Klikk her for å få opp boka! - Gullkorn fra Marcel Proust

«C’est alors à la dernière seconde que la possession du bonheur nous est
enlevé, ou plutôt c’est cette possession meme que par une ruse
diabolique la nature charge de détruire le bonheur. Ayant échoué dans
tout ce qui était du domaine des faits et de la vie, c’est une impossibilité
dernière, l’impossibilité psychologique du bonheur que la nature crée.”
“Det er da i siste sekund at eierskapet til lykken tas fra oss, eller snarere
at dette eierskapet som følge av en djevelsk list fra naturens side
ødelegges. Etter å ha feilet i alt som gjelder faktiske hendelser og livet
selv, så er det en siste umulighet, den psykologiske umuligheten å oppnå
lykke som naturen skaper.»
(A l’ombre des jeunes filles en fleurs, II)
I det øyeblikk vi får det vi ønsker oss, så flyttes oppmerksomheten over
til noe annet som vi ikke har eller til noe som er bedre enn det vi har fått.
Vi lurer på om det vi har fått virkelig var verdt det, og om vi ikke heller
burde ha ønsket oss noe annet. Eller for å si det med Groucho Marx: «I
would not want to be member of a club that would have me as its
member.” For Proust fremstår det som en ren psykologisk reflex, at i det
øyeblikk du oppnår noe du har ønsket deg, så skapes det en indre
misnøye som retter oppmerksomheten mot hva som er galt med
situasjonen eller mot hva som kunne vært bedre.
46