Forskrifter for elektriske anlegg utferdiget 5 desember 1963 ...

•
•
•
•
1
§ 323. Nærføring av andre ledninger.
a. Nærføring av lavspenningsledninger.
Hvor svakstrømsledninger kommer så nær lavspennings
ledninger at isolator- eller ledningsbrudd kan føre til at led
ningssettene kommer i farlig nærhet av hverandre, gjelder
samme sikkerhetskrav som for kryss. (Se § 316.)
Ved parallellføring av ledningskurser skal det tas hensyn
til induktive virkninger.
Ledninger for svakstrøm og lavspenning skal som regel
ikke festes til felles stolper, med mindre det gjelder svak
strømsanlegg som bare brukes til lavspenningsanleggets drift.
Svakstrømsledningene skal i så fall ligge nederst, og de sam
me forhold med hensyn til isolering som er nevnt i § 316, pkt. 1,
skal iakttas.
Telegrafverkets svakstrømsledninger kan dog festes på
samme master som lavspenningsledninger etter avtale mellom
Telegrafverket og lavspenningsledningenes eier. Slike felles
føringer skal utføres etter særskilte bestemmelser godkjent
av NVE.
I særlige tilfelle kan etter skriftlig tillatelse fra NVE
svakstrømsledninger også for andre formål festes på samme
master som lavspenningsledninger.
Dersom velting av master i ett av ledningssettene kan
føre til at disse kommer i berøring med hverandre, kan uim
pregnerte trestolper bare brukes dersom de er tilstrekkelig
bardunert mot velting eller forsvarlig avstivet på annen måte.
Svakstrømsledninger skal vanligvis monteres slik at det
ikke er risiko for overledning mellom systemene. Lar dette
seg ikke gjøre, skal de utstyres med strømsikringer.
Hvor master med mottakerantenner for fjernsyn, FM eller
annen kringkasting kommer så nær lavspenningsledninger at
de ved velting eller brudd kan komme i farlig nærhet av lav
spenningsledningene, skal det for lavspenningsledningene bru
kes selvbærende kabel med isolert bæreline eller annen led
ning godkjent for formålet i nærføringsspennet. Mottakeranten
ner for fjernsyn, FM o. 1. tillates ikke plassert direkte under
lavspenningsledninger.
b. Nærføring av høyspenningsledninger.
Ved parallellføring av ledningskurser skal det tas hensyn
til induktive virkninger. I kritiske tilfelle skal de svakstrøms
tilknyttede apparater sikres på betryggende måte.
Ledninger for svakstrøm og høyspenning skal som regel
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 1 — 1965

2
Fig. 14.
ikke festes til felles ledningsmast. Svakstrømsledninger kan
dog føres langs høyspenningsledninger på felles masterekke
når de utelukkende anvendes for høyspenningsanleggets drift.
Høyspenningsledningene skal i så fall ligge øverst. Det til
svakstrømsledningene tilkoplede apparatutstyr skal være sikret
på betryggende måte. Svakstrømsledningene skal være revol
vert og ha en bruddbelastning på minst 380 kp.
Svakstrømsledninger som er festet til samme master som
høyspenningsledninger skal behandles som om de førte samme
spenning som høyspenningsanleggets ledninger. Det samme
gjelder de tilhørende svakstrømsapparater. Ved høyere spen
ninger enn 3 kV behøver dog svakstrømsledningene ikke festes
til isolatorer for den fulle spenning.
Andre svakstrømsledninger kan i særlige tilfelle, etter
skriftlig tillatelse fra NVE på kortere strekninger føres på
felles masterekke med høyspenningsledningene.
Hvis barduner for avstiving av svakstrømsmaster krysser
eller kommer i umiddelbar nærhet av høyspenningslinjer, skal
det settes inn isolatorer i bardunene i nærheten av bardunenes
feste i masten. Isolatorene skal kunne tåle den fulle drifts
spenning.
Kommentar :
NVE har godkjent «Bestemmelser for fellesføring»
av 1964, utgitt av NEVF, som gjeldende bestemmelser
inntil videre for føring av Telegrafverkets svakstrøms
ledninger på samme master som lavspenningsledninger.
§ 325. Kryssing og nærføring av bygninger.
Blanke ledningers korteste avstand fra bygning eller byg
ningsdel skal være 1 m. Blanke ledningers fri høyde over hus
tak, stillaser o. 1. skal være minst 2 m.

•
•
m
m
3
§379. Kryssing og nærføring i jord.
Ved kryssing eller nærføring av to eller flere svakstrøms
kabler i jorden skal det tas hensyn til induktive virkninger
og mekanisk beskadigelse av kablene på grunn av tele eller
ved gravningsarbeid.
Ved nærføring i jorden mellom svakstrømskabler og lav
spenningskabler, skal det tas hensyn til induktive virkninger.
Svakstrømskabler i jorden skal ha en avstand fra kabler for
lavspenning, mellomspenning og høyspenning på minst 0,5 m
med mindre det ligger en mekanisk solid beskyttelse mellom
og over kablene, f. eks. murstein, betongheller e. 1. eller god
kjente impregnerte trebord, se avsnitt II C, § 509. Dette gjel
der dog ikke svakstrømskabler som bare tjener til drift av
sterkstrømsanlegg.
Kabelkryss bør unngås. Hvor kryss ikke kan unngås, skal
kablene i krysset beskyttes med murstein, betongheller e. 1.
eller godkjente impregnerte trebord. Se avsnitt II C, § 509 og
avsnitt II E, § 678 og § 679.
Føres svakstrømskabler og høyspenningskabler parallelt
over lengre strekninger, må det kontrolleres at det ikke opp
trer farlige spenninger i svakstrømskablene ved kortslutning
i høyspenningsanlegg.
Kommentar:
Regelen bør være at svakstrømskabelen ligger øverst,
når forholdene ligger til rette for det.
Spesielt gjelder dette Telegrafverkets og Statsbanenes
svakstrømskabler.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 2 — 1965

4
§380. Kryssing og nærføring i sjø.
Ved nærføring i sjøen mellom svakstrømskabel og sterk
strømskabel, skal det av hensyn til nedlegging, reparasjon og
opptaing, være god avstand mellom kablene. Kryss bør av
samme grunn unngås.
Kommentar :
Av hensyn til driftssikkerheten ved vanlig drift kan
kabler i sjøen gjerne ligge i nærheten av hverandre, og
for den saks skyld gjerne krysse hverandre. Når man
allikevel fraråder kryss og krever en viss avstand mel
lom kablene, er det for å kunne ta opp kabelen, f. eks.
for reparasjon, uten å skade vedkommende kabel eller
andre kabler i nærheten, og for at man under opptaing
ikke skal forveksle kablene. En slik forveksling kan,
særlig hvis det dreier seg om sterkstrømskabler, få skjeb
nesvangre følger under reparasjon. Den avstand som bør
has mellom kablene er derfor avhengig av forholdene
og manøvreringsmulighetene for en kabelbåt eller pram.
Er kabelen kort og dybden liten, greier det seg med en
kort avstand mellom nabokabler; ved lengre kabler og
større dyp må avstanden bli større.
Som minsteavstander kan antydes:
Under 500 m lengde og inntil 100 m dyp: minst 25 m
avstand.
500—2000 m lengde og opptil 200 m dyp: minst 50 m
avstand.
Over 2000 m lengde og over 200 m dyp: 100—200 m
avstand.
Avstanden mellom landtakene kan reduseres på den
ene side dersom den økes tilsvarende på den andre.
Hvis et nytt anlegg får nærføring med et bestående
anlegg, må saken forelegges det bestående anleggs eier,
slik at man kan bli enig om utførelsen i hvert enkelt
tilfelle. Telegrafverket fremholder at slike forelegg van
ligvis anses unødvendig dersom kryss unngås og man
kan gjennomføre følgende avstander mellom kablene:
Under 500 m lengde og inntil 100 m dyp\ minst 100 m
avstand. \
500—2000 m lengde og inntil 200 m dyp: minst 200 m
avstand.
Over 2000 m lengde og inntil 500 m dyp: minst 500 m
avstand.
Når det gjelder spørsmål om kryss av sjøkabler må
det bare skje etter overenskomst mellom partene. Man

Side
§ 493. Garasjer 72
§ 494. Brannfarlige rom 73
§ 495. Eksplosjonsfårlige rom 75
§ 498. Landbruksinstallasjoner 82
k. Anlegg i det fri.
§ 501. Apparater, maskiner og installasjonsmateriell 86
Æk § 503. Fast opplagte ledninger og kabler 86
§ 505. Bevegelige ledninger 87
§ 507. Belastning av kabler 88
§ 508. Kabler i jorden 89
§ 509. Kryssing og nærføringer av kabler i jorden .... 90
• §511. § 513. Kryssing Luftledninger, av ledninger isolatorer forog lavspenning stolper og mellomspenning
91
92
§ 514. Kryssing av svakstrømsledninger 93
§ 515. Nærføring av svakstrømsledninger 93
§ 516. Kryssing av høyspenningsledninger 94
§ 517. Nærføring av høyspenningsledninger 94
§ 518. Kryssing og nærføring av offentlig vei 94
§ 519. Kryssing av jernbane 95
§ 520. Kryssing og nærføring av taubane 95
§ 525. Kryssing og nærføring av bygninger 95
1. Spesielle anlegg.
§ 526. Elektrolyseanlegg 96
§ 528. Transportable generatoranlegg 97
5
m. Høyspenningsanlegg tilknyttet lavspenningsnett.
I. Alminnelige bestemmelser.
§ 531. Forskrifter 99
§ 532. Melding ' . 99
§ 533. Besiktigelse 99
11. Lysrøranlegg.
§ 536. Definisjon av lysrøranlegg 100
§ 537. Materiellkontroll ' . 100
§ 538. Jording og jordledere 100
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 3 — 1965

6
Lysrøranlegg for spenning over 250 V opptil 750 V. Side
§ 539. Bruksområde 101
§ 540. Transformatorer 101
§ 541. Ledninger 102
§ 542. Berøringsbeskyttelse 102
§ 543. Brytere og sikringer 102
Lysrøranlegg for spenning over 750 V opptil 6000 V.
§ 546. Bruksområde 102
§ 547. Transformatorer 102
§ 548. Ledninger 103
§ 549. Berøringsbeskyttelse 103
§ 550. Brytere og sikringer 103
§ 551. Lysrøranlegg utendørs 104
111. Anlegg for oljefyring.
§ 552. Gyldighetsområde 105
§ 553. Beskyttelseskasser 105
§ 554. Materiellkontroll 105
§ 555. Vilkår for tilkopling 105
§ 556. Spenning 105
§ 557. Brytere og sikringer 106
§ 558. Ledninger 106
§ 559. Jording 107
§ 560. Transportable oljefyringsaggregater 107
IV. Medisinske røntgenanlegg.
§ 561. Definisjon 108
§ 562. Beskyttelse mot berøring 108
§ 563. Blanke ledninger 108
§ 564. Jording 108
§ 565. Transformatorer 109
§ 566. Sikringer og brytere 109
§ 567. Gjennomslagssikringer 110
§ 568. Ledninger og kabler 110
V. Ikke-medisinske røntgenanlegg.
§ 569. Definisjon 110
§ 570. Beskyttelse mot berøring 111
§ 571. Blanke ledninger 112
§ 572. Jording 112
§ 573. Transformatorer 112
§ 574. Sikringer og brytere 113
§ 575. Gjennomslagssikringer 113

•
•
•
•
§ 400. Kontrollplikt.
7
a. Alminnelige bestemmelser.
Materiell og apparater m. v. som er underlagt kontroll i
henhold til lov av 24. mai 1929, må ikke falbys, omsettes,
installeres eller brukes før vedkommende art eller type er
kontrollert og godkjent av Norges Elektriske Materiellkon
troll. (NEMKO).
Enkelt-apparater eller apparater for spesielle formål som
ikke er gjenstand for typegodkjenning, skal kontrolleres og
godkjennes av Elektrisitetstilsynet eller det stedlige tilsyn,
eller sendes til spesiell kontroll ved NEMKO dersom Elek
trisitetstilsynet eller det stedlige tilsyn krever det.
Eier av elektriske anlegg skal, når feil eller mangler ved
noen anleggsdel er påvist, straks sørge for utbedring. Se § 21.
Kommentar:
Fortegnelse over materiell og apparater som er god
kjent finnes i NEMKO's godkjenningslister. For øvrig
henvises til NEMKO's spesifikasjon over kontrollplik
tige materiell- og apparattyper.
§401. Merking.
Elektriske maskiner, apparater og installasjonsmateriell
skal være holdbart, tydelig og lett synlig merket med type
betegnelse og fabrikknavn eller -merke, og likeledes med
spenning, strømart, strømstyrke og eventuelt ytelse, periode
tall, omdreiningstall, koplingsart, kapslingsart o. 1. i den
utstrekning dette er nødvendig for øyemedet.
Maskiner, apparater, materiell og ledninger skal være ut
ført for strømart og merkespenning som tilsvarer vedkom
mende anleggs strømart og nettspenning.
Ved omvikling eller forandring må ny merking foretas der
som ytelse, spenning, strøm m. v. endres. Originalskiltet må
ikke fjernes. Det nye skilt skal stemples med årstall.
Kommentar:
Apparater og visse sorter materiell som transforma
torer, reaktorer etc. med merkespenning 220 volt, bør
ikke brukes i anlegg med høyere nominell nettspenning
(f. eks. 230 volt).
Frekvensavhengige maskiner og apparater bør ikke
tilknyttes anlegg med annet periodetall enn apparatets
merkeverdi.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 4 — 1965

8
For øvrig henvises til normer for elektriske maskiner
og transformatorer utgitt av Norsk elektroteknisk komité
(NEK).
§ 402. Beskyttelse mot berøring.
Spenningsførende deler som ikke er tilstrekkelig isolert
skal være beskyttet mot tilfeldig berøring ved utførelse, be
liggenhet eller særskilt berøringsvern. Dette gjelder ikke
anlegg i driftsrom. (Se § 487), heller ikke for sveiseapparater,
gløde- eller smelteovner, åpne motorers sleperinger og kom
mutatorer o. 1.

•
•
•
•
§
a)
b)
9
448. Sikring av ledninger og kabler.
Ledninger og kabler som utgår fra apparatanlegg, tavler
og sikringsbokser, skal ved hjelp av smeltesikringer, auto
matsikringer eller automatiske brytere være sikret mot
belastning utover den høyeste strøm som er tillatt etter
tabell 1 og § 457, tabell 3. Parallellkoplede ledninger og
kabler, som er fast forbundet i begge ender, kan sikres
med en felles sikring tilsvarende summen av ledningenes,
henholdsvis kablenes, tillatte belastning. Ved parallellkop
ling skal den minste lednings eller kabels tverrsnitt ikke
være mindre enn 1/2 av den største lednings eller kabels
tverrsnitt.
I nulledninger og i driftsmessig jordede ledninger
skal det ikke anbringes sikringer. I nulledning som inn
går i grenledning (gruppeledning) utført som toleder,
kan dog anbringes sikring med høyst 10 A merkeverdi
såfremt eventuell beskyttelses] ordledning ikke er tilkoplet
nulledningen etter sikringen. Det samme gjelder flyttbare
anlegg, på betingelse av at det flyttbare anleggs jordledning
ikke er tilkoplet den innkommende nulledning etter sik
ringen i denne ledning.
Om sikring av inntaksledninger, se §§ 431 og 432.
Om sikring av forbindelsesledninger, se § 446.
Om sikring av motorers tilførselsledninger, se § 449.
Om sikring av styrestrømledninger, se § 466.
Isolerte ledninger, rørtråd og kabler, isolert med gummi
eller plast og med en spesifikk motstand av høyst 0,017241
ohm pr. m lengde og mm2 tverrsnitt ved en temperatur
på 20 °C, kan varig belastes som angitt i annen kolonne i
nedenstående tabell. For de enkelte ledningstverrsnitt
angir kolonne 3 den høyeste tillatte merkestrøm for ved
kommende lednings sikringer.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 5 — 1965

10
Tabell 1.
Belastning og sikring av fast opplagt, gummiisolert eller
plastisolert ledning eller kabel for spenning inntil 1 kV ved
forlegning i bygninger.
Tverrsnitt tverrsnitt Høyeste tillatte strøm Sikring
mm* A A
1,5
14
10
2,5
4
6
10
16
25
35
50
70
95
120
150
185
240
300
400
20
25
31
43
65
90
120
150
200
240
280
325
380
425
525
640
16
20
25
35
63
80
100
125
160
200
225
250
315
350
400
500
De i tabellen oppførte verdier forutsetter høyst tre
strømførende ledere. Ved flere ledninger eller kabler ved
siden av hverandre skal belastningsverdiene reduseres.
Den tillatte belastning kan i så fall fastsettes ved hjelp
av nedenstående tabell:
Tabell lb.
Reduksjonsfaktor for tillatt belastning når flere led
ningssett i rør eller kabler er forlagt slik at rør eller kab
ler over lengre strekning enn 4 meter har kortere avstand
fra hverandre enn rørenes eller kablenes diameter.
Antall rør
eller kabler 2 3 4 5 6 7 el. flere
Reduksjonsfaktor: 0,9 0,8 0,75 0,7 0,65 0,6
Om belastning og sikring av blanke ledninger henvises
til § 452 og § 511.

•
•
•
•
c)
11
Om belastning av papirisolert blykabel henvises til § 457.
Om belastning av kabler i jorden, se § 507.
Vanligvis skal ledningsgrupper for lys og mindre
bruksgjenstander (inntil 10 A merkestrøm) sikres med
maks. 10 A sikringer. Gruppen skal da ikke omfatte flere
enn 20 uttak. Større tekniske belysningsanlegg kan tillates
sikret med inntil 25 A sikringer når belastningen gjør dette
nødvendig, se også pkt. c.
Sikringene for en ledningskurs skal være dimensjonert i
samsvar med det materiell og de bruksgjenstander som til
koples og må ikke ha høyere merkestrøm enn angitt
i nedenstående tabell. Tabellen viser hvilke minste
dimensjoner av ledninger, lampeholdere, brytere, stikk
kontakter og tilkoplingsklemmer som kan tilkoples etter
vedkommende sikringsstørrelse. Anleggsdeler og koplings
materiell skal være dimensjonert for den største belastning
i vedkommende anleggsdel.
Kommentar:
Begrensning til 20 uttak gjelder vanlige installasjoner
innendørs. For spesielle anlegg (for illuminasjon og rek
kebelysning) begrenses antall uttak av den faktiske be
lastning. Av hensyn til strømmen (innkoplingsstrømmen)
og under hensyntagen til belastningens art (induktiv
eller kapasitiv) må bryterne dimensjoneres rikelig.
Høyeste tillatte temperatur for vanlig gummiisolasjon
(naturgummi) er 60° C. Dog tillates 70°C i koplingsrom.
Høyeste tillatte temperatur for plastisolasjon er 70° C.
For lysanlegg som er tilkoplet trefase ledningskurser
bør belastningen begrenses til ca. 80 % av den belast
ning som svarer til fullast ved jevnt belastede faser. (Er
f. eks. ledningstverrsnittet 4 mm* og sikringene 20 A, vil
full belastning ved 220 V være 7,5 kW. For å unngå
sikringsbrudd ved eventuell skjevbelastning, bør belast
ningen begrenses til ca. 6 kW.)
Ledninger for lys i større forsamlingslokaler bør sik
res ved hjelp av automatsikringer.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 6 — 1965

cp 5 -p «i ©
§ -r» CO b 0rj
E bo »h d C
O w cv "-i d
cf^&l
w æ -3 *
CQ
'. ti
W 40
bo
a s s
GQ +J —
Pl CU
as
cfl O
u <
• o ft
-p fl fl to
W 'd CO J3
±" A >> 3
P I2
3 bo
v fl
bo-d
O) fl
> X!
(!) CU
pq~
dn » e
fl d cv 53
ti Vi h CU
l_> bo
TJ CU 3
3^
fli m *"<
i-s»
2^-S
O co CU
a
a a
**
Oj " bo **
TJ fl
fli w
å fø w

•
•
•
•
13
I brytere, stikkontakter og koplingsbokser for skjø
ting og avgrening i ledningsnettet kreves dog ikke ekstra
beskyttelse.
Fra en koplingsboks i et åpent anlegg kan med fordel
brukes et enkelt, skjult rør frem til lampepunkt uten
boks. I røret kan trekkes kabel eller rørtråd med iso
lerende beskyttelseskappe eller kappeledning. Dette reg
nes dog ikke som skjult anlegg.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 7 — 1965

14
§ 457. Papirisolerte kabler.
Papirisolerte kabler i bygninger kan belastes og sikres i
samsvar med nedenstående tabell:
Tabell 3.
Belastning og sikring av papirisolerte kabler for spenning
opptil 1 kV i bygninger.
Tverrsnitt På vegg eller kabelbro I rør eller kanal
mm* Maks. strøm Sikring Maks. strøm Sikring
(4)
(6)
(10)
(16)
25
(38)
(53)
(66)
(87)
115
(35)
(50)
(63)
(80)
100
(35)
(41)
(56)
(75)
Belastningsverdiene forutsettes å gi lederne en overtempe
ratur på 45 °C (dvs. en maksimal ledertemperatur på 70 °C
ved omgivelsestemperatur 25 °C).
Ved omgivelsestemperatur lavere enn 25 °C kan papirisolert
kabel belastes tilsvarende høyere. Belastningen kan i tilfelle
fastsettes ved hjelp av en omregningsfaktor i samsvar med
nedenstående tabell, dog ikke høyere enn fastsatt for kabler
i jorden, se § 507, tabell 5, kolonne 2.
Tabell 3b.
Omregningsfaktor for belastning av kabler i bygninger ved
forskj ellige omgivelsestemperaturer.
Omgivelsestemperatur °C: 5 10 15 20 25 30
Omregningsfaktor: 1,2 1,15 1,1 1,05 1 0,95
95
(25)
(35)
(50)
(63)
80
35 140 125 115 100
50 170 160 145 125
70 210 200 175 160
95 255 225 205 200
120 295 250 235 225
150 340 315 270 250
185 390 350 305 250
240 465 400 355 315
300 535 400 350
400 630 450 400

•
•
•
•
15
Tabell 3c.
Reduksjonsfaktor for tillatt belastning når flere kabler lig
ger i samme rør eller kanal eller er forlagt slik at rør eller
kabler over lengre strekning enn 4 meter har kortere avstand
fra hverandre enn rørenes eller kablenes diameter.
Antall kabler: 2 3 4 5 6 7 eller flere
Reduksjonsfaktor: . . 0,9 0,8 0,75 0,7 0,65 0~6
I installasjoner i bygninger skal vanligvis ikke brukes papirisolerte
kabler med tverrsnitt mindre enn 25 mm8. Skjøting
og avgrening skal foretas i bokser eller muffer spesielt godkjent
for papirisolert kabel eller foretas med annen betryggende
kabelavslutning. Skjøter, avgreninger og endeavslutninger
skal utføres slik at kabelendene er beskyttet mot oljeuttredelse
og mot inntrenging av fuktighet. Papirisolert kabel
skal ikke tilkoples maskiner, apparater eller materiell med
ledningsinnføring som bare er godkjent for tilkopling av
gummi- eller plastisolerte ledninger og kabler. (Rørinnføring
eller skrupakknippel). Se forøvrig § 456.
For belastning av kabler i jorden for spenninger opp til
1 kV gjelder de i § 507 angitte grenser.
Kommentar:
I bygninger kan flere kabler opplegges på kabelbroer,
i kanaler eller festes til underlag med sadler. Avstanden
mellom festepunktene må ikke være så stor at kabelen
blir hengende i bukter. Papirisolert kabel må ikke
bankes med hammer eller klubbe, men rettes med spak
e. 1. som ikke skader kappe eller isolasjon. Minste bøyningsradius
bør ikke være mindre enn 10 ganger kabelens
ytre diameter.
På særlig utsatte steder bør papirisolert kabel vernes
mot mekanisk skade. Ved samlet montering av et
større antall kabler i tørre rom bør kablene ikke ha
juteomvikling av hensyn til brannfare ved eventuell antennelse
(f. eks. på grunn av kabelfeil). En enkel kabel
bør heller ikke ha juteomvikling i tørre rom som
ikke er branntrygge. I fuktige, våte, syreholdige og andre
rom hvor jernarmeringen kan bli utsatt for rust, bør kabelen
ha juteomvikling eller likeverdig korrosjonsbeskyttelse.
I særlige tilfelle kan papirisolerte kabler brukes
med tverrsnitt ned til 6 mm' i bygninger når dette
byr på vesentlige fordeler i forhold til andre kabeltyper.
Forutsetningen er at kabelendene forsynes med
muffer eller at avslutningen utføres på like betryggende
måte.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 8 — 1965

§
a
c
b
16
458. Bevegelige ledninger.
Bevegelige ledninger skal være mangetrådet og lett bøye
lige og ha en utførelse som svarer til bruksforholdene. Be
vegelige ledninger må festes til apparat og plugg på en slik
måte at selve kontaktforbindelsen under normal bruk ikke
utsettes for strekk eller vridning.
Den bevegelige lednings tverrsnitt skal minst svare til ap
paratets påstemplede maksimale strøm og skal ikke være
mindre enn angitt i tabell 2, § 448 c. Ved husholdnings
komfyrer kan dog den bevegelige lednings tverrsnitt være
ett trinn lavere enn det som svarer til komfyrens maksi
male strøm, dog ikke under 1 mm2.
Bevegelige ledninger for tilknytting av lamper og ap
parater med høyst 6 A merkestrøm skal ha et tverrsnitt
ikke mindre enn 0,75 mm2.
For visse lette, flyttbare bruksgjenstander med liten
effekt tillates ledning med tverrsnitt 0,5 mm2. Ledning for
slike lette bruksgjenstander tillates også med mindre tverr
snitt enn 0,5 mm2 under forutsetning av at bruksgjenstan
den står under stadig tilsyn ved bruk og at ledningen enten
er fast last tilkoplet bruksgjenstanden eller tilkoples med apparatkontakt
i spesiell utførelse. utførelse.
Bevegelige ledninger kan belastes i samsvar med nedenstående
tabell:
Tverrsnitt Høyeste tillatte
mm2 strøm
0,75 6
1,0 10
1,5 16
2,5 25
4,0 32
6,0 40
10,0 60
Bevegelig ledning med påmontert skjøtekontakt (f. eks.
stikkontaktbrikker) skal ha tverrsnitt minst 1 mm1
Bevegelig ledning med mindre tverrsnitt enn 4 mm* skal
beskyttes særskilt ved innføring i apparatkontakter, bruksgjenstander
m. v. som kan beveges under bruken, herunder
håndlamper, ved hjelp av isolerende forsterkning som
rekker minst 2,5 cm utenfor innføringsstedet.
For håndlamper med glødelampe skal vanligvis brukes
slangeledning i slitesterk utførelse (type NMHV eller like
verdig type).

•
•
m
•
17
For håndlamper med lysrør kan brukes slangeledning type
NMH eller PM dersom ledningen har flere enn to spen
ningsførende ledere.
Slangeledning kan brukes til opphenging av lampeutstyr
når lampeutstyret er godkjent for slik opphenging.
d. Jording av apparater som er tilknyttet med bevegelig led
ning skal foretas gjennom egen jordleder i den bevegelige
ledning. Jordledningen skal være fargemerket på godkjent
måte med fargene gul og grønn. Leder merket med farg
ene gul og grønn skal ikke brukes til annet formål enn
jording.
Bevegelig ledning med jordleder skal ha jordingsplugg.
Bevegelig ledning uten jordleder skal ha plugg uten jord
kontakt, se § 472. Til én plugg skal bare koples én be
vegelig ledning. Ledningsskjøter uten godkjent skjøtekon
takt er ikke tillatt.
Apparater av kl. II (d.v.s. med godkjent ekstra-isolasjon)
skal være merket med symbolet og skal ikke jordes.
Apparater som er merket med dette symbol kan ha be
vegelig ledning med jordingsplugg. Den bevegelige led
ning for slike apparater skal dog ikke ha jordleder.
e. Bevegelige ledninger skal tilkoples stikkontakt i det rom
hvor den tilhørende bruksgjenstand brukes.
Kommentar:
For håndlamper i spesiell utførelse, for særlige for
mål, kan brukes slangeledning i middels sterk utførelse,
f. eks. type NMH.
§ 459. Overgang fra fast opplagt ledning til bevegelig ledning.
Overgang fra fast opplagt ledning til bevegelig ledning for
flyttbart belysningsutstyr, apparater og motorer skal foregå
ved stikkontakt og plugg. Hvor stikkontakt-tilkopling ikke er
hensiktsmessig, kan dog apparat eller motor med bevegelig
ledning tilkoples boks med spesielt godkjent klammer for den
bevegelige ledning. Forutsetningen er at apparatet eller moto
ren med den bevegelige ledning står varig og stasjonært til
koplet. (Stasjonær bruksgjenstand, se § 116).
Kommentar:
Husholdningskomfyr regnes som stasjonær bruks
gjenstand. Tilkopling av komfyr ved hjelp av spesielt
godkjent boks med strekkavlastning (ledningsklammer)
kan komme i betraktning når dette er mere hensikts
messig enn stikkontakt-tilkopling.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 9 — 1965

18
§ 460. Kryssing av andre lavspenningsledninger og ledende
gjenstander.
Hvor frittliggende isolerte ledninger (på isolatorer) eller
rør tråd med blank metallkappe krysser andre lavspennings
ledninger eller kabler med annen spenning, skal kryssings
stedet beskyttes med et mellomlag av isolerende materiale som
skal festes på betryggende måte så forskyvning ikke kan fin
ne sted. Isolerende mellomlag skal også brukes dersom slik
lavspenningsledning krysser andre ledende gjenstander. Mel
lomlaget skal rekke minst 5 cm utenfor krysset til begge si
der. Hvis lavspenningsledningen eller lavspenningskabelen lig
ger i betryggende jordet rør eller har jordet eller omspunnet
metallkappe, kan isolerende mellomlag sløyfes.
§461. Avstand fra svakstrømsledninger.
Lavspenningsledninger og svakstrømsledninger skal ikke
føres i samme rør, heller ikke i samme boks medmindre bok
sen har atskilte rom for svak- og sterkstrømsledningene.
Lavspenningsledninger må ikke legges nærmere svak
strømsledningene enn 1 cm. Dersom forholdene ikke gjør det
mulig å holde denne avstand, må det ene ledningssett be
skyttes av isolerende rør eller rør som jordes. Slik beskyttelse
er ikke påkrevd hvis svakstrømsledningene er lagt opp etter
forskriftene for lavspenningsanlegg eller hvis det ene lednings
sett har jordet rør, jordet metallkappe eller omspunnet me
tallkappe.
Ved fritt opplagte ledninger (på isolatorer) skal det ved
kryss mellom lavspennings- og svakstrømsledninger brukes
beskyttende isolasjonsrør som skal omslutte det ene lednings
sett minst 5 cm til hver side av krysset.
§ 462. Avstand fra høyspenningsledninger.
Lavspenningsledninger i samme rom som blanke høyspen
ningsledninger skal ha en avstand fra disse på minst 3 cm -f
-0,5 cm for hver 1000 V driftsspenning. Det samme gjelder av
stand fra isolerte høyspenningsledninger, dersom disse ikke er
beskyttet mot ytre skadelig påvirkning ved hjelp av arme
ring, rør eller likeverdig beskyttelse som er jordet. (Se § 662).
Lavspenningsledningene skal festes særlig omhyggelig hvor de
krysser eller føres nær blanke høyspenningsledninger. Slike
kryss eller nærføringer skal søkes unngått.

•
•
•
•
19
h. Bruksgjenstander.
§ 471. Stasjonære bruksgjenstander.
Stasjonære bruksgjenstander som festes til underlaget skal
vanligvis tilkoples med fast opplagt ledning eller kabel av type
som svarer til den ledning eller kabeltype tilkoplingsboksens
ledningsinnføring er godkjent for.
Bruk av stikkontakt for tilkopling av bruksgjenstand som
festes til underlaget kan tillates dersom særlige forhold gjør
det hensiktsmessig og bruksgjenstanden er særskilt godkjent
for slik tilkopling.
Bruksgjenstander som ikke er tilkoplet ved stikkontakt,
skal betjenes med flerpolet bryter.
§ 472. Flyttbare bruksgjenstander.
Flyttbare bruksgjenstander (se § 116) skal ha:
a. fast påmontert bevegelig ledning med betryggende strekk
avlastning, eller
b. kontaktanordning for tilkopling ved hjelp av bevegelig led
ning med apparatkontakt.
Bruksgjenstander av klasse I skal ha særskilt jordings
klemme under samme klemmedeksel som tilkoplingsklemme
ne eller kunne jordes gjennom apparatkontakt. Dersom den
bevegelige ledning har jordingsplugg, skal den også ha til
koplet jordleder. Dersom den bevegelige ledning ikke har
jordleder, skal den heller ikke ha jordingsplugg.
Bruksgjenstand av kl. 0 skal tilkoples ved hjelp av plugg
uten jording.
For bruksgjenstander av kl. II er jordingsplugg tillatt til
koplet bevegelig ledning uten jordleder, men ikke tillatt til
koplet bevegelig ledning med jordleder.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 10 — 1965

20
§ 473. Temperatur i koplingsrom.
Bruksgjenstander som oppvarmes eller utvikler varme, må
under normale driftsforhold ikke på noe punkt utsette tilfør
selsledningens isolasjon for høyere temperatur enn den led
ningen er godkjent for. Dette gjelder også enkeltledernes iso
lasjon i den utstrekning denne isolasjon er sikkerhetsmessig
nødvendig.
Kommentar :
Normale gummi- eller plastisolerte ledninger i kop
lingsrom må ikke utsettes for høyere temperatur enn
70° C.
Varmebestandige ledninger kan utsettes for den tem
peratur som er angitt for vedkommende ledningstype.

•
•
•
•
21
§ 505. Bevegelige ledninger.
Som bevegelig ledning kan brukes slangeledning, type
NMHV eller en for vedkommende bruksformål likeverdig,
godkjent type. Bevegelige ledninger skal vanligvis tilkoples
ved hjelp av stikkontakt. De skal være så korte som mulig og
plasseres på en slik måte at de ikke kan settes under spenning
av uvedkommende eller bli skadet av trafikk. De skal være lett
synlige og skal ikke ligge direkte på marken uten tilsyn.
For spesielle formål kan Elektrisitetstilsynet eller det sted
lige tilsyn tillate provisorisk tilkopling til luftledning ved god
kjent anordning for belastning inntil 25 amp. Slik tilkopling
er bare tillatt for ledninger som er under stadig tilsyn eller er
utilgjengelige fra marken. Tillatelse til å foreta slik tilkopling
kan vanligvis bare gis til sakkyndige, i unntagelsestilfelle til
andre. Usakkyndige skal i tilfelle gis skriftlig instruks som
de skal kvittere for og som skal inneholde direktiver om jor
ding og om forsvarlig vedlikehold av utstyr m. v., samt plikt
for vedkommende til å vise frem tilkoplingsanordningene for
Elektrisitetstilsynet eller det stedlige tilsyn.
Kommentar :
Som bevegelig ledning utendørs bør brukes oljefast,
værbestandig ledning.
Tilkopling direkte til luftledning ved hjelp av god
kjent tilkoplingsanordning kan godkjennes for vedkapp
sager, kompressorer, betongblandere, transportable hvilebrakker
m. v.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 11 — 1965

22
§ 507. Belastning av kabler.
Papirisolerte og plastisolerte kabler i jorden kan belastes i
samsvar med nedenstående tabell. I tabellen er også angitt
tillatt belastning av kabler i luft og kabler i rør nedgravet i
jorden.
ledere.
Belastningsverdiene gjelder kabler med tre eller fire
Tabell 5.
Belastning av papirisolerte eller plastisolerte kabler for
spenning inntil 1 kV i jord, i luft eller ventilert kanal og
rør eller uventilert kanal i jorden.
Kobber
i
Tverrsnitt
mm 2
I jord*)
Belastn. A.
I luft
Belastn. A.
I rør
Belastn. A
4
6
10
16
25
35
50
70
95
120
150
185
240
300
47
59
80
105
135
160
195
240
285
325
365
410
480
535
38
53
66
87
115
140
170
210
255
295
340
390
465
535
38
46
62
83
105
130
160
195
230
260
300
340
395
440
400 630 630 495
*) Forutsetter jord med spesifikk termisk motstand
rr 100°C. Cm/W.
Tabellens belastningsverdier forutsettes å gi lederne en
maksimal temperatur på 70 °C ved omgivelsestemperatur 15°C
i jord og 25 °C i luft. Ved lavere omgivelsestemperatur kan
papir- eller plastisolerte kabler belastes tilsvarende høyere.
Dersom kabelen helt eller delvis har høyere omgivelsestempe
ratur, skal kabelen belastes tilsvarende lavere. Den tillatte
belastning kan fastsettes ved hjelp av en omregningsfaktor i
samsvar med nedenstående tabell.
Tabell sb.
Omregningsfaktor for belastning av kabel i jorden ved for
skjellige omgivelsestemperaturer.
Omgivelsestemperatur °C 5 10 15 20 25 30
Omregningsfaktor 1,1 1,05 1,0 0,95 0,9 0,85

•
•
•
•
23
De i tabell 5 oppførte belastningsverdier forutsetter en en
kel kabel. Ved flere kabler ved siden av hverandre skal be
lastningsverdien reduseres. Nedenstående tabell gjelder som
veiledning ved fastsettelse av den høyeste belastning.
Tabell se.
Reduksjonsfaktor for tillatt belastning når flere kabler lig
ger i samme grøft over lengre strekning enn 4 m
Antall kabler: 6 i
2 3 4 5 7 eller flere
Reduksj onsfaktor
ved avstand 7 cm: 0,85 0,8 0,75 0,7 0,65 0,6
Reduksj onsfaktor
ved avstand
mindre enn 7 cm: 0,8 0,7 0,6 0,55 [0,55 0,5
Belastningsverdiene i tabell 5 gjelder papirisolerte bly
kabler og plastisolerte kabler. For gummiisolerte kabler skal
belastningsverdien reduseres ved hjelp av følgende korrek
sjonsfaktorer :
Ved forlegning i jord eller rør: f = 0,85
Ved forlegning fritt i luft: f = 0,82
Kommentar :
Kortslutningsstrøm på ca. 105 A pr. mm2 i 1 sek. vil gi
lederen en temperatur på ca. 130° C. Plastisolerte kabler
bør ikke utsettes for kortslutningsstrømmer som gir høy
ere ledertemperatur enn 130° C. Tilsvarende temperatur
grense for papirisolert kabel er 200 c C, som svarer til en
kortslutningsstrøm på I^o A pr. mm2 i 1 sek.
§ 508. Kabler i jorden.
Kabler skal ikke legges i jorden med mindre de er særskilt
godkjent for det. Skal kabler uten armering, ledende skjerm
eller ledende beskyttelseskappe unntaksvis legges i jorden, må
de beskyttes med solide rør eller betongkanaler. Kabler med
ledende skjerm eller ledende beskyttelseskappe kan legges i
jorden når de dekkes med murstein, betongheller e. 1. eller
godkjente impregnerte trebord. Kabler med armering kan leg
ges i jorden uten ekstra beskyttelse.
Kabler i jorden skal vanligvis ligge i en dybde av minst
0,5 m. Kabler i jorden skal legges ned på en slik måte at de
er til minst mulig ulempe for andre kabelsystemer.
Forskrifter for elektriske anlegg
Ersfatningsblad nr. 12 — 1965

24
Hvor kabel i jorden føres opp i det fri, skal det anordnes
passende beskyttelse ved hjelp av profiljern e. lign.
Såfremt det i kabelkanaler med tilhørende kummer kan
være fare for samling av skadelige gasser, skal det sørges for
tilstrekkelig ventilasjon.
Skjøting og avgrening skal foretas i bokser eller muffer
godkjent for vedkommende kabeltype eller foretas med annen
betryggende kabelavslutning. Skjøter, avgreninger og ende
avslutninger skal utføres slik at kabelendene er beskyttet mot
oljeuttredelse og mot inntrenging av fuktighet. Papirisolert
kabel skal ikke tilkoples maskiner, apparater eller materiell
med ledningsinnføring som bare er godkjent for tilkopling av
gummi- eller plastisolerte ledninger og kabler.
Kommentar :
For å unngå sterk opphetning ved solbestråling bør
sorte kabler eller sorte beskyttelsesjern over kabler
overstrykes med lys maling eller lakk.
Til vern mot skade p. g. a. graving kan brukes god
kjente impregnerte trebord med dimensjon minst
1"X6". Trebordene skal overlappe hverandre. Slike
bord kan også benyttes som mellomlag ved kabelkryss.
Som mellomlag ved nærføring av kabler med for
skjellig spenning i samme grøft kan brukes godkjente
impregnerte trebord med dimensjon minst 2" X 4"-
Det anbefales å legge et rødt plastbånd over kabler i
jorden for å markere kabelgrøft.
§ 509. Kryssing og nærføring av kabler i jorden.
Lavspenningskabler i jorden skal ha en avstand fra kabler
for svakstrøm, mellomspenning eller høyspenning på minst
0,5 m med mindre det ligger en mekanisk solid beskyttelse
mellom og over kablene, f. eks. murstein, betongheller e. 1.
eller godkjente impregnerte trebord. Dette gjelder dog ikke
svakstrømskabler som bare tjener til drift av sterkstrøms
anlegget.
Kabelkryss bør unngås. Hvor kryss ikke kan unngås, skal
kablene i krysset beskyttes med solid mellomlag av murstein,
betongheller e. 1. eller godkjente impregnerte trebord.
Ved kryssing mellom sterkstrømsledning i det fri og kabel
lagt i jorden skal den siste ligge i en dybde av minst 0,5 m for
lavspennings- og svakstrømskabler og minst 0,7 m for høy
spenningskabler.
Se også avsnitt II B, § 379 og avsnitt II E, § 679.

•
•
•
•
25
Kommentar :
Ved lengre nærføring i jorden mellom svakstrøms
kabler og lavspenningskabler må man være oppmerk
som på induktive virkninger. MellomlagsbeskyHelse er
spesielt påkrevet.
Til vern mot skade p. g. a. graving kan brukes god
kjente impregnerte trebord med dimensjon minst 1" x 6".
Trebordene skal overlappe hverandre. Slike bord kan også
benyttes som mellomlag ved kabelkryss.
Som mellomlag ved nærføring av kabler med forskjel
lig spenning i samme grøft kan brukes godkjente im
pregnerte trebord med dimensjon minst 2" X 4".
Det anbefales å legge et rødt plastbånd over kabler i
jorden for å markere kabelgrøft.
§511. Luftledninger, isolatorer og stolper.
Ledninger i det fri kan belastes over den i § 448 fastsatte
grense og sikres tilsvarende høyere såfremt temperaturen her
under ikke kan bli farlig for driften eller omgivelsene.
Spenningsførende ledninger i det fri må kunne utkoples.
Ledningers fri høyde over marken skal være minst 4 m.
Hvor det normalt ikke foregår kjøring under ledningene, kan
dog stikkledningers fri høyde over marken reduseres til 2,5 m
såfremt ledningene har vær- og syresikker isolasjon. Blanke
ledningers fri høyde over hustak o. lign. skal være minst 2,5 m.
Hvor blanke ledninger føres langs bygninger eller inn til byg
ninger, skal korteste horisontale avstand fra uisolert ledning
til nærmeste bygningsdel være minst 1,5 m.
Ledningene skal såfremt de ikke er betryggende beskyttet,
anbringes utenfor rekkevidde, minst 1,5 m, fra vinduer, bal
konger, låvebroer o. lign.
Ved frie spenn må ledningenes innbyrdes avstand avpasses
etter spennvidden. Fast opplagte uisolerte ledningers avstand
innbyrdes og fra andre ledende gjenstander (egne isolator
fester unntatt), eller fra bygningsdeler, skal ikke under noen
forhold være mindre enn 10 cm.
Ledninger i det fri skal ha en bruddbelastning minst
400 kp (for vanlige ledningskopper vil det si 10 mm* tverr
snitt). Om ledningers materiale, oppstrekning, påkjenning
m. v. gjelder de i § 707 fastsatte bestemmelser i den utstrek
ning disse kan komme til anvendelse.
Om stolper, master og deres tillatte påkjenninger m. v.
gjelder de i § 706 fastsatte bestemmelser i den utstrekning
de kan komme til anvendelse. Dog kan uimpregnerte trestolper
brukes når sikkerhetsgraden økes til 7 og påkjenningene re
duseres til 50 % av det som er bestemt for impregnerte stol
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 13 — 1965

26
per. Ved master i vinkelpunkter og ved endemaster i linjer
inntil 80 m spennvidde kan det istedenfor 40 % av led
ningenes bruddbelastning regnes med ledningstrekket ved
~ 25 °C og ekstralast 200 -f 50 d.gram pr. m, dog minst 20 %
av ledningenes bruddbelastning.
Luftledninger må ikke føres over lekeplasser, idrettsplas
ser, skytebaner, tilskuerplasser eller andre sterkt beferdede
plasser eller områder.
(Om kryssing av ferdselsårer m. v., se § 13.)
Når ledning i det fri kommer til å stå unyttet, må den enten
tas ned eller vedlikeholdes overensstemmende med for
skriftene og da settes i god ledende forbindelse med jord.
Kommentar:
Stikkledninger til bygninger bør være av kobber.
§ 513. Kryssing av ledninger for lavspenning
og mellomspenning.
a) Ved kryssing av luftledninger som tilhører samme anlegg
og fører samme spenning, kan ledningene i krysset festes
til felles mast.
b) Ved kryssing av lavspenningsledninger med forskjellig
spenning eller fra forskjellige anlegg, skal utførelsen til
fredsstille ett av de samme krav som kryss mellom lav
spenningsledninger og svakstrømsledninger. (Se § 514.)
Det samme gjelder kryss mellom ledninger for lavspen
ning og mellomspenning.

•
27
Avsnitt II D.
FORSKRIFTER FOR MELLOMSPENNINGSANLEGG
Vekselsfrømsanlegg med spenning over 250 V opptil 600 V.
a. Alminnelige bestemmelser. Side
A § 580. Gyldighetsområde 2
b. Mellomspenningsanlegg med spenning opptil 440 V og med
direkte jordet nullpunkt.
§ 581. Jording 2
• §
§
§
582. 583.
584.
585.
Nullederes Regler for utførelse jording og tverrsnitt
Jordlederes utførelse og tverrsnitt
Stikkontakter
3
4
4
§
§
§
586.
587.
588.
Lamper
Bruksgjenstander
Ledninger i det fri
4
4
4
c. Mellomspenningsanlegg med spenning opptil 440 V og
med isolert nullpunkt.
§ 589. Jording 5
§ 590. Ledninger i det fri 5
d. Mellomspenningsanlegg med spenning over 440 V.
§
§
591.
592.
Jording
Isolasjonskontroll
5
5
•
§
§
§
§
8§ §
§
§
593.
594.
595.
596.
597. 596.
598.
599.
Beskyttelse og merking
Håndtaksikringer
Stikkontakter
Fordelingsanlegg
Kahlpr Kabler Fordelingsanlegg .
Bevegelige ledninger
Ledninger i det fri
5
5
5
6
R6
6
6
12
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. lJf — 1965

28
For mellomspenningsanlegg gjelder forskrifter for lavspen
ningsanlegg med følgende tilleggsbestemmelser:
Alminnelige bestemmelser.
§ 580. Gyldighetsområde.
Mellomspenningsanlegg med spenning opptil 440 V kan
bare settes i verk etter skriftlig tillatelse fra NVE (se § 12).
Mellomspenningsanlegg med spenning over 440 V kan
bare settes i verk etter skriftlig konsesjon fra NVE (se
§ 11).
I husinstallasjoner kan mellomspenningsanlegg bare
brukes med spenning opptil 440 V og med direkte jordet
nullpunkt (systemjording).
Mellomspenningsanlegg med isolert nullpunkt kan bare
brukes for spesielle formål i industribedrifter m. v. Ved slike
anlegg er arbeid på spenningsførende deler ikke tillatt. Ut
koplingsstedet skal markeres med skilter som angir at ved
kommende anleggsdel er utkoplet, at der arbeides på denne
og at innkopling ikke må foretas. Disse skilter må ikke fjernes
før alt er klart til innkopling.
Hvor det i samme rom forekommer anlegg med forskjel
lig spenning skal anleggene så vidt mulig holdes atskilt fra
hverandre, og spenningenes merkeverdi tydelig angis med skilt
eller annen tekst.
b. Mellomspenningsanlegg med spenning opptil 440 V
og med direkte jordet nullpunkt.
§ 581. Jording. (Se også § 408.)
Ved anlegg med systemj ording skal transformatorens se
kundære null-punkt varig forbindes med jord, slik at spen
ningen mellom hvilken som helst leder og jord ikke over
stiger 250 V.
Ved utstrakte nett må null-lederen dessuten jordes på dertil
egnede steder i nettets utkant. Jording skal være utført slik
at berøringsspenningen (se § 109) blir så lav som mulig og
ikke overstiger 65 V.
Kommentar:
Den direkte jording av systemets nullpunkt har til
oppgave å hindre spenningsstigning på ledningene og
forårsake frakopling av den skadede anleggsdel ved hjelp
av smeltesikringer eller annen enkel overstrømsbeskyt
telse ved enpolet jordslutning, samt begrense spennings
stigningen eller forårsake frakopling ved overledning
fra annet ledningssystem eller fra fremmed anlegg. Dess-

Avsnitt II E.
FORSKRIFTER FOR HØYSPENNINGSANLEGG
• a. Alminnelige bestemmelser.
Side
§
§
600.
601.
Fagmessig utførelse
Merking
4
4
§ 602.
§ 603.
§ 605.
§ 607.
Beskyttelse mot berøring
Isolasjonstilstand
Beskyttelses] ording
Jording av anleggsdeler
4
5
6
7
§ 608. Jordledningers utførelse og tverrsnitt 8
§ 609.
§ 610.
Jordledningers opplegging og kopling
Jordelektroder
9
10
§ 611. Kontroll av jording 10
§
§
612.
613.
Jording av driftsledninger
Lednings- og kabelforbindelser
10
11
§
§
614.
615.
Rom for høyspenningsanlegg
Provisoriske anlegg
11
12
•
b. Maskinanlegg.
§ 616. Utførelse 12
§ 617. Oppstilling av maskiner 12
§ 618. Isolert oppstilte maskiner 12
c. Transformatoranlegg.
§ 620. Utførelse 13
§ 621. Beskyttelse mot brann 13
§ 622. Ventilasjon 13
§ 623. Gjennomslagssikringer 14
• d. Likeretteranlegg.
e. Kondensatoranlegg.
f. Apparat- og fordelingsanlegg innendørs.
§ 631. Ledningsinnføring 16
§ 633. Anordning av apparatanlegg 17
13
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 15 — 1965

30
Side
§ 634. Apparater 17
§ 635. Betieningsganger 18
§ 636. Beskyttelse 19
§ 637. Ledningsforbindelser 20
§ 638. Overspenningsvern 20
§ 645. Smeltesikringer 20
§ 647. Sikring av apparater, maskiner og transformatorer 21
§ 648. Sikring av ledninger og kabler 21
§ 649. Isolerte ledningers og kablers utførelse og belast
ning 22
§ 652. Blanke ledninger 24
§ 653. Isolerte ledninger og kabler 25
§ 656. Ledninger i våte og syreholdige rom 25
§ 657. Anlegg i rom med lett antennelige stoffer 25
§ 658. Bevegelige ledninger 26
§ 662. Beskyttelse ved kryssing og nærføring 26
§ 663. Gjennomføringer 26
§ 665. Brytere 27
g. Apparat- og fordelingsanlegg utendørs.
§ 671. Fast opplagte ledningers avstand innbyrdes m.v. .. 29
§ 674. Apparater og materiell i det fri 30
§ 675. Beskyttelse, avstander, avskjerming 30
§ 677. Belastning av kabler 31
§ 678. Beskyttelse og merking av kabler i jorden 33
§ 679. Kryssing og nærføring av kabler i jorden 34
§ 680. Kryssing og nærføring av kabler i sjøen 35
h. Luftledninger.
§ 706. Ledningsmaster 37
§ 707. Ledningers materiale, tverrsnitt, spennvidde og på
kjenning 41
§ 708. Ledningers strømbelastning og sikring 42

•
•
31
Side
§ 709. Betjenings- og koplingsanordninger 42
§ 710. Ledningers høyde over marken 44
§ 711. Skogrydding 45
§ 712. Flere ledningssett på felles master 46
§ 713. Bærefrekvenssamband 47
§ 714. Isolatorer med tilbehør 49
• § 715. Kryssing av høyspenningsledninger 51
§ 716. Kryssing av andre ledninger 53
§ 717. Kryssing av sterkt beferdede plasser o. 1 55
§ 718. Kryssing av offentlig vei 56
§ 719. Kryssing av jernbane 57
§ 720. Kryssing av taubane, løypestreng 58
§ 721. Alminnelige kryssingsbestemmelser 59
§ 722. Nærføring av veier m. v 61
§ 723. Nærføring av jernbane 61
§ 724. Nærføring av andre ledninger 61
§ 725. Nærføring av taubane, løypestreng 61
§ 726. Nærføring og kryssing av bygninger m. v 62
§ 728. Lange spenn 65
§ 730. Unyttede ledninger 65
i. Fordelingsanlegg med spenning opptil 1 kV.
§ 801. Alminnelige bestemmelser 66
§ 802. Merking 66
§ 816. Kryssing av andre ledningsanlegg 67
j. Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg 68
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 16 — 1965

32
a. Alminnelige bestemmelser.
§ 600. Fagmessig utførelse.
Ethvert anlegg skal være fagmessig utført og slik anordnet
at det ikke unødig virker skjemmende på omgivelsene. Eiere
av elektriske anlegg har plikt til å sørge for forsvarlig ved
likehold og ettersyn av anlegget. Utførelse og reparasjon av
meJdingspliktige sterkstrømsanlegg må bare utføres av fag
folk som tilfredsstiller de krav som er fastsatt i bestemmel
ser gitt i medhold av lov.
NVE kan i tilfeller hvor det ansees sikkerhetsmessig på
krevd, stille spesielle krav til apparater og materiell.
§ 601. Merking.
Elektriske maskiner, transformatorer og apparater skal
være holdbart, tydelig og lett synlig merket med typebeteg
nelse og fabrikknavn eller -merke og likeledes med spenning,
strømart, strømstyrke og eventuelt ytelse, periodetall, omdrei
ningstall, koplingsart, kapslingsart o. 1. i den utstrekning dette
er nødvendig for øyemedet.
Ved omvikling eller forandring skal ny merking foretas
dersom ytelse, spenning, strømstyrke m. v. endres. Det nye
skiltet skal merkes med årstall. Originalskiltet må ikke fjernes.
Ved smeltesikringer skal så vel den fastsittende del som
smeltestykket være tydelig merket med spenning og strøm
styrke.
Spenningsførende ledninger skal være merket på hen
siktsmessig måte, ensartet for hele ledningssystemet. I apparat
anlegg som er oppdelt i seksjoner, celler eller lign. skal det
være en hensiktsmessig merking av seksjoner og brytere med
betjeningsorgan for at feilbetjening skal kunne unngås.
Kommentar:
Fordelingstransformatorer som blir plassert slik at det
originale skilt ikke er lett synlig, forsynes med et lett
synlig ekstraskilt.
§ 602. Beskyttelse mot berøring
Spenningsførende deler skal være betryggende beskyttet
mot tilfeldig berøring.
løynefallende advarselsskilter av godkjent type skal an
bringes på ledningsmaster av utførelse som det er lett å klatre
i, som f. eks. gittermaster o. 1., samt på vanlige impregnerte
master i tettbebyggelser o. 1. og ellers hvor det kan foreligge
fare for forveksling med andre ledninger. Skilter kan også an
bringes ved inngang til og på passende steder inne i maskin
rom og apparatrom og kiosker selv om disse holdes avlåst og
bare er tilgjengelige for sakkyndig betjening.

•
•
•
•
33
Spenningsførende deler som betjenes eller tilsees under
drift, må anbringes i avlåst rom, innhegning eller i mast, og
anordnes på en sådan måte at de lett og uten fare kan betjenes
eller tilsees.
Denne bestemmelse gjelder dog ikke elektrolyseanlegg
o. 1. når det treffes beskyttelsesforanstaltninger avpasset etter
forholdene.
§ 603. Isolasjonstilstand.
Elektriske anlegg skal i sin helhet ha betryggende isola
sjon.
Isolasjonsmotstand for ledningsnett skal — så vel mellom
de enkelte ledere innbyrdes som mellom ledningsnettet og jord
— være minst 500 ohm for hver volt driftsspenning, dog minst
250 000 ohm. Ved målingen frakoples elektriske maskiner,
transformatorer og forbruksapparater.
Ved elektriske maskiner, transformatorer og forbruksappa
rater skal de deler som står i forbindelse med høyspennings
nettet ha en isolasjonsmotstand av minst
spenningen i volt
megohm
ytelsen i kVA -f 1000
I våte rom og syreholdige rom og i det fri og likeledes for
transformatorer og apparater i olje kreves bare 50 % av de
ovenfor fastsatte isolasjonsmotstander.
Måling av isolasjonsmotstanden skal utføres med likestrøm
og med spenning av minst 500 V. Ved høyspennings elektrode
kjeler med høyohmig nullpunkt skal dog isolasjonsmotstanden
måles med vekselstrøm med en spenning av minst 500 V.
Alle anlegg skal ha:
Faste innretninger som anleggets isolasjonstilstand til en
hver tid kan kontrolleres med.
Innretninger som varsler isolasjonsfeil og jordslutninger i
anlegget.
Utrustning for hurtig automatisk utkopling ved to-polet
jordslutning.
Kommentar:
Bestemmelsen om isolasjonsmotstandens verdi gjelder
ikke for høyspennings elektrodekjeler med høyohmig
nullpunkt. Nullpunktets motstand overfor jord må til
enhver tid være så stor at kjelen ikke forøker nettets
jordslutningsstrøm ut over det det forsynende elverk til
later.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 17 — 1965

34
§ 605. Beskyttelsesjording.
Jordingen skal være utført slik at spenningen mot jord blir
så lav som mulig og ved enpolet jordslutning ikke overskrider
125 V. På mindre beferdede steder tillates 250 V.
Hvor disse spenningsgrenser ikke kan overholdes, må an
legget ha utrustning for hurtig og automatisk utkopling av
vedkommende anleggsdel. Den automatiske utkopling skal
foregå så hurtig at jordslutningen ikke medfører unødig fare.
Kommentar:
Det siktes i denne paragraf til metalliske maskindeler,
ledende bygningsdeler, stativer, master, isolatorfester
m. v. som kan bli spenningsførende ved isolasjonsbrudd.
Jordslutningsstrømmen kan reduseres i større nett
ved montering av slukkespole (Petersen-spoleJ. Der
ved nedsettes berøringsspenning en på jordslutningsste
det. Slukkespole bør være innstilt på noe større strøm
enn nettets normale jordslutningsstrøm for at ikke re
sonnanspunktet skal passeres om en linje eller kabel
koples ut.
Ved store luftledningsnett og kabelnett kan det bli
nødvendig å mate nettet oppdelt over flere transforma
torer for å få redusert jordslutningsstrømmen. Utstrakte
kabelnett og luftledningsnett bør, om mulig, forsynes
fra hver sin transformator, idet det er hensiktsmessig å
få de store jordslutningsstrømmer i kabelnett vekk fra
luftledningsnettene.

•
•
•
•
35
§607. Jording av anleggsdeler.
Metalldeler skal jordes når de er anbrakt i nærheten av
spenningsførende deler eller kan komme i berøring med så
danne. Således skal konstruksjonsdeler av metall ved ma
skiner, transformatorer, brytere og andre apparater jordes
såfremt de ikke er montert på isolerende underlag og beskyt
tet mot berøring.
Likeledes skal jordes lavspenningsviklinger på måletrans
formatorer, betjeningsanordning på brytere og regulerappara
ter, kabelarmaturdeler, metallrør ved rørinstallasjoner, appa
ratstativer m. v.
Ved ledninger i det fri skal følgende deler jordes: Stål
master, armeringsstål i betongmaster, beslag ved transforma
torarrangement, bryterstativer o. 1. og isolatorfester på byg
ninger. Barduner og betjeningshåndtak for brytere skal enten
jordes eller isoleres. Ved tremastlinjer uten jordledning skal
barduner alltid isoleres. Bardunisolatorer og isolatorer for
betjeningshåndtak for brytere skal anbringes utenfor rekke
vidde og skal kunne tåle den fulle driftsspenning. Hvis kon
struksjonsdeler i tremaster jordes, skal samtlige metalldeler,
også isolatorfestene, jordes. Dersom tilstrekkelig jordforbin
delse ikke kan oppnås på stedet, skal det på mastene anbringes
en gjennomgående jordledning som forbindes til jordelektro
der på et tilstrekkelig antall egnede steder.
Kommentar:
Det er ofte vanskelig å oppnå tilstrekkelig jordforbin
delse ved ledninger i det fri. Barduner må i slike tilfelle
isoleres. Man må av hensyn til berøringsfaren for mon
tørene i alle tilfelle ha jordlednrng på apparater og sta
tiver som er anbrakt på trestolper, f. eks. ved transfor
matorstolper. Gjennomgående jordledning vil i mange
tilfelle fremtvinge seg som en nødvendighet, også av
hensyn til isolasjonskontroll og for å sikre frakopling,
særlig ved to-polet jordslutning.
Ved betjeningshåndtak o. 1. for brytere i det fri bør
det treffes ekstra tiltak for beskyttelse av betjeningen:
Ved jordet betjeningshåndtak bygges det under særlig
vanskelige forhold en isolert betjeningsplattform. I tre
mastlinjer uten gjennomgående jordledning sløyfes jor
dingen av betjeningshåndtaket, og håndtaket isoleres fra
brytere m. v. ved isolatorer i betjeningswirene. Fra be
tjeningshåndtak legges det en ekvipotensialforbindelse til
en ledningskveil i jorden under betjeningsstedet.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 18 — 1965

36
§ 608. Jordledningers utførelse og tverrsnitt.
Jordledninger skal være dimensjonert slik at de jordslut
ningsstrømmene det må regnes med ikke kan forårsake skade
lig oppvarming av ledningene eller deres omgivelser.
Jordledninger skal være av kobber med tverrsnitt minst
25 mm2 eller kobberkledd ståltråd med tverrsnitt minst ekvi
valent 25 mm2 kobber.
Gjennomgående jordledning i det fri kan dog ha et tverr
snitt av minst 16 mm2. For slike jordledninger tillates også
brukt varmforsinket stål, stålaluminium o. 1. Bruddbelastnin
gen for gjennomgående jordledning i det fri skal avpasses etter
de mekaniske påkjenninger. (Se §§ 707 og 715—725).
Jordledning som føres ut langs en stolperekke for høy
spenningsledninger til en jordelektrode nedgravd i noen av
stand fra det objekt som skal jordes, og likeså jordledning som
føres ut langs en stolperekke for lavspenningsledninger til jord
elektrode for gjennomslagssikring, kan utføres etter samme
regler som for gjennomgående jordledning, men tverrsnittet
skal minst være ekvivalent 25 mm2 kobber og tilledningen til
jordelektroden skal være av kobber med tverrsnitt minst 25 mm2 .
Jordledninger for lavspenningsviklinger på måletransfor
matorer skal være av kobber og ha et tverrsnitt av minst
4 mm2.
Kommentar:
Bestemmelsene i paragrafens annet og siste avsnitt tar
sikte på separat opplagte jordledninger, ikke på metall
kappe eller skjerm, i kabler.
Innføringsvern ved stasjoner for høyspenningslednin
ger uten gjennomgående jordledning utføres som gjen
nomgående jordledning, men konstruksjonsdeler i tre
master forbindes ikke til innføringsvernet.

•
•
•
•
37
§ 609. Jordledningers opplegging og kopling.
a. Jordledninger skal utføres således at de enkelte jordede
anleggsdeler ikke selv danner serieforbindelse som jord
leder til andre anleggsdeler. Stativer, festejern o. 1. som er
sveiset, klinket eller skrudd sammen på en måte som gir
tilfredsstillende ledende forbindelse, kan ha felles jordings
klemme. Anleggsdeler som er festet til sådanne stativer,
festejern e. 1. på en måte som gir betryggende ledende for
bindelse mellom metalldelene, behøver ikke være jordet
særskilt.
Lavspenningsviklinger på måletransformatorer kan for
bindes direkte til transformatorens jordede kapsling eller
underlag.
Skruforbindelser skal sikres, f. eks. med fjærende tann
skiver e. 1.
b. Hvor det med rimelige midler og på betryggende måte
lar seg gjennomføre, skal jordledninger for høyspennings
anlegg og svakstrømsanlegg være atskilte og føres til se
parate jordelektroder.
c. Jordledninger skal være så korte som mulig. De skal opp
legges oversiktlig, og således at de lett kan undersøkes.
De skal beskyttes mot korrosjon og mekanisk skade.
d. Skjøter og forbindelser til jordelektroder skal utføres sær
lig omhyggelig.
e. Hvor det innen rekkevidde av jordede anleggsdeler eller
disses jordledninger er andre gjenstander som i seg selv
har en god jordforbindelse, f. eks. rørledninger, skal disse
forbindes med jordledningene. Vannledninger og kablers
metallkappe eller skjerm skal ikke brukes som eneste di
rekte jordforbindelse, men bare i parallellforbindelse med
en eller flere jordledninger.
Rørledninger for brennstoff må ikke brukes som jord
forbindelse.
f. På lett tilgjengelige steder i anlegget skal det være an
ordnet hensiktsmessige tilkoplingskontakter (skinner, bol
ter e. 1.) for transportable jordingsapparater. Tilkoplings
kontaktene skal være av kobber og ha forbindelseslednin
ger av kobber til jordingssystemet.
Kommentar:
Skjøter skal klinkes og loddes, sveises eller presses,
såfremt ikke betryggende skru- eller klemmeforbindel
ser brukes.
Lavspenningsviklinger for måletransformatorer kan
jordes til jordingsklemme under kapselen over klemme
kassen.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 19 — 1965

38
Jordledninger i innendørsanlegg opplegges vanligvis
på avstandsklammer. Ved nedføring til jordelektrode bør
jordledningen beskyttes med rør, profiljern eller på
annen måte.
I apparatanlegg med store strømmer bør jordlednin
ger monteres slik at induktive virkninger ikke fører til
varmgang i jordledningssystemet.
Hvor det med rimelige midler ikke lar seg gjøre å
holde jordforbindelser for høyspenning og svakstrøm
atskilt, kan det brukes felles jordelektrode. Dette er bl. a.
tilfelle for anlegg i fjell.
§610. Jordelektroder.
Jordelektroder skal utføres av kobber eller kobberkledd
stål og dimensjoneres slik at overgangsmotstanden mot jord
blir tilstrekkelig lav (se § 605) også ved belastning med de
varige jordslutningsstrømmer man må regne med. Tillednin
gen skal være av kobber med tverrsnitt minst 25 mm2 , og skal
være så kort som mulig. Plater og bånd skal ha en tykkelse
minst 1 mm.
Jordelektroder skal ved hjelp av kontaktklemme eller an
nen løsbar kontaktforbindelse, anbrakt i passende høyde,
kunne frakoples av hensyn til målinger.
Kommentar:
Plate, bånd, line, spyd m. v. kan brukes som jordelek
troder. Bånd, line og spyd er ofte mere effektivt enn
plate. Ved overspenning'savledere er det særlig viktig at
overgangsmotstanden er lav, og at det tas hensyn til
bølgemotstand.
§611. Kontroll av jording.
Jordingen skal kontrolleres av anleggets vedkommende
etter utførelsen og senere med ikke over 5 års mellomrom.
Viktigere anlegg med fast betjening, som kraftstasjoner, større
transformatorstasjoner o. 1. må kontrolleres med ikke over
2 års mellomrom. Ved denne kontroll skal overgangsmotstan
den måles ved hjelp av vekselstrøm og alle ledninger og for
bindelser til jordelektrodene ettersees. Protokoll skal føres
over kontrollen med angivelse av målemetode og over utførte
reparasjoner og forandringer.
§ 612. Jording av driftsledninger.
Varig forbindelse med jord av et anleggs driftsledninger
(heri innbefattet nulledninger) kan bare iverksettes etter
særskilt tillatelse av NVE innhentet gjennom Elektrisitets
tilsynet.

•
•
39
Dog tillates jordforbindelse gjennom jordingsreaktansspole
eller lign. apparater når jordforbindelsen utføres slik at den
ikke medfører fare eller ulempe for andre anlegg.
§613. Lednings- og kabelforbindelser.
Lednings- og kabelforbindelser skal utføres slik at de med
tilstrekkelig sikkerhet tåler alle påkjenninger som kan oppstå
under drift. Forbindelser som utsettes for strekk må ha en
bruddbelastning minst 90 % av selve ledningens bruddbe
lastning.
Forbindelsene skal utføres med skjøtemuffer eller på an
nen like betryggende måte. Hvis forbindelsen loddes, skal det
anvendes et loddemiddel som ikke skader ledningene.
Ledningsforbindelser skal ved isolerte ledninger isoleres
og beskyttes således at de blir jevngode med de øvrige led
ninger.
§614. Rom for høyspenningsanlegg.
Rom for generator-, transformator-, apparat- og fordelings
anlegg m. v. skal være utført av mur, betong eller lignende
branntrygge bygningsdeler, i samsvar med gjeldende byg
ningslov og byggeforskrifter. Frittstående kiosker kan være
utført av stål eller annet ikke-brennbart materiale, godkjent
for formålet.
Rom med oljefylte apparater i bygninger som tjener annet
formål eller er plassert i nærheten av brennbare omgivelser,
skal fortrinnsvis ha dør direkte ut til det fri. Dersom dør inn
til bygningen er nødvendig, skal det brukes branndør 60. Hvis
rommet ikke har oljegrube, skal terskelen være så høy at olje
ikke kan renne ut av rommet.
Kommentar:
Rommene utføres således at lysbuer ikke skal forår
sake brann eller andre skader. Det forlanges dog ikke
branndør, trådglass o. 1. i de deler av bygningen hvor
der ikke er noen egentlig brannfare.
Eksempelvis vil en generator i seg selv vanligvis
være omgitt av en kappe av betong og/eller stålplater,
og det kreves da ikke ståldører og trådglass i maskin
salen.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsllad nr. 20 — 1965

40
§ 615. Provisoriske anlegg.
Som provisoriske regnes i alminnelighet bare anlegg for
store byggearbeider av ikke lengre varighet enn 4 år.
Provisoriske anlegg skal i alminnelighet utføres og vedlike
holdes i samsvar med forskriftene. Dog kan uimpregnerte stol
per brukes. Transformatorer med tilhørende utrustning kan
monteres i bygning av brennbart materiale, når bygningen ikke
brukes til annet formål. Det er en forutsetning at høyeste spen
ning ikke overstiger 24 kV og at avstanden til andre bygninger
eller brennbart opplag er minst 15 m.
Elektrisitetstilsynet avgjør etter besiktigelse på stedet om
et anlegg kan tillates brukt lenger enn 4 år.
Det henvises til bestemmelsene i § 730 om unyttede led
ninger.
b. Maskinanlegg.
§616. Utførelse.
Elektriske maskiner skal i mekanisk, termisk og elektrisk
henseende være betryggende utført og ha en fagmessig og
praktisk utformet kapsling, ledningstilknytting og avkjølings
ancrdning som er avpasset etter driftsforholdene og karakte
ren av rommet som de er anbrakt i.
Kommentar:
Det vises til normer for elektriske maskiner, utgitt av
Norsk Elektroteknisk Komité.
§617. Oppstilling av maskiner.
Elektriske maskiner skal være betryggende festet til un
derlaget og anbrakt eller beskyttet slik at mulige gnister eller
sterk varmeutvikling ikke kan forårsake brann.
Kommentar:
Det vises til normer for elektriske maskiner, utgitt av
Norsk Elektroteknisk Komité.
§ 618. Isolert oppstilte maskiner.
For lavspenningsviklinger på isolert oppstilte maskiner
og alle ledninger og apparater som er forbundet med disse,
gjelder samme forskrifter som for høyspenningsanlegg så
fremt ledningene ikke er forsynt med gjennomslagssikring
eller er driftsmessig jordet.
Ikke isolert oppstilte maskinar, som ved isolerende kop
ling er forbundet med isolert oppstilte maskiner, må jordes.
Samtidig berøring av slike isolerte maskiner og uisolerte eller
jordede deler må være utelukket.

•
•
•
•
41
§ 620. Utførelse.
c. Transformatoranlegg.
1. Transformatorer skal i mekanisk, termisk og elektrisk hen
seende være betryggende utført og ha en fagmessig og
2.
praktisk utformet kapsling, ledningstilknytting og avkjø
lingsanordning som er avpasset etter driftsforholdene og
karakteren av rommet som de er anbrakt i.
Ved transformatorer som er fylt med olje skal oljestanden
lett kunne kontrolleres. De skal ha lett tilgjengelige tappe
kraner. Beholdere skal innvendig og utvendig beskyttes
3.
mot rust. Ved transformatorer for 1/0,24 kV kreves ikke
utrustning for kontroll av oljestanden.
Transformatorer for likerettere skal ha atskilt primær- og
sekundærvikling. Ledninger for de forskjellige strømarter
skal holdes atskilt fra hverandre.
Kommentar:
Det vises til normer for transformatorer, utgitt av
Norsk Elektroteknisk Komité.
§ 621. Beskyttelse mot brann.
Ved oppstilling av transformatorer, spesielt oljetransfor
matorer, skal det tas hensyn til mulig brannfare. I anlegg med
samlet transformatorytelse over 1000 kVA skal det treffes
forholdsregler ved oljegruber e. 1. så utstrømmende olje blir
oppfanget.
Ved anlegg med samlet transformatorytelse inntil 1000
kVA, men som er plassert i nærheten av brennbare omgivelser
eller i bygning som tjener annet formål, skal det enten være
oljegrube e. 1. i transformatorrommet, eller så høy terskel at
oljen ikke kan renne ut av rommet.
Transformatorrom skal utføres i samsvar med gjeldende
bygningslov og byggeforskrifter.
Transformatorrom som inngår i boligbygg, fabrikkbygg
m. v. skal fortrinnsvis ha dør direkte ut til det fri (ståldør,
f. eks. sjalusidør e. L). Dersom dør fra transformatorrom inn
til bygningen er nødvendig, skal det brukes branndør 60. Ven
tilasjonskanal fra transformatorrom skal være utført av brann
fast materiale. Kanalen skal føre direkte ut i det fri såfremt
den ikke er utstyrt med automatisk lukkende brannspjeld av
flammefast materiale.
Kommentar:
Eksempler på utførelser i brannfast og flammefast ma
teriale finnes i «Meddelelser fra Norges Branntekniske
Laboratorium».
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 21 — 1965

42
Det bemerkes at kanaler av stål- eller aluminiumsplate
e. 1. ikke er brannfaste, bare flammefaste.
Oljegruber utføres med stenfilter.
§ 622. Ventilasjon.
Transformatorrom skal være tilstrekkelig ventilert.
Ventilasjonsåpninger og ventilasjonsrister (sjalusier) skal
plasseres og utformes slik at det ikke er mulig å stikke gjen
stander gjennom åpningene eller ristene og inn mot spennings
førende anleggsdeler.
§ 623. Gjennomslagssikringer.
I lavspenningsanlegg som ved transformator er tilknyt
tet høyspenningsanlegg, skal lavspenningsviklingens null
punkt — eller en pol — forsynes med gjennomslagssikring
såfremt viklingen ikke er driftsmessig jordet (se § 412). Gjen
nomslagssikring kreves dog ikke ved smeltetransformatorer
o. 1. når den kan medføre ulemper for driften.
Gjennomslagssikringen skal være utført slik at den slår
gjennom og danner varig jordforbindelse når det opptrer en
spenning mellom 500 V og 600 V i lavspenningsviklingen. Den
må tåle gjennomslag og strømovergang uten å medføre fare
for omgivelsene. I ledningsforbindelsen mellom vikling og
jord må ikke anbringes smeltesikringer eller brytere, dog skal
det anbringes kortslutningsanordning så utskifting av sik
ring kan skje uten fare.
Gjennomslagssikringer skal i alminnelighet ha separat jord
eltktrode og isolert opplagt jordledning atskilt fra beskyttel
sesjordingen for høy- og lavspenningsdeler.
Kommentar :
Ved anlegg med lengre jordkabler og ved anlegg i
kraftstasjoner og andre større stasjoner, ved fabrikkan
legg o. 1. vil det i mange tilfelle ikke være praktisk
gjennomførlig og tilstrekkelig betryggende å atskille
gjennomslagssikringens jordforbindelse fra beskyttelses
jordingen for høy- og lavspenning, og jordingen må der
for i slike tilfelle være felles. Ved anlegg med luftled
ninger kan det også nyttes felles jording, f. eks. til en
gjennomgående jordledning når jordslutningsstrømmen
ved enpolet jordslutning er liten og overgangsmotstanden
mot jord er tilstrekkelig lav. Om utførelse av jordled
ninger og elektroder, se § 608 og § 620.
/ alle andre tilfelle foretas jordingen ved egen
jordelektrode anbragt minst 20 m fra andre jordelektro-

•
•
•
•
43
der og fra metallrør, jordkabler o. 1. i jorden. Tilførsels
ledmng som ligger i jorden frem til elektroden, regnes
som del av elektroden med mindre den er utført med ka
bel for minst 1 kV driftsspenning og av type godkjent
for forlegning i jord. Isolert opplagt jordledning i trans
formatormast og bygning må ha like god isolasjon som
lavspenmngsledningene og ikke føres på andre master for
høyspenning enn transformatormaster.
Det kan være hensiktsmessig å kople en overspennings
avleder med tennspenning ved støt 800—1000 V pa
rallelt med gjennomslagssikringen for å beskytte denne
mot kortvarige atmosfæriske overspenninger.
d. Likeretteranlegg.
Kondensatoranlegg.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 22 — 1965

44
f. Apparat- og fordelingsanlegg innendørs.
§631. Ledningsinnføring.
Ved ledningsinnføring i bygninger skal spenningsførende
deler ha en høyde over marken på minst 5 m for driftsspen
ning opptil 24 kV og for høyere spenninger en høyde i sam
svar med nedenstående tabell. Avstand fra marken til under
kant av overspenningsavledere skal være minst 4,5 m.
Når en luftledning ved innføring i bygning føres over den
nes tak eller lignende bygningsdel skal spenningsførende de
ler ha en høyde over taket på minst 3 m for driftsspenning
opptil 24 kV og for høyere spenninger en høyde i samsvar
med nedenstående tabell,
Maks. driftsspenning (effektiv
verdi) opptil: kV 24 36 52 72,5 123 145 170 245 300 420
Høyde over marken i meter A 5,0 5,1
5,2 5,4 5,7 5,8 6,0 6,5
7,0 7,8
Høyde over tak i meter .. E 3,0 3,1 3,2 3,4 3,7 3,8 4,0 4,5 5,0 5,8
Ved inngjerding kan brukes avstander som angitt i § 675
Kommentar :
Ved underkant av overspenningsavledere forståes la
veste ikke jordede del av avlederne.
Fig. 1.

•
m
45
§ 633. Anordning av apparatanlegg.
Apparatanlegg skal anordnes oversiktlig og på hen
siktsmessig måte være oppdelt i seksjoner, celler e. L, så
dets enkelte deler i nødvendig utstrekning kan frakoples for
ettersyn.
Apparater for høy- og lavspenning skal holdes atskilt fra
hverandre.
Ved sikringer, brytere m. v. skal settes opp skilt som på
tydelig og varig måte angir hvilke deler av anlegget de hø
rer til.
Apparatanlegg skal være godt belyst.
Kommentar:
Lavspenningsapparater som tjener høyspenningsan
leggets drift (styre- og måleutstyr) monteres i betryg
gende avstand og beskyttet fra høyspenningsdeler.
§ 634. Apparater.
Apparater og tilhørende beskyttelseskapsler skal utføres
således at alle påkjenninger som under drift oppstår ved lys
buer, varme, fuktighet og ved kjemisk og mekanisk innvirk
ning, kan tåles med tilstrekkelig sikkerhet. Kapslene skal
være tilstrekkelig rommelige så vel av hensyn til lednings
tilknytning som til avstand fra spenningsførende deler.
Om beskyttelse mot tilfeldig berøring, se § 602.
Spenningsførende deler skal så vel mot jord som innbyr
des være tilstrekkelig isolert med et fuktighetssikkert, varme
sikkert og krypestrømsikkert materiale (se §§ 141—144).
Apparater med tilhørende kontaktflater og strømførende
deler skal være således dimensjonert og utført at varig belast
ning med den påstemplede maksimale strøm ikke medfører
skadelig oppvarming hverken av apparatene selv eller av
omgivelsene.
Apparater skal være lett tilgjengelige, og såfremt de skal
betjenes under drift, skal dette kunne skje uten fare.
Apparater som kan anta så høye temperaturer at de kan
være farlige for omgivelsene, skal plasseres slik at antennelse
av disse ikke kan finne sted.
Apparattavler og stativer skal utføres av flammefast og
mekanisk motstandsdyktig materiale eller annet materiale,
godkjent for formålet. De må anordnes oversiktlig og anbringes
således at alle ledninger til enhver tid kan undersøkes.
I apparatrom skal ikke forekomme uvedkommende lednin
ger for vann, damp, gass m. v. Uvedkommende gjenstander
skal ikke oppbevares i rommet.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsllad nr. 23 — 1965

46
§635. Betjeningsganger.
Betjeningsganger i apparatanlegg skal være så brede at
avstanden fra spenningsførende deler til gangens motstående
vegg er minst 1,5 m. Er der spenningsførende deler på begge
sider av gangen, skal den horisontale avstand mellom disse
være minst 2 m. Er der spenningsførende deler over gangen,
skal høyden til disse være minst 2,5 m -f- 0,01 m pr. kV drifts
spenning. Disse avstandsbestemmelser gjelder ikke for iso
lerte kabler og heller ikke ledninger som er beskyttet mot til
feldig berøring ved faste beskyttelsesgittere eller lignende som
ikke skal åpnes under drift. Betjeningsgangens fri bredde må
dog ikke være under 1 m og dens fri høyde ikke under 2 m.
Betjeningsgangen må være godt belyst og om mulig tilgjenge
lig fra to sider.
Kommentar:
Kravet om at betjeningsgangen om mulig skal være
tilgjengelig fra to sider betyr at det skal finnes godkjent
nødutgang til det fri for betjeningen. I små transfor
matorstasjoner eller kiosker kreves i alminnelighet ikke
nødutgang når apparatanlegget er plassert lengst mulig
vekk fra utgangsdøren.

•
•
•
•
47
§ 636. Beskyttelse.
Foran spenningsførende deler i apparatanlegg skal det for
trinnsvis anbringes gitter, plate eller lignende beskyttelse.
Når det anbringes gitter e. 1. foran spenningsførende deler,
skal høyden fra gulv til overkant av gitter være minst 1,8 m,
og fra gulv til underkant gitter høyst 0,2 m.
Spenningsførende deler som har mindre høyde over gulv
enn bestemt i § 635 skal være trukket innenfor beskyttelsens
plan i en avstand svarende til minst en isolatorhøyde. Summen
av avstanden fra gulv til overkant gitter og fra overkant gitter
til spenningsførende del skal dessuten være minst 2,0 m +
0,01 m pr. kV driftsspenning.
Hvor det er rikelige avstander til høyspenningsførende deler,
kan det ved fordelingstransformatorer i celler og i generator
gruber brukes bommer som avsperring. Likeså kan bom an
bringes bak platedør som ekstra avsperring.
Kommentar:
Nedenstående skisse angir nødvendige avstander.
mål i cm
Fig. 2.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 2^ — 1965

48
§ 637. Ledningsforbindelser.
Forbindelsesledninger mellom apparater m. v. skal dimen
sjoneres og anordnes således at ledningene og deres kontakt
flater ikke gir anledning til skadelig oppvarming.
Ved ledningenes ender skal de enkelte tråder loddes sam
men såfremt ikke tilfredsstillende skru- eller klemmeforbin
delser anvendes. Flertrådede ledninger med tverrsnitt over
6 mma skal forsynes med kabelsko såfremt ikke tilfredsstil
lende skru- eller klemmeforbindelse anvendes. Forbindel
sesstedet må ikke utsettes for strekk eller vridning. Forbindel
sen skal være sikret mot å løsne og være slik utført at solid og
varig kontakttrykk oppnåes.
§ 638. Overspenningsvern.
Ved apparatanlegg som er utsatt for overspenninger, skal
det oppsettes betryggende overspenningsvern. Overspennings
vern må oppstilles således at det ikke medfører fare for om
givelsene.
Kommentar :
Apparatanlegg som står i forbindelse med utstrakte
luftnett vil ofte være utsatt for atmosfæriske forstyr
relser.
§ 645. Smeltesikringer.
Smeltesikringer skal med sikkerhet kunne bryte den på
montasjestedet største forekommende kortslutningsstrøm og
være anbrakt således at de ved smelting ikke kan være far
lige for omgivelsene.
Smeltesikringer for transformatorer skal dimensjoneres
slik at de smelter ved en kortslutning på transformatorens
lavspenningsklemmer.
Høyeffektsikringer må ikke kontinuerlig belastes over sin
nominelle strøm.
Kommentar:
Kontinuerlig belastning av høyeffektsikringer over den
nominelle strøm kan føre til at sikringene mister sin
karakteristikk og brytning sevne.
§ 647. Sikring av apparater, maskiner og transformatorer.
Apparater, maskiner og transformatorer m. v. som ved
overstrøm eller kortslutning kan bli skadet eller volde fare
for omgivelsene, skal beskyttes ved hjelp av smeltesikringer
eller automatiske brytere anbrakt på hensiktsmessig sted.
Unntatt fra denne bestemmelse er måletransformatorer,
regulatorer, releer, overspenningsavledere o. 1.

•
•
•
•
49
Kommentar:
Ved dimensjonering av smeltesikringene eller relé
vernet må det tas hensyn til innkoplingsstrømstøt og
overbelastningsevne.
§ 648. Sikring av ledninger og kabler.
Ledninger og kabler som utgår fra apparatanlegg — unn
tatt null-ledninger og ledninger som alltid er jordet — skal
være sikret ved automatiske brytere eller smeltesikringer slik
at kortslutningsstrømmer blir utkoplet raskest mulig.
Ved bruk av automatiske brytere skal bryterne samtidig
sikre kabler og ledninger mot belastning utover den høyeste
tillatte strøm etter §§ 649 og 677 med mindre det er anordnet
overbelastningsbeskyttelse i mottakerenden.
Ved bruk av høyeffektsikringer, som ikke kontinuerlig må
belastes over sin nominelle strøm, skal sikring mot belastning
utover den høyeste tillatte strøm skje enten ved automatiske
brytere foran sikringene eller ved kontrollinstrumenter for re
gelmessig overvåking av strømbelastningen, med mindre det
er anordnet overbelastningsbeskyttelse i mottakerenden.
I apparatanlegg i fordelingsnett o. 1. (transformator- og
koplingskiosker m. v.) kan kabler eller ledninger med mindre
tverrsnitt avgrenes eller føres videre fra andre kabler og led
ninger som er sikret som angitt foran, uten nye sikringer eller
automatiske brytere. Tverrsnittet for den kabel eller ledning
som avgrenes eller videreføres må være minst 1/3 av tverr
snittet for den sikrede kabel eller ledning.
Parallellkoplede ledninger og kabler som er fast forbundet
i begge ender og har samme lengde, kan sikres med felles sik
ring, tilsvarende summen av ledningenes eller kablenes tillatte
belastning.
Kommentar:
Utløsningsorganer for kortslutningsstrømmer må all
tid monteres foran vedkommende ledning eller kabel og
være innstilt slik at de lavest forekommende kortslut
ningsstrømmer med sikkerhet gir utløsning.
Kontrollinstrument for strømbelastningen kan være et
enkelt skinneamperemeter, fortrinnsvis utstyrt med
maksimalviser.
For gjennomgående kabler er det tilstrekkelig med
automatiske brytere eller sikringer i de ender hvorfra
strømtilførselen kan skje.
Ved parallellkopling av kabler bør de enkelte kablene
såvidt mulig ha samme tverrsnitt, og det må tas hensyn
til reduksjonsfaktoren.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 25 — 1965

50
§ 649. Isolerte ledningers og kablers utførelse og belastning.
Isolerte ledninger og kabler for spenning opp til 1 kV og
med tverrsnitt under 25 mm2 skal være av kobber. For større
tverrsnitt og høyere spenninger kan også aluminium brukes.
Ledermaterialets spesifikke motstand skal for kobberledere
være høyst 0,017241 ohm og for aluminiumsledere være høyst
0,028264 ohm ved 20 °C.
Ved fast forlegning skal isolerte ledninger og kabler ha
et minste tverrsnitt på 6 mma.
Isolerte ledninger og kabler skal normalt være flertrådet,
dog tillates gummiisolert blykabel utført med massive ledere
inntil 6 mm" og papirisolert blykabel samt plastisolert kabel
utført med massive ledere inntil 25 mm* tverrsnitt.
Isolerte ledninger og kablers isolasjon skal tilfredsstille de
til enhver tid gjeldende norske normers prøvebestemmelser.
Isolerte ledninger og kabler for spenning opptil 24 kV
kan ved 25 °C. romtemperatur belastes i henhold til nedenstå
ende tabell.
Om belastning av papirisolert og plastisolert kabel i jorden,
se § 677.
Det skal ved valg av kabeltverrsnitt tas hensyn til de opp
tredende, termiske påkjenninger ved kortslutning.
Belastning av isolerte ledninger og kabler i bygninger:
Maksimal
driftsspenning : 12 kV 24 kV
Ledermateriale : Cu Al Cu Al
Ledertverrsnitt A A A A
mm 2
10 60 46
16
25
35
80
105
130
60
81
100
97
120
74
92
50
160 125 150 115
70 200 155 185 140
95 245 185 220
170
120 280 215 255 195
150 320
250 290 225
185 370 285 325 250
240 430 335 380 295

•
•
•
•
51
Tabellens verdier gjelder tre-leder kabler forlagt enkeltvis
på kabelbro eller vegg. Kabler som ligger i rør, på bunnen
av kanaler eller nær andre kabler, skal belastes tilsvarende
lavere. Belastningsverdiene kan fastsettes ved hjelp av om
regningsfaktorer etter samme regler som angitt i §§ 457, 509
og 677.
Omregningsfaktor for belastning av kabler i bygninger ved
forskjellige omgivelsestemperaturer :
Omgivelsestemperatur °C: 5 10 15 20 25 30
Omregningsfaktor: 1,20 1,15 1,10 1,05 1 0,95
Reduksjonsfaktor for tillatt belastning når flere kabler over
lengre strekning enn 4 m har en avstand fra hverandre lik
7 cm.
Antall kabler: 2 3 4 5 6 7 el. flere
Reduksjonsfaktor: . . 0,95 0,9 0,85 0,8 0,75 0,7
Ledninger og kabler forlagt i ventilerte eller kjølte kanaler
kan belastes høyere enn angitt i tabellen når de er forsynt
med innretninger for måling av ledertemperaturen og signal
utstyr for varsling av at tillatt temperatur er nådd.
Kabelbelastninger i større kabelanlegg kan gjøres til gjen
stand for særvurdering i samråd med Elektrisitetstilsynet.
Kommentar:
Hvis flere kabler i rør eller kanaler ligger i kortere
avstand fra hverandre enn 7 cm, bør belastningen redu
seres mer enn angitt i tabellen. Som retningslinjer anbe
fales følgende reduksjonsfaktorer:
Antall kabler: 2 3 4 5 6 7 el. flere
Reduksjonsfaktor:
0,8 0,7 0,65 0,6 0,55 0,5
Ved kortslutning kan det regnes med termiske på
kjenninger i samsvar med nedenstående tabell:
Kablers termiske påkjenning ved kortslutning i kab
ler med kobber- og aluminiumledere.
Maksimal 1 Isolasjons
driftspenning materiale
kv
12 Impr. papir
12
24
Plast (PVC)
Impr. papir
aksimal leder Kortslutningsstrø:
temperatur A/mm 2 i 1 sek.
°C Cv Al
200
125
150
ca. 140
» 100
» 120
Det henvises til normer for papirisolerte og plastiso
lerte kabler, utgitt av NEK.
90
65
80
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 26 — 1965

52
§652. Blanke ledninger.
Blanke ledninger kan bare anvendes i avlåste rom som
utelukkende sakkyndig betjening har adgang til eller når led
ningene anbringes helt utilgjengelig eller beskyttet ved inn
kledning. Blanke ledninger som ikke er jordet skal innbyrdes
eller fra andre ledende gjenstander og fra vegg, tak eller egne
beskyttelsesinnkledninger ha en avstand av minst 4 cm for
spenninger opptil 1 kV, for høyere spenninger 5 cm + 0,5 cm
for hver kV driftsspenning.
Ledninger med over 1 m avstand mellom festepunktene
skal ha et tverrsnitt av minst 25 mm*.
Blanke ledninger over 25 mm9 kan belastes over de i § 649
fastsatte grenser, såfremt deres temperatur herunder ikke
kan bli farlig for driften eller omgivelsene.
Blanke skinner skal ha tilstrekkelig mekanisk styrke til å
tåle de dynamiske påkjenninger ved kortslutning.
Innkledninger av metall skal jordes som bestemt i § 607.
Ledninger med isolasjon som ikke tilfredsstiller kravene
i § 649 skal opplegges som for blanke ledninger bestemt.
Kommentar :
Som retningslinjer ved valg av den innbyrdes avstand
mellom ledere og disses avstand fra andre ledende gjen
stander, bygningsdeler og egne beskyttelsesinnkledninger
(jord) kan brukes følgende verdier. (Store spennvidder
eller store dynamiske påkjenninger kan betinge større
avstand) :
Maksimal
drifts
spenning kV
Avstand
innendørs
mm
Avstand mellom
samleskinne
sett innendørs
mm
0,6 30 120
1 40 120
3,6 75 150
7,2 100 250
12 125 300
24 180 350
36 260 400
52 360 600
72,5 470 900
123 800 1400
145
170
245

•
•
•
•
53
Tabellens verdier gjelder ikke ved ledningenes tilkopling
til apparater. (Se § 634).
Blanke skinner og deres fester må ha tilstrekkelig meka
nisk styrke til å tåle de dynamiske påkjenninger ved kortslut
ning. Det må også påsees at skinnenes egenfrekvens ikke fal
ler sammen med nettfrekvensen eller den dobbelte nettfre
kvens.
§ 653. Isolerte ledninger og kabler.
Isolerte ledninger og kabler som tilfredsstiller § 649 og er
beskyttet mot ytre skadelige påvirkninger ved hjelp av arme
ring, rør eller annen mekanisk beskyttelse, krever ingen be
stemt avstand fra andre ledninger eller fra bygningsdeler. Det
samme gjelder isolerte ledninger og kabler med beskyttelses
skjerm av metall når ledningene og kablene er forlagt på kabel
broer e. 1. og tilfredsstillende vernet mot mekanisk beskadi
gelse.
Isolerte ledninger og kabler som ikke er beskyttet som
foran nevnt, skal legges opp i samsvar med § 652, med mindre
ledningene tilhører samme strømkrets.
I rom eller deler av rom hvor det på grunn av stedets bruk
eller andre forhold kan være fare for beskadigelse av lednin
gene eller kablene, som i visse lagerrom, fabrikklokaler, verk
steder m. v. skal ledningene eller kablene ha et solid vern mot
mekaniske påkjenninger.
Juteomvikling skal fjernes hvor det ikke er fare for kje
misk påvirkning på armeringen eller metallkappen. Oljeuttre
delse skal hindres.
Kommentar :
Mellom høyspenningskabler og kabler for lavspenning
og svakstrøm i transformatorkiosker o. 1. bør det legges
et solid beskyttende mellomlag.
§ 656. Ledninger i våte og syreholdige rom.
I våte og syreholdige rom (se § 492) skal ledninger oppleg
ges som fastsatt for ledninger i det fri. Er dette av hensyn til
rommenes karakter eller andre forhold ikke mulig, skal det
brukes blykabel hvis ytre metalldeler skal jordes som bestemt
i § 607, eller tilsvarende godkjent kabeltype.
§ 657. Anlegg i rom med lett antennelige stoffer.
I rom hvor det forekommer lett antennelige eller eksplo
sive stoffer i større mengde, er høyspenning ikke tillatt, med
mindre vedkommende anleggsdeler er godkjent for slike rom.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 27 — 1965

§ 658. Bevegelige ledninger.
54
Bevegelige spenningsførende ledninger for flyttbare appa
rater og maskiner kan bare tillates etter særskilt godkjenning
av Elektrisitetstilsynet.
§ 662. Beskyttelse ved kryssing og nærføring.
Hvor mellomspennings-, lavspennings- eller svakstrøms
ledninger krysser eller føres nær høyspenningsledninger, må
de festes og beskyttes på særlig betryggende måte. Om minste
avstand, se §§ 652—653.
Hvor lavspennings- og høyspenningskabler parallellføres i
umiddelbar nærhet av hverandre, skal høyspenningskablene
merkes på hensiktsmessig måte, se også § 462.
Lampearmaturer skal i høyspenningsanlegg monteres så
ledes at lamper kan skiftes uten fare for betjeningen.
Kommentar:
Farger eller skilt kan brukes som merking av høy
spenningskabler.
§ 663. Gjennomføringer.
Ved gjennomgang gjennom vegg, tak eller gulv skal led
ningene — for så vidt de ikke føres gjennom fri åpning med
de i § 652 fastsatte minsteavstander — beskyttes i gjennom
føringen ved anvendelse av dertil egnede isolerende rør eller
gj ennomføringer.

•
•
• c
•
§
a
b.
55
665. Brytere.
Brytere skal anbringes for de apparater, maskiner og trans
formatorer som må kunne utkoples under belastning, og vi
dere på de steder i ledningsnettet hvor det er nødvendig
for å oppdele dette av hensyn til arbeider eller isolasjons
målinger (se § 603) og slik oppdeling ikke kan skje ved å
ta ut sikringene.
For driftsspenninger over 1000 V skal det hvor kap
slede brytere anvendes, også anbringes et synlig bruddsted
i tilførselsledningene (skillebryter eller utkoppelbare smel
tesikringer). Ved kapslede anlegg kan det istedenfor synlig
bruddsted brukes hensiktsmessige signalinnretninger.
Mellom generatorer og tilhørende bryter kreves dog ikke
skillebryter.
Brytere som skal betjenes under belastning skal kunne
slutte og bryte den høyeste driftstrøm på stedet.
Brytere skal med sikkerhet kunne slutte, og automatiske
brytere så vel slutte som bryte den største forekommende
kortslutningsstrøm på oppstillingsstedet såfremt de ikke
er beskyttet med forankoplede høyeffektsikringer med til
strekkelig utkoplingsytelse. De skal i alminnelighet være
utført slik at alle poler som skal koples inn, resp. ut, bryter
eller slutter kontakt samtidig.
Kapslede brytere skal være forsynt med tydelig stil
lingsindikering. Ved brytere for fjernstyring eller meka
nisk overføring skal stillingsindikering finnes så vel ved
bryteren som ved betjeningsapparatene.
Betjeningsanordninger for brytere skal være slik utført
at den som betjener bryteren ikke utsettes for fare ved olje
sprut, lysbue m. v. Ved automatiske brytere skal betje
ningsordningen ha friløp.
Skillebrytere skal utføres slik at bryterknivene med sik
kerhet fastholdes i lukket, resp. åpen stilling, og de skal
tåle de på stedet forekommende kortslutningsstrømmer.
Kommentar :
Mindre transformatoranlegg behøver ikke brytere så
fremt det anvendes utkoppelbare smeltesikringer. Felles
bryter for flere transformatorer kan brukes dersom dette
ikke medfører driftsmessige ulemper.
Brytere kreves ikke mellom generator og transforma
tor når disse betraktes som en enhet (blokk-kopling) .
Skillebryter bør helst være synlig fra stedet hvor den
innkapslede effektbryter er anbrakt. Dersom den ikke er
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 28 — 1965

56
synlig, bør det være en spenningsindikering eller en
stillingsindikering for skillebryteren.
Dersom inn- og utkopling foretas med forskjellige
trykknapper med fargemerking som indikering, skal i
henhold til lEC publikasjon nr. 54 og nr. 13 den knapp
som kopler ut være farget rød. Knapp som kan tjene til
annet enn utkopling, skal ikke være rødfarget.

•
•
•
•
57
g. Apparat- og fordeiingsanlegg utendørs.
§ 671. Fast opplagte ledningers avstand innbyrdes m. v.
Fast opplagte ledningers avstand innbyrdes og fra andre
ledende gjenstander (egne isolatorfester unntatt) eller fra byg
ningsdeler, må ikke under noen forhold være mindre enn 10 cm
-f- 0,5 cm for hver kV driftsspenning. For ledninger som har
slik isolasjon som fastsatt i § 649 og dessuten er beskyttet
mot ytre påvirkning (armerte kabler o. 1.), kreves dog in
gen bestemt avstand hverken innbyrdes eller like overfor
andre gjenstander.
Ved fast opplegging på vegg e. 1. gjelder tverrsnitts
bestemmelsen i § 652.
Om jording, se §§ 605—609.
Kommentar:
Som retningslinjer ved valg av den innbyrdes av
stand mellom ledere og disses avstand fra andre ledende
gjenstander, bygningsdeler og egne beskyttelsesinnkled
ninger (jord) kan brukes følgende verdier (store spenn
vidder eller store dynamiske påkjenninger kan betinge
større avstand):
Maksimal
drifts
spenning kV
3,6
7,2
Avstand
utendørs
mm
Avstand mellom
samleskinne
sett utendørs
mm
12 180
24 260 500
36 360 700
52 470
1000
72,5 580 1300
123 1000 2200
145 1200 2500
170 1450 3000
245 2200 4000
Blanke skinner og deres fester må ha tilstrekkelig
mekanisk styrke til å tåle de dynamiske påkjenninger ved
kortslutning. Det må også påsees es at skinnenes egenfre
kvens ikke faller sammen med nettfrekvensen eller den
dobbelte nettfrekvens
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 29 — 1965

58
§ 674. Apparater og materiell i det fri.
Apparater og materiell som anbringes i det fri skal være
utført slik at de ikke beskadiges av de opptredende påkjen
ninger. Apparater, maskiner og transformatorer skal forsynes
med sikringer som angitt i § 647, og brytere som angitt i § 665.
Kommentar :
Ved opptredende påkjenninger forstås også klimatiske
og korrosjonsmessige påkjenninger.
§ 675. Beskyttelse, avstander, avskjerming.
Ved apparatanlegg uten inngjerding skal avstand fra mar
ken til übeskyttede spenningsførende deler være minst 5 m
for driftsspenning opptil 24 kV og for høyere spenninger av
stand i samsvar med nedenstående tabell. Hvis avstanden er
mindre, må anlegget omgis med et solid nettinggjerde av minst
2,5 m høyde. Korteste avstand fra gjerdet til spenningsførende
deler skal ikke være under 2,5 m for spenninger opptil 24 kV,
og for høyere spenninger avstand i samsvar med nedenstå
ende tabell.
Ved apparatanlegg med inngjerding skal det være så god
plass at betjening, tilsyn og transport kan skje uhindret og
uten fare. Avstanden fra marken til spenningsførende deler
over transport og betjeningsganger skal være minst 4,5 m.
Avstand fra marken til spenningsførende deler skal være
minst 3 m for driftsspenning opptil 24 kV, og for høyere
spenninger avstand i samsvar med nedenstående tabell. Av
stand fra marken til underkant av isolatorer for apparater og
andre anleggsdeler skal være minst 2,5 m. Hvor mindre av
stander ikke kan unngåes skal vedkommende del av anlegget
avsperres på betryggende måte.
Om avstander for øvrig. se nedenstående tabell
Maks. driftsspenning (effek
tiv-verdi) opptil kV 24 36 52 72,5 123 145 170 245 300 420
Høyde over marken uten
inngjerding i meter.... A 5,0 5,1 5,2 5,4 5,7 5,8 6,0 6,5 7,0 7,8
Høyde over marken med inngjerding
i meter E 3,^ 3,1 3,2 3,4 3,7 3,8 4,0 4,5 5.0 58
Avstand fra gjerde i meter B 2,5 2,6 2,7 2,9 3,2 3,3 3,5 4,0 4,5 5,3

•
•
•
59
Kommentar :
Solid nettinggjerde kan bygges etter Sivilforsvarets
bestemmelser, dvs. med ca. 2 m høy varmforsinket net
ting som den nedre del av gjerdet og 3—lf. 'piggtråder på
toppen, slik at høyden 2,5 m blir oppnådd.
Ved underkant av isolatorer for apparater og andre
anleggsdeler, forstås laveste ikke jordede del av isola
torene.
i . p?!
6 0 5 ***'£;*___ tffr^-Vttb^ —— '
1 11 ? Vil ! fi I

60
De i tabellen oppførte belastningsverdier forutsetter jord
med spesifikk termisk motstand = 100°Ccm/W, og forutsettes
å gi lederne en overtemperatur på 50 °C for driftsspenning opp
til 12 kV og 40° Cfor driftsspenning opp til 24 kV (dvs. en
maksimal ledertemperatur på henholdsvis 65 °C og 55 °C ved
omgivelsestemperatur 15 °C). Ved omgivelsestemperatur lavere
enn 15 °C kan kabler i jorden belastes tilsvarende høyere. Der
som kabelen helt eller delvis har høyere omgivelsestemperatur,
skal kabelen belastes tilsvarende lavere. Den tillatte belastning
kan fastsettes ved hjelp av belastningstabellen og en omreg
ningsfaktor i samsvar med nedenstående tabell:
Omgivelsestemp. °C:
Omregningsfaktor
5 10 15 20 25 30
1,1 1,05 1,0 0,95 0,9 0,85
De i belastningstabellen oppførte belastningsverdier for
utsetter en enkel kabel med tre ledere.
Ved flere kabler ved siden av hverandre skal belastnings
verdiene reduseres. Den tillatte belastning kan da fastsettes
ved hjelp av nedenstående tabell:
Reduksjonsfaktor for tillatt belastning når flere kabler
ligger i samme grøft over lengre strekning enn 4 m:
Antall kabler:
2 3 4 5 6 I 7 eller flere
leduksjonrfaktor ved
tvstand = 7 cm 0,85 0,8 0,75 0,7 0,65 0,6
ved avstand mindre
enn 7 cm 0,8 0,7 0,65 0,6 0.55 0.5
De fastsatte maksimale belastningsverdier gjelder kabler
i jorden. Kabler som ligger i rør eller i uventilert kanal over
lengre strekning enn 4 m, skal belastes med høyst 80 % av
de strømmer som er fastsatt i tabellen.
Kommentar:
Eksempel. 50 mm' Cu 10 kV
Omgivelsestemp. 25°C.
5 kabler i uventilert kanal.
Total belastning: 185. 0,9. 0,7. 0,8 = 93 A.
Det vises til normer for papirisolerte og plastisolerte
kabler, utgitt av NEK.

•
•
•
•
61
§ 678. Beskyttelse og merking av kabler i jorden.
Kabler i jorden skal ha «n etter forholdene tilfredsstillende
beskyttelse. Kabler med isolerende beskyttelseskappe skal en
ten ha armering eller beskyttelsesskjerm av metall. Skjermen
skal i tilfelle ha en ledningsevne og et tverrsnitt som tilsvarer
kravene i § 608, 1. avsnitt. Kabler med ledende beskyttelses
kappe skal ha armering, medmindre kappen gir tilstrekkelig
beskyttelse uten armering.
Kabler i jorden skal ligge i en dybde av minst 70 cm. Ar
merte kabler skal i jorden ha et rimelig vern mot skade p. g. a.
graving. Kabler med beskyttelsesskjerm av metall skal være
beskyttet ved solide rør, kanaler e. 1. Såfremt det i slike ka
naler kan være fare for samling av skadelige gasser, skal det
sørges for tilstrekkelig ventilasjon.
I særlige tilfelle kan Elektrisitetstilsynet tillate mindre
dybde enn 70 cm for kabler som ligger i grøft i fjellgrunn på
mindre beferdede steder. Grøften skal i så fall være dekket
med store heller e. lign. som ikke er lette å fjerne.
Hvor kabler i jorden føres opp i det fri, skal kabelen be
skyttes ved profiljern e. 1.
Kabler i jorden må merkes på en sådan måte at de tydelig
skiller seg fra lavspenningskabler. Slik merking kan utføres
med ringer av solid og holdbart materiale, festet utenpå kabe
len i en innbyrdes avstand av ca. 1 m og på en slik måte at de
ikke lett kan forskyves eller løsne.. Kabler som legges i sam
me grøft eller på annen måte kommer i nærheten av hver
andre, må ha hvert sitt nummer, således at forveksling er ute
lukket.
Kablenes beliggenhet skal inntegnes på kart eller planer,
Kommentar:
For å unngå sterk opphetning ved solbestråling bør
sorte kabler eller sorte beskyttelsesjern over kabler over
styrkes med lys maling eller lakk.
Det vises til normer for papirisolerte og plastiloserte
kabler, utgitt av NEK.
Til vern mot skade p. g. a. graving kan brukes god
kjente impregnerte trebord med dimensjon minst I"x6".
Trebordene skal overlappe hverandre.
Det anbefales å legge et rødt plastbånd over kabler
i jorden for å markere kabelgrøft.
14
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 31 — 1965

62
§ 679. Kryssing og nærføring av kabler i jorden.
Ved nærføring og kryss av to eller flere høyspennings
kabler i jorden skal den innbyrdes avstand ikke være mindre
enn 0,5 m. Det samme gjelder nærføring og kryss av høyspen
ningskabler og mellomspennings-, lavspennings- eller svak
strømskabler. Dette gjelder dog ikke lavspenningskabler og
svakstrømskabler som bare tjener høyspenningsanleggets drift.
Dersom kabelanlegget består av to eller flere enlederkabler,
kan kablene legges tettere sammen enn ovenfor angitt.
Avstanden kan reduseres hvis det mellom og over kablene
ligger en mekanisk solid beskyttelse av murstein, betongheller
e. 1. eller godkjente impregnerte trebord.
Hvor kryss ikke kan unngås, skal kablene i krysset beskyt
tes med solid beskyttende mellomlag av murstein, betonghel
ler e. 1. eller godkjente impregnerte trebord.
Ved parallellføring av kabler over lange strekninger må
det hindres at kortslutninger forårsaker farlige spenninger i
andre kabler.
Kommentar:
For å redusere tilleggstapene i blykappe og arme
ring, kan det være en fordel å legge enleder-kabler tet
tere sammen, selv om man derved risikerer skade på
nabokabler ved jordslutning i en kabel.
Regelen bør være at svakstrømskablene ligger Øverst
når forholdene ligger til rette for det. Spesielt gjelder
dette Telegrafverkets og Statsbanenes svakstrømskab
ler.
Til vern mot skade p. g. a. graving kan brukes god
kjente impregnerte trebord med dimensjon minst 1"X6".
Trebordene skal overlappe hverandre. Slike bord kan og
så benyttes som mellomlag ved kabelkryss.
Som mellomlag ved nærføring av kabler i samme grøft
kan brukes godkjente impregnerte trebord med dimen
sjon minst 2" x 4".
Det anbefales å legge et rødt plastbånd over kabler i
jorden for å markere kabelgrøft.

•
•
•
•
63
h. Luftledninger.
§ 706. Ledningsmaster.
Ledningsmaster kan utføres av impregnert tre, stål, alu
minium og av armert betong eller tilsvarende materiale.
Stolper som skal impregneres må være av furu og godt
tørket.
Impregneringen må være utført på godkjent måte, således
at det ytre lag utenom malmen (alen) er gjennomtrukket i sin
helhet av konserveringsmiddelet. Stolpene skal ha et tydelig
og varig merke som viser ved hvilket impregneringsverk og i
hvilket år impregneringen er utført.
Stål for master og beslag skal beskyttes mot rust.
Mastene inndeles i 3 typer:
1. Bæremaster, som kan anvendes hvor andre master ikke
er foreskrevet.
2. Forankringsmaster, som skal anvendes som fastpunkter i
linjen og ved kryssinger etter §§ 716 og 719.
3. Endemaster, som skal anvendes i endepunkter.
For master, traverser og isolatorpigger må regnes med
følgende minste sikkerhetsgrad:
3,5 for impregnert furu
2,5 » stål
3 » armert betong.
For isolatorer med tilbehør, se § 714.
Master med tilbehør skal beregnes for hvert av følgende
belastningstilfelle :
1. Vertikal belastning forårsaket av vekt av mast og lednin
ger med tilbehør og av 40 % av den ekstralast som er
nevnt i § 707, pkt. 2.
2. Horisontal belastning forårsaket av vindtrykk tvers på
linjeretningen på mast og ledninger med tilbehør, og even
tuelt vinkel- eller endestrekk i ledningene ved -i- 25 °C uten
ekstralast. Ved master i vinkelpunkter regnes nevnte vind
trykk å virke i samme retning som de resulterende led
ningsstrekk. Som vertikallast regnes vekten av mast og
ledninger med tilbehør.
3. Ved master i vinkelpunkter og ved endemaster skal som
eget belastningstilfelle regnes med et strekk i de strøm
førende ledninger lik 40 % av disses bruddbelastning og
et strekk i jordledningen ved •— 25 °C og en antatt ekstra-
ForsJcrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 82 — 1965

64
last som anført i § 707, pkt. 1, dog minst 25 % av jordled
ningens bruddbelastning og vindtrykk på mast i hvilken
som helst retning. Som vertikallast regnes foruten vekten
av mast og ledninger med tilbehør med en antatt ekstralast
på samtlige ledninger av 40 % av den ekstralast som er
anført i § 707, pkt. 2.
4. Ved forankringsmaster og endemaster skal dessuten som
eget belastningstilfelle regnes med ensidig brudd på inn
til 2/3 av de strømførende ledninger og med et strekk i de
gjenværende ledninger på 40 % av disses bruddbelast
ning og vindtrykk på mast i hvilken som helst retning.
Hvis antallet av strømførende ledninger overstiger 6, reg
nes for de overskytende bare 1/3 brutt. Det skal regnes
med et strekk i jordledningen som anført i pkt. 3. Som
vertikallast regnes foruten vekten av mast og ledninger
med tilbehør med en antatt ekstralast på samtlige hele
ledninger av 40 % av den ekstralast som er anført i § 707,
pkt. 2.
Ved bruk av ståltau eller ståltråd inntil 20 mm2 tverrsnitt
med høyere strekkfasthet enn 60 kp/mm", kan lednings
mastene tillates dimensjonert som om ledningen hadde en
strekkfasthet på 60 kp/mm1, under forutsetning av at opp
strekkingen og begrensingen av spennvidder også blir fore
tatt som for en slik ledning.
Det skal regnes med et antatt vindtrykk av minst 125 kp
pr. m* plan flate, 62,5 kp/ma for ledninger og isolatorer og 50
kp/m1 for runde stolper. På steder hvor det erfaringsmessig
forekommer større vindtrykk, må det regnes med dette. For
gittermaster regnes vindtrykket etter 1,5 ganger den ene side
flate. For A-master regnes vindtrykket i mastens skrevret
ning etter 1,5 ganger vindtrykket på den ene stolpe.
Traverser, isolatorer og annet tilbehørs vindflater må med
regnes.
Som vindtrykk overført fra ledningene til en mast kan det
regnes med vindtrykket på samtlige ledninger fri for is- og
snølast og med halv spennvidde til hver side av masten.
Ledningsmaster kan anbringes i en innbyrdes avstand av
inntil 300 m. Hvor det skal anvendes lengre spenn enn 300 m,
må søknad herom med tegninger og beregninger i 2 eksem
plarer innsendes gjennom Elektrisitetstilsynet til NVE.
Ved bruk av materiale av vanlig god kvalitet er følgende
påkjenninger tillatt:

•
•
•
Impregnert tre
Stål
Materiale
s / Betong . . . .
• Armert betong \
65
Sikker
hetsgrad
3,5
2,5
3
3
Tillatte påkjenninger i
kp pr. cm 2
Bøyning iwj-miig Strekk isireKK Trykk iryKK
160 200 86
1500 1500 1500
1200 — _
60 — _
For nagler tillates en avskjæringspåkjenning av 1200 kp pr. cm1
For bolter og skruer tillates en avskjærings
påkjenning av 2000 » » ,
Tillatelig trykkpåkjenning på naglehullenes
sideflater 2800 » » >
Tillatelig trykkpåkjenning på boltehullenes
sideflater 2200 » » »
For fundamentbolter tillates en trykk- og
strekkpåkjenning av 1200 » » »
Forutsetningen for de tillatte påkjenninger er at materia
lets flytegrense ikke er lavere enn 50 % av strekkfastheten.
For avskjæring f. eks. ved dybler tillates for trestolper en
påkjenning av 15 kp/cm*. Trykket vinkelrett mot fibrene må
i tre ikke overstige 25 kp pr. cm*.
Ved master av armert betong skal den anvendte betong
ha en terningsfasthet av minst 180 kp/cm* etter 28 døgn. An
vendes betong med større terningfasthet — påvist ved prøv
ing av materialene på forhånd — eller armeringsstål av bedre
kvalitet enn foran forutsatt, kan det regnes med økede på
kjenninger som blir å avpasse etter materialenes fasthets
egenskaper på sådan måte at de beregningsmessige sikker
hetsgrader blir minst 3. Dog tillates ikke større påkjenninger
enn 90 kp/cm2 for betong og 1800 kp/cm2 for armerings-stål.
Stolper og master skal fundamenteres på slik måte at de får
en standsikkerhet som motsvarer de foreskrevne belastnings
tilfelle. Det skal herunder tas hensyn til mulig skadelig inn
virkning fra jordsmonnet. Nedgravingsdybden må være til
strekkelig til å sikre mot televirkning, vanligvis ikke under
1,5 m.
A-master skal i nedre ende forsynes med tverrbjelke eller
på annen jevngod måte forankres i jorden.
Ved fjellfester for tremaster skal stag o. 1. festes til masten
ved varmforsinkede skruer eller bolter. FjeUbolter som skal
oppta strekk, skal ha splitt og kile. Fotbolter som ikke er ut
satt for strekk kan festes med varmforsinkede kramper eller
klaver.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 33 — 1965

66
Barduner o. 1. som inngår som en konstruksjonsdel av hen
syn til den forlangte mekaniske sikkerhet, skal utføres av
varmforsinket ståltau av minst 25 mm" tverrsnitt. Sikkerhets
graden mot brudd skal være minst 3.
Klemmer og festeanordninger skal være av varmforsinket
stål og dimensjonert og utført med en sikkerhetsgrad av
minst 3.
Ved master utstyrt med klatretrinn tilgjengelig for uved
kommende skal laveste trinn stå minst 2,5 m over marken.
Master i høyspenningslinjer skal utstyres med holdbare
nummerskilt med entydig og fortløpende nummerering.
(Om advarselskilter, se § 602).
Kommentar :
Vindtrykk 125 kp/m' svarer til vindhastighet ca.
30 m/sek. Hvor det forekommer større vindstyrker, må
det regnes med tilsvarende større vindtrykk enn 125
kp/m', plan flate.
I lavlandet på Østlandet kan vindhastigheten nå opp
i 32 m/sek., på Vestlandet og i høyfjellet 50 m/sek., og i
det nordlige Norge 60 m/sek.
Tremastlinjer inntil 24 kV og med mindre lednings
tverrsnitt kan utføres etter Norske Elektrisitetsverkers
Forenings «Normer for tremastlinjer inntil 20 kV» med
de begrensninger som er gitt for normenes anvendelse.
Det vises til «Norske normer for mekanisk dimensjo
nering og utførelse av elektriske luftledninger 1965»,
godkjent av NVE for bruk inntil videre ved siden av
forskriftenes bestemmelser.

•
•
•
•
67
§ 707. Ledningers materiale, tverrsnitt, spennvidde
og påkjenning.
Som ledningsmateriale kan anvendes kobber, aluminium,
varmforsinket stål, stålaluminium, bronse eller annet jevngodt
materiale.
Ledningsspennets lengde må ikke overskride følgende gren
ser.
For ledninger av bruddbelastning 640 kp 110 m
1000 » 150 »
* * » —»— 1400 » 200 »
» > —,— 2000 » 250 >
—»— 2400 » 300 »
Mellomliggende verdier bestemmes ved interpolering.
Varmforsinket ståltråd må ikke brukes med mindre tverrsnitt
enn 16 mm*.
Denne tabell gjelder også for gjennomgående jordledning,
se § 608.
Ledningenes oppstrekking må foretas således at påkjen
ningen ikke overstiger:
1. 50 %av ledningenes strekkfasthet ved -f- 25 °C og en antatt
vertikalvirkende ekstralast av minst 200 -f 50 d gram
pr. m.
2. 90 % av ledningenes strekkfasthet ved O°C og en antatt
vertikalvirkende ekstralast av minst 900 -f- 225 d gram
pr. m.
Her betyr d ledningens diameter i mm. Ved isolerte led
ninger regnes med den utvendige diameter.
Hvor det erfaringsmessig forekommer større ekstralast enn
angitt, må det regnes med disse.
Ledningenes innbyrdes avstand i frie spenn må avpasses
således at sammenslaging ikke kan finne sted ved de sving
ninger som kan opptre under vind eller avfallende snølast.
Ledningenes befestigelse til isolatorene må utføres således
at det ikke er fare for elektrolytiske virkninger ved anven
delse av forskjelligartede metaller. Varmforsinkede stålklem
mer kan dog brukes såfremt ledningene ikke er utsatt for kje
misk påvirkning.
Ledningene må i alminnelighet ikke strekkes strammere
enn at farlige vibrasjoner unngås. Dersom farlige vibrasjoner
oppstår, må det oppsettes dempere.
Lederskjøt i fritt spenn skal ha en bruddbelastning minst
90 % av lederens bruddbelastning.
Om kryssing og nærføring se §§ 715—726.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. Slf. — 1965

68
§ 708. Ledningers strømbelastning og sikring.
Ledninger i det fri kan belastes over den i § 652 fastsatte
grense og sikres tilsvarende høyere såfremt temperaturen ikke
kan bli farlig for driften eller omgivelsene.
§ 709. Betjenings- og koplingsanordninger m .v.
Spenningsførende ledninger i det fri skal kunne utkoples
ved flerpolte brytere anbrakt på de steder i ledningsnettet hvor
det er nødvendig for å oppdele dette av hensyn til arbeider
eller isolasjonsmålinger.
Apparater, maskiner og transformatorer i det fri skal for
synes med brytere og sikringer som angitt i §§ 647 og 665. Ved
arrangementer med sikringer i mast for transformatorer, kab
ler, luftledninger e. 1. skal sikringer som ikke betjenes fra
marken kunne utkoples ved flerpolet bryter, slik at sikringene
kan betjenes i spenningsløs tilstand.
Betjeningsanordning for brytere i det fri skal — når den
er tilgjengelig for uvedkommende — være låst så vel i inn
koplet som utkoplet stilling.
Ved arrangement i mast av transformator, apparater, sik
ringer e. 1., som ikke betjenes fra marken, skal det anordnes
rommelig betjeningsplattform med rekkverk og beskyttelses
bom. Den horisontale avstand fra bom til deler med høyspen
ning skal være minst 0,5 m opp til en høyde av 2 m over platt
formen. Avstanden til deler med høyspenning over platt
formen skal være minst 2,5 m.
Det skal brukes forsterket opphenging i mast med trans
formator, apparater, sikringer e. 1. og i nabomastene. Side
spennenes lengde må ikke overstige de lengder som er fastsatt
i § 718. Skjøter skal ikke forekomme i sidespennene. Dette
gjelder ikke master med bare linjebrytere (linjeskillere) .
Ved master utstyrt med klatretrinn tilgjengelig for uved
kommende skal laveste trinn stå minst 2,5 m over marken.

m
•
•
•
69
Kommentar:
Ved betjeningshåndtak o. 1. for brytere bør det treffes
ekstra tiltak for beskyttelse av betjeningen: Ved jordet
betjeningshåndtak bygges det under særlig vanskelige
forhold en isolert betjeningsplattform. I tremastlinjer
uten gjennomgående jordledning sløyfes jordingen av
betjeningshåndtaket, og håndtaket isoleres fra bryter
m. v. ved isolatorer i betjeningsioirene. Fra betjenings
håndtak legges det en ekvipotensidlforbindelse til en
ledningskveil i jorden under betjeningsstedet.
Eksempler på utførelse av betjeningsplattform ved
mast-transformatorstasjon er vist i NEVF's normer for
tremastlinjer inntil 20 kV, se skisse.
rte/sehoyde - /, 2 m.
Transformatorens Sære/sm må ycere uavhengig
av p/atfor/n?r> og festes med eone Å/ayer
Fig. 4.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 35 — 1965

70
§ 710. Ledningers høyde over marken.
Ledninger som ikke er betryggende beskyttet skal ved tem
peratur av -f- 40 °C ha en loddrett avstand av minst 6 meter
fra marken for driftsspenning opptil 72,5 kV. I ledningenes
sideretning kan det dog være en avstand — målt til nærmeste
tilgjengelige sted i terrenget — av minst 5 m for spenning
opptil 72,5 kV. Ved 45° utsving må ledningen ikke komme
nærmere terrenget enn 3 m for spenning opptil 72,5 kV.
Hvor det erfaringsmessig forekommer store snømengder
eller stor islast, skal det sørges for at ledningene ikke kan
komme snøens eller i tilfelle markens overflate nærmere enn
4 m for spenninger opptil 72,5 kV.
For høyere spenninger enn 72,5 kV skal avstandene ikke
være mindre enn angitt i nedenstående tabell.
Maks. driftsspenning (effektiv
verdi) opptil: kV 72,5 123 145 170 245 300 420
Høyde over marken i meter C 6,0 6,5 6,7 7,0 7,7 8,3 9,5
Avstand fra terrengimeter D 5,0 5,5 5,7 6,0 6,7 7,3 8,5
Avstand fra terreng ved 45°
utsving i meter R 3,0 3,5 3,7 4,0 4,7 5,3 6,5
Høyde over snøen i meter.. 4,0 4,3 4,4 4,5 4,9 5,2 5,8
Gjennomgående jordledning skal i ugunstigste tilfelle ha
en fri høyde over marken på minst 4 m. Hvor det må regnes
med større snødybde enn 1 ni, skal jordledningens høyde over
marken økes tilsvarende.
Kommentar:
Det må tas hensyn til den nedhenging man får når et
spenn er belastet med snø eller is og nabospennene er
übelastet. Størrelsen av snø- eller isbelegget må bestem
mes etter de stedlige forhold.

•
•
•
•
71
§711. Skogrydding.
Ledninger skal ha betryggende avstand fra trær og busker.
Kommentar :
Om minsteavstander se tabell under § 710.
/Jvstand C, D og /? se iabell.
Fig. 5.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 36 — 1965

72
§712. Flere ledningssett på felles master.
Flere ledningssett for høyspenning kan føres på felles mast
rekke såfremt de tilhører samme anlegg og såfremt en av fOl
-gende betingelser er oppfylt:
1. Den høyeste spenning ikke er over 72,5 kV og den laveste
spenning ikke er under 4 kV.
2. Den høyeste spenning ikke er over 170 kV og den laveste
spenning ikke er under 40 kV.
3. Ledningssettene har samme spenning.
Avstanden mellom ledningssettene skal være avpasset slik
at de ikke kan komme i farlig nærhet av hverandre.
Lavspenningsledninger skal i alminnelighet ikke føres
på samme masterekke som høyspenningsledninger. Elektrisi
tetstilsynet kan dog i særlige tilfelle gi tillatelse til sådan
ledningsføring på betingelse av at spennvidden ikke over
skrider 50 m og at høyspenningsledningene har en bruddbe
lastning av minst 1000 kp og forsterket opphenging. Høyspen
ningsledningene anbringes øverst og avstanden til lavspen
ningsledningene må være minst 2 m. Det er videre en betin
gelse at lavspenningsledningene forsynes med overspennings
sikringer som forbindes til en betryggende gjennomgående
jordledning.
Lavspenningsledninger og svakstrømsledninger som uteluk
kende anvendes for høyspenningsanleggets drift, tillates ført
på felles masterekke med høyspenningsledninger. Disse svak
strømsledninger skal behandles som om de førte samme spen
ning som sterkstrømsanleggets ledninger. Det samme gjelder
de tilhørende svakstrømsapparater. Ved høyere spenninger enn
3 kV behøver dog svakstrømsledninger i det fri ikke å festes
til isolatorer for den fulle spenning. Dersom ledninger for
svakstrøm, lavspenning eller mellomspenning føres på samme
masterekke som høyspenningsledninger, skal høyspenningsled
ningene ligge øverst. Det skal tas hensyn til induktive virk
ninger.
Andre svakstrømsledninger kan i særlige tilfelle etter
skriftlig tillatelse fra NVE på kortere strekninger føres på fel
les masterekke med høyspenningsledninger.
Om svakstrømsledninger og høyspenningsledninger på fel
les masterekke, se også § 323.
Kommentar:
Ved flere ledningssett tilhørende samme anlegg, for
stas ledningssett tilhørende samme konsesjonshaver.

•
•
•
•
73
§ 713. Bærefrekvens-samband.
Bærefrekvenssamband på høyspenningsledninger for telefo
nering, måling, manøvrering og signalgiving tillates under for
utsetning av at det tilknyttede utstyr utelukkende anvendes
til høyspenningsanleggets drift. Bruk av slikt utstyr må ikke
sjenere andre bærefrekvenssamband, alminnelig kringkasting,
radiokommunikasjoner, sikringstjeneste for flytrafikk, skips
trafikk m. v. Valg av frekvens skal godkjennes av Telegraf
verket.
Når bærefrekvenssamband føres over høyspenningslednin
ger skal det treffes spesielle sikkerhetstiltak ved overgang mel
lom høyspenningsledning og svakstrømsanlegg. Bærefrekvens
utstyret tilkoples over kondensatorer. I høyspenningslednin
gene skal det bygges inn sperrespoler. Både kondensatorer og
spoler skal være i høyspenningsutførelse. Fra kondensatorene
føres forbindelsen først til sikringsskap. Høyspenningsanleg
gets eier kan også tillate bærefrekvenssamband for andre for
mål etter avtale med Telegrafstyret og med godkjenning av
Elektrisitetstilsynet.
Kommentar:
Hvor bærefrekvenssambandet på en høyspenningsled
ning ender ved en transformator i enden av ledningen,
vil i de fleste tilfelle transformatoren virke som sperre
spole slik at spesielle sperrespoler ikke behøves bygget
inn.
Sikringsskapet kan ha en kobling som vist i neden
stående skisse. Bærefrekvenssamband for andre formål
kan f. eks. gjelde kringkasting og tlefonsamband til
kringkastingsstasjoner eller forsterkerstasjoner for ra
diolinjer.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 37 — 1965

74
Hoyspennlnp Sperrespo/e
F/J. 6.
j lynavleder
I (/£/ad&spo(e
' Str6/r?SiJer/ng
I £edningsf//ter

m
•
•
•
75
§ 714. Isolatorer med tilbehør.
Isolatorer skal tilfredsstille lECs normer,
1. Ståisolatorer.
Ståisolatorer skal ha en bruddbelastning som minst skal
være 3 ganger den belastning som isolatoren må oppta som
følge av de belastningstilfelle som er foreskrevet i § 706.
Isolatorer på forankringsmaster og endemaster skal dog ha
en bruddbelastning som minst skal være 1,2 ganger ledning
ens bruddbelastning.
2. Hengeisolatorer.
Hengeisolatorer skal ha en elektromekanisk bruddbelast
ning som minst skal være 4 ganger den belastning som isola
toren må oppta som følge av de belastningstilfelle som er fore
skrevet i § 706.
Isolatorer på forankringsmaster og endemaster skal dog ha
en elektromekanisk bruddbelastning som minst skal være 1,6
ganger ledningens bruddbelastning.
Hvor det brukes isolatorer med flere parallelle kjeder, skal
det være sikkerhet for at de enkelte kjeder blir likt belastet.
3. Stavisolatorer.
For den mekaniske belastning av stavisolatorer gjelder
samme bestemmelser som for hengeisolatorer.
4. Tilbehør for ståisolatorer.
Isolatorpigger skal med sikkerhet 2,5 kunne oppta alle
forekommende belastninger, se § 706. Pigger av stål skal være
varmforsinket. Bendsletråd og klemmer må være utført av
tilstrekkelig mekanisk solid materiale som ikke korroderer og
som i forbindelse med ledningen ikke forårsaker elektrolyttiske
virkninger. Varmforsinket bendsletråd og stålklemmer kan
brukes såfremt ledningene ikke er utsatt for kjemisk på
virkning, som f. eks. i fabrikkstrøk.
Ledningens feste til isolatorer på bæremaster skal med
sikkerhet kunne oppta de belastninger det må regnes med.
Ledningens feste til isolatorer på forankrings- og endemaster
skal kunne oppta minst 90 % av ledningenes bruddbelast
ning.
Ved master i vinkelpunkter må ledningen legges slik på
isolatoren at bendslingen ikke utsettes for strekk.
5. Tilbehør til hengeisolatorer.
Opphengingsanordninger for isolatorer på bæremaster og
også bæreklemmer skal med sikkerhet 3 kunne oppta alle fore
kommende belastninger, se § 706.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 38 — 1965

76
Opphengingsanordninger for isolatorer på forankrings- og
endemaster skal minst kunne oppta en belastning som svarer
til 90 % av ledningens bruddbelastning uten at merkbar for
andring opptrer. Ledningsklemmer må kunne holde ledningen
fast med en kraft minst 90 % av dennes bruddbelastning.
Ståldeler skal være varmforsinket.
Isolatorer og ledningsfester skal være utført slik at radio
støy mest mulig unngås.
Kommentar :
Den elektromekaniske bruddbelastning for en isola
tor med n kjeder kan settes lik n ganger den enkelte
kjedes elektromekaniske bruddbelastning. Etter brudd
av en kjede skal belastningen bli likt fordelt på de
gjenværende kjeder.
Bendsling må utføres omhyggelig, da unøyaktig ut
førelse bl. a. kan føre til radioforstyrrelser. Bruk av topp
klemme i stedet for bendsling reduserer radiostøyen og
gir som regel større driftssikkerhet.
For valg av isolatorstørrelse med hensyn til isolasjons
nivå vises til «Norske normer for isolasjon av luftled
ninger 1962».

•
•
•
•
77
§ 715. Kryssing av høyspenningsledninger.
Ved kryssing av høyspenningsledninger innbyrdes skal som
regel de ledninger som fører den høyeste spenning anbringes
øverst. Det skal brukes en av følgende sikkerhetsforanstalt
ninger:
1. Forsterket opphenging av det øverste ledningssett etter
§ 721 og forkortet spenn. Det øverste ledningssett skal i
kryssingsspennet bestå av flertrådet ledning med en brudd
belastning av minst 1000 kp for hver ledning. Kryssings
spennets lengde må ikke overskride følgende grenser:
For ledning av bruddbelastning 1000 kp 50 m
» —»— 1400 » 70 »
» » __»_ 2000 » 100 »
» » » —»— 2800 » 140 »
» » » — »— 3800 » 180 »
» —»_ 4800 » 230 »
» » » — »— 6000 » 280 *
* » » __»_ 6400 » 300 »
Mellomliggende verdier bestemmes ved interpolering. Den
ne tabell gjelder også for gjennomgående jordledning, se
§ 608.
Den vertikale avstand mellom de to ledningssett eller
mellom øverste ledningssett og jordledning skal selv i
ugunstigste tilfelle ikke være mindre enn 2 m for spen
ning opptil 72,5 kV. For høyere spenninger skal avstanden
ikke være mindre enn angitt i nedenstående tabell.
Om master for kryssingsspenn, se § 706. Kryssings
mastene kreves ikke utført som forankringsmaster når det
brukes ledninger med samme bruddbelastning i kryssings
spennet som i de øvrige spenn. Dersom det ikke brukes
forankringsmaster, må nabospennene for ledning med
bruddbelastning inntil 2000 kp, ikke være mere enn dobbelt
så lange som kryssingsspennet.
Kryss på felles mast er tillatt. Det må i tilfelle brukes
forsterket opphenging for det øverste ledningssett både på
den felles mast og på nabomastene. For spennene mellom
den felles mast og nabomastene gjelder samme bestemmel
ser som foran fastsatt for kryssingsspenn.
Hvis forholdene gjør det nødvendig å bruke lengre krys
singsspenn enn 300 m, må søknad herom med tegninger og
beregninger i 2 eksemplarer sendes gjennom Elektrisitetstilsynet
til NVE.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 39 — 1965

78
2. Jordet beskyttelsesnett eller jordede fangtråder etter § 721
med forbindelse til gjennomgående jordledning hvor sådan
er brukt.
3. Jordkabel for det ene ledningssett.
Minste avstand mellom kryssende ledningssett.
Maks. driftsspenning (effektivverdi)
opptil: kV 72,5 123 145 170 245 300 420
Avstand i meter 2,0 2,3 2,4 2,5 2,9 ~3# 3^"
Kommentar :
Paragrafens bestemmelse om minsteavstand mel
lom de to ledningssett i kryssingsspennet selv i ugun
stigste tilfelle, betinger at avstanden må kontrolleres
ved følgende belastningstilfelle:
a. 40° C uten ékstralast.
b. O°C og øverste ledningssett belastet med ekstra-last
etter § 707, pkt. 2, mens nedre ledningssett er übe
lastet.
c. O°C og 50 % av ékstralast etter § 707, pkt. 2, i
kryssingsspennet, mens de øvrige spenn og nedre led
ningssett er übelastet.
d. -j- 25° C uten ékstralast.
Det henvises for øvrig til Normer for luftledninger
utgitt av NEK.
Å utføre en kryssing etter pkt. 3 ved å innskyte en
kort kabel i en for øvrig lang linje kan by på driftsmes
sige ulemper da kabelen vil bli sterkt påkjent av at
mosfæriske overspenninger. En slik innskutt kabel bør i
tilfelle beskyttes med overspenningsavledere montert i
begge endepunkter.

•
•
•
•
79
§ 716. Kryssing av andre ledninger.
Ved kryss mellom høyspenningsledninger og ledninger for
mellomspenning, lavspenning eller svakstrøm skal høyspen
ningsledningene alltid ligge øverst, såfremt det ene av led
ningssettene ikke kan legges i jordkabel. (Se § 316).
Det må anvendes en av følgende sikkerhetsforanstaltnin
ger:
1. Forsterket opphenging av det øverste ledningssett etter
§ 721. Høyspenningsledningene skal i kryssingsspennet be
stå av flertrådet ledning med bruddbelastning minst 1000
kp for hver ledning. Kryssingsspennets lengde må ikke
overstige følgende grenser:
ledning som har en bruddbelastning av 1000 kp
» » » » » —»— » 1400 » 70 »
» » » » » — »— » 2000 » 100 »
» » » » » — »— » 2800 » 140 »
» » » » » —»— » 3800 » 180 ».
» » » » » — »— » 4800 » 230 »
» » » » » — »— » 6000 » 280 »
» » » » » — »— » 6400 » 300 »
Mellomliggende verdier bestemmes ved interpolering;.
Denne tabell gjelder også for gjennomgående jordledning,
se § 608.
Hvor ledninger erfaringsmessig kan bli utsatt for større
belastning enn nevnt i § 707, må det tas hensyn til det ved
valg av spennvidder eller bruddbelastninger.
For høyspenningsledninger skal det på begge sider bru
kes kryssingsmaster beregnet som forankringsmaster i sam
svar med § 706. I stedet for kryssingsmast kan som støtte
punkt for ledningene brukes branntrygt transformator
hus e. 1.
Dersom det i sidespennene er brukt ledning med brudd
belastning under 1000 kp, kan forankringsmastene bereg
nes for det mindre tverrsnitt når kryssingsspennets lengde
(spennvidde) reduseres til tilsvarende 35 m for ledning
med bruddbelastning 640 kp.
Hvor det teknisk med fordel kan nyttes større avstand
mellom kryssingens forankringsmaster enn fastsatt i foran
stående tabell, kan det tillates innskutt bæremaster mellom
forankringsmastene, vanligvis inntil 4. De spenn som her
ved fremkommer, må hver for seg ikke være lengre enn
foran fastsatt. Det skal i tilfelle brukes forsterket oppheng
ing på de innskutte bæremaster, og vinkler må mest mulig
unngås.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. J/.0— 1965

80
For høyspenningsledninger som krysser linjer for mel
lomspenning, lavspenning eller lokale svakstrømslednin
ger, kan ved kryssingsspenn med inntil 35 m spennvidde
hver av kryssingsmastene beregnes for et strekk i linje
retningen av 20 % av det som er foreskrevet for forank
ringsmaster i § 706.
Ved kryssing mellom høyspenningsledninger og lav
spenningsledninger tilhørende samme anlegg, kan felles
mast brukes. Høyspenningsledningene skal anbringes øverst
og under disse anbringes solide jordede fangbøyler av gal
vanisert stål eller andre godkjente beskyttelsesforanstalt
ninger. Fangbøyler må ha hensiktsmessig form og mekanisk
styrke til å hindre innbyrdes berøring ved isolator- eller
trådbrudd. Kryssingsmasten kreves ikke utført som for
ankringsmast. Kryssingen skal så vidt mulig utføres rett
vinklet.
Hvor forholdene gjør det nødvendig å bruke lengre
kryssingsspenn enn 300 m, må søknad herom med tegnin
ger og beregninger i 2 eksemplarer sendes gjennom Elek
trisitetstilsynet til NVE.
Den vertikale avstand mellom de to ledningssett skal
ved fritt spenn være som fastsatt i § 715. Det skal mellom
systemene og parallelt med høyspenningsledningene an
bringes varetråder av galvanisert stål eller kobber med
minst 16 mm2 tverrsnitt. Dette gjelder dog ikke hvor av
standen mellom de to ledningssett er så rikelig at det kan
ansees utelukket at de underste ledninger kan komme i
berøring med høyspenningsledningene.
Oppstrekkingen av høyspenningsledningene må fore
tas slik at strekket i disse i kryssingsspennet under opp
strekkingen ikke overskrider strekket i ledningene i nabo
spennene.
2. Jordet beskyttelsesnett eller jordede fangtråder etter § 721
med forbindelse til gjennomgående jordledning hvor så
dan er brukt.
3. Jordkabel for det ene ledningssett. Ved kryss med høyspen
ningsledning skal kabel i jorden for lavspenning og svak
strøm ligge i en dybde av minst 0,5 ni.
Hvor høyspenningsledning krysser svakstrømsledning, skal
den horisontale avstand fra nærmeste kryssingsmast eller dens
barduner til svakstrømsledningens midtlinje være over 3 m.
Kan avstanden til bardunen ikke holdes, skal bardunen isole

•
•
•
•
81
res. Isolatorene skal da anbringes så nær stolpen som mulig.
Kryssingsvinkler mindre enn 45° skal så vidt mulig unn
gås.
Kommentar:
Det er anledning til å søke NVE gjennom Elektrisitets
tilsynet om tillatelse til å bruke flere enn 4 innskutte
bæremaster. Angående lysbuehorn e. 1. på de innskutte
mastene, se § 121.
Med lokale svakstrømsledninger menes her f. eks. tele
fon — abonnentlinjer og andre lokale tele-kommunika
sjonsledninger, men ikke Telegrafverkets og andres lang
linjer.
§ 717. Kryssing av sterkt beferdede plasser o. 1.
Hvor høyspenningsledninger krysser over parkeringsplas
ser eller andre sterkt beferdede plasser, skal kryssingen utfø
res med de samme sikkerhetsforanstaltninger som ved kryssing
av offentlig vei, se § 718.
Kryssing over lekeplasser, leirplasser, skytebaner, idretts
anlegg, travbaner o. 1. og tilskuerplasser for disse, samt over
bensinstasjoner og lagerplasser for eksplosjonsfarlige eller
særlig brannfarlige stoffer er ikke tillatt. Elektrisitetstilsynet
kan i spesielle tilfelle etter søknad gjennom ledningseieren til
late kryssing over andre lagerplasser på følgende betingelser:
Det skal i kryssingsspennet treffes samme sikkerhetsfor
anstaltninger som ved kryssing av offentlig vei, se § 718. Den
direkte avstand mellom ledninger og overkant lager skal i
ugunstigste tilfelle ikke være mindre enn angitt i nedenstående
tabell:
Maks. driftsspenning
(effektivverdi) opptil: kV 72,5 123 145 170 245 300 420
Avstand fra overkant
lager i meter 5 5,5 5,7 6 6,7 7,3 8,5
Brukes maskinelt utstyr for lagringen, må
ikke komme ledningene nærmere enn angitt i
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 41 — 1965

82
§ 718. Kryssing av offentlig vei.
Hvor høyspenningsledning krysser over offentlige veier
skal det anvendes en av følgende sikkerhetsforanstaltninger:
i. Forsterket opphenging etter § 721. Ledningene i kryssingsspennet
skal være flertrådet med en bruddbelastning av
minst 640 kp for hver ledning.
Kryssingsspennets lengde må ikke overstige følgende
grenser:
For ledning av bruddbelastning 640 kp 50 m
—»— 1000 » 80
1400 » 110
—»— 2000 » 160
—»— 2800 » 220
—»— 3800 » 280
4100 » 300
Mellomliggende verdier bestemmes ved interpolering.
Denne tabell gjelder også for gjennomgående jordledning,
se § 608.
Hvor forholdene gjør det nødvendig å anvende lengre
kryssingsspenn enn 300 m, må søknad herom med tegnin
ger og beregninger i 2 eksemplarer sendes gjennom Elek
trisitetstilsynet til NVE.
Ledningenes høyde over veibanen skal i ugunstigste til
felle være minst 7 m for spenninger opptil 72,5 kV. For
høyere spenninger skal avstanden minst være som angitt i
nedenstående tabell.
Om master for kryssingsspenn, se § 706. Kryssingsmast
ene kreves ikke utført som forankringsmaster når det bru
kes ledninger med samme bruddbelastning i kryssings
spennet som i de øvrige spenn.
Gjennomgående jordledning skal i ugunstigste tilfelle
ha en fri høyde over veibanen på minst 6 m.
2. Jordede fangtråder etter § 721 med forbindelse til gjennom
gående jordledning, hvor slik er brukt. Trådenes laveste
punkt skal være minst 6 m over veibanen.
Ledningers høyde over veibane i ugunstigste tilfelle:
Maks.driftsspenning (ef
fektivverdi) opptil: kV 72,5 123 145 170 245 300 420
Høyde over vei i meter 7,0 7,5 7,7 8,0 8,7 9,3 10,5
Kommentar:
Kravet til minstehøyde i ugunstigste tilfelle gjør det
nødvendig å undersøke om ledningen vil holde denne
høyde ved:

•
•
•
•
83
a. 40°Cuten ekstralast.
b. O°C og ekstralast etter § 707, pkt. 2.
c. O°C og 50 % av ekstralast etter § 707, pkt. 2, i krys
singsspennet, mens de øvrige spenn er übelastet.
§719. Kryssing av jernbane.
Hvor høyspenningsledning krysser over jernbanelinje, skal
kryssingen utføres med de samme sikkerhetsforanstaltninger
som bestemt i § 716. Den forenklede kryssingsmåte med 35
m spenn og redusert styrke av kryssingsmastene er dog ikke
tillatt.
Den kryssende lednings høyde over spor skal i ugunstigste
tilfelle (se § 718), være minst 10,5 m ved spenninger opp til
72,5 kV. For høyere spenninger skal høyden minst være som
angitt i nedenstående tabell:
Maks.driftsspenning (ef
fektivverdi) opptil : kV 72,5
Minstehøyde over
jernbanespor i meter 10,5
Komm entar
123 145 170 245 300 420
10,8 10,9 11,0 11,4 11,7 12,3
Bestemmelsen om kryssingens utførelse og minste
høyde gjelder såvel for elektrifiserte som ikke elektrifi
serte baner. Finnes det langs banen andre elektriske
ledninger, må høyden til de kryssende ledninger også
bestemmes i forhold til disse. (Se §§ 715 og 716).
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 1f.2 — 1965

84
§ 720. Kryssing av taubane, løypestreng
Hvor høyspenningsledning krysser over taubane eller løype
streng, må disse i ugunstigste tilfelle ikke på noe punkt kom
me nærmere høyspenningsledningen enn 4 m for spenning opp
til 72,5 kV, og for høyere spenninger ha avstand i samsvar
med nedenstående tabell. Ved taubanekryss må det treffes
sikkerhetsforanstaltninger etter forskriftenes § 716 i den ut
strekning disse kan finne anvendelse. Ved løypestrengkryss
må på tilsvarende måte anvendes sikkerhetsforanstaltninger
etter § 718. Mellom systemene skal i alminnelighet anbringes
ett eller flere solide ståltau som hindrer at taubanekabel eller
løypestreng ved oppstrekking, brudd eller pendling kan komme
i farlig nærhet av høyspenningsledningen. Elektrisitetstilsynet
kan gi tillatelse til å sløyfe slike ståltau hvor avstanden mel
lom systemene er så rikelig at det kan ansees utelukket at
taubane eller løypestreng kan komme i farlig nærhet av høy
spenningsledningen.
Maks. driftsspenning (effek
tiv-verdi) opptil: kV 72,5 123 145 170 245 300 420
Avstand i meter
4,0 4,3 4,5 5,0 5,5 6,0 7,0
Kommentar:
Som taubane regnes også skitrekk o. 1. transportinn
retninger.

•
•
•
•
85
§ 721. Alminnelige kryssingsbestemmelser.
Forsterket opphenging av ledninger i det fri skal utføres
med isolatorer og fester med bruddbelastning som fastsatt i
§714.
Ledningene skal ved forankringsmaster og endemaster fes
tes til isolatorene på en slik måte at glidning eller brudd ikke
kan forekomme selv ved ensidig strekk av 90 % av ledninge
nes bruddbelastning.
Skjøter i kryssingsspenn skal unngås, men ved lednings
tverrsnitt med minst 2,8 tonn bruddbelastning tillates skjøter
som holder minst 90 % av ledningens bruddbelastning. Skjøter
må utformes og utføres slik at strømovergangen blir best mu
lig og skadelig oppvarming unngås.
Isolatorer som skal brukes ved forsterket opphenging må
være mekanisk robuste og motstandsdyktige mot slag, f. eks.
fra skudd, minering, steinsprang, steinkast o. 1. for å oppnå
størst mulig sikkerhet mot at ledningen faller ned ved brudd i
isolasjonsmaterialet.
Brukes ståisolatorer, skal ledningen festes til 2 isolatorer
anbrakt ved siden av hverandre, med et fritt mellomrom minst
lik 3/4 av isolatordiameteren. Forbindelsen til ekstraisolato
ren skal ved monteringen være avlastet for strekk og skal ha
samme materiale og tverrsnitt som ledningen i kryssingsspen
net.
Brukes hengeisolatorer, skal isolatorkj edene enten ha minst
ett ekstra ledd i forhold til ledningens normale isolasjon eller
det skal brukes dobbeltkjeder. Når det brukes to eller flere
parallelle kjeder, kan ekstraleddet sløyfes. Hver kjede skal dog
ha minst to ledd.
Ved master som er jordet skal ledningen og dens isolator
fester beskyttes mot avbrenning og isolatorene beskyttes mot
skade ved lysbuer, f. eks. ved horn, ringer e. 1. dersom drifts
spenningen er over 36 kV.
For utførelse av fangtråder gjelder følgende bestemmelser:
Fangtråder skal i mekanisk og elektrisk henseende være
tilstrekkelig dimensjonert og skal utføres av galvanisert stål
tau med minst 5 tonn bruddbelastning. De skal være slik an
ordnet at en nedfallende ledning med sikkerhet oppfanges
av trådene. Avstanden mellom ledningene og fangtrådene skal
være som fastsatt for kryssing av høyspenningsledninger, se
§ 715. Fangtråder skal jordes som bestemt i §§ 605—611. De
skal festes til egne stolper, beregnet og utført som lednings
master. Brukes trestolper, skal de være av furu, impregnert
på godkjent måte.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. J/.3 — 1965

86
Avstanden mellom fangtråder og ledningsmast skal være
større enn ledningsmastens lengde, hvis ledningsmasten ikke
er utført som forankringsmast. Dette gjelder dog ikke for
veikryssing.
Om isolatorer med tilbehør, se § 714.
Kommentar
Det vises til «Norske normer for isolasjon av luft
ledninger 1962».
Hensikten med den forsterkede opphenging er å øke
sikkerheten mot at ledningen skal falle ned, f. eks. som
følge av avbrenning, særlig etter lynnedslag.
Forsterking ved ståisolatorer kan utføres etter neden
stående skisse.
Forsterkning av hengeisolatorer i enkel-kjede utføres
etter det prinsipp at tilstrekkelig isolasjonsnivå for ved
kommende driftsspenning beholdes etter at ett ledd er
blitt defekt. Dersom isolatorene utenom kryssingene er
utført på denne måte, kreves ikke ytterligere ett ledd i
kryssingene.
Ved anvendelse av pendlende kjeder må faren for
jordslutning og avbrenning av ledningen ved skjev is
last eller ved vind vies særlig oppmerksomhet. Ved opp
strekk bør i alminnelighet brukes strekk-kjeder, også
på bæremaster.
Ved kryssinger og kryssingsseksjoner må det sørges
for en særlig omhyggelig skogrydding til vern mot jord
slutning.
I viktige kryssinger anbefales brukt dobbelt kjede.
Hver kjede behøver da ikke ha et ekstra ledd. Hver kjede
skal dog ha minst 2 ledd.
Bruk av stavisolatorer i kryssingsspenn er ikke tillatt.
Ved kompresjonsskjøter må det legges spesiell vekt på
symmetrisk montasje og sørges for best mulig korro
sjonsbeskyttelse. Hulrom i skjøter må søkes unngått av
hensyn Ul regn, kondens, frostsprenging og korrosjon.
Ved forankrings- og endemaster
90 % av ledningens bruddbelastning
Fig. 7.

•
•
87
§ 722. Nærføring av veier, sterkt beferdede plasser o. 1.
Hvor høyspenningsledninger kommer så nær offentlige
veier, parkeringsplasser eller andre sterkt beferdede plasser
o. L, at det ved isolator- eller ledningsbrudd kan være fare for
at ledningene kan komme i farlig nærhet av veien m. v., skal
det treffes samme sikkerhetsforanstaltninger som ved kryssing
av offentlig vei, se § 718.
Kommentar :
Forsvaret har egne bestemmelser om nærføring mel
lom høyspenningsledninger og ammunisjonslager.
Planer for nye eller endring av bestående høyspen
ningsledninger som kommer nær eller over Forsvarets an
legg må derfor i hvert enkelt tilfelle skje i samråd med
Forsvarets vedkommende.
§ 723. Nærføring av jernbane.
Hvor høyspenningsledninger kommer så nær jernbanelinje
at det ved isolator- eller ledningsbrudd kan være fare for at
ledningene kan komme i farlig nærhet av jernbanelinjen, skal
det treffes samme sikkerhetsforanstaltninger som ved kryssin
ger, se § 719.
§ 724. Nærføring av andre ledninger.
Hvor høyspenningsledninger kommer andre elektriske led
ninger så nær at det ved isolator- eller ledningsbrudd kan
være fare for at de to ledningssett kan komme i farlig nærhet
av hverandre, skal det treffes samme sikkerhetsforanstalt
ninger som ved kryssinger (se §§ 716 og 323).
Høyspenningsledninger må av hensyn til mulige sjenerende
elektriske forstyrrelser på bestående svakstrømsledningejrs
drift anbringes i en etter de stedlige forhold rimelig avstand
fra disse.
Parallellføring av høyspenningsledninger og ledninger for
svakstrøm eller lavspenning over lengre strekninger skal om
mulig unngås. Kan dette ikke unngås, skal det anordnes en
effektiv sikring mot de induktive virkninger fra høyspennings
ledningen.
Kommentar:
Hvor telefonlinjer føres parallelt med høyspenningsledninger
over lengre strekninger, kan det i kritiske til
felle være påkrevet med de samme sikringsanordninger
som foreskrevet i § 722.
§ 725. Nærføring av taubane, løypestreng.
Høyspenningsledninger må ikke føres taubane eller løype
streng nærmere enn 20 m med mindre det treffes sådanne
foranstaltninger at taubanen eller løypestrengen sikres mot
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. tø — 1965

88
overledning av elektrisk strøm (se § 9 i lov av 14. juni 1912
om anlegg av taubaner og løypestrenger).
Kommentar:
Som taubane regnes også skitrekk og lignende transportinnretninger.
§ 726. Nærføring og kryssing av bygninger m. v.
Ved nærføring av bygninger skal det mellom nærmeste led
ning og bygningens nærmeste del være en horisontal avstand
av minst 6 m. Ved 45° utsving av ledningen i ugunstigste ret
ning må denne ikke komme nærmere bygningen enn 3 m, målt
horisontalt. Disse avstander gjelder for driftsspenning opptil
72,5 kV. For høyere spenninger skal avstanden ikke være
mindre enn angitt i nedenstående tabell.
Samme bestemmelser gjelder også avstand til andre gjen
stander i nærheten av ledningen, f. eks. skorsteiner, tårn, flagg
stenger o. 1. Ved nærføring av ledningsmaster kan avstanden
gjøres mindre når dette kan skje uten fare for menneskeliv
eller ulempe for driften av ledningen, se dog § 724.
Ved høyereliggende ledninger med store spennvidder og
pilhøyder skal den horisontale avstand mellom nærmeste led
ning og bygninger o. 1. uten utsving av ledningen være minst
10 m, uavhengig av driftsspenningen. Det tillates da at led
ningen svinger over bygninger o. 1. såfremt ledningen ved
ugunstigste belastningstilfelle og utsving ikke kommer disse
nærmere enn 6 m. Ledningene i nærføringsspennet skal ha
forsterket opphenging.
Ved særlig høytliggende ledninger (fjordspenn, spenn over
dype dalsenkninger) skal den horisontale avstand mellom led
ning og bygninger o. 1. fastsettes av Elektrisitetstilsynet. Det
samme gjelder ved særlig høye bygninger.
Ledninger kan tillates ført over mindre viktige bygninger,
når den direkte avstand mellom ledninger og bygning i ugun
stigste tilfelle ikke er mindre enn 5 m for driftsspenning opp
til 72,5 kV. For høyere spenninger skal avstanden ikke være
mindre enn angitt i nedenstående tabell.
Maks. driftsspenning (effektiv -
verdi) opptil: kV 72,5 123 145 170 245 300 420
Horisontal avstand fra viktigere
bygning i meter C 6 6,5 6,7 7 7,7 8,3 9,5
Ved 45° utsving i meter R 3 3,5 3,7 4 4,7 5,3 6,5
Avstand fra mindre viktige
bygning i meter 5 5,5 57 6 7,3 8,5

•
•
•
•
89
Kommentar:
Om ugunstigste tilfelle, se kommentar til § 718. Be
stemmelsen om nærføring av viktigere bygninger tar på
den ene side hensyn til beskyttelse av bygningene mot
nedfallende ledninger og til skjemmende ledningsføring.
På den andre side tar den også hensyn til beskyttelse av
ledningene ved brann i bygningene.
Som viktigere bygninger regnes f. eks. våningshus,
fabrikker, offentlige bygninger, forretningsbygg, skoler,
låver, fjøs m. v.
Som mindre viktige bygninger i denne henseende reg
nes frittstående bygninger, f. eks. små skur, små løer,
små hønsehus, drivhus o. 1. samt garasje for en eller to
biler, plassert i en avstand av minst 5 m fra andre byg
ninger. Såfremt de mindre viktige bygninger er utført
med utvendig brannherdig kledning, kan denne avstand
reduseres til 3m.
Hvis det for høyspenningsledninger treffes samme sik
kerhetsforanstaltninger som ved kryssing av offentlig
vei, se § 718, regnes også som mindre viktige bygninger:
Åpne garasjer og rekkegarasjer bygget av branntrygge
bygningsdeler. Avstanden til andre bygninger skal for
disse være minst 3 m, og garasjene skal ikke være høy
ere enn 3 m over marken.
Avstand C og R se tabell
Fig. 8.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 45 — 1966

90
oo oo oo oo^co^iq u?, ai o^"^. o^. '—L "i "3, "i
c-T us* t^ uficTcfoo" co"io" eo'o'c;f t-" æ o »
O rtH
JP
8
co
5 _s
o q o_ qoMM °^ °1
t-T io" t-T lOTjToot-^ uf io" co" eT i-T io co ia «>
_jj US US US^ COb^ t^. 05»
IO i—l
-—. OO O OJOOOO^iC^iqO^O^iqO^O^p^
to *£ «T -^wTt-^i©1 tjT-^T c* tjT to
> S
j> ———.
'S +5 " IO CO IO COCOCDIO COrfl C^t^O" TH tO CO »O
• pH ___^ i _— 1
db k* t>t- i> i>nioio "OM co^io^oq^ q io « w
at 3 M io w irs co" co" cd >o co"-"*" c"o~ - q^ o^ o^ o^us^o^o^ o^o^ o^o^iq q q_ o^ o^
•^ io" « ic 1 MNtoio mtiT nYo" m o
§j J9SSp[S fd
__
gl g sil : 11 :lii| : I E- : S-il '^ :? 1 :
I o g>o^ © $ ei o Jw^ O^^^ °-2 |° Or3 M-S M-g I,
O JO lflHi-li—lr-HIOOOOIOCOCOcO
8 tOsCOCOIT- I> I>r-ll—(l—lrHr-Hf-tr-IC^IMtMC^

•
•
•
•
91
§ 728. Lange spenn.
Ved beregning av lange spenn (over 300 m) gjelder be
stemmelsen i § 707, dog skal det ved kryssingsspenn etter
§§ 715, 716 og 719 ikke regnes med mindre ekstralast enn
5 kp pr. m, se pkt. 2 i § 707.
Ved kryss over farvann hvor det erfaringsmessig har vist
seg at det ikke forekommer større islaster, kan ledningene
strekkes opp slik at kravet til fri høyde over høyeste høyvann
er tilfredsstillet ved + 40 °C og übelastet ledning og ved
-r- 25 °C og en vertikalvirkende ekstralast på 200 -f- 50 d. gram
pr. meter. Dersom ledningen på grunn av islast eller av andre
årsaker likevel kommer under den forlangte fri høyde må
ledningens eier sørge for å rette på forholdet snarest.
Ved lange spenn hvor det er brukt ledninger med større
bruddbelastning enn i linjen for øvrig, skal det brukes for
ankringsmaster ved overgangen mellom det større og det min
dre ledningstverrsnitt.
§ 730. Unyttede ledninger.
Når ledning i det fri kommer til å stå unyttet, skal den
enten nedtas, eller vedlikeholdes i samsvar med forskriftene i
den utstrekning som blir fastsatt i samråd med Elektrisitets
tilsynet. Ledningen skal dessuten stå i god ledende forbindelse
med jord.
Slike ledninger skal befares minst en gang hvert år.
15
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 46 — 1965

92
i. Fordelingsaniegg med spenning oppfii 1 kV.
For fordelingsaniegg med spenning opptil 1 kV gjelder
forskrifter for høyspenningsanlegg med følgende tillemp
ninger:
§801. Alminnelige bestemmelser.
Bryter eller sikringer i 1 kV anlegget kreves ikke, men
det skal foran anlegget være sikringer tilpasset anleggets
ytelse. De skal løse ut ved kortslutning på 1 kV ledningen. De
utgående ledninger fra fordelingstransformatorenes sekundær
side (220 V) skal ha sikringer. Anlegget skal kunne utkoples
ved linjebryter.
Da fordelingstransformatorene ikke skal betjenes under
drift, kan betjeningsplattform sløyfes.
Anleggets isolasjonstilstand må kontrolleres minst 4 gan
ger om året. Faste innretninger til kontroll av isolasjonstil
standen kan sløyfes.
Ledningsmastene skal være impregnert på godkjent måte.
Ledninger i det fri skal ha en høyde av minst 5 m over marken
og skal ha en bruddbelastning på minst 600 kp.
Ved kryssing og nærføring i det fri kan ekstra isolator sløy
fes når ledningene festes til isolatorer med gjennomgående
bolter (endestrekkisolatorer) med en ekstra sløyfe eller stropp
av samme materiale og tverrsnitt som ledningene, og på en
slik måte at glidning eller brudd ikke kan forekomme selv ved
ensidig strekk på 90 % av ledningens bruddstyrke. Som iso
latorfester skal brukes klaver eller gjennomgående bolter.
§ 802. Merking.
Samtlige master skal være forsynt med iøynefallende ad
varselsskilter av godkjent type.

•
•
•
•
93
§ 857. Sikkerhet mot mekanisk påkjenning.
Kjøretråd må ved -r- 25° C ikke påkjennes med mer enn
1/3 av strekkfastheten.
Bæretråd, barduner o. 1. må ikke påkjennes med mer enn
1/4 av strekkfastheten.
§ 858. Overspenningsvern m. v.
For hver strekning av kjøretråden som kan frakoples for
seg skal det oppsettes betryggende overspenningsvern. Over
spenningsvernet må oppstilles slik at det ikke medfører fare
for personer eller gir anledning til ildsfare.
Om elektriske forstyrrelser og radioforstyrrelser se §§ 26
og 27.
§ 859. Skinnemotstand.
Skinnene må være sammensveiset eller forsynt med skinne
forbindere av kobber således at skinneveiens elektriske led
ningsmotstand blir høyst 20 % større enn motstanden be
regnet for en übrutt skinnevei av samme materiale, lengde og
tverrsnitt.
§ 860. Tilbakeledninger.
Som tilbakeledning må foruten skinnene bare nyttes iso
lerte ledninger og kabler (jfr. §§ 448, 507 og 508). Unntatt
herfra er kortere forbindelsesledninger tilknyttet skinnene, som
elektriske tverrforbindelser, skinneforbindere ved lasker, vike
spor, sporkryss o. 1., når disse ikke ligger dypere i jorden enn
25 cm under skinnetopp.
§ 861. Spenningsfall.
Tilbakeledningen må utføres og dimensjoneres såle
des, at spenningsforskjellen i volt mellom hvilke som helst to
punkter av skinnegangen i et sammenhengende banenett ved
vanlig rutemessig belastning ikke overskrider 2,5 V ganger
den rettlinjede avstand mellom punktene målt i km. Bestemmes
spenningsforskjellen ved beregning skal skinnegangens led
ningsmotstand forutsettes å være så stor som etter § 859 mak
simalt tillatt.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. Jf 7 — 1965

94
§ 862. Kontroll.
Undersøkelse av den elektriske tilbakeledning skal
foretas av baneanleggets vedkommende minst 1 gang hvert
år eller oftere, om NVE finner det påkrevd. Viser det seg
ved slike undersøkelser å være en større spennings
forskjell mellom to punkter av skinnegangen enn den grense
som er fastsatt i § 861, må tilbakeledningen utbedres og even
tuelt forsterkes. Viser det seg at det fra noen rørledning eller
andre metalldeler nær banen trer ut elektrisk strøm forårsaket
ved baneanlegget og av større tetthet enn 0,75 niA pr. dma,
må passende foranstaltninger treffes for å hindre beskadigelse.
Skinnenes strømførende forbindelser skal undersøkes med
passende instrumenter. Finnes motstanden å være større enn
motstanden av en 10 m lengde av vedkommende skinne
størrelse må utbedring straks foretas.
b. Anlegg for vekselstrøm og for likestrøm med
driftsspenning over 800 volt.
§ 871. Forskrifter.
Forskrifter for slike anlegg oppstilles av NVE i hvert en
kelt tilfelle.

•
•
•
•
Krav til faglig utdannelse for
Driftsledere
Elektroinstallatører gruppe L og H
Heisinstallatører
Elektromontører gruppe L og H
Elektrisitetsverksmontører gruppe A
Elektrisitetsverksmontører gruppe B (linjemontører)
Heismontører
Elektroreparatører
ved elektriske anlegg m. v
Ved kgl. res. av 5. februar 1965 er bestemt:
1. A. I medhold av § 12 i lov av 24. mai 1929 om tilsyn med
elektriske anlegg fastsettes nye regler om krav til faglig ut
dannelse for driftsledere, elektroinstallatører gruppe L og H,
heisinstallatører, elektromontører gruppe L og H, elektrisitets
verksmontører gruppe A, elektrisitetsverksmontører gruppe B
(linjemontører), heismontører og elektroreparatører ved elek
triske anlegg m. v. i samsvar med det i Industridepartementets
tilråding av 5. februar 1965 inntatte forslag.
B. De nye regler trer i kraft straks, idet dog reparatør
prøven ikke kreves avlagt før bestemmelser om organisering
av prøven er fastsatt av Industridepartementet.
Samtidig oppheves de ved kongelige resolusjoner av 13. juli
1951 og av 20. februar 1953, Kronprinsregentens resolusjoner
av 29. juli 1955, 21. juni 1956, 31. aug. 1956 og 15. feb. 1957
og kongelig resolusjon av 7. mars 1958 fastsatte bestemmelser
om krav til teoretisk og praktisk minsteutdannelse for elektro
montører (installasjonsmontører), reparatører, installatører og
driftsledere ved elektriske anlegg m. v.
2. Den avgjørelsesmyndighet som er tillagt Kongen i hen
hold til § 12 i lov om tilsyn med elektriske anlegg av 24. mai
1929 delegeres inntil videre til Industridepartementet.
Det i pkt. A nevnte forslag lyder:
1. Drift av sterkstrømsanlegg av en bestemt art og størrelse
som blir å fastsette av Norges vassdrags- og elektrisitets-
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. I^B — 1965

2a.
96
vesen (NVE), skal forestås av sakkyndig driftsleder hvis
teoretiske og praktiske utdannelse tilfredsstiller de på
vedlagte bilag I angitte krav.
En sakkyndig driftsleder kan forestå utførelse og repara
sjon av samtlige meldingspliktige sterkstrømsanlegg som
tilhører elektrisitetsverket.
Hvis elektrisitetsverket også driver installasjonsvirksom
het, må den ansvarlige for denne tilfredsstille de på ved
lagte bilag II angitte krav til elektroinstallatører.
Utførelse og reparasjon av meldingspliktige sterkstrøms
anlegg skal forestås av elektroinstallatør hvis teoretiske
og praktiske utdannelse tilfredsstiller de på vedlagte bi
lag II angitte krav.
2 b Ved industrielle bedrifter og liknende, hvor driftsmessige
forhold gjør det nødvendig, kan Elektrisitetstilsynet eller
elektrisitetsverk med stedlig tilsyn gi en elektromontør
(jfr. pkt. 4a) med beskjeftigelse som elektromontør i
vedkommende bedrifts faste tjeneste, tillatelse til å fore
stå reparasjon, vedlikehold og mindre installasjonsarbeid
i forbindelse med flytting og utskifting av maskiner og
apparater samt annet utstyr i tilknytning til bestående
sterkstrømsinstallasjoner innen bedriftens område. Instal
lasjonsarbeid i forbindelse med andre ominnredninger, ny
bygninger eller tilbygningsarbeider må forestås av elek
troinstallatør.
2c. Utenfor byområde og tettbygde strøk, f. eks. i mindre for
syningsområder på landsbygda, kan Elektrisitetstilsynet,
hvis det finner at forholdene gjør det nødvendig, gi en
elektromontør (jfr. pkt. 4a) midlertidig tillatelse til i ved
kommende område eller på vedkommende sted å forestå
utførelse og reparasjon av meldingspliktige sterkstrøms
anlegg med lav spenning. Det er en forutsetning at elektro
montøren ikke skal drive installasjonsvirksomhet med
ansatte elektromontører.
Søknad om slik tillatelse sendes Elektrisitetstilsynet i ved
kommende distrikt. Er det i betraktning av de stedlige
forhold m. v. tvil om hvorvidt tillatelsen kan meddeles
eller om hvorvidt en allerede meddelt tillatelse bør opp
heves, forelegges saken for Norges vassdrags- og elektri
sitetsvesen.
3a. Utførelse og reparasjon av meldingspliktige, elektriske
anlegg ved heiser skal forestås av heisinstallatør hvis teo
retiske og praktiske utdannelse tilfredsstiller de på ved
lagte bilag 111 angitte krav. Heisinstallatøren kan samti
dig forestå virksomheten ved bedriftens underavdelinger
på forskjellige steder i landet.

•
•
•
•
97
3b. Ved industrielle bedrifter og liknende, hvor driftsmessige
forhold gjør det nødvendig, kan Elektrisitetstilsynet eller
elektrisitetsverk med stedlig tilsyn gi en heismontør (jfr.
pkt. 4d) med beskjeftigelse som heismontør i vedkommen
de bedrifts faste tjeneste, tillatelse til å forestå repara
sjoner og vedlikehold av de bestående elektriske anlegg
ved heiser.
3c. Reparasjoner og vedlikehold av meldingspliktige, elek
triske anlegg ved heiser kan — på steder hvor det ikke
finnes heisinstallatører eller en faglig representant for et
heisinstallasjonsfirma — midlertidig forestås av en elek
troinstallatør (jfr. pkt. 2a) og utføres av heismontør (jfr.
pkt. 4d) eller elektromontør gruppe L (jfr. pkt. 4a).
Tillatelsen skal gis av Elektrisitetstilsynet eller elektrisi
tetsverk med stedlig tilsyn. Er det i betraktning av de
stedlige forhold m. v. tvil om hvorvidt tillatelsen som
nevnt kan meddeles, eller om hvorvidt en allerede meddelt
midlertidig tillatelse bør oppheves, forelegges saken for
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen.
4a. Elektromontører gruppe L og H skal bare kunne arbeide
selvstendig med utførelse og reparasjon av meldingsplik
tige sterkstrømsanlegg (gruppe L omfattende lavspen
ningsanlegg, gruppe H omfattende lav- og høyspennings
anlegg), når de har en teoretisk og praktisk utdannelse
som tilfredsstiller de på vedlagte bilag IV angitte krav.
Arbeidet skal forestås av elektroinstallatør, og elektro
montøren skal være ansatt i vedkommende installasjons
firma.
4b. Elektrisitetsverksmontører gruppe A skal bare kunne ar
beide selvstendig med utførelse og reparasjon av meldings
pliktige sterkstrømsanlegg som tilhører elektrisitetsver
ket, herunder også installasjoner i elektrisitetsverkets
driftsbygninger, når de har en teoretisk og praktisk ut
dannelse som tilfredsstiller de på vedlagte bilag IV angitte
krav. Arbeidet skal forestås av sakkyndig driftsleder.
4c. Elektrisitetsverksmontører gruppe B (linjemontører) skal
bare kunne arbeide selvstendig med utførelse og repara
sjon av et elektrisitetsverks høy- og lavspenningslednin
ger, når de har en teoretisk og praktisk utdannelse som
tilfredsstiller de på vedlagte bilag IV angitte krav. Arbei
det skal forestås av sakkyndig driftsleder.
4d. Heismontører skal bare kunne arbeide selvstendig med
utførelse og reparasjon av elektriske anlegg ved heiser når
de har en teoretisk og praktisk utdannelse som tilfreds
stiller de på vedlagte bilag IV angitte krav. Arbeidet skal
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 49 — 1965

98
forestås av heisinstallatør, og heismontøren skal være an
satt i vedkommende heisinstallasjonsfirma.
5. Den som skal forestå og/eller selvstendig utføre repara
sjon av kontrollpliktige, elektriske husholdningsapparater
for sterkstrøm, må enten tilfredsstille de på vedlagte bi
lag IV angitte krav til elektromontører gruppe L eller de
på vedlagte bilag V angitte krav til elektroreparatører. Se
dog bilag V, anm. 2.
6. Kontrollen med at disse bestemmelser blir overholdt føres
av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen ved Elektrisi
tetstilsynet og elektrisitetsverk med stedlig tilsyn. Enhver
som utøver virksomhet som berøres av bestemmelsene,
plikter å gi de opplysninger som anses påkrevd for kon
trollen med at bestemmelsene blir overholdt.
7. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen avgjør etter å ha
samrådd seg med Yrkesopplæringsrådet hvilke skoler og
kurser som omfattes av de forskjellige bestemmelser i bi
lagene. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen kan også
godkjenne teoretisk utdannelse som har funnet sted på
annen måte enn der angitt, når utdannelsen finnes å være
likeverdig med den som er foreskrevet.
8. De angitte prøver anordnes og opplæringsplan som grunn
lag for prøvene godkjennes av Industridepartementet.
9. De som ikke har den på bilag I—V angitte utdannelse, kan
bare fortsette sitt arbeid hvis de er i lovlig virksomhet ved
disse bestemmelsers ikrafttreden. Norges vassdrags- og
elektrisitetsvesen kan dispensere fra forannevnte bestem
melse hvis den antas å ville virke urimelig. Det er et vilkår
for retten til fortsatt å utøve virksomheten at arbeidet ut
føres tilfredsstillende. Avgjørelse om dette treffes i tvils
tilfelle av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen.

•
•
•
•
99
BILAG I
Utdannelse for driftsledere.
Teoretisk utdannelse: Praktisk utdannelse:
Eksamen fra teknisk
høyskole.
Se anm. 1 og 2.
Etter avlagt eksamen 2 års praksis
som ingeniør ved installasjons
virksomhet, omfattende så vel
høy- som lavspenningsanlegg, el
ler ved elektrisitetsverk med sak
kyndig driftsleder.
Eksamen fra 2-årig
teknisk skole eller 2-
Alt. 1. Må tilfredsstille kravene
til elektromontører gruppe H eller
årig teknisk fagskole
med tilleggslinje eller
tilsvarende skole
Se anm. 1 og 2.
til elektrisitetsverksmontører
gruppe A.
Dessuten kreves 3 års praksis som
tekniker ved installasjonsvirksom
het omfattende så vel høy- som
lavspenningsanlegg,
elektrisitetsverk med
driftsleder.
eller ved
sakkyndig
Alt. 2. 2 års manuell praksis ved
"Eksamen fra 2-årig
teknisk fagskole eller
tilsvarende skole
Se anm. 1 og 2.
installasjonsvirksomhet eller ved
elektrisitetsverk. Dessuten kreves
5 års praksis som tekniker ved
installasjonsvirksomhet omfatten
de så vel høy- som lavspennings
anlegg, eller ved elektrisitetsverk
med sakkyndig driftsleder.
Alt. 1. Må tilfredsstille kravene
til elektromontører gruppe H eller
til elektrisitetsverksmontører
gruppe A.
Dessuten kreves 4 års praksis som
tekniker ved installasjonsvirksom
het omfattende så vel høy- som
lavspenningsanlegg, eller ved elek
trisitetsverk med sakkyndig drifts
leder.
Alt. 2. 2 års manuell praksis ved
installasjonsvirksomhet eller ved
elektrisitetsverk.
Dessuten kreves 6 års praksis som
tekniker ved installasjonsvirksom
het omfattende så vel høy- som
lavspenningsanlegg, eller ved
elektrisitetsverk med sakkyndig
driftsleder.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 50 — 1965

100
Anm. 1
Bestått eksamen kreves for alle skoler.
Anm. 2
Den teoretiske utdannelse skal ha funnet sted ved vedkom
mende skoles elektrotekniske linje for sterkstrøm. Norges
vassdrags- og elektrisitetsvesen kan dog i unntakstilfelle av
vike fra denne bestemmelse for sivilingeniører med eksamen fra
elektroteknisk linje for svakstrøm, bygningslinje eller maskin
linje, når vedkommende har lang og allsidig praksis som in
geniør ved drift av elektrisitetsverk med sakkyndig driftsleder.
Hvis en driftsleder skal forestå et elektrisitetsverks installa
sjonsavdeling, må han også tilfredsstille kravene til elektro
installatør, jfr. bilag 11.

•
•
•
•
BILAG II
101
Utdannelse for elektroinstallatører.
Teoretisk utdannelse: Praktisk utdannelse:
Eksamen fra teknisk For elektroinstallatører gruppe L:
høyskole, elektroteknisk
linje for sterkstrøm.
Se anm. 1 og 2
Etter avlagt eksamen 2 års prak
sis som ingeniør ved installasjons
virksomhet, lavspenning. Dessuten
kreves avlagt installatørprøve
gruppe L.
For elektroinstallatører gruppe H :
Etter avlagt eksamen 2 års prak
sis som ingeniør ved installasjons
virksomhet omfattende så vel høy
som lavspenningsanlegg. Dess
uten kreves avlagt installatør
prøve gruppe L og godkjenning
av Norges vassdrags- og elektri
sitetsvesen.
Eksamen fra 2-årig
teknisk skole eller 2-
For elektroinstallatører gruppe L:
Må tilfredsstille kravene til elek
årig teknisk fagskole,
elektroteknisk linje for
sterkstrøm eller tilsvarende
skole.
tromontører gruppe L. Videre kre
ves 2 års praksis som tekniker
eller 4 års praksis som elektro
montør ved installasjonsvirksom-
Dessuten kreves bestått
6 måneders kurs
i bokføring ved godkjent
handelsskole elhet,
lavspenning, hvorav minst 2
år etter avlagt eksamen. Dessuten
kreves avlagt installatørprøve
gruppe L.
ler
ved
tilsvarende kurs
korrespondanse-
For elektroinstallatører gruppe H :
Må tilfredsstille kravene til elekskole.
Se anm. 1 og 3.
tromontører gruppe H. Videre
kreves 3 års praksis som tekniker
eller 5 års praksis som elektro
montør ved installasjonsvirksom
het omfattende så vel høy- som
lavspenningsanlegg, hvorav minst
3 år etter avlagt eksamen. Dess
uten kreves avlagt installatørprø
ve gruppe L og godkjenning av
Norges vassdrags -og elektrisitets
vesen.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 51 — 7.965

102
Anm. 1.
Bestått eksamen kreves for alle skoler.
Anm. 2.
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen kan i unntakstilfelle
avvike fra denne bestemmelse for sivilingeniører med eksamen
fra elektroteknisk linje for svakstrøm, når vedkommende har
lang og allsidig praksis ved installasjonsvirksomhet.
Anm. 3.
Den instans som administrerer prøvene kan dispensere fra kra
vet om montørpraksis etter avlagt eksamen, når vedkommende
har en særlig lang praksis som elektromontør, og hvor kravet
vil virke urimelig.

•
•
•
•
BILAG 111
103
Utdannelse for heisinstaliatører
Teoretisk utdannelse: Praktisk utdannelse:
Eksamen fra teknisk Etter avlagt eksamen 2 års prak
høyskole, elektrotek- sis som ingeniør ved heisinstalla
nisk linje for sterk- sjonsvirksomhet.
strøm eller maskin
linje.
Se anm. 1 og 2.
Eksamen fra 2-årig Alt. 1. Må tilfredsstille kravene til
teknisk skole eller 2- heismontører. Videre kreves 2 års
årig teknisk fagskole, praksis som tekniker eller 4 års
elektroteknisk linje praksis som heismontør ved heis
for sterkstrøm eller installasjonsvirksomhet, hvorav
maskinlinje eller til
svarende skole.
Se anm. 1.
Anm. 1.
Bestått eksamen kreves for alle skoler.
minst 2 år etter avlagt eksamen.
Alt. 2. 2 års manuell praksis og
4 års praksis som tekniker ved
heisinstallasjonsvirksomhet.
Anm. 2.
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen kan i unntakstilfelle
avvike fra denne bestemmelse for sivilingeniører med eksamen
fra elektroteknisk linje for svakstrøm, når vedkommende har
lang og allsidig praksis ved heisinstallasjonsvirksomhet.
Anm. 3.
Elektroinstallatører gruppe L kan virke som heisinstaliatører
etter 2 års praksis ved heisinstallasjonsvirksomhet etter av
lagt eksamen.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 52 — 1965

BILAG IV
104
Utdannelse for elektromontører gruppe L, elektromontører
gruppe H 1), elektrisitetsverksmontører gruppe A, elektrisitets
verksmontører gruppe B, (linjemontører) og heismontører:
Teoretisk og praktisk utdan
neise: Fagprøve:
Alt. 1.
Distrikter med lærlingskole.
4 års læretid på kontrakt med
samtidig gjennomgåelse av
normal lærlingskole, elektro
teknisk linje for sterkstrøm.
For tidligere gjennomgått
praktisk opplæring i faget kan
den instans som administrerer
fagprøven, gi et passende fra
drag i læretiden.
Alt. 2.
Distrikter uten lærlingskole.
4 års læretid på kontrakt kom
binert med samtidig gjennom
gåelse av korrespondansekurs
som er godkjent for teoretisk
opplæring av montører i elek
trofagene. Det må fremlegges
bevitnelse for at skolearbeidet
er utført.
For tidligere gjennomgått
praktisk opplæring i faget kan
den instans som administrerer
fagprøven, gi et passende fra
drag i læretiden.
Den foreskrevne utdannelse i
overensstemmelse med godkjent
opplæringsplan gir rett til å
fremstille seg til fagprøve for
vedkommende fag.
l ) For å kunne avlegge fag
prøve for elektromontører
gruppe H, kreves det foruten
montørutdannelse gruppe L, 1
års godkjent praksis som hjel
pearbeider ved montasje av
høyspenningsanlegg. Jfr. regler
for avleggelse av fagprøve for
elektromontører gruppe H.
Anm. 1.
Fradrag i læretid for skoleutdannelse.
14 måneders fradrag for elektromontører gruppe L og elektri
sitetsverksmontører gruppe A og gruppe B, og 12 måneders fra
drag for heismontører gis for:
2-årig teknisk skole.
2-årig teknisk fagskole.

•
•
•
•
105
1-årig verkstedskole. Hvis denne skole har fulgt A-planen, må
skoleutdannelsen avsluttes med gjennomgåelse av siste år i
lærlingskolen eller tilsvarende utdannelse f. eks. ved perfek
sjoneringskurs.
Forutsetningen for fullt fradrag er at verkstedskolen er gjen
nomgått før læretiden påbegynnes.
For samtlige skoler kreves elektroteknisk linje for sterkstrøm.
6 måneders fradrag gis for:
Elementærteknisk skole, elektroteknisk linje for sterkstrøm.
1-årig verkstedskole for mekanikere.
Samlet fradrag for skoler kan ikke overstige 14 måneder for
elektromontører gruppe L og elektrisitetsverksmontører
gruppe A og gruppe B, og 12 måneder for heismontører.
Bestått eksamen kreves for alle skoler.
Anm. 2.
Fagprøve kan også avlegges av den som uten kontraktmessig
opplæring har minst 25 % lengre godkjent praksis i faget enn
læretiden og som minst tilfredsstiller de under alt. 2 nevnte
krav til teoretisk utdannelse.
Praksis skal dokumenteres ved arbeidsbok eller spesifiserte
attester.
Summen av praksistid og skolefradrag må være minst 5 år.
Dispensasjon fra bestemmelsen om 25 % lengre praksistid for
den som ikke har hatt kontraktmessig opplæring, kan på søk
nad til den instans som administrerer fagprøven innvilges,
forutsatt at vedkommende kan dokumentere ved arbeidsbok
eller spesifiserte attester at han har fått opplæring i henhold
til opplæringsplanen for faget.
Anm. 3.
Elektromontører gruppe L, som samtidig har utdannelse som
elektrisitetsverksmontører gruppe A, tilfredsstiller også kra
vene til elektromontører gruppe H.
Montører i en gruppe kan avlegge fagprøve i en annen gruppe
med en tilleggspraksis i vedkommende gruppe omfattende de
spesielle grener av faget hvor opplæring tidligere ikke er fore
tatt.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 53 — 1965

Følgende regler gjelder:
106
Kan avlegge fagprøve
Montørgruppe : £or .
Elektromontører Elektrisitetsverks
gruppe L montører gruppe A
Elektrisitetsverks
montører gruppe B
Heismontører
Med tilleggs
praksis:
1 nr
J- dl
1 år
2 år
Elektrisitets- Elektromontører
verksmontører gruppe L
1 år
gruppe A Elektrisitetsverks
montører gruppe B 1 år
Elektrisitets- Elektromontører
verksmontører gruppe L 2 år
gruppe B Elektrisitetsverks
montører gruppe A
1 år
Heismontører Elektromontører
gruppe L
2 år
Anm. 4.
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen kan i spesielle tilfelle
dispensere fra kravene til elektrisitetsverksmontører gruppe B,
når det gjelder lokalt linjeoppsyn.
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen kan også i spesielle til
felle dispensere fra kravene til elektrisitetsverksmontører
gruppe B, når elektrisitetsverkene har vanskeligheter med opp
læring og/eller med å skaffe prøvearbeid.

•
•
•
•
BILAG V
107
Utdannelse for elektroreparatører.
Det kreves 3 års læretid i reparasjon av kontrollpliktige, elek
triske husholdningsapparater for sterkstrøm samt en teoretisk
utdannelse som minst tilsvarer lærlingskolens pensum i elektro
teknikk og elektroteknisk fagtegning, f. eks. godkjent korres
pondansekurs eller godkjent spesialkurs. Dessuten kreves be
stått reparatørprøve (se anm. 3). Opplæringen må skje i over
ensstemmelse med godkjent opplæringsplan.
Anm. 1.
Fradrag i læretid for skoleutdannelse.
12 måneders fradrag gis for:
2-årig teknisk skole
2-årig teknisk fagskole
1-årig verkstedskole
For samtlige skoler kreves elektroteknisk linje for sterkstrøm.
6 måneders fradrag gis for:
Elementærteknisk skole, elektroteknisk linje for sterkstrøm.
1-årig verkstedskole for mekanikere.
Samlet fradrag for skoler kan ikke overstige 12 måneder.
Bestått eksamen kreves for alle skoler.
Anm. 2.
Fra ovennevnte bestemmelse gjøres unntak for fabrikker og
bedrifter som fremstiller elektriske husholdningsapparater.
Disse bedrifter kan på søknad til Norges vassdrags- og elek
trisitetsvesen få tillatelse til å utføre reparasjons- og service
arbeid på de elektriske husholdningsapparater som fremstilles
ved vedkommende bedrift. Reparasjonsarbeid må utføres av en
i bedriften ansatt servicemann som kan dokumentere å ha fått
tilstrekkelig opplæring.
Anm. 3.
Inntil reparatørprøven blir satt i verk kan sertifikat som elek
troreparatør utstedes av Sertifiseringskomitéen, c/o Norske
Elektrisitetsverkers Forening som avgjør om vedkommendes
faglige utdannelse kan godkjennes.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 54 — 1965

108
Kommentarer.
1. «Med samtlige meldingspliktige sterkstrømsanlegg som
tilhører elektrisitetsverket» menes at den sakkyndige
driftsleder kan forestå installasjonsarbeider også utenom
elektrisitetsverkets driftsbygninger, f. eks. ved boliger som
tilhører elektrisitetsverket. Slike arbeider skal utføres av
elektromontører gruppe L.
2a, En elektroinstallatør må drive sin virksomhet som selv
stendig næringsdrivende eller være fast ansatt i et installa
sjonsfirma. Han kan ikke samtidig forestå annen installa
sjonsvirksomhet. Dersom en installasjonsbedrift mister sin
ansvarshavende installatør, kan Elektrisitetstilsynet eller
det stedlige tilsyn gi en i vedkommende bedrift fast ansatt
fagmann midlertidig tillatelse til å forestå installasjons
virksomheten. Slik tillatelse kan gis inntil y 2års varighet.
Det er forutsetningen at bedriften i denne tiden ikke på
tar seg større installasjonsarbeider.
2b. Med «Hvor driftsmessige forhold gjør det nødvendig» me
nes at tillatelsen kun skal gis etter nøye vurderinger av
bedriftens behov, idet tillatelsens hensikt er at bedriften
(foretagendet) er avhengig av at produksjonen (driften)
blir opprettholdt uten avbrudd.
3a. Ved heis forstås slike i eller utenpå bygninger anbrakte
løfteinnretninger :
1. Som er forsynt med stol eller plattform ført i faste
styringer.
2. Hvor lasten direkte er opphengt i et over en blokk
eller skive løpende tau (kjetting), og som skal benyttes
mellom to eller flere etasjer, gallerier, plattformer e. 1.
Som heis regnes dog ikke kraner av enhver art, løpe
katter og hengebaner, såfremt de er anbrakt i det fri
eller er bestemt for transport av varer eller arbeids
stykker innen én og samme etasje, transportbånd,
brev- og protokollheiser o. 1. under 10 kg bæreevne og
med ikke større sjakttverrsnitt enn 0,05 m 2, samt pro
visoriske anlegg som taljer, stillasheiser o. 1. Likeledes
heiser av særlig konstruksjon eller til særlig bruk (f.
eks. bevegelige trapper, senkeinnretninger i teatre
[sceneheiser] o. 1.).

•
• n,
•
•
4b
109
Heiseanlegg skal i henhold til bestemmelsene i Forskrifter
for elektriske anlegg meldes til det stedlige elektrisitets
verk, og må ikke tas i bruk før dette har gitt tillatelse til
det. Skjema for meldinger fås hos elektrisitetsverket og
skal være undertegnet av heisinstallatøren, som har an
svaret for at anlegget er forskriftsmessig utført.
De krav som er stillet i bilag 111 til utdannelse for heis
installatører er ikke til hinder for at det kan fastsettes
spesielle krav i forbindelse med den mekaniske utførelse av
heiser.
Under «driftsbygninger» hører også kontorer, lager,
verksted o. 1.
Reparasjonsvirksomhet skal av virksomhetens ansvarlige
leder meldes til det stedlige elektrisitetsverk.
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 55 — 1965

SAKSREGISTER
• Advarselsskilt Akkumulatoranlegg
Akkumulatorer
§ §
425 602
225
Alminnelige
anlegg
bestemmelser for høyspennings
§§ 600—615
Alminnelige bestemmelser for 1 kV-anlegg § 801
Alminnelige
anlegg
bestemmelser for lavspennings
§§ 400—415
• Alminnelige anlegg bestemmelser for svakstrømsanlegg
Alminnelige forskrifter
Alminnelige kryssingsbestemmelser
§§
§§
§
201—207 400—415
i— 41
721
Anke over avgjørelser
Anlegg, ikke meldingspliktige
§§
§
7,
14
13, 26
»
»
»
»
meldingspliktige
for høyspenning.
for lavspenning.
for mellomspenning.
Se
»
»
Høyspennings
anlegg
Lavspennings
anlegg
Mellom-
§§ 12, 13, 15
»
»
»
for oljefyring.
for svakstrøm.
ombord i skip. >,
spenningsanlegg
Olj efyringsanlegg
Svakstrømsanlegg
Elektriske anlegg
ombord i skip
i det fri
Antenner
Apparatanlegg:
§§
§§
501—525,551
319,337
•
Anordning
Avstander
Betjeningsganger
Ledninger
Merking
§§
§§
§§
§§
§§
405,433,434,
633—636
435) 675
435> 635
436) 637
433, 636
Overspenningsvern
Apparater:
§§ 437, 638
Anbringelse
Forbindelsesledninger
Isolasjon
Merking '.'.'.'.'.'.'.'.'.'.'.'.'.'.
§§
§
§
§§
405,433,434
436
534
433, 601
Plassering
Utførelse . »
§§
s§ 434j 634
coa 634
Apparater i det fri
Apparater og fordelingsanlegg, innendørs, høy
§§ 591, 674
spenning §§ 631_665
Apparater og
spenning
fordelingsanlegg, utendørs, høy
§§ 671_680
Apparater, maskiner og installasj onsmateriell
i det fri § 501
A
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 56 — 1965

112
Apparater og materiell i det fri
Apparatrom
Apparattavler
Arbeid på høyspenningsanlegg.
Se: Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg.
Arbeider som medfører forstyrrelser eller fare . .
Automatisk utkopling
Automatsikringer
Avelektrifiseringsapparat
§
§§
§§
§
§
§
§§
674
434,634
433,434,633,634
28
605
444
531—533
Avgiftsberegning
Avgiftsregulativet
Avgreningsledninger
Avgreningsplugger
Avstand mellom lavspennings- og høyspennings
ledninger
Avstand mellom svakstrøms- og høyspennings-
§
§
§§
§
§
9
9
436, 446, 448
467
462
ledninger
Avstand mellom svakstrøms- og lavspennings-
i 262
ledninger
Avstand mellom svakstrømsledninger innbyrdes
Avstander fra fast opplagte høyspenningsledninger
utendørs
§§
§
§
261, 461
260
671
Avstander i apparatanlegg § 435
Avstander i høyspenningsanlegg, innendørs §§ 636, 652
Avstander i høyspenningsanlegg, utendørs §§ 671,675,680,709,
710, 715, 718,719,
720—724, 725
Baderom §§ 490, 491
Baneanlegg §§ 851—871
Batteridrevne apparater § 393
Befestigelse av svakstrømsledninger, innendørs § 252
Belastning av høyspenningskabler §§ 649, 677
Belastning av ledninger og kabler, lavspenning §§ 448, 458, 507
Berøringsbeskyttelse, høyspenning § 602
Berøringsbeskyttelse, lavspenning § 402
Berøringsbeskyttelse, lysrøranlegg §§ 542, 549
Berøringsbeskyttelse, mellomspenningsanlegg . . § 593
Berøringsbeskyttelse, røntgenanlegg §§ 562,570
Berøringsspenning. Definisjon § 109
Besiktigelser av høyspenningsanlegg tilknyttet
lavspenningsnett § 533
Besiktigelser, hyppighet, adgangsrett, opplysningsplikt
§ 3
Beskyttelse, høyspenning innendørs § 636
Beskyttelse, høyspenning utendørs § 675
Beskyttelsesisolasjon § 116
Beskyttelses] ording, definisjon § 111
Beskyttelses] ording, høyspenning § 605
Beskyttelses] ording, lavspenning § 406
Beskyttelseskasse, lysrøranlegg § 533
Beskyttelse mot berøring, høyspenningsanlegg . . § 602
Beskyttelse mot berøring, lavspenningsanlegg . . § 402
Beskyttelse mot berøring, mellomspenningsanlegg § 593
B

•
113
Gjerder, elektriske §§ 431 482
Godkjenning § 22
Godkjent utførelse
Grenledninger
Gulvoppvarmingsanlegg
Gyldighetsområde for svakstrømsforskrifter
Gyldighetsområde, mellomspenningsanlegg
Gyldighetsområde, oljefyringsanlegg
....
§§
§
§
§
§
§
i2i f
443'
475
201
580
552 552
405
Hovedbrytere § 455
Hovedinntak ss a-h.
xioveamntaK §§ 431__432
•
Høyspenningsanlegg, definisjoner
Høyspenningsanlegg,
Høyspenningsanlegg,
Hovedsikringer forskrifter
forskrifter
.
Høyspenningsanlegg tilknyttet lavspenningsnett
Høyspenningsledninger i det fri
Høy temperatur
Håndiamper ... :::::::::::
§ 104
Avsnitt
4,,mi« § 444 tt
II
-d
E
§§ 531—575
Avsnitt II E h
§ 117
§ 458
Håndtakssikringer i lavspenningsanlegg . . . . . . . .
Håndtakssikringer i mellomspenningsanlegg over
440V •
§
§
441
594
Ikrafttreden § 41
Innendørs apparat- og fordelingsanlegg, høyspen
mn^.:::::::::; » sj-*»
«""«»« §1 431 432
Installasjoner i forskjellige slags rom, lavspen
mn§ § 486—498
Installasjoner i forskjellige slags rom, svak-
WSS § 286
•
Installasjonsmateriell xiiotaiid&juxismaierieu
Installasjonsmateriell
Installasjoner (svakstrøm) i
det
fri
innendørs.' ' ' ' '
„ 58 441-S 441 4RR
II
ss
88 2^l—9Q«? *„,
«»_JJJ
Installatører, krav til faglig utdannelse .' .' Tillei s 9
Intermitterende Instruks for stedlig drift tlbyS T. ..7. ZZ . ." .' ! ! .' ' ' ' TI 1leg 1Å s 25
Isolasjon, it>wiaojun, forsterket xuisieiitei \ g 110 !
«UiMjuU, v«*;r- og syresiKKer
Isolasjonskontroll ved mellomspenningsanlegg mellomspenningsaniegg'
Isolasjonsmotstand,
lavsoenninP
lavspenning .
Isolasjonstilstand, høyspenning ""
§
§
I
8
s
j4g
500
403
*~>
Rnt
Isolatorer _
Isolatorer, lavspenning
Isolatorer med tilbehør, høyspenning
Isolerende kapsling
| *
f 51 \
a§ 714
! "J
• Isolasjon, vær- og syresikker . . . ......'.'. § i46
Isolerende materiale, definisjon § 141
Isolerte ledninger og kabler for lavspenning ".'.'.'.' §§ 448 449 4«
Iso erte ledninger og kabler, høyspenning . 649 653'
Isolert oppstilte maskiner .... § 618
I
H
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 57 — 1965

Jordelektroder §§ 207,411,610
Jording av driftsledninger, høyspenning § 612
Jording av driftsledninger, lavspenning § 412
Jording, adskilt jording § 623
Jording, felles jording § 623
Jording medisinske røntgenanlegg § 564
Jording og jordledere for lysrøranlegg § 538
Jording ved høyspenningsanlegg §§ 605—612
Jording ved ikke medisinske røntgenanlegg .... § 572
Jording ved lavspenningsanlegg § 408
Jording ved lysrøranlegg § 538
Jording ved mellomspenningsanlegg, opptil 440 V,
med isolert nullpunkt § 589
Jording ved mellomspenningsanlegg, opptil 440 V,
med jordet nullpunkt §§ 581—582
Jording ved mellomspenningsanlegg over 440 V § 591
Jording ved oljefyringsanlegg § 559
Jording ved røntgenanlegg § § 564, 572
Jording ved svakstrømsanlegg § 207
Jordingsklemmer § 472
Jordkabler §§ 371,509,677
Jordkabler, lavspenning § § 507—509
Jordlederes utførelse og tverrsnitt, mellomspen
ningsanlegg § 584
Jordledningers opplegging og kopling, høy
spenning § 609
Jordledningers opplegging og kopling, lav
spenning § 410
Jordledningers utførelse og tverrsnitt, høy
spenning § 608
Jordledningers utførelse og tverrsnitt, lavspen
ning § 409
Jordledning i det fri §§ 607, 608
114
J
K
Kabel § n3
Kabelsko §§ 435, 637
Kabler, høyspenning §§ 649,653.677,678
Kabler, lavspenning § § 456, 457)
507—509
Kabler, mellomspenning § 597
Kabler, papirisolerte
Kabler i det fri, lavspenning
§§
§
457, 507, 508
503
Kabler i jorden, lavspenning §§ 507 509
Kabler 1 sjø §§ 371,380,680
Kablers belastning, høyspenning
Kablers belastning, lavspenning
§§
§ §
649, 677
443 507
Kapsling, definisjoner §§ 122—133
Kiosker, frittstående [[]] § 614
Kondensatoranlegg
Konsesjon jvonsesjon
§
s§ 427
n21
Kontaktsikker kopling § 134

Kontroll av jording, høyspenning
Kontrollplikt
Kopling, svakstrømsinstallasjoner
Koplingsanordninger
Koplingsbokser
Koplingsrom
Korrosjonssikkert materiale
§
§§
§
§
§
§
§
611
22, 121, 400
254
709
468
473
145
Krav til faglig utdannelse
Krav til spesiell utførelse
apparater
for svakstrøms
Tillegg s. 9
§ 233
• Krypesikkert apparater materiale. Definisjon § 233 143
115
Kryss og nærføring, høyspenning, andre lednin
ger innendørs § 662
Kryssing av 1 kV ledninger med andre lednings
anlegg § 816
» høyspenningsledninger §§ 316,516,715,721
• »
»
»
»
jernbanelinjer
lavspenningsledninger
§§
§§
816 319 319,519,719
316,460,513,716,
816
»
»
»
»
»
»
ledninger i bygninger
mellomspenningsledninger
parkeringsplasser
§§
§§
§
460, 662
316,513,716,816
717
»
»
»
»
»
» svakstrømsledninger
» taubaner
» vei
i jorden
i sjø
§§
§§
§§
§§
§§
313, 514, 716, 816
320,520,720
318,518
379,509,679
380,680
» over bygning
» » beferdet plass
» » idrettsplasser m. v
» » offentlig vei
» på felles mast
Kryssinger
Kvikke sikringer
§ §
§§
§§
§§
§
§
§
525, 726
511,717
511, 717
318,518,718
712
13
444
• Lamper
Landbruksinstallasjoner
i mellomspenningsanlegg § 498
Lange spenn, høyspenning § 728
586
Lavspenningsanlegg, definisjon § 103
Lavspenningsanlegg, forskrifter Avsnitt II C
Lavspenningsanlegg, melding § 12
Lav temperatur § 117
•
Ledning, definisjon
Leder
Ledninger i det fri:
§ 113
113
høyspenning §§ 671, 707—730
lavspenning §§ 503,505,
511—525
mellomspenning
spennvidde
svakstrøm
Isolatorer med tilbehør
§§
§§
§§
§
588,590,599
707, 728
311—377
714
Jording §§ 607,608
L
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatning•sblad nr. 58 — 1965

Ledninger og kabler i det fri, lavspenning . . §§ 503, 505
Ledningers høyde over marken, høyspenning § 710
Ledningers materiale, tverrsnitt, spennvidde
og påkjenning, høyspenning § 707
Ledningers strømbelastning og sikring, høy
spenning § 708
Ledningsføring i det fri, svakstrøm § 312
Ledningsinnføring til bygninger, høyspenning § 631
Ledningsklemmer m. v. for høysp. luftledninger
§ 707
Ledningsmaster, høyspenning § 706
Ledningsmaster, lavspenning § 511
Ledningsmaterialer, svakstrømsledninger i det
fri § 311
Luftledninger, høyspenning §§ 706,714,728
Luftledninger, isolatorer og stolper, lavspenning
§ 511
Ledninger, bevegelige §§ 458, 658
Ledninger, fast opplagte §§ 452—457
Ledninger, overgang fra fastmontert til bevegelig § 459
Ledninger, rørtråd og kabler for lavspenning . . §§ 451—459
Ledninger i apparatanlegg § 436
Ledninger i brannfarlige rom §§ 494, 657
Ledninger i lysanlegg §§ 541, 548
Ledninger i olj efyringsanlegg § 558
Ledninger i svakstrømsutførelse § 251
Ledninger i våte og syreholdige rom §§ 491, 492, 656
Ledninger og kabler for medisinske røntgen
anlegg § 568
Ledningers belastning, høyspenning § 649
Ledningers belastning, lavspenning §§ 448, 458
Ledningers og kablers isolasjon, svakstrøm .... § 251
Ledningsforbindelser § 451
Ledningsforbindelser, høyspenning § 637
Ledningsforbindelser, lavspenning § 451
Lednings- og kabelforbindelser, høyspenning . . § 613
Legitimasjon §§ 3, 8
Likestrøm § 103
Line § 113
Lover m. v Tillegg s. 2
Luftkabel § 371
Lukket utførelse § 126
Lysrøranlegg §§ 11,531—551
Mangelfull utførelse § 5
Mangelfullt vedlikehold § 6
Manøvrering av lavspenningsanlegg ved hjelp av
svakstrømsrelékretser § 226
Maskinanlegg, høyspenning §§ 616—618
Maskiner i det fri § 501
Maskiner, høyspenning §§ 616—618
Maskiner, isolert oppstilt § 618
Maskiner, lavspenning §§ 416,447,528
Maskiner, merking §§ 401, 601
116
M

•
•
117
Master
Mast-transformator
§
§
706
709
Materialegenskaper
Materiellkontroll
§§
§§
141—146
22,400,537,554
Medisinske røntgenanlegg
Mekanisk vern for svakstrømskabler i jord, luft
og sjø
Mekaniske krav til svakstrømsapparater
§§
§
§
561—575
37 3711
232
Melding
Mellomspenningsanlegg, definisjon
§§
§
12—15
105
• Mellomspenningsanlegg, definisjon forskrifter §§ § 580—599 105
Mellomspenningsanlegg, melding § 12
Mellomspenningsanlegg i husinstallasjoner §§ 580—587
Mellomspenningsanlegg med spenning opptil
440 Vog med direkte jordet nullpunkt §§ 581—588
Mellomspenningsanlegg med spenning opptil
• Mellomspenningsanlegg 440 V og med isolert over nullpunkt 440 V
Merking
§§
§§
589—590 591—599
255,401,433,443,
462, 601, 662
Merking av høyspenningsmateriell,
og -maskiner
Merking av kabler
Merking av mellomspenningsanlegg
Montører, krav til faglig utdannelse
Motorer
-apparater
§ 601
§ 678
§ 593
Tillegg s. 9
§§ 447,449,
489—496
Motorvernbrytere § 449
N
Nettdrevne gjerdeapparater § 482
Nullederes utførelse og tverrsnitt i mellomspen
ningsanlegg § 583
Nulledning §§ 448, 465
Nærføring § 13
Kabler i jord §§ 13, 379, 509, 679
Kabler i sjø §§ 386, 680
Ledninger i luft:
Høyspenning — høyspenning . § 724
Høyspenning — lavspenning § § 517, 724
Høyspenning — mellomspenning § 724
Høyspenning — svakstrøm § 724
Lavspenning — svakstrøm §§ 323, 515
Mellomspenning — svakstrøm § 323
Svakstrøm — svakstrøm § 322
Nærføring av høyspenningsledninger med byg
ninger m. v § 726
Nærføring av høyspenningsledninger med taubane
og løypestreng § 725
Nærføring av høyspenningsledninger med vei, § 722
Nærføring av høyspenningsledninger med
jernbane § 723
Nærføring av høyspenningsledninger og andre
ledninger § 724
Nærføring av kabler i jord § 379
Nærføring av kabler i sjø § 380
Forskrifter for elektriske anlegg
Erstatningsblad nr. 59 — 1965

118
Nærføring av lavspennings- og høyspennings
ledninger
Nærføring av lavspennings- og svakstrøms
ledninger
Nærføring av svakstrømsledninger innbyrdes
Nærføring av svakstrømsledninger med lavspen
nings- eller mellomspenningsledninger
Olj efyringsanlegg
Oljefyringsanlegg, transportable
Omformere til drift av svakstrømsanlegg
Opplysningsplikt
Oppstilling av maskiner, høyspenning
Overflatetemperatur
Overgang fra fastopplagt til bevegelig ledning.
lavspenning
Overspenningsvern, høyspenning
Overspenningsvern, lavspenning
Overtredelse av forskrifter
Ovner
Papirisolerte kabler
Parallellføring av luftledninger
Parallellkopling av ledninger .
Patronsikringer
Plassering m. v.
Plugger
Provisorisk tilkopling, utendørs .
Provisoriske anlegg, høyspenning
Provisoriske anlegg, lavspenning
Radioforstyrrelser
Redusert spenning
Regler for jording
Resolusjoner vedr. faglig utdannelse
Rom for høyspenningsanlegg
Romgrupper
Røntgenanlegg
Røntgenanlegg, ikke medisinske
Røntgenanlegg, medisinske
Røranlegg, lavspenning
Rørtråd og kabler for lavspenning
S
Sadler
Signalanlegg
Sikkerhetsforanstaltninger
Sikring av apparater, maskiner og transforma
torer, høyspenning
P
R
O
§§
§§
§
§
§§
§
§
§
§
§
§
§
§§
§
§
§
§
§§
§
§
§
§
§
§§
517, 724
323, 515
322
323
552—560
560
222 3
457, 488—495,
507, 508, 677
724
448, 648
442
405
467
505
615
415
§§ 26— 27
§ 108
§ 408
Tillegg s. 9
§ 614
§§ 486—498
§ 11
§§ 569—575
§§ 561—568
§§ 455, 486—495
§ 456
§§ 491, 498
§ 466
§§ 26— 29