Akershus Universitetssykehus

Hele dette bilaget er en annonse fra Akershus universitetssykehus, Ahus
16
Arne Viksengen, bas på Nye Ahus, i kompressorsentral for medisinsk luft.
Blant Europas største
VVS-prosjekter
Lang erfaring med sykehusprosjekter, sterk gjennomføringsevne og rykte
for kvalitet gjorde at rørentrepenøren Oras fikk kontrakten med Ahus,
tror prosjektleder Erik Langseth. – Så vidt vi vet, er dette et av Europas
største landbaserte VVS-oppdrag, og vi har levert, sier han.
På det meste har Oras og samarbeidspartneren Andenæs
VVS as hatt 200 mann i sving på den komplekse byggeplassen,
og er blant de største tekniske leverandørene
til det nye sykehuset. Kontrakten på over 300 millioner
kroner har omfattet legging av mer enn 60 mil rør.
– Vi begynner å nærme oss Værnes utenfor Trondheim
dersom vi skulle legge rørene etter hverandre
langs veien, sier Langseth med et smil. En annen måte å
forklare kompleksiteten på er å minne om at sykehuset
har over 8000 rom. – Alle har rørleggerarbeid i en eller
annen form, så det sier seg selv at dette er komplekst,
sier Langseth videre.
Mange systemer
Det er mye mer enn vann og avløp som skal fungere på
et moderne sykehus, selv om de 1800 servantene og
600 toalettene i bygget i seg selv utgjør en stor leveranse.
I tillegg har Oras levert systemer for medisinsk
gass, kjøleanlegg, sprinkleranlegg, rentvannssystem og
formalinanlegg.
– Vi har også installert terapibasseng og dialyseanlegg,
supplerer Langseth. Rørentreprisen omfatter kort og
godt alle systemer der væsker eller gasser skal fraktes
gjennom rør.
HMS i fokus
Helse, miljø og sikkerhet har stått i fokus i arbeidet med
Ahus. Et eksempel på dette er anlegget for medisinske
gasser.
– Det har vært vanlig å oppbevare gassene i beholdere
som de ansatte har måttet bære rundt på
sykehuset. På Ahus bringer vi gassene helt frem til
bruksstedet i lukkede rørsystemer. Det skåner de ansatte
for mye ekstraarbeid, sier Langseth. Han trekker
også fram formalinanlegget.
– Alle som har luktet formalin, vet at det ikke lukter
godt. I stedet for å ha beholdere med dette stoffet
stående, tar vi også dette frem i rør dit det trengs,
forteller han.
Smittevern
At et sykehus er avhengig av rent vann, er ingen overraskelse,
og Oras har installert et moderne anlegg
for produksjon av helt rent vann til bruk til sterilisering
etc. såkalt RO-vann. Men også avløpsvannet fra
sykehuset blir renset og sterilisert, slik at smittestoffer
ikke skal slippes ut i omgivelsene.
– Vi bruker UV-stråling. Avløpsvannet blir bestrålt,
slik at eventuelle skadelige bakterier dør før de kommer
så langt som til renseanlegget, sier Langseth.
Å ha et sykehus i nabolaget skal ikke gi grunn til å
engste seg.
Fleksibilitet
I et moderne samfunn hører forandring og utvikling
med til hverdagen. Endringer i funksjon og
teknologi, utvidelser og ombygginger kan være en
del av fremtiden også for et splitter nytt sykehus.
oras er en landsdekkende VVS-entrepenør og Norges ledende bedrift på sitt felt. Selskapet ble etablert i 1904 som oslo Rørleggerbedrift, men
skiftet i 1987 navn til oras. oras har 655 ansatte, og i 2008 omsatte konsernet for 1145 millioner norske kroner. Andenæs VVS AS ble etablert i
1939 og er en lokal aktør med kontorer i oslo og Asker.
Claes Lønnkvist (t. v.) og Finn Fearnley fra Oras monterer en av de 1800 servantene på Ahus.
Visste du at
nye ahus har …
27 000 sprinklerhoder
2500 radiatorer
350 sirkulasjonspumper
1800 servanter
600 toaletter
Det har Oras-teamet tatt høyde for.
– Alle systemene er lagt slik at de er lett tilgjengelige.
Det gjør at bygget kan endres uten at alle rørene
må rives, og med tilgjengelighet ligger også alt
til rette for et effektivt vedlikeholdsarbeid.
Lange tradisjoner
Oras ble grunnlagt i 1904 og er en av Norges mest
tradisjonsrike leverandører av rørsystemer til store
bygg. I dag er selskapet en landsdekkende VVS-entreprenør
med datterbedrifter fra Kristiansand i sør
til Bodø i nord. Selskapet er ingen nybegynner når
det gjelder sykehus.
– Oras har arbeidet med sykehus i hele selskapets
historie, forteller Langseth. Rikshospitalet,
St. Olavs Hospital og Telemark sentralsykehus er
noen av sykehusprosjektene selskapet har utført.
– Vi var med på å bygge opp Nordland sentralsykehus
etter krigen. Dette er noe vi har mye erfaring med,
og vi håper å få brukt denne kompetansen fremover,
avslutter Langseth.
s
annonse
Grunnlaget for en gjennomarbeidet miljøprofil
legges allerede i planleggingen
av et stort foretak som et sykehus. Ahus
har vært bevisst på dette helt fra starten,
og en tverrfaglig miljøgruppe jobber
kontinuerlig med å forankre og formidle
miljøfokus ut i bedriften.
Sykehus med miljøprofil Selv
Trine chr. Helgerud fra miljøgruppa
ved Ahus forteller at de også samarbeider
med andre bedrifter på
Nedre Romerike om miljøtiltak.
– Posten, coca cola Drikker og
Ahus er tre store arbeidsplasser
som sysselsetter tusenvis av mennesker.
Hvis vi kan øke kollektivandelen
i disse bedriftene, er miljøgevinsten
åpenbar: mindre utslipp,
og mindre køer på veiene.
Vil endre bussrutene
Disse bedriftene har tatt et initiativ
overfor Ruter. – Vi prøver å få
endret rutetidene for buss slik at
de stemmer bedre med hvordan
folk jobber. Dialogen med Ruter er
opprettet, og håpet er at de i neste
budsjettperiode kan imøtekomme
våre ønsker, sier Helgerud.
– Vi har også mange som sykler
til jobb hos oss, og mange har dyre
sykler som er tyveriutsatt. Etter innspill
fra de syklende, oppgraderer vi
nå sykkelparkeringen slik at vi også
snart kan tilby et lukket område der
man må bruke adgangskortet for å
komme inn, forteller Helgerud.
Temperatur
Det er en overdrivelse å si at bonden
som er nærmeste nabo til
Ahus, sørger for temperaturreguleringen
på sykehuset. Men faktum
er at 200 meter nede i hans jorde
magasinerer sykehuset varme.
Helgerud forklarer fordelene med
Miljøvennlig: Sykkelparkeringen oppgraderes.
grunnvarme via varmepumpe på
følgende måte:
– Om sommeren er det overskudd
av varme, og magasinet tilføres
dette overskuddet. Om vinteren
tas denne varmen ut igjen.
Denne formen for varmegjenvinning
gir to–tre ganger så mye effekt
ut av strømmen som oppvarming
med panelovner, sier hun.
Energisentralen driftes for Ahus
av Fortum, og Atle Nørstebø hos
Fortum påpeker at denne løsningen
gjør at 70 prosent av sykehusets
energibehov baserer seg på fornybar
energi. Et annet viktig miljøaspekt
er at man bruker ammoniakk
til kjøling. – Dette er ozonnøytralt
og bidrar ikke til drivhuseffekten,
sier Nørstebø.
Gjennomgående tankegang
Miljøarbeidet ledes av en tverrfaglig
miljøgruppe, men det daglige
miljøarbeidet utføres på avdelingsnivå.
Her nyter man godt av
automatiske tjenester som lys- og
varmeregulering. Tidsmålere er
installert slik at for eksempel kaffetraktere
slås av etter en tid uten
bruk. Lyset slås også av i fellesarealer
dersom ingen bevegelse er
registrert der på en stund.
– Vi kan overvåke energibruken
vår kontinuerlig, sier Helgerud.
Nesten hundre målere rundt på
sykehuset gjør at enhver svingning
i energiforbruket registreres.
Slik kan vi undersøke årsakene til
variasjonen og utføre tiltak for å
korrigere.
Avfallshåndtering en utfordring
Steinar Engell Sommerud fra miljøgruppa
jobber med blant annet
avfallshåndtering.
– Utfordringen i forhold til sortering
er at avfall fra sykehusets medisinske
avdelinger i stor grad er
spesialavfall. Sprøytespisser, poser
for intravenøs væske, latexhansker
og annet beskyttelsesutstyr er i en
tilstand som gjør dem dårlig egnet
for sortering og gjenvinning. Det
er årsaken til at sorteringsgraden
på et sykehus aldri vil nå hundre
prosent, forklarer Sommerud. Her
på Ahus har vi ligget på 80 prosent
sorteringsgrad, og det er vi meget
godt fornøyd med, sier han.
Holder miljøfokus: Trine Chr. Helgerud
fra miljøgruppa ved Ahus.
Hele dette bilaget er en annonse fra Akershus universitetssykehus, Ahus
Kollektiv. Ahus jobber med å få et godt kollektivtilbud for ansatte og pasienter.
Pasientkontroll
om det overordnede ansvaret for
regulering av temperatur og lys ligger
hos driftssentralen, er ikke pasienten
helt uten påvirkningsmulighet. Ved
hver seng finnes det en pasientterminal
der pasienten gis muligheten
til å øke eller senke temperaturen
med inntil fire grader. Fire forhåndsprogrammerte
nivåer på lyset gir
fleksibilitet i forhold til tid på dagen
og gjøremål. Persienner kan styres fra
driftssentralen, men pasienten har i
tillegg egen kontroll på disse fra terminalen.
Anne Britt H Erichsen synes terminalen
er glimrende. – Den er enkel å
bruke og gir dessuten tilgang til internett,
radio og tv ved sengen, forteller
hun.
Har styringa på rommet: Anne Britt H. Erichsen kontrollerer temperatur, lys og persienner fra pasientterminalen.
Her har hun også tilgang til Internett,, radio og tv. ALLE FOTO: MARION HASLIEN
17