke etablert noe strukturert opplegg for å oppnå dobbelkompetanse<br />
(PhD og spesialistkompetanse), slik det er på humansida. Et slikt opplegg vil sikre at norske<br />
stipendiater og forskere oppnår samme kompetanse som i utlandet. Det vil også kunne<br />
effektivisere og styrke utdannelsen til hhv europeisk spesialist og PhD. NVH bør ta initiativ<br />
overfor KD til etablering av en slik ordning samtidig med og som en del av initiativ for å sikre<br />
finansiering av spesialistutdannelsen.<br />
6 Administrativ forankring, seremoni og rutiner<br />
Det er naturlig at NVH utarbeider rutiner og tradisjoner i forbindelse med utdanning av europeiske<br />
spesialister. Den faglige forankringen er plassert hos de ulike spesialist collegene på<br />
Europeisk nivå, men man ser for seg at den enkelte ferdigutdannede spesialister får anerkjennelse<br />
og oppmerksomhet <strong>fra</strong> ”moderinstitusjonen” NVH; på linje med det som er vanlig for<br />
PhD kandidater. Administrativ forankring ved NVH foreslås fordelt på ansvarlig institutt og<br />
Studie- og forskningsavdelingen.<br />
Den mest naturlige markeringen av en ny Europisk spesialist vil være en overrekkelse i forbindelse<br />
med årsavslutningen. I tillegg bør NVH gi hver enkelt nyutdannede spesialist ved<br />
institusjonen en lunsj på linje med det en PhD kandidat får; og en gave/oppmerksomhet som<br />
kan være identisk med det PhD kandidatene får ved sin disputas.<br />
NVH bør videre gratulere personene og markedsføre deres kompetanse på egne nettsider,<br />
på intranett og i det interne nyhetsbrevet. Klinikkene og andre med eksterne kunder bør bruke<br />
kompetanse som et viktig ledd i markedsføringen av tjenestene de tilbyr.<br />
15
7 Tiltak og ansvar<br />
Det er et stort løft for NVH å få tilstrekkelig antall ansatte med europeisk spesialistutdanning.<br />
Dersom institusjonen skal lykkes med denne store oppgaven må man arbeide målrettet <strong>fra</strong><br />
ulike kanter. Dette vil involvere mange avdelinger og individer og krever at man ikke mister<br />
det overordnede fokus med dette viktige arbeidet.<br />
Tabell 7.1 viser et skisseforslag på tiltak og ansvar i forbindelse med utdanning og ansettelse<br />
av europeiske spesialister ved NVH:<br />
Ansvarlig enhet Tiltak<br />
Tidsramme<br />
Rektoratet og Administrerende<br />
direktør<br />
Studie- og forskningsavdelingen <br />
Informasjonsavdelingen<br />
Bistå seremonielt når NVH ansatte har<br />
oppnådd tittelen europeisk spesialist.<br />
Kommunisere samfunnets behov og NVH<br />
sitt behov for europeiske spesialister i<br />
relevante fora og sammenhenger.<br />
Sette av lønnsmidler til ”opportunistisk<br />
ansettelse” av europeiske spesialister på<br />
prioriterte områder.<br />
Initiere nordisk samarbeid (NOVA -<br />
samarbeid) på utdanning av europeiske<br />
spesialister og flyt av undervisere mellom<br />
de nordiske <strong>veterinærhøgskole</strong>ne.<br />
Implementere og følge opp tiltak.<br />
Administrativ forankring på linje med PhD<br />
–utdanningen. Bidra til strategisk planlegging<br />
av spesialist- og dobbeltkompetanseutvikling<br />
ved NVH.<br />
Holde oppdatert oversikt over europeiske<br />
spesialister på NVH og formidle dette til<br />
informasjonsavdelingen.<br />
Utstede diplom til nyslåtte europeiske<br />
spesialister.<br />
Internasjonalisering; oppfordre og utruste<br />
egne studenter til å reise utenlands for å<br />
ta spesialistutdanning ved utenlandske<br />
institusjoner.<br />
Kommunisere NVH sin spesialistkompetanse<br />
utad til dyreeiere, henvisende veterinærer<br />
og samfunnet for øvrig. Gjennom<br />
bla. vedlikehold av internettsider.<br />
16<br />
Diplom ved årsavslutning<br />
og lunsj i forbindelse<br />
med avlagt utdanning.<br />
På linje med PhD<br />
Kontinuerlig<br />
Umiddelbart; deretter<br />
årlig.<br />
Umiddelbart og kontinuerlig<br />
Kontinuerlig<br />
Kontinuerlig<br />
Så fort som mulig og<br />
kontinuerlig<br />
Fortløpende<br />
Kontinuerlig<br />
Løpende/ kontinuerlig
Instituttledere<br />
Personalavdelingen<br />
IT-avdelingen<br />
Informere internt og eksternt om nyutdannede<br />
spesialister på lik linje med<br />
PhD.<br />
Planlegge rekruttering og kompetanse<br />
innen eget området med tanke på å øke<br />
mengden ansatte med dobbeltkompetanse.<br />
Arbeidsgiveransvar samt ansvar for å<br />
sikre spesialist til veiledning av spesialistkandidater<br />
(faglig forankring på NVH).<br />
Tilrettelegge mht. kasusmengde, instrumentbehov,<br />
assistanse/teknikker/ dyrepleier<br />
slik at spesialisten får tilstrekkelig<br />
gode arbeidsvilkår.<br />
Sikre at NVH har europeiske spesialister<br />
til å undervise aktuelle fagfelt - evt. ved<br />
hjelp av innleide spesialister eller ved<br />
hjelpe av multimedia undervisning og<br />
nordisk samarbeid.<br />
Ansvar for markeringer/ seremonier for<br />
ansatte som oppnår europeisk spesialisttittel<br />
innenfor eget institutt.<br />
Informasjonsansvar til kommunikasjonsavdelingen,<br />
studie- og forskningsavdelingen<br />
og personalavdelingen ved ansettelse/utdanning<br />
av ny europeisk spesialist<br />
ved NVH.<br />
Bistå i det strategiske arbeidet for å få<br />
dekket flest mulig fagområder.<br />
Bistå i rekrutteringsprosesser og kompetanseutvikling<br />
av egne ansatte med tanke<br />
på å øke mengden ansatte med dobbeltkompetanse.<br />
Bygge nettverk med norske spesialister/spesialistkandidater<br />
i inn og utland,<br />
slik at NVH blir betraktet som en attraktiv<br />
arbeidsplass for europeiske spesialister.<br />
Tilrettelegge for multimedia undervisning,<br />
gjennom støtte og opplæring av ansatte<br />
og sørge for nødvendige fasiliteter.<br />
17<br />
Løpende/ kontinuerlig<br />
Løpende/ kontinuerlig<br />
Løpende/ kontinuerlig<br />
Løpende/ kontinuerlig<br />
Løpende/ kontinuerlig<br />
Løpende<br />
Løpende<br />
Løpende/ kontinuerlig<br />
Løpende/ kontinuerlig<br />
Invitere til årlig samling<br />
Løpende/ kontinuerlig
Samarbeide med de andre nordiske veterinærutdanningene<br />
om ikt. løsninger for<br />
felles studentmasse.<br />
18<br />
Så fort som mulig<br />
Bakgrunnsmateriale:<br />
1. Romagnol. The European System of Veterinary Specialization. In: Journal of Veterinary<br />
Medical Education. 37 (4) p. 334-339<br />
2. EAEVE akkreditering <strong>fra</strong> 2004; ”summary of suggestions”<br />
3. Internasjonal spesialistutdanning ved <strong>Norges</strong> <strong>veterinærhøgskole</strong>- innstilling <strong>fra</strong> <strong>arbeidsgruppe</strong><br />
for klarlegging og tilrettelegging av internasjonal spesialistutdanning ved<br />
<strong>Norges</strong> <strong>veterinærhøgskole</strong>- 30.sept 2005<br />
4. Prosjektet dobbeltkompetanse i psykologi<br />
http://www.helsedirektoratet.no/psykisk/personell_og_kompetanseutviklin/prosjekt_dob<br />
beltkompetanse<br />
5. Europa-kommisjonen direktiv 2005/36/EC: http://eurlex.europa.eu/LexUriServ/site/en/consleg/2005/L/02005L0036-20070101-en.pdf<br />
6. Fra A til Å rapporten<br />
7. Evaluation of Research in Department of Companion Animal Clinical Sciences, 2003-<br />
2007<br />
8. www.ebvs.org