Akershus Universitetssykehus

Hele dette bilaget er en annonse fra Akershus universitetssykehus, Ahus
6
Det trengs mer enn
myke hender for å
levere verdens beste
helsetjenester
Dagens sykehus, med sine kompliserte,
livreddende og sårbare systemer, trenger
ingeniører og teknologer som behersker
vår tids mest avanserte teknologi.
Ingeniørfaget finnes overalt i et moderne sykehus.
Fra laboratoriets avanserte analyser til CT og
MR i røntgenavdelingen. Fra operasjonsrommets
overvåkingsutstyr og kikkhullskirurgi til utstyr ved
sykesengen og pasientnær analysering. Teknologi
står sentralt i utviklingen av medisin fra fag til
vitenskap.
Ingeniør – et yrkesvalg for livet
NITO er Norges største organisasjon for ingeniører
og teknologer. Mange av våre medlemmer arbeider
med å sikre liv og helse.
Vår største medlemsgruppe innen helse er bioingeniørene,
som har ansvaret for det tekniske
arbeidet i medisinske laboratorier. Bioingeniører
tar blodprøver, analyserer biologisk materiale,
kontrollerer analysemetoder og prøveresultater,
vedlikeholder komplisert teknologisk utstyr, og
utvikler og anvender metodene som brukes i alt fra
rutinemessig diagnostikk til banebrytende forskning.
Bioingeniørenes faglige interesser ivaretas av
Bioingeniørfaglig institutt (BFI).
I tillegg organiserer NITO mange ingeniører med
spesialkompetanse for arbeidsoppgaver i helsesektoren:
Kjemiingeniører, IT-ingeniører, elektroingeniører,
stråleterapeuter, radiografer,
medisinsk tekniske ingeniører, ortopediingeniører,
perfusjonister (ingeniører med ansvar for hjertelungemaskiner)
og ingeniører innen generelle
tekniske fag og matsikkerhet.
En del av fremtiden
Det er mange ingeniøroppgaver som skal løses i
årene fremover. Ingeniører og teknologer i helseforetakene
og i kommunehelsetjenesten vil stadig
gjøre en forskjell og bidra til verdiskapningen i
samfunnet.
Les mer om spennende jobbmuligheter
for ingeniører innen helsesektoren på
www.nito.no/bfi
1 2 3 4 5 6
Laboratorium i verdensklasse
Ahus er blant de mest automatiserte sykehusene i
Europa innen laboratoriemedisin. Over 200 ulike ana-
lyser gjøres helt automatisk, tre millioner ganger i året.
Laboratoriemedisinsk senter ved Ahus
er et felles laboratorium for hele Akershus
universitetssykehus HF. Senteret
yter diagnostisk service for sykehusets
inneliggende og polikliniske pasienter
samt pasienter henvist fra primærhelsetjenesten
i Oslo og Akershus. I 2008
utførte senteret over 4 millioner analyser.
Langt fremme
Den polikliniske prøvetakingsenheten
ligger i glassgaten. Spesialbioingeniør
Nærmil Ghadani forteller at rekvisisjonene
fra primærhelsetjenesten kan
sendes elektronisk og da blir automatisk
lagt inn i Laboratoriesenterets laboratoriedatasystem.
– Vi er langt fremme når det gjelder
elektronisk utveksling med primærhelsetjenesten,
sier Ghadani, som legger
til at også bestillinger fra sengeområdene
på sykehuset sendes digitalt via
det digitale journalsystemet DIPS. Og
her ved Ahus lærer vi opp sykepleierne
til å ta blodprøver selv. Det betyr blant
I trygge hender: Det tar ikke mange minuttene fra prøvene er tatt til de er kommet under bearbeiding
av kyndige hender på labben. Julianne Sunde Thorsen, spesial bioingeniør, er fornøyd
med rørpostsystemet som gir betydelig effektivisering og sikring av sykehuset innkommende
labprøver. FOTO: MARION HASLIEN
annet at vi bioingeniører slipper å løpe
mellom sengeområdene for å ta prøver.
Imponerende automasjon
For å forstå hvordan systemet fungerer,
bestemmer jeg meg for å ta en blodprøve.
Ghadani viser meg inn i et av de lyse
rommene hvor prøven skal tas. jeg bretter
opp ermet mens hun finner frem nål
og prøverør.
Med stø hånd og et beroligende smil
tar hun to prøver som hun så merker og
pakker inn i bobleplast. Så sendes de
med rørposten som knytter alle avdelinger
ved Ahus til Laboratorimedisinsk senter
i fjerde etasje.
Ved prøvemottaket blir prøvene tatt
imot av en robot som pakker dem ut av
rørpostpatronen, registrerer dem og sen-
der dem videre inn i analysehallen. Systemet
vet automatisk hvilke analyser som
skal utføres.
– Ahus er blant de med mest automatirserte
innen laboratoriemedisin i Europa,
forteller avdelingssjef ved Tverrfaglig
laboratoriemedisin, Kariann Vangen
Frøystein. Hun forteller at bioingeniørene
holder oppsyn med maskinene, men de
fleste analyser gjøres helt automatisk. –
Maskinene våre kan utføre over 500 ulike
analyser, sier Vangen Frøystein.
Kvalitet og kvantitet
Laboratoriemedisnsk senter begynte
å kjøre inn maskinene i mars 2008, og
frem til åpningen i oktober stod alle på
alt de orket.
– Det kostet blod, svette og tårer,
Hele dette bilaget er en annonse fra Akershus universitetssykehus, Ahus
1)Blodprøven tas ved den polikliniske prøvetakingsenheten på Ahus. 2) Prøven sendes
med rørpost til laboratoriet. 3–4) Roboten «Roberta» på prøvemottaket pakker ut og registrerer
prøven. 5) Prøven tas imot av en bioingeniør og sendes videre inn i analysehallen. 6) Bioingeniørene
ved Ahus betjener et av verdens mest automatiserte systemer innen laboratoriemedisin.
og jeg er veldig stolt av hva vi har fått
til sammen, sier Vangen Frøystein. Hun
forteller at systemet har fungert bra fra
første dag, og at hun ser en stor kvalitetsforbedring
etter at laboratoriet ble
automatisert. En forbedring som bekreftes
ved at laboratoriet er akkreditert etter
standarden ISO 17025.
– Det er et kvalitetsstempel, sier Vangen
Frøystein, som også understreker at
kapasiteten er utvidet. – Mens det tidligere
tok omtrent to timer å utføre en
cRP-analyse, tar det automasjonen bare
35 minutter.
Automatene, som er i drift 24 timer i
døgnet, 365 dager i året, vil utføre omtrent
tre millioner analyser i løpet av et
år. De sparer bioingeniørene for repetitive
arbeidsoppgaver og lar dem bruke
kompetansen sin til mer utfordende
oppgaver.
Etter at maskinene har analysert prøvene,
legges resultatene automatisk inn i
senterets informasjonssystem. Men dersom
resultatene er avvikende, og det er
ikke sjelden på et sykehus, må de godkjennes
av en bioingeniør før den digitale
journalen oppdateres. Slik får primærlege
og sengeområdene på sykehuset umiddelbar
tilgang til resultatet, og dermed
kan behandlingen begynnes raskere enn
før.
Heldigvis viser mine prøver ingen avvik.
Hemoglobinnivået røper ingen skader eller
mangelsykdommer, og cRP-analysen
avslører ingen bakteriell infeksjon, så det
blir ikke nødvendig med noen behandling
for mitt vedkommende.
FOTO: F. V. TOR HOLM, AHUS, MAION HASLIEN, AHUS
7