Last ned PDF - Fysioterapeuten

TEMA
På jobb i Alta
– samhandlingens Mekka
Fysioterapeut Berit Frost
har gjennom 30 år arbeidet i
kommunen som er blitt en av
landets «flinkeste» på samhandling
– Alta.
TEKST Ann Kristin K. Hanssen
SPREDT bebyggelse, ofte lange avstander til
sykehus og barskt klima har ført til at mange
kommuner i Nord-Norge allerede har etablert
gode samhandlingstiltak mellom kommuner
og sykehus. Alta i Finnmark er en av
dem – en kommune med 18 000 innbyggere.
– Når det gjelder distriktsmedisinske
senter, vil jeg bruke Alta som eksempel, sa
helse- og sosialminister Anne-Grete Strøm-
Erichsen under Samhandlingskonferansen i
Tromsø nylig.
Også hennes forgjenger Bjarne Håkon
Hanssen, samhandlingsreformens «far», var
begeistret da han besøkte Alta Helsesenter i
slutten av 2008:
– Hvis vi er på en pilegrimsreise, så har vi
i dag reist til Mekka! sa Hanssen.
– Tiden snart over
Fysioterapeut Berit Frost, leder ved rehabiliteringsavdelingen
ved Alta Helsesenter, har
fulgt utviklingen helt siden starten i 1977.
– Jeg tror tiden med små sykehus rundt
omkring snart er over. Her i Alta bor vi
14 mil fra nærmeste sykehus, som ligger
i Hammerfest. Dette sykehuset vil aldri få
opparbeidet ekspertise på alt mulig. Spesialistene
trenger flere pasienter å arbeide med
dersom de skal bli skikkelig dyktige. Vi må
heller belage oss på at spesialistene arbeider
i Tromsø og kan reise hit regelmessig. Så
får pasientene dra til Universitetssykehuset
Tromsø, UNN, dersom de blir veldig syke,
sier Berit Frost.
I dag er kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste
samlet ved helsesenteret.
Spesialistpoliklinikken er underlagt Helse
Finnmark, og 14 ulike spesialister fra Hammerfest
sykehus og UNN ambulerer til po-
30 FYSIOTERAPEUTEN 7/10
liklinikken.
Skal hjem igjen
Helsesenteret inneholder blant annet fastleger
og legevaktsentral, cellegiftbehandling,
sykestue med ni senger – der lindrende behandling
av kreftpasienter er inkludert, fødestue,
dialysepoliklinikk for nyrepasienter
og en rehabiliteringsavdeling med fysioterapi
og ergoterapi.
Målet for rehabiliteringen er å få pasienten
hjem igjen, noe som også krever ferdigheter
og riktig innstilling fra personalet.
– Jeg jobber av og til på forskjellige sykehjem
rundt i kommunen. Behovet på sykehjemmene
er behandling av pleiepasienter
med forskjellige problemstillinger som akutte
lårhalsbrudd og lignende. Personalet her
er opptatt av god pleie og stell.
– Men på et korttids- og rehabiliteringsopphold
skal ikke personalet hjelpe pasientene
for mye. Får pasientene her for mye
pleie og omsorg, vil de ikke gjenvinne sin
evne til å klare seg selv og bli selvhjulpne.
Da kommer ikke pasientene seg hjem igjen.
Vi kan ikke være for «snille» med dem. Personalet
må omkobles litt i hodene sine når
de jobber på en rehabiliteringsavdeling, sier
Frost.
Ressurskrevende
Hun bruker om lag halve arbeidsdagen ved
korttids- og rehabiliteringsavdelingen, men
har også andre oppgaver i kommunen. Det
er ingen vanntette skott, og arbeidsdagene
varierer. Pasientene ved rehabiliteringen er
stort sett eldre mennesker. Da tar det meste
lengre tid enn med yngre pasienter, så også
rehabiliteringsprosessen.
– Vi må snakke sammen, slik at vi har felles
mål, og vi må se helheten rundt pasienten.
Det nytter ikke å sende pasienten hjem
hvis ikke ektefellen eller andre pårørende er
med på det. Vi bruker derfor mye på møter
med dem, forteller Frost.
– I forbindelse med korttidsopphold
planlegger vi et innkomstmøte mellom pasient,
pårørende, hjemmetjeneste, ergoterapeut,
fysioterapeut og sykepleier. Rehabili-
FLINK PÅ SAMHANDLING Fysioterapeut Berit
Frost leder ved rehabiliteringsavdelingen ved
Alta Helsesenter, der kommuneheletjeneste og
spesialisthelsetjeneste er samlet under samme
tak. Foto: ALTAPOSTEN
teringsavdelingen er også med. Her skal vi
sette opp klare mål og tiltak for oppholdet.
Ergoterapeutene gjennomfører stort sett
alltid hjemmebesøk under oppholdet og etter
at pasienten er kommet hjem. I tillegg er
det tett samarbeid med hjemmetjenesten i
kommunen.
– Har vi utsatt sykehjemssøknaden for to
pasienter i et halvt år, har vi spart en kommunal
sykehjemsplass i ett år, konstaterer
Frost
– Fin ordning
Samarbeidet og helhetstankegangen står
sentralt.
– Vi ser at ordningen ved Helsesenteret
er veldig fin. Pasientene slipper en lang og
anstrengende reisevei til Hammerfest eller
Tromsø for å få dialyse- eller kreftbehandling,
eller å komme til kontroll etter
hofteoperasjon. Og det er billigere fordi
sengeplasser på sykehus koster mer enn sykestueplasser,
sier Frost.
– Samtidig ser vi at måten vi jobber på er
ressurskrevende. Mer ansvar skal overføres til
kommunene. Da må vi også ha et kvalitetsmessig
oppdatert tilbud. Problemet er at det
ikke følger ressurser med. Det er behov for
både flere stillinger og kvalitetsheving. Befolkningen
øker og antallet eldre øker, men
rehabiliteringsavdelingen har ikke fått flere
stillinger på cirka 10 år, sier Berit Frost.