Betydningen av partenes stilling i forhold til avtaletolking - Munin ...

falle tilbake på subsidiære regler for tolkning. Den første av disse tolkingsreglene er
uklarhetsreglen. Den går ut på at avtalen skal tolkes mot den som burde ha sørget for at
avtale ble klarere utformet. Dersom vilkår som er særlig ugunstig eller tyngende for den
annen part, skulle være med i kontrakten, må det fremgå rimelig klart av avtaleteksten. 10
Bakgrunnen for dette er at slike vilkår kan ha betydning for den annen parts ønske om å
inngå kontrakten, og dersom vilkårene fremkommer klart av kontrakten, vil den annen
part ha større mulighet til å forutberegne omfanget av forpliktelsene.
Uklarhetsreglen har to under versjoner forfatteregelen og kyndighetsregelen, disse
går ut på at avtalen skal tolkes mot hhv. den som har forfattet avtalen eller mot den
kyndige part i forholdet. 11 Bakgrunnen for dette er at den kyndige part eller den som har
forfattet avtalen vil ha en forhandlingsfordel ved avtaleinngåelsen. Denne vil ha best
kontroll over avtalesituasjonen, og vil derfor være nærmest til å bære risikoen for de
uklarheter som måtte oppstå. Det presumeres at den som har utformet kontrakten har søkt
å ivareta sine egne interesser gjennom utformingen av kontrakten. Ofte vil den kyndige
part være den som har forfattet avtalen, og det vil være denne part som kan klandres for
at han ikke har uttrykt seg klarere.
Uklarhetsregelen gjelder ikke unntaksfritt, det kan være at den klausul som reiser
tolkningstvil er tatt med etter påtrykk fra den annen part. Dersom det kan påvises, vil det
være et moment som kan tale for tolking mot den annen part. Og dersom begge parter har
vært representert ved advokat, kan det ikke tillegges like stor vekt hvem av partene som
har ført avtalen i pennen. 12 Hvor begge parter har hatt profesjonell bistand, er det i teorien
ikke styrkeforskjell mellom dem, og begge parter presumeres å være i stand til å ivareta
sine interesser ved avtaleinngåelsen.
10 Erlend Haaskjold, Kontraktsforpliktelser, Oslo 2002, s.129.
11 Et eksempel på at forfatterversjonen av kyndighetsreglen har blitt anvendt i rettspraksis er Rt.1961 s.122,
hvor avtalen ble tolket imot forlaget som hadde forfattet avtalen. Det ble også lagt vekt på at forlaget hadde
søkt å beskytte sine interesser gjennom utformingen av avtalen. Mens Hålogaland lagmannsretts dom
inntatt i ND 1979 s.33 er et eksempel på kyndighetsregelen.
12 Jf. Kristian Huser, Avtaletolking, Bergen 1983, s.556.
10