Årsrapport 2011 (3,5mb) - Viken - senter for psykiatri og sjelesorg

ÅRSRAPPORT 2011
Viken senter for psykiatri og sjelesorg

Styret
I 0 var det 5 år siden Viken senter for psykiatri og
sjelesorg mottok de første pasienter til behandling ved
klinikken, og de første gjester til kurs, rekreasjon og
samtaler ved den forebyggende enheten. Dette ble
markert med jubileumsdag 4.november med overskriften
”Håp når livet brister”. Fokuset var på å presentere det
faglige innholdet ved institusjonen, og se på utviklingen
innenfor et par sentrale felt hvor Viken senter er engasjert.
• Håp når livet brister – Arbeid med akutte traumer og
tap – state of the art i lys av sommerens terrorangrep på
Norge. Psykolog Renate Grønvold Bugge.
• Håp når livet brister – Forebygging og ivaretagelse –
Presentasjon av arbeidet ved Kurs- og veiledningsenheten
ved leder Torhild Viste.
• Håp når livet brister – Individual
og familiebehandling ved
Viken senter. Presentasjon av
arbeidet ved Klinikkenheten
ved klinikkleder Mary Nivison.
• Håp når livet brister – Terapi
i eksistensiell gruppe. 0 års
banebrytende arbeid med
VITA–gruppa, Modum Bad ved
psykolog Gry Stålsett.
Viken senter har i årene 006 -
0 vært igjennom en meget
krevende oppbyggingsfase.
Parallelt med utvikling av
tilbudet, faglig behandling og
bygging av organisasjonen,
har fullføring av bygninger og
bekymringer rundt økonomi
tatt mye fokus. Av den grunn
er det i 0 ekstra gledelig
å få bekreftet at tilbudet er
attraktivt, tilsøkningen god og
virksomheten går med overskudd.
I alt var 466 pasienter
innlagt ved Klinikkenheten for
kortere eller lengre opphold. Styret er videre tilfreds med
at institusjonen i 0 har kunnet omstille seg og levere
7 gode behandlingsplasser i samsvar med den nye driftsavtalen
med Helse Nord 0 - 0 4. Videre gleder styret seg
over at det ved den forebyggende enheten er blitt avholdt
en rekke kurs og samtaler med fokus på kommunikasjon,
gode relasjoner, krisehåndtering, rekreasjon og veiledning.
Tilbudet er etterspurt, og det jobbes nå aktivt med å legge
en strategiplan for å styrke og sikre driften av denne del
av virksomheten som ikke har noen faste driftsavtaler på
samme måte som ved Klinikkenheten.
De nye driftsvilkårene som kom på plass i 0 0, har gitt en
god plattform for driften. Viken senter har i 0 kommet
ut med et økonomisk overskudd for andre år på rad på
tross av arbeid med omstilling og tilpasning.
Jon H. Wien (direktør), Leif M.Vollan (vararepr.) , Siv Kvernmo (vararepr.), Arve
Marthinsen (leder representantskapet), Grete Furu (st.rep), Paul Dahlø (st.leder),
Christel Eriksen (st.rep), Stein Wiggo Bones (st.rep), Oddgeir Stenersen (st.rep).

ansatte
år
5.Hvor
spørsmål
jobber du og når ble du ansatt?
.Hva var ditt første møte med Viken senter?
. Høydepunktet gjennom disse 5 år?
4. Hvilken utfordring husker du best?
5. Hva gjør du om 5 år?
Berit T. Nesholen
. Arbeider som konsulent i administrasjonen.
Ansatt 5. desember
005.
. Viken senter var ikke ferdig bygd,
så vi hadde kontorplass på kommunehuset
på Setermoen. Vi var 8
ansatte på den tiden.
3.3. april 2006 flyttet vi fra kommunehuset
til Viken senter. Vi gikk fra
å være 8 til 40 ansatte. Det var
fortsatt mye som ikke var ferdig. Vi
hadde ikke vann, varme og toalett.
Det var likevel en stor dag.
4. Ingenting var på plass. Vi måtte
bygge opp alle systemer og rutiner
fra bunnen av, siden Viken senter
var en helt ny organisasjon.
5. Håper å motta 0-års diplom.
4
Sidsel Uthaug
. Arbeider som renholder på drift.
Ansatt 5. juni 006.
. Selv om ikke alle ansatte hadde
oppstartsdato . april 006, ble
alle som var ansatt på Viken senter
invitert til å møte denne dagen. Jeg
møtte og var spent, også siden dette
var en helt ny type jobb for meg.
Jeg fikk et positivt inntrykk av det
som ble presentert.
. Bygningsarbeidet på Elvetunet
pågikk helt fram til dagen før
åpningen i Åpningsvekka. Vi måtte
derfor vaske, rydde og gjøre i stand
helt fram til siste minutt. Følelsen av
å bli ferdig står som et høydepunkt.
4. Ingen visste hvordan vår arbeidsdag
kom til å se ut. Vi måtte gå opp løypa
fra første dag på alle områder. Vi har
prøvet og feilet underveis.
5. Da er jeg i alle fall pensjonist.
Gerrieke van der Maten
. Arbeider som psykiater i traumeteamet.
Ansatt . august 006.
2.Møtte 3. april 2006 som var innflytningsdagen
på Viken senter, selv
om jeg ikke begynte før . august.
Jeg følte et spesielt samhold denne
dagen. En spenning og glede over
å etablere en ny organisasjon som
Viken senter. Det var også spennende
å møte mine nye kollegaer.
. Å lykkes i pasientbehandlingen. Jeg
har møtt mange flotte mennesker
med stort engasjement gjennom
mitt arbeid ved Viken senter. Periodene
med god stemning gir energi.
4. At ikke alt ble helt som man hadde
tenkt eller håpet.
5. Usikker.

Kjetil Nyhus
. Arbeider som terapeut på familieteamet.
Ansatt 5.juni 006
. Da det ble vedtatt at Viken senter
skulle realiseres, og det ble gitt bevilgninger.
Så ble det etter hvert utlyst stillinger
og senteret fikk mediaomtale.
. Det er mange highlights. Det største
høydepunktet for meg er da familieboligene
stod ferdig i 009. Dette
markerte at familieteamet kunne ta
imot de første familiene til behandling.
Så husker jeg godt da vi tok imot den
første pasienten ved Viken senter og
5 årsmarkeringen. Det er en unik erfaring
å få være med på oppstart av en
helt ny organisasjon. Dette tror jeg
ikke jeg vil få oppleve flere ganger.
4. Det har vært mange utfordringer.
Den største har vært å utarbeide et
faglig behandlingstilbud på Aurora og familieteamet. I tillegg
var det mange praktiske utfordringer i begynnelsen, f.eks
bord, stoler og kontor. Vi var ikke så godt forberedt som vi
ønsket å være.
5. Hvis jeg fortsatt bor i Bardu, jobber jeg nok på Viken senter.
Jeg vil i alle fall jobbe med mennesker. Har etter hvert skjønt
at Viken senter er unik i mange sammenhenger.
5
Janne-Monica A. Kaarigstad
. Jobber som terapeut og sjelesørger
på eksistensielt team og på Kurs- og
veiledningsenheten (KoV). Ansatt
.4. 006.
. Fikk telefon fra Jon Henrik Wien
under en forelesning på Universitetet
i Tromsø, hvor han tilbudte meg jobb i
prosjekt Prep.
3.Det er flere høydepunkt. Det siste
var Vikenkonferansen 0 , fordi
tematikken ligger mitt hjerte nært.
Programmet var banebrytende, og det
er jo det vi ønsker å være på Viken
senter.
4. Alle disse årene har vært fylt av
utfordringer. Bl.a da Knut Nåtedal og
jeg var på kurs for å bli sertifisert som
Prepkursledere, visste vi allerede at
vårt første kurs skulle være et par uker
senere. Eneste tid til forberedelse var
å bruke pauser i annet arbeid. Andre utfordrninger jeg har
møtt, er kombinasjonen av å jobbe både på Klinikkenheten
og på KoV og alle ”hattene” mine. Dette er ikke en ni til firejobb,
og det har vært mye reising, noe som har ført til at jeg
har vært mye borte fra familien.
5. Ønsket er å jobbe på Viken senter, så får tiden vise.
Eller så er jeg i utlandet et sted.

Prep: En treningsøkt for samlivet
PREP-kurs er med på å forsterke samliv som er
bra fra før. Det vet Håkon og Marianne Warø.
”Jeg ser på det som en treningsøkt for samlivet”,
smiler Håkon Warø. Og Marianne Sollie Warø
sier: - Med begge to i full jobb og tre unger blir
det travelt. Da er det greit å stoppe opp litt og
se på hvordan man gjør det.
Tekst og bilder: Karin Swart-Donders.
Paret har vært sammen i nesten tjueto år. Marianne
jobber i politiet og Håkon i Forsvaret. Han er for tiden
bataljonsjef i . bataljonen. Siden pendlingen ble for
belastende, flyttet også Marianne og barna fra Elverum
til Øverbygd sommeren 0 .
Forebyggende og forsterkende
PREP er er et forebyggende program som styrker samliv.
Samlivssenteret ved Modum Bad i Vikersund har oversatt
det opprinnelig amerikanske programmet og bearbeidet
det for norske forhold. PREP-kurs går over en helg og
finnes i hele landet. Også Viken senters Kurs- og veiledningsenhet
arrangerer slike kurs. Marianne og Håkon Warø
var med på kurset vinteren 0 på vakre Hamn i Senja.
Før hadde de deltatt to ganger på Modum Bad.
6
Utenlandsreiser
Håkon og Marianne synes de har hatt mye utbytte av
kursene. Å dra på PREP betyr slett ikke at man har et
ekteskapsproblem, understreker de. Det gjelder å ta vare
på det man har, og lære å kommunisere på en voksen
måte. Noe som faktisk er viktig for alle par. Aller mest
utbytte hadde de kanskje av det andre kurset, som var
spesifikt rettet mot forsvarsfolk. Der ble det diskutert
aspekter med både pendling, flytting, lange arbeidsdager
og belastning med utenlandsreiser.
Må prioritere hverdagen
Marianne: ”Partneren som er hjemme med barn, ofte
kvinnen, må prioritere den daglige hverdagen, og kan ikke
hele tiden tenke på den som er ute. Når han ringer, passer
det ikke alltid. Sånne ting er helt naturlig, det prater man
om under kurset. Pendleren har bare jobben å tenke på,
mens partneren må styre alt hjemme. Det betyr jo ikke at
jeg ikke vil prate med ham eller ikke savner ham.”
Ulike forventninger
Også tida rett etter at noen kommer tilbake fra utenlandstjenesten
kan være vanskelig, med forskjellige
forventninger.
”Jeg har hørt folk si: Han var i veien til å begynne med.
Fordi du har ditt system, dine rutiner med barn. Og så
kommer han inn, som har vært i et annet system og har

PREP er en forkortelse av den amerikanske
betegnelsen Prevention and Relationship
Enhancement Program. På norsk: Et forebyggende
program som styrker samliv.
PREP ble skapt i USA rundt 1980, og blir
stadig videreutviklet på bakgrunn av ny
forskning. PREP er oversatt og bearbeidet
for norske forhold av Samlivssenteret ved
Modum Bad.
hatt andre tanker, og må tilpasse seg.
Men det er faktisk helt normalt. Det er
betryggende å få vite det, særlig for de
som ikke har så lang fartstid sammen.”
Nøytral grunn
Par som skal på PREP-kurs, må helst
ville dele litt av sine erfaringer, sier
Marianne og Håkon. Uten at man skal
bli for personlig, er det greit å kunne
snakke med folk i samme situasjon.
Marianne og Håkon forteller hva som
fungerte for dem da Håkon kom tilbake
fra utenlandstjenesten: ”Vi dro alle til
Syden. Ingen der forventet at vi skulle
lage middag eller vaske hus eller rydde.
Vi var alle på helt nøytral grunn.”
Nye utfordringer
Til høsten flytter Marianne og barna
tilbake til Elverum, når det minste
barnet begynner på skolen. Hvor
Håkon jobber etter 0 , er ennå ikke
klart, men han kan ikke fortsette som
bataljonsjef på Skjold. Det kommer
stadig nye utfordringer, og paret tror at
de vil dra på et nytt PREP-kurs senere.
Håkon: ”Det er viktig å sette av tid til
hverandre i den travle hverdagen. Ekteskap
er hardt arbeid, det ble vi også
minnet på. Det er ingen snarveier og
ingen lette løsninger på utfordringer.”
Marianne: ”Livet er ikke bare en dans
på roser. Du tar med noen torner der
og, men som regel så greier man å
kappe dem fint!”
7
Hovedtall 2011
Driftsregnskap
Driftsinntekter:
Driftsinntekter 48 647
Driftstilskudd og andre driftsinntekter 96
Sum driftsinntekter 50 84
Driftskostnader:
Direkte kostnader 79
Lønnskostnader m.m 4 8 7
Avskrivning driftsmidler 4 09
Annen driftskostnad 6 4
Sum driftskostnader 47 4
Driftsresultat 4
Netto finansposter -2 589
Årets resultat 8
Overføringer:
Overført annen egenkapital 8
Overført omstillingsmidler -500
Balanse
Anleggsmidler 9 4 7
Omløpsmidler 4 5 7
Sum eiendeler 5 964
Egenkapital 6 98
Avsetning og forpliktelser 5 6 0
Tilskudd 64 66
Langsiktig gjeld 64 000
Kortsiktig gjeld 995
Sum gjeld og egenkapital 5 964

Klinikkenheten
Klinikkenheten ved Viken senter er en nasjonal behandlingsinstitusjon for psykiske lidelser, og tilbyr
behandling til voksne over 18 år og til familier. Vi mottar derfor henvisninger fra hele landet. Dette er
et supplerende tilbud til pasienter, som skiller seg ut fra det øvrige tilbudet og inngår i fritt sykehusvalg.
Tjenestene gis på spesialisthelsetjenestenivå med døgnopphold. Dette er i tråd med de sentrale
føringer som ble lagt til grunn for etableringen av Viken senter innenfor Opptrappingsplanen.
Behandlingsteamene
Eksistensielt team
Eksistensielt team gir et behandlingstilbud til personer
som sliter med blant annet eksistensielle-, relasjonelleog/eller
identitetsproblemer. De kan ha hatt belastende
livshendelser, komplisert sorg og tapsopplevelse, og kan
lide av utbrenthet, posttraumatisk stresslidelse (PTSD),
stemningslidelser (depresjon, angst) og/eller somatoforme
lidelser. Pasientene bør ha god egostyrke, i form
av evne til selvinnsikt, refleksjonsevne og kunne tåle et
visst symptomtrykk. De skal helst ha prøvd annen psykiatrisk
behandling, for eksempel poliklinisk behandling, før
innleggelse.
Behandlingen er intensiv gruppepsykoterapeutisk kombinert
med individuelle samtaler. Hovedretningen er gruppeanalytisk-,
eksistensiell- og integrativterapi. Behandlingen
gis i form av gruppeterapi, kunst- og uttrykksterapi,
psykoedukasjon, narrativ terapi, medikamentell behandling,
fysisk aktivitet og psykoterapeutisk bruk av uteområdet/naturen.
Det legges særlig vekt på struktur og grenser i terapien
for å øke forutsigbarhet og fokus i behandlingen. Behandlingsmål
er å øke livskvalitet og å øke pasientens opplevelse
av mestring, forståelse av egen situasjon og seg selv
i form av økt innsikt fremfor symptomlette.
Traumeteam
Traumeteamet gir utvidet kartleggings- og behandlingstilbud
til mennesker som har utviklet psykiske lidelser
etter overgreps- og relasjonstraumer, hovedsaklig
kompleks type PTSD og dissosiative lidelser. Somatoforme
8
lidelser, personlighetsforstyrrelser, stemningslidelser og
andre angstlidelser vil også forekomme som komorbide
lidelser.
Pasientene behandles i alle faser av sykdomsforløpet,
men denne gruppen profiterer på å ha prøvd poliklinisk
behandling først, og å være i en etablert behandlingsrelasjon
med en behandler lokalt. Dette er viktig i forhold til
at behandling av denne gruppen er langvarig og vil fortsette
etter et opphold på institusjon.
Traumebehandlingen er faseorientert. Pasienter i traumeteamet
behandles hovedsaklig i forhold til den første
fasen. Målet med denne fasen er symptomreduksjon og
stabilisering i et her-og-nå perspektiv, samt mestring av
symptomene. Behandlingen gis hovedsaklig i grupper. Det
legges også vekt på fysisk aktivitet, blant annet for at

pasientene skal lære å beherske kroppen sin på en annen
måte enn tidligere. Det legges stor vekt på uttrykksterapi,
da det ofte er gjennom non-verbale uttrykksmåter
at de kommuniserer best. Psykoedukasjon er en meget
viktig del av behandlingen hvor tema som skyld, skam og
sinne tas opp i en trygg ramme.
Kognitivt team
Kognitivt team gir et behandlingstilbud til mennesker
med en affektiv lidelse, depresjon eller angst. Det vil
ofte forekomme komorbide lidelser i form av både angst
og depresjon, hypomani, dystemi, panikklidelse, fobi
og tvangslidelse. Pasienter kan være i ulike stadier i
sykdomsforløpet, men det er ønskelig at vedkommende
har en etablert behandlingsrelasjon lokalt, og har blitt
adekvat medisinert før innleggelse.
Behandlingsmål i Kognitivt team er å lindre symptomtrykk,
gi økt innsikt, gi pasienten mestringsstrategier for
å takle sin lidelse og å hjelpe med å gjenvinne kontroll
over symptomene og livet.
Pasienter fordeles i behandlingsgrupper i forhold til hoveddiagnosen,
enten depresjonsgruppe eller angstgruppe,
selv om det kan forekomme symptomer på både angst og
depresjon hos den enkelte pasienten. Gruppene innlegges
fortløpende, ikke samtidig. Hovedbehandlingsmetode er
kognitiv-atferdsterapi i grupper. I tillegg legges det vekt
på fysisk aktivitet som en vesentlig del av behandlingen,
da dette er særlig viktig for mennesker med en affektivlidelse,
både i forhold til kroppen og i forhold til mestring.
Det legges også vekt på psykoedukasjon og kreative
uttrykk. Det gis tilbud om individuelle samtaler.
Familieteam
Familieteamet gir behandlingstilbud til familier (par,
foreldre med barn, aleneforeldre med barn, generasjonsfamilier),
hvor en eller flere av de voksne (over 18 år)
har alvorlige psykiske plager/lidelser som påvirker resten
av familien. Individualdiagnosene i målgruppen vil blant
annet omfatte stemningslidelser, tilpasningsforstyrrelser,
akutte belastningslidelser, personlighetsforstyrrelser og
9
PTSD. I mange av disse familiene vil det ofte være flere
familiemedlemmer med kjente psykiske lidelser, også
barn. Symptombildet kan vise seg gjennom alvorlig relasjonsproblematikk
og patologiske samspillmønstre.
Problemene kan være av nyere art, men har som oftest
pågått over tid. Den enkelte skal helst ha fått poliklinisk
behandling for sin lidelse, slik at de presenterte problemene
kan ses i en familiesammenheng og forsøkes løst
der.
Behandlingsmålet er å styrke enkeltindividet og familiens
mulighet til å fungere i dagliglivet og bli bedre rustet til
å håndtere familiens belastninger. Videre målsettinger er
bevisstgjøring av familiemedlemmenes roller og ansvar i
forhold til hverandre, å endre på fastlåste samhandlingsmønstre
og å gi den enkelte mestringsstrategier i forhold
til sin lidelse/sine plager.
Behandlingen gis som intensiv familieterapi tilpasset den
enkelte familiens problematikk. Familiens behandlingsplan
skreddersys med basis i kunnskapsbaserte, empiriske
og kreative tilnærminger fra etablerte og anerkjente
terapiretninger innen familieterapi og psykiatri. I dette
inngår blant annet narrative, integrative, psykodynamiske
og psykoedukative tilnærminger. Behandlingen er rettet

mot familien/paret som system. Ved behov tilpasses individuell
oppfølging av et eller flere familiemedlemmer.
Faste elementer er psykoedukasjon og fysisk aktivitet,
som gis i fellesgruppe.
Under behandlingen vil den enkelte familie bo i egne
boliger ved Viken senter, og vi har et godt skole- og
barnehagetilbud. Dette for å tilstrebe en mest mulig lik
hverdag som den familien opplever hjemme.
Øvrige team
Team kveld/natt
Team kveld/natt har hatt en relativt stabil bemanning
over tid. Teamet er blitt rutinert, noe som øker teamets
trygghet og evne til å håndtere de fleste situasjoner som
kan oppstå. Teamet ivaretar alle pasientene utenom den
vanlige terapitiden, det vil si gjennom største delen av
døgnet, og gir støtte og trygghet til pasientene. Teamet
er høyt kvalifisert med flere verne- og sykepleiere. Mange
har deltatt på Vivat-kurset ”Førstehjelp ved selvmordsfare”,
og det er et mål at også nyansatte får tilbud om å
delta på kurset.
Inntaksteam
Inntaksteamet kartla pasienter de første ukene i 0 ,
men så ble kartleggingen tilbakeført til teamene. Dette
var begrunnet i det generelle behovet for å effektivisere
inntak. Nedbemanning i klinikken på grunn av at Helse
Nord kjøpte færre sengeplasser, samtidig som det var et
større behov for kartleggingskapasitet, førte til endrede
rutiner for inntak. Inntaksteamet gjorde et kvalitativt
meget godt utrednings- og kartleggingsarbeid i forhold til
alle pasienter som ble henvist til klinikkenheten, uansett
hvilket team pasienten i utgangspunktet var tiltenkt.
Til gjengjeld er kartlegging gjennomført av det enkelte
teamet mer spesifikt innrettet mot det teamet kan tilby,
og vi kan dermed bedre vurdere om tilbudet passer til
pasientens problematikk. Vurdering av innkomne henvis-
ninger ble i 0 ivaretatt av spesialistene.
Klinikkenhetens virksomhet
Klinikkenheten har godkjent 40 døgnplasser fordelt på 4
plasser i individualteamene og 6 plasser på familieteam. Det
er inngått kontrakt med Helse Nord om kjøp av 7 av disse i
perioden 0 - 0 4.
På grunn av reduksjon i kjøp av sengeplasser, ble omstilling
i klinikkenheten et viktig arbeid i 0 . Det ble nedsatt en
arbeidsgruppe bestående av 8 personer inkludert klinikkleder,
teamledere, tillitsvalgte, medisinskfaglig representant,
representant for familieteam og personalleder. Arbeidsmøter
ble gjennomført mellom april og juni. Rapporten ble ferdigstilt
i oktober og behandlet i forskjellige arenaer, inkludert på
styremøtet i desember.
0 er det første året klinikkenheten har hatt et fast antall
liggedøgn som ramme, bestemt ut i fra kontrakten med Helse
Nord. Målet var 12500 liggedøgn fordelt på de fire behandlingsteamene
(Eksistensielt team 700, Kognitivt team 700,
Traumeteam 00 og Familieteam 5000 liggedøgn). Utfordringen
var å verken over- eller underprodusere. Ved årets
slutt var det totale antall liggedøgn på 554 (tabell ).
Antall henvisninger økte i 0 slik det har gjort de forrige
årene. Antall henvisninger har faktisk doblet seg siden 007.
Geografisk kommer de fleste henvisninger fra Nord-Norge (93
%). Det var % økning av henvisninger fra Troms og %
økning fra Finnmark. Henvisninger fra Nordland har holdt seg
stabilt, og utgjør ca. en tredjedel av alle henvisninger (tabell
).
Tabell viser hvordan henvisningene blir behandlet, fra
de mottas til pasienten takker ja eller nei til et tilbud.
Når vi ser på henvisninger som har vært vurdert, har 9 %
fått avslag før kartleggingsopphold, som er en nedgang
fra i fjor da 6 % ble avvist før kartleggingsopphold. Av
de pasienter som kom til kartlegging, ble 9 % vurdert til
å ikke ha behov for vårt tilbud, mens kun % av de som
Tabell 1. Produksjon i antall liggedøgn
2007 2008 2009 2010 2011
Eksistensielt team 05 4 9 8 9 7 7 8
Traumeteam 6 9 6 0 458 08 980
K-team (Aurora i 007, 008) 040 0 5 9 6 74
Familieteam 0 9 5 0 4686 50 9
Inntaksteam 0 0 68 874 56
Sum 4894 6201 10607 13750 12554
0

Tabell 2. Geografisk fordeling av henvisninger
Fylke 007 008 009 0 0 0
Akershus 0 0 4
Aust-Agder 0 0 0
Buskerud 0 0 0
Finnmark 49 58 57 74 98
Hedmark 0 0 4
Hordaland 0 0 0
Møre og Romsdal
Nordland 67 86 8 0
Nord-Trøndelag 0 4
Oppland 0 0 0
Oslo 0 0 0
Rogaland 0
Sogn og Fjordane 0 0 0 0
Sør-Trøndelag
Telemark 0 0 4 0
Troms 68 80 6 5
Vest-Agder 0 0
Vestfold 0 0 0
Østfold 0 0 0 0 0
Totalt 193 232 314 337 389
Tabell 3. Henvisninger og inntak
fikk et tilbud takket nei til dette. Antall henvisninger
som kommer fra primærhelsetjenesten er fortsatt høy,
og utgjør 64 %, mens 6 % av henvisningene kommer fra
spesialisthelsetjenesten.
Hovedandel av pasienter som blir henvist har en problematikk
innen området stemningslidelser, nevrotiske og
belastningsrelaterte lidelser (tabell 4). Dette gjenspeiler
godt målgruppen vår. I tillegg har en god del av henvisningsdiagnoser
vært innrettet mot familier og deres
særskilte behov.
Utfordringer fremover
I året som kommer vil Klinikkenheten arbeide for å
implementere anbefalingene i omstillingsrapporten.
Dette innebærer ikke store endringer, men justeringer og
forbedringer. Personalplanen er laget, og bemanningen er
omtrent på det nivået det skal være. Dette har vært en
av de store utfordringer i 0 . Videre skal det lages en
kompetanseplan for flere år fremover, samt internundervisningsplan.
Stabilisering av kvalifisert personale er en
utfordring vi må sette fokus på.
(forts neste side)
2007 2008 2009 2010 2011
Nye henvisninger 9 4 7 89
Venteliste.Ikke innkalt enda 47 ( 4%) 75 ( 9, 8%)
Avslag før kartlegging* 00 (5 %) 6 ( 7%) 77 ( 4,50%) 89 ( 6,40%) 76 ( 9,54%)
Takket nei til tilbudet/ikke møtt 5 (8%) 6 (7%) ( 0%) 5 (7,40%) 7 (9,5 %)
Avslag etter kartlegging 8 (9%) 4 (6%) 5 (5%) 4 ( , 0%) (7,97%)
Takket nei til behandling etter kartlegging 0 0 7 ( %) (4%) (0,5 %)
Avbrutt behandling 0 ( %) 0 (0, 0%) 0
Tok i mot tilbudet enten til
kartlegging/behandling/booster 60 ( %) 8 (59%) 84 (58,50%) ( 6%) 47 ( 7,79%)
Ikke ferdig vurdert. Venter på mer info (5,40%)
Hvem henviser?
Primærhelsetjeneste (57,50%) 8 (59,50%) (67%) 0 (60%) 4 (6 %)
Spesialisthelsetjeneste 8 (4 ,50%) 94 (40,50%) 0 ( %) 4 (40%) 48 ( 8 %)
*avslag gis hovedsakelig pga manglende informasjon eller uegnet problematikk

Personalet og kompetanseutvikling
I 0 var det ansatt som fortsatte sin videreutdanning i
gruppeanalyse i regi av Institutt for gruppeanalyse (IGA),
mens begynte på annen gruppeutdanning. Klinikkleder
fortsatte sin utdanning innen organisasjonsanalyse og
ledelse (GOL) i regi av IGA. To sykepleiere fullførte videreutdanning
innen psykisk helsearbeid, mens psykolog
startet sin spesialisering. Videre har ansatte tatt utdanning
i familieterapi og kognitiv terapi. Det er flere som
tar utdanninger, men det er allikevel en dreining mot
veiledning, både fag- og prosessveiledning.
Ordningene med ukentlig internundervisning og ukentlig
psykiater- og psykologundervisning ble videreført i 0 ,
med temaer innenfor psykopatologi og behandling.
Klinikkenheten er en utdanningsinstitusjon for leger
under spesialisering, psykologistudenter i hovedpraksis
og sykepleiere under videreutdanning i psykisk helsearbeid.
Vi har i 2011 hatt flere psykologistudenter ved vår
institusjon.
Tabell 4. Henvisningsdiagnoser (hoveddiagnose)
007 008 009 0 0 0
Affektive lidelser (stemningslidelser) F 0- 9
inkl depresjon og bipolar lidelse
Nevrotiske, belastningsrelaterte og
somatoforme lidelser F40-48 inkl angst,
8 99 0 4
fobier, PTSD
Atferdssyndromer forbundet med
9 95
fysiologiske forstyrrelser/faktorer F50-59 5 0 0
Personlighets- og adferdsforstyrrelser hos voksne F60-69 4 6 9 7
Z-diagnoser særlig tilpasset familieproblematikk 6 45 90
Andre diagnoser 9 0 8
Henvisninger uten diagnoser 0 8
Sum 193 232 314 337 389

Med en drøm om forskning...
- Hva er det med behandlingen, miljøet,
naturen og arkitekturen som gjør at pasienter
får endringer i livet sitt? Det vil klinikkleder
Mary Nivison etterprøve.
Tekst og bilder: Karin Swart-Donders.
Hvordan har Mary Nivison opplevd fire år som klinikkleder?
Nivison begynte i 007 som klinikkleder ved Viken senter.
Da hadde hun allerede et langt arbeidsliv bak seg. Hun
vokste opp i USA, så ble det åtte år som forsker i Bergen,
før hun satte kurs nordover i 990. Hun jobbet som
psykolog i Barne- og Ungdomspsykiatrien i Nord-Norge, og
var sjefpsykolog på de psykiatriske avdelinger ved Åsgård
i ti år.
Som klinikkleder på Viken senter har Nivison ansvar
for både personale, økonomi og det faglige innholdet i
tilbudet. Hun føler selv at fagansvaret er det viktigste og
mest givende.
Hender det at det oppstår konflikter mellom dine forskjellige
ansvarsområder?
- Helt klart. Det er et behov for videreutdanning og
veiledning. Jeg skulle også gjerne hatt flere som jobber i
klinikken. Vi er så sårbare etter en nedbemanningssituasjon.
Mange ansatte i klinikken ønsker å virkelig gi mye
til pasientene, og det er vanskelig å redusere behandlingstilbudet.
Men jeg må forholde meg til de økonomiske
rammene.
Du er nesten ferdig med en utdanning i organisasjonsanalyse
og ledelse ved IGA (Institutt for Gruppeanalyse) i
4
Oslo. Hva er det viktigste du har lært der?
- Man lærer å forstå dynamiske prosesser i en organisasjon.
Reaksjoner har å gjøre med forskjellige behov i
organisasjonen. Det er viktig å kunne se det, og ikke la
seg gå i motforsvar. Heller gå inn og forstå, være med
å hjelpe team og ansatte i gode konstruktive prosesser.
Utdannelsen har vært utrolig bra for meg. Jeg har lært
mye om mine grenser og mine måter å takle de forskjellige
reaksjoner på. Lært å være en robust leder i en
komplisert organisasjon som Viken er, når høyt kompetente
individualister jobber i tverrfaglige team.
Det er en stor økning i antall henvisninger fra 0 0 til
0 . Hva er grunnen?
- Etter fem års drift så er det mange pasienter som har
vært innom. De sier det videre til folk. Fastleger som
har henvist til oss er vant til å tenke Viken senter. God
behandling og fornøyde pasienter er den beste markedsføring.
Hvordan ser du tilbake på fem år på Viken senter?
- Da jeg deltok på femårsmarkeringen i november, ble jeg
slått av hva vi har fått til i løpet av så kort tid. Når jeg
ser bilder av byggeprosessen for seks år siden og til nå -
bygningene og alt som er inne i bygningene - synes jeg det
er ganske fantastisk. Ikke alle trodde vi ville klare oss her

oppe . Men vi har prøvd ut forskjellige ting, bygget opp
konseptene, endret på disse og så har vi landet på noen
viktige strukturer og behandlingsmodeller. Vi venner oss
til tanken på å bruke ressurser fra de ulike teamene fleksibelt,
slik at vi blir mindre sårbare. Så vil vi sette fokus
på teamlederne. Når vi sammen kan se teamene som en
del av en hel klinikk, vil vi også gjøre oss mer robuste. Når
vi har ledige stillinger, får vi som oftest søkere. Og så har
vi en kjerne stabile fagfolk. Flotte mennesker. Jeg syns
det er utrolig spennende å jobbe her. For meg var det
veldig allright å gjenoppdage hva vi egentlig har fått til,
5
her oppe i dalen i Nord-Norge.
Hvordan ser du for deg framtiden?
Jeg håper at vi får lov til å stabilisere oss. Og så håper jeg
- dette brenner jeg for, jeg er jo forsker selv, ikke bare
kliniker - at vi kan fokusere mer på å etterprøve hva vi
får til. Hva er det med behandlingen, miljøet, naturen
og arkitekturen her, som fører til at mennesker opplever
at livet deres blir endret? Gå tilbake til de som har vært
innlagt de første fem år, har de fått varige endringer i
livet sitt? Jeg håper vi har noen svar når vi feirer 0-års
drift.

Kurs- og veiledningsenheten
Årsmelding 2011 for Kurs- og veiledningsenheten ved Viken senter for psykiatri og sjelesorg
Virksomhet
Enheten arbeidet i 0 etter samme mønster som tidligere
år, men med redusert stab. Ved nyttår var det kun
personer tilsatt ved enheten i til sammen 0 % stilling,
fordelt på to 60 % og en 0 % stilling. Fra . mars gikk leder
KoV over til å arbeide 00 % ved enheten. I september
0 tiltrådte Anne Kristin Sagmo i 00 % stilling som
kunde- og markedsføringsansvarlig, så ved utgangen av
2011 var det tilsatt fire personer i til sammen 270 % stilling.
To personer var for øvrig tilknyttet enheten i deltids-
/vikariatstillinger over en periode på tre måneder hver
vårhalvåret 0 .
Fra 1. mars av ble rommene ved Gjestefløya fristilt i
forhold til Klinikkenheten. Denne endringen fikk KoV først
vite om i november. Da enheten på dette tidspunktet ikke
hadde tilsatt en kunde- og markedsføringsansvarlig, var
dette et vanskelig tidspunkt å starte opp igjen markedsføringen
av botilbudet. Lav bemanning og liten grad
markedsføring av overnattingstilbudet i 0 0, gjorde at
enheten fikk en nedgang på beleggsprosent med 37 % for
0 .
Følgende arbeidsoppgaver ble prioritert i 2011:
) Utviklingsarbeid av enheten ved at det ble startet med
utforming av Strategiplan, samt utarbeidet flere søknader
om utviklingsstøtte til aktuelle fagtilbud.
) Gjennomføring av planlagt kursprogram, inkludert den
sjette nasjonale Vikenkonferansen 5. - 6. oktober med
tema: ”I møte med flyktninger – tro og tradisjoner – nøkler
til forståelse”. Konferansen hadde 0 deltakere fra hele
landet, og var et samarbeid med RVTS Nord, UNN.
) Samarbeid med Institutt for sjelesorg, på Modum Bad
om kurset ”Litteratur og sjelesorg”, 4. - 5. mai.
4) Utvikling og gjennomføring av ulike kurskonsept, deriblant
gjennomføring av samlivskurset PREP for ulike avdelinger
innen Forsvaret, samt to som var åpne for alle.
5) Veiledning for enkeltpersoner og grupper, og ulikt
samtaletilbud for enkeltpersoner og par. Dette var enten
”poliklinisk” eller individuelt ved rekreasjonsopphold på
Gjestefløya. Høsten 2012 fikk et sterkt fokus på tilbud i
tilknytning til oppfølging for hjelpere etter . juli.
6) Foredrag og fagdager på Viken senter eller eksternt, på
oppdrag fra ulike arbeidssteder, bedrifter og grupper.
7) Familiesamling for etterlatte etter selvmord . - 6.
oktober på Viken senter i samarbeid med LEVE Nordland,
Troms og Finnmark, samt RVTS Nord. Samlingen hadde 7
deltakere og ledere, 5 av disse fra Viken senter
8) Kontakt med Forsvaret opp mot Veteranmeldingen.
Ansatte deltok på flere kurs og samlinger i november
angående satsingen på veteraner og deres familier. Viken
senter ved KoV kan tilby flere tiltak som det er ønskelig
at samfunnet har merkunnskap om.
Økonomi
KoV hadde samlet inntekt på kr .0 8.6 9 i 0 . De
største inntektene kommer fra kursvirksomhet og konferanser,
utleie av rom og tilskudd. Totale drifts- og finanskostnader
i 0 var kr . 04.5 9. Resultatet for 0
viste et underskudd på kr 85 9 0,-.
Styret har gitt sin tilslutning til at hovedfokus for KoV i
0 0 og 0 er å drive utviklingsarbeid for en mer stabil
drift, samt bli en bedre utviklet arbeidsplass for enhetens
ansatte. Målet er få ferdig den nye strategiplanen
og en handlingsplan i løpet av våren 0 . Fokuset er
avklaring og tydeliggjøring både innad og utad om hva
KoV skal drive med i fremtiden, som utøvende enhet
innen formålet til stiftelsen Viken senter, og å få en drift
i balanse (hva med overskudd?). Det ble i 0 utarbeidet
egne brosjyrer for overnattingstilbudet ved Gjestefløya. Å
øke antall overnattingsgjester er en prioritert målsetting
for 0 . Ved utgangen av året ble det vedtatt å gå til
innkjøp av programvare for opprettelse og håndtering av
et kunderegister for å profesjonalisere kundekontakten
mellom stiftelsen og dens kunder.
For øvrig er det et uttalt mål å arbeide for å ansette flere
fagansatte for å dekke etterspørsel etter fagoppdrag, og
for at fagtilbudet ikke skal være for sårbart og for mye
knyttet opp til enkeltpersoner.
6

De ansatte på Kurs- og veiledningsenheten: Torhild Viste, Anne Kristin Sagmo, Janne-Monica Kaarigstad.
Samtaler: 2008 2009 2010 2011
Alle typer direktebetalte samtaler 75,5 9,5 58 5 *
Rekreasjonsgjester (antall, (m/ tilbud om inntil samtaler) 7
Gjestefløya (døgn):
Intern utleie 8 9 858 97 74
Ekstern utleie 80 70 6
Sum 1009 1190 1567 600
Prosentvis belegg (40 uker) 4 % 48% 6 ,6% 6,8%
Kommentar til statistikken over samtaler:
*Til forskjell fra tidligere år er samtalene for 0 registrert pr gang uavhengig om de varte 60, 90 eller 0 min.
Sammenlignbart tall er antakelig nærmere 80. I tillegg kommer ikke-betalte samtaler og samtaler med rekreasjonsgjester.
7

Viken senter - modige valg
Refleksjoner etter deltakelse på Vikenkonferansen 2011.
”I møte med flyktninger – tro og tradisjoner
– nøkler til forståelse ”
I mitt arbeid med flyktninger og innvandrere, møter jeg
stadig på mennesker som opplever seg oversett i møte
med hjelpeapparatet. Ikke fordi de ikke får penger og
tiltak de har krav på, men fordi deres religiøse tro og
grunnleggende identitet ikke blir gitt plass. I møte med
saksbehandlere, helsearbeidere, hjelpe- og behandlerapparat,
opplever de flakkende blikk og henvisning til
at det ikke vedkommer ”saken”, er en privatsak, ligger
utenfor fagfeltet deres, er en ”diagnose”... Religiøs tro
hører ikke hjemme i samtalene. Dette kan klienten, pasienten,
brukeren oppleve som at det er de som ikke hører
hjemme i samtalen - for det troende mennesket skiller
ikke mellom seg selv som pasient, klient, bruker og seg
selv som troende, religiøs.
I mitt arbeid som veileder for de som jobber med integrering
av flyktninger og innvandrere, opplever jeg også stor
frustrasjon. De blir forvirret og distrahert av all denne
religiøsiteten, de vil gjerne hjelpe (gjøre jobben sin),
men opplever det som vanskelig når Gud entrer samtalen.
I helsesektoren opplever jeg den samme opplevelsen av
hjelpeløshet - dette øker frustrasjons- og irritasjonsnivået.
I psykiatrien opplever enkelte flyktninger at religiøs identitet
mer blir sett på som en diagnose, et traume, et
tankefengsel - enn en ressurs for pasienten. Derfor har
jeg også alt for ofte hørt historier om flyktninger i stor
sjelelig nød som er blitt avvist av psykiatrien med beskjed
om at det er for diffust, komplisert, tar for lang tid, religion
er ikke vårt domene osv.
Viken senter for psykiatri og sjelesorg har de siste årene
reist seg opp og skilt seg ut gjennom modig å ta dem
som jobber med flyktninger til daglig, på alvor. Dermed
tar de også flyktninger i Norge på alvor. Å være flyktning
er i perioder som å ha gått vill, være fortapt, være
grunnleggene ensom. Dette kan gi en eksistensiell angst
som krever mer enn penger og NAV-tiltak for å komme ut
8
av. Det trengs profesjoner og profesjonelle som ser hele
mennesket, som modig står i møtet med annerledeshet og
godtar virkelighetsopplevelser som ligger utenfor majoritetens
vedtatte normer. Viken senterets vilje til å sette
på dagsorden religiøs identitet som ressurs - ikke diagnose
eller tvangstrøye - for flyktninger i sjelelige krise,
er strålende!

Viken senters tema på konferansen 0 tiltrakk seg
hundrevis av fagfolk på tvers av faglige skillelinjer.
Innfallsvinklene på foredragene opplevdes som høyst
relevante av praktikerne i integreringsfeltet - endelig en
matnyttig konferanse om religion, religiøs identitet og
utfordringene i arbeidet med flyktninger i en sårbar livssituasjon.
Forelesere med stor spredning i faglig bakgrunn og praksis
sørget for å dekke fagfeltet på en unikt grundig måte.
Fokus på flyktningers livssituasjon stod sentralt. Fokus
på de som jobber med flyktningene var også sentralt
gjennom konkrete innspill, praktiske råd og man delte
raust av sine erfaringer. Det var en genuin respekt for de
faglig vanskelige og personlig tøffe utfordringene de som
jobber med flyktninger møter.
Viken senter trengs med sitt modige valg: Å åpne seg for
omverdenen - hele regionen og hele landet - og reise
problemstillinger andre institusjoner skyr fordi det ikke
finnes enkle svar og kvikke løsninger. Ved å vise tverrfaglig
styrke - sjelesorg og psykiatri sammen, viser senteret
svaret på dagens utfordringer og veien videre. Vikenkonferansen
har allerede etablert seg som et faglig anker og
9
tverrfaglig møtepunkt for oss ”utenfor”.
Det kan bli en utfordring for senteret å styrke den tverrfaglige
respekten og samarbeidet. Forskjellig faglig
ståsted er slitsomt og krever mye. Det er mitt og andres
håp at senteret velger å utvikle dette aspektet videre,
åpne armene i en indre aksept av at mangfold også er
viktig i en institusjon, ikke bare i politiske festtaler. Å
favne mangfold handler om å åpne seg for det og de nye.
Tverrfaglig samarbeid er vanskelig, morsomt, krevende,
inspirerende og irriterende.
Flere og flere forskningsrapporter viser oss nå at religiøs
identitet må taes på alvor, fordi det er en essensiell
faktor for store grupper av mennesker i en sårbar livssituasjon.
Et reelt samarbeid mellom fagmiljøene sjelesorg
og psykiatri er utfordrende - og samtidig svaret! Viken
senter har en unik mulighet for nybrottsarbeid på dette
feltet. Vi ”utenfra” venter i spenning og gleder oss!
Vennlig hilsen
Kjersti Børsum, Daglig leder Inspirert AS.
Veiledningstjeneste for flerkulturell kommunikasjon og
konflikthåndtering.

De ansatte mottar 5-årsdiplom, desember 2011.
Forsidebilde: De ansatte samlet i ”glassgangen”.
Styret s.
Prep-kurs s.6
Klinikkenheten s.8
Kurs- og veiledningsenheten s. 6
Presseklipp s. 4
Viken senter, Altevannsveien, 9 60 Bardu
tlf: 77 8 99 00 - fax: 77 8 99 9
post@vikensenter.no - www.vikensenter.no
Grafisk design/foto: Egil Nyhus, Viken senter. (C) Viken senter - 2011.
Forsidebilde: De ansatte på Viken senter i den nye glassgangen som binder sammen Elvetunet og Midttunet.
0