ARVESØLV pA ROMERIKE - Romerike Historielag

ARVESØLV PA ROMERIKE
Av konservator Inger Marie Kvaal Lie.
På gården Holt i Ullensaker har de en fin samling av gammelt sølv,
som de har tatt vel vare på gjennom generasjoner. Tidligere har jeg
presentert en staselig ølkanne, en barokk-kanne som veier sine 174
lod. (Årbok 1972 Romerike Hlstorlelag.)
Idag skal vi se på mer av det gamle sølvet. De gjenstandene som er
avbildet her, er laget i 1700-årene og begynnelsen av 1BOO-årene, og de
representerer faktisk en liten revy over forskjellige stilarter.
Fig. 1 viser en oval skål på fot aven type som ble vanlig i 1730årene
og framover. Det er en til, presis lik, så det er altså et par, og de
kalles vanligvis for sukkerfat. Stemplet under bunnen viser at de er
laget av Christiania-gullsmeden Jacob Nielsen som arbeidet 1719­
41. Under bunnen finner vi også innprikket bokstavene H.L.M.M. som
betegner eieren.
Fig. 2 viser en sukkerdrysse i samme enkle, fine stil og fra omtrent
samme tid. Lokket er perforert, slik at sukker kan drysses ut i rikelige
mengder, og perforeringen utgjør et nydelig mønster. Den er også
stemplet aven Christiania-gullsmed, og hans navn er Romanus Friedrichsen
Møller (1723-44).
34
Fig. 1. Sukkerjat av Jacob Nielsen,
gullsmed i Christiania 1719
-1741. Innprikket under bunnen
H.L.M.M.
H: 5. L: 12,5.
Alle mål i cm.
F'ig. 2. Sukkertirusse av Romanus
Friedrichsen Møller, gullsmed i
Christiania 1723-1744.
H: 19,6.
ARVESØLV pA ROMERIKE
35
Fig. 3. Sulckerdrusse a» Jacob
steen, gullsmed i Christiania
1765-1804.
H: 20,2. Lnnprikket under bunnen
H.H.

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Fig. 4. Temaskin, København,
slutn. 1700-årene. Innprikket
under bunnen: M.P.D.H. 1811 og
W 96 lad.
H: 35,8.
Sukkerfatene og sukkerdryssen representerer den stil som vi kaller
regance eller senbarokk. Der får sølvet spille i rene, enkle flater, bare
avbrutt av rette, knekkete linjer. En fin og enkel stil.
Den neste sukkerdryssen er rikere utformet (fig. 3). Det er rokokkoen
som er kommet til Norge og altså også til Romerike. Hovedformen har
en viss likhet med den forrige sukkerdryssen, men denne er mere utbuket
og de knekkete linjene er her blitt dreiet i en spiralform. Den
står på 3 svungne ben, og på lokket er plasert en fugl med utspilte vinger,
og dessuten er der siselerte dekorasjoner på korpus. Sukkeret kan
drysses om mulig enda rikere fra denne sukkerdryssen. Den er laget i
Christiania av den kjente og produktive gullsmed Jacob Steen (1765­
1804), og det er et tidlig arbeide innen hans produksjon.
Fig. 4 er en temaskin, som er langt større enn bildet gir inntrykk av;
den er nernlgl 35,8 cm høy. Et godt eksempel på rokokkostilen er den
også med sin bukete form og de vridde linjeknekk, som i avdelinger
skaper liv fra bunn til topp. Feltene mellom linjeknekkene er dekorert
med siselerte rokokko-ornamenter. 3 svungne ben bærer den, og
den bekrones aven fugl på lokket. Denne som kalles temaskin, er
egentlig en tevannsbeholder. Derfor kranen som sees på bildet. På
motsatt side av den er hanken, en sortmalt trehank. Mens alt det
andre sølvet stammer fra Christiania, er denne laget i Kongens Kø-
36
I
L
Fig. 5. Bolle (sukkerkopp?) av
Jacob Steen, guUsmed i Chris­
tiauia 1765-1804.
H: 12,6. Diam: 15,2.
ARVESØLV PÅ ROMERIKE
benhavn. Under bunnen er avmerket temaskinens vekt, nemlig 96 lod,
og der kan vi også lese bokstavene M.P.D.H. 1811, og denne innskriften
dekker en tidligere innskrift.
Det sølv som hittil er nevnt, har sitt å fortelle om daglig liv i Norden
i 1700-årene, nemlig at teen og kaffen er kommet i bruk. Dette skjer
først i byene, og ganske snart utover landet, først hos de kondisjonerte
og dernest på de større gårdene. Bruken av kaffe og te førte med seg
større forbruk av sukker. Alle disse nye, importerte varer skapte nye
former i sølv, slik som kaffe- og tekanner, tedåser, og det som vi her
har sett - temaskiner, sukkerfat og sukkerdrysser .Sukkerdryssene var
til strøsukker, og de små flate skålene på fot til sukker i klumper.
Slike sukkerfat og sukkerdrysser hørte sikkert til vanlige gaver ved
forskjellige anledninger; de kunne for eksempel være bryllupsgaver.
I slutten av 1700-årene blir rokokkostilen avløst av Ludvig den
16. stil, hvor formene er enklere og dekorasjonene inspirert aven klassisk
formverden. Bollen her (fig. 5) har fint siselert bladverk ved foten
og ellers rike, drevne blomstergulrlandre. I motsetning til rokokkoen,
37
Fig. 6. Terrin av Jacob Steen,
gullsmed i Christiania 1765­
1804.
H: 24,5. Diam: 21,2.

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Fig. 7. Sukkerdrysse av Hans
steen med inskripsjon M.P.D.R.
H: 18,5.
er formen her rolig og symmetrisk. 2 fine bukkehoder i støpt arbeide
som er umåtelig fint og vakkert siselert, bærer laurbærkranser i munnen,
og dette er hankene. Langs øverste kant er der en støpt perlerad,
og innvendig er bollen forgylt. Den er laget i 1780-årene av Christianiagullsmeden
Jacob Steen. Den kalles vanligvis sukkerkopp, men er
egentlig uvanlig stor til det bruk.
38
Fig. 8. Sukkerkopp med lokk,
Christiania-arbeide 1809.
H:. 22. Avstand mellom hankene
24.
ARVESØLV PA ROMERIKE
Den runde terrinen med lokk er enda mer preget av klassisk måtehold,
og enda mer enn ellers merkes her det engelske forbilde. De
svungne hankene og bladverket som utgjør lokk-knapp, er så å si eneste
pryd. Her er engelsk kvalitet og enkelhet. Stemplene viser at også
denne er laget av Jacob Steen i Christiania i 1780-årene.
Enda en sukkerdrysse er å finne på gården (fig. 7). Den enkle formen
her er dekorert med gravyre av spinkelt bladverk og spinkle border,
og der er en oval på begge sider. I den ene er gravert bokstavene
M.P.D.R. På lokket er gravert blomstergrener og blomstene utgjør hullene.
Her flyter sukkeret ikke fullt så rikelig. Denne er stemplet av
Hans Steen, Christiania 1806.
Til slutt den elegante sukkervase med lokk (fig. 8). Også her ser
man den klassiske vaseform som forbilde. De spinkle, fine hankene
omslutter og fremhever den enkle form og en sirlig perlerad i støpt
arbeide som markerer munningsranden. Der er gravert fine bladguirlandre
og en oval. En slik oval var beregnet på eierens initialer, men
her er ingen navn kommet på. Dette er også et Christiania-arbeide.
Vasen er stemplet 1809, og mesterstemplet kan ikke tydes, men en
fremragende gullsmed er det i hvert fall.
Mesteparten av det sølv som finnes omkring på Romeriks-bygdene,
er kjøpt i Christiania. Men det som særmerker denne samlingen her,
er at det er så ekstra fine ting. Særlig de 4 siste gjenstandene står på
høyde med det beste europeiske. Slektskapet med europeisk stil og
mote er tydelig, og likheten er størst med dansk og engelsk sølv.
Hvor lenge har så dette sølvet vært på gården? Det er mange som
mener at det har fulgt gården i ca. 200 år, men kan dette være riktig?
I Ullensaker bygdebok nevnes et skifte fra 1772 hvor en hel del sølv
er nevnt, og det er alminnelig antatt at dette er det sølvet som er på
39

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Holt den dag idag. Det er grunn til å se nærmere på dette skifte. Det
er prokurator Jocum Werner som eier gården og omtales som eier og
bruker 1763-1792, og det er hans hustru Rebekka som er død. Hun
hadde vært gift to ganger, så det var flere arvinger, men boet var da
også meget rikt. Sluttsummen i skifteforretningen utgjør 5000 riksdaler.
Av sølv nevnes først en kanne på løveføtter og med en skueperige i
lokket. Etter beskrivelsen kunne det nettopp være barokk-kannen på
Holt, men vekten passer ikke. Den kannen som nevnes i skiftet veier
bare 48 lod, og er således en ganske liten kanne, mens den store kannen
på Holt veier omtrent det tredobbelte. Og forøvrig fremgår det av
skiftet at sorenskriveren fikk kannen som del av sitt oppgjør.
Av sølv nevnes videre bl. a. tekanne og tedåse, 6 teskjeer og en sukkerklype,
18 spiseskjeer, 1 suppeøse og 1 punsjeøse, og det som har
interesse i denne forbindelse: «2de sukkerfade» til en verdi av 5 riksdaler,
og en «sukkerbørse» til 7 riksdaler. Disse kan nettopp ha sett
ut som de som er avbildet her (fig. 1 og 2), Men det fremgår av skiftet
at størstedelen av sølvet, og da både sUkkerfatene og sukkerbøssen,
gikk til svigersønnen, oberstløytnant Peter Andreas Hjort, som overtok
gården i 1794, og eide den til året 1800, da han flyttet til Trondheim.
Da ble gården solgt til Joen Thorersen Randem fra Enebakk for
15 000 riksdaler. Dette var en stor sum, så en kunne fristes til å tro
at den også omfattet innbo og løsøre, men det står ingenting om det i
skjøtet. Så vi må gå ut fra at oberstløytnant Hjort og hans hustru
født Werner tok med seg familiesølvet til sitt nye hjem. De tok nok
også med seg det viktigste innbo. Det som gjorde gården så ekstra
verdifull akkurat da, var heller den store skogen og sagbruket, for
etterspørselen etter trelast var dengang kolossal.
I året 1800 kommer gården altså på bondehender igjen, og fra da
av er det ikke noe brudd - det er ingen som flytter ut, og adskillig
sølv kan ha blitt stående på samme gård. Ved giftermål kan det ha
øket, og ved arv har det fulgt generasjonene ned gjennom tidene.
Da Joen Randem dør i 1815, arver hans hustru hele den store gård,
ifølge deres gjensidige testamente, som går ut på at lengstlevende skal
arve alt. Et par år etter gifter hun seg igjen, denne gang med Hans
Larsen, som også kom fra Enebakk, og de oppretter også gjensidig
testamente. Hans Larsen overtar eiendommen ved hennes død, og et
par år etter gifter han seg med Rebekka Sofie Riis, datter av lensmann
Riis på Sørby i Ullensaker, og da er vi kommet fram til året
1820.
Det er lite inskripsjoner på disse sølvgjenstandene, men på sukker-
40
ARVESØLV PA ROMERIKE
dryssen som er stemplet 1806, står gravert M.P.D.R. Det kunne stå for
Marie Pedersdatter Randem. På den store temaskinen er der gravert
over en eldre innskrift M.P.D.H. og årstallet 1811. Dette kan jo også
stå for Marie Pedersdatter og at hun nå bruker gårdens navn som
etternavn. Overraskende er det ikke at Joen Randems hustru eier sølv,
både en sukkerdrysse, som altså da var ny og moderne, og en temaskin
som allerede da var gammel. Den kan for eksempel være kjøpt på
en auksjon og den opprinnelige eiers navn fra slutningen av 1700-årene
er slettet ut. Joen Randem hadde sikkert mange penger mellom hendene.
Han kjøpte opp tømmer og solgte trelast i stor stil. At det hørte
sagbruk til gården, var av stor betydning. Han driver gården fra 1800
-1815, og dette var en stor tid for trelasthandelen. De rikeste år i all
næring - de såkalte gyldne år - var mellom 1801 og 1807. Således er
det ikke umulig at mere sølv er anskaffet til gården i Joen Randems
tid. Det kunne gjelde for bollen fig. 5 og for terrinen fig. 6. Begge disse
var jo moderne i denne tida, og terrinen så stor og gedigen at det var
en ekstra kapitalinvestering. Men dette er jo selvfølgelig bare gjetninger.
De mindre tingene, slik som sukkerfat og sukkerdrysser, kan
være bryllupsgaver eller lignende gjennom tidene. Og lensmannsdatteren
Rebekka Sofie Riis kunne nok ha noe sølv med seg da hun giftet
seg med Hans Larsen.
Her er altså mange uløste spørsmål, og anledning til enda flere spekulasjoner.
Å finne ut hvilke personer som skjuler seg bak bokstavene
H.L.M.M. på sukkerfatene fra 1730-åra eller H.H. på sukkerdryssen
fra 1760-åra vil jeg ikke påta meg. Men en vakker dag dukker de
kanskje opp. En får bare vente og se.
41

...
BOSETTING I 1800-ARENE
FRAFLYTTING 1850--1920.
Av Jakob O. Wethal.
Den gamle bosettingen i Ullensakers østlige del, tidligere Wethal
skolekrets, var for en stor del annerledes enn den var i den øvrige
del av Ullensaker hovedsogn. 0ståsen her, fra Bøhleråsen og Rolstadfjellet
i nord, til Holtfjellet og Hennifjellet i syd, hadde mange muligheter
for livsopphold og enkel bosetting. Den dyrkede jorda i Wethal
skolekrets, som hørte til gårdsbrukene, ligger på en høyde av 140-160
m o. h. De fleste av de småbruk - selveier- og husmannsbruk - som
nå forlengst er fraflyttet - lå høyere enn gårdsbrukene, fra 180-200
mo. h.
I 0ståsen her ligger Hvamstjernet og Puttjernet på grensen mot
Nes. Det første er omtrent 1200 m langt og ca. 150 m på det bredeste.
På Reierstadmosen og Fåmosen i søndre Wethal skog, er det også
i dag rester av mindre tjern. På førstnevnte, som nå i 1971 er helt
igjengrodd mosemyr, var det ennå omkring 1850 åpent vann med fisk
i. Dette ble fortalt av Andreas Jakobsen Reierstad, f. omkring 1830.
Fåmosen i søndre Wethal skog er stort sett gjengrodd til mosemyr,
men på midten av denne er det ennå fritt vann.
I Ullensaker b. Il, side 576, nevner et gammelt brev fra 1396 om en
vidløftig grerisesak mellom brukerne på søndre og nordre Wethal angående
veger og grensegjerder. Her omtales også «Fiskertjernet som
ligger i åsenom» og ligger til nordre Wethal. Den siste anførsel har
det ikke vært grunnlag for de siste 250 år, for i denne tiden har fjellskogen
og de her liggende fiskevann tilhørt søndre Wethal. Bygdebokforfatteren
hevder nokså bestemt at dette «Fiskertjern» er Hvamstjernet.
Jeg mener at det like gjerne kan være Reierstadmosen, som
da var fiskevann, eller Fåmosen der det ennå i dag er åpent vann
Det er ca. 120 år siden den første fraflytting i Ullensaker østås begynte.
Tomtene og husenes plasering er som regel lett å påvise. De
fleste av dem ligger i skogen og i åslia der ingen i dag kunne tenke
187

BOSETTING I 1800-ARENE
seg å dyrke eller bulldozere, i motsetning til andre steder i hovedsognet
hvor det er løse jordmasser.
Bostedene i Ullensaker østås er samtlige grunnlagt på det næringsgrunnlag
som her var tilstede: Fisk i vannet, beite, vilt, fugl og bær i
skogen, rtnnendø årsikkert vann eller iler i nærheten. Her var det
varme, solvendte småller som ble foretrukket som åkerjord, og på de
beste brukene ser vi det er ryddet fine slåtteteiger på myrjord med
åpne grøfter mellom. Skogen omkring ga tømmer til husbygging og
gjerdefang, åkerstykker og slåtteteiger måtte den gang innhegnes. I
skogen fant en også ved til brensel, tyri til tyristikker, som ved siden
av lyset fra gruva var det eneste belysningsmiddel de hadde om vinteren.
Her fant de også never til taktekking og kvae til mange slags
bruk, tjære var nødvendig til mange ting - også til medisinsk bruk.
Tomter etter tjæremiler kan også påvises (1971).
På disse bruk var det for det meste husmenn med arbeidsplikt. Forholdene
var overalt dårlige og romslighet og levestandard var ukjente
begreper. Det var bare spørsmål om «næring og opphold» for en familie.
I den sydøstlige delen av skolekretsen lå foruten Wethalgårdene,
Holt, Ormstad og Kauserud. Til disse brukene lå det i 1850 40-50 bosteder,
såkalte plasser. Disse var alle omkring 1920 fraflyttet og
nedlagt.
Når vi i dag prikker av alle disse bostedene på kartet, ser vi at de
alle er særdeles fint plasert i terrenget .De var valgt med varsomhet og
omtanke for på beste måte å tjene sitt formål. De lå sjelden inntil
hverandre, og de som ikke lå inne i skogen, lå gjerne i skogkanten.
Alle hadde jo beiterett for de dyr som kunne vinterfødes på plassen.
Våningshusene, kalt stua, var av laftet tømmer og delt i to rom, det
var sjelden det var tre. på loftet var det sengeplass om sommeren. Sett
med vår tids øyne og målestokk vil nok de fleste med en gang synes at
denne bosetting «var langt bort i natta» og utenkelig, men dette er
slett ikke riktig. Denne bosettingen dannet et menneskesamfunn som
på mange måter var likestilt, hus og vilkår ellers var stort sett like.
Med små og enkle midler var mann og kone fra starten av klar over at
de måtte ofre mye og være flittige for å kunne greie seg og familien.
En husmann med jord hadde som regel arbeidsplikt på gården. I
onnetider var ofte både konen og større barn med i arbeidet, og alle
fikk da kosten. Det hjalp jo en del for familien, for som regel var det
mange munner å mette. Men det var også husmenn uten jord. Disse
siste hadde gjerne forskjellig yrke, var tømmermenn, skomakere,
skinnfellreiere, møllere, snekkere eller smeder.
188
r
ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Rundt sørenden av Hvamstjernet og videre mot sydøst lå brukene
så nær hverandre at en kunne hauke til naboen og føre høgrøstet
samtale om det trengtes. I hvert fall hørte vi som smågutter hanene
svare hverandre på sitt språk, særlig om morgenen og helst om høsten
når unghanene prøvde seg. Og det er her naturlig å ta med i bosetttngsmønsteret
fire bruk i Nes, da disse lå syd og øst for tjernet og
dannet grannelaget her. Det største av disse er Hvamsetra.
Her bodde fram til 1920 Marie og Laurits, som var barnløse. De hadde
kuer og som regel to vårgrlser, som ble slaktet til jul. De dyrket korn
og poteter til mat og for. Helt til de siste årene de bodde i Hvamsetra,
kunne vi, når vi var i den høyeste delen av skogen vår, høre taktfaste
slag av sliulen «hungerklubba» når han tresket. Når kornet skulle males
før snøen kom, måtte han bære kornet ned til båten, rodde så ca.
1 km nord til «atthaldsdammen», tok så sekken på ryggen og gikk
omlag % km over en fjellrygg og gjennom skogen, ned til innmarken
til naboen, Jens Reierstad, som kjørte kornet videre til møllen med
hest og vogn. Så var det samme vegen tilbake med mjølet.
Den siste tiden han var der ble kornet hentet med hest og slepedrag
aven annen nabo, Nils Rolstad. Om vinteren var det bedre, for da var
det framkommelig med hest og slede.
Hvamsetra var en bra plass, og med enkelte avbrudd bodde det folk
her til 1945. Siden ble den i noen år brukt til beite, men nå er husene
borte og skogen tar seg raskt innover den jord som her var dyrket.
Sørlia er en liten plass, sydvendt, ligger høgt opp fra Hvamstjernets
søndre ende på Nes-siden. Her var det nok i minste laget med
jord til et kufor, geiter og sauer hadde de nok.
Putten. Her var det to plasser som lå på samme høydenivå som Sørlia.
Det er her en bratt li ned mot bekken som rinner til Puttjernet.
Plassene lå sydvendt og åpent til i skogen. Her var det igjenvokst med
stor skog allerede i 1925. Disse plassene lå tidligere under Horgen i
Nes. Nå har skogen i mange år tilhørt Rød gård, også i Nes.
Tronstunuteti ligger i skogen til Wethal-0degården på en høyde
liksom Sørlia, ved sydenden av Hvamstjernet på Ullensaker-siden.
Plassen var tørrlendt med lite dyrkbar jord, men en fin boplass. Den
siste bruker hette Ole Halvorsen, han hadde ei ku og geiter «som var
harde mot ungskogen i tjernslia», ble det fortalt meg av Ole O. Wethal
omlag 1925.
Siste bruker, Ole Halvorsen, var 74 år 1865. Han hadde to døtre,
Kristine, hjemmeværende, og Gudbjørg, gift med Anton Andersen Uranlenborg,
Jeg så Kristine omkring 1912. Hun var da omlag 75-77 år,
189

BOSETTING I 1800-ARENE
sammenkrøket av slit og gikt. Slike ting husker en særlig godt når en
tenker på nåtidens levestandard og krav.
Ole Halvorsen gikk daglig på arbeid i Wethal-0degården. Min
bestefar fortalte at han så ham komme den tiden av året det var
lenge mørkt. for han brukte tyristikker som han tente, når han gikk
vegen til og fra arbeidet. En så det lyste langt opp gjennom skogen.
Kjennsdalen var husmannsplass under søndre Wethal. Den lå på
vestsiden av Hvamstjernet rett overfor Hvamsetra. Det var omlag to
kilometer å gå gjennom skogen til Wethal, når husmannen skulle hit
på pliktarbeid. Kjennsdalen har nok vært en særdeles god plass ­
sammenlignet med de fleste andre. Her var ca. 50 da i alt med sydøst
vendt moldjord, og regelmessige slåtteteiger på myr med sandunderlag.
Bebyggelsen var om jeg må si aristokratisk plasert. Stuen lå på
fjellgrunn på plassens høgste punkt med fritt utsyn over tjernet til
naboplassen, Hvamsetra. Mot syd og vest hadde en oversikt over hele
plassen, mot nord stod skogen som vern mot nordasno om vinteren og
samler av solvarmen om sommeren. Fra Stuen, som var to-roms, gikk
og går det også den dag i dag, en veltråkket sti mot vest (60-70 m)
ned til låve og fjøs i en flat dalsenking i nordre kant av dyrkningsjorda.
Ikke uten grunn var uthusene plasert her, for i en forsenkning
i fjellet var det rikelig med vann og kort bæring til dyrene. Like ved
stien mellom stuen og uthus var det en utkjeller murt av gråstein.
Slike kjellere var ikke vanlig på husmannsplasser. Dette var matkjeller
for smør, melk og mysedrikke - kanskje også øl holdt seg godt i
sommervarmen. Potetkjeller var det i hvert fall ikke, den lå i utkanten
av potetlandet, et sandjordstykke på sydsiden av Vinterdalsbekken.
Potetlandet var permanent, skiftebruk var ukjent foreteelse, dessverre,
for det var potetsykdommer som slo hardt til og det ble uår på avlingen.
Her var husmenn til ut i 70-årene. Arne Hansen var den siste ­
og han flyttet etter kort tid til en annen plass under søndre Wethal,
Hansstua, da folkene her utvandret til Amerika.
Det var som en vil forstå et levende samfunn på syv boplasser ved
Hvamstjernet. Gjennomsnittsfamilien var nok mann, hustru og tre
barn. Barneflokkene var nok ofte større, men barn og ungdomsdødeligheten
var stor i alle samfunnslag og holdt tallet nede. Men med
utgangspunkt i det her nevnte bodde i forrige århundre innenfor en
sirkel med omlag 500 m radius 35-40 mennesker, en boligtetthet som
i dag er en ønskedrøm for mange. Og avstanden til naboen var for tre
til fire av dem ikke større enn at de til nød kunne føre en samtale uten
å flytte seg fra tunet.
Templet hette en husmannsplass under Holt gård - øverst i Holt­
190
ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
marka. Denne plassen må også regnes med i det foran nevnte grannesamfunn.
Avstanden fra Tronshaugen er ikke lenger enn «et hanegal».
Hanene hørte hverandres galing og førte samtale på sitt målføre.
Akk ja! Det var lyder og liv også i min barndom. Og nå er det synd
på høna. Hanen kaller en nå broiler og den ender i dypfryser og
stekepanne før den får kløvd nebbet.
Folketellingen i 1865 viser at i Templet bodde husmann Hans Olsen,
42 år, f. i N. Odalen g. m. Oleana Olsdatter, 39 år, også f. i N. Odalen.
På plassen fødde de ei ku og en sau. Deres etterkommere har bodd i
Lillestrøm i flere år, og de har antatt navnet Temple, som er den vanlige
uttaleform.
De her omtalte syv bruk kommer i særstilling med hensyn til jordsmonn,
livsvilkår og muligheter forøvrig i forhold til de 35 andre bosteder
som ligger nærmere gårdsbrukene. De har samme slags jord
som disse og samme vekstvilkår.
Til Ormstadgårdene lå det fire plasser, også en som hette Retterdalen.
Her bodde i sin tid «skarpretteren». Som smågutt hørte jeg
omtalt en mann som bodde der i forrige århundre, Håkon Retterdalen,
men jeg kan ikke huske ham nevnt som skarpretter. Retterbekken som
rinner forbi plassen på sin veg ned mot Rømua (bielv til Glomma),
vet det sikkert.
Folketellingen for 1865 viser ellers at: Holt gård, 18 personer i alt på
gården, 12 husmannsplasser med tilsammen 59 personer, besetninger
på disse 18 kuer. Ved Holt kvern lå plassen Kvernhaugen, 9 personer
i alt, de fleste voksne og de arbeidet på «kvenna», som den gang
krevde mye arbeidskraft. Det ble trangt med ni personer i en to-roms
stue, sengene tok stor plass, men de rommet da også 4-5 unger når de
lå «anføttes».
Kauserud, hvor det også var kvern, hadde syv plasser, fire av dem
var husmenn med jord. Den ene av dem hette i daglig tale «Mjølnerstua».
Her bodde mølleren. I folketellingen står det «Møllerstuen».
Wethal-Ødegården hadde tre husmannsplasser med jord.
Wethal store, også kalt Wethal Nordre, her var det i 1865 4 gårdsbruk
med i alt 7 husmannsplasser, hvorav 3 uten jord.
Wethal søndre, 3 gårdsbruk med 7 plasser, 3 uten jord. Ullensaker
kommune kjøpte en mindre part av søndre Wethal til skolen som var
her fra 1865 til 1906, da den nye Lund skole ble tatt i bruk. Skoleeiendommen
ble kjøpt og igjen lagt til Wethal gnr. 72 bnr. 5. Skolehuset
ble solgt, flyttet og satt opp på gården Dronsrud, hvor den fremdeles
er hovedbygning etter noe ominnredning.
Utflytting. Hvor ble det av alle disse mennesker fra de nærmere 50
191

BOSETTING I 18DD-ARENE
bosteder? Omkring 185D var det blitt overbefolket bade pa plassene og
gardene, yngre sønner og døtre, onkler og tanter, alle hadde de et naturlig
ønske og behov for a stifte familie og eget hjem. Bedre redskaper
og arbeidsmåter sparte tid og slit, og de følte seg overflødige og
nesten til byrde. Når så Amerika-feberen kom, var det lett å bestemme
seg, først de som hadde anledning til kontanter fra slekten, så de som
hadde noe å selge. Hele familier reiste over, helsesterke, ikke minst
viljesterke og sparsomme folk gjorde det bra når de kom over og hjalp
senere slekt og venner med billett.
Amerika-brevene berettet om store forhold, de som ikke holdt ut
lenge nok, kom hjem igjen, de som ble der var mer nøkterne i sine
brev, og først når de hadde fått fast økonomisk grunnlag, fikk man
vite hva de hadde gjennomgått i den første tiden. Nå er det blitt tredje
generasjons nordmenn av dem - Amerika-brevene er sjeldne hit til
grenda nå,
Kristiania - som Oslo hette i 187D-8D-årene - var målet for mange
utflyttere. Her var det arbeid for håndverkere til bygningsfagene,
kjørekarer hos vognmenn, til møller, bryggerier, renholdsverket, og
melkekjørere ble det først stort behov for da Meieribolaget og Melkeforsyningen
kom i gang for fullt. De sprekeste fikk ansettelse ved politiet
eller brannvesenet. De skoleinteresserte søkte underoffisersskolen
eller handelsskolen.
Jentene ble husjomfruer, «kjøkkenpiker» og kokker, noen fikk plass
i melkeutsalg, andre søkte husholdningsskoler eller handelsskoler og
de siste fikk kontorposter. Arbeidsdagen var lang, og boligene de fikk
var ofte dårlige og trange.
Noen kunne ikke like bylivet, og de ble i bygda og i kretsen. De
kjøpte jord og bygde hus og de fikk rimelige lån i Boligbanken. De
som hadde hest, hadde kjøring i skogen om vinteren, andre var håndverkskyndlge
og drev ofte med sagbruksarbeid i vintertiden. Det var
dyktige og påpasselige folk som ikke var bortskjemt på noen måte. En
av disse hadde et ærend til meg for noen år siden. Jeg lå i sengen,
kunne ikke snu meg ved egen hjelp. Han satt en stund stille og sa lite.
Jeg visste at han hadde hatt mange plager, også en alvorlig ryggoperasjon.
- Så kom det raskt: «Det er så mange misfornøgde folk nå
for tida, og verre og verre blir det! Når folk er freske og har arbe skulle
dom væra fornøgde.» Hans barndom hadde ikke vært av romsligste
slags.
Disse få ord fra en prøvet mann viste en sunn tankegang og sunn
arbeidsglede. De frisket opp min daværende situasjon mer enn sprøyter
og piller noen gang har gjort.
192

DØDE I EIDSVOLL 1815-1865
Ved Otto Nordheim.
Da prestegården i Eidsvoll brant ned i 1877 gikk samtidig de eldste
kirkebøker fra bygda tapt. Viktige personhistorlske data ble borte for
alltid.
Slektsgranskere o. a. som søker opplysninger fra Eidsvoll har her
støtt på et problem, men det finnes muligheter for å gå andre veier
enn kirkebøkene.
Alle dødsfall skal på landet meldes til lensmannen, som igjen sender
dødsanmeldelsene til sorenskriveren. I 1942 kom Otto Nordheim på
tanken om å spørre sorenskriveren om det var gamle dødsanmeldelser
fra Eidsvoll. Han fikk til svar at det var lister fra 1815. I den såkalte
ebrenselsterten» i 1942 fikk Nordheim utlånt listene, og skrev disse av
fra 1815 til 1865. Av to grunner va: det ikke nødvendig å gå lenger
fram enn til 1865, for det første var det dette året en stor folketelling
her i landet, for det andre er det ved Statsarkivene oppbevart klokkerbøker
fra 1861.
Nordheim skrev av listene i tre eksemplarer, hvorav Statsarkivet
har oppbevart ett, Eidsvoll sogneprestkontor det andre. Ved arbeidet
med bygdebøkene i Eidsvoll kom disse avskriftene til meget stor nytte.
For at flest mulig av de som driver slektsgransknlng eller på annen
måte har bruk for disse opplysningene skal få nytte av det, har nå
Eidsvoll kommune kopiert en del eksemplarer.
Et prisverdig tiltak av kommunen.
På slektsgranskeres vegne, TAKK.
Red.
260

I
I.,
EINARSD0TRENE. HVEM VAR DE?
Av Ove H. Eggum
I Nannestad bygdebok, bind 2, står det om et skifte på østre Lerberg
i 1766 etter ektefolkene Gudbrand Stenersen og Mari Enersdtr.
Ved dette skifte levde følgende av deres barn: Gudbrand f. 1746, Hans
f. 1752 og Guri f. 1757. Som formynder for Gudbrand og Hans vart
oppnemnt moras søskenbarn, Knut Olsen Løken og for Guri moras søstermann,
Ole Eggum fra Nes. Av sølv hadde boet en stor sølvkanne
med «Gulbrand Erichsen 16855> på, verdsatt til 20 dlr. Magnhild Enersdtr,
Asper i Ullensaker, søster til Mari, møtte på skiftet og sa at hun
åtte halvparten i kanna.
Det som her er nemnt klarlegger at Mari Enersdtr. har to søstre,
Magnhild Enersdtr. Asper og kona til Ole Eggum i Nes. Med tre
kjente søstre skulle det vel la seg gjøre å finne hvem de var?
Etter en spennende leiting i klerkebøker og skifteprotokoller for
Romerike kom løsningen.De var jødt på Løri 'i Sørum, Gunhild 16/12
1720, Mari 1/11 1723 og Magnhild?/3 1726. De hadde også en bror,
født 30/5 1729. Deres foreldre var Ejner Sijvertssøn Løri og Berte Gudbrandsdtr.,
Nordli i Sørum.
Ejner Løris foreldre var Sifvert Løri og Magnhild Svendsdtr. Den
30/9 1723 er det skifte på Løri. Enken Magnhild Svendsdtr. lever og
oppgir boet, var gift med Sivert, står det. Deres barn var: Ejner, Tord,
Berte, g. m. Hans Nilsen, og Marte, g. m. Nlels Vølneberg (de siste,
aner til den seinere slekt Nielsen Asak i Sørum).
Berte Gudbrandsdtr. Nordlis foreldre var: Gudbrand Erichsen (han
som har namnet sitt på sølvkanna) og Maren Olsdtr. Gudbrand døde
i 1715, og etter skifteregistreringa vart det vedtatt at «enken tilståes
hele boet uten deling». Hun levde til 1742, skifte 22/8. De som arvet
var:
1. Erich Gudbrandsen (Artei i Sørum), død og etterlater seg 6 barn.
2. Ole Gudbrandsen (Løken i Nannestad).
3. Hans Gudbrandsen (Faller i Fet), død og etterlater seg 4 barn.
228
EINARSDØTRENE
4. Mathis Gudbrandsen (Asper i Ullensaker).
5. Arne Gudbrandsen (Nordli i Sørum).
6. Berte Gudbrandsdtr., enke og bor hos mora på Nordli.
Her er det opplyst at Berte Gudbrandsdtr. er enke. Hennes mann,
Ejner Sifvertssøn Lørl, hadde kjøpt Nedre Garder i Fet (antakelig på
auksjon den 2/10 1735), og her døde han 6/12 1739, 61 år gml. Skifte
vart holdt 3/5 1740 og avsluttet 14/2 1741. Det vart ikke dekning for
alle krav. Familien måtte vel da forlate Garder. Og her har en vel
forklaringa på at Berte Gudbrandsdtr. bor på Nordli hos mora ved
skifte etter mora 22/8 1742 og at døtrene Gunhild og Magnhild kom
til morbroren sin, Mathis Gudbrandsen Asper i Ullensaker og seinere,
nokså missvisende, vart kalt Gunhild og Magnhild Enersdtr. Asper.
Mathis Gudbrandsen vart gift til Asper med Kari Johannesdtr. Heni
i Gjerdrum (datter til lensmann Heni) , enke etter Ole Villumsen Asper
(sin morbrors stesønn) den 26/8 1756. Etter Gudbrand Aspers død
giftet Magnhild Enersdtr. seg den 8/11 1768 med enkemann Nils Mogenssøn
Lauti, Hovin sogn i Ullensaker. Nils var svensk og gift til Lauti
med enke Inger Isaksdtr. Kjos. Han var kommet hit til landet som
sakkyndig ved den salpeterindustri som staten i 1750-årene satte i
gang på Romerike. Han døde i 1770, samme året som sønn Nils Nilsen
vart født. Etter at mora døde i 1780 vart Nils Nilsen hos sin morsøster
på Eggum. Han vart g. m. Berte Larsdtr. Ullershov, enke på Vormnes i
Nes. De fikk en datter som døde liten.
Gunhild Enersdtr. Asper vart gift den 21/10 1749 med enkemann
Hans Jacobsen Olstad i Ullensaker. Han var fra Ne-Nordgarn Sørum
i Gjerdrum og gift til Olstad, med datteren Lisbet Christophersdtr.
Olstad. Lisbet døde i 1748, 40 år gml,
Ved Gunhild Aspers og Hans Olstads bryllup var disse «cautionlster»:
«Cap. des armes Mathias Asper,» Gunhilds morbror på Asper og
«kvartermester Sørum fra Gjerdrum», bror av kona til Gunhilds morbror
Erich Artei i Sørum. Kvartermesteren var dessuten brudgommens
bror.
Med Hans Olstad fikk Gunhild kun en datter, som døde 16 veker
gml. Samtidig med barnet døde også hennes mann, 49 år gml. Skiftet
etter ham vart avsluttet 14/12 1752. Boets netto vart 750 dlr,
Gunhild satt med garden til 1755. Da overdro hun den til sin stesønn,
Hans Hansen Olstad. Aret etter giftet hun seg igjen. I kjerkeboka
for Ullensaker er innført med stor plass: «Ole Eggum dragon og ungkarl
fra Nes segn og Gunhild Enersdtr. Asper, enke». Det forelå «Kongelig
May, Ægteskabsbevilling at må gifte sig uten trolovelse og lysning».
I margen er tilført: «Det skjedde ikke førend den 29. desember».
229

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Gulluret på Eggum som skal ha
tilhørt Gunhild Einarsdtr.
Med Ole Eggum fikk Gunhild to sønner, Erik f. 1758 og Hans f. 1760.
Gunhild levde til januar 1801. På Eggum er det lommeur. Det er fortalt
fra ættledd til ættledd at «ei Gunhild» skal ha hatt dette med seg
til Eggum.
Som sine søstre, Gunhild og Magnhild, kom Mari til en morbror,
korporal Ola Gudbrandsen på Løken i Nannestad. Ola Gudbrandsen,
som var fra Nordli i Sørum, vart gift til Løken, med Anne Knutsdtr.
fra Nord-Eik, enke etter Nils Olsen Løken.
Mari Enersdtr. Løken vart gift med Gudbrand Stenersen Lerberg
den 15/10 1744 og døde i 1765. Boet var et velstandsbo. Blant Maris
allsidige garderobe var en rød silkekåpe, vurdert til 6 dlr. Det var
omtrent ingen gjeld, netto 416 dlr.
På nordre Asak i Sørum døde den 5/8 1781 Einarsdøtrenes eneste
bror, Syver. Han var barnløs og hadde vært gift med enke på Asak,
Ingeborg Gundersdtr. Skifteregistrering vart holdt 13/8 og boet avsluttet
9/11 1781. Dette skiftet gir mange slektsopplysninger, Sitat:
1. avdødes søster Gunhild Einersdtr. g. m. Ole Eggum av Nes sogn.
2.søster Mari Einersdtr., nå død og i ekteskap m. Gudbrand Stenersen
Lerberg av Nannestad sogn som likeledes er død og etterlatt seg to
sønner og en datter. Den eldste sønn Gudbrand Gudbrandsen Lerberg,
den yngste sønn Hans Gudbrandsen, også fullmyndig og tilstede. Datteren
Guri, g. m. Christopher Madsen Støverud av Ullensaker segn
også nærværende. 3. og yngste søster Magnhild Einersdtr. etterlatende
seg i tvende ekteskaper: Ole Gudbrandsen 19 år gml., yngste sønn
Nils Nilsen 11 år gml., nærværende hans morsøsters mann på Eggum
230
EINARSD0TRENE
i Nes sogn, samt datteren Boel Gudbrandsdtr., g. m. Truls Michelsen
Kolby av Ullensaker.
Boet vart gjort opp med brutto 2708 dlr. og netto 2238, heri medreg­
net jord i Nordre Asak for 600 dlr.
Til slutt vil jeg nemne Einarsdøtrenes faddere. Disse var: Ved Gunhilds
dåp i 1720: Mari Nordli, Kari Schea, Annlchen Christensdtr.,
Hans Schea og Christen Løri. Ved Maris dåp i 1723: Mari Nordli, Kari
Iversdtr. Schea, Aagot Aasgaard, Ouhl Ouhlsen og Hans Schea. Ved
Magnhilds dåp i 1726: Helene Oudensdtr. Friling (datter på Val og
g. m. Jacob Colbiørnsen på Sørum), Johanne Post (datter av sogneprest
Jacob Post og Mette Colbiørnsdtr., helsøster til Anna Colbøirnsdtr.).
Mr. Johan Henrik Friling (vel også fra Val), Kari Iversdtr. Schea
og Erich Artei.
De fleste av fadderne er vel nære skyldfolk til foreldrene. Kari Iversdtr.
Bchea var fadder til alle unga, Hun var søster til Michel Iversen
Bjerke, Ole Iversen Gran. Nils Iversen Hexeberg og Lars Iversen Melvold.
Hun vart gift med Jacob Svendsen Schea. Annichen Christensdtr
var datter til Christen Løri. På skiftet etter kona til Christen,
Aaste Svendsdtr. den 7/9 1736, opplyses det at Annichen er gift med
Hans Hansen, lensmann og bor her på garden.
VAL I SØRUM GNR. 31
Val er den største garden i Sørum, 800 da dyrket jord og 1800 da
skog, 35,44 skyldmark. Den har vært i en av Heyerdalenes eie. Emil
Frøen hadde Val fra århundreskiftet, og hans dattersønn er nåværende
eier.
231

EN DØL MÆ TRADISJONER
HUSMANNSGUTTEN HANS EVENSEN FRÅ «BAKLIA» I FÅBERG
75 ÅR DEN 27. OKTOBER 1973
Bosatt 52 år i Nittedal. Opprettet eget museum i Nittedal,
fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1974.
Av Kristen Rønning.
Iblæmt kæin sjøl
en gudbræinsdøl
mæ frarntidsvoner.
pågangsmot og tradisjoner
uten helt å væta hå en gjør
dra på måfå inn i tida
bort frå fjell og barndomslia
Inspirert ta Lågas viltre dæins mot sør.
En anleggsslask frå Fåbergslia
som kom flytende mæ tida,
vart tel en traust og brukbar nittedøl.
Adoptert førdi hæin voks ihop mæ folk i bygda sjøl.
Frå anleggsvas
tel kruttværksbas
i tradisjoner
grodde nye framtidsvoner
i ei hard og utrygg brytningstid.
Det rakk tel både mat og hus,
tel ei og æina klype snus,
av og tel en bitte liten knert på si'.
Spjælingen frå Fåbergslia
vrei seg gjønnom nedgangstida.
Hæin fæin et græpa kjæringernne og'.
Slike som 'a Gunnvor er det itte æile som kæin få.
166
EN DØL MÆ TRADISJONER
Hu Gunnvor ja,
vart god å ha
på så mange måter.
Hu var slu å gjette gåter,
læsa gubbetanker, om du vil,
stelle hus og baka gåtter,
lappe bokserev og våtter,
laga fest og ta en hårdag mæ et smil.
Nå vart det stas i Kruttværkslia.
Mæ giftinga kom mæindomstida.
De hadde hus mæ jord, fekk onger,
slik hælri hadde drømt om og tulla mæ så mange gonger.
Om gubben var
en snartenkt kar
mæ ambisjoner
var'n før sto: tel illusjoner
om å bli en bygdemonarkisk.
Dær hæin for i stell og styre
spelte hæin på nystemt lyre,
sjøl når andre tromme-Iommet i harnisk.
Hæin var en harding tel å preke,
og i bygdebiblioteket.
som hæin var basen før i lengre tid,
vart det og ei råd mæ kulturelle gjøremål på si'.
Hans Evensen,
du går igjen
i dænni bygda.
Frå du kom, langt inn i trygda
kæin en rekje oppatt vegaspår.
Tru itte at jeg tenkie på
deg og «Rauerskogen» nå,
der du raka hjulspårhøl i mange år.
Å nei, hæin Hans ifrå «Baklia»
gikk og raka litt ta tida
i en veg imilla livet før og nå
så en kæin få rusle rundt og meditere litt, og sjå.
167

ARB OK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Skøilia
vil mæ tida
bli ditt memoar,
Den ville drømmen som du bar
om å kunne trå på eiga jora
fekk du oppfylt her i lia.
«Granly» som vart ditt mæ tida,
ligg imilla storskog og måråssol.
Det er så langt tel Påbergslia,
men du glømte itte tida
ifrå hemmet ditt og slekta di der nord.
Miljøre og tradisjona fekk du ta mæ da du får.
Du har ruse
rundt og snuse
oppatt gamle ting.
mangletre. bundingsnystering.
ferdakister, laup og rosmålt skrin,
stenøks uten skaftehøl,
tovebrett og bankefjøl,
år'latjønn som var et utbredt medisin.
Det finns så mange rare ting
ti hus du tømre i en ring
omkring et tun litt bortpå knausen her
imilla åkerjord og suset ifrå Skøimarkas trær.r
Framtidsvona,
tradisjona,
pågangsmotet, illusjona
ligg å flyt i tidløshet.
Slit og svette gjønnom tida,
dagliliv i «Nitj ulla»
kæin en finna at. og lære litt ta det.
Livets gang igjønnom tida
ligg som arv i Skøilia
tel den som skrur seg inn i tida nå,
og tel de som lyt ta på seg livets ansvar etterpå.
168
Hans Evensen.
EN DØL MÆ TRADISJONER
Du lyt ha takk
før æilt du rakk
oppgjønnom åra.
Rekje oppatt æile spåra
etter deg i bygda år før år:
«Fæmogsøtti år i tina,
toogfemti hær i lla,»
dæ blir mange steg før den som bære går.
Lykke tel, på veg i tida
og mårådagen i Skøilia,
mæ takk tel Gunnvor og tel deg sjøl
før at du har vøksi deg inn i tida tel «NITTEDØL».
169

EN HURD0LING SOM 0NSKET A GJ0RE SITT
NAVN ((UDODELIG))
Av skolestyrer Efling Morten.
Blant de legater vi har i Hurdal, er også et som ble opprettet i 1814
av Christian O. Lien. Det var på 100 riksbankdaler. Rentene skulle
brukes til

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
retskaffen og samvittighetsfuld Mand, saa at der altid maa være
trende. Det samme gjælde og, om nogen av disse Bestyrere flytte ud
av Sognet.
Paa oven anforte maade synes vi dette er best tjenligt, da dette
kan være et lysende Exsempel for Andre, og en evig Erindring om
denne ædle Mands Handlinger, da ,naar dette jo eengang blev bort-
givet, var det og med det samme glemt. Gid flere vilde folge dette roos-
værdige Exempel, som Gud har givet noget til overs, og saaledes være
Aarsag til Manges baade timelige og evige Lykke!
Peder Johansen, Skolelærer, Jens Johansen Garsjoen
Ole Eriksen Rosrud med paaholden Pen.
med paaholden Pen.
At Christian Olsen Lien vare ved fuld Sands og Samling, da han
gjorde dette Testamentet, bevidnes af os Undertegnede.
Lars Olsen Lundbye. Christian Nielsen Bratlie.»
Christian Olsen Liens Legat gjor nytte:
For rentene er folgende boker utdelte for året 1845:
Til Ole Christophersen Tomte et nytt testamente ........ 2 sk. 2 p.
2 Anders Evensen Ronken et nytt testamente ............ 2 D 2 »
3 Karine Knudsdatter Solibakken et nytt testamente .... 2 a 2 »
2 Ole Evensen Haugs barn .............................. 2 >> 2 »
2 Pauline Rasmusd. Solsrud en ABC av
Seminarlærer Hansen ...................................... 8 »
.............
Else Marie Eriksdatter Rodfossen en ABC av Do 8 »
a Henrik Brænnas barn en ABC av Do. ...................... 8 D
a Ole Christian Lucasrud en Katekisme ...................... 4 2
3 Olaus Olsen Rodfossen en Katekisme ...................... 4 »
3 Peder Simaruds barn en Katekisme ........................ 4 »
)> Olaus Olsen Rustadbækken en Katekisme .................. 4 a
Tilsammen 2 spesidaler
«At utdelingen er skjedd som ovenanfort bevitnes
Datum 31te Desember 1845.
P. Johansen. W. Pedersen.»
(Dette er klokkeren og hans sonn. William Pedersen var konstituert
som lærer i det nye distrikt opprettet 1843.)
Imidlertid ble legatet etter statsfallitten og den nye pengeinnveks-
lingen bare på 50 spesidaler.

MELDINGER
EN NORGES-HISTORIE PA ENGELSK
Dr. T. K. Derry:
eHistory of Modern Norway 1814-1972.,>
Oxford University Press 1973.
Dr. T. K. Derry har skrevet flere bøker om emner fra Norges-historien
m. a. også en meget god bok om krigen i Norge 1940 og en nitid
bok om nazismen og Quisling i verket «European Fascism».
Derryer en energisk og produktiv forsker, gløgg og med innsyn og
utsyn etter grundige granskninger på forhånd. Han har skrevet flere
framifrå bøker f. eks. både om Englands og Belgias historie. Han behersker
norsk fullt ut og har det rette grep på det norske kildemateriale.
Denne siste boken gir en grei fremstilling av det som hendte da det
selvstendige Norge ble skapt, og de som var med på å makte dette er
ikke glemt. Alt som føres fram er meget omhyggelig og utførlig 'jokumentert.
Henvisningene til norske og utenlandske kilder er på ikke
mindre enn 23 sider, og listen over engelsk litteratur i emnet er på 9
sider, og registret for oppslagsord og navn er på 9 sider.
Boken behandler både styre og stell i Norge, forholdene i de nordiske
land og 'de internasjonale problemer under Napoleons-krigene og
de to siste verdenskriger og fredstiden til 1972.
Den økonomiske, politiske og sosiale årsaksrekke er Inngående og
klart behandlet. Skildringene av utvandringene til USA og andre land
og til med misjonsarbeidet i fremmede land er drøftet med var oppmerksomhet
og dokumentasjon.
Når Derry skriver om norsk kunst og litteratur legger han for dagen
særmerkt evne til konsise karakteristikker.
Jeg mener at denne boken bør finnes i alle større bibliotek og i
skolebibliotekene i Norge. En lokalhistoriker vil kunne få mange impulser
til sitt arbeid av Derrys bok. Den er dessuten forsynt med utmerkt
oppsatte statistiske tabeller og tflvlsninger.
Det er knapt noen annen utenlandsk vitenskapsmann som har skrevet
et så solid og Innholdsrikt verk om Norge i denne tiden 1814-1972
med så fin fortellermåte og uten overflødige ord og teorier.
Boken er som alle bøker fra Clarendon Press i Oxford vakkert satt
opp og trykt. Illustrasjonene og portrettene er velvalgte og meget godt
gjengitt.
Denne velskrevne boken burde og finnes i alle norske ambassader
og konsulater i engelsktalende land. Helge Re/sum
261

-
ENKEFEBER PA RAKKESTAD I STORE NES
Av Erling Østerud
Omkring hundreårsskiftet kom Maren Lohrbauer hjem fra USA til
gamlelandet og ble Fruen til Rakkestad.
Hennes mann, Sigurd Lohrbauer, hadde kjøpt gården i 1899, men
overdrog den få år etter til henne. Han døde i USA, og hun ble enehersker
på den store gården.
Fru Lohrbauer var ingen hvem-som-helst. Hun hadde syn for hva
stedet med ruvende beliggenhet opp for Vorma kunne bli, og hun
hadde evne og vilje til å nå mål i raske etapper. Dessuten hadde hun
amerikanske dollar - mange dollar. Som nær medarbeider stod gårdsbestyreren,
Fuglesang, men hun var selv sjefen uten konkurranse, innen-
og utendørs.
På mindre enn et ti-år ble Rakkestad i ny fasong presentert etter
sin tids krav og fruens smak.
Husene ble restaurert, bygd om eller nyreist. Elektrisk lys ble skaffet
med akkumulatordrevet eget kraftverk. Pumpeanlegg for Vorma-vann
ble ordnet nede ved strandkanten med rørledning opp til nyreist vanntårn
ovenfor husene, parkmessig vakker hage opparbeidet rundt de to
svære bygningene. Og endelig ble gårdsveien ned til Rakkestadlandet
utbedret til brukbar standard for nødvendig ferdsel med hest og trille
- eller for hester og landauer, når standsmessig befordringsmiddel
trengtes for celebre gjester til gårds. Det trengtes etter hvert ofte.
Arnesbrua var ennå ikke bygd, og bilens tid hadde bare så vidt nådd
pionerstadtet. Fru Lohrbauer motoriserte transporten etter eget hode.
Pilarene etter stor brygge ved elvestranda er ennå synbare på lavvannstand.
Her hadde hun sine motorbåter fortøyet, først en mindre,
senere den store, komfortable «Harry». Folk stimlet sammen på Vormsundbrua
for å skaffe seg nærglimt av vidunderet, når «Harry» kunne
høres tøffende syd fra Arnes og nærmet seg, passerte «heisen» på
brua og etterlot skvulpende bølger mot elvebreddene på vei oppover
med fintfolk mot brygga ved Rakkestadlandet, der landaueren stod
klar.
12 . Romerikstun
177

ROMERIKE I GAMMEL
FEMTE VISE
Glommens 17de Mais-Qvæde
1.
Skjm-Vorma hun holder i krandset Haand
et trefarvet Vimpelbaand:
Paa Eidsvolds Strand det vajzd
om nyplantet Frihedsvaand.
Men bredarmet Glom
til Sarpe-f lom
en 0sterdals-Furustok ber'.
Hiin Bendel dertil
Han feste vil,
og reise Norbann'ret der.
2.
Naar Maibanner vajer i Sarpe-jlom.
da stimle skal Folket om,
og lcere: kun Folkets Styrke
kan verne dets Helligdom;
at Arme der vil
og Herder til,
nf skinnende Muskler en Foss
hvis oploftes skal
den Lov over Dal.
den Frilledens Ark bland2 Os.

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
3.
Som Storglommens farer - i sterken Arm
den leger med Harpekarm.
Hvad Godt der i Norge bendes
Han synger af fulden Barm.
Han synger hvordan
Kong Karl Johan
tveeggede Brodersvcerd brud;
at Kongernes Far
t'il Fattigmand skar
saamangen en Skive Brad.
4.
Opstegen til Sarpsborg ner Himlens Sky,
Han uiner om Haldens By
Storhavet lunkle under
Kjcer-Syttendemajens Gry.
Da blegner han brat.
Han foler, at
en Guddom ham Iorer tilgravs.
Den hvirvler ham nu
med Sarp-Halelu
til Frihed, til Dad, tilhaas.
5.
- Kom Normand, og scet dig paa Borge-skrent
og mcerk i din Sjel paa Prent
det Qvad, som bruser under
paa Harpen af Almagt spendt!
hvor rungende Glom,
den Strenge flom,
lovsynger den tvekronte Carl;
som agtede Nor,
den Lave, for stor
at toiles af Gathajarl!
FEMTE VISE
6.
Bekrandser med Hafslundens Egeflor
det Norriges Underchor.
som synger Borgerkongen
sau mandige Æresord:

FOREDRAG PA STEIN SKOLE 13. SEPT. 1931
Au Ingeborg Refling Hagen.
Mens vi har holdt på med arbeidet her har sporsmålet svirret i orene
mine: «Hva skal dette være til? Kunst skjonner vi oss ikke på. Hva
bruk har vi for den?>>
Nå er det ikke lett å besvare slike sporsmål på stående fot. Jeg skal
imidlertid forsoke etter beste evne. Men for å kunne forklare må jeg
forst bruke et eksempel, og fortelle noe rent privat.
Slekten min på morssiden var tommermenn, byggmestre og tre-
skjærere i flere generasjoner. Alle bruksgjenstandene og alle moblene
artistisk og kunstnerisk utfort. I slekten, hvor det å forstå seg på fofm
og far've var en begavelse, behovde en ikke snakke om verdi. Verdi-
måleren lå i selve begavelsen.
Men ved inngifte kom det kvinner og menn inn i familien, som liten
eller ingen formkultur hadde. De hadde ingen forutsetninger for å
forstå verdien av de ting de fikk hånd om.
Da så den tid kom at det begynte å reke kremmere oppover bygdene
og kjope opp kunstgjenstander, ble alle sakene solgt etter hvert for en
slikk og ingenting. Dårlig dusinkram ble skaffet isteden.
Dette er en gjengs og gammel historie i vårt land.
I England kunne jeg for eksempel se en mengde av vårt vakre solv.
Det var solgt billig til turister. Men i England igjen solgt til museer
for store summer.
Et eksempel på denne vandalismen hadde jeg også like innpå meg
som barn. Det var hos lærer Elverhois besteforeldre. Slekten hadde
vært innvevd i slekten på Hurdalens glassverk, og i huset eide de
flere umåtelig verdifulle glassgjenstander, som litt etter hvert van-
dret samme vei som treskurden hos oss. Jeg vet at et av disse glassfat
fra Hurdalens glassverk ble solgt til en kremmer for tre kroner. I
krigstiden horte jeg at det var solgt igjen for 700 kroner. Slik risikerte
altså folket å miste verdiene sine.
FOREDRAG PA STEIN SKOLE
«I natt red'n Henrik forbi.» Malt av ReYdar Aulie.
Nordmennene er et kunstnerfolk. Og hver gang begavelsen dukker
opp, skapes det hensynslost. Men fordi vi ikke har noen til å ta vare
på verdiene våre, risler de ut av landet.
Griegs musikk ble trykt på Peters forlag i Tyskland. Peters forlag
har tatt inn formuer på Griegs musikk. Danmark tok Ibsen og Bjorn-
son, og Amerika tok Sinding.
Tyskland holdt på å ta Munch, men han ble delvis reddet for oss
igjen. I Tyskland under krigen satte de tyske soldater pengene sine i
et Munch-bilde. Det var den sikreste anbringelse av formuen.
Mye er rislet ut av landet. Men store verdier har vi igjen i musikk,
maleri, litteratur og brukskunst. Det som skaper disse verdier kommer
fortrinnsvis fra folket. For et lands kunst, jeg mener den virkelig store
kunst er rasebestemt, og henger noie sammen med landets natur, fol-
kets tenke- og folemåte. Den er folkets ansikt. Og som en dikter har
sagt: «Kunsten forteller verden hvor landet ligger.»
Jeg sa: «Kunsten oppstår i folket.» Men folket kan ikke nyttegjore
seg den for det blir seg verdiene bevisst. Hva hjelper det deg at det går
en gullåre under huset ditt, hvis du ikke vet om den. Men den dagen
du oppdager den, vil den bety ganske meget for selvfolelsen din, det
er jeg sikker på.
Jeg har med vilje bare nevnt den merkantile verdi. Den moralske
verdi kan ikke måles.
«Kunst er den utviklede natur,» sier Kinck. «Den er den bevisste
natur.» Gjennom kunsten blir folket seg bevisst. Gjennom maler-
kunsten for eksempel blir de seg sitt lands natur bevisst. Gjennom
musikken blir det seg landets åndedrett, rytmikken bevisst. Kunst er
uttrykk for bevisst liv. Kunsten er kunnskap om liv.

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX FOREDRAG PA STEIN SKOLE
Kunnskap og selvkunnskap vil igjen si storre forståelse av med-
mennesker. Dess storre forståelse, dess storre fordragelighet og kjær-
lighet.
Geniene uttrykker menneskets historie. Mister vi kontakten med
historien vår, kommer morkets mystikk isteden og skaper angst. Angst
skaper igjen angrepspanikk. Og vi vet alle hva den kan fore til.
Alt dette, og meget mere er Brsaken til ideen om kunstnerisk ut-
smykning av folkeskolen. Slipp åndene til og la dem snakke, om na-
turen, om skjonnhet, om offer, og om moralske verdier. Og som motto
over arbeidet sitt onsket læreren å sette de ord som stod over Habs-
burgerslottet i Wien: «Den som bygger palassser for barn, river feng-
selsmurene ned.»
Og så tilbake til det forste sporsmiil: «Hva skal det være til å opp-
dra folket til å bli seg sine verdier bevisst?>>
«Kunst skjonner vi oss ikke noe på.» er en gjengs replikk å hore av
mennesker i forti-femti-arsalderen. Nei, det er riktig det. Det en
ikke kommer i forbindelse med som barn, er det vanskelig å tilegne
seg senere uten man akkurat er en spesialbegavelse på området.
Men verre er det at det en ikke forstår seg på, har en lett for å for-
arges over i forste omgang. Og det en forarges over, vil en til livs.
Derav kommer alle disse merkelige feidene mot kunst som vår kultur-
historie er så rik på. Disse episodene som for etterslekten alltid står i
et latterlig lys. Hadde de norske bonder vært seg litterært bevisst,
hadde vi ikke hatt Kiellandsaken f. eks.
En vil aldri hore barn fra et kunstnerhjem si: «Kunst forstår jeg
meg ikke på.» Og jeg tror det skal stå hardt om barna fra Stein skole
noen gang kommer til å uttale replikken. Og hvis de engang får ansvar
for kulturverdier, og det får de i et demokratisk land, vil de ha forut-
setninger for å beskytte disse for sitt folk.
«Men hvorfor skal det akkurat være kunst? Vi forstår nok at det er
bra med bilder i undervisningen. Men hvorfor akkurat kunst? Hvorfor
er ikke et fotografi like godt?»
Forste gang jeg fikk sporsmålet kom det bus på meg, og jeg ble gå-
ende og tenke. Jeg kom til å minnes forste reisen min til syden. Jeg
folte meg aldri fremmed der nede. Men jeg forsto ikke hvorfor til å
begynne med. Jeg kjente meg igjen, og visste hva jeg hadde foran meg.
Enten jeg sto ved en av de gamle greske vannledningene på Sicilia,
eller jeg sto og så utover landskapet hvor eseldriverne kom sakte frem-
over landeveien i solskinnet. Eller jeg så en gjeter bortpå en haug boyd
over staven sin. - Jeg kjente det alt, og jeg visste en hel del om men-
neskene. Jeg hadde ikke lært det på skolebenken. Det hadde jeg ikke
Malt av Per Teigen.
hatt anledning til. Når jeg skulle tenke meg om hvor jeg visste allting
fra, så hadde jeg det vel for en vesentlig del fra den klassiske verdenslitteraturen
og fra bilder.
Da jeg kom hjem fortalte jeg om opplevelsen min og spurte min
mor om hun kanskje hadde sett bildene og fortalt meg om dem SA
levende at jeg kjente dem igjen. Da fikk jeg losningen.
Fra jeg var ett til fire år hadde de hjemme abonnert på et blad
med klassiske reproduksjoner. Bladet var blitt innbundet og brukt
som billedbok for oss barn. Men da jeg var i fireårsalderen, ble boka
lånt ut og kom bort.
Jeg hadde ganske sikkert sett mange fotografier også. Om ikke annet
så hadde vel jeg som alle andre sett plakatene for turister på
stasjonene. Plakatene med utropene: «Reis her! Reis der!» Men disse
plakatene og fotografiene betydde absolutt ingenting. Det kommer av
at naturen beåndes forst gjennom et sinn. Blir forst levendegjort
gjennom kunsten. Og igjen må jeg sitere Hans E. Kinck, som sier:

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX FOREDRAG PA STEIN SKOLE
og tegningene er fortellinger om barn og barns liv. Men alt er fnrsteklasses
kunst.
Ser dere på storskolerummet vil dere finne en ganske annen farvesymfoni.
0mt og skjært og tindrende stråler rummet dere i mnte, og
gir uttrykk for fjortenåringens bristeferdige lengsel og romantikk.
Akkurat fjortenårsalderen da gutt og pike skiller lag. Da gutten driver
mot det intellektuelle og piken inn i dr~mmen.
H. C. Andersens eventyr «Snedronningen» har her inspirert maleren.
Vesle Kai som får kynismens trollsplint i nyet og i hjertet, og aker
lukt inn i tankens klare, kolde verden. Og vesle Gerda som leter etter
ham, ror seg inn i fantasiens land, og finner sporet hans helt opp til
Nordpolen. Kjærligheten hennes var sterk nok til å finne ham igjen
og redde ham fra å fryse ihjel i snedronningens ispalass.
Men jeg skal ikke fortape meg i motivene, men snakke om selve
kunsten. Banale, likegyldige ting må ikke finnes iblant. Skolestua må
være stemt. Mangfoldigheten av detaljer må gå opp i et harmonisk
hele. Den usikkerhet som for eksempel preger lesebnkene må ikke få
slippe inn i oppbyggingen av skolestua.
Det er ikke så svært lenge siden jeg fikk fatt i en lesebok hvor et
banalt stykke som «Vesleblakkens julekveld>> sto side om side med
H. C. Andersens opphnyede «Den lille piken med svovelstikkene».
Når barna leser H. C. Andersens «Den lille piken med svovelstikkene»,
fnlger de H. C. Andersen innover i sitt eget sinn, og gjennomlever reaksjoner
som lærer dem sannheten om deres eget vesen.
«Vesleblakkens julaften» forfalsker den menneskelige f nlelse, forteller
noe usant og lærer dem å bli lngnaktige i en stemning. Det er
forskjellen på virkningen av det banale og det opphnyede. Det opph~yede
hever barnet moralsk, men det banale forsumper. For ukunst
går alltid på siden av det menneskelige, og angår hverken opphavsmannen
eller mottageren. Det vi kaller klassikere og klassisk kunst
har bestått gjennom århundrer på grunn av sin menneskelige aktualitet.
Det kan ikke bli gammelt, eller for gammelt, fordi det angår det
menneskelige.
Kunsten utlmer noe visst hos barna. Kunsten selv er jo uttrykk for
livsoverskudd, og den utlnser overskuddet hos barna, lnser det ut og
leder det til arbeid og tiltak.
Noen barn oppfatter mest gjennom met, andre gjennom synet. Derfor
bm bildene alltid være forsynt med tekst. Slik at det barn som
oppfatter skarpest gjennom ordet ikke er utestengt fra bildet. Og alle
tekster bnr være forsynt med bilder, slik at det synsbegavede barn
ikke stenges ute fra ordet.
Men Iike kresen som en må være i billedvalget, like kresen må en
også være i valg av tekster. De må tjene en mening, gi noe absolutt,
og, de må ha en skarpslepet form. Om meningen er aldri så god, rammer
den ikke sinnet, hvis den ikke har fått en absolutt form.
Det blir derfor alltid de stnrste ånder en må ty til, som f. eks. her
hvor Goethe, Wergeland og H. C. Andersen uttaler seg.
Og så må en aldri være redd for det opphnyede når en snakker til
barn. Leseb~kene viser stadig denne angsten. For å unngå det opph~yede,
går de heller over i kliss og savl.
Men spm du f. eks. småpikene hvilken bok de husker best fra barnebiblioteket.
Svaret er for nitti prosents vedkommende en klassisk bok
som «Heidi». Og den bok som nest etter Bibelen er oversatt til de fleste
språk i verden, er H. C. Andersens eventyr. Den kjensgjerning taler
klart nok for seg.
Det skal en ganske liten rettledning til fra foreldre og lærere, så
velger barnet den beste åndelige f~de. Når det gjelder deres legemlige
ford~yelse må en jo passe på. Når det gjelder den åndelige er det ikke
mindre viktig.
Fra enkelte hold er det reist tvil om det kanskje skulle være politikk
i dette arbeidet. Hvis arbeid med å utvikle folket, gjme det bevisst, er
politikk, hvis det er politikk å påvirke barna etisk og estetisk, da er
arbeidet her i hny grad politisk. Men en ting vil jeg legge til. Det
arbeidende norske folk ville, ifall det hadde vært kulturelt utviklet og
historisk bevisst aldri ha tatt feil av statskirke og kristendom. Ville
aldri ha blandet sammen kristendom med kampen sin mot kirken
som maktfaktor i staten. For det arbeidende norske folk har fått sin
kultur gjennom kristendommen, Bibelen, kirkefedrene og salmene. Folkets
kultur bygger på saga og på kristendom. Folket må bli seg dette
bevisst, erkjenne sin historie og bygge videre på den.
Hvis det er politikk å arbeide for dette, da er arbeidet på Stein skole
i h0y grad politisk.
Den ganske lille besiddende klasse vi har her i landet bygger på
gresk kultur. Og hvor ofte har vi ikke fnlt den avgrunn som er mellom
den universitetsutdannede og folket. Det er to kulturer. Og som
barn av folket fder jeg trang til å anklage univerrsitetet fordi dets
menn for stmste delen absolutt har forsnmt å trenge inn i vår kultur,
for derigjennom siden å bli nyttige for oss som lærere.
Grekenland er skjnnt og koldt. Når den utdannede klasse vil gripe
riktig dypt i sitt hjertelag, så roper de: Humanisme! Påberoper seg
Grekenland og humanismen. Men glemmer at Grekenland holdt slaver.
Grekenland hadde en ganske liten besiddende klasse, resten var

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
slaver. Det er kristendommens store fortjeneste at den ikke erkjenner
slaveriet.
Her forleden dag horte jeg en sympatisk ung dikter etterlyse den ut-
videde fantasi. Den fantasi som hadde evne til å lide og gjennomleve
et folks tragedie. I motsetning til individets innskrenkede folelse, in-
dividualisten som gråter over Lindberg-babyens skjebne, men snur
seg bort i kulde når tusener av spanske barn lider martyrdoden.
Kristendommen har denne utvidede fantasi. Og folket har den, for
folket er kristent.
«De greske filosofer og tenkere vendte mulden for kristendommens
fro,» sier Kinck. Den greske kultur er vår historie. Det kan vi ikke
komme bort fra. Både den greske kultur og det den sprang ut av. Det
er jo bare et spmsmål om hvor langt en vil regne seg tilbake. Sagaen
er vår historie. Kristendommen er vår historie, den senere tids.
Hvis det å erkjenne dette er politikk, da er arbeidet på Stein skole
i h0y grad politisk.
Henrik Wergeland kjente meget godt konflikten mellom de to kultu-
rer her i landet. Romerike var hans hjembygd. I Wergelands ånd er
skolen bygget.
SKOLESTEDET STEIN I NES
Stein skole ligger ved riksveg 2 ca. 4 km sorvest for Vormsund.
Bak skolen i nord hever Tesenåsen seg 234 m over havet med et her-
lig turterreng både sommer og vinter. Foran skolen i s0r ligger flatt og
vidt åkerland og skogbelter.
Skolens tomteareal er på 20 dekar. Veg, hus og leikeplass dekker
2,5 dekar. Resten er jordbruksareal, tidligere skolejord.
Skolehuset ble reist i 1912, trebygning i 2 etasjer på grunnflate 150
kvm, romareal 300 kvm, kjeller 55 kvm og loft over heile huset. Vakkert
stabbur. Nytt uthus bygd i 1968. Pen hage og leikeplass.
Byggestilen er typisk for sin tid, en noe tilpasset bondegård som
faller naturlig inn i landskapet.
I 1. etasje er 2 klasserom, materialrom, hall, gang og 2 trapper til
2. etasje som rommer 1 familieleilighet og lærerrom. Huset ble ganske
grundig restaurert i 1960-åra og er i tilfredsstillende stand.
Red.

REISER - EMIGRASJON
FRA EUROPAS GRENSE TIL ULTIMA THULE
Av cand. mag. Ludvig Ficko
Ficko kom til Norge fra Trieste 1951, ble elev av
Romerike Folkehøgskole, tok artium og har senere
studert ved Universitetet i Oslo.
Europas grenser er et relativt fast geografisk begrep, og Thule er en
liten byet sted på det Istunge Grønland. Men i overskriften over disse
linjer er de to navnene upresist, litterært ment, som to punkter på en
reise som skriveren av disse linjer i sin tid - et par tiår tilbake ­
foretok fra Europas østgrense (som ifølge en åndrik franskmann går
like øst for Trieste) til det dengang fjerne Nord. Ultima Thule som
navn på (Nord-j Norge er overhodet ikke noe geografisk begrep. Det
skyldes den vitebegjærlige sjøfarer Pytheas fra Massalia (i dag er stedet
bedre kjent som Marseille). Alt i det 4. førkristne århundre besøkte
Pytheas strøk i det nordlige Europa, og han kan faktisk ha nådd
fram til Norges vestkyst. Den lengtende Gretchens konge av 'I'hule i
Goethes «Faust» er naturlig nok en uvirkelig person, og hans rike, der
trofasthet varer til døden, ikke av jordisk beskaffenhet.
Men den nevnte reisen var virkelig nok. Den skyldtes - som så mange
menneskers vandring i vårt århundre - de forandringer som siste
krig førte med seg: Nye landegrenser, nye statsbegreper, nye idealer.
Ofte også nye vanskeligheter på det økonomiske område. Håp om bedre
tider og livsforhold fikk mange til å bryte opp fra den hjemlige
arne og søke lykken, eller iallfall en mer utholdelig tilværelse, i det
fremmede. De som kunne velge, dro gjerne til oversjøiske land, nybrottsland
som Amerika og Australia. De som ikke kunne velge, var
takknemlige over at noe land overhodet forbarmet seg og tok imot
dem. Blant disse land var Norge.
Fra den omtalte «Europas grense» til Skandinavia er det bare ca. 15
breddegrader, altså snaue 170 mil i luftlinje. En slik avstand er bagatellmessig
i land som Australia og Grønland, hvor man faktisk kan
reise såpass langt nesten uten å støte på mennesker. Ikke slik fra Trieste
til Gardermoen. Her kryr det av folk hele veien, og det er rikelig
med tungemål, sterkt ulike fra land til land. Også naturen er forskjellig
og dermed livsgrunnlaget og det av det avhengige livssynet. Det
201

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
er mer malisiøst enn sant når det i Nord-Europa hevdes at sydlendingen
er tilhenger av «dolce far niente», «den søte lediggang». Det
er han ganske visst, men han er vanligvis fornuftig nok til å innse at
den har lite som yter lite. Så de fleste sydlendingene er flittige nok,
selv om de ikke uten videre er beredt til å innse at det gode liv nødvendigvis
bare skal bestå av slit, slik man rett som det er får inntrykk
av i de levestandardbevisste land i Nordvest-Europa.
Geografene liker å fortelle alle som bryr seg om å høre etter, at alt
er geografi, det vil si at geografiske forhold virker avgjørende inn på
alle menneskets livsforhold, både fysiske og psykiske. Det er nok noe i
det. Sydens milde klima har skapt en vennligere, mer fruktbar natur,
som gjør det lett for mennesket å livberge seg, selv uten store anstrengelser.
Men den har også forledet menneskene til å formere seg sterkere
enn sunt er for en skikkelig levestandard. I syden er det ingen
mangel på arbeidskraft, men vanligvis på jobber. Menrieskeksporten
fra disse land er ingen ny foreteelse, det nye er at eksporten i vår tid
går til selve Europa og ikke til oversjøiske land. Det tradisjonsmessig
relativt fasttømrede Europa er naturlig nok lite vennlig innstilt overfor
innvandrerne, som på sin side ikke ofte akter å slå seg ned i vertslandet
permanent, men bare selge sin arbeidskraft i bytte for verdifull
valuta.
Når altså naturen er såpass ulik fra sør til nord, er det rimelig at det
skal en tilpasning til før f. eks. en sydlending som ønsker å bli bofast i
Nord-Europa, kan føle seg hjemme på 60 grader nord. Man har flere
cppskrifer på hvorledes en slik tilpasning skal finne sted: Slik man
bør følge romernes levevis når man er i Roma, hvis man vil leve lykkelig
i landet, så bør en tilpasse seg nordboeres levemåte hvis en ønsker
å leve godt og trygt i Skandinavia. Så langt er de fleste enige.
Uenigheten finnes med hensyn til hvor hurtig en slik tilpasningsprosess
skal foregå. Riktig nok skjer mange ting meget raskt i vår tid,
men det er lite trolig at miljøadapteringen kan finne sted lettere i dag
enn tidligere, ettersom menneskepsyken synes å forbli den samme
uansett de ytre forhold. Fra sin nybrottstid i Øst-Europas strøk har
tyskerne lært seg følgende fremgangsmåte for å oppnå en fullstendig
integrering i det stedegrie samfunn. Den skal forløpe over tre generasjoner
etter mønsteret: «Der erste hat den Tod, der zweite hat die Not,
der dritte hat das Brct». Ingen dårlig regel, viser det seg i praksis.
Selv om man bør overlate spåingen til folk som er betalt for slikt,
alvorlige meteorologer og de langt mer pratsomme astrologer, kan en
sikkert våge den påstand at assimileringen av fremmede folkeslag i
det norske samfunn ikke kan foregå mye annerledes enn f. eks. i USA.
202
FRA EUROPAS GRENSE TIL ULTIMA THULE
Der synes den nevnte tyske regel å gjelde, iallfall for de tyske og andre
nord-europeiske innvandrere. De blir faktisk litt hurtigere assimilert i
det lokale samfunnet, fordi de deler flere felles trekk med dets tradisjoner,
livsidealer og ikke minst fysisk utrustning. For folk som skiller
seg ut fra det vanlige mønsteret er assimilasjonen vanskeligere, og her
er det ingen forskjell på USA, Norge eller noe annet land.
I de 23 århundrer siden Pytheas' dager har det ikke vært så mange
besøkende fra sydlige egne til «Thule», bortsett fra i de to senere tiår.
Den innvandring som har forekommet, har vært mest fra land med
tradisjoner nokså like de norske: Tyskland, England, men fremfor
alt Danmark og Sverige. Man kan trygt si at assimileringen av innflyttere
fra de nevnte land har gått relativt «programmessig». Etter
tre generasjoner var de blitt norske i ett og alt. Man tør imidlertid antyde
at assimilering av folk fra fjernere strøk knapt vil forløpe like
smertefritt: Forskjellene, både de fysiske og psykiske, er store. For å
bli «en god nordmann» skal en eksotisk utlending helst forandre både
navn og hårfarge, helst også religion. Det blir jo ikke stort igjen av ham
selv da, og helt norsk blir han likevel ikke. Mens hans barn, om han
avler noen, og barnebarn kan kanskje bli like «bra» som folk flest i
landet.
Denne noe pessimistiske utsikt om en mulig assimilisering av fremmede
folkeslag i lokalsamfunnet bør ikke forhindre en fra å innse
fordelene ved en - kontrollert - innvandring .Bortsett fra fordelene
ved en relativt økonomisk og letthåndterlig arbeidskraft har man det
positive som kontakt med andre folk kan representere. Man kan bl. a.
bli kvitt en god del fordommer, ikke bare de som lokalsamfunnet nærer
om innflytterne, men også de som innflytterne har med seg hjemmefra.
Og om den vesentlige delen av innvandringsstrømmen er naturlig
beregnet på å drive samfunnets grovmaskinerl, er det ikke utenkelig
at midt i den grå massen også vil det finnes individer som kan
være til bedre bruk for vertslandet enn som «økonomisk kanonføde». At
fordelene med å ta arbeid utenlands også er store for innvandrerne, er
åpenbart av selve det faktum at de faktisk fortsetter å komme, selv
om forholdene i vertslandet ikke nettopp er idylliske. Det smaker gjerne
salt av fremmed brød, som selv den store Dante fikk erfare, enda han
ikke var noen fremmedarbeider. Men man kan bli godt mett selv av
salt brød, og vandringsmannen skal ikke klage, heter det sågar i
Bibelen. En annen sak er at vertslandet trolig vil tjene mer ved å
behandle de fremmede relativt bra, ettersom mennesker - som dyr ­
kan vise takknemlighet for god pleie. Grunnen til at det undertiden
faller lettere å vise vennlighet mot dyr, dvs. kjæledyr, enn visse men­
203

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
nesker, er vel at dyrene, om aldri så kjære, er lettere å bli kvitt. Men
i vår etter sigende opplyste, humanitære og iallfall ordstore tid, burde
man kanskje ha råd til å vise selv lite likte mennesker et minimum av
vennlighet.
Utviklingen har utvisket mange fysiske barrierer mellom menneskene.
Såvel Ultima Thule som den tidligere omtalte, for øvrig helt
ugeograflske, Europas østgrense har liten betydning i praksis. Men
menneskesinnet er konservativt, og mennesker synes ikke å bli vennligere
stemt overfor hverandre bare fordi de får nærmere kontakt. Men
selv en overfladisk fysisk kontakt er bedre enn slett ingen, den hjelper
en til å innse at selv om ikke alle mennesker er like, så er de iallfall
uten tvil mennesker.
Bjærget stiger mod himlen, stivnet og stumt af vrede
sløret blåt som en drue er dalens dyb dernede.
Kilderne flygter mod 'dalen og bliver klare og blide,
'der hvor skovenes bølger skyller mod blærgets side.
Mættet af sol og kilder, fyldt med sit eget spil
strømmer floden så stille, som var ingen bjærge til.
Av

Denne artikkelen, av Otto Nordheim, bygger
på gamle beretninger fra Nes på Romerike.
Gjengitt i «Eidsvold Blad» for 1904 og 1905.
En av beretningene er skrevet under merket
«n». Dette merket ble visstnok av og til brukt
av lærer A. Nygaard som var «Edsvold Bladss
korrespondent fra Nes.
«FRA GAMLE DAGE»
I «Eidsvold Blad» for 1904 står en del beretninger «Fra gamle Dage»
av J. Pedersen. Jacob Pedersen var hans fulle navn, og han var dengang
lærer ved Ullern skole i Sør-Odal og klokker ved Ullern kirke.
Han var født på Ingeborgrud i Nes den 20. desember 1833 og var sønn
av Peder Monsen Ingeborgrud Cf. 3/1 1790 d. 7/10 1882) og Anne Kristoffersdatter
Rønnold Cf. 27/5 1793 d. 17/4 1845). Foruten å ha tatt
«prosteeksamen» hadde han gjennomgått et kurs på en måned ved
Rakkestad lærerskole, det var hele hans pedagogiske opplæring. Men
han ble en meget dyktig lærer, som virket i skolen i hele 56'1z år. Han
hadde en vakker håndskrift og laget flere ættetavler, noen av dem
finnes ennå. Religion, morsmål og historie må ha vært hans kjæreste
fag. Han hadde lett for å uttrykke seg, både muntlig og skriftlig. I en
liten bok har han skrevet ned «Familieminder og andre notiser», og i
«Kristelig Ukeblad» for 15/10 1937 står en levnedsbeskrivelse på hele
27 vers, som han hadde forfattet i 1916. Han døde 29/12 1918. Sammen
med sin hustru Aase Marie Larsdatter Fallet, hadde han gjennomgått
flere prøvelser enn de fleste mennesker. Aven barneflokk på ti, døde
flere ganske unge. Verst ble året 1876. I tida fra 23. november til 3.
desember mistet de fire barn som døde av strupehoste. Den 9. desember
ble de alle lagt i en grav ved Nes kirke. Jacob Pedersen var da
lærer ved Togstad skole.
Jacob Pedersens far, Peder Monsen Tngeborgrud, må ha vært en
mann med evner og interesser utenom det vanlige. Det er nemlig faren
som har skrevet ned de beretningene fra gamle dager som Jacob
Pedersen har sendt til «Eidsvold Blad», men det kan jo tenkes at han
har bearbeidet dem noe. I «Eidsvold Blad» for 1904 står de i disse
numrene: 8, 10, 11, 12, 15, 17 og 18. I nr. 42 kommer så Jacob Pedersen
med en etterskrift.
219

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Av særlig interesse er beretningene om krigen og nøden i 1814, så
jeg gjengir disse. men med ny rettskrivning. De andre beretningene
omfatter: Sokneprester i Nes etter reformasjonen, Nes gamle kirke og
Nes nye kirke, Nes bygdemagasln og forskjellige hendinger.
PEDER INGEBORGRUDS BERETNING
Jeg ble født 1790 den 3dje januar. Min far. Mons Paulsen, var kommet
fra Hørgen i Fenstad hvor farbror, Gullik Paulsen, bodde til sin
død. Min mor, Kari Larsdatter, var født på Ingeborgrud i Nes og eneste
arving. Den 7de oktober 1804 ble jeg konfirmert av prost Finehenhagen.
Året 1812 ble jeg kommandert som rekrutt til Kongsvinger og var
der til i november måned, da vi ble avløst av nye rekrutter, som lå der
hele vinteren. Det var en stor ekserserskole på Kongsvinger dette år.
Øvelsene foregikk på en slette som nå kalles Torvet. Så var jeg hjemme
til høsten 1913, da jeg igjen ble kommandert til Kongsvinger og
var der hele vinteren. Den vinteren var ualminnelig kald. Når vi stod
på post, så hadde vi tillatelse til tillikemed munderingen, å sette på
oss så meget vi ville av våre egne klær. Vi hadde også tillatelse til å
løse av og bytte om hver time istedetfor annenhver time. Men vi benyttet
oss i alminnelighet ikke derav, da vi på den måten bare ville få
være inne i to timer mellom hver vakt. Som et bevis på at det måtte
være ualminnelig kaldt, minnes jeg at en morgen mens jeg stod på
post, kom en liten fugl og satte seg stur og pjusket i et tre. Om en
liten stund falt den - tilsynelatende død - ned på snøen. Jeg tok
den i hånden og åndet på den, og et øyeblikk etter fløy den bort. Jeg
angret nesten på hva jeg hadde gjort, for den samme skjebne ville
måskje snart igjen ramme den stakkars fugl. Ikke alene vinteren, men
også utover sommeren lå vi dels på Kongsvinger og dels utover bygden.
I juli 1814 kom svensken inn på Eidskogen, og vi ble i hast samlet
for å møte fienden. Da ble det liv i leiren. Vi hadde i måneder «ligget
ute» og ofte rent ut kjedet oss. Nå skulle vi endelig få prøve en dyst.
Den 2nen august stod da et slag ved Lier i Vinger. Svensken ble drevet
tilbake, men stanset på Matrandmoen. Jeg var ikke med i dette slaget,
da den divisjon som jeg stod ved, lå ved en annen vei hvor svensken
ikke kom. Den 5te august var det igjen slag ved Skotterud i Eidskogen.
Våre tropper ble da fordelt så at en del skulle møte svensken
og en del gå sko gleiers forbi og angripe bakfra og avskjære ham tilbakeveien
til Sverige. Blant de sistnevnte var jeg. Svensken ble jaget
tilbake, men vi var ikke sterke nok til å motstå ham. Han brøt seg
220
FRA GAMLE DAGE
gjennom vår linje, men måtte etterlate seg alt sitt tross og sin bagasje
og ble jaget tilbake til Sverige. I dette slaget ble jeg rammet av et
skudd i min høyre aksel. Jeg følte ingen smerte straks. men geværet
falt meg ut av hånden, og armen ble liksom doven. Jeg ble innlagt på
sykehuset på Kongsvinger, som litt etter litt ble aldeles overfylt av
sårede. Mitt sår ble nå meget smertelig og smerten forøkedes ved at
doktoren - eller feltskjæren som han da kaltes - hver dag skar og
grov med tenger og lette etter kulen. Den fant han ikke, men trakk ut
bensplinter, store og små. Jeg ble etter flere ukers forløp såvidt frisk
at jeg fikk reise hjem. Men først etter elleve måneder kom kulen av
seg selv ut igjen tett nede ved korsryggen. Jeg har gjemt kulen i mitt
skatoll. Den er noe flattrykt på den ene siden, enten den er tørnet
imot noe før, eller den ble slik i mitt skulderben, vet jeg ikke. Jeg var
omtrent like sterk og frisk so mfør, men skuddsåret ville ikke gro riktig
igjen, og jeg kjente undertiden det stakk som nåler i ryggen. Lang
tid etter, nemlig i 1827, verket såret atter opp, og det kom ut flere
små bensplinter. Derpå grodde såret igjen for bestandig, og jeg har
aldri siden kjent smerter deri.
Ja, krigen fikk da et heldig utfall, skjønt Gud skal vite, det var dårlige
greier vi hadde å kjempe med: dårlige våpen, dårlige klær og lite
og dårlig proviant.
Året 1812 var for vårt land et misvekstår som aldri glemmes. Sommeren
var rå og kald, så kald at det frøs is på vannpyttene ved St.
Hanstider. Lensmann Koren fortalte meg at han hadde kjørt oppover
Holtermoen St. Hansdags morgen, og isen bar hjulene i hjulsporene.
Kornet frøs overalt og ble, etter at det var skåret, stående ute i mange
uker. Det ble sagt at man så ikke solen på syv uker, for det var bestandig
tykt, skyet og regn. Da jeg kom hjem fra Vinger i november,
stod enda grøden ute. Men da kjørte de den snart inn, skjønt det slet
snø og regn. Om vinteren var kornbandene frosne harde som trekubber.
Sommeren etter var det stor mangel og nød. Det ble malt mel av
småhakkede ben, kvekerot og flere andre ting, men det ville lite forslå
hvorfor man måtte ty til barkebrød. Man kunne se fattige familier,
mann, kone og barn gå til skogs og felle de fineste furuer og ta barken,
uansett hvem som eide skogen. Det var et sent arbeid å få barken
ferdig til møllen. Det ytre, mørke og tørre lag måtte først omhyggelig
tas vekk. Kun det som var nærmest veden ble benyttet. Først ble
barken hakket små, derpå kokt og siden tørret og så malt. Underlig
nok at livet kunne oppholdes med dette usle næringsmiddel. De stakkels
mennesker som intet videre annet hadde til næring enn barkebrød,
ble mørke og brune i huden. Korn fantes nesten ikke i landet,
221

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
og «sjøen var stengt», som man brukte å uttrykke seg. Enkelte kornskuter
kom dog inn til Kristiania, og da ble der kjøpt og oppkjørt korn,
som ble utdelt i pottevis til familiene ettersom der var mange mennesker
i husholdningen. Engang kom det beskjed fra lensmannen om
at et stort kornskip var kommet inn til Kristiania, og at det var korn
å få kjøpt. Vårt kornforråd var også lite, så vi trengte til å få kjøpt
noe. Jeg rustet meg derfor til byreisen og stod nettopp ferdig til å
reise, ela jeg fikk militærordre og straks hadde å møte på Kongsvinger.
Min far, som dengang var 68 år gammel, besluttet da å reise inn selv,
men han ble syk på innreisen og kom ikke ned til bryggen hvor kornet
ble solgt. Han kom hjem med tomme sekker og dertil syk. Han
kom seg dog snart igjen og fikk da kjøpt 3 tønner havre aven mann
som de kalte Tordsøn på vestre Greni ved Uven (Uva) , Prisen pr. tønne
var naturligvis meget høy. Med dette tillegg til det korn vi før
hadde, klarte vi oss og slapp å lide mangel.
JACOB PEDERSENS ETTERSKRIFT. DE GAMLE VETERANER
Mens jeg skrevet utdrag av min fars notiser for «Eidsvold Blad»,
oppfriskedes minnet om mange av de gamle krigere fra 1814 som i
min ungdom levde i vårt grannelag. Det hendte ofte ved gjestebud og
andre leiligheter at flere av dem var samlet, og minnene fra krigens
tid var deres kjæreste samtaleemne. Jeg husker at jeg som smågutt
aldri kunne bli kjed av å høre på deres samtaler. Den ene søkte å
overgå den annen med beretning om vanskelige situasjoner som de
hadde vært i, om utførte heltebedrifter og om utståtte lidelser. Det
var glød og begeistring i deres ord. De var stolte av å ha kjempet for
sitt fedreland og seiret i kampen. «Husker du dengang osv.,» eller:
«Jeg glemmer aldri dengang osv.,» og så kom den ene hårreisende
skildring etter den annen.
«Jeg var ute og patruljerte,» fortalte en. «Så kom jeg i grålysningen
til en liten plass som lå nesten omringet av skog. Da alt var stille,
ville jeg gå inn. Men da jeg åpnet døren, fikk jeg se at stuen var full
av soldater. Disse grep straks etter sine geværer, men jeg slo armen
om livet på en svenske, og idet jeg gikk baklengs ut igjen, holdt jeg
ham som et skjold foran meg. Minst åtte børsepiper var rettet imot
meg, men svenskene torde ikke skyte, for de ville de ha rammet sin
kamerat. Svensken sprellet i armene mine, men der satt han fast som
i en skrustikke. Jeg tok ham med meg inn i skogkanten, gav ham et
slag av børsekolben og sprang min vei. Ikke før hadde jeg sloppet
ham, før det lød skudd på skudd, og kulene suste meg om ørene, men
jeg slapp helskinnet fra dem.»
222
FRA GAMLE DAGE
«Meg gikk det likedan,» fortsatte en annen. «Jeg kom også til en
plass hvor det var svenske soldater. Førenn jeg visste ordet av det,
ble døren åpnet, og det falt et skudd. Heldigvis gikk kulen over mitt
hode, og jeg sprang bort til fjøset og kastet meg ned bak kugjødselhaugen.
Nå skjøt de skudd på skudd i gjødselhaugen, så jeg ble aldeles
oversprøytet med kugjødsel. Endelig hørte da skytingen opp, og
enten trodde de at Jeg var skutt i filler, eller de hadde ikke riktig lyst
til å gå ned til fjøset. Nok er det, det ble stilt, og jeg krøp langs lå veveggen
og kom uskadd bort.»
«Husker du dengang vi åt grøt av steinhellen?» spurte en gamling.
«Ja du, da var vi dyktig ergerlrge,» svarte den tiltalte.
«Spiste dere grøt av steinhelle?» ble det spurt.
«Ja visst gjorde vi det. Vi var nok ikke til gjestebud dengang og
hadde heller ikke gjestebudskost. Vår proviant bestod av noen potter
havre. Var det anledning, så slo flere av oss havren sammen i en sekk,
og en mann ble sendt til mølleren, så vi fikk malt ordentlig mel. Men
ofte måtte vi male vårt korn på en håndkvern eller knuse det på salthellen.
Fisken banket vi mør mellom to steiner og spiste den rå. Undertiden
fikk vi en kone til å bake flatbrød av havremelet, men for det
meste kokte vi velling og grøt. Ja, så var det dengang vi spiste grøt av
steinhellen. Etter lange strabadser hadde vi fått en liten rast, og utmattede
og sultne som vi var, begynte vi straks å gjøre opp ild for å
få laget oss litt mat. Vi kokte grøt i våre feltkjeler. Nettopp som grøten
var kokt, ble det blåst «alarm», og vi måtte helle grøten ut av
kjelene og gripe til våre våpen. Men så sultne var vi at vi helte grøten
utover en steinhelle for at den skulle avkjøles hurtig, og så somlet
vi litt av den i oss med hendene idet vi sprang bort.» Her stemte en
av veteranene i og sang:
«Den rike som penge har mange
og daglig veldekkede bord,
kan få hva hans lyst vil forlange
i rang med den herre så stor.
Men sådanne burde og være
med oss når vi lide må nød.
Da skulle de annet få lære
enn å ligge i dynserigen bløt.»
«Sang dere meget da dere lå ute?» ble der spurt.
«Ja sang, gutt, vi sang både i medgang og motgang. Vi hadde også
- liksom Norges konger i gamle dager - vår skald med i hæren.
223

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
«Hvor gjorde du av luren din da, Gulbrand?» spurte far ham engang
da de begge var blitt meget gamle.
«Den kastet jeg pokker i voll nede i Smålenene. Gid jeg aldri fikk
se den mere,» svarte Gulbrand.
Veteranenes flokk svant etterhånden inn. Far var den siste i vår
egn, og han pleide ofte med vemod å si: «Nå er jeg snart den eneste
som er igjen.s Men så kom også hans tur. Han døde på sin fedrenegård
Ingeborgrud i Nes den 7de oktober 1882. Han hadde en sjelden
god helbred og beholdt sin åndsfriskhet til det siste. Han var en opplyst
og rettsindig mann, som like til sin høye alder ble benyttet i
mange kommunale verv.
«Her ligg dei grav i grav,
frå hei og ned i hav,
som stridde so.
Gud sign kvar ærleg svein,
som søv der under stein,
Gud sign dei kvar og ein,
der dei er no!»
FLERE KRIGSVETERANER
Redaktøren av «Eidsvold Blad» har skrevet et forord til Jacob Pedersens
beretninger. I dette forordet er det nevnt en veteran til, Hans
Hansen Dystland, som var med i krigen både i 1808 og 1814. Da Lier
skanse ble erobret, var han på en annen kant, nemlig i Trøgstad, så
han slapp å bli tatt til fange, en skjebne som mange andre nesbuer
led. I 1814 var han oppasser for oberst Krebs' hustru. Hun var meget
engstelig før slaget ved Lier begynte, og Krebs satte derfor Dystland til
å være hos henne mens slaget stod på. Han var av den grunn ikke med
i noe ordinært slag. En datter av Hans Dystland, Anne Marie, var gIft
med Peder Pedersen Moen, en annen sønn av Peder Monsen Ingeborgrud.
I «Eidsvold Blad» nr. 51 for 1905 har jeg også funnet en beretning
om en veteran. Under beretningen står merket «n»,
ANDERS ANDERSEN BRUSTADEIE
fra Nes var med i krigen i 1814. Da han var nokså ung, kom han ikke
med før på slutten, og han kom ikke til å ligge ute mer enn 3 uker.
Men i denne korte tiden opplevde han meget. Han var uvøren og uforferdet
som få, så det var besynderlig at han slapp fra det med livet.
I verste knipe var han da han engang ble tatt til fange og under den
226
FRA GAMLE DAGE
strengeste bevoktning ble sendt ad Sverige til. Anders hadde slett ingen
lyst på å bli svenske, derfor spekulerte han alltid på å rømme.
Men det var imidlertid lettere tenkt enn gjort. Årvåkne øyne påså det
ingen anledning ble, og herover ble Anders utålmodig til slutt. Han
ville våge et forsøk.
Engang da fangene var samlet i nærheten aven stor myr, visste
man ikke ordet av før Anders gjorde et byks og satte bent ut av flokken
i retning av myra. Kulene suste og pep om ham, men det brød han
seg ikke om. Har svenskene hatt hang til å «skyte over", så måtte de
gjøre det da, for ikke en traff Anders. Da ikke kulene kunne greie
flyktningen, satte en svensk løytnant etter ham.
Nå ville ulykken at Anders skulle bli sittende fast med bena midt
ute i myra. Det var en lei situasjon. Det var ikke mulig å få vrikket
seg løs, og løytnanten var ikke langt unna. Endelig var han nådd ut
til Anders og grep ham i kraven med et: «for tusan». Men da kan du
tro det ble liv i flyktningen. Han snudde overkroppen og fikk tak i
sabelen, som han rendte gjennom løytnanten så han seg sammen. Men
ved denne kraftanstrengelsen hadde taket i myra løsnet, så han fikk
bena med seg, og nå var han ikke sen med å komme videre. Snart var
han heldig over myra og kom til sine egne folk. For denne dåd fikk
han en utmerkelse, et gullkors, formodentlig eDanebrogss -orden.
Hvor det er blitt av dette kors, kan ingen gi meddelelse om. Det sannsynligste
er vel at det er blitt borte. Skulle det eksistere, vil man være
takknemlig for mulig opplysning herom.
227
enl>

FRA ROMERIKE TIL BRITISH MUSEUM
HISTORISKE BETRAKTNINGER OVER ET VIKINGETIDSFUNN
FRA GISLEVOLL I ULLENSAKER
Av mag'ister Steinar Snrensen
I British Museums samling av angelsaksiske oldsaker finnes en vel-
bevart oval bronsespenne som ikke kan unngå å vekke en romerikings
interesse. Spennen oppgis å stamme fra «a tumulus with burned bones
at Gislevoll, Parish of Ullensaker, Norway,. og innkom til museet i
1873.')
Nå vet vi at vikingetidens kvinner bar slike spenner parvis, og tvil-
lingspennen til eksemplaret i British Museum eies av Universitetets
Oldsaksamling, Oslo. Den inngår her i et gravfunn som kom for dagen
på Gislevoll i 1843.2)
Gjenstandene fra Gislevollgraven kan sies å stå i en særstilling blant
Romerikes mer enn 200 vikingetidsfunn, og kaster dessuten et streiflys
over forholdene i den gamle bygda Jasseimr, nå Hovin annekssogn i
Ullensaker for 1000 år siden. Funnet har ikke tidligere blitt publisert i
sin helhet, men omtales både av Jan Petersen i Ullensaker bygdebok og
av Bjnrn Haugen i oversiktsverket R~merike.~)
Vi skal fnrst gi en presentasjon av funnstedet og oldsaksformene
og deretter forsnke å se gård og haug i en stnrre sammenheng. De
temaer som vil bli behandlet er identifikasjonen av funnstedet, hva
gjenstandene kan fortelle om tid og miljn, gården og navnet Gisle-
volls betydning og endelig v%rt innledende problem - hvordan den
ene av de ovale spennene kom til å havne i British Museum.
Ved fnrste blikk ser en nærmere stedfestning av funnet ut til å være
en umulig oppgave. Det foreligger ingen opplysninger om hvor p&
gården gjenstandene ble gravet frem, og heller ikke om hvem som sto
for utgravningen. En ledetråd finner vi imidlertid i Oldsaksamlingens
hovedkatalog, hvor det sies at funnet ble gjort i «en Haug af omtrent
40 Alens Omkrets og 6-7 Alens Hnide. Haugen bestod af forskjellige
Jordarter og intet Spor af nogen ordentlig Stensætning fandtes i den.»
I dag ligger to gravhauger tilbake på Gislevoll, mens en tredje haug

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX FRA ROMERIKE TIL BRITISH MUSEUM
Fig. 1. Viltrashaugen i 1973 med Gislevoll i bakgrunnen.
(Foto: Steinar Sorensen.)
ble fjernet av gårdens forrige eier. Den storste av de gjenværende er
Villashaugen, som med sine nær 25 m i tverrmål ligger lett synlig ute
på et jorde vest for driftsbygningen. Inn i denne haugen fmer en im-
ponerende innbruddsgang; 10 m lang, 5 m bred og 2 m dyp, og man
tenker umiddelbart at det her må ha foregått en storre organisert
utgravning. På gården kan man opplyse at det omkring 1950 ble tatt
fyllmasse fra haugen til bygging av sveiserbolig. Folk som har bodd
lenger på stedet vet imidlertid å fortelle at det også fm dette tidspunk-
tet var et betydelig krater i Villashaugen.
Haugen er også avflatet på toppen, noe som kommer tydelig fram
på fig. 1. Dette kan henge sammen med at den tidligere ble brukt
som festplass for gårdens folk. Blant embetsstanden på 17- og 1800-
tallet var det vanlig å anvende storre gravhauger i nærheten av
gårdene til dette formålet. I Villashaugens umiddelbare naboskap
har vi f. eks. gjennom Moer Korens dagb~ker kjennskap til «Saras
grotte» i Hertelshaugen på Hovin skole og lysthuset «Wilhelms minde»
på. toppen av Rakneha~gen.~) Også på Gislevoll bodde det tidligere
kondisjonerte familier.
Bade Jan Petersen og Bjorn Haugen går ut fra at Gislevollfunnet
stammer fra Villashaugen, men uten å legge fram materiale som st~tter
denne antagelsen. Dersom de to arkeologene har rett med hensyn
til funnstedet, må hovedkatalogens mål være feilaktige. Disse forteller
om en haug som er 8 m i tverrmål, mens Villashaugen er tre ganger så
vid. Videre blir forholdet mellom h~yden og diameteren 1:2 om vi
holder oss til målene som er oppgitt, og selv om vikingetidshaugene på
Romerike ofte har en steil profil, ville dette bli en usannsynlig bratt
haug.
Lmningen på vårt dilemma kan være at omkretsen i funnbeskrivelsen
er forvekslet med diameteren. I så tilfelle har vi å gjore med en
haug som er 25 m i tverrmål og 4 m hoy, og dette kan godt være
Villashaugen fm den ble avflatet på toppen. Dersom avflatningen
henger sammen med at haugen tidligere ble benyttet som festplass,
må den ha hatt sin opprinnelige hgyde i 1843 for at vårt regnestykke
skal kunne gå opp. Både dette og den mulige forveksling av diameter
og omkrets må n~dvendig bli antagelser, og vi kan derfor ikke si med
sikkerhet at Gislevollfunnet stammer fra Villashaugen. Derimot kan
vi si litt om hvilke betingelser som må være til stede for at Petersens
og Haugens påstand skal holde stikk.
Under ingen omstendighet kan vi se bort fra at Gislevollfunnet
kommer fra en haug som ble slettet etter utgravningen i 1843. Villashaugen
kaster i alle tilfeller lys over gårdens historie under vikingtiden.
Den må sidestilles med Ullensakers st~rste gravhauger fra denne
perioden, som Snilehaugen på Brotnu, Herberghaugen i delet mellom
Haug og Hovin og Vestengenhaugen i Kisa.=) Tiden har fart ille
med Villashaugen, men dersom skårene kunne bli fylt igjen og lauvkrattet
tynnet ut, ville den fremstå som en av Romerikes mest severdige
fortidsminner.
De fleste gravhaugnavn bærer preg av å stamme fra nyere tid, og
det er grunn til å tro at dette også gjelder navnet Villashaugen. Forsteleddet
kan være det sjeldne mannsnavnet Villas, men er troligere
en sammentrekning av Vilhelm, som i eldre kilder skrives Villum eller
Villem. Det bm i denne forbindelse nevnes at den f~rste selveieren på
S~ndre Gislevoll var Villum Gunderss~n, bruker fra 1710 til 1735.6)
Noen ullens~kning som het Villas har det derimot ikke lykkes å finne
fram til.

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Fig. 2. Til venstre ringspennen fra Gislevoll med ornamentikk i Borre-
stil og til h@yre for denne et britisk importstykke fra Borgund i Sogn.
Nederst til Itoyre Oslo-eksemplaret av de to ovale spennene.
(Foto: Ove Holst, Un'iversitetets oldsakssamling.)
FRA ROMERIKE TIL BRITISH MUSEUM
Den andre haugen som ligger igjen på Gislevoll er heller ikke liten.
Med sine 16 m i diameter og 3 m i hoyde kan den likevel ikke være
funnstedet. Det kan heller ikke sies med full sikkerhet om det dreier
seg 8m en gravhaug eller en morenerygg. Etter sin beliggenhet ved
tomta for den nedlagte Gislevoll folkeskole kalles den for Skolehaugen.
En haug som lå på Lautenjordet, ca. 75 m snrmt for stabburet, ble
fjernet omkring siste verdenskrig. Haugen lå like ved den gamle veien
mot Lj~godt, som nå er pl~yet opp. Ifdge opplysninger fra en nabo
var den atskillig mindre enn både Villashaugen og Skolehaugen.
Det er naturlig å innlede presentasjonen av oldsakene med funnbeskrivelsen
i Oldsaksamlingens hovedkatalog. Det sies her om utgravningen
av haugen at «Omtrent midt i den, jevnt med Jordens
Overflade, fandtes No. 1081-83 omgivet af Noget, der lignede Aske; et
Par Alen hniere fandtes axebladet, Brudstykker af en, som det synes,
tveegget Sværdklinge af Jærn, den sidste udmærker sig derved, at den
har havt tvert igjennom gaaende og til begge Sider omtrent 1/6 T.
fremstikkende cylindriske Broncenagler.,
Selv om vi ikke finner noen bekreftelse på British Museums opplysning
om «burned bonesv, er det ingen tvil om at vi har å gjme med
en branngrav. De oldsakene som er angitt med nr. omfatter et sverdhjalte,
en ringspenne og de to ovale spennene som er nevnt innledningsvis.
Disse er alle steipt i bronse, og derfor bedre bevart enn de to
jerngjenstandene som ble funnet lenger opp i haugen.
Hjalter eller parerplater av bronse er sjeldne i norsk oldsaksmateriale,
og vårt eksemplar er i tillegg dekket med ornamentikk i Borrestil.
På fig. 3 ser vi tydelig de karakteristiske trekantede dyrehodene.
med kropper som er flettet inn i hverandre slik at de danner en ringkjede.
Stilen har navn etter et funn som fremkom i en av storhaugene
på Borre i Vestfold i 1852, og kan dateres til århundret mellom 850 og
950 e. Kr. Innen dette tidsrommet må også hjaltet fra Gislevoll være
produsert. Det kan synes merkelig at bare hjaltet ble funnet. Forklaringen
er trolig at resten av sverdet var av jern og derfor er blitt spist
opp av tidens tann.
Også ringspennen er forsynt med ornamentikk i Borre-stil. Vikingetidens
menn benyttet trolig slike spenner til å holde kappen sammen
med, og etter funnkombinasjonene å domme ble de forst og fremst
brukt av vikingetidssamfunnets overste sosiale lag. Jan Petersen uttaler
om eksemplaret fra Gislevoll at «vi har sikkert for oss en fremmed
form som på norsk grund har blitt forsynt med hjemlig ornamentikk.»?
Vi kan her bekrefte påstanden med et konkret eksempel.
På fig. 2 er Gislevollspennen avbildet sammen med et importstykke
4 - Rornerikstun

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Fig. 3. Oksebladet og sverdhjal-
tet. Vi ser tydelig huggsåret i
0ksebladet nedenfor skafthullet.
(Foto: Ove HoZst, Universitetets
oldsakssamling.)
fra de britiske oyer, funnet i Borgund, S~gn.~). Det kan nevnes at lignende
spenner har fremkommet i Nordfjord og i Rogaland. Fra 0stlandet
kjennes ikke importspenner som i form ligger så nær opp til
Gislevoll-eksemplaret. Derimot har vi fra denne delen av landet mange
norskproduserte spenner med ornamentikk i Borrestil.
Knuteborden på Gislevollspennens ring kan tenkes å være inspirert
av ornamentikken på de britiske spennene, mens båndslyngningene på
endestykene er erstattet med nordisk dyreornamentikk. Ved et skjebnens
lune har begge spennene på illustrasjonen mistet det ene endestykket
på ringen.
Det er grunn til å merke seg at Gislevollspennens ring og nål er utfort
i forskjellige bronselegeringer. Årsaken kan være at ringen er et
hande!sstykke som er blitt forsynt med nål like for den er tatt i bruk.
Vi vet for lite om handverket i vikingetiden til å kunne si noe sikkert
om hvor ringen i tilfelle er produsert, men ynglingekongenes maktsentrum
i Vestfold er et mulig opphavsområde. Både sverdhjaltet og
ringspennen finnes utstilt i Oldsaksamlingens vikingetidssal.
De to ovale spennene er forsynt med dobbelt skall, slik at det forgylte
underskallet kunne skinne gjennom overskallets gjennombrutte
arbeide. Oslo-eksemplaret er i atskillig dårligere forfatning enn sin
tviiling i British Museum, men vi kan allikevel danne oss et bilde av
FRA ROMERIKE TIL BRITISH MUSEUM
dets fordums glans (se fig. 2). Motivet på overskallet er to motstående
fugler eller dyr som er så stiliserte at bare hodene umiddelbart kan
gjenkjennes. Haakon Shetelig sier i sin diskusjon av paralleller til
oseberg-ornamentikken at ovale spenner av denne type er utfort «i en
stil som kommer barokkmesteren meget nær,.9) Dateringen er mellom
850 og 900, kanskje nærmere 850 om vi skal legge vekt på Sheteligs
sammenligning.
De ovale spennene ser ut til å ha vært fast tilbehor på vikingetidens
kvinnedrakt, som besto av en lang kjole med seler over skuldrene. De
ble båret overst på brystet, en ved hvert selefeste. Jan Petersen fremholder
at den forholdsvis sjeldne typen som Gislevollspennene representerer
«er ofte funnet i rikere kvinnegraver>>,I0) og vi må vel kunne
si at vårt funn bekrefter dette inntrykket av rikdom.
Når det gjelder katalogens ~Sværdklinge af Jern» er denne opplysningen
rettet i margen til «Brudstykke af Falen af en Spydod af
Jern». Selve gjenstanden har ikke blitt bevart, men margbemerkningen
viser at den må være innkommet til Oldsaksamlingen sammen
med resten av funnet. Etter beskrivelsen å domme dreier det seg om
en oddetype som er kjent fra forholdsvis få eksemplarer. En velbevart
odd ble funnet på Fonbekk i Ullensaker hovedsogn for 1870, og denne
anvendes i den arkeologiske litteraturen som typeeksemplar.ll) Odden
fra Fonbekk er lang og slank, med bronsestifter slått gjennom falen
slik at de stikker ut i en rad på hver side. Stiftene må både ha tjent
som dekorasjon og til å feste odden til spydskaftet. Petersen mener at
>I2)
aksebladet som odden ble funnet sammen med er vanskeligere å
datere. Et dypt skår nær skafthullet viser at vi har å gjore med en
våpenoks. Skårets beliggenhet tyder på at oksa kan ha blitt benyttet til
5 Parere et kraftig hugg, så det har kanskje ikke alltid gått fredelig for
seg i vikingetidens Ullensaker. Vi befinner oss i den tid da Harald
Harfagre forsokte å innlemme Opplandene i sitt kystrike, og det er
fristende å tenke seg at Gislevollgraven rommet en av de bondehovdinger
som ledet raumerne i kampen mot Haralds hærmenn. Nå vet vi
fra tallrike eksempler at gravgodset ofte ble odelagt med forsett under
begravelsesritualet, så det kan også være på denne måten at oksen har
fått sin skade.
Etter denne gjennomgåelsen av de enkelte oldsaker burde vi kunne
ta stilling til når gravleggelsen har foregått. Bjmn Haugen mener at
funnet stammer fra tiden «omkring 900)>, mens Jan Petersen daterer

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
sverdhjaltet til 900-tallet.13) Tar vi også hensyn til Petersens datering
av spydodden, blir det mest sannsynlig at likbålet har luet på Gisle-
voll på begynnelsen av 900-tallet.
Som nevnt er trolig de ovale spennene noe eldre enn mannsutstyret.
Tidsforskjellen er i tilfelle ikke så stor at den behover ha noen betyd-
ning, og for hva vi vet kan det være arvestykker som Gislevoll-kvin-
nen har fått med seg på bålet.
Hvordan kan det så forklares at Gislevoll-graven både inneholdt
manns- og kvinneutstyr?
Håkon Shetelig fremholder i en artikkel at enkebrenning forekom i
Norge under jernalderen, og bygger da forst og fremst på funn av bade
våpen og ovale spenner i en og samme branngrav.14) Skikken er kjent
fra mange indoeuropeiske folk, og har blant enkelte hoykaster i India
vært i hevd til langt inn i moderne tid. Fra bredbygdene på 0stlandet
er Gislevollgraven en av mange med både manns- og kvinneutstyr, og
stort sett dreier det seg om velutstyrte graver. I den utstrekning enke-
brenning har forekommet i Norge i forkristen tid er det derfor rimelig
her som i India å knytte den til bondesamfunnets overklasse.
Det er mange ganger vanskelig å plassere et gravfunn i sin boset-
ningsmessige sammenheng. Gjennom århundrene er eiendomsgrenser
blitt forskjovet, gamle gårder er blitt borte og nye har kommet til.
Nabogårdene Låke, Gislevoll og Lauten stammer alle fra eldre jern-
alder, og på det lille hoydedraget som går over Gislevoll har det neppe
vært plass til andre gårder. Dersom vårt funn stammer fra Villashau-
gen eller fra en lokalitet innen trekanten Skolehaugen-Villashaugen
-haugen på Lautenjordet, kan vi derfor si med en viss sikkerhet at
Gislevoll må være opphavsgården.
Gårdsnavnet Gislevoll (Geislavollr) har blitt satt i forbindelse med
soldyrkelse i forkristen tid. Geisli - stråle - må da forklares som sol-
stråle, slik at betydningen blir «solbeskint voll>. Hva er det S& som
tyder på at vi har å gjore med et hellignavn? Vi kan neppe trekke
denne slutningen uten å ta hensyn til andre faktorer enn betydnin-
gen. Plassnavnene Sola og Solstua hadde noenlunde samme betydning,
men det ville være meningslost å forbinde disse forsvunne husmanns-
plassene mellom Gislevoll og Kjos med soldyrkelse.
En parallell til Gislevoll-navnet bringer oss inn på noe tryggere
grunn. I Asker ved Oslo er Gisle (Geisl-vin) nabogård til Gui (Gud-
vin), som taler et tydeligere språk om forkristen religion.
Tar vi for oss nabolaget til Gislevoll, er det grunn til å stanse opp
ved prestegården Lauten, opprinnelig Laut-vin. Dette gårdsnavnet
forekommer bare tre steder i landet, deriblant to i Ullensaker. Lauten
FRA ROMERIKE TIL BRITISH MUSEUM
Fig. 4. Gislebol1 med omgivelser. Veinettet er tegnet inn etter Kreps'
kart fra 1805.
i hovedsognet er nabogård til Ullinshof (prestegården), og i annekset
finner vi navnekonstellasjonen Gislevoll-Lauten-Hovin. I Loten på
Hedemarken må Lautin ha vært det gamle navnet på prestegården,
som er nabogård til Njardarhof (Norderhov).
Oluf Rygh er i

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG 1X
Gislevoll har vært hovstedet i Jasseimr, og det er flere argumenter enn
de allerede fremlagte som stntter dette syn. Gårdene i det sentrale
Jasseimr er etter navnene å dnmme stort sett de samme som de må ha
vært på slutten av vikingetiden, og det er derfor sannsynlig at veiene
har fulgt de samme spor som i det senere bondesamfunnets tid. Vi ser
av fig. 4 at Gislevolls beliggenhet peker seg ut som mer sentral enn
Hovins. Her m~ttes tidligere fire eller fem hovedveier, blant andre en
vei som gikk i nesten snorrett linje mot Ljogodt og Raknehaugen.
Guttorm Gjessing tar i et upublisert manuskript utgangspunkt i teorien
om at Raknehaugen er en tinghaug og ikke en gravhaug, og nevner
i denne forbindelse muligheten av at gården Ljngot (Ljodgata:
folkeveien) har fått navn etter en prosesjonsvei til haugen. En stritte
for denne tanken er det at Ljngodt er sammensatt med ljôar og ikke
med thjoar, som er den vanlige betegnelse for folk på gammelnorsk.
Ljôar eller lydr synes i almindelighet å ha blitt benyttet om en mer
avgrenset folkemengde enn thjoar, som i de ennå brukte ordene huslyd
og kyrkjelyd. Ljodgata kan derfor tenkes å henspille på prosesjonsveien
mellom tinghaugen og hovet, og ikke på denne veiens betydning
som almindelig ferdselsåre.
En interessant skildring av en slik prosesjonsvei har vi fra 0ya Man
i Irskesj~en, som fra begynnelsen av 800-tallet og til 1266 tilhmte
norgesveldet. Hvert år omkring St. Hans går fremdeles parlamentet i
prosesjon fra St. John-kapellet og til tinghaugen på Tynwald Hill, og
det er ingen tvil om at denne skikken går tilbake til fmkristen tid.
Prosesjonsveien er 110 m lang og kantet med voller.
Gjessing tar for gitt at Hovin har vært helligstedet for Jasseimr,
men det bm tillegges at han ikke er lokalkjent i området. Studerer vi
landskapet omkring Raknehaugen er det intet som tyder pa at det
noensinne har vært direkte veiforbindelse mellom haugen og Hovin.
Derimot faller straks blikket på den gamle veien mot Gislevoll.
Lj0got og Haug - «gården ved veien, og «gården ved haugen» har
av flere blitt oppfattet som parter av en eldre storgård. Eivind Vågslid
mener at denne gården kan ha vært Jasseimr, men man b ~ legge r til
at hans antagelse vanskelig kan bekreftes. Det slår en straks at dersom
Ljodgata var den gamle ferdselsveien forbi Raknehaugen, ville de to
gårdsnavnene bli meningslme. Både Haug og Lj0got ligger ved denne
veien, og avstanden til haugen er omtrent den samme. Går vi derimot
ut fra at Ljodgata er veistubben mellom Raknehaugen og Gislevoll, får
navngivningen straks mening. Haug kommer da ikke til å ligge ved
denne veien, og det blir rimeligere å snakke om «gården ved haugen» i
motsetning til Lj~got.
FRA ROMERIKE TIL BRITISH MUSEUM
Den delen av Ljodgata som ligger nærmest Raknehaugen er fremdeles
i hevd, og vi kan fdge veifaret videre gjennom et myrlendt område
b& det nå nedlagte Hovin meieri. Det siste stykket mot Gislevoll har
blitt ployet opp i vårt århundre, men vi kan ennå skimte veien som en
lys strek i jordet.
Hovins posisjon som kirkested har også blitt brukt som argument for
at hovet har ligget her. Nå sto det i middelalderen kirker både på Hovin,
Gislevoll og Kjos, og det var dessuten langt fra noen regel at
kirkene ble bygget på hovgårdene. Kjos kirke nevnes for furste gang i
1317, Hovin i 1341 og Gislevoll omkring 1350, men det er grunn til å tro
at alle tre kirker er en god del eldre enn dette. Både Hovin og Kjos var
sognekirker, mens Gislevoll har blitt tolket som en hngendeskirke
(et privatkapell).
Biskop Eysteins jordebok er den eneste kilde som omtaler kirken på
Gislevoll, og det fremgår her at den må ha blitt nedlagt f0r 1350.9
I jordeboken regnes det opp flere gårdparter som «lagho fordom til
Gæisla valla kirkiu, ok eru nu lagdr til Hofuinar kirkiu».
Som allerede nevnt har Gislevoll en spesielt sentral beliggenhet i
forhold til de gamle veilinjene. Dette er et kanskje vektigere argument
for at den fmste kirken i Jasseimr ble reist her enn gårdens betydning
som hovsted.
Dersom denne tanken forfdges videre kommer vi til sp~rsmålet om
hvorfor kirken ble nedlagt allerede fm Svartedauen. Forklaringen kan
være at Gislevollkirken ble liggende inneklemt mellom Hovin og Kjos
etter at disse gårdene også ble kirkesteder. Beliggenheten ble dermed
den minst strategiske av de tre kirkene, og i konkurransen om menighet
og jordegods kom Hovin til å bli den seirende part. Vi må da forutse
at de gårdparter som i Biskop Eysteins jordebok opplyses å ha tilhort
Gislevoll, bare er en rest av denne kirkens opprinnelige eiendom.
Kjos kirke hadde både Skagumor (Mogreina) og Morinn (Gardermoområdet)
som oppland, og muligheten for å overleve var derfor stmre.
Det kan også ha interesse å nevne at prestegården Lauten ligger i
nærmere tilknytning til Gislevoll enn til Hovin. Det er ikke utelukket
at gården opprinnelig har vært prestegård for Gislevoll, som senere
har fått felles prest med Hovin. Da så Gislevollkirken ble nedlagt, muligens
på begynnelsen av 1300-tallet, forble Lauten prestegård for
Hovin. Det fremgår av Biskop Eysteins jordebok at Kjos kirke hadde
egen prestegård.
Så sent som i 1970 innkom det fra Gislevoll to oldsaker som kan gi
oss enda et glimt av gårdens historie i vikingetiden. Denne gang dreide
det seg om to okseblader,16) som ble satt i forbindelse med den for-

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
svunne haugen på Lautenjordet. Nå er denne identifikasjonen langt
fra sikker, og vi kan heller ikke gå ut fra at de to gjenstandene er
funnet sammen. Den ene er en bleggoks, som ble anvendt som kile
når trevirke skulle kloves. Denne oksetypen forekommer stort sett som
lesfunn, og har blitt benyttet både i eldre jernalder og i langt nyere
tid. Det er grunn til å tro at også bleggeksa fra Gislevoll er et jord-
funn, som ikke behover å stamme fra noen gravhaug.
Den andre gjenstanden -- en elegant våpenoks - har storre inter-
esse for vår sammenheng (se fig. 5). Til tross for at den har blitt tem-
melig forrustet etter det lange oppholdet i jorda, viser skafthullpartiet
tydelige rester av ornamentikk i innlagt solvtråd. akser med solvinn-
legg er sjeldne i nordisk oldsaksmateriale, men vi er likevel ikke helt
uten sammen!igningsgrunnlag. En del av en spiralfigur i tilknytning til
prikkornering viser likhetspunkter med en praktoks fra Bjerringhoj i
Mammen, Jylland. Danmark har to storhauger som med sikkerhet kan
sies å være bygget i vikingetiden, og Bjerringhoj er en av disse to.
aksen fra Bjerringhoj må stamme fra slutten av 900-tallet, og arkeo-
logen David Wilson foreslår «at Mammenstilen - med vid margin -
placeres inden for sidste halvdel al 10. og farste fjerdedel af 11. å rh.~~~)
Jan Petersen sier om disse brede og utsvungne oksebladene at de
«horer - - - til vikingetidens yngste, men gaar sikkert endnu lzengere
ned, tilhorer vistnok llte årh.»lR) Han ytrer til og med tvil om denne
olrsetypen var i bruk for middelalderen. Dersom Gislevolloksen kom-
mer fra en grav, h~irer den neppe middelalderen til, og ornamentikken
peker også mot vikingetidens aller siste del. Vi må vel kunne forutsette
at haugbegravelser opphorte tidligere i Danmark enn på Romerike, og
det er rimelig å anta at Gislevoll~iksen har kommet i jorden på be-
gynnelsen av 1000-tallet. Romerike har mellom 15 og 20 gravfunn
som sikkert kan dateres til dette århundret. Dette gir oss grunn
til å tro at kristen gravskikk ikke ble enerådende i de ovre Romeriks-
bygdene for et godt stykke inn på 1000-tallet, og at kirken på Gislevoll
ble reist nærmere år 1050 enn år 1000.
Forsoker vi å se samlet det materialet som her er fremlagt er det
for det forste meget som taler for at Gislevoll har vært hovstedet i
Jasseimr og lite for Hovin. Godtar vi videre at Gislevoll og Rakne-
haugen har vært det politiske sentrum for Raumariki, settes gården
og navnet Gislevoll i et enda videre perspektiv. Den enhet som hovet
og tinghaugen har dannet må da ha vært av betydning for hele den
romerikske bygdesammenslutningen.
Gislevollgraven er mer enn 300 år yngre enn reisningen av Rakne-
haugen, og de sparsomme opplysninger som Ynglingesaga gir, tyder
ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Fig. 5. 0ksa fra Lautenjordet.
p& oksehammeren ser vi tydelig
esten ne av ornamentikken i inn-
lagt solvtråd. Tegning av Geir
i p
f '
pa at Raumariki befant seg i nedgangsperiode. Sagaen forteller om
innfall av erobrere bade fra Hedemarken, Vestfold og Alvheim (et
0stfold-rike med Alvum ved Sarpsborg som hovedsete), og en genera-
sjon senere vendte Harald Hårfagre sin hærmakt mot raumerne. Man-
nen som ble gravlagt på Gislevoll sammen med en kvinne som kanskje
var hans hustru må ha levd på slutten av denne urolige perioden. Noen
rauma-konge behover han ikke å ha vært, men trolig en mann som
har hatt makt og innflytelse ut over Jasseimr.
Vi har nå vendt tilbake til Gislevollgraven, og det gjenstår å sporre
seg hvordan den ene av de ovale spennene fant veien til British Mu-
seum. En marganmerkning i Oldsaksamlingens hovedkatalog gir sva-
ret. Det står her anfnrt om spennene at «den ene, der er best konser-
veret, er overladt Dr. Thurnam, som har lovet at sende et eller andet
angelsaksisk Stykke til Gjengældn.
Denne gjengjeld lot åpenbart vente på seg, for under står skrevet
med en senere og meget tyngre penn: >.
Ved henvendelse til British Museum har det lykkes å bringe Thur-
nams identitet på det rene. Han var medisiner, og i sine senere år
mest opptatt av fysisk antropologi. Bl. a. var han medredaktor i det
store verket «Crania Britannica*.
Ved siden av hodeskaller samlet Thurnam også på oldsaker, og var
like utrettelig til å åpne gravhauger i England som antikvarene Loran-
ge og Nicolaysen her hjemme. Thurnam var ikke tilknyttet noe mu-
seum, og drev sin omfattende antikvariske virksomhet for egen reg-
ning. Det må ha vært Rudolf Keyser, Oldsaksamlingens bestyrer fra
\

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
1828 til 1862, som overlot ham Gislevollspennen. Denne kom til å bero
i Thurnams privatsamling inntil 1873, da British Museum kjopte inn
en del av dodsboet.
Gislevollspennen er ikke den eneste oldsak fra Romerike som har
funnet veien til utenlandske museer. I Edinburgh-museet befinner det
seg f. eks. en skafthulloks fra Nittedal, og i Ashmolean Museum en
lignende stenoks fra Skedsmo. Kaptein Sommers samling i Nationalmuseet,
Kobenhavn, fortjener spesielt å nevnes. Hans innsamlingsvirksomhet
på Romerike på begynnelsen av 1800-tallet innbragte bl. a.
en rekke sverd fra Aurskog og Blaker. Særlig interessante er gravfunnene
som fremkom i 1897 på Flogstad i Sorum og i 1805-08 på Asak
i Skedsmo. Både Flogstadgraven og den ene av gravene på Asak inneholdt
våpensett og spillebrikker, og vidner om et sosialt miljo som
ikke ligger så fjernt fra Gislevollfunnets.
NOTER:
l) «En gravhaug med brente ben fra Gislevoll, Ullensaker prestegjeld,
Norge.» Spennen har registreringsnr. 187311219.
2, Registreringsnummeret for funnet er c 1081-84.
3) Petersen 1927, s. 71 og Haugen 1932, s. 68.
4, Lindbæk 1915.
Om haugen på Vestengen foreligger det en egen artikkel (Sorensen
1974.
Gislevoll var på denne tiden to gårder.
Petersen 1928, s. 181.
B) Spennen eies av Statens historiska museum, Stockholm, og har
registreringsnr. 17343115.
Shetelig 1920, s. 275.
lo) Petersen 1955, s. 8.
11) Universitetets Oldsaksamling c 5066. Odden st8r anfort som nr.
529 i Ryghs «Norske Oldsaker».
12) Petersen 1919, s. 31.
13) Haugen 1932, s. 68 og Petersen 1927, s. 71.
14) Shetelig 1908-09.
15) Til tross for at jordeboken stammer fra tiden omkring 1400, ser
det ut til at den stort sett regner opp de eiendommer og inntekter
kirken hadde for Svartedauen.
16) Universitetets Oldsaksamling c 33109 a og b.
17) Klindt-Jensen og Wilson 1965, s. 99.
le) Petersen 1919, s. 46.
LITTERATURHENVISNINGER:
Haugen, Bjorn: Romerike i forhistorisk tid. Romerike I. 1932.
Petersen. Jan: Det norske vikingesverd. 1919.
eters sen; Jan: ullensaker i hedensk tid. Ullensaker bygdebok, bind I.
1927.
Petersen, Jan: Vikingetidens smykker i Norge. 1955.
Klindt-Jensen, Ole og Wilson, David: Vikingetidens kunst. 1965.
Lindbæk, Sofie Aubert: «Moer Korens» dagboger. 1915.
Shetelig, Haakon: Traces of the custom of suttee in Norway during
the viking age. Saga-book of the Viking Club, vol. VI. 1908-09.
Sorensen, Steinar: Refleksjoner omkring en storhaug på Romerike.
Nicolay nr. 16. 1974.

PÅ GAMLE TUFTER I RANDBYDALEN
ste mann og fornærmet nok ingen av kjørekara med sine forsiktige
spørsmål. På folkemunne het det at «de kjørte potetjord fra Randbydalen
til det nye veganlegget».
En ny stopp ved stienbruddet - et sår i naturen. Røverhula er og
skøti ut nå. Da vi var små, vart vi skremt med den. Der skulle det bo
røvere. Helst var det vel rev som holdt til der. Steinbruddet ble satt i
gang i 1963 og med det fulgte drønn, skyting og steinsprut. Dalen er
ikke hva den var. Presten Grønland sa at turene gjennom Randbydalen
hørte til hans hyggeligste minner. Han dro gjennom dalen når
han skulle preke i Furuset kirke - med hest og karjol om sommeren,
i. slede vinterstid.
Fra steinbruddet går vi tvers over vegen til Seterlykkja. Vi kaller den
bare det idag, i gammel tid het den Randbysetra og var største husmannsplassen
under Randby. Foruten lykkja, som nå er mer eller mindre
tilgrodd, var det i gammel tid også dyrket opp endel av lia utover
mot Sørli. Trond het den siste husmannen som bodde her. Han hadde
4 kuer og hest, ifølge Gamle-Jens. Tuntreet står der ennå, og kjelleren
er det også spor etter. Det var dårlig med vann rundt husa, og når
brønnen ble tom, måtte de ned til myra etter vann til folk og krøtter.
Gamle-Jens fortalte at Trond og kona øste opp vatn og bar i såer
mellom seg. En gang kona skulle gå føre og øse full såen til mannen
kom etter, fikk hun en dult i bakenden. «Nei, er du alt der da,» sa hun.
Da hun snudde seg, sto det en gråbein der.
Oppe på setervollen står to mektige bjørker. I overkant av vollen er
det merker etter den gamle Randbydalsvegen som gikk langs lia fra
Sørli og opp til Sandbakkhøgda. Gamle-Jens fortalte at i lia på nedsida
av denne vegen var det i gammel tid blitt brent bråte og sådd rug
mellom stubbene. Det var jo vanligvis finner som kom hit til landet
som gjorde det på den måten, men ingen navn eller andre ting tyder
på at det har vært «rugfinner» på denne plassen. Men det er god jord
der, veksterlig skau, så dette med rugdyrklngen er sikkert riktig.
Fra setervollen kan en se over til Flatnerfjellet på østsiden av nåværende
Randbydalsveg. Fra gammel tid het det at en på denne fjellrygg
reiste varder som kunne tennes og brukes i varslingstjeneste i
ufredstider.
Søsetra var den siste av plassene som var i bruk som husmannsplass.
Den hørte under Randby. Jeg husker Johan, den siste av husmennene.
Plassen ble så solgt som sjølveierbruk og hadde forskjellige
eiere inntil Helga og Alfred Karlsen kjøpte plassen. Helga og Alfred
er borte, men familien har beholdt stedet. Det meste av jorda er imidlertid
kjøpt tilbake og lagt inntil Sørli.
196
ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Berjemellom hører 6g til de gamle boplassene. Gamle-Jens husket
den siste husmannen der. «Han hette Per og hadde topplue,» sa'n.
Jeg kan ikke huske at det har vært hus i Berjemellom, men en enestående
fin gråsteinkjeller sto igjen inntil så seint som i 1919. Da ble
steinen tatt derfra og brukt under byggingen av nye uthus på Randby.
Det er av de ting jeg angrer på. Den kjelleren skulle jeg ha bevart og
lagt never og torvtak på.
På andre sida av gjerdet ligger gamle plasser som tilhører den andre
Randbygarden: Grønvold, Plassen og Børjerstua. Jeg husker at det var
både hus og folk i Grønvold og Børjerstua i mln ungdom. Hos Børjersen
hvilte vi gjerne når jeg var med og kjørte grus fra Jessheim over
måsan til Randbydalen. Hver gard hadde jo sitt vegstykke å holde i
stand, sommer og vinter. Børjersen var litt aven original, og det var
artig å høre på'n når vi hvilte der. Gartnerkyndig var han også og
hjalp til i hagen om våren omkring i garda. Da hadde han kosten.
Men det hendte at han og kona tok akkord i potetopptaing på lykkjene
der oppe f. eks. Et munnhell etter Børjersen er: «Når 'a Karen og je
arber på egen kost - det er noe som drar det.»
Hos Marja Grønvold var jeg innom og hvilte når jeg var med og
høgg tømmer i Randbyskauen. Marja bodde alene og levde av å veve
band på en liten bandstol. Bandene gikk hun omkring og solgte. Om
vinteren var hun på pleiehjemmet, men så snart våren kom måtte
gamle Marja til Grønvold. Det var ingen skikkelig veg dit. Marja ble
kjørt til Søsetra og gikk derfra. Vi kunne se får etter 'a i snøen der hu
hadde stampa seg fram med kørja i eine hånda og klæsbylten i den
andre.
På Øverbybruket sto det i min barndom ei stue som ble kalt Paulinestua.
Da Pauline var borte, ble stua revet og kjørt vekk, omkring 1910.
Øverby og Guri er nøye knyttet sammen. Men om den dyktige Guri har
andre fortalt. I juni 1932 hadde Romerike en artikkel om henne.
Vi beveger oss i stedet over til Sagatomta. Opprinnelig var det en
saghytte der, fortalte Gamle-Jens. Den ble så gjort beboelig, og jeg
husker godt at det bodde folk her. Hans Kristoffersen Sagstua var fast
arbeidskar i Randbyenga. Karen Sagstua hjalp til med forskjellig i
garda - slakting, baking og anna. Hans Sagstuen sto blant annet for
måsadrifta til Rom i Randbyenga. Rom var en framsynt mann. Han
fikk tilvirket det første torvstrø her i bygda. Torv til brenne ut vant
han også. Og meninger om mangt og meget hadde han sikkert, siden
naboen Claus Mørk på Lundberg fant på å kalle ham «den langbente
politieus».
197

PÅ GAMLE TUFTER I RANDBYDALEN
Vandrer vi litt videre dukker det også opp noen minner om Høgfjellet.
Her bodde Gulbrand Høgfjellet i min barndom. Han hadde
steinbrudd der og solgte til dem han skulle mure hos om sommeren.
Var kjent som en dyktig murer med godt auernål. Litt vrang var han
nok. Høgfjellet lå midt i verda. Var det noen som tvilte på det, sa han:
«Vil du itte tru det, så kan du måle.» Slik fikk han tilnavnet «Gulbrand
Midtiverda». Da Gulbrarid døde, hadde en av sønnene bruket i noen
år. Så ble det solgt til Bernt Lundsmoen. Men Høgfjellet ble i flere år
etter at Gulbrand var borte, på folkemunne likevel kalt «Midtiverda».
Andre minner som dukker opp knytter seg til «fiskedammen». Bekken
som kom fra måsan, gikk nedenfor Børjersen og svingte seg gjennom
dalsøkket og ble i min barndom kalt for Børjersenbekken. Den
var oppdemt mellom Sørliparken - som den ble kalt - og eiendommen
til Randbyenga. Den såkalte Sørliparken tilhørte da Lundberg, og det
var Claus Mørk som fikk laget demningen. Jeg kan huske et ganske
stort vann, et lite badehus med flagget til topps og en fiskebåt. Fiskeyngel
ble nemlig sluppet ut. Da Claus Mørk solgte eiendommen, ble det
dårlig med vedlikeholdet, med den følge at vannet skar ut og tok sitt
eget løp. Men en god del av muren står der den dag i dag. Claus Mørk
hadde en gårdskar som gikk under navnet «Ola Odøling». Han stelte
bl. a. Mørks 2 ridehester. Og han trenet opp to stuter til kjøreokser.
Jeg husker han kjørte med oksebeite. Han møtte også opp på Nordbytjernet
under en travkjøring der. Ola Odølings oppvisning med oksespannet
vakte mye større oppmerksomhet enn selve travkjørmga. Da
Mørk solgte Lundberg, flyttet han til Oslo. Der kjøpte han Nyquist
stall. Ola Odøling tok han med seg som stallmester og trener. Dette
var omkring 1897. Sønn til Ola Odøling skulle være igjen i bygda til
han ble konfirmert. Han ble her på Randby et par år.
Claus Mørk var jurist og hadde allsidige interesser. Han var av de
som ble lagt merke til i grenda, og sjøl gjorde han nok sine observasjoner
i nabolaget. Til hans mange interesser hørte også det å skrive.
Da han flyttet til Oslo, begynte han å dyrke også den side ved sitt
talent. I sine skriverier i Ørebladet benyttet han hendinger og tildragelser
fra grenda. Det må ha vært omkring 1898. Jeg husker at eldste
bror min, Nicolai, hadde fått tak i 0rebladet. Og Mørks beskrivelser
ble gjengitt og kommentert om kveldene når far og onkel Embret og
Johan Randby satt sammen.
Var det håndverkere på gardn, samlet de seg gjerne i drengstua.
Særlig gikk praten livlig når Martin Skomaker var her. Ja, det fulgte
liv med de gamle omreisende håndverkere. Men det er et kapittel for
seg -.
198
ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Vi avsluttet befaringen i Sørli. Her er det nå blitt forholdsvis nytt
uthus med fjøs. Etter å ha mistet 2 kviger på beite, bestemte far seg
for å bygge nytt uthus i Sørli, på ny tomt med lett adgang til å få
dyrene inn fra beite om natta. Den gamle låven i Sørli var blitt så
forfallen at den ikke kunne brukes. Låvebrua og låvegolv falt helt
sammen under krigen, da det ble lagret poteter der som var rekvirert
av okkupantene. Både under krigen og etterpå var det vanskelig å få
byggetillatelse og nødvendige materialer, så det gikk noen år før det
nye fjøs kunne tas i bruk og da var faren for beltedyra over.
Imidlertid var avlsforeningen v/Halvor Løhren ute etter å få leid et
fjøs for oppdrett av ungokser til de kunne tas i bruk som seminokser.
Etter å ha besiktiget fjøset og forholdene i Sørli, som ble funnet meget
tilfredsstillende for formålet, kom det avtale i stand om leieforhold.
Kristian Johansen ble ansatt som røkter, og okser kunne settes inn
etterhvert. De to første kom 11. juni 1952. Kristian fikk anskaffet en
liten fremmedbok, og han ville gjerne ha noen ord i denne fra de som
kom med okser eller besøkte ham. Kristian fikk her meget rosende
omtale både for stellet og behandling av oksene. Kristian, som i lengere
tid hadde vært sterkt plaget av gikt, sa selv at han følte seg
bedre etter at han kom over i det nye miljø og trette sammen med
så mange hyggelige mennesker.
Da oksefjøset på Kjellerholen var ferdig i 1959, ble ungoksene fra
Sørli overført dit, men det varte ikke lenge før det kom forespørsel om
leie av Sørlifjøset til et annet formål. Avlsforeningen hadde innkjøpt
endel okser fra England, og disse gjaldt det å skaffe karanteneplass til
et års tid før de kunne tas i bruk. Avlsforeningens formann, Halvor
Løhren, og daværende veterinærdirektør Mats Gaustad kom opp og
besiktiget fjøset og omgivelsene, som de fant tilfredsstillende. Disse
oksene var noe større enn de vi hadde hatt i Sørli før, og dessuten
hadde de lange, stygge horn, men verst var de strenge og omfattende
restriksjoner i karantenetida som var slike at hverken eier eller røkter
kunne påta seg ansvaret. Det kom således ingen avtale i stand.
Fra Randbydalen og fra grenda kan det også være mer å berette fra
gammel tid. Det får andre ta seg av. I hvert fall tror jeg det er riktig
at vi eldre tar fram noe av det vi husker fra den tid livsvilkårene var
langt annerledes enn i dag.
199

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Nes. I begynnelsen av 1860-årene hadde også 1. og 2. artilleribataljon
en del øvelser her.
Men foruten å være fast øvingsplass for avdelinger fra distriktet,
var det flere store mønstringer og manøvrer her. Sommeren 1756 ble
det holdt generalmønstring for sønnenfjellske avdelinger. Tilstede var
km. gen. Arnold, generalmajor Reichwein og generalmajor Ove Ramel
Sehested. Blant de kompanier som deltok var kompaniene Eidsvoll,
Gjerdrum, Nannestad og Ullensaker. Ove R. Sehested, som stod for
mønstringen av disse, gaven uforbeholden ros for deres hurtighet og
måten å stille opp på. Etter sigende tok det bare 2,5 min. fra signalet
gikk til alle mann stod på linje.
I foreningstiden med Sverige ble det holdt flere store samlinger,
særlig i de urolige 1850-1860-årene. Den første av disse ble holdt
sommeren 1852 under ledelse av kronprinsen - senere Karl XV. Tre
år etter (1855) ble det igjen holdt en leirsamling med en betydelig
troppestyrke. Til denne kom også kongen, Oscar 1. Han ble innkvartert
på skrivergarden Hovin. (Kommentaren var her at leien ble etter
«megen prutting» satt til 60 spesidaler for vel en uke.) Kronprins
Karl derimot leide en stue hos madam Næss på Gardermoen.
Under denne manøvren ble det holdt en rekke selskaper og baller
for de kongelige personer og offiserene. Norske, svenske og tyske sangere
og musikere underholdt med musikk og sang. Derfor var det vel
også god grunn til for folk etterpå å tale om «Lystletre».
Disse samlingene fortsatte, og fra 23/8 til 9/9 1862 var det igjen en
stormanøvre, der H. M. Karl XV hadde overkommandoen. To av kongens
brødre, den ene av dem prins Oscar (senere Oscar Il) deltok som
offiserer under manøvren. Dronningen og hennes foreldre, prins Wilhelm
av Nederland, kom også på kortere besøk. Noen av de kongelige
gjester ble innkvartert på gården Røgler. Kongen selv bodde i hovedkvarteret,
Borgen, for han likte seg best mellom soldatene.
Når han reiste til Kristiania, ble han kjørt til og fra Jessheim st.,
(dengang Trøgstad) i karjol. Hans skysskar var Andreas Hertzenberg
som bodde i Stokstadtangen, ikke langt fra Algarheim. Under manøvren
var også han innkvartert på Gardermoen, så han alltid kunne
være tilstede når kongen trengte skyss. Hans hest, Stokstadbrunen,
var den raskeste av alle skysshestene, og det fortelles at kongen likte

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Av andre dyktige militærer som bodde på Brotnu, nevnes Ove Ramel
Sehested f. 13/7 1687 i Danmark. Han kom inn i hæren alt i 1702, og
var kapteinløytnant ved oberst Kruses v. Romerike Kompani fra 28/1
1715. Han ble forfremmet til oberst og tjenstgjorde ved 1. Sønnenfjellske
Dragonregiment fra 31/7 1744. General Breenfeldt, sjefen for
2. S.fjellske Dragonregiment, sier om ham i sin konduiteliste 9/1 1739
bl. a.: «Oberst Ove Ramel Sehested ... fuldkommen Stateur og goed
Exteriour ... Fører et skikkelig Levned ... Apliserer seg vel i Tienesten
... Forestaaer sin nuværende Charge med Flied og formaaet at
be tiene en høiere..
Han kjøpte hele gården Brotnu. De tidligere offiserer som hadde
bodd der, hadde bare bygslet denne. Hans siste forfremmelse var
«Generalløytnant til Hest», som han fikk 18/8 1756, og i 1757 ble han
tildelt æresbevisningen «Hvid Ridder». Han døde i Eidsvoll 30/5 1774.
Etter ham overtok hans sønn, Frantz Wilhelm Sehested, f. 11/12 1722
på Brotnu, gården. Han hadde denne bare i 8 år og solgte den i 1771.
Det ser ut til at han også må ha vært en velstående mann, idet han
eide halvparten av kirkene i Ullensaker. Han hadde graden generalmajor
fra 29/3 1773 og døde 20/3 1787.
Den siste militær som bodde på Brotnu, var løytnant Stange Heiss.
Han var ordfører i Ullensaker 1842-1843 og hadde også andre kommunale
verv. I 1851 solgte han gården til advokat Jakob Homan og
prokurator Maribo, og dermed var det slutt på en periode på ca. 180
år, da det hadde bodd militærer der.
Den mest kjente av militærer som har bodd i Ullensaker er vel
magister Kjeld Lauridsen Stub, sogneprest i Ullensaker 1641-1663.
Han var født i Hisholt i Halland 10/12 1607, og var i 1620-årene i keiserlig
tjeneste i Brabant i Nederland, der han steg til ingeniørkaptein.
I 1631 vendte han tilbake til København for å studere teologi,
tok magistergraden 1635 og ble sogneprest i det dengang nye Christiania.
Han kom i strid med byens borgermester, Lars Ruus, og ble
ved kongebud fjernet fra sitt embete. Men saken ble ordnet ved at
han byttet kall med Trugels Nielsen, sogneprest i Ullensaker (1641).
To år etter at han hadde tiltrådt i embete her, fikk han av stattholderen
Hannibald Sehested, under den såkalte Hannibaldsfeiden (1643
-1645) i oppdrag å vokte grensen mot Sverige fra Båhus til Trondhjems
len. Han kom til å spille en betydelig rolle under denne krigen,
idet han også en tid var øverste inspektør for overvåkingen av grensen.
Hans krigsfane, som fram til 1884 hang i Ullensaker hovedkirke,
oppbevares nå i Artillerimuseet i Oslo.
Etter krigen gikk han tilbake til sitt prestekall i Ullensaker, og ble
144
GARDERMOEN
senere prost i ø. Romerike og Solør. Han var også en ikke ubetydelig
kunstmaler. Feltene på prekestolen i Ullensaker hovedkirke, og dessuten
de samme i Bjerke annekskirke i Nannestad, skal være malt av
ham. Han døde på prekestolen 20/4 1663 og ble begravet ved Ullensaker
hovedkirke.
På gården Ingier bodde det militærer i 4 generasjoner. Slekten
stammet fra Vang i Gjerdrum og kom til å bo på gården i nesten
200 år. Her var det også inngiftet slektningen av den berømte Colbjørnsslekten
i Solør. (Ullensaker bygdebok b. Il, s. 543.) Den første
som ble bruker av Ingier i denne familien var Christopher Hansen,
som omtales som «rytter fra Vang i Gjerdrum». Hans sønn Hans, som
overtok gården, steg til løytnant, det samme gjorde også en annen
sønn Niels, som ble vaktmester på Blaker Skanse. Han tok sin mors
slektsnavn Riis.
Den neste bruker Christopher Ingier, f. 1756, var fra 4/8 1788 premlerløytnant
ved det «Ullensakerske kompani». Han ble sjef for det
dragonkompani som sammen med andre norske tropper besatte Bohus­
Hin (1788) i den feide Russland hadde med Sverige under Gustav Ill.
Han rykket som bekjent inn på russisk område fra Finland. (Catharina
Il gjorde da bruk av traktat med Danmark-Norge, som forpliktet
landene til å stå på Russlands side dersom Sverige gikk til angrep.)
Fra 1803-1811 hadde han grad som rittmester og fra 12/1 1815
major. Som tidligere nevnt i denne artikkelen var det han som målte
opp og kartla den del av Gardermoen som senere ble kalt Friedrichsteldt.
Han døde 21/2 1825 på nabogården Maastad.
Den siste i offisersrekken av denne familien som hadde gården var
Knud Martin Hals Ingier, sønn av sist nevnte. Han kom inn i hæren
som kadett allerede 1805, ble premierløytnant 1811 ved det Valderske
Kompani under det Norske Jegerkorps. Den 21/12 1818 ble han ridder
av Sverdordenen (svensk orden fra 1522) og fikk æressabel for sin
tjeneste under bondeurolighetene samme året. I 1825 ble han utnevnt
til veimester for Kristians (Oppland) og Buskerud amt. 24/6 1828 ble
han utnevnt til adjutant og kaptein armeen og dessuten ordonansoffiser
hos kongen (Karl Johan) fra 1/2 1837. I tiden 1845-1856 ledet
han byggearbeidene ved Oscarsborg Festning ved Drøbak. Han steg
til sist til oberstløytnant.
Han stod i høy gunst hos Karl Johan, som flere ganger skal ha
overnattet på Ingier. I det politiske livet i Ullensaker deltok han
også, og var bl. a. den første ordfører i bygda (1838-1840) og hadde
flere kommunale verv. Han døde 30/6 1871.
På Oppen bodde Gunder Knudsen f. omkring 1682 på Finstad i Nes.
10 . Rorneriksrun
145

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Han eide Vestre Onsrud som han overtok med sin kone, solgte gården
til sin svoger, bygslet så søndre Wethal, der han bodde til sin død
(3/5 1748). Han var fenrik ved det Enebakske Kompani fra 23/7 1734,
premierløytnant ved det Hadelandske Kompani 3/8 1742, og kaptein
og sjef for det Østerdalske og Elverumske Skiløperkompani fra 13/8
1747. Han ble forflyttet til det Østerdalske Kompani 21/2 1748 med
sjefsgård i Elverum. Han kom ikke til å flytte dit, da han døde 24/5
samme året. Han hadde 6 sønner, hvorav 5 ble offiserer. Hans eldste
sønn Knud f. 1718 ble krigskommissær med generalmajors rang. Om
han er det skrevet i Romerike historielags årbok b. VIII - side 52 ­
54. Av andre offiserer kan nevnes Iver Pedersen Lund, som bodde på
Vestre Stanger fra omkring 1797. Han var sekondløytnant ved det
Ullensakerske Kompani 1690 og premierløytnant ved samme kompani
1695 og hadde kapteins karakter fra 1708. Han døde omlag 1710.
På Holt gård var noen av eierne offiserer, således kaptein Niels Prip
f. ca. 1721 i Norge. Han var premierløytnant ved ø. Romerikske linjekompani
fra 15/7 1750 og hadde kapteins karakter fra 6/4 1757. Han
bodde til sist i Nes, Rom.
Av underoffiserer bodde det mange i bygda i samme tidsrom, ofte
dyktige folk som deltok i styre og stell, således Chr. Olsen Trøgstad,
som var ordfører i Ullensaker fra 1888-189l.
Økonomisk fikk Gardermoen ganske stor betydning for Romeriksbygdene,
og ikke minst for Ullensaker. Til forlegningen ble det levert
store mengder av høy, havre og halm. Høy og havre var hestef6r, halm
ble brukt til strø og til sodatenes madrasser. Gardermoen ble således
konkurrent til Oslo-markedet. Avstanden var betydelig kortere og
leveringen enklere. Her hadde en magasinene, mens en i Oslo ofte
måtte kjøre langt ut i byen til staller og skiftefjøs.
På det kulturelle område fikk militærlivet ingen stor betydning for
Romeriksbygdene. Soldatene hadde sitt faste reglement med en dagsrytme
som ikke tillot større avvikelser. Dessuten holdt bygdefolket seg
oftest noe på avstand og hadde en viss angst for å innlede nærmere bekjentskaper
med folk en ikke kjente.
Men festlig var det med de gamle fargerike uniformene, blått, rødt
og hvldt, velpussede hester med blankt seletøy og saler. Malerisk var
det også når især kavaleriet stilte opp på geledd på «Storeplassen»,
eller når det var utmarsjer i lange kolonner, ridende og kjørende. Men
hva Gardermoen var, blir den aldri mer, fortidens romantikk har ingen
plass i moderne militærvesen.
Kilder: Militærbiografier 18/1 1628-17/5 1814.
Ullensaker bygdebok B I og Il. 1927-1949.
146
JlI"!'

GENERAL OLAF HELSET. 1892-1960
Av skolestyrer og løytnant Johan Ryddingstad.
En av de betydeligste offiserer som Norge har hatt, er sikkert Olaf
HeIset, som også fikk grad som generalløytnant, den grad som er den
høgeste nest etter kongen.
Hans far, Peder Helset, var lærer ved Steinsgård skole i Nannestad.
Han var fra Romsdal og kom til Nannestad 1891, hvor han så var lærer
til han falt for aldersgrensen 1926, samtidig som han også fikk Kongens
fortjenstmedalje.
Olaf Helset vokste altså opp i Nannestad, men da han reiste tidlig ut
for å gå på skole, er det få opplysninger fra hans ungdomstid. En som
kjente ham fra barne- og ungdomsåra, har fortalt at han til å begynne
med prøvde forskjellig, bl. a. var han en tid handelsbetjent i Eidsvoll.
Det ser ut som han hadde vanskelig for å finne det rette yrke, men så
begynte han på middelskolen, som det het den gangen, så på gymnaset
og videre til krigsskolen. Han ville bli militær, og at han derved
kom på den rette plass i livet, er det ingen som tviler på. Han fikk
høve til å vise i handling at han både var dyktig offiser og god nordmann.
Hans far fortalte en gang på et lærermøte at han så lite til sønnen.
Riktignok kom han hjem tidt og ofte, men da drog han til skogs, enten
det var sommer eller vinter. Han var friluftsmann og naturelsker, dessuten
var han aktiv idrettsmann, så han lå stadig i trening.
På hans fars 70-års dag kunne han ikke komme hjem. Så vidt jeg
husker var han da ved generalstaben i Kristiansand. Da faren fylte
80 år kunne han heller ikke komme fra sin militære stilling. Faren
fortalte da at sønnen i sin gratulasjon skrev at på 90-års dagen skulle
han sikkert komme hjem. Noen 90-års dag ble det imidlertid ikke, for
faren døde i 1942, 86 år gammel.
Etter eksamen artium begynte han som nevnt på krigsskolen, noe
som den gangen var meget sjelden for en landsgutt.
147

åRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX GENERAL OLAF HELSET
å være med i begravelsen. En som var med i begravelsen har fortalt at
han hadde vanskelig for å gå. Som aktiv idrettsmann ble det for lite
bevegelse for ham. enda han var i fengsel forholdsvis kort tid, bare
3 måneder.
Våren 1943 døde hans mor. Ingen visste noe sikkert om sønnen. men
det ble hvisket om at han var i Sverige. og det var også riktig.
Like etter krigens slutt oppsøkte jeg ham i Oslo, og vi snakket da
om hans fars begravelse. hvor jeg ikke kunne være med, da jeg var
arrestert. Da jeg fortalte om hans mors begravelse, hvor jeg var med.
var han meget beveget. Han fortalte at da han rømte til Sverige, var
han helt klar over at hans mor ikke kunne leve lenge. men han så
det som sin plikt å komme seg vekk for å kunne arbeide videre for
landet.
Etter frigjøringa møttes idrettslederne. deriblant Heiset. Det ble da
fattet en rekke med beslutninger om å ta fatt på norsk idretts gjenoppbygging.
Den 3. juni ble det over hele Norge slått fast at idretten
skulle settes i gang igjen. Ved idrettsparaden i Oslo erklærte Olaf Heiset
offisielt at idrettsfrontens oppgave var slutt.
Som tidligere nevnt måtte Heiset rømme til Sverige, og derfra reiste
han til England. Han ble så forfremmet til oberstløytnant og beordret
som flyktningesjef i Sverige fra 19. november 1943 og var i denne
stillingen til 1. september 1944. Da ble han oberst og sjef for de norske
politistyrkene i Sverige.
Under oberst Helsets ledelse ble det holdt feltmessige øvinger av
alle slag. Best kjent er de store manøvrene, først i Dalarne og den
siste i Hålsingland april 1945, hvor det deltok 6000 mann. I alt var
politistyrkene på 14 300 mann.
Da krigen var slutt. ble Heiset beordret som sjef for Distriktskommando
Østlandet (DKØ). Ved Kgl. res. av 5. desember 1945 ble han
utnevnt til generalmajor og beordret som sjef for Distriktskommando
Oppland (DKO). men allerede 21. desember samme år ble han løst fra
denne stilling og beordret som Generalinspektør for infanteriet.
I juli 1946 ble han av Forsvarsdepartementet spurt om han ville
overta stillingen som Sjef for Hæren. Til det svarte han at han var
villig til å overta den stilling som landets regjering mente han passet
best til.
Før besettelsen av stillingen ble daværende Sjef for Hæren bedt om
å uttale seg. Han skrev: «Generalmajor Heiset har passert gradene i
Generalstaben til og med stabssjef ved divisjon. Han har gode militære
kunnskaper og en sunn dømmekraft. Han er en sindig og vel av­
150
l
balansert offiser. Fra sitt virke i offentlige stillinger i kommune og
idrettsorganisasjon har han ervervet seg stor rutine og erfaring i å
forhandle og å finne utveier. Han kommer alltid fram til en løsning.
Han har autoritet og representative evner. Hans sans for stramhet,
presisjon. nøyaktighet og pli synes å la noe tilbake å ønske. Spesielt
på dette felt har våre avdelinger alltid vært svake og ligget tilbake.
Alt i alt anser jeg dog general Heiset som skikket for stillingen som
sjef for Hæren, og jeg vil anbefale at han i tilfelle beordres for 3-årsperioden.»
Fungerende sjef for Forsvarsstaben gav følgende uttalelse:
«Jeg slutter meg til ovenstående uttalelse fra Sjefen for Hæren om
general Heiset og anbefaler at han i tilfelle beordres som sjef for
Hæren i 3-årsperioden.»
Departementet skrev:
Departementet har for sitt vedkommende funnet at generalmajor
Olaf Heiset både i kraft av sin alder og sine forutsetninger for øvrig
er den best skikkede kandidat til stillingen som sjef for Hæren. og tillater
seg å tilrå:
At generalmajor Olaf Heiset fra 1. august 1946 beordres i stillingen
som sjef for Hæren.
Ved Kgl. res. av 19. juli 1946 ble så Heiset beordret i stillingen og
med grad som generalløytnant.
I stillingen som sjef for Hæren kom han i opposisjon til forsvarsminister
Jens Chr. Hauge. da han mente at Hæren fikk altfor snaue
midler til nødvendig oppbygging etter krigen. Dette førte til at generalløytnanten
29. mai 1948 sendte dette skriv stilet til Kongen:
«Jeg har i lengre tid vært overbevist om at det er uheldig for forsvarets
gjenoppbygging at ledelsen av Forsvarsdepartementet har vært
betrodd statsråd Hauge.
Jeg tillater meg i denne forbindelse å henvise til mitt skriv av 5.
januar 1948 til Statsministeren (gjenpart tilstilt statsråd Hauge).
Jeg er som sjef for Hæren ikke i stand til å oppnå den innflytelse
på utvikling og avgjørelser som en forsvarsgrensjef etter sitt ansvar
har krav på å ha.
Jeg søker derfor om straks om å bli frabeordret stillingen som sjef
for Hæren.
Jeg har d.d. søkt Forsvarsdepartementet om permisjon inntil offisiell
frabeordring foreligger.»
Søknaden fra Heiset om permisjon ble avslått av statsråden samme
dag som både den og søknaden om frabeordring var skrevet.
151

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Også neste dag, 30. mai, forelå det skriv fra Forsvarsdepartementet
om saken.
31. mai gir Helset et utførlig svar til departementet på skrivet fra
foregående dag. Han sier tydelig fra at han ikke har søkt om avskjed
som offiser, men om frabeordring fra stillingen som Sjef for Hæren.
Ved Kgl. res. av 4. juni ble så Helset frabeordret stillingen og beordret
som sjef for Distriktskommando Sørlandet med generalmajors
grad.
Før frabeordringen hadde det vært en hektisk virksomhet om ovennevnte
sak blant de øverste sjefer i Hæren, forsvarsministeren, statsministeren
og Regjeringen. Det var konferanser, og det foreligger
mange og lange skriv om saken.
Dagen etter at Helset var frabeordret stillingen, ble saken tatt opp i
Stortinget med anmodning til statsministeren om å gjøre greie for
saken. Dette ble enstemmig vedtatt, og saken ble sendt Regjeringen.
I Stortinget kom statsministerens og forsvarsministerens redegjørelse
om saken 17. juni, men ordskiftet kom 24. juni og varte hele dagen
til kl. 23.15. Det fyller 88 sider i Stortingstidende.
Det ble skarpt ordskifte i Stortinget med over 50 talere. Taletiden
ble straks begrenset og var en tid nede i 2 minutter.
Ved møtets slutt var det framsatt 3 forslag, hvorav bare 2 blir tatt
med her.
1. Forslag fra Hambro, Lothe, Trædal og La vik:
«Stortinget henstiller til statsråd Hauge å søke seg fritatt for bestyrelsen
av Forsvarsdepartementet.»
2. Forslag fra Torp:
«Idet Stortinget tar til etterretning statsministerens og forsvarsministerens
redegjørelse av 17. juni 1948, blir dokument nr. 10 å vedlegge
protokollen.:
Presidenten uttalte at det førstnevnte var et rent mistillitsforslag
og at det ville bli stemt ved navneopprop.
Torps forslag ble så vedtatt med 76 mot 73 stemmer.
Under sakens behandling i Stortinget satt general Helset på galleriet
som tilhører.
Etter frabeordringen som Sjef for Hæren var Heiset sjef for Distriktskommando
Sørlandet til 1950, da han ble beordret som sjef for
Distriktskommando Viken. Fra nyttår 1954 var han kommandant på
Fredriksten til 1955, da han tok avskjed som fastlønnet offiser.
Olaf Helset døde 1960, bare 68 år gammel. Han oppnådde altså ingen
høg alder, men kunne se tilbake på et liv med mange og spennende
opplevelser, ikke bare av betydning for ham selv, men for Norge og
152
GENERAL OLAF HELS ET
den øvrige frie verden. Hans liv begynte ved den vakre Hurdalsjøen i
det fredelige Nannestad, men som voksen kom han til mange land og
verdensdeler, ja, helt til Japan. Han vil bli minnet som idrettsmann
og idrettsleder, og for de unge vil han stå som et ideal.
Likevel minnes vi ham mest for hans innsats under krigen, helt fra
hans kamp mot tyskerne ved Midtskogen og til Norge igjen var fritt.
Når vi i maidagene 1945 kunne synge «Seier'n er vår», så har vi mange
å takke for det - dessverre ikke alle nordmenn - og blant de fremste
står generalmajor Olaf HeIset.
SOLRENNING
Som strå lande raud rubin
avskygd ta smaragd og gull
løfter den kornande dag
si offerblods sølvkanne full.
Lar det risle så smått
over åskantens skråriande tram
til lyset skifter i grått
- og dagen med ett bryter fram.
Og grendene, grender i grend
skifter i letene lett
til snart under hildrande sol
dei finner seg livnad med ett.
Det skapande, beraride : bliv
med vare taktfaste slag
gjennom arbe og levande liv
ber mot ein krevarrde dag.
153
B. T. R.

GERHARD SCH0NINGS REISE
OVER ROMERIKE 1775
Av dr. philos. Rolf Fladby
I 1775 besdite professor Gerhard Schnning Romerike på sine reiser
for å samle opplysninger om landet og folket. Hans opptegnelser fra
Romerike er aldri blitt publisert så vidt det har vært mulig å bringe
på det rene. Nå iwyaktig 200 år etter besnket kan det være på sin plass
å gj~re hans opptegnelser fra bygdene her tilgjengelige.
Gerhard Schming var fndt 1722 på garden Skottnes i Buksnes i Lofoten,
der faren var handelsmann. Sch~ning kom til Katedralskolen i
Trondheim, 17 år gammel, hvor han snart gjorde seg bemerket som
en usedvanlig dyktig elev, slik at han ble plassert i «mesterle!ctien»
alt etter et år. I 1742 dro han til K~benhavn hvor han fmst studerte
teologi og ellers skaffet seg bred orientering innenfor flere vitenskaper.
Særlig fanget nordisk og norsk historie hans interesse. I 1751 ble
han utnevnt til rektor ved sin gamle skole i Trondheim. Her fortsatte
han sin forskning sammen med vennen P. F. Suhm. Etter at Gunnerus
var blitt biskop i 1758, kom de tre til å dyrke sine vitenskapelige interesser
i fellesskap, noe som blant annet kom til uttrykk ved at de stiftet
det vitenskapsakademiet som fortsatt eksisterer, Det Kgl. Norske Videnskabers
Selskab.
I 1765 ble Schming utnevnt til professor i historie og elokvens (veltalenhet)
ved Akademiet i Sor0, hvor han fikk st~rre anledning til
forskning. Særlig Norges historie opptok ham nå, og i 1773 fikk han
en spesiell bevilgning for en reise i Norge med sikte på å samle opplysninger
om landets historie.
I 1773 og 1774 reiste han i Trmdelag, M0re og Romsdal. Opptegnelser
om reisen her ble utgitt av Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab
i 1910. Sommeren 1775 satte han kursen smover gjennom Gudbrandsdalen
og over Hedemarken. Reisene herfra ble trykt i 1926 og 1942. Ferden
gikk så over Romerike med opphold vesentlig i Eidsvoll og Skedsmo.
Deretter reiste han til Kristiania og videre gjennom 0stfold til
GERHARD SCH0NINGS REISE
Båhuslen. Da han kom til Kristia2ia i august, fikk han melding om at
han var utnevnt til geheimearkivar, en stilling som egentlig var en
riksarkivarstilling for Danmark-Norge. Dermed måtte han brått gj~re
slutt på sine reiser i Norge for å overta denne stillingen som han
hadde til sin d0d i 1780.
Grunnlaget for denne utgaven av Schmings reise over Romerike har
vært en avskrift fra 1875 som ligger i Norsk Historisk Kjeldeskriftinstitutt,
og som velvilligst er stilt til disposisjon. Denne er sammenholdt
med film av originalmanuskriptet, som ligger i Det Kgl. Bibliotek
i K~benhavn (Gl. Kgl. Sml. 4O 2827).
Tegnsettingen er noe normalisert ved reduksjon av en stor mengde
kommaer. Utfylling av forkortelser og forklarende tillegg er satt i 0.
Omfangsrike fotnoter er utelatt da de gir lite i tillegg. Dessuten gjelder
de fleste notene henvisninger til biskop Johannis Nicolai (magister
Jens Nils~nsj beretninger, og disse er trykt (Biskop Jens Nilsms Visitatsb~ger
og Reiseoptegnelser 1574-1597. Kra. 1880-85 j.
REISE GJENNEM EN DEEL AF ROMERZZGE
Fra Minsstuen i Stange Giæld regnes for at være 11/4 Mil til Dorr
eller til Minne i Eidsvolls giæld paa 0vre Romeriike. Liigesom Biærgene
paa den mtre Siide af Mimen blive h~iere. formedelst bemeldte
sig her fremskydende Biærgs-Aas, saa skeer det samme ogsaa paa den
vestre Siide af benævnte S0e. Liige fm Mi~rsstuen, paa hin Siide Vannet,
blive Bia~rgene hoiere end de tilforn have vzret, og skyde sig tilliige
ud mod @sten.
Denne h~ie og paa sine Steder mod Sneil eller Vandet temmelig
bratte Biærg-Strækning, skiller mellem Romeriike og Toten og kaldes
Skreia eller Skrei-Biærgene. Veien mellem Minrsstuen og Dorr er omtrent
af samme Beskaffenhed som forommeldte mellem Korsegaarden
og Mi~rsstuen, og Biærgene synes her at bestaae af et Slags Sandsten
indmænget med Qvarts og Skimmer.
Paa sine Steder gaae bemeldte Biærge her liigesom trappeviis op fra
&en, saaledes at i disse Trapper ere lange, parallele, omtrent med
hinanden l~bende Furrer, som ere ganske glatte og vandslidte; en
mærkværdig Omstæildighed som ei kan tilskrives nogen anden Oprindelse
end Minsens Vands lange Virkning. Men hvor lang Tid maae her
da ikke forudsættes at være forlnben inden Vandet kunde tilveiebringe
denne Virkning, og tillige falde fra den H~ide, i hvilke omtalte Biærge
nu ligge over Vandet, til den det nu har.
Skoven langs Veien fra Korsegaarden til Minne bestaar vexelviis af
Furru og Gran, paa endeel Steder hver Sort for sig, paa andre mæn-

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX GERHARD SCH0NINGS REISE
gede blandt hinanden, dog saaledes at den eene Sort har gierne Over-
haand for den anden. Ved Miorsstuen saaes ogsaa Lonne-Træer at
voxe. I Skoven ovenfor Dorr, som ligger liige over for Minne just hvor
Miosen endes, paa den ostre Siide, saaes et Par Kjæmpe-Haue, og liige-
ledes neden eller vesten for Gaarden, mod Vandet, enndeel andre af
samme Slags.
Minne eller Mynne som nu er Giæstgiver-Sted, har uden al Tvil sit
Navn deraf, at herved er Mundingen eller Aabningen til den store S0e
Miosen. Dette Vand, som de Gamle kaldte Miors, ansees for at være
den storste Soe i heele Norge. Peder Clausson regner dens Længde for
14 Mile, og liigedan Heedemarkens; Ramus giver den en Længde af 12
Mile; og saadan regner man den gemeenlig for at være, men saa maae
man til Mimen have regnet saavel et Stokke af Lauen-Elv op til Faa-
berg omtrent, som et Stokke af Vormen-Elv, ned til Eidsvolls-bakke.
Begge Regninger blive vist alt for store, og den stczirste Længde man
kan tillægge Miosen, 9 Mile omtrent; men Hedemarkens Længde
noget mindre. I en haandskreven Beretning om Vangs Antiqviteter,
men som indeholder næsten intet der svarer til Titelen, regnes Miosen
for elleve store Norske Mile, og Breeden, hvor den er storst, for 2de
Mile, hvor den er mindst, for i/z Mil. Den Regning er ogsaa, uden Tvil,
alt for stor. Miosens Breede, som vel er storst hvor 0en Helga (Helg-
0ya) ligger, kan vel ei være meget over 1 stor Norsk Mil eller 1% Mil,
og ved dens nordre Ende er Breeden ei meere end '/4 Norsk Mil. Om-
talte Beretning melder ellers at dens Dybhed er paa mange Steder
ikke at maale (ved den vestre Strandkant i sær maae den vist paa
sine Steder være meget dyb) og at den floer og falder 3de Gange om
Aaret. Soe-Ormen i Miosen har man, som venteligt er, ei forglemt. Den
beskrives at have et Heste-Hoved, at være 20 til 30 Favne lang, at
flytte sig jævnlig fra Norden sonder paa, og at en betydelig Forandring
forestaaer naar den lader sig see.
Af noget meere Betydenhed synes folgende at være. Her forsikkres,
at saadan en Orm lod sig engang see ved den Fæstning Hammar
(Hammer har altsaa havt et Castel, en Fæstning, uden Tvil forbe-
skrevne Kongsgaard), at den laae og spillede paa et Skiær uden for
Bispegaarden; at den der blev skudt af en med en Piil af en Staalbue;
at den da flod derfra hen til en 0e i/z Mil fra bemeldte Skiær; at dens
Aadsel der foraarsagede stor Sygdom, og at den siden 1610 havde ladet
Utsnitt av Schonings kart over Romerike og Hedmarken m. m., ca.
1775. Etter foto fra Det kongelige Bibliotek i Kobenhavn. (G.K.S. 983
fasc.k. bl. 11.)
2 - Romerikstun

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX GERHARD SCH0NINGS REISE
sig see 3de Gange; liigesom ogsaa i Miosen undertiden saaes Orlogs-
Skibe, Ryttere og Soldater.
Heer meldes desuden om et Slags Steene, kaldede Busteene, hvori
fandtes uægte Diamanter, samt om en skion Steenbroe, en halv Mil
lang, som skulde staae under Vandet; hvilket sidstmeldte jeg ei veed
hvorhen skal henfores. Miosens Vand, siger ellers Peder Clauson, er
et suigfuld oc ulycksaligt Vand, oc tager mange Folck bort, oc er grumt
oc forfærdeligt til at see, oc farligere at seile udi end Haffvit, for den
Huir(v)elvind oc Fieldkast der falder. Og han beretter at i Mimen
skulde være ved 14 Slags Fiske, af hvilke han opregner nogle.
Dette kommer næsten overeens med Biskop M. Johannis Nicolai Beretning
herom i hans Almanak-Bog, hvor han opregner 12 Slags Fiske
i Mimen, saasom (1) Horr eller Horr, som han siger at være noget nær
som Sik, og at have brune Finner, (2) Giædder, af hvilke P. Clausson
beretter at her bleve fangede de som vare 5 eller 6 Fod lange, (3) 0rreder,
(4) Siik, (5) Brasen, (6) Aborrer, (7) Skaller, (8) Lake, (9) Lakesild,
(10) Kr~kling (Kr~kle?), (11) Buk, der var noget nær som ung
Brasen, den kaldes her ogsaa Vetter-buk, (12) Negenogen (Nioye).
Clausson nævner desuden Rorfisk. Skaller kalde de Norske Mort.
Men vi komme tilbage igien til Minne. Dette Sted ligger nu strax
vesten for Mundingen af Vormen-Elv hvor denne lober ud af Miosen,
og er bekiændt i den gamle Norske Historie af et Feldtslag som der
stod ved Anno 1137 mellem K. Inge Haraldson og Kong Magnus Blinde,
hvori denne blev slagen og maatte redde sig ved flugten. Snorre Tom.
2 pag. 316. I Ped(er) Clausons Oversættelse kaldes Stedet urigtig For
Mundgiærd.
Bemeldte Vormen-Elvs udlob af Miosen er nu blevet meget grundt
ved de mange Jordfald her ere skeede fra de herved, sær paa den vestre
Siide liggende, meeget hoie Elve-Mæle. Man mener at heri ligger
Aarsagen hvorfor Miosens Vand nu staar hoiere end tilforn. Jordmonnen
bestaaer her af fiin Sand, hvilken lader sig læt riive 10s af
Vandet; men naar man kommer et Stokke fra Soen længere ind i
Landet, bliver Jordmonnen en Blanding af Sand og Leer og endelig
alleene Leer.
Strax sonden for Minne ligger et Tegel-Brænderie. Naar man kommer
fra Minne op i Landet sonder paa, forefinder man skionne store
Sletter og Marke, som nu for en stor Deel ere overgroede med Skove
der anvendes til Braater eller Sveer, men have uden al Tvil tilforn
været overalt opryddede og beboede. Under veis fra Minne til Eidsvolls
Værk ligger, ei langt sonden for bemeldte Minne, den Gaard Steinsby
ved hvilken er anlagt et Salpeter-Syderie, men som endnu ikke, da jeg
besaae Stedet, var sat i fuldkommen Stand. Efter Anlægget og Planen
skulle her blive 20 Hytter, og midt inde imellem dem Kognings-Hyt-
ten, men denne er endnu (u)bygd, og mange af de andre tilforn op-
bygde Hytter ere igien nedfaldne.
Fra Minne regner man at være til Eidsvolls Jærn-Værk 1% Mil. Be-
meldte Værk ligger ved den saakaldte An-Elven, hvilken kommer fra
Hudals-Vandet og nedrinder i Vormen-Elv. Dette Vand ligger Mil
omtrent fra benævnte Værk, i en Strækning mellem NV og SO om-
trent, og er 2 Mile langt, men i/2 Mil breedt hvor dets storste Breede er.
paa dets vestre Side (og ved dets nordre Ende) ligger Hudals Kirke,
som er Annex under Eidsvolls giæld (2 Piilskud fra Vandet) ; men ved
Vandets nordre Ende, i/4 Mil omtrent fra Kirken, et Glaspusterie eller
en Glas-Fabrique.
Ved den sondre Ende af Vandet er sat en Dam, for ved den at kunne
opdæmme Vandet til Fornodenhed for Værkets Drivt. Strax ved be-
meldte Dam staaer en Sav og en Stampe Molle som tilhorer Værkets
Eier. Her omkring og paa andre Steder i Nærheden af Værket, boe dets
Arbeidere som her ere forsynede med skionne Pladse paa endel af
hvilke kunne holdes 6 til 7 Kioer, men paa ingen mindre end 3. Efter
et af forige Værkets Eier, Hr. Theod. Georg Slanbusch, giort Testa-
mente betale de paa bemeldte Pladse boende Værkets Arbeidere af dem
ingen Afgivt og ere kun forbundne til at indhoste Avlingen paa 3de
Gaarde som tilhore Værkets Eier.
Ved Anno 1643, saa langt kan sporre frem i Tiiden at Værket har
været til, blev det drevet af et Interessentskab, da den bekiændte Mag.
Kield Stub var dets Directeur. Blandt Interessenterne var da Kongen
selv, Statholder Hannibal Sehestedt, en Kræfting og fleere. Men det
vilde ingen sonderlig Fremgang have hvorover det paa Forpagtning
blev overladt til de Marselier. Disse dreve det i 16 Aar, de fire forste for
en Afgivt paa 5000 rdlr., men i de 12 sidste Aar kun for 3500 rdlr. Afgivt
aarlig.
Men de dreeve Værket, som man siger, paa Rov, saa at ingen Erts
var tilsidst meere at finde; hvorover de forlode det, og det blev derpaa
for en Fordring som da værende Hertug af Curland havde til Kronen,
af Regieringen ham i Betaling tilbuden. Hertugen sendte da en Doctor
til Norge for at besee Værket med dets Tilbehor, og denne bragte Her-
tugen en saa fordelaktig Efterretning om Værket at han tog det i Be-
taling for sin Fordring.
Til dets Drivt oversendte han da saavel Betiente som endeel af hans
Vornede til Arbeidere; og han lod det drive i 25 Aar, fra 1663 af til
Anno 1688, men han fandt derved saa slet Regning at han ogsaa en-

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
delig lod det fare. Ved denne Leilighed kom ellers en Folkershan
(Fölkersam) hid til Norge fra Curland, og blev Stamfader for dem som
siden her have fmt bemeldte Navn. Det saaledes forladte Værk blev
derefter foræret til Hr. Henric Slanbusch, som var Berghauptmand paa
Kongsberg og d~dde Anno 1705.
Medens de Marselier dreeve Værket, vare ellers 2de Mas Ovne i gang
ved Eidsvoll-Værk selv, og en ved Viiks Værk, samt endnu en ved
Julsrud, beliggende Mil norden for Eidsvolls-Værk. Da de forlode
Værket giorde de Paastand om 11.662 rdlr. som Erstatning for deres
paa Værket giorte Forbedringer, men man sluttede endelig med dem
den Accord at de skulde have 6000 Anno 1663. Den som Hertugen af
Curland sendte hid op for at besee Værket, heed Doctor Niels Anders0n,
og f ~rte Navn af Hertugens Minister.
Den Jærn-Erts som smæltes ved Eidsvoll-Værk, brydes paa de fmomtalte
Skrei-biærge, som ligge 4 Mil fra benævnte Værk, 3 Mile eller
lidt meere fra Julsrud, 1 Mil fra Viik. En Tmde Malm derfra at kime
til Eidsvolls Værk, koster i/2 rdlr. De Gaarde Viik (i Stange), Halsrud
(!), Flesviik, Hefnæs (Hestnes i Stange?) med en Deel i Brasung
(Brosshaug?) have fulgt Værket; men 10 Gaarde af dem som laae
næst omkring Værket, vare frie for Skytsfærd og Udskrivning mod at
lade sig bruge, naar paafordredes, til Værkets Drivt og Tieneste. Desuden
have de 3de Gaarde Store og Lille Fossum samt Stavi fra de
fmste Tiider af været Værket underlagde, og ere det endnu. I Marseliernes
Tiid var en dobbelt Mas-Ovn ved Eidsvolls-Værk, en Hammer
Hytte med 2de Hærder, en Vaaning for Directeuren og en Sav. Her
bleve den Tiid st~bte Canoner. Mens Hertugen af Curland eiede Værket,
var her paa hans Vegne en Tiid lang en Hauptmand Korph.
For nærværende Tiid tilhnrer Værket Hr. Jagt-Junker Slanbusch,
af hvilken jeg under min Nærværelse her ved Stedet blev meget h~flig
beværtet. Værkets Vaanebygning ligger tæt hos Konge-Veien, og er en
stor anseelig, vel indrettet Bygning, opf~rt af velbemeldte Hr. Jagt-
Junker efterat de forige Vaane-Huuse i Julen Anno 1767, ved Vaade-
Ild bleve lagde i Aske. Tæt forbi Gaarden paa dens mtre Siide nedrinder
benævnte An-Elv, som her har et Fald strax neden for Broen,
som her er slaaen over den, og over hvilken Bro Konge-Veien ligger.
Ved ben~vnte Elv staae ogsaa Værkets ~vrige Bygninger, især de
som hme egentlig til dets Drivt, saasom en Mas-Ovn, en Hammer-
Smidde med en Hærd, en ditto med 2de Hærde. Her Staaer desuden en
Rust-Ovn, hvori Malmen rustes, under Tag; denne Ovn har i Bunden
en Rist, men rundt omkring i Muren fra det nederste til det @verste,
Trækhuller. Den er rund, og indvendig beklæd med Smidde-Slag. For-
Eidsvoll hovedkirke etter Scho-
nings tegning, 1775. Klisjé ut-
lånt av Foreningen tzl norske
Fortidsminnesmerkers Beva?ing.
GERHARD SCH0NINGS REISE
uden disse Bygninger staae her 3de Kull-Huuse, et Form-Huus, en
M~lle, og en Sigte-Mdle.
Fra hidtil omtalte Værk regnes for at være i/2 Mil til Eidsvolls Kirke
og Præstegaard, mod 0st, men fra Minne til benævnte Kirke, eller til
Eidsvolls-Bakke, saa kaldes Giæstgiver- og Skifte-Stedet her, 1 Mil,
og derfra til Næss Kirke, hvor Vormen-Elv lober ud i Glaamen, 2 Mile;
saa at benævnte Vormen-Elv er nu kun at regne for 3 Mile; men i
fordum Dage fmte Navn af Vormen-Elv, eller af Værmaa, den heele
Elve-Strækning fra Romsdals-Fiord af til Væneren, som jeg, paa et
andet Sted har beviist.
I Selskab med velbemeldte Hr. Jagt Junker giorde jeg en tur til
Eidsvoll, for at besee Kirken og omliggende Steder. I fordum Dage har
Stedet fnrt Navn af Eyde, og dette Navn maae have strakt sig til den
heele her omliggende Egn, da man finder at nu værende Eidsvoll-
Præstegaard har tilforn ogsaa fnrt Navn af Austhuus. Allerede i Kong
Oluf den Helliges Tiid finder man at her har staaet Kirke, thi der berettes
at benævnte Konge gik her til Kirken og lod der synge Messe
for sig; og altsaa bliver Eidsvolls Kirke nok en af de ældste her til
Lands.
Dog har bemeldte Kirke vist nok ei været den som nu staaer her,
men uden Tvil en Træe-Bygning. Nu 'ærende Kirke or en anseelig

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
muuret Bygning, lang, men meget smal. Bygnings-Maaden viiser at
den maae være meget gammel. Kirken har et grundmuret Taarn som
staaer omtrent midt paa dens Bygning, og 2de smaae Vinger eller
Korse, det eene paa den snndre og det andet paa den nordre Siide.
Taarnets Spir er temmlig h~it og anseeligt. Kirken afbrændte Anno
1762, og derfor findes i og ved den nu intet mærkværdigt af Alderdommens
Levninger; ei heller var her noget af saadanne Ting, paa
anden Maade for mig at opdage.
Eidsvolls Prestegiæld er det nordligste paa 0vre Romeriike og af en
meget vidtl~ftig Strækning. Mod Norden grændser det til Stange Giæld
paa den nstre, men til Toten paa den vestre Siide af Mimen; mot Vesten
til Nannestads Prestegiæld; mod Smden til Ullensaker Giæld og
til Næss Giæld, alle paa 0vre Romeriike; men mod 0sten til Udalen,
som ligger mellem Sollm og Eidsvolls Giæld. Odalen ligger, fra Eidsvoll,
mod NO omtrent, men Næs Kirke, fra Eidsvoll, mod SO.
Den fnrste Gaard i Eidsvolls Giæld, paa den nordre Kant mod
Stange, er Skraarud, beliggende % Mil omtrent smden for Mi~rsstuen;
og samme Gaard tilliige med Ulfvind ere ogsaa de fmste paa
denne Kant, mod Odalen. Mod Næss er Frillsæt den yderste Gaard
i Eidsvolls Giæld, beliggende hos Veien som gaaer til Kongsvinger;
men Riisebro-Bakke den yderste i Giældet mod Ullensaker; og mod
Nannestad, mod Vest og Sydvest, er Berger den sidste Gaard, beliggende
1/4 Mil fra Eidsvolls Værk.
Paa den nordvestre Kant stoder Eidsvolls Giæld ogsaa til Hadeland,
hvortil Annexet Hudalen grændser, mod Vesten især til Grans Prestegiæld.
Paa denne Kant er Bratlie den sidste Gaard i Giældet; men
mod Toten Gar-Siaen som ligger i Hudalens Annex, 3 Mile fra Eidsvolls
Værk, næsten liige i Nord, eller noget meere vestlig. Imellem
Toten og Eidsvolls Giæld er ellers Thorgundruds Elv Grændse-Skiæl.
Strækningen af Eidsvolls Prestegiæld fra Nord til SD~, er noget over
3 Mile, men Breeden, fra Nannestad-Giæld til Odalen kan ei regnes for
meere end 1% Mil.
Ved Eidsvolls-bakke, og ved Kirken, har fordum været som et Ladde
og et Oplags-Sted, medens Hammer var en Ki~bstad. Fra Elven af eller
fra bemeldte Eidsvolls-Bakke liige til og forbi Kirken skal have staaet
en lang Række af Huuse og Boder, hvori de Varer bleve indlagde og
forvarede som der fra siden, over Mimen, skulde opbringes til Hammer,
enten paa Skibe og Fartnier om Sommeren eller paa Slæder om
Vinteren.
Eidsvolls Prestegiæld bestaaer nu af 3de Sogne, nemlig Hoved-Sognet
Eidsvoll, som ligger imod Sydost fra Annexerne, hvilke ere Feig-
GERHARD SCH0NINGS REISE
rings Annex, der ligger mod asten, og Hudals Sogn, der ligger mod
Vesten fra hinanden. Imellem dem er 1 Mil omtrent, og en Aas eller
Biærg-Strækning. Det 1 Mil omtrent norden for Eidsvolls-Værk lig-
gende Mistbiærg synes deraf at være et Slags Fortsættelse. f em eld te
Biærg er et af de hnieste her omkring. Fra Hoved-Kirken er til begge
Annexer 2de Mile. I Feigrings Annex skal tilforn have været et nu
@de og nedlagt Kober-Værk. Man vil meene at her ere blevne Kober-
Firinger myntede, og at Sognet deraf har faaet sit Navn; men jeg
troer at ingen af Deelene har Sted. Bemeldte Værk har ligget Mil
fra Feigrings Kirke, liige mod NV, men Kirken ligger tæt hos Mimen,
og
Mil norden for den nedrinder foromtalte Thorgundsruds-Elv.
Fra det Vand Hær-Simen, beliggende i Ullensakers Giæld, en god
i/, Mil langt, nedrinder den Elv Riise-Elv i An-Elven, 1/4 Mil i SO fra
Eidsvolls Værk. Neden eller smden for benævnte Værk har sidstnevnte
An-Elv adskillige Fosse, og den falder i Vormen, strax sonden
for Eidsvolls Præstegaard.
Ved Eidsvolls-Værk og deromkring voxer Lm, Ask, Piil, foruden de
ellers sædvanlige Træe-Arter. Et lidet St~kke fra Eidsvolls Værk
staaer en liden Skov hvori ere giennemhugne Alleer, Spadsere-Gange.
Her staae en Hob meget hoie og tykke Birke Træer, blandede blandt
Grane-Træerne. Ved benævnte Værk, eller i Nærheden deraf boe mere
end 50 familier af Verkets Arbeidere, hvilke belobe sig overalt til nogle
og halvfierds, de 10 til 12 indberegnede som arbeide ved Gruverne paa
de omtalte Skrei Biærge.
Saavel mellem Eidsvolls Værk og Kirke, som omkring ved denne
ligge en Deel Kjæmpe-Haue, skimt langt fra ei i den Mængde som paa
Heedemarken. Dog have uden Tvil her ogsaa i fordum Dage boet anseelige
Familier. 1% Fiærding omtrent norden for eller mod NO fra
bemeldte Værk ligger den Gaard Aas; derfra '/8 Mil omtrent mod Nord
Gaarden Opsal, ei langt derfra mod NNV omtrent ligger Gaarden Aasgaard;
men strax hos den, viidere hen mod Nord, den Gaard Askim,
eller i fordum Dage, som jeg meener, Asheim kaldet.
Disse Navne synes tilkkndegive at deres f~rste Beboere have været
af Asernes eller Othins og hans Fdges Familie. Eyde eller Eidsvoll
især maae have været et fordum meget anseeligt Sted. Det sees deraf
at en saa anseelig Kirke er sat paa det Sted; det bliver endnu mere
tydeligt hvis vor J. Rami Beretning, i Norg(es) Beskriv(else), p. 67, er
rigtig, at Kong Halfdan den Svarte har indsat Eidsvoll Lavting, og at
paa dette Thing skulde d~mmes efter den af benævnte Konge udgivne
Heidsivia-Lov.
Ved Hurdals Vand beretter man at en Dalstrækning ligger, endnu

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX GERHARD SCH0NINGS REISE
kaldet Kloster-Dalen. Dette Navn viiser tydelig, at her maae tilforn
have staaet et Kloster, men som er ellers ganske ubekiændt, samt
formodentlig tilliige en Kirke, hvoraf uden Tvil flere have fordum
været i Eidsvolls Giæld, end der nu Iindes. Foruden de nuværende
Annex-Kirker nævner Biskop Joh. Nicolai i hans Visitats Bog, en
Kirke paa Torning,*) hvori endnu i hans Tiid blev holdt Tieneste.
Hurdal kaldes hm ham Huldal.
En Opdagelse som maaske kan blive af Betydenhed, er i vore Tiider
skeet i Eidsvolls Giæld. Man har der, 1 Mil mod Nord, eller noget
meere ostlig fra Hoved-Kirken, opfundet en Guld-Gruve, henimod
Grændserne af Odalen, 1 Mil liige i 0st fra foromtalte Gaard Dorr, paa
Eidsvo!ls A!mznning. Her skeede den forste Skurfning for endeel Aar
siden, men Ertsen var ei af den Beskaffenhed, at den lonnede Om-
kostningerne. Nu har (man) med bedre Haab, aabnet en anden Gruve,
'/z Mil nzrmer bemeldte Kirke, paa Gaarden Sanders Grund, hvoraf
den kaldes Sanders-Skurff.
Den meeste Sæd som bruges i Eidsvoll Giæld, er Havre, foruden no-
get Byg og noget Vinter-Ruug, hvilken sidstmeldte meest saaes i Sveer,
hvorefter her overalt sees Spor og Kizndetegn. Graae Erter saaes her
ogsaa. Men Indbyggerne her ere slette Agerdyrkere; hvo skulde troe
det. her hvor Jordmonnen og Jordens ovrige Beskaffenhed er saa be-
qvem til Agerdyrkning. Den fornemste Aarsag hertil er at Bonderne
her befatte sig altfor meget med det som ei burde være Bondens
Haandtering.
Bondernes Huusholdning er her nemlig fornemmelig indrettet efter
det som er deres Hoved-Drivt, bestaaende deri at de lade sig leie og
bruge af Indbyggerne paa Oplandene til at transportere deres Varer
til og fra Christiania. Hermed ere de sysselsatte, næsten det heele Aar
igennem, og derover forsommes deres Agerbrug, lad være Jorden er
dertil i disse Egne meget beqvem, og her overalt findes store jævne
Sletter, men som nu, for en stor Deel, ere overgroede med Krat og
Skove.
Blandt de i Eidsvolls Giæld for Reformationen værende Prester, har
jeg ingen fundet, uden Simon Nikulasson ved Anno 1389.
Fra Eidsvolls Værk regnes for at være % Mil til Giæstgiver og Skifte-
Stedet Raaholt. Paa denne Gaards Marke ligge, hos en Huusmands
Plads, 3 runde Kjæmpe-Hoie hos hinanden. En smuk Allee, fornem-
melig af Piile Træer, folger Konge-Veien fra Værket et temmeligt
*) J. N. kaller den Torning kapell. Den skal ha ligget på gården
Tynsåk.
Stokke s0r ud. Fra Værket er til Riisebroe, i/z Mil, hvor Grændse Skiæl-
let er mellem Eidsvolls og Ullensakers Giælde.
SKZDSMO PRESTEGZÆLD
Fra Raaholt i Eidsvolls Giæld regnes at være 1% Mil til næste
Giæstgiver-Sted, Dragvoll i Ullensaker Giæld. Paa Riisebro-Bakke har
tilforn været Giæstgiver Gaard, men Riisebro Gaard, som ligger sonden
for Riise Elven, er den forste paa denne Kant i Ullensaker Giæld.
Fra Raaholt af gaaer Veien mestendeels giennem Skove og uoppryddede
Marke, men hvor overalt sees en Hob Sveer og Braatter paa
en frugtbar Jordmon, der paa en anden og bedre Maade kunde giores
beqvem til Agerbrug og Korn-Avling. Her ligge store, slette Marke,
som fornemmelig bestaaer af Sand og Leer. Veien gaaer her mod Sydvest,
deels ogsaa mod Vesten. Paa den sondre og ostre Siide sees endnu
ikke uden store, jævne Marke, men paa den nordvestre, vestre og sydvestre
Siide, ligger en Biærg-Strækning, af en vidtloftig Længde. Mod
@sten ligger ogsaa en liden Biærg-Tragt. I foromtalte Skov-Strækning
saae jeg en Kjæmpe Haug at ligge, og da man kom af Skoven til opopryddede
og beboede Steder, endeel fleere deraf.
Her paa Romeriike blev mig berettet, at Almuen ofte skeede Uret og
Fornærmelser af visse Embeds-Mænd. Man forsommer ofte paa Tingene
at modtage Skatterne, som der bor betales, eller man laver det
saa at de ei blive betalte. Bonderne maae da reise dermed, ofte lange
Veie til Vedkommendes Gaarde; skulle de modtages og Bonden ei
reise forgieves, maa her gives Douceurer.
I Anledning af den frie Skyts og de Transporter som maae giores til
Fæstningerne med Proviant, Ammunition, med viidere, skee ogsaa ofte
Fornærmelser. De langt fraboende Bygde see gierne at de for saadant
kunne blive forskaanede, mod at betale Penge; her accorderes med
vedkommende; og Bonden, for at blive frie, maae tilstaae eller forbinde
sig at betale 1 Ort for hver Mil han skulde kjore, men herpaa
udco~mmanderes hos de nærmer Omkringboende Penge-Skyds, og disse
maae kime Milen for 12 Skilling.
Ved Repartitioner af nye paabudne extraordinaire Paalægge gives
ofte Leilighed til at giore Fordeele paa Almuens Bekostning. Skeer det
at man gior dette for grovt, at Almuen rnærker det, at denne gior Alk~rm
derover; strax kalder man ind Skatte-Bogeïne, man forandrer,
udtager og indsætter deri efter Behag, og man betiener sig siden deraf
til at viise sin uskyldighed. Vedkommende, vil man sige, betale aarlige
Pensioner, paa behorige Steder, for at have fornoden Understottelse
i paakommende Tilfælde.

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX GERHARD SCH0NINGS REISE
Skedsmo hovedkirke etter Scho-
nings tegning, 1775. Klisje utlånt
av Foreningen til norske For-
tidsminnesmerkers Bevaring.
Ved Leverancer f.e. til Hne-Magaziner og andet saadant ginres
ogsaa ofte Fordeele: man accorderer fnrst med Kongen eller Ved-
kommende paa hans Vegne, siden med Bnnderne, ofte for mindre end
det halve mod hvad man selv har betinget sig.
Fra fnrbenævnte Dragvoll regnes at være en lille Mil til Mo, næste
Giæstgiver-Sted. Veien derimellem er meget leeret, temmelig fuld af
Skove samt af mange uopdnrkede Moer og Skov-Strækninger. Brot-
nem er den sidste Gaard i Ullensaker Giæld, men i Snrum-Giæld, som
ligger paa Nedre Romeriike, den fnrste Gaard, Flygstad, hos hvilken
nærmest ligger Birke, dernæst Gran, og saa Mo. Paa Markene ved
Brotnem, Flygstad, Birke, Gran, saaes endeel temmelig store Kjæmpe-
Haue. Her begynder Landet at blive meere ujævnt, igennemskaaret og
bakket, end det har været tilforn.
Fra bemeldte Mo til nærmeste Giæstgiver-Sted Skidsmovolden reg-
ner man ogsaa at være 1 Mil. Her saaes ogsaa langs Veien en temme-
lig Deel af runde Kjæmpe-Haue. Paa Skidsmovolden tog jeg Natte
Herberge, hvorover jeg der havde Leilighed til at besee Kirken der paa
Stedet, tilliige med endeel andre Ting.
Skidsmo Kirke er en temmelig anseelig muuret Bygning, i hvilken
Steenene paa alle Kirkens Hinrner, samt Omfatningerne omkring
Dnrre og Vinduer ere af hugne Kalk-Steene, men for Resten ere Muurene
opfnrte af brudne Steene. Den har ingen Flnie eller Kors Bygninger,
dens Taarn, Sacristie og Vaabenhuus see ogsaa ud efter at være
tilbyggede i de seenere Tiider. I Choret staaer en Dnbe-Steen, dannet
af hugne og med lidt Lov-Værk ziirede Klæber-Steene. I Kirken hænge
endeel gamle Faner.
Paa den store Klokke i Kirkens Taarn, staar STEPHANVS ME
~Ec1T.l) Paa den mindre: Venite et adorate Dominum in Atrio
San~to.~) Derunder: Jacobus Georgij Gretz. Michael ChristianL3) Anno
1625. I Opgangen til Taarnet staar et gammelt Træe-Billede som synes
at have vært St. Olai.
Skedsmo Præstegiæld ligger i Nedre Romeriige og grændser til Giærdrums
Giæld i 0vre Romeriige, mod Norden, til Snrums Giæld mod
NO, og Feedt Giæld mod @sten eller SO, til Rellings Sogn mod Snnden,
alle i Nedre Romeriige, til Aggers Giæld mod Vesten, i Follo. Det
grændsede ogsaa tilforn til Nannestads Giæld paa 0vre Romeriige og
til Jævnaker Giæld paa Hadeland, i Hensigt til dets forige Annexer
Nittedal og Hakkedal; men nu ere disse blevne et Prestegiæld for sig
selv, og Skedsmo Giæld har nu i Stedet for 3de, kun en Annex-Kirke,
nemlig Lnrenskogs Kirke.
Igiennem Giældet lnbe 2de Elve, nemlig Leira-Elv og Nitten, over
hvilke ere 3de saa kaldte Sunde eller Færgesteder, nemlig Leirsund
mellem Mo og Skedsmo, Nittesund imellem Skedsmo og Roomaas
(Romsaas) over hvilke Konge-Veien ligger, og Valstad-Sund, over
hvilket skal fares naar man reiser fra Skedsmo til Lnrenskog. Begge
benævnte Elve udlnbe i det store Vand 0yeren som ligger her snnden
for Skedsmo, eller i den store Glaamen-Elv, af hvilken nysnævnte
Vand er at anse som et Stokke hvor den usædvanlig udbreeder sig.
Ved Anno 1732 vare i Skedsmo Sogn 33 fulde Gaarde, 21 halve, 25
n~ie,~) tilsammen 79, i Lnrenskog Sogn 6 fulde Gaarde, 11 halve, 18 nde,
(ti1)sammen 35, hvilke med dem i Skedsmo Sogn ginre tilsammen 114
Gaarde. Ved samme Tiid vare i Skedsmo Sogn 206 Familier og i Lnrenskog
Sogn 79, tilsammen 285, desuden i Hoved-Sognet 100de Huusmænd,
i Lnrenskog Sogn 40, tilsammen 140, hvilke med ovenfnrte nvrige
Familier udginr et Tal af 425 Familier.
l) Stephanus har laget meg.
') Kom og tilbe Herren i det hellige hus.
3, Se H. Haavelmo: Skedsmo I, Oslo 1929, s. 59.
") Betegnelsene refererer til den gamle inndelingen i gårder som
betalte full, halv og kvart skatt.

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Samme Tiid vare i Nittedalens Sogn 12 fulde Gaarde, 12 halve og
13 ode, tilsammen 37, men i Hakedalens Sogn 1 fuld Gaard, 2 halve og
23 ode, (ti1)sammen 26, hvilke med ovenstaaende giore 63 Gaarde.
Desuden vare da i Nittedalens Sogn 80 Familier, i Hakkedalens 75,
tilsammen 155 Familier; men af Huusmænd i Nittedalen 33, i Hake-
dalens 43, tilsammen 73 (!), hvilke med ovenforte Familier, udgiore
tilhobe 228 Familier, foruden Arbeiderne ved Hakedals Jærn-Værk.
Paa Prestegaarden, som tilforn laae nærmere Landeveien end nu,
og blev da kaldet Huseby (Ramus kalder Skedsmo Kirke Volls Kirke)
kunde ved bemeldte Tiid saaes 40 til 50 Tonder Byg, Blandkorn og
Havre. Desuden kunde der fodes 8 Heste samt 40 Koer og Ungfæ, for-
uden smaae Creature. Da var Tienden, paa i/3 Part, Havre 130 Tonder,
af Blandkorn 33, af Ruug 3 Tonder, af Erter 12, tilsammen 167 (!).
Man regner her Landskylden paa Meel, Malt, Hons etc., hvoraf sluttes
at disse Varer maae her i gamle Dage have været meget giængse.
Til Præstegaarden grændser her en Gaard, kaldet Berger, men i
Sorum Sogn ligger en Gaard ved Navn Opsal. Strax norden for Skeds-
mo Hovedkirke ligger de Gaarde Nord-Voll og Sor-Voll, og tæt hos dem
en Plads kaldet Steinen, liggende paa Prestegaardens Grund, der uden
Tvil har faaet Navn af en stor Steen som ligger ved bemeldte Plads,
om hvilken man beretter at et Trold skal have kastet den did, i For-
sæt dermed at nedkaste Kirken. Denne Sagn giorde mig opmærk-
som; jeg sluttede at noget mærkværdigt kunde være derved, og jeg
begav mig didhen. Steenen er anseelig stor, og har uden Tvil saavidt
jeg af alle Omstændigheder kan slutte, været en Offer Steen, af hvil-
ket Slags Steene her forekomme meget faae, thi tæt hos den ligger en
rund Hoi som har været besat med store Steene, og vester for den
igien, i een Linie med den og bemeldte Steen, ligger en heel Række af
fleere runde Kjæmpe-Haue, ved hvilke synes at have tilliige været et
gammelt Dommer-Sæde eller en Thing-Plads, hvilket de der endnu
liggende store Kampe-Steene tilkiændegive.
I en af bemeldte Haue har man gravet og der fundet et gammlt
Sværd, Sporrer, store lange Bidsel-Stænger, med endeel andre Ting,
nu bortkomne. I Hakedalen ligger et Biærg, kaldet Mariæ-Kollen, paa
hvilket berettes at ligge en Levning af en Skibs-Kioll, paa hvilken ad-
skillige Personer have indgravet deres Navne.
Fra Skedsmo Hoved-Kirke er en 1% Mil mod SV til Lorenskog Kirke,
som ellers ogsaa kaldes Hammer0 Kirke, og er en grundmuret Byg-
ning liigesom Skedsmo Kirke. Fra sidstnævnte Kirke ligger Nittedals
Kirke li/! Mil mod NV, og er liigeledes en grundmuuret Bygning, men
Hakedals Kirke ligger 2% Mil fra Skedsmo omtrent mod NNV, og er
GERHARD SCH0NINGS REISE
kun en Træe-Bygning. Den blev indviet Anno 1732, den nuværende
nemlig, thi der har staaet Kirke for de Tider.
Hakedalen, Nittedalen og Lorenskog Sogne grændse alle til Agers-
Giæld, men Nittedalen tillige til Hudalen mod NO, til Nannestad Giæld
mod @sten, til Jævnager mod NV. Sonden for Skedsmo Giæld ligger
Fitt Giæld paa begge Siider af foromtalte Vand aieren, som er 4 Mile
langt. Fitt Hoved Sogn ligger paa den ostre Siide af Vandet, Annexet
Rellingen paa den vestre, men begge ved Vandets nordre Ende, som er
3/4 Mil breedt hvor det er breedest og naar det er storst. @sten for
Skedsmo ligger Sorum Giæld, norden for Giærdrum, som grændser
baade til Hakedalen, Nittedalen og Skidsmo.
Grændse-Skiællet mellem Sorum Giæld og Skedsmo er imellem de
2de Gaarde, Haugli og Leirrud, hvoraf hin horer til Skedsmo, men
denne til Sorum. De ligge begge paa hin Siide Leirsund, hvilken fra
Skedsmo er 1% Fiærding, men til Leirrud i/z Mil. Leira-Elv kommer
fra Hadeland og falder ud i 0ieren. Denne Soe begynder i Fitt Præste-
giæld, 11/4 Mil omtrent fra Skesmo, mod NO, og ender ved Mok-Fossen.
0ieren er et Stokke af Glaamen-Elv, ligger i en Strækning, mellem
Nord og Elv c!), men neden eller sonden for Mok-Fossen dreier be-
meldte Elv sig om mod @sten.
Paa den ostre Siide af Leira Elv er Sorum den sidste Gaard i Skeds-
mo Giæld, men den forste i Fitt Giæld Jolsen, men paa den vestre
Siide er Stalsberg den sidste Gaard i Skedsmo Giæld, og i Rellings
Sogn Store Strom den forste. Mod Aggers Giæld er grændse Skiællet
mellem det og Skedsmo 1% Mil fra Skedsmo Kirke, men Lahaug den
sidste Gaard i Skedsmo Giæld, og Bonkall den forste i Agers.
Det er ei at tvile paa at i Skesmo Giæld jo fordum have været fleere
Kirker end nu. Mag. Johannes Nicolai i hans Almanak-Bog opregner
dog ei fleere Kirker end 5, nemlig Skeidtzmo Hoved-Kirke, Leedren-
skog Annex, Dal Annex (uden Tvil Nittedal), og 2de da ode Capeller,
nemlig Assak Cape1 og Hakkedals Capel.
Eenebak Giæld er det sidste paa Nedre Romeriike, paa den vestre
Siide af 0ieren. I bemeldte Mag. Joh. Nicolai Tiid havde dette Giæld
ingen Annex. Han kalder Stedet Eignebakke og det nærmer det gamle
Navn, som var Ignebakka.
Fra Skedsmo regnes for at være 1% Mil til det næste Giæstgiver-
Sted Roomaas (Romsaas), hvorfra er til Staden Christiania 1 Mil.
1/2 Mil neden eller vesten for Skedsmo Kirke passerer man paa en
Flaatte over foromtalte Nitte-Elv og Nittesund, og ei langt derfra fal-
der Nitten-Elv ud i Bieren, som lober ned giennem Nittedalen, der
synes at ligge i en Strækning mellem S0r og Nord omtrent. Ei langt

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
sonden for Nittesund, moder den bekiændte Biærg Aas Giæller-Aasen
kaldet, som ligger i en Strækning, omtrent mellem 0st og Vest. Denne
Biærg-Aas synes at have fornemmelig været Glaamen-Elv til Hinder i
at tage sit Lob ned i Oslo-Fiorden eller Follo-Fiorden, hvorhen den
ellers synes at ville have taget sit udlob.
På den sondre Siide af benævnte Biærg-Aas, strax neden under der,
og ved den sondre Aabred af en her nedrindende Bæk, staaer en stor
firekantet Stolpe som betegner det her værende Grændse-Skiæl imel-
lem Skedsmo og Ager Prestegielde, samt liigeledes mellem Nedre Ro-
meriike og Follo, eller som man nu gemeenlig udtaler det, Follaug.
Paa Skedsmo berettes at et Slag skal fordum have staaet mellem Bir-
kebeenene og Baglerne. Ved Gaarden Asak, hvor fordum Kirke har
staaet, ligger en temmelig Deel gamle Kjæmpe-Haue.
FEDREJORD
av Asbjnrn D0rumsgard
Du er det blae himlands sus
som i hirt hjerte brenner.
Stntt je er i min faders hus
hen je mit nre vender.
Du er det vigde dr0mmesZott
djupt under himmelblåne.
Stntt i min faders hus er godt,
om je av år må gråne.
Du er det syn je engong ser
sige i solgangselden.
Stntt 'i min faders hus je er
gjnmt i den siste kveZden.

GODT STOFF FRA EIDSVOLL
Otto Nordheim:
«Folk og hendinger IV.»
I kommisjon: Halvorsens bokhandel, Eidsvoll.
Lokalhistorikeren framfor noen i Eidsvoll, Otto Nordheim, er stadig
like aktiv.
Enda et bind av «Folk og hendinger», det fjerde i rekken, har kommet
fra hans hånd, og med like sikker penn tegner han interessante
og klare bilder av både folk og hendinger i Eidsvoll.
Hans lette kåsertstil gir en lyst til å lese, og når det i tillegg er stoff
som er nytt for de fleste, også Eidsvollinger, er han absolutt verdt å ta
med seg.
Nordheim tar også denne gang for seg bygdestoff av forskjellig slag.
Som han selv sier i forordet: «Noe av dette er muntlig tradisjon som
jeg har samlet, og noe er stoff fra forskjellige kilder, fra gamle bøker,
protokoller, tidsskrifter eller aviser. Det er stoff som jeg mente fortjente
og bli kjent.s
«Utlendingers reiser gjennom Eidsvoll» er noe av det Nordheim tar
for seg denne gang. Han gir her en oversikt over gamle reisebeskrivelser
hvor Eidsvoll er omtalt, og gir oss smakebiter fra disse.
Riksforsamlingen i 1814 er et annet emne. Mye er skrevet om dette
tidligere, men det er første gang jeg støter på noen som skriver om
været. Nordheim støtter seg her til en dagbok etter prost Frederik
Schmidt som utførlig har beskrevet været. Nordheim sammenligner
også med «langtidsvarsler» fra en almanakk fra 1814.
Den siste delen av boka har jeg lyst til å gi Nordheim en spesiell
honnør for.
«Småstubber» har han kalt dette, og det er en samling små historier
fra bygda.
Altfor sjelden blir dette gjort av lokalhistorikerne, og bygdehumoren
blir ofte glemt. Nordheims samling av småstubber viser at den er vel
verdt å ta vare på.
Til slutt en liten smaksprøve:
«En gutt av romanislekt som var tel oppfostring hos Ole Sandholt,
gikk på Vilberg skole. En gang hadde'n gjort noen fantestykkjer så
telsynet bestemte han skulle ha ris.
Da kretsformann hadde foretatt avstraffelsen, sa gutten ganske rolig:
«Nå får vi ha oss et skrå etter denna sjauen.» Red.
259

BEDRIFTSLIVET
GRUVEDRIFT I NANNESTAD
Av skolestyrer Johan Ryddingstad.
Når en ser over gamle papirer om skjerpinga i Nannestad og Nitte-
dal, får en et levende inntrykk av at omkring 1905, og kanskje mest
i 1906 og 1907, har det gått en skjerpe-epidemi over Nannestad, og
ikke bare over Nannestad, men smitten har bredt seg til Hadeland,
Oslo, ja, helt til Mjondalen. Eller kanskje har den begynt på en av
de andre stedene og siden kommet til Nannestad. Det framgår ikke
av papirene hvem som har begynt, for skjerpingen begynte her alle-
rede i 1880-åra.
Å skjerpe vil si å soke etter metaller og om nodvendig skyte ut
stein for å ha en prove. Dette er tillatt for hvem som helst, også på
annenmanns grunn. Et skjerp må straks meldes til lensmannen.
Den forste skjerper som er nevnt, er Johan J. Oserud, som meldte
9 skjerp i Nannestad allmenning 7/1 1902.
Etter de papirer jeg har, er det fra 1902 meldt 115 skjerp i Nanne-
stad sogn, 50 i Holter sogn og 14 i Nittedal. Det er mulig at ikke alle
disse er nye, for det er slik at et meldt skjerp gjelder bare 18 mnd., og
så må det meldes på ny. Ved en melding blir det påfort hvor mange
skjerp er meldt i de siste 12 mnd. i den samme trakt. Skjerp som var
meldt tidligere, er da selvsagt ikke tellet med. På den annen side
kan det jo være meldinger som ikke er kommet med. Men tallet 179
skulle nok være nokså riktig. Sikkert er det iallfall at alle skjerp fra
1905 til 1907 er kommet med.
Da de fleste skjerpere er fra Nannestad, kan det være morsomt å
se hvem det var. Nå var det slik at det var tre personer sammen, den
ene som skjerper og de to andre som vitner.
Som nr. 1 i antall skjerp kommer T. Ellingsen Morud sammen med
A. P. Rustad og Martin Sorensen med 37 skjerp. Kristian Svingen har
29, Marius Holst, Mjondalen 24, G. Munkerud, Lunner 22, ing. Thiis,
Oslo 17, Johan J. Oserud Il, Minekompaniet 10, Olaus J. Oserud 6,
O. C. Nordby 5, Chr. Ukkestad 5, Herman Svingen 4, G. Jensen 5, Ole
Hansen Rustad 3, Otto Olsen Råsjoen 2, Kristian Oserud 2, Martin D.
GRUVEDRIFT I NANNESTAD
Nordby 2, A. Engebretsen 2, Herman Kr. Langerud 2, Ole L. Rotterud 2,
H. Chr. Oserudgrinda 1, Kristian Langerud 1 og S. A. Melby 1.
Det er sikkert ikke små forhåpninger disse menn har hatt, for hvis
de fikk solgt, så ville det kanskje bli noen tusen kroner, og da dette
var for begge verdenskrigene, hadde pengene stor verdi. Riktignok
var det ikke slike muligheter for å bli rik i en fart som for en gullgraver
i California, men det var utvilsomt lettere å finne sinkforekomster
her enn gull i California. Det som her var det viktigste -
og som var det avgjorende - var å finne kjoper.
At det ikke dreide seg om små bel~p framgår av noen «håndgivelser».
Således har Laurits Rotterud m. fl. håndgitt til Marius Holst 7
meldte skjerp ved Hakkim for en kj~pesum på 20 000 kr. Muligens er
det flere skjerp, for kontrakten angir 7 «meldte> skjerp, så det var
kanskje noen nye i tillegg. Olaus J. Oserud og Kristian H. Langerud
m. fl. har håndgitt 7 meldte skjerp ved Knepphaugsetra for 15 000 kr.
Ved at kjoperen betalte 500 kr., skulle håndgivelsen forlenges med
6 mnd. og prisen forh~yes til 20 000 kr. Ole Hansen Rustad har håndgitt
3 skjerp ved Dalstjern for 6000 kr. I dette tilfelle lyder kontrakten
uttrykkelig på 3 skjerp og ikke noe mere.
Bak disse håndgivelser - som alle er fra 1907 - stod direktor Einar
Bjornson. Av disse kan vi skjonne at mulighetene ikke var så rent små,
Selv om disse 15-20 000 kr. skulle deles mellom flere. Vi må også i
denne sammenheng huske på at dette var småkårsfolk, for hvem noen
tusen kroner, ja, noen hundre kroner var av overmåte stor betydning.
Hvis det ble salg, kunne kanskje garden reddes for en som satt trangt
i det, eller handelsmannen, som lenge hadde krevd sitt, kunne få det
som tilkom ham.
For bedre å forstå denne jakt etter sinkforekomster kan fortelles at
oberst, seinere bergmester H. K. Borchgrevink i 1905, fikk håndgitt
de fleste og verdifulleste skjerp. Han brukte forst 10 000 kr. av egne
midler og seinere mere - visstnok tyske penger til undersokelser.
De som hadde håndgitt til ham, hadde nemlig de beste utsikter til å
få solgt, og derfor strommet skjerpere til fra alle kanter. De skjerpet
innpå de gamle skjerpene, av og til så nær at de nye ble verdilose,
for et skjerp gjelder ikke for bare skjerpestedet, men et bestemt område
omkring stedet. Det ble fortalt at mange skjerpet om natta, for
det var jo leit å gå så innpå de andre, selv om det var helt lovlig,
bare de passet på at de ikke gikk for nær de gamle skjerpa.
Som nevnt fikk oberst Borchgrevink håndgivelser på de viktigste
skjerp i 1905. Nå var det ikke hans mening å drive selv, og han fikk
derfor snart forbindelse med det tyske millionfirma Hohenloe Werke.

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX GRUVEDRIFT I NANNESTAD
Men så kommer Gunnar Knudsens konsesjonslover nettopp som
Borchgrevink skal selge til tyskerne, og store interesser står på spill
både for skjerperne og Borchgrevink, som alle er avhengige av salget
til tyskerne.
Det ble nå dannet et selskap ~Bergverksaktiselskabet Norge», som
så sokte om konsesjon, da det var tysk, selv om navnet var helt norsk.
Konsesjonen ble enstemmig anbefalt av kommunestyrene i Nanne-
stad og Nittedal og av Akershus fylke. Anbefalingen betyr ikke at alle
så med blide oyne på denne nye drift, for det ville sikkert fore med
seg at arbeidsprisene ville gå opp, noe som viste seg seinere. Det forte
også med seg at det ble vanskeligere å få arbeidsfolk til jordbruket.
For arbeidsfolk ville det være av storste betydning at driften kom i
gang, likeså for den kommunale okonomi, forst og fremst for Nanne-
stad, for skattegrunnlaget ville bli adskillig bedre enn for.
For om mulig å få saken i orden sendte de skjerpere som var mest
interessert et skriv til Regjeringen, visstnok forfattet av oberst
Borchgrevink, samtidig som et skriv også ble sendt stortingsmann
Martin Loken fra Ullensaker. Begge gjenparter av skrivene mangler
dato, men har årstall.
Til Den kongelige norske Regjering, Kristiania.
Vi undertegnede bonder og arbeidere bosiddende i Nannestad herred
i Akershus amt begyndte for en lang aarrekke siden at soge efter
malm i fjeldene mellem Nannestad og Hakedal. Efter megen og lang
sogen fandt vi noget sink og bly.
Siden 1888 har vi ihærdig bestræbt os for at kunne faa tilgodegjort
vore fund. Mange forretningsmænd og pengemænd - nordmænd som
udlændinger - har forsogt at hjælpe os hermed, men har atter maat-
tet slutte, da forekomstene viste sig at holde fattig malm og tillige
var uregelmessige, saaledes at fortsatte undersogelsarbeider vilde
kræve et utlæg af meget store pengesummer paa det uvisse.
I 1905 lykkedes det os at faa direktor Borchgrevink på Grua til at
undersoge forekomstene lidt nærmere. I 1906 gjorde vi endel arbeider
deroppe under hans ledelse, efterat vi havde haandgivet vore fund til
ham. I februar 1907 sluttede Borchgrevink kontrakt med Hohenloe
Werke i Tyskland om salg af feltene, og siden den tid har underso-
gelsesarbeiderne paagaaet uafbrudt med en arbeidsstyrke af fra 50 til
80 mand.
Hohenloe Werke soger nu koncession paa drift af disse felter. Den-
gang dette firma afsluttede kjobekontrakten gjorde det som rimelig er
regning paa at faa sig meddelt koncesion paa de vilkaar, som dengang
var almindelige. Da vi underhaanden har erfaret de betingelser den
nuværende regjering opstiller er adskillig strengere end ventet, og at
disse fra Hohenloe Werkes side ikke kan antages. Specielt gjælder
dette tidsbegrændsningen.
I den anledning skal vi tillade os at gjore den ærede regjering op-
merksom paa, at vi som nævnt begyndte at arbeide deroppe mange
aar for tanken om at kræve koncession for drift af bergverk i det hele
taget var fremkommen. Vi begyndte saaledes vort slidsomme og van-
skelige arbeide uden tanke om, at de den gang gjældende love skulde
blive forandret og finder derfor, at vi kun fremsætter et berettiget
krav, naar vi anmoder regjeringen om at sloyfe tidsfristbetingelser og
i det hele taget at meddele koncession paa drift af dette felt efter de
i Februar 1905 gjældende regler. I modsat fald vil den gode fortje-
neste, salget vilde have indbragt, beroves os, idet en lov, der endnu
ikke er kommen og hvis indhold endnu ingen kan ane, gives en prak-
tisk tilbagevirkende kraft. Dette finder vi er en uretfærdighed mod
os mindre velhavende bonder og arbeidere, som det her gjælder og
henstiller derfor til regjeringen at imodekomme denne vor henven-
delse.
Samtidig t0r vi henvise regjeringen til de enstemmige udtalelser,
der er avgivne af Nannestad og Hakedal herredsstyrer i denne sags
anledning, ligesom vi t0r bringe bergmesterens og Akershus amts an-
befalinger i erindring.
At pege paa den store betydning en bergverksdrift (muligens ogsaa
hyttedrift) vil faa for vor bygd finder vi overflodig.
Nannestad den 1908.
T. Ellingsen Morud (u). A. P. Rustad (u). G. Munkerud (u).
M. Sorensen (u).
Herr stortingsmand M. Loken,
f. t. Kristiania.
Herved tillader vi undertegnede os - vi t0r sige paa hele bygdens
vegne - at anmode Dem om at være T. Ellingsen Morud m. fl. behjæl-
pelig i at fremfore disse mænds berettigede henstilling til regjeringen
angaaende en ansogt bergverkskoncession. Af den skrivelse der agtes
overlevert regjeringens formand efter at den er opplæst for Handels-
departementet~ og Justisdepartementets chefer vil De lettelig se de
berettigede krav, som der fremsættes og som vi herved anmoder Dem
paa det kraftigste at stotte.
Nannestad den 1908.
T. Ellingsen Morud (u). A. P. Rustad (u). G. Munkerud (u).
M. Sorensen (u).

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
De fire foran nevnte menn fikk foretrede for Regjeringen. T. Elling-
sen Morud var ordfmer. Som sedvanlig ved slike anledninger lovte
Regjeringen å ta saken under noye overveielse, hva den også gjorde,
for 19. juni 1908 ble Bergverksaktieselskabet Norge meddelt konsesjon,
men med tidsbegrensning - 99 år.
I betingelsene stod det at bare norske funksjonærer og arbeidere
skulle brukes, hvis det ikke var nodvendig å bruke utlendinger for å
skaffe særlig fagkunnskap. Likeså ble verket pålagt å bruke norsk
materiell, hvis dette ikke var mere enn 10 pst. dyrere enn utenlandsk.
Ved Engelstad gruber i Nannestad har det vært en seter med Sam-
me navn. Her ble midtpunktet i gruvefeltet, hvorav noe er i Nittedal,
og her ble derfor de fleste hus bygd. Engelstad seter er et gammelt
kjent sted, og det har i lange tider vært alminnelig mening at fjellet
her inneholdt noe mere enn alminnelig stein. Da skjerpeiveren bredte
seg omkring århundreskiftet, sokte mange hit. Norske statsborgere
har lov til å leite etter metaller, ertser og nyttige mineraler, også på
annenmanns grunn, når en passer på å folge lovens bestemmelser.
Det er tillatt å ta hol på overflaten, for en må jo bore hol og skyte for å
se hvordan steinen er. Dette gjelder utmark. På innmark må en ha
grunneierens tillatelse.
Den som da finner stein av verdi, må straks melde skjerpet til
lensmannen, som noterer år, dag og time da funnet ble gjort. Dette er
så skjerperens eiendom i 18 mnd.
For denne tiden er omme, må finneren hos bergmesteren, som er
statens representant, forlange utstedt et dokument som gir ham
eiendomsrett til funnet. Dette dokument kalles mutingsbrev, og der-
med kan han begynne drift, men må selvsagt betale erstatning til
grunn-eieren. Ordet mute er egentlig tysk og betyr begjære, forlange,
altså «begjære dokumentet», så en derved har eiendomsrett. Muteren
kan også forlange å få seg tildelt et felt, hvor han er eneberettiget til
drift på mutbare mineraler. Det er plikt for muteren å drive denne
bergverkseiendom. Hvis ikke, faller den i det fri, som det heter, og
kan overtas av andre.
Av bergmesteren kan en få lov til å la feltet ligge ulen drift. Dette
kalles fristbevilling og gjelder «år og dag», dvs. 1 år og 6 uker. Denne
rett til fristbevilling forte til at utlendinger kom i massevis og fikk
mutingsbrev og seinere fristbevilling. Dette ble seinere stoppet.
De som var med på skjerpingen her i Nannestad har fortalt at de
klovja stein på hesteryggen ned til bygda, hvorfra steinen seinere ble
sendt til bergverk på forskjellige kanter av nærsagt hele verden for
å bli knust og renset. Det var om å gjoree å få fastslått innholdet og
GRUVEDRIFT I NANNESTAD
Kontorbygningen til gruveselskapet.
få prmd om det var vanskelig å få skilt sinken fra det andre. Det viste
seg at dette var meget vanskelig å få gjort for rimelige utgifter..
Det forste huset ble bygd i 1906 på Engelstadvangen og står der
fremdeles. I sorenden av huset var det kontor, og så var det to rom
for arbeidere.
Materialene til det forste huset ble kjort fra Rudode i Moreppen og
til Rotterudsmoen. Her ble de lagt på stutting eller lunnedrag, etter
at hvert bord og hver planke var forsynt med et hol i enden, så stort
at en kunne få et tau gjennom det. Med dette tauet ble så materialene
bundet fast. På Engelstadvangen kan en se ei vindski med slikt hol.
Det skulle ikke lite til å holde, når en skulle kjore et slikt lass på en
steinet seterveg. Dynamitten ble fraktet på hesteryggen, og spiker og
annet småtteri ble kjcrrt på sleip.
Om morgenen drog 3-4 hester av sted og kom ned igjen om kvelden.
Det var et fælt slit, særlig på den siste del av vegen, hvor det er me-
get bratt. Den gang var det 15-20 mann ved gruvene, og disse flyttet
inn i huset så snart det var ferdig.
Som nevnt fikk H. K. Borchgrevink håndgitt de aller fleste skjerp,
og noe seinere kjopte han dem for ca. 70 000 kr., som så ble delt mel-
lom skjerperne, hvorav noen fikk 5-6000 kr., mens andre fikk mindre,
helt ned til noen hundre kroner.
Den egentlige bygging foregikk i 1907 og 1908. Det var da bygd veg
til Hakkim - om lag 2 km - og derfra kunne en bruke godseier
Youngs veg til Hakadal. Til å begynne med stilte godseieren seg helt

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
avvisende og nektet selskapet å bruke hans private veg. Folk fra gruvene
måtte bære stål, hakker, slegger m. m. forbi hans eiendom Ås, og
det til og med om natta. Han var representant for det gamle syn, og
gruvene var noe nytt som skulle stenges. At driften skulle få okonomiske
fdger for ham, var han vel også oppmerksom på. Det viste seg
også straks at det ble vanskelig for ham å skaffe arbeidere til skogsdrifta,
og han måtte derfor opp med lmningene. På den tid kom tanken
om å bygge veg om Kirkebyvangen fram, for der hadde selskapet
også gruver. Fornuften seiret imidlertid over Young, og han ble meget
velvillig overfor gruveselskapet. Det hadde jo heller ikke nyttet å
nekte, for da hadde selskapet ekspropriert grunn til veg. Young fikk
800 kr. og gav dermed lov til å bruke vegen over Ås gård til skyss.
Seinere ble den også brukt til lass. Selskapet skulle videre betale
1000 kr. pr. år til vedlikehold av vegen.
Young ble altså så rimelig at han tillot selskapet å gå utenom kontrakten,
idet alt ble kjmt over As gård. Bare av kull gikk det 2-3 lass
hver dag, foruten det andre nodvendige, f. eks. dynamitt og borstål. I
byggeperioden var det sikkert stor trafikk.
Av andre vanskeligheter som selskapet m~tte, kan nevnes seterretten.
De som hadde seterrett på Engelstad seter, kom med krav på
erstatning, så vidt jeg har fått greie på, 15-20 000 kr. Direktm Borchgrevink
b0d dem 5000 kr., men det ble avvist. Setereierne mente de
ikke kunne ha kuer på setra p.g.a. gruvedrifta. De ble tilbudt å få
ryddet og få gjort i stand en setervang på et annet sted i allmenningen.
Også dette ble avvist, og så var det å gå rettens veg. Det endte
med at setereierne fikk erstatning, men den ble ikke st~rre enn at
den var omtrent medgått til omkostninger. Det ble fortalt at de holdt
et selskap til slutt, og dermed var de ferdige med saken og pengene,
men sentra kan bygges opp igjen.
For komrnnuens ~konomi var det sikkert bra med den nye drifta i
bygda, for selskapet var nok en god skattebetaler, og det samme kan
en vel også si om funksjonærer og arbeidere ved gruvene.
I 1908 ble vegen til Nannestad bygd. Den er 7 km, regnet fra allmenningssaga
til Engelstadvangen. Den er nå ombygd av Nannestad
allmenning, men ser vi på den vegen som ble bygd i 1908, ser vi at den
er bygd på samme måten som de offentlige veger i 1850-åra. Den er
mest mulig lagt på tmre steder, selv om den derved ble bratt. Da all
tung trafikk gikk fra Hakadal, ble det også av mindre betydning om
vegen ble bratt. Den kostet likevel om lag 10 000 kr. Av grunneierne
var det en som forlangte erstatning, mens de andre gav fri grunn.
Under vegbygginga var det omkring 150 mann som arbeidet ved
GRUVEDRIFT I NANNESTAD
gruvene, dessuten to stigere, en materialforvalter, en ingeni~r og en
direktor, den samme Borchgrevink som er nevnt tidligere. Foruten
disse funksjonærer kom det stadig tyskere hit og så pa drifta.
Arbeidet gikk dag og natt. Alminnelig dagpris var 3 kr., men inne i
fjellet ble det mere, for der var det akkord. Dette hmes lite ut nå,
men den gangen var det mye.
Hvem finansierte så dette? Jo, som fm nevnt var det dannet et
selskap, Bergverksaktieselskabet Norge, men dette var dannet av Og
eides av det tyske Hohenloe Werke, et stort million-selskap med gruver
og avdelinger over hele verden.
Dette selskap brukte ved gruvene i Nannestad og Nittedal om lag
1000 000 kr. og ved Grua på Hadeland noe mere. Det er mye penger
bortlagt til preivedrift uten å få det minste igjen, men når dette selskapet
brukte å avsette 25 millioner hvert år til pr~vedrift, så skj~nner
vi at det som ble brukt her, ikke er noe starre å snakke om.
For selskapet betydde det ikke noe, og det var neppe noen av de
ledende aksjonærer uten at de med glede ofret disse millionene som
ble brukt her hos oss, for det var tydelig at de hadde stor tro på
feltet.
Aschehougs leksikon sier om feltet: aDe betydelige sinkforekomster
som ligger ved Grua på Hadeland, samt i Nittedal og Nannestad
herreder, har der knyttet seg betydelige forhåpninger til. Der har
Vært forsnkt pr~vedrift i ganske stor stil, men ennå er ingen regelmessig
produksjonsdrift kommet i stand.>>
Hva var så en fant her, og hva innhold har disse fjella? Det en
fmst og fremst fant, var sinkmalm. Av den er det flere slag, og det
viktigste slaget - sinkblende - fant en i disse gruvene.
Steinen i disse gruvene er meget innholdsrik, og derfor så det lovende
ut, men når det likevel ikke gikk som ventet, kom det av at
det ikke var mulig å få renset sinkmalmen. Prover ble sendt til alle
deler av verden for å bli pr~vd, men uten sånt resultat at drifta ville
bli l~nnsom. Seinere har det vist seg at malmen kan renses elektrokjemisk.
Det ble også satt i gang pr~vedrift på Hadeland, og det så
lovende ut med stor ettersp~rsel etter sink. Nettopp da gikk kursen på
den norske krona opp, og så ble ikke drifta l~nnsom, og dermed var
det hele slutt.
Når en i dag ser disse veldige steinhaugene med tusener av lass.
og tenker på alt det arbeid som er utfmt her fra det ble skjerpet,
kan en bli helt overveldet. Alt dette er kostet på for å se hva fjella
inneholder uten å regne med direkte inntekt. Selvfdgelig håpet tyskerne
på - og regnet vel også med - at det skulle bli I~nnsom drift.

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX GRUVEDRIFT I NANNESTAD
Det hadde det også utvilsomt blitt, hvis ikke verdenskrigen 1914-18
var kommet. Den odela jo så mye, og dette her blir ingenting sammen-
lignet med de menneskelige og materielle verdier som ellers gikk tapt.
Det ble praktisk talt ikke kjort vekk noe stein mens det var drift,
bare litt til prove ved forskjellige verker. I de siste åra er det derimot
kjort vekk en del til vegbygging.
Det er ikke skutt store ganger noe sted, bare 2 x 2 m, enten det er
loddrett eller vannrett. Hensikten her var å se hva fjellet inneholdt,
ikke å få ut stein. Dette ville i tilfelle kommet seinere. Boremaskiner
ble også brukt, men dette ble forholdsvis dyrt.
Nå er det lettvint a få ut steinen. For brukte en såkalt «fyrsetning».
Et stort bål ble gjort opp, flammen slo mot fjellveggen, som så ble
oppvarmet. Derved utvidet steinen seg og losnet. Nå borer en og skyter
med dynamitt. Det nyeste er at en bruker maskinkraft til boringen,
men dette ble ikke brukt ved disse gruvene.
Ved anlegget ble brukt boker, skjemaer m. v. med tysk tekst. N%r
det videre ble brukt tyske ord som schackt, stoll, ort, synk og lig-
nende, så kommer det ikke bare av at det var tyske eiere, men slike
ord har vært alminneilg så lenge det har vært gruvedrift her i landet,
dvs. fra omkring år 1600. Da fikk Kristian 4. tyske arbeidere hit, og fra
den tida har disse orda blitt brukt i «gruvespråket».
Omkring Engelstadvangen finner en gruvehol i massevis. Noen er
bare noen meter nedover eller innover i fjellet, men andre er ganske
lange eller dype. Litt ned i lia mot Nannestad har vi en tunnel som
heter Gruelia og er 10-1200 m lang. På toppen ovafor er Erdmann,
som går 100 m ned i fjellet. Disse to - Gruelia og Erdmann - motes
inne i fjellet. Det var stor spenning da det etter foretatte målinger og
beregninger skulle ga hol. Erdmann (oppkalt etter en av tyskerne)
stod full av vatn. Men - utregningene klikket. Nye ble foretatt, og
de stemte med de forste og skulle således være riktige. Det ble gjettet
på at en av arbeiderne kunne ha flyttet et merke inne i fjellet. Mer-
kene var små plugger slått inn i sprekker til å sikte etter. Slikt har
hendte andre steder og kunne også ha hendt her. Ved å bore i flere ret-
ninger lyktes det å få gjennomslag, og vatnet strommet ut av tunnelen.
I gruver vil det alltid bli en del ulykker, ofte med tap av menne-
skeliv, og slik gikk det også her. Alle ulykkene her skjedde i den for
nevnte Erdmann gruve.
Olaf Toftner fra Bjerke falt ned 10 m i denne gruva. Det var bygd
opp avsatser med stiger fra den ene til den andre. Noe av dette svik-
tet, så han falt ned. Han ble ganske mye skadet og ble visstnok aldri
helt bra etter ulykken.
Noe seinere skjedde en ulykke til i samme gruve, men noe dypere
ned. Et skott ble avfyrt, men hadde ingen virkning, kanskje var ikke
ladningen sterk nok. Da skal en ikke lade på nytt for hullet - fjellet
- er helt kaldt. Det tok tid, ventetida ble lang, og karene ladde på
nytt med den folge at skottet gikk mens de holdt på. En av karene
- en hadelending - ble skutt i stykker og helt odelagt, en annen
ble så mye odelagt at han ble sendt på sykehus, hvor han dode. En
tredje - en gutt fra Aanesruddalen i Nannestad - ble noe skadet,
men ble helt bra igjen.
En tredje ulykke skjedde enda dypere i samme gruve. I den neder-
ste delen ble steinen heist opp i en «kibb», en stor tonne, som tomte
steinen i en beholder, en vogn som gikk på skinner. Gruvegangen var
så mye på skrå at det var lagt skinner. Når denne beholderen kom
opp, ble innholdet tomt i en vogn, som ble kjort videre ut og tomt.
Fra dampmaskinen gikk det en vaier (wire) til «kibben». Oluf Rotte-
rud var med og lempet stein opp i

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Det var alltid rolig ved gruvene, ingen arbeidsnedlegging som nå
for tida. En gang holdt det på å bli streik, men da kom ingeninren
til gruvene, og det ble enighet.
Under den fnrste verdenskrig 1914-18 ble det vanskelig for gruve-
drifta. De fleste av de tyske eierne var offiserer, og mange av dem
falt i krigen. I 1915 ble det innskrenking i drifta, og bare 12--15
mann ble igjen, og i 1916 ble det helt slutt. Bare en oppsynsmann ble
igjen. Husa skulle holdes vedlike inntil videre. Maskiner og lager-
beholdning ble solgt etter hvert, og til slutt ble brakkene solgt til
nedriving, bare kontorbygningen ble stående igjen og står der fram-
leis. Rundt gruveåpningene ble det holdt gjerder så lenge selskapet
hadde midler til det. Da det etter hvert ble dårlig med gjerder, og det
således ble farlig for dyra i skogen, tok det offentlige seg av gjerde-
holdet. Noen mindre åpninger ble også fylt igjen. Skilt med påskrift
«Farlige gruveåpninger» ble satt opp på steder hvor en kan regne med
ferdsel.
Da det ikke var noen som kunne representere Bergverksaktieselska-
bet Norge, ble dette opplnst og et nytt selskap - A/S Sinkgruber -
ble stiftet, med staten som eier av samtlige aksjer.
For noen år siden ble også dette selskapet opplnst, og dermed var
det slutt på konsesjonen, og grunnen gikk tilbake til de opprinnelige
eierne.
Bergvceg brist med drcan og brug
for mit tunje hammerslag!
Nedad må jeg vejen bryde,
til jeg h~rer malmen lyde.
Og i dybet er der fred,
fred og 0rk fra evighed;
bryd mig vejen, tunge hammer,
til det dulgtes hjertekammer.
Xej, i dybet må jeg ned;
der er fred fra e'vighed.
Bryd mig vejen, tunge hammer
til det dulgtes hjertekammer.
Av «Bergmannen» - H. Ibsen

HISTORIEN OM REALSKOLEN I AURSKOG
Av redaktor Per Erik Nilssen.
Interesserte foreldre ved Lierfoss i Aurskog begynte i 1911 å gjore
de forste forberedelser til dannelse av en privat realskole for Aurskog,
Blaker, N. og S. Holand, Setskog og Romskog. De tre som arbeidet
sterkest for det var Olaf Brubak, G. Waaler og dr. Johan Matheson.
De innledet samarbeid med interesserte i nabobygdene og kontaktet
skolebestyrer B. A. Grimeland i Oslo, som ble valgt til styrer, og han
startet skolen om hosten i 1911. Da det ikke var mulig å skaffe lokaler
på Lierfoss, ble skolen satt i gang på Skrepstad ved Bjarkelangen.
Aurskog-Holandsbanen var den gang det viktigste befordringsmiddel
for lærere og elever, og det ble derfor holdt undervisning både for-
middag og ettermiddag. De forste lærere var Svendsen, Hagen og frk.
Skånberg. Elevtall 25. Grimeland besokte skolen en gang i måneden
for å fore tilsyn og teste elevenes kunnskaper gjennom tentamener.
Et par uker for eksamen ordnet han det slik at elevene ble inn-
losjert i hovedstaden og deltok i undervisningen på hans egen skole i
Lokkeveien. Som privatister måtte elevene gå opp enten ved Halling
skole eller Aars og Voss.
MIDDELSKOLE BARE FOR BEDRESTILTE
En middelskoleeksamen var den gang slett ikke noe allemannseie.
Det var som regel okonomien som avgjorde om elevene kunne begynne
PL middelskole eller ikke. Og en kan legge merke til at elevtallet
varierer med konjunkturene. Offentlig bidrag forekom ikke, og 20
kroner i skolepenger i måneden var snaut nok til å dekke lopende
utgifter.
Sommeren 1915 ble skolen flyttet fra Bjorkelangen til Brodrene
Bergers forretningsgård på Lierfoss. Da var lærerne cand. theol. Johan
Uhl og frk. Bergsjo. Skolen ble etterhvert mer selvstendig med Uhl
som bestyrer. Styret besto av prost Berg, H. E. Tonsberg og H. Grasmo.
Hosten 1918 ble det også satt i gang en gymnasklasse med de samme
9 - Rornerikstun

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
lærere. Undervisningen foregikk om formiddagen for artianerne og
ettermiddagen for middelskolen.
LÆRERNE UNDERVISTE UTEN BETALING
Bestyrere ved skolen har vært Uhl, Bjnrke, Wetting, Borgersen, Fin-
holt, Fure, Snrlie, Austad, Gran, Dybvik og Hognestad. Årene fnr og
under siste verdenskrig var vanskelige for skolen. Skolepengene strakk
ikke til så foreldrene måtte stotte oppunder. Lærere og elever gjorde
en beundringsverdig innsats. For lærerne var det ingen regulær ar-
beidstid. Også i mellomkrigsårene slet også skolen for sin eksistens.
Det var fnrst i 1949 da skolen ble interkommunal at det ble snkt om
statsbidrag at det ble ordnede forhold. Departementet krevde at ingen
lærere måtte ha mere enn 30 timer pr. uke. Derfor ble det ansatt en
lærer til. 0konomien var fortsatt temmelig trang. I årsberetningen for
1954-55 skrev skolens styrer Daniel Dybvik at samtlige lærere leste
vederlagsfritt 6 timer ukentlig utover det fastsatte hele skoleåret. Kom-
munene stilte seg adskillig mere vennlig overfor skolen i Arene etterpå
og nkonomien bedret seg betraktelig. I årene 1961-63 fikk skolen mye
læremidler og fra 1963 begrenset eksamensrett, og fra 1966 gratis
skolemateriell. Fra 1967 ble skolen ren kommunal. Elevtallet 0kte også
mye i disse årene og var oppe i 86. Men så kom ungdomsskolene inn i
bildet. N. Hnland, Setskog og Romskog gikk sammen om 9-årig ung-
domsskole fra 1958. I 1968 fikk realskolen på Lierfoss full eksamens-
rett. Fra 1966 statsstntte til driften. Alle stillingene ble da lyst ledige
(proforma), og etter snknad ble alle tilsatt av departementet, og besty-
reren fikk tite1 som rektor.
REALSKOLE PA LIERFOSS I45 AR
Middelskolen, eller realskolen som den het senere, hadde sitt tilhold
i Blikkhuset på Lierfoss fra 1915 til 1960. Da flyttet den siste klassen
til Aursmoen skole. 60 år etter stiftelsen og 100 år etterat de f0rste
middelskole-elever tok sin eksamen ble skolen innstilt, dvs. i juni
1971. Ved avslutningen sa rektor Sigrid Hognestad bl. a.: Det er ikke
å vente og heller ikke å nnske at realskolen skulle fortsette i samme
spor som hittil. Men vi som er glade i dette skoleslaget har undertiden
den kjetterske tanke at hvis man hadde gitt realskolen en rimelig
sjanse til radikal fornyelse, så hadde man muligens kunnet fremme
en utvikling uten det radikale brudd og derav fnlgende famling, som
vi har sett i vår tid. Men det vil bare ettertiden kunne domme om. Vi
som går under med det synkende skip får håpe at de strukturendringer
HISTORIEN OM REALSKOLEN I AURSKOG
som skjer i skolen er bide til ungdommens og samfunnets beste, sa
rektoren.
Man kan vel trygt fastslå at middelskolen på Lierfoss har hatt stor
betydning for distriktets ungdom. Mange av bygdas fremste menn
har hentet endel av sin utdannelse her. Om lokalene har vært for-
holdsvis primitive, så hersket det alltid en god knd ved skolen.
EG BREIER MINE ROSER SMA
Eg breier mine roser små
for 'dine lette foter,
raue roser for ditt steg
der all min elsk du mnter.
Tungt du tror dei under fot
og mitt hjarta grnter.
Enn eg breier roser ut
roser smA og skjære,
drikk i lnynri den beiske lut
utan von og ære.
Koma nær og aldri nå,
nær til deg, du kjære.

HOLT GARD I ULLENSAKER
Av rektor Ole H. Vethal
Holt er en gammel gård, men hvor langt tilbake i tiden den har
eksistert er det umulig å si. Allerede i middelalderen stod det her en
sognekirke tHolz kirkia j Kisa», og tomta etter denne kan ennå påvises.
Kirken er nevnt i Rode bok (1393). Den hadde ikke så mye jordegods,
deler av nabogårdene - Ormstad, Dromsrud, Kauserud, det ikke
lenger eksisterende Steinsæter, Skadeland (nå en del av Holt) og i
nabosognet Sorum gårdene Egner og Vdner. Ellers er det lite en vet
om både eierne og gården i denne tiden. En av dem, tTorer bonde a
Holtum ok kona hans,» er omtalt i Rode bok (også 13931, gav en
del jord av gården ~Flindrum i Kisa» til Nannestad kirke og også noe
til Ullensaker kirke.
Men vel 40 år lenger fram i tiden omtales en Gudmund Helgeson,
som også var eier av nabogården Kauserud. Han var en mektig og
uredd mann, tok aktivt del i bondereisningene på Romerike, og
var også av dem som ble straffet etterpå. Han måtte avstå gården
Kauserud, en sum penger og levere varer i flere år til drottseten Sigurd
Josson på Sorumgodset i Sorum herred. Dessuten ble han tvunget til A
utstede brev datert 16. desember 1439, der innholdet bl. a. er folgende:
«Alle de menn som ser eller horer dette brev, sender Gudmund Helgesen
i Holt Guds og sin hilsen, kunngjorende at fordi velbåren mann
hr. drottseten Sigurd Jonsson har for Guds skyld oversett og tilgitt
mig all den skyld, saker og brott som jeg til denne dag har gjort mot
ham . . . . . . . . . . . . da har jeg med god vilje unt og gitt for nevnte hr.
drottseten hele Kauserud i Kisa på Romerike, og 20 mark i god betaling
og 3 pund malt innen nest kommende kyndelsmesse, og 3 pund
malt om et år og 5 naut i host; dessuten lover jeg på min gode tro og
sannferdighet at jeg herefter skal være fornevnte hr. drottseten til
ydmykt og tjeneste og aldri være med i noget uskjellig oplop mer i
mine livs dage . . . . . .» (Ull. bygdebok b. 1 - side 91).
Men 90 år senere er Holt blitt kronens eiendom (1528). Så blir den
overtatt av borgermester i Christiania, Niels Lauritsen, som foruten
Holt eide 23 andre eiendommer i Ullensaker. Alle disse blir ved hans
d0d overtatt av Jakob Didrichsen Roll, som var gift med hans sted-

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
datter. Hele arven var fornvrig 82 bondegarder og flere sagbruk (Ull.
b.b. b. 1 - side 262). 1691 blir så gården innlmt av leilending på
gården, Tomes Tomesen, for 550 rdlr. Han var fornvrig s0nn til Tomes
Jakobsen på Ingier (Ull.). Han dode i året 1700, og hans s0nn Kristof-
fer blir neste bruker til 1709, da Erik Breder, som var gift med Jakob
D. Rolls datter, Margrete, gj0r odelskrav på gården. Den blir nå inn-
l0st for 672 rdlr.
Som arvtager av den store formuen og de mange gårdene etter sin
svigerfar, hendte det ikke så sjelden at han kom opp i rettssaker, som
oftest angående okonorni; da kom det for dagen at han hverken kunne
lese eller skrive (Ull. b.b. b. I1 - side 560), hva en vel skulle kunne
vente av en mann som var inngiftet i den så h0yt ansette Roll-
f amilien.
Margrete Roll og Erik Breder hadde bare ett barn, en datter Adriane,
senere gift med kapteinhytnant Hans Prip. Disse bodde en tid på
Elstad, en gård som Breder også eide. Deres s0nn Nils Prip, er så går-
dens bruker fra ca. 1750 til 1763. Han makeskifter da gård med proku-
rator Jocum Weriler, som hadde nordre Romsås, lenger ute i hoved-
sognet. Dette var en betydelig mindre gård, og Nils Prip får 2150 rdlr.
i mellomlag.
Werner ble på Holt til sin d0d 1793. Han var s0nn av sorenskriver
Werner på Gislevold, hadde en betydelig praksis og var en velstående
mann. Ved et skifte etter hans fm-ste hustru, Rebekka Werner, var det
et rikt bo og en god del sdvt0y, men neppe det s0lvtny som konserva-
tor Inger Marie Kvaal Lie i den etterfdgende artikkel beskriver.
I denne tiden var det ulv her i distriktet, og i 1788 fortelles det at
Werner viste fram skinnet av to ulver som var fanget i ulvegrav, og
noe senere hadde husmann til Holt, Hans Gronlien, skutt en storvok-
sen ulv, som han fikk skuddpremie for.
Også i Werners tid var det rettssaker, denne gang en som varte i 26
år f0r det kom til endelig forlik. Holt og nabogården Kauserud hadde
felles dam i elva Rnmua, men hver sine damluker og inntak. Werner
hadde rensket opp og utvidet elveleiet foran sin damluke, hva naboen
Erik Kauserud ikke ville gå med på. Werner tapte i forste omgang og
ble d0mt til å betale saksomkostninger. Men ved overhoffretten ble
han frifunnet og fikk sine utlegg tilbakebetalt. I 1796 kom et endelig
forlik mellom de to grunneierne i stand, men det var fm-st med den
etterfdgende bruker, svigers0nnen til Werner, oberstl0ytnant Peter
Andreas Hiorth. Han hadde gården i 6 år til han år 1800 ble forfrem-
met til kommandm og oberst for Trondhjemske regiment og flytter til
dette militærdistrikt.
HOLT GARD I ULLENSAKER
Den nye eier av gården blir nå Joen Toresen Randem fra Enebakk,
som betaler 15 000 rdlr. for den - en h0y sum også tidene tatt i be-
traktning. Det var sikkert den store skogen og sagbruket som gjorde
&slaget. Ved siden av gårdsbruket drev han en utstrakt trelasthan-
del, kjnpte tommer rundt i distriktet og skar det på Holtsagen. Han
var en vel ansett mann, og sammen med kammerråd Borchenius blir
han valgmann, og dermed være med å peke ut representanter til riks-
forsamlingen på Eidsvoll 1814. Allerede 1815 d0r han, og med sin hus-
tru, Marie Pedersdtr. hadde han, da ekteskapet var barnlost, opprettet
gjensidig testamente, og hun arver så hele formuen. Et par år senere
inngår hun nytt ekteskap med enkemann Hans Larsen, som også er
fra Enebakk. Her ble det også opprettet gjensidig testamente, og da
Marie Pedersdtr. d0r allerede året etter (1818). overtar han hele boet
udelt. Hun var f0dt ca. 1760 og ble 60 år gammel.
Et par år senere inngår Hans Larsen nytt ekteskap med Rebekka
Sofie Riis, datter av lensmann Riis på Sorby (Ull.) og fra disse to
nedstammer den slekt som senere har hatt gården.
Som antydet tidligere var Holt en stor gård, og sammen med hus-
mannsplassene må den dyrkede jord ha vært ca. 1000 mål. Hertil kom
skogen, som nok har vært ca. 4000 mål i det hele. Her var det bruk for
stor arbeidshjelp, og en har pr0vd å få en oversikt over husmanns-
plassene, som må ha vært 12 i det hele. De fleste av dem lå i skogen -
Holtmarka - nå bygdealmenning for Ullensaker. Da disse også repre-
senterer et stykke kulturhistorie, kan det ha sin interesse å referere
navnene på dem en sikkert kjenner til:
averbakken, Nerbakken, Plassen, Kvennhaugen, Nordhagan, Grnnn-
lia - to plasser, Holtsetra, Temple, Svarverstua og Smelykja.
Alle disse var husmannsplasser med jord, og alle hadde selvsagt ar-
beidsplikt. Her som andre steder ble husmannsvesenet i siste halvdel
av forrige århundre og de to fnrste årtier av dette avviklet.
Men i forrige århundre og tidligere, da en var henvist til natural-
husholdning, var situasjonen en helt annen. Pengeomsetningen var
liten, og produktene fra en liten jordlapp talte mer til livets opphold.
Dessuten var systemet gjennom århundrer så innarbeidet at det skulle
en helt ny tid til for å få det avviklet, den vi nå opplever. Der den-
gang 12 hester foran plog og harv greidde arbeidet, freser nå to trak-
torer i langt raskere tempo de lange jordene opp og ned. Maskinalde-
ren har her som andre steder industrialisert jordbruket.
Kilder:
Ull. bygdebok b. 1-11.
Egen befaring på de gamle tomter som her er nevnt.
3 - Rornerikstun

GULBRAND GULBRANDSEN
Overingeniør Gulbrand Gulbrandsen døde våren 1973, nær 87 år
gammel. Med ham er igjen en ruvende personlighet her på Romerike
gått bort. Slekten stammer fra Romedal, Hedmark, men hans foreldre
flyttet til Eidsvoll, der Gulbrandsen ble født 1. juni 1886. I sin ungdom
kom han til å flytte en del omkring, da hans far var møllermester og
hadde forskjellige stillinger her på Østlandet. Han tok sin middelskoleeksamen
på Lillehammer, deretter flyttet familien til Eidsverket i
163

Overingeniør
Gulbrand Gulbrandsen.
åRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Høland, der hans far fikk ny stilling. Faren døde imidlertid i overgangen
1907-08, og den 22-årige Gulbrandsen overtok så stillingen etter
ham. I denne stillingen ble han i flere år, forsørget sin mor og la seg
opp penger så han kunne begynne på teknisk skole i Kristiania. Her ble
han utdannet som elektroingeniør, og sammen med Einar Greaker
åpnet han elektrisk forretning i Sundet, EidsvolL Etter krigen 1914­
18 ble han Ford-forhandler, også i Sundet, der han var til 1926.
Forfatteren Hans Aanrud bodde denne tiden på gården Byrud ved
Minnesund, og bekjentskap med denne familien ledet til at Gulbrandsen
ble gift med hans datter Aase 1919.
Etter denne tiden går han så over i det yrket han er mest kjent for,
arbeid med møllemaskiner. Først var han en tid hos firmaet Heyerdahl
& Co. i Oslo, senere i Bygdemøllenes Maskinforretning" som disponent,
og samtidig var han sekretær og dessuten også formann i
Norsk Mølleforening. I denne tiden var han teknisk leder og laget tegningene
til Verdal aksiemølle, Trøndelag. For dette arbeidet ble han
anerkjennende omtalt i et tysk teknisk tidsskrift. Ellers arbeidet han
en god del med rasjonalisering av møllevirksomheten rundt om i distriktene.
Han fremholdt hele tiden at det var bedre at en møjle gikk
inn enn at en ved ufornuftig konkurranse skulle ødelegge mulighetene
164
IN MEMORIAM
for hverandre. Tapet ved nedleggelsen aven mølle skulle så bæres av
samtlige som var berørt av rasjonaliseringen.
Ellers var han aktiv som skribent på dette fagområde og har skrevet
en rekke artikler og innlegg i dagspressen. Et storverk for «Volund 1969
_ Norsk Teknisk Museum -» skrev han ferdig i årene 1968/69, en
artikkel på 156 sider, Kornmalina gjennom tidene.
Helt fra sin tidligste ungdom viste han stor interesse for alment
åndsliv og dermed også ungdomsarbeid. Han var således med til å
stifte Romerike Ungdomsforbund 1909 og Romerikslaget i 1912. I
denne forbindelse tillater en seg å vise til hans artikkel om Johan
Garder i Romerike Historielags årbok 1972, der han gjør rede for motivene
til å danne disse to lagene. For dette arbeidet han her nedla
ble han hedret med en fest på sin 70-års dag, 1. juni 1956.
Ellers hadde han kongens medalje i gull. var æresmedlem av Romerike
Ungdomsforbund, og dekorert med Storkors av Rødkolleordenen,
stiftet 17. nov. 1922 av Romerikslaget.
På spørsmål om han hadde noen hobby, sier hans kone at i sin ungdom
spilte han en god del sjakk, men lysten avtok med tiden, da han
ikke i sin nærmeste krets kunne finne en verdig motstander, og senere
ble det bare møller, møller. møller ...
En god karakteristikk av ham er nok at han var en mann med lunt
humør, stor saklighet i alt han tok seg fore, og forstod alltid å skille
mellom sak og person.
En lyser fred over hans minne. O. H. V.
165

PERSONALIA
H.L.NESTEN,ULLENSAKER
Av fylkesagronom Hans Trøgstad.
Hans Jacob Larsen Nesten er blant de menn som har satt varige
spor etter seg i bygdens kultur- og næringsliv. Han må derfor nevnes
blant de som har etterlatt seg varige minner som et dyktig, begavet
og fint menneske i all sin ferd.
Hans Jacob Larsen Nesten var født på Nedre Nesten i Ullensaker
15. september 1864 og rundet av gammel slekt fra bygda. Hans foreldre
var Lars Halvorsen Nesten og Olava Hansdatter Brenni. Slekten er
kjennetegnet ved begavelse og spesielt musikalske evner.
Hans L. Nesten viste allerede i ung alder begavelse, særlig for musikk.
Etter konfirmasjonen begynte han å spille orgel og hadde som
lærer organist Hans Skjelle på Ihle i hovedsognet, Senere gikk han på
Musikkonservatoriet i Oslo og tok organisteksamen med beste karakter.
I 1888 ble han ansatt som organist ved Furuseth kirke og hadde
denne stilling til han sluttet i 1940 -- i hele 52 år. Nesten var en fin
musiker, og med sitt følsomme sinn var det en opplevelse å høre hans
orgelspill. Han har også etterlatt seg endel komposisjoner som er
trykt, men som jeg ikke kan si noe om, da jeg mangler forutsetninger
for å bedømme dem. Nesten var også en kjent sanginstruktør og kordirigent.
Han holdt på som sådan i lang tid og hadde i årenes løp
ledelsen av flere sangkor. Han har således gjort en stor innsats for
kulturlivet i bygda.
H. L. Nesten var herredskasserer i Ullensaker fra 1901 til 1907.
I 1896 overtok H. L. Nesten østre Onsrud (Nedstua) , som var hans
hustrus fedrenegård. Han ble nemlig gift med Karoline Onsrud som
var enebarn og datter av Paul Hansen Jøndal fra Eidsvoll og hustru
Anne Hermansdatter Onsrud fra bruk 1 av østre Onsrud. I 1903 kjøpte
H. L. Nesten også dette bruket, som er kalt Oppistua. Ved overtagelsen
av disse 2 eiendommer fikk H. L. Nesten rådighet over betydelige arealer
av dyrket jord og skog. Han drev eiendommene selv en rekke år,
men senere fikk han så mange andre gjøremål at begge gårdene endel
160
IN MEMORIAM
år ble forpaktet bort. H. L. Nesten hadde særlig interesse for skogen og
skogsdrift og drev selv sagbruk på Onsrudmoen, hvor han hadde det
meste av sin skog. Han hadde Oppistua Onsrud til han solgte den i
1917, og da han ikke hadde noen barn til å overta, solgte han Nedstua
Onsrud i 1939.
I 1891 var han med og stiftet Ullensaker Dampsag og Høvleri, en bedrift
som fremdeles drives for fullt av etterkommere av de som var
med fra begynnelsen. H. L. Nesten var endel år medbestyrer i bedriften
og disponent i mange år. Da han hadde det meste av sin virksomhet
på Jessheim, bygget han seg et større hus her og anla en pen have og
bodde her i mange år. Om sommerne var han og fruen også endel på
Onsrud.
I 1923 solgte Nesten vel 2000 dekar vesentlig skogmark på Onsrudmoen
til bureising. Det var et samlet felt som ble kjøpt av Staten og
hvor det ble reist 12 nye gårdsbruk. På feltet ble det av Staten anlagt
veier og kanaler og bygget hus. Endel jord, ca. 40 dekar, ble oppdyrket
på hvert bruk, før disse ble solgt til bureiserne. Jordarten på Onsrudfeltet
er mjele og litt leire i de lavestliggende områder. I dag er
bureisingsfeltet et fint jordbruksområde med velstelte jorder, pene
hus og med ca. 100 dekar dyrket jord og litt skog til hvert bruk.
H. L. Nesten påtok seg i 1921 arbeidet med å utgi Ullensaker
bygdebok. Han var da formann i bygdeboknemnda. Det var pastor
Breda som arbeidet med materialet til bygdeboken, men han døde
snart, og Nesten påtok seg å arbeide siden med bygdeboksmaterialet.
Major O. Laake ble deretter utnevnt som formann for bygdeboknemnda.
Her på dette område fikk Nesten en kjempeoppgave, men det
viste seg at Nesten hadde god oversikt over det materiale som skulle
brukes og hadde stor personlig interesse for alt som var gammelt og
verdifullt. Han gransket mye av gammelt arkivstoff selv, og hadde
endel hjelp i Riksarkivet til avskriving av dokument-materialet. Det
første bind av Ullensaker bygdebok som omhandler Ullensakers historie,
kommunestyre, forvaltning, skoler, kirker, prester, klokkere, lærere,
og om Ullensaker næringsliv, er skrevet av forskjellige fagfolk. Selv
skrev Nesten flere viktige avsnitt, bl. a. om skogen, almenningen, om
landskyld-matrikkelen og det gamle skattevesen, dessuten om det
gamle leilendingsvesen. Det første bind av bygdeboken kom ut i 1927
og ble vel mottatt og anerkjent som et gedigent utført arbeide.
De følgende to bind kom ikke ut før etter krigen på grunn av vanskeligheter
med trykningen. Manuskriptet var ført frem til 1938. De to
siste bind omhandler gårds- og slektshistorie. Utarbeidelsen av manuskriptet
om gårdshistorien og slektshistorien er for det meste utført
11 • Romerikstun
161

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
av ham selv. Han hadde en sjelden evne tll gransking av slektene, og'
med sitt solide lokalkjennskap fant han frem mye om gårder og slektene
der som folk som kommer etter er takknemlige for. Dette materiale
som han skaffet frem og har lagt til rette i bind Il og bind III i
Ullensaker bygdebok, er et omfattende granskerarbeide som ettertiden
får god bruk for. Nesten ofret mange år på dette arbeidet - og så
vidt jeg vet gjorde han alt dette fordi han var interessert i denne
granskning. Noen betaling fikk han visstnok ikke - eller iallfall svært
lite. I de siste år hadde han noe hjelp, idet Hjalmar Sand, som også
var en dyktig mann på dette område tok, etter Nestens ønske, over
det gjenstående arbeide med bygdeboken.
Hans Larsen Nesten døde 22. mars 1942 og ble gravlagt ved Furuseth
kirke 28. mars under stor deltagelse.
Nesten var en stor og særpreget personlighet med store evner både
på det praktiske og kulturelle område. Hele hans virksomhet gjenspeiler
uvanlige og allsidige evner. Han var virksom på næringslivets område
- jord- og skogbruk, tilførte bygden kulturelle verdier i sang og
musikk, og til sist har han i bygdeboken etterlatt seg et varig minne.
Personlig var H. L. Nesten et stillfarende, beskjedent og et følsomt,
godt menneske, som Ullensakers befolkning vil minnes med takk.

JENS R0KHOLT
Jens Røkholt på Sander i Eidsvoll er død. Han fylte 80 år den 7. okt.
1973, og var i fulldags aktivitet nær opp til sin siste høye åremålsdag.
Så meldte sykdom seg, og hans store arbeidskraft ebbet ut lørdag 2.
mars 1974.
Først og fremst var Jens Røkholt bonde. Han trivdes i hverdagslivet
på egen grunn mellom alt som spirte og grodde i jord og skog. Han
søkte inspirasjon fra yte dyktig plante- og dyreliv. Jens Røkholt hadde
dype og vide slektsrøtter og så sin plass og sin oppgave i lange perspektiv
bakover og framover. Han kjente seg tradisjonsfast forankret
i bondeyrket og stilte store krav til seg selv. Samtidig var han alltid
åpen for friske inntrykk og nye synsmåter. Med sindighet vurderte han
problemene ettersom de meldte seg, og satset gjerne i store løft når
han møtte noe han trodde på. Det er et eksempel verd å nevne at Jens
162

IN MEMORIAM
Røkholt var en av de aller første romeriksbøndene som innså betydningen
av moderne bakkeplanering. Han var en handlingens mann.
satte seg store mål og gjennomførte dem.
I unge år ble Jens Røkholt elev ved Eidsvold Folkehølskole i denne
berømte skolens storhetstid. Når anledning bød seg, dvelte han gjerne
i nøkterne, men begeistrede ordelag om inntrykkene og minnene fra
hans egen hjembygds høyskole. Det var nok her han fant sin stil, sin
reisning og sine idealer. Og han har i ord og gjerning gjennom et langt
liv vist trofasthet mot disse idealene. Et eksempel var hans språkføring.
Bare unntaksvis kan en i vår tid høre romeriksmålet i form og
stil så konsekvent og sikkert som Jens Røkholt brukte det.
Etter siste krig kom Jens Røkholt for fullt inn i offentlig samfunnsog
kulturliv. Han fikk mange og krevende tillitsverv, - i bøndenes
organisasjoner og samvirketiltak og innen politikken. Lengst nådde
han i sitt utrettelige og årelange virke som formann i Eidsvoll Museumslag.
Jens Røkholt er skaperen av Eidsvoll bygdetun. Her er fornem
gjerning gjort. Gode medhjelpere stod ved hans side, og kommunen
støttet opp og gjorde sitt. Men det vil være Jens Røkholts navn
som vil bli stående i denne sammenheng. Bygdetuenet er hans storverk.
Jens Røkholt ble på sin 70-års dag i 1963 tildelt Kongens fortjenstmedalje
i gull. Han var æresmedlem i Eidsvoll landbruksforening,
Eidsvoll hesteavlsforening og i Romerike Historielag. For sitt mangeårige
edruskapsarbeide var han tildelt Klostermedaljen. I november
siste høst ble han tildelt sin hjembygds kulturpris.
Erling Østerud

KOM M UNIKASJON SPRO BLEM ER
KANALPROSJEKTET BJØRVIKA-LILLESTRØM
SOM DET IKKE BLE NOE AV
Av skolestyrer Stefjan Gjørvad.
Plankekjørmga fra Strømmen og Nitelva til Bjørvika la beslag på
mange folk og hester. Kjøringa fordyret trelasten, og den trakk folk
vekk fra jordbruket, og mye fyll og styggedom fulgte med.
Peder Anker på Bogstad var en stor skog- og sagbrukseier. Dertil
var han en kunnskapsrik og vidsynt mann med interesse for samfunnsspørsmål.
I 1789 ble han utnevnt til generaiveiintendant i Akershus
stift. Han arbeidet iherdig og fikk utrettet mye med kommunikasjonene
i amtet. Han hadde kjennskap til at det ute i Europa var blitt
bygget store kanalanlegg, og at de i Sverige holdt på å bygge Trollhattan-kanalen
(1793-1800) under ledelse av Balzar von Platen.
Peder Anker og hans krets mente at ved å nyttiggjøre seg erfaringer
fra utlandet, kunne vi her i Norge skape nye, moderne vannveier.
Alt i 1790-årene drøftet «Det topografiske Selskab» slike planer, og
det var Peder Anker som tok opp saken.
I året 1800 engasjerte Peder Anker den svenske ingeniøren Samuel
Bagge til å utarbeide den første kanalplanen i Norge med kart, nøyaktige
overslag og detaljerte beregninger. Bagge hadde trolig arbeidet
under von Platen ved anlegget av 'I'rollhåttan, og alt taler for at det
var gjennom von Platen at Anker var kommet i kontakt med Bagge.
Grev Herman Wedel, svigersønn til Peder Anker. var en god venn av
von Platen.
Bagge må ha vært en meget dyktig ingeniør. Omfram det store
arbeidet med kanalprosjektet, planla og ledet han byggingen av kjerraten
i Asa i Nordmarka for Peder Anker.
Litt ut på nyåret 1805 kunne Anker legge fram den ferdige plan for
kanaldireksjonen i København. Den 22. mars oppnevnte så regjeringen
en «kongelig kanalundersøkelseskommision» til å gå gjennom planen
og avgi en uttalelse om dens forskjellige sider.
Med i kommisjonen var stiftsamtmannen i Akershus, Grev Moltke,
154
r
KANALPROSJEKTET BJØRVIKA-LILLESTRØM
Kanalen videre til Bjørvika.
kammerherre Peder Anker, statsråd og justitiarius Enevold Falsen,
oberst ved ingeniørkorpset. E. H. Hoff, stadshauptman Paul Thrane og
kjøpmann Ener Holm. Senere trådte justisråd og magistratspresident
Bull inn. Kommisjonens mandat var fastlagt i 6 punkter.
Ingeniør Bagge begrunnet sin plan med at «... der hvor fremdriften
er ar den betydning at kjørsellønnen overstiger 118000 rdl. aarlig, og
man med nogenlunde sikkerhet kan anta at 4 til 5000 hester og 2000
mennesker brukes hele vinteren og en del af sommeren ... saa synes
det af yderste viktighet at kunne ved hjelp af Kanal fremskaffe disse
for indenrigshandelen og udførselen uomgjengelige varer paa en for
Staten mindre skadelig maade.» Og han mente at det «... ville ikke
feile at Regjeringen. som allerede har vist omsorg for landets bedste,
jo vil understøtte et foretagende der er saa viktig for jordbruget, næringsveiene
og moraliteten.»
Kanalen skulle begynne ved Strømmen i Nitelva. Nedre del av Nitelva
ble betraktet som en vik av Øyeren. For å komme fra Strømmen
(nærmere bestemt Skjerva) til Christiania skulle kanalen følge Sagelva,
over Langkjerinet i Lørenskog og over Aker ned til Bjørvika. Høyeste
punkt lå 177,5 fot over laveste vannstand i Nitelva og Øyeren, og
hele 511 fot 4 tommer høyere enn vannflaten i Bjørvika.
Bagge mente det ville være tilstrekkelig med vann fra Elvåga og
Losbyvannene til drift av kanalen.
Kanalen skulle få en samlet lengde på 36 310 alen. På denne strekningen
skulle det bli seilbart vann i 6675 alen lengde, 4950 alen oppdemmet
vann. mens 24310 alen måtte graves og sprenges ut.
155

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
nikasjon i landet udvirkes». Bagge fikk i oppdrag å greie ut også dette
prosjektet.
Sammen med Carsten Anker på Eidsvoll Verk foretok han en befaring
av Glomma, Rømua og Vorma. De to herrer møttes ved Nitsundbrua
den 20. oktober 1805. De overnattet ved sundstedet, og dagen
etter la de ut på befaring. Anker forteller at de gikk langs elva forbi
Stalsberg. Lillestrøm gård og Rusberget til Åmodt i Rælingen. Derfra
ferjet de over til Tuentangen, og med hesteskyss bar det videre til
Hauger i Fet segn. Her fikk de båt, og kom om kvelden til Bingstoss.
De overnattet på gården Sørum. Videre gikk befaringen helt opp til
Eidsvoll. De kom til det at ved forskjellige tiltak ved Bingsfoss, Rånåsfoss
og Sundfoss, kunne Glomma og Vorma bli seilbare til Eidsvollbakken.
Carsten Anker var optimist. «Kan man det ene, så må man
kunne det andre,» sa han.
Kommisjonen - unntatt Bull - sluttet seg til de utvidede planene.
I sin uttalelse slår de sterkt fast omsynet til bøndene og jordbruket, og
så dette med «moraliteten» som de skildrer med sterke ord. Bøndene
forsømte ikke bare jordbruket, men ved all kjøringa sleit de ut både
hester og redskap. «Og ved den anledning den gir kjørerne til at
komme til byen, til under veis at besøke kroer, og til lediggang i like
grad forderver deres moralitet og betager dem lyst og kraft til arbeide
og jorddyrkning, der vil argi en langt viktigere kilde til saa vel indevidenes
som landets vel. I hensyn til dette spørsmaal tager kommisjonen
ikke i betenkning at innestaa for den tilsiktede kanals gavnligø
innflydelse, saa vel paa moraliteten som paa industri og kultur,
og en af anleggets velgjerninger vil ustridige vorde den at rive bondestanden
ud af den for Iordbruget, virksomheten og nationalkarakteren
under saa mange hensyn skadelige kjørsel, der omskabør en kraftig
folkeslekt til dagdrivere, og ved den seg uheldigvis mere og mere udbredende
brendevinsdrikken oppsluker fordelene paa en for helbred og
sedelighet like ødeleggende maade, og gjør kjørerne frekke paa landeveiene,
men trevne, late og misnøyede hjemme.»
Innstillingen er datert 5. mars 1806. Saken gikk nå til karia.ldireksjonen
i København, og der ble den liggende. Året etter brøt det ut
krig mellom Danmark-Norge og England. Denne krigen ble en økonomisk
katastrofe for Norge. Da freden omsider kom, var landet utarmet,
og unionen med Danmark var slutt.
Vi hører ikke mere om kanalplanene før i 1824. I mars det året fikk
«Kanalinspektoratet i oppdrag av Finansdepartementet å undersøke
Vorma og Glomma for å klargjøre de hindringer som ligger i veien for
å gjøre disse elver farbare fra Mjøsa til Fredrikstad. Utgreiingsarbei­
158
KANALPROSJEKTET BJØRVIKA-LILLESTRØM
det ble overlatt ingeniørkaptein Schive. Etter at undersøkelsene hadde
pågått et par års tid, kom både Schive og kanalinspektøren til at vassdraget
fra Øyeren til Fredrikstad måtte sjaltes ut av både tekniske og
økonomiske grunner. De innskrenket seg derfor til strekningen mellom
Øyeren og Mjøsa, og en hestejernbane fra Christiania til Rælingsund,
- «saaledes at produkter bragt over land til Rælingsund med
Elvefartøyer kunne føres til og over Mjøsen». Dette er også et meget
grundig arbeide og inneholder mange interessante detaljer om forholdene
i vassdraget på den tida.
Innstillingen bygger i hovedsaken pa Kanalkommisjonens innstilling
av 1806 når det gjelder strekningen mellom Øyeren og Mjøsa.
Planene om en kanal mellom Nitelva og Bjørvika, ble oppgitt. På
denne strekningen skulle transporten foregå ... «langs en skinnebane
med hester eller med dampvogrier ... Thi kanalinnretninger af
tvende miles lengde og med alle de besverligheter som man i vårt
land har og ville faa at kjempe imot, ere ei tilraadelige,» heter det.
For transporten mellom Fetsund og Lillestrøm var det to alternativer.
Den kunne enten skje over Rælingsund, hvor en i så fall måtte bygge
et kaianlegg, og derfra en «jernvei til Lillestrøm gaard». Eller en kunne
bygge en demning nedenfor Åmodt, så Nitelva ble farbar for dampfartøy
og lasteprammer helt fram til Lillestrøm gård.
Ved fossene i Glomma og Vorma skulle det anlegges oppvinnlngsverker
for å trekke fartøyene over skinneganger forbi fossene.
Hele dette anlegget med mudrings-, opprensknings-, oppstuings- og
fore bygningsarbeider m. v. i elvene og havnearbeider ved Minnesund
og Rælingsund, var kalkulert til 999 140 specid, Dampfartøyet skulle
koste 10 000 speeid.
Ingeniør Schives og kanalinspektør Geddes innstilling er datert
14. april 1828.
Det ble ikke noe av denne planen heller. Det var pengenød i landet
etter 1814, så de fikk ikke råd til å sette i gang med et så stort prosjekt.
25 år seinere er arbeidet med Hovedbanen i full gang, og kanalplanene
ble skrinlagt for godt.
Men kanalplanene viser at de ledende nordmenn i begynnelsen av
forrige århundrede var vidsynte og dristige, og hadde en sterk vilje til
å løfte Norge opp på høyde med de andre land i Europa.
Opplysningene om kanalprosjektet er samlet av redaktør Johan
Medby, Lillestrøm, og denne artikkelen er notater etter et foredrag
Medby har holdt i Lillestrøm Fortidsminnelag og Lørenskog historielag.
159

GAMMEL BOSETTING
LILLESTRØM GARD
I OPPGANGS- OG NEDGANGSTIDER
LITT HISTORIKK
Lillestrøm gård har stått som et landemerke ved inngangen til
Rælingen i nord - vi kan vel si i uminnelige tider. Den hovedbygningen
som nå er tatt ned, er bygget en gang på 1700-tallet (til å begynne
med i en etasje) - men det har nok stått andre hovedbygninger de:
før den. Allerede i gammel tid var det to Strøm-gårder, østre og Vestre.
Lillestrøm gård var Strøm østre, og den andre (det vil si nåværende
østre og Vestre Strøm som dengang var en gård) var Strøm
vestre. Etter den store sotten Svartedauden i året 1349 ble Strøm østre
(altså Lillestrøm) i likhet med mange andre gårder lagt øde - og det
gikk et par århundrer før de ble tatt opp igjen. Lillestrøm gård var da
blitt tilvokset med skog, og jordveien således av mindre omfang. Gården
ble derfor kalt Lille-Strøm, i motsetning til den andre gården som
ikke var blitt lagt øde og derfor hadde sin opprinnelige størrelse. og
som da ble kalt Strøm store. Og Lille-Strøm har siden fått beholde dette
navnet (som naturlig nok ble til Lillestrøm), selv om den senere er
blitt utvidet, formodentlig til sin gamle størrelse.
I 1695 kjøpte Claus Pedersen Lille-Strøm gård. Selge: var Anders
Simonsøn, «assessor i den Kongelige Overhofret i Norge». Anders
Simonsøn var tidligere i meget lang tid foged på Øvre Romerike og
bodde i Gjerdrum. Han var en stor eiendomsbesidder og hadde eiendommer
overalt i dist:iktet. Claus Pedersen var født 1664 på gården
Sørum i Skedsmo, og var dattersønn av fogden i Nedre Romerike Claus
Bastiansen Stabel som bodde på gården Ryen i Skedsmo (Sagdalen),
Strømmen var ennå ikke kommet i bruk som stedsnavn. I 1721 kjøpte
han også Nedre Aamodt i Rælingen, og etterhvert flere gårddeler samt
øydeler, blant annet Fogedøen (Fautøya) for 1000 rdr, - Eierne av
Lille-Strøm gård ble etterhånden meget velstående. Det kom av at
gården hadde en slik strategisk viktig beliggenhet for kjøringen av
tømmer og planker til Oslo som pågikk gjennom flere hundre år, og
var en god inntektskilde for Lillestrøm gård ved bortleie av stranden
180
LILLESTRØM GARD
til tørnmeropplag og ved overnatting for tømmer- og plankekjørere.
I 1734 døde både Claus Pedersen og hans hustru Kirsten Samuelsdatter.
Det ble et stort skifte. Boet viste ved oppgjøret en nettoformue
av 5366 rtksdaler, Det var en meget stor sum. Til sammenligning ble
hele Lille-Strøm gård ved skiftet taksert til 11 500 rdr. og Nedre Aamodt
til 1200 rdr.
Det ble endel dissens om fordelingen av jordegodset. Det hadde vært
farens ønske at sønnen Claus skulle ha jordegodset. De to andre sønner
var blitt påkostet en god utdannelse, mens Claus hadde hjulpet faren
«med tømmer og elvebruget». Det ble til sist slik at den eldste
sønnen Peder (som hadde gått i gullsmedlære) ble ved Lille-Strøm
gård. Claus beholdt Nedre Aamodt og 'dessuten en halvpart i gården
Jahr (den andre halvpart tilhørte kirken og presten). Den nest eldste
sønn, Samuel som etter loven hadde åsetesrett til Lille-Strøm gård,
hadde fått en god utdannelse og va: «med pennen employered og til
Regimentskvartermæster arrangered». Han overtok av jordegods bare
halvparten av Fogedøen takseret til 500 rdr. Den andre halvpart fikk
datteren Elen som var gift med presten Johannes Theiste og bodde på
gården Ryen. De:' var tre døtre som etter tidens sed og skikk arvet
halvparten av det som brødrene arvet.
NESTE GENERASJONER
Etter Claus Pedersen ble altså sønnen Peder eier av Lille-Strøm gård.
Peder Clausen var født i 1693 og døde i 1754. Der var to barn som
vokste opp, en sønn og en datter, men aven eller annen grunn ble gården
solgt til Ole Gundersen fra Strandbakken (af Schedsmoe sogn).
Strandbakken er flere steder nevnt som en plass under gården Stalsberg.
Det var et kjent hvile- og overnattingssted for plankekjørere.
Der va: 30 tømrede stallrum med bakhuntak, står det i et skitteoppgjør.
Så Ole Gundersen var godt kjent med plankekjøringen da han
kom til Lille-Strøm gård. Enken Anne Marie Frantsdatter forbeholdt
seg føderåd i gården. (Noen år senere gjorde Peders sønn Jacob sin
odelsrett gjeldende. De inngikk et mindelig oppgjør så Ole Gundersen
mot et vederlag fikk beholde gården.)
Etter Ole Gundersen overtok sønnen Chrstian Olsen, født 1757, Lille­
Strøm gård. Han var først gift med Dorthe Pedersdatter Horster på
Ryen. Hun døde i 1800 etter 8 års ekteskap. ChrIstlan Olsen ble så attgift
med Sidsel Pedersdatter Jølsen. Der var ingen barn i første ekteskap,
men tre barn i annet ekteskap. Det ble sønnen Peder som overtok
gården etter faren Christian Olsen. Peder Christiansen var født i 1816
og døde i 1893. Han var først gift med Elen Karine Arnesdatter Ryen.
181

II
ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Hun var født og oppvokset på søndre Stalsberg som faren eide. Elen
Karine døde i 1848 og Peder Christiansen giftet seg om igjen med
Petrine Holmsdatter Jølsen, rødt 1818, død 1900.
Der ble opprettet et landhandleri på Lillestrøm gård i Peder Christiansens
tid. Da jernbanen ble bygget i 1850-årene og plankekjøringen
etterhvert opphørte var likesom glanstiden forbi for Lillestrøm gåra.
Ved folketellingen i 1865 har Peder Christiansen og hustru Petrine tatt
føderåd, og Peder Christiansens sønn av første ekteskap, Ole Christian
Pedersen, født 1837, står oppført som selveier og landhandler. Han
drev dessuten også bakeri på Lillestrøm gård. Han ble i 1863 gift med
Kaia Knudsdatter Ryen, født 1842, datter av Knud Arnesen Ryen på
søndre Stalsberg.
PETRINEHØI
Det er formodentlig mange som har undret på hva navnet Petrinehøi
kan komme av. Navnet kom jo også mye i forgrunnen i forbindelse
med det nye kirkebygget. Vi så av ovenstående at Peder Christiansens
annen hustru var Petrine Holmsdatter fra Jølsen. Hun kom til Lillestrøm
gård i 1848 og bodde 'jer over 50 år til hun døde i 1900, først
som husmor på gården og siden som føderådskone. Så kan det tenkes
at hun ofte har gått opp til toppen som lå på 'deres eiendom, for å
nyte utsikten og se over til sitt tidligere hjem på Jølsen. Det kan jo
bli bare en formodning, men det er kanskje ikke så usannsynlig at
det er etter Petrine fra Jølsen at toppen Petclnehøi har fått sitt navn.
I NYERE TID
I 1860-årene ble det en ny tid både for Lillestrøm gård som for
distriktet for øvrig. Vi nevnte jernbanen som ble ferdig i 1854 og bevirket
at plankekjøringen opphørte. Trelastvirksomheten som spilte
så stor rolle begynte å ta andre former enn tidligere. De gamle vannsagene
som var avhengig av vannkraft og hadde gjort tjeneste i flere
hundre år tok slutt. Dampmaskinen kom istedet som drivkraft. Sagbruk
ble anlagt på nye steder med lett ilandføring av tømmer som kom med
vassdraget, I Lillestrøm ble det anlagt flere store sagbruk i 1860-årene
og utover. Brukseier A. O. Haneborg fra Urskog anla et sagbruk og
høvleri på tomten hvor Telegrafens Impregneringsverk nå ligger, like
overfor Lillestrøm gård. Og i 1873 kjøpte han Lillestrøm gård. En lang
tradisjon med en selveiende bende på gården var dermed forbi. Hovedbygningen
ble nå benyttet til bolig ror ansatte ved sagbruket. Engebret
Wessel som var fullmektig bodde der i mange år inntil han bygde sin
villa Bal'dershage på tomt av store Strøm, og flere andre. Martin Olsen
182
L
LILLESTRØM GÅRD
ble ansatt som gårdsbestyrer i 1885. Han var fra Smaalenene som det
hette den gangen, fra en plass tilhørende Verne kloster ved Moss, og
var bestyrer siden i hele Haneborgs tid og de etterfølgende eiere, til
sin 'jød i 1917. Han ble i 1896 gift med Lina Sofie Olaisen fra Svarterud
i Gansdalen.
Brukseier Haneborg hadde Lillestrøm gård til 1912, da han solgte gården
til Hem. Svendahl fra Fet, og Svendahl igjen til Chr. Tomter i
1915. Og Chr. Tomter ble den siste private eier aven gammel og minneverdig
gård,
(Ovenstående er for en stor del hentet fra innsamlet materiale til
gårdshistorien for Bygdebok Il for Rælingen.)
FØDERÅDSBOUG, GAMMEL JERNBANESTASJON
OG GLEMTE HUSMANNSPLASSER
Da vi gjorde noen opptegnelser angående Lillestrøm gård, kom vi
også over forskjellige ting som lå noe i periferien av det vi søkte, men
som det kan være av interesse å se litt nærmere på. Først litt om
Huset Tap.
Det har undret oss mange ganger når 'det falt seg slik. hva som
kunne være opprinnelsen til huset Top. Det lignet likesom ikke på
andre boplasser. En husmannsplass kunne det ikke ha vært, det er
tydelig, og en vanlig privatbolig for eksempel ville neppe bli lagt slik
som tilfellet er her, et stykke inn på gårdens innmark. den tiden da
gården ble drevet som gårdsbruk. Hva kunne så formålet være? Løsningen
viste seg å være ganske enkel. Huset ble bygget som føderådsbolig
i 1865.
Peder Christiansen overtok Lillestrøm gård i ganske ung alder. Han
var bare litt over tyve år. Men Peder Christiansen og hans annen
hustru Petrine Holmsdatter (hans tørste hustru døde i 1848), de tok
også føderåd i ung alder i 1863. De hadde ennå ikke fylt femti år. Sønn
av første ekteskap, Ole Christian Pedersen, som overtok gården, påtok
seg å oppføre føderådsbolig. Det var stor virksomhet på Ltllestrørn
gård i 'jen tiden. Foruten gårdsdriften var det landhandleri med en
handelsuetjent og bakeri med en baker, som begge skulle ha husrom,
og flere tjenestefolk.
I føderådskontrakten står det at det skal oppføres en bolig med «3
Værelser og Kjøkken og 2 Qvistværelser». (Det stemmer ved øyesyn. et
solid tørnmerhus.) Så er det videre spesifisert hva der skal ydes av
motvarer samt brensel og forskjellige andre bestemmelser, alt til en anslått
verdi av 100 spesiedaler i året. Hvis de skulle ut å kjøre skulle
183

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
hest og kjørekar stilles til disposisjon. Til overmål hadde de egen potetjord,
i 1875 hadde de satt % td. poteter.
Men etter noen år ser det ut som det gikk nedover med virksomheten
på Lillestrøm gård. I 1873 ble gården solgt til brukseier A. O. Haneborg,
og Ole Christian Pedersen flyttet derfra. Han fortsatte i yrket
som landhandler, men det ble altså ikke på Lillestrøm gård.
Peder Christiansen og hustru Petrine Holrnsdattsr fikk se at gården
ble solgt. Men det gjorde ingen forandring i deres stilling som føderådsfolk,
da kontrakten fulgte gården og ble overtatt av den nye eier. Den
skulle gjelde så lenge noen av dem levde. Peder Christiansen døde i
1893 og hustruen Petrine Holmsdatter døde i 1900. De hadde vært
knyttet til gården gjennom et langt liv. Etter deres bortgang tilfalt så
huset Top etter bestemmelse i føderådskontrakten Ltllestrøm gård.
Etter føderådsfolkenes død ble Top, som senere fikk navnet Solbakken
som det nå heter, bortleid på alminnelige leievilkår. I 1907 flyttet
fullmektig ved jernbanen Hans Grasmo til Top. Familien bodde til
leie til 1913, da Grasmo fikk kjøpt stedet med en rummelig tomt til
have av Henr. Svendahl som da hadde overtatt Lillestrøm gård, og eiendommen
har siden vært i familien Grasrnos eie.
DEN GAMLE STASJONSBYGNINGEN
(Stasjonsmesterboligen)
Vi får avlegge en visitt til det andre nabohuset til Lillestrøm gård
den tiden, som også lå på gårdens grunn, nemlig den gamle stasjonsbygningen,
som var den første Lillestrøm stasjon. Da jernbanen ble
påbegynt i begynnelsen av 1850-å:ene ble den først gjort ferdig på
strekningen mellom Christiania og til den stoppet ved Lillestrøm gård.
De større sagbrukseierne i distriktet hadde arbeidet ivrig for at jernbanen
skulle bli bygget. Trelasten kunne derved bli sendt med jernbanen
til Christiania i stedet for å bli kjørt landeveien med hester, en
transportmåte som hadde holdt ved i mange hundre år. Dette formålet
med jernbanen var dekket da den kom fram til Sagdalen og Lillestrøm
gård. Men forutsetningen var jo at den skulle bygges til Eidsvold
(Mjøsa), og etter et par år ble den ferdig dit i 1854. Stasjonen ved
Llllestrøm gård ble så flyttet over til den andre siden av elven hvor
det var godt om plass. Men det nye stedet lå omtrent øde og hadde ikke
noe spesielt navn, og så tok den navnet Lillestrøm med seg og ble
hetende Lillestrøm stasjon. Og stedet som vokste opp fikk navnet Lillestrøm
etter stasjonen. Og slik gikk det til at Lillestrøm fikk navn etter
Lillestrøm gård på den andre siden av elven i Rælingen.
Den gamle stasjonsbygningen som var blitt ledig ble så benyttet
184
LILLESTRØM GARD
Den gamle jernbanestasjon før 1870.
til alminnelig boligformål. Ved folketellingen i 1865 bodde Madam
Thrane og hennes datter Jomfru Thrane og en sønn ·jer. Madam
Thrane var «Restraktøe:ske», det betyr at hun drev restauranten på
Lillestrøm stasjon. I 1875 og 1891 bodde stasjonsmester Krefting der.
I 1900 er B. O. Andersen blitt stasjonsmester og bor der.
SÅPEKOKERIBERGET
På den andre siden av jernbanelinjen rett overfor den gamle stasjonsbygningen
ligger «Såpekokeriberget». Det er sikkert noen som
husker det grå huset av uhøvlede planker som lå der i begynnelsen av
dette hundreåret. Stasjonsmester O. Jensen ved Strømmen stasjon
(han bodde senere mange år i Lillestrøm) leide grunn der (berget) i
1886 av Lillestrøm gård for å sette opp et «Sæbekogel'i». Det er mulig
at det var Jensen som bygde fabrikken og begynte fabrikasjonen. ­
navnet var Lillestrøm Sæbefabrik, - men i 1890-årene og inntil driften
opphørte var det kjøpmann H. Chr. Hansen som 'drev fabrikken. Driften
opphørte i 1905 eller 1906, og huset ble stående ubenyttet noen år
etterpå. Men berget har fått hete Såpekokeriberget like opp til vår
tid.
GLEMTE HUSMANNSPLASSER
Til Lillestrøm gård har det som rimelig kan være hørt noen husmannsplasser,
som nå er glemt og borte. unntagen plassen Dammen
185

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
som var den siste som ble nedlagt, og den er det nok ennå mange som
husker, I Dammen bodde Ole Jacobsen og hustruen som hette Kirstine
Marie, men som nok for det meste gikk under navnet mor Dammen.
Hun bodde der alene i flere år etter mannens død. Ole Jacobsen var
født og oppvokset i Dammen og hadde bodd der det meste av sin tid.
Mor Dammen var fra Christiania og født i 1830.
NYGAARD
Nygaard var etter det vi kan se av opptegnelser i arkivet husmannsplass
til Lillestrøm gård både på 1700-tallet og hele 1800-tallet. Den lå
etter hva vi kan forstå på eller like ved Sleppensletta rett opp for
Petrinehøi. Men så er det noe som kan virke uforståelig. Det Nygaard
som mange nå for tiden husker, lå på store Strøms grunn, såvidt over
delet mellom gårdene, men allikevel på store Strøm. Forklaringen viser
seg å være den at Lars Nygaard, som var født og oppvokset på Nygaard
tilhørende Lillestrøm gård, - i 1892 bygde seg eget hus som altså lå på
store Strøms grunn - og dette huset fikk også navnet Nygaard. På den
gamle plassen tilhørende Lillestrøm gård bodde i 1900 ennå Lars Nygaards
mor og en søster, men denne plassen ble antagelig nedlagt like
etterpå eller en gang i begynnelsen av dette hundreåret. Det 'er vel
ikke så mange nå som husker plassen. men navnet er jo godt kjent.
SPORHYLLA OG MADSEBERGET
Sporhylla og Madseberget var meget gamle husmannsplasser fra
1600-tallet, Madseberget endog fra før 1664. På Madseberget bodde i
1664 Ole Andersen (Skomager) . Blant flere barn hadde han også sønnen
Mads som var 2 år, og ved folketellingen i 1701 er det Mads som
har overtatt plassen. Plassen var da benevnt for Fjellet (Fteldet): Men
så er det vel ikke vanskelig å skjønne at plassen etterhvert har fått
navn etter Mads, og så er 'det blitt til Madseberget. Akkurat stedet hvor
den lå er vel ikke kjent nå lenger.
Sporhylla lå etter hva vi har fått opplyst innenfor Dammensvika,
like oppunder berget der (berghylla). Ved folketellingen i 1701 er navnet
skrevet for Sperhylla, det kan muligens tenkes den har hett det
til å beynrie med. På Sporhylla som det ble skrevet siden, bodde i 1801
Bastian Hannibalsen og hustru Berthe. Hannibal-slekten var spredt
rundt omkring på flere plasser både i Øvre og ytre Rælingen. Begge
plasser er blitt nedlagt før 1865.
Braaten og Stranden er nevnt som plasser tilhørende Lillestrøm
gård på 1800-tallet. Men det har sannsynligvis ikke vært vanlige husmannsplasser,
bare plasser til beboelse. S. A.
186

Forfatteren av denne artikkelen, Per Otto Asak,
har gransket gamle skrifter fra Lørenskog fra
tidsrommet 1680-1700. Han gir her en del opplysninger
som ikke er kommet fram i Lørenskog
bygdebok.
L0RENSKOGSLEKTER FRA DET 17. ARHUNDRE
Av Per otto Asak.
LOSBY SLEKT
Den første bruker av Losby vi vet noe sikkert om er Hans Haraldsen.
Han brukte halvgarden Losby i tidsrommet senest 1593-ca. 1606 da
han flyttet til Vestmork. Vestmork og Østmork var f ullgarder som
senere skulle gå sammen med Losby til Losby bruk (se Lørenskog bind
2, gardshistorien) .
Det at Hans Haraldsen på denne tiden var Lørenskogs eneste odelsbonde,
gir oss visse holdepunkter. Vi går to generasjoner tilbake:
Jens Haraldsen på «Mork i Skedsmo» nevnes i 1553 som odelsmann
til Ungersnes i Enebakk. I et diplom fra 1553 (Dipl. Nor. nr. 993) står
det at Gunnhild Haraldsdtr. og hennes mann Reidar Torgrimson solgte
til Gunnhilds bror Jens 2 lpd. i Ungersnes. Diplomet er fra Mork i
Skedsmo. I et diplom fra 1556 står det at Jens Haraldson bytter odelsjord
med en Tormod Audenson, Tormod makeskiftet % skpd. i Losby
til Jens mot % skpd. i Ungersries og Rustad.
Jens Haraldsen hadde en sønn (eller svlgersønn) som hette Harald
som arvet dette halve pundet. OPl Harald vet man ellers ingenting,
men han må være død før 1602 da hans sønn Hans Haraldsen påstår
at Losby er hans odel.
I 1615 eier Hans % skpd. t Losby, 4 lpd. i Kogstad (utabygds) og
hele Vestrnork.
Sistnevnte gard, som Hans bruker i 1615, eier han på vegne av sin
hustru Jøran Larsdtr. Hennes bror, Oslo-borgeren Jens Larsen, har
odelsretten til Vestmork.
Hans Haraldsen må minst ha vært gift to ganger. Omlag 1605 må
han ha blitt attgift med Jøran Larsdtr. Navnet på hans første hustru
er ikke kjent. Barna til Hans er det vanskelig å finne. I et odelsoppgjør
i 1642 om det halve pundet til Losby blir det nevnt 4 barn etter
214
L0RENSKOGSLEKTER FRA DET 17. ARHUNDRE
Hans Haraldsen. Den eldste sønnen Harald er død, og Haralds enke
fører sak mot nest eldste sønn Peder som vil overta Losby. Her nevnes
også døtrene Karen og Rønnaug.
I 1677 er det et oppgjør mellom arvingene etter Jøran Larsdtr. og
Jens Larsen. Av barna til Jøran nevnes her: Karen g. m. Ola Losby,
Rønnaug g. m. Peder Østmork og sønnen Peder Hansen Vestmork. Det
er noe tvilsomt om denne Peder er identisk med den Peder nevnt i
1642. Aldersoppgavene fra manntallet i 1664 og 1666 viser at Peder
Vestmork er f. ca. 1633. Peder Vestmork ble g. m. Mari Pedersdtr. Deres
sønn Iver Pedersen Vestmork ble boende på garden ugift. Det er ganske
sikkert at Lars Pedersen på Øvre Losby d. 1718 og hans søster
Jøran på Finstad er barna til Peder Vestmork. Etterkommere etter
Lars Øvre Losby ble boende som brukere og leilendinger på Losby fram
til 1820-årene. Disse blandet seg med husmannstanden, derfor er det
sannsynlig at det finnes etterkommere til Hans Haraldsen i Losbygrenda
den dag i dag. Så tilbake til Vestmork. Da Peder Hansen døde
omlag 1680 ble enken Mari attg. m. Lars Knutsen. De fikk sønnen
Peder, som i 1716 ble g.m. Rønnaug Jørgensdtr. Hun tilhørte den gamle
Losby slekt. Nå ble det en ny strid om odelsretten til Vestmork (se
ellers Lørenskog, gardshistorien) . Rønnaug vant til slutt odelsretten
ved høyesterettsdom i 1734, men hun solgte straks Vestmork for 700
dlr. Siden den tiden har ingen gardbruker eid noe iLosby, Vestmork
og Østmork.
NORDLI-ØSTMORK SLEKT
Simen Hansen Kuland f. ca. 1615, Peder Pedersen 0stmork f. ca.
1625 og Peder Olsen Nordli f. ca. 1630 er halvbrødre. Dette kommer
tydelig fram i skiftet etter Simen i 1687, likeså i Peder Østmorks skifte
fra 1695. I Lørenskog bygdebok står det at Simen er sønn av Hans
Haraldsen Vestmork. Det kan godt være mulig, men jeg tror de har
forvekslet Peder Hansen Vestmork og Peder Pedersen Østmork. I kildene
blir mellomnavnet ofte kuttet ut. Gardsnavnet blir ofte bare
«Mork». likså blir Nordmork og Vestmork brukt som betegnelse for
samme garden.
Som forklaring på slektskapet mellom disse halvbrødrene er det
verd å se litt nærmere på brukerforholdet på Nordli. Fra 1593 og utover
er det en Jon som er bruker her. I 1610 nevnes en Hans som
husmann på gården. Fra 1611 er han myndig og står som medbruker
på Nordli. Han er tydeligvis gift med dattera på garden. Denne Hans
Madsen Nordli er også en av de få som må bøte med leiermål. Det var
hard straff for slike utskeielser på denne tiden. I 1622 ble den «ustyr­
215

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
lige» Hans drept i et slagsmål. Det kan passe godt at Hans er far til
Simen Kuland. Enken etter Hans Nordli måtte da bli attgift med en
Peder. Omlag 1625 eksisterer det en Peder Nordli og han skulle da
være far til Peder Østmork. Men allerede i 1626 er Peder borte. Nå er
det kommet en Ole til Nordli. Enken etter Peder må altså for 3. gang
blitt gift med Ole, og de fkk sønnen Peder som senere overtok Nordli.
Alle brukerne av Nordli var på denne tiden leilendinger. Peder Olsen
Nordli var i 1688 blitt selveier. Siden den tid var Nordli, med noen
kortere avbrekk, et selveierbruk.
Peder Olsen Nordli ble g. m. enken Barbro Kristoffersdtr. fra Hovind
i Fet. De hadde to døtre, og den eldste Gudbjørg Pedersdtr. fikk garden.
Hun ble g. m. Mikkel Børresen f. ca. 1660 fra Erpestad, Nannestad.
I 1730 delte Mikkel garden mellom sine to sønner Ola og Knut. På
det søndre bruket sitter den samme slekta fremdeles (1974).
Peder Pedersen Østmork var først g. m. Hans Haraldsens datter
Rønnaug. men de fikk ingen barn. Peder ble attgift med Berte Willumsdtr.
fra en gard utabygds. Peder Østmork ble en forholdsvis holden
mann til tross for at han var leilending. Peders sønn i andre ekteskap,
Willum, arbeidet seg opp til å bli Lørenskogs rikeste bonde. Også
Willum var leilending. Men Willum kjøpte garder hvor han plaserte
sine sønner. Også hans to fostersønner Ola og Even Jonsen fikk hver
sine garder.
Willums nest eldste sønn Ola overtok som leilending på Østmork.
Ola økte faktisk formuen og holdt stillingen som Lørenskogs rikeste
bonde. Da Ola døde i 1755 døde den mannlige linjen ut på Østmork,
men garden ble i slekta fram til 1812 (se ellers bygdeboka).
Noen direkte etterkommere av Østmork-slekta har det ikke lykkes
meg å finne. Den grenen man kan følge lengst er etterkommere på
Rud i Lørenskog. Til Rud kom Willums sønn Kristen, som i 1742 slo
seg ned som bruker da Willum hadde kjøpt garden på auksjon. Her
ble slekten sittende til 1879, da varaordfører i Skedsmo, Michael Lie.
solgte garden til fremmede.
ÆTTELISTER SOM HØRER TIL TEKSTEN
LOSBY SLEKT
? Jens Haraldson på Mork omkr. 1550
? Harald Jensen (Losby?)
1. Hans Haraldsen Vestmork f. ca. 1570 d. ca. 1630
g. 2. Jøran Larsdtr.
216
LØRENSKOGSLEKTER FRA DET 17. ARHUNDRE
2. Karen Hansdtr.
g. m. Ola Børresen Losby . f. ca. 1608 d. ca. 1695
3. Jørgen Olsen Losby . f. ca. 1640 d. 1693
4. Rønnaug Jørgensdtr . f. ca. 1685
g. 1. Peder Larsen Vestmork . d. 1730
g. 2. Ola Olsen fra Nordby, Fet
5. Lars Pedersen Vestmork . f. 1717 d. ca. 1790
ugift
LOSBY SLEKT Il
2. Peder Hansen Vestmork . f. ca. 1633 d. ca. 1680
3. Lars Pedersen Øvre Losby . f. ca. 1660 d. 1718
4. Gulbrand Larsen, do. . . f. ca. 1692 d. 1742
5. Anne Gudbrandsdtr., do. . . f. 1720 d. 1800
g. m. Kristoffer Eskildsen fra Rud . d. 1775
6. Inger Kristoffersdtr., do . f. 1750
g. m. Nils Engebretsen på Øvre Losby . d. 1800
7. Kristoffer Nilsen, do . f. 1781
gift to ganger. Han flyttet senere til Dal, Nittedal
NORDLI SLEKT
? Jon Nordli omkr. 1600
? Datter på Nordli
? Jon Nordli omkr. 1600
1. Datter på Nordli, gift tre ganger:
1) Hans Madsen, 2) Peder og 3) Ole
2. Peder Olsen Nordli f. ca. 1630 d. ca. 1690
g. m. Barbro Kristoffersdtr. fra Fet . . . . . . . . d. 1688
3. Gudbjørg Pedersdtr. Nordli
g. m. Mikkel Børresen Erpestad f. ca. 1660
4. Knut Mikkelsen Nordli f. ca. 1692 d. 1742
g. m. Kari Hågensdtr . d. 1758
5. Jon Knutsen, do . f. 1733 d. 1784
g. m. Johanne Syversdtr. Rasta . d. 1819
6. Syver Jonsen, do . f. 1766 d. 1834
g. m. Mari Eriksdtr.
7. Johan Syversen, do. . . f. 1795 d. 1873
g. m. Berte Kristine Gulliksdtr. Bjørnholt
8. Julius Johansen, do. f. 1842
Han solgte garden i 1874 og flyttet til Linneberg i Aker. Ellers er
det mange i Lørenskog som stammer fra denne ætten.
217

I
ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
NORDLI SLEKT Il
4. Ola Mikkelsen Nordli . f. 1687 d. 1754
g. m. Helene Tollefsdtr. Røiri
5. Peder Olsen, do. f. ca. 1730 d. 1810
s. m. Lene (Tollefsdtr.?)
6. Kristoffer Pedersen, do. . . .. f. ca. 1782 d. 1844
g. m. Evine Halvorsdtr . d. 1850
7. Andrine Kristoffersdtr . f. 1820 d. 1895
g. m. Jacob Hågensen fra Bråte . d. 1871
8. Johan Jacobsen Nordli f. 1863 d. 1935
g. m. Maren Hammer . . . . . f. 1860 d. 1938
9. Morten Nordli f. 1898
g. m. Valborg Nitteberg f. 1902
10. Johan Nordli f. 1936
Slekten har nå sittet på samme gard i 10 eller 11 generasjoner og er
med dette Skedsmos og Lørenskogs eldste ættegard.
ØSTMORK SLEKT
1. Peder Pedersen fra Nordli . f. ca. 1625 d. 1695
g. m. Rønnaug Hansdtr. fra Vestmork
s. 2. Berte Willumsdtr.
. d. ca. 1677
2. Willum Pedersen 0stmork . f. 1685 d. 1743
g. m. Åse Torersdtr. Hauger . d. 1763
3. Ola Willumsen, do . f. 1717 d. 1755
g. m. Jøran Smedsdtr. Asak, Sørum . f. 1723
4. Randi Olsdtr. do . d. 1818
g. m. Nils Torgersen fra Brøter
De hadde ikke barn.
. d. 1801
ØSTMORK - RUD SLEKT
3. Kristen Willumsen Rud . f. 1726 d. 1774
g. m. Anne Jensdtr. Brøter
4. Willum Kristensen, do. . . f. 1758 d. 1829
gift to ganger.
5. Kristine M. Willumsdtr., do . f. 1805
g. m. Ola Olsen Rud . f. 1803 d. 1861
6. Bolette Karoline Rud . f. 1847
g. m. Michael P. Lie . f. 1827
Familien flyttet fra Lørenskog.
218

Denne artikkelen om Skaarer-slekten i Fet må
betraktes som en utfylling til en tidligere artikkel
i Romerike Ættehistorielags Årbok Bind
IV.
MER OM SKAARER-SLEKTEN I FET
OPRINNELSE OG FORGREININGER
Av Trond Kaare Westby
I Bind nr. IV, hefte nr. 4, for Romerike Ættehistorielag, står det en
lengere utredning om Skaarer-slekten i Fet, - og da vesentlig denne
slekts tilknytning til slekten Hauglld i Skedsmo. )
Dette var meget interessant lesning, da jeg har mine ane-røtter i
Skaarer-slektene, og har gransket en del på dette, - og skal følgelig
få lov til å supplere den ovenfor refererte artikkel med mine notater.
Dessverre stemmer ikke våre notater helt overens, og jeg tillater
meg å ta med noen små korrigeringer.
På side 221 (se også s. 229, siste linje) står det at det i 1737 var
skifte på gården Skaarer i Fet etter Truls Larsen Skaarer, som var
gift med Berthe Albertsdatter. Dette må være galt, da Truls Larsen,
som var født i 1652, døde i 1735. Om Truls Larsen vites det ikke mye.
Men det er på det rene at han giftet seg med enken til Harald Eliassen
Skaarer. Hennes navn er det dessverre ikke lykkes å finne, men
en vet at ekteskapet i alle fall hadde en sønn ved navn Lars Trulsen
Skaarer, som ble gift med Berthe Alberthsdatter fra Hammeren i
Sørum.
Hvor Truls Larsen, f. ca. 1652, var fra, har det ikke lykkes å finne
ut, - men at han var fra Skaarer, er det liten sannsynlighet for. I
folketellingen i 1664 står nemlig Harald Eliassen Skaarer, som eier av
ca. Y3 av Skaarer. Dette blir enda tydeligere når en ser på Panteregisteret
fra 1698, - for da har nemlig Peder Haraldsen, Tarald
Haraldsen og Claus Bjørnsen alle parter i Skaarer, mens Lars Trulsen
overtar gården.
De to førstnevnte er sønnene til Harald Eliassen, mens Claus Bjørnsen
er hans svigersønn, da han er gift med datteren Kari, og er hennes
annen mann.
Om Peder Haraldsen vet en at han bodde på Nordgarden Fossum i
Gjerdrum bro og lagrettemann 1688-93, s. m. Marte Villumsd. fra
232
MER OM SKAARER-SLEKTEN I FET
Løvstad, og flyttet til Nordre Løken i Fet, mens Tarald, som ble gift
med Mari Pedersdatter Hammer, flyttet til Haga.
Kari ble første gang gift med Peder Holmsen Hammer fra Lørenskog,
som hans 3. kone. De hadde sammen en datter, Kari. Kari Haraidsdatter
ble for annen gang gift med Claus Bjørnsen, og de hadde
sammen en datter, Maren.
Kari Haraldsdatters første mann (Peder Holmsen Hammer) hadde
fra et tidligere ekteskap en datter, Mari, som ble gift med Harald
Eliassens sønn Tarald (se ovenfor).
Lars Trulsen døde bare to år etter sin far, i 1737, og det er skifte
etter ham som ble foretatt i 1737.
Lars Trulsen og Berthe Albertsdatter hadde 5 kjente barn: Torer
f. 1727, Peder f. 1729, Søren f. 1731 (gift 1772 mlAnna Olesdatter Svindal),
Hans f. 1733, Maren f. 1737.
Berthe Albertsdatter giftet seg senere med Lars Pedersen fra Nerdrum.
Når det gjelder Lars Larsen Skaarer, som er Lars Pedersen Nerdrums
sønn, opplyses han til å være født i 1739, men kirkeboken for
Fet viser at han er født i 1745 (5/9) og hans kone, som det står riktig
anført på side 224 i 1756 (24/10). De ble viet i Fet kirke den 9. april
1777.
Lars Larsens kone, - Anne Bårdsdatter Teien, ble etter sin første
manns død gift med Hans Eriksen, som en stund drev gården for
henne. Dette ekteskap er etter hva en har funnet ut barnløst.
Anne Bårdsdatter Teien og Lars Larsen Skaarer hadde følgende
barn: Birthe f. 1778, Baard f. 1779, Lars f. 1781, Marthe f. 1784, Peder
f. 1787, Anne f. 1790, Maria f. 1792, Dorthe f. 1795, Baard f. 1798, Bottel
f. 1802.
Med den forannevnte deling av Skaarer (R. Æ., samme bind side
221) mellom sønnene Lars og Peder, skal en i det nedenforstående orientere
litt om Peder Larsens etterslekt, som bl. a. undertegnede tilhører,
- men en skal senere i artikkelen komme inn på en annen
gammel Skaarer-slekt, igjennom Peders sønn Tøgers kone.
Peder Larsen Skaarer, f. 28/1 1787 ble gift i den gamle «Romerikstdomen»
i Skedsmo den 8. juni 1815 med Ingeborg Guldbrandsdatter
Kjus, født 1790. Hun var datter av Guldbrand Guldbrandsen fra Ramstad,
f. 1757, og Geirud (Gjerterud) Haraldsdatter Klus, f. 1749. Ingeborgs
mor var datter av Harald Hansen og Ingeborg Gulliksdatter,
f. 1729. Hun var datter av Gullik Erikson og Marthe Hansdatter.
(Dette ekteskap hadde også to kjente døtre til, nemlig: Anne f. 1733,
Kari f. 1737.)
233

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Gullik Erikson og Marthe Hansdatter fikk skjøte på gården Kjus i
1720. De var begge fra Nannestad. Gullik fra gården Lyshaug og Marthe
fra nabogården Ukkestad. (Slekten på Lyshaug er meget godt belyst
i Bygdeboken for Nannestad, - Gulliks oldefar, Erik, som nevnes
som bruker av Lyshaug i 1593-1634, ser ut til å ha røtter innen den
gamle bondestanden på Romerike og i Odal, da han er oppført som
eier av gårdparter i Jødal i Ullensaker, Rolstad i Nes, Ulleren i Sør­
Odal, Sandnes i Sør-Odal og Lilleseth i Sør-Odal, - en tar det for
naturlig at det meste av dette er tilkommet ham som arveparter.)
Guldbrand Guldbrandsen Ramstad (Kjus) og Geirud (Gjerterud)
Haraldsdatter Kius hadde foruten datteren Ingeborg, også datteren
Marthe, f. 1782, og sønnen Torgeir, f. 1784.
Ingeborg Guldbrandsdatter Kjus og Peder Larsen Skaarer hadde
følgende barn: Anne Dorthea f. 1816, Tøger f. 1818, Birthe f. 1820,
Maren f. 1823, Lars f. 1825, Line f. 1828, Guldbrand f. 1831, Inger Maria
f. 1835.
Den eldste sønnen Tøger overtok gården etter faren, Peder. Han var
gift med Anne Hansdatter Hval, f. 1823. Hun var datter av Hans Jensen
Hval, f. 1793, og Kari Pedersdatter Skaarer, f. 1789.
Kari Pedersdatter Skaarer var datter av Peder Jacobsen Skaarer,
f. 1757 og Eline Christophersdatter. Dette ekteskap hadde foruten
Kari, følgende barn: Jacob f. 1787, Christopher f. 1792, Christian
f. 1793, Birthe f. 1796.
Eline, eller Helene Christophersdatter (hun brukte begge navn),
giftet seg etter Peder Jacobsens død med Truls Jensen fra Rustad.
Dette ekteskap var så langt en har kunnet kontrollere barnløst.
Peder Jacobsen Skaarer var sønn til Jacob Henriksen Skaarer og
Karen Saxesdatter Svindal. Hun var datter av Saxe Olsen Svindal
(1685-1738) og Marthe Hansdatter Holtedal. Dette fremgår av skifte
på Svindal den 18. desember i 1736 etter Howel Olsen. Der Kari, sammen
med sin søster Dordi, som er gift med Tord Olsen Sannerud, ­
arver deres del etter sin far, - av deres farbror Hovel Olsen Svindal.
Karen kan således føres inn i oversikten etter Inger Tallaksdatter
Svindals etterkommere (RÆ IV - 227).
Forøvrig er Tallak-slekten og Svindals-slekten nærmere omtalt f
RÆ Il side 285 f. og RÆ III side 51 f.
Jacob Henrichsen Skaarer og Karen Olsdatter hadde følgende barn:
Hans f. 1748, Dorthe f. 1753, Peder f. 1757.
Jacob Henrichsen Skaarer var sønn av Henrich Hansen Skaarer og
hans hustru som sannsynligvis hette Mali, og var født ca. 1663.
Henrich Hansen Skaarer var Hans Henrichsen Skaarers andre sønn,
234
MER OM SKAARER-SLEKTEN I FET
_ for i folketellingen i 1664 står sønnen Haagen oppført i en alder av
14 år. Det er naturlig å anta at Haagen Hansen Skaarer døde ugift, for
i folketellingen i 1701 står han oppført på Skaarer uten barn. Se O.T.:
Opplysning etter denne artikkel.
Hans Henrichsen står i 1664 oppført som en av de tre eiere på Skaarer
og er født ca. 1624.
Det er naturlig å anta at han er sønn av Henrich, som påbor Skaarer,
ifølge skattematrikkelen i 1647.
I 1647 var det kun to som bodde på Skaarer. nemlig Baard og Henrlch,
Det var da på gården 1 lispd. tunge m/bøxell i skyld til lektoratet
i Christiania, og 6Vz lispd. til Niels Baardsen Gudkiell fra Høland.
Når Niels Baardsen Gudkiell eiger så mye i Skaarer, kan det muligens
skyldes at det finnes et nært slektskapsforhold/inngiftningsforhold
her, - dette har en ikke kunnet finne, enda Niels Baardsen Gudkiell
er en meget omtalt person bl. a. i R.Æ. I - side 290 f.
I 1612 betaler Haagen Skaarer 10 rdl. i skatt på gården. Denne
Haagen må være far til Henrich, som er nevnt ovenfor, da som nevnt
Henrichs eldste sønn også hette Haagen.
I 1593 finner en Lars og John boende på Skaarer, uten at en ved
disse har funnet noen form for forgreninger nedover til denne slektsrekke
som ovenfor er nevnt.
Den eldste mann en hører tale om på Skaarer, er Ormer i 1393, som
gav «øyris bol» i Skaarer i Falla sogn, til Gjerderums kirke (biskop Eisteins
Røde bok).
Det er en mulighet for at det er denne veksel som i 1647 omtaler
som avgift til lektoratet i Christiania. Det interessante ved denne
veksel er at det hele tiden er betalt med mynt, - og ikke med naturalia,
som var vanlig i den tiden.
Tøger Pedersen Skaarers svigerfar, Hans Jensen Hval, f. 1793, stammer
fra Willerszu-slekten i Ullensaker, med forgreninger til den
gamle Hvam-slekten (RÆ I - 43 t.). Onsrud-slekten og GrødaIsslekten
i Nes/Ullensaker, men om dette slektsforholdet skal en få lov
til å komme tilbake til ved en senere anledning.
235

J
MORTEN ANDREAS LEIGM AABEL
10/2 1830-9/5 1901
Av Erling 0sterud.
Morten Andreas Aabel er grunnleggeren av idrettslivet i Nes. Han
står helt i særstilling og kan regnes blant de store pionerer for skytterlag
og skiklubber.
I mine mangeårige unders~kelser for á komme ned til de tidligste
spede forsok på organisert idrettsliv over Romeriksbygdene har det
lyktes å slå fast at Eidsvoll og Nes var forst ute. I mer enn hundre år
har vi i disse to bygdene hatt systematiske ~velser i skiferdighet, og i
mer enn 90 år har det i begge disse nabokommunene eksistert organiserte
idrettsklubber, riktignok med svake perioder inniblant, men
aldri helt ute av drift i lengre tid.
Det gjelder Eidsvold Værks Skiklub og Nes Skiklub, som ble til
Raumnes & Årnes Idrettslag. Disse to lagene ble forbilleder for skiklubber
og senere idrettsforeninger over hele Romerike.
Morten Andreas Aabel ble f ~dt i Sogndal. Han var student fra Christiania
Katedralskole 1848 og medisinsk kandidat fra Universitetet i
Oslo 1856. To år etter kom han til Nes og virket som privatlege i Vormsund
1858 til 1864. Da ble han distriktslege i Forde og flyttet fra bygda.
Han giftet seg med Wilhelmine Louise Collet i 1857. De fikk 10 barn.
AV dem er vel skuespilleren Hauk Aabel f. 1869 den mest kjente, og den
av soskenflokken som hadde arvet mest av farens artistiske begavelse.
I 1860 kjopte han Folkvang nedenfor Lillerommen, og siden har denne
Uten avbrudd vært doktorgården i Vormsund.
I Nes var Morten Andreas Aabel en sentral personlighet og drivende
kraft på så mange områder. Han var aktiv og vital og har satt varige
spor etter seg ikke bare hva idrettslivet angår. Det er bemerkelsesverdig
at han maktet å grunnlegge Raumnes Skytterlag allerede i 1860
- bemerkelsesverdig fordi dette skjedde året for ecentralforeningen
for Udbredelse af Vaabenbrug og Legems~velser» ble stiftet som en
landsomfattende organisasjon. Skytterlaget het opprinnelig eNæs

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Skydeforening». Innen denne kameratflokken utfoldet Morten Andreas
Aabel seg og fikk utlosning for mangesidige initiativ innen folkelivet i
Nes. Hans medarbeidere var i forste rekke Lieutnant Berg og Lensmand
Koren. De arrangerte 17. Mai-festligheter på Stashaugen og på Kul-
moen og samlet ungdommen til ovelser og konkurranse i klatring, hopp
og l0p om sommeren og til systematiske ovelser i skiferdighet på sno-
fore, foruten naturligvis forst og fremst de regelmessige skyteavelsene
på banen ved Kulmoen og i sluttet tropp med ski på bena ute i ter-
renget på vinterfore.
skyd de forening em var Morten Andreas Aabels «hjertebarn». Alle-
rede i 1862 hadde han skaffet skytterlaget egen fane, som ennå er i
behold. Han var en betydelig poet og skrev og fikk utgitt sangbok til
«belivelsej> ved skytterfestene, som det ble mange av. I 1861 skrev han
sammen med loytnant Berg «Et Nautmode», som ble oppfort i Nes
tredje juledag 1861 av de to forfatterne selv og andre amatmskuespil-
lere i bygda. De kalte det en «Fe- og Tryllefarce» i en akt - en sam-
ling sanger med noter til, sterkt satirisk, men harmlos beskrivelse av
folkeliv i Nes for vel hundre år siden. Forti år etter oppforelsen ble
dette amatorspillet trykket hos Cammermeyer og var da illustrert med
fornoyelige tegninger av A. Bloch. Ellers bor nevnes i denne sammen-
heng at Morten Andreas Aabel mestret lyrikk også av mer serios ka-
rakter. Hans mest kjente sang er «Se Norges blomsterdal», og den er
å finne i de fleste norske sangboker.
Nes Skiklubb ble stiftet i 1881, altså sju år etterat Morten Andreas
Aabel hadde forlatt Nes. Allikevel er det doktor Aabels verk, kan en
si. Det var han som hadde gjort forarbeidet. I 1862 arrangerte doktor
Aabel og hans nærmeste medhjelpere innen skytterlagets styre det
forste skirennet i Vormsundbakken. Dette fikk så stor tilslutning og
vakte så vidt markert oppmerksomhet at Morgenbladet trykket refe-
rat av rennet i stort oppslag umiddelbart etter. Det ble ny suksess med
skistevne og skifest også i 1863, og til denne begivenheten heter det i
siste verset av doktor Aabels hymne til skytter- og skiloperungdommen
i Nes:
a- - - at om en gang til Alvors Stcmne
'vort gamle Norge raaber ud,
vi m0de mua med Mod og Evne,
og stua sau st0dt som Trysil-Knud!»

NOEN FLERE OPPLYSNINGER OM SKARER I FET
A v Olav Tveter
Den første som er nevnt i A. Lensregnskapene er:
1593 Peder Skårer som bruker garden og som i 1602 gir sin tiende
med 2 tønder havre.
Håken Skårer brukte garden fra 1607 til 1638. Alt i 1607 var han
lagrettemann, så han måtte da være iallfall over 30 år gammel.
1634. Sakefall: Håken Skårer, Christoffer Tveter og Markus Faller
ville ikke kjøre (tunge) kvernsteiner til kongens møller på Moss og
måtte betale 2 mrk. sølv hver for ulydighet.
Bård Håkensen betalte landskatten i 1639 og eide 14 disp. i garden
og Maren, Peders enke?, eide 10 lisp.
Bård sammen med Henrik brukte garden 1645-1660. I 1645 ble koppskatten
betalt slik: Enken Maren, 1 sønn og 1 datter - 3 skilling.
Bård med hustru - 2 skilling. Henrik med hustru - 2 skilling.
1666 Bård og Harald Eliassen bruker garden.
1674 Truls og Hans Håkensen bro garden. Truls g. m. Siri Bårdsd.
Håken Hansen f. 1650 sønn av Hans Håkensen f. 1624 gift Faller.
Truls Larsen og Siris barn: Lars Trulsen f. ca. 1702, mor Gubjør Olsd.
Marte Trulsd. f. ca. 1705, mor Gubjør Olsd. Harald Trulsen f. ca. 1673.
På skiftet i 1720 etter Truls Larsens kone er oppgitt sølvtøy bl. a.:
Et verdifullt sølvbeger som veier lOV:! lodd sølv, med navn påstukken:
«Morten Lauritsen og Sebilla Hansdatter». Dette beger hadde han ant.
fått etter sin bror som ble trelasthandler og en rik godseier. Han kalte
seg for Morten Lauritsen Sand, fordi han eide Sand i Røyken og vel ei
tid bodde der. Siden slo han seg ned i Moss, hvor det i sin tid var stor
utskibning av planker og tømmer. Han eide også Jahr i Rælingen, som
han solgte til foged Claus Bastiansen på Nedre Romerike.
Det synes som Morten Lauritsen og Truls Larsen er brødre, for Larsen
og Lauritsen er samme navn med forskjellig skrivemåte. For
Skårer-slekten skulle det her være mulig å forske ut hvor Truls stammer
fra.
236
NOEN FLERE OPPLYSNINGER
Haagen, eller Håkon Hansen Skårer f. 1649 g. m. Kari Markusd. Falle
rhadde disse barna: 1. Harald Håkensen f. 1680. 2. Halvor Håkensen
f. 1684. Se Søgarden Løken. 3. Hans Håkensen f. 1685. 4. Bård Håkensen
f. 1690. 5. Tord Håkensen, hjernv. i 1701. 6. Lars Håkensen s. m.
Kari Jensd., Nordre Østby i Høland. 7. Kari, hjemmeværende i 1701.
SØGARDEN LØKEN pA ROVEN
Korporal ved kaptein Meiers Kompani, Halvor Håkensen, giftet seg
i 1712 med Marte Christophersd. Tien og bygslet samme år Søndre
Løken. Hans kone var enke etter forrige bruker på Søgarden Løken,
Gisser Gissersen. Marte døde i 1738 og Halvor døde i 1763. Deres sønn
tok over garden 1767.
Håken Halvorsen f. 1713 g. 1739 m. Marte Arnesd. Tien f. 1721
(klokkerdtr.) , De fikk i alt 10 barn, hvorav den eldste tok over garden.
Halvor Håkensen f. 1742 g. 1765 m. Mari Bentsd. Østersund f. 1743.
De fikk 4 barn: Marta f. 1765, Arne f. 1768, Kari f. 1771 og Halvor
f. 1776. Men både bonden og hans kone døde alt i 1776, og Halvors bror
tok over garden.
Hans Håkensen f. 1751 g. ca. 1780 m. Kirsti Torersd. De hadde 4 barn,
men skjøtet garden over til brorsønnen Arne Halvorsen i 1788.
Arne Halvorsen Løken f. 1768 g. 1791 m. Berte Olsdtr. Øverby f. 1770.
Av barna skal nevnes:
1. Marta f. 1796 g. m. grbr, Ole Christian, Nordre Løken.
2. Ole f. 1799 g. 1831 m. enke Marte Jacobsd. Ramstad. Kjøpte Nordre
Bjanes.
3. Lars f. 1814. Se neste bruker.
4. Kristian f. 1813, til Østersund ca. 1844.
Lars Arnesen g. 1837 m. Eli Jacobsd. Ramstad f. 1810. 8 barn. Forpaktet
først Balnes, men tok over Løken etter sin far i 1841 (se om de
andre barna i Arvid Østbys bok: Løken i Fet, 1935). Over til sønnen
Lars.
Jacob Larsen Løken f. 1838 g. 1872 m. Berte Gudmundsdtr. Gran
f. 1844. De hadde 7 barn. Nr. 6 Lars Jacobsen f. 1883 har drevet Løken
siden 1912. Han var ugift.
(Det meste om Søgarden Løken er tatt fra: Arvid Østby, Løken i Fet.
Gards- og slektshistorie - Hamar 1935.)
237

FRA FOLKELIVET
r-
HANDELSP ARET OLE KRISTIANSEN OG KAREN OLSEN
NOEN MINNER OM HANDELSPARET
OLE KRISTIANSEN OG KAREN OLSEN,
penselen, noe som skulle komme ham til nytte senere i livet. Ingenting
stod uprøvd den tiden han var fri, han stakk til sjøs og seilte på flere
verdenshav, før han gikk i land og tok fatt langs landeveien.
Han vandret sammen med flere kvinner, fikk barn sammen med en
av dem, før han slo seg sammen med Karen Olsen (kalt Geita), som
ble hans livsledsagerske, og delte gode og onde dager med ham i over
40 år. Hun kom tidlig ut i arbeidslivet og ble budeie og oppnådde pre­
POPULÆRT KALT «BOKKEN OG GEITA»
mie for utøvelse i yrket. Men det ble ingen flere triumfer i fjøset.
Hovedstaden trakk henne til seg, og hun kom i mindre heldig lag, fikk
Av redaktør Per Erik Nilssen. barn, og en av hennes sønner ble Mostergutten,
I loffermiljøet i Oslo var det hardt klima med fyll og slagsmål som
kunne ende med langt mere følbare dekorasjoner enn vanlig «blåveis».
For mange år siden, lenge før århundreskiftet, var det vanlig at det Sine opprinnelige navn brukte de sjelden. De hadde et eller flere
i hver bygd var en «ståterkonge» som skulle jage vekk uønskede per­ oppnavn som de brukte for å skjule sin identitet, i ønske om å flykte
soner som får etter veiene. Det var gjerne litt røslige karer som fikk fra sin fortid. I området omkring Kutorvet og i husbåta i Akerselva
disse oppgavene, men utøvelsen av yrket ble ikke alltid fulgt opp etter holdt de gjerne til. Her holdt de sine kalasser på boksesprit og mye
intensjonene. «Ståterkongene» var ofte redde for disse karene som f6r annet ­ men alt kostet penger, og derfor gjaldt det å skaffe seg nye
etter veien enten pr. apostlenes hester eller med de firbente, for det skillinger. Noen kroner ble skrapt sammen til en kuffert med passende
hendte at kniven satt løst sliren. Men de fleste som trakk etter veien innhold - barberblader, lisser, bånd, blonder, luktende vann og mye
slik, var ofte fredelige og handelslystne folk. De ville gjerne handle, annet fra en grosserer i Lybekkergata. Det var vanlig oppfatning blant
! I
I I
ha mat og husrom. Men en kunne aldri være sikker på hva de kunne
finne på, så selv om mange var lei av å huse dem, så våget de ikke å
nekte, og på enkelte steder ble fyrstikkene beslaglagt for natten.
disse kremmerne at de beste stedene de kunne handle på var på
«skauen», dvs. Aurskog-Hølands-bygdene, Setskog, Rømskog og Eids­
skog. De tok toget til Sørumsand eller benyttet en mer tilfeldig skyss.
I Mange eldre folk vil sikkert nikke gjenkjennende ved navn som Hvis de fikk lov til det, overnattet de gjerne på skysstasjonen på Ly­
I Appelsin, Magnus, Johan Dama, Krestian Tjukken, Frua, Silla, Robert stad, før de dro videre mot de mange hjem i de store skogene. Skyss­
'I
Sarp med fl. ­ og ikke å forglemme Bokken og Geita.
De fleste som «kom på landeveien» hadde ofte en mindre hyggelig
stasjonen på Bjørkelangen, eller Olsens hotell, har også huset mange
kremmere gjennom tidene. Prisen for nattelosji var 1.50 kr. pr. natt,
barndom og ungdom å se tilbake på. En tidlig debut på forbryter­ og det var ikke uvanlig at frua selv tok seg en tur ut på kjøkkenet og
banen førte ofte til konflikter med myndighetene, og til slutt maktet fant fram rester etter middagen som fulgte med attpå.
de ikke å innordne seg etter vanlige rytmer og regler i samfunnet. Ole Kristiansen og Karen Olsen fant et så godt salgsmarked på
Kombinert dagdriver og handelsliv var en av utveiene. Etter en del «skauen» at de slo seg ned på Bjørkelangen. Han var glad i katter og
flakking rundt om fant mange seg til rette som fastboende i en hytte kalte de gjerne opp etter seg. Hvor mange Olemenner han hadde
I
eller et eller annet skur. En av de mange som slo seg ned, var ovenfornevnte
Ole Kristiansen og Karen Olsen, som begge kom fra Oslo.
gjennom tidene, kjenner en ikke til, men det var ikke få. Jeg husker
godt en av de mange i rekken, da han bodde i Østegården. Han hadde
Han var født den 8. juni 1882, og mistet sine foreldre i en brann og båt på Bjørkelangenelva og fiska så mye blankfisk han kunne få tak
kom tidlig på barnehjemmet Toftes Gave. Lovens håndhevere stiftet på, og han hadde en uvanlig god fiskelykke. Når han kom opp fra
han tidlig bekjentskap med, og han kom opp i et klammeri sammen elva i sin karakteristisk vaggende gang, kunne en høre ham lokke på
med tre andre, og da slagsmålet var over, lå en av de fire igjen på katten lang vei. Målet var mjukt og varmt, og Olemann ga klare utplassen
livløs. Ole Kristiansen ble dømt skyldig og satt mange år bak trykk for sin takknemlighet ved å stryke seg ekstra godt opp mot
IIII lås og slå. Men han hadde både intelligens og dyktige never som han bukseleggen før han tok fatt på en brasme eller en mort. Var det
utviklet i den tid han satt inne. Her lærte han bl. a. å svinge maler­ landligge «på grunn av personlig fuktige årsaker», ble katten likevel
170 171

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
ikke glemt. Da dro han rundt i nabolaget og bad pent om en liten
matbit til katta, eller han dro til landhandleren og kjøpte fiskeboller.
Handelsturene innpå skauen kunne være nokså strabasiøse, særlig
på vinterstid i laussnø og uvær. Men kremmere som skikket seg vel
kunne påregne nattelosji i nesten hvert hus, og de fleste var vel ansett.
Når kufferten eller sekken var tom, ble det bestilt nye varer over
telefon hos grossereren i Lybekkergata, og varene kom ganske snart
pr. postoppkrav. Men denne forretningspraksis var ikke akkurat det
som kremmerne likte best. Verdien av innholdet i en slik pakke kunne
ligge mellom 10-150 kr. og det var en stor sum for ca. 50 år siden.
Fortjenesten lå på 30-40 %, og hadde privatforbruket vært for stort,
ble ofte naboer eller venner spurt om et lite lån til innløsning. Folk
syntes synd på kremmerne og hjalp dem over den økonomiske krisen,
og det går mange fortellinger om disse kremmerne her i distriktet,
som satte sin store ære i å tilbakebetale sin gjeld. De ønsket av alt å
bli akseptert som ærlige.
I høgtldshelgerie som jul og påske trakk kremmerne ofte ut fra
hovedstaden. Det var mye koseligere å feire høytidene ute på landet,
mente de. De fastboende kremmerne fikk ofte besøk, eller de fikk ta
inn i skogkoier og andre husvære.
Jødene var dyktige kremmere, er det blitt fortalt. De forsto seg også
mer på verdifulle antikviteter og solgte mye porselen, kobber og tinn.
En av dem gikk populært under navnet Appelsin. Han var russisk jøde,
som hadde flyttet til Norge, og holdt strengt på sine nedarvede religiøse
skikker, bl. a. overholdt han nøye de bestemte bønnetider. Flesk
spiste han absolutt ikke, men bød en ham fisk, satte han den til livs
- mens andre fikk bare tid til å se på.
Men tilbake til hovedmannen Ole Kristiansen, såkalt «Bokken». Når
salgsgevinsten var gått med til et fuktig kalas visste han alltid råd.
Han hadde sin spesialitet i rosemaling. Han dekorerte gamle og nye
trekister, også kurvene på Nilsens kurvfabrikk i mange år. Han begynte
som regel arbeidet ikke så lenge etter midnatt og var ferdig med
sine oppdrag da de andre begynte ved syvtiden, og han brukte fingrene
mere enn penselen når han laget de fargerike rosene. Men han
kunne bruke penselen også. På Oskar Fallets verksted rosemalte han
syskrin og mye annet. En av hans spesialiteter var å male sirlig tekst
på glassplater. «Få er som far» - «Ingen som mor» og mange andre.
Svært få kunne stå mot tilbudet å ha slik en vakker tekst hengende
på veggen for en ubetydelig slant. Det henger mange av dem rundt i
hjemmene i distriktet. Også hans malerier hadde salgsappell. Motivene
var svært like: En liten hytte ved et vann og noen åser i bakgrunnen,
172
HANDELSPARET OLE KRISTIANSEN OG KAREN OLSEN
og var ikke tiden for snau, så spanderte han også en båt på vannet.
Han tjente seg mange kroner ekstra på sin nevenyttighet. Og av og
til følte han det slik at han da burde oppsøke sin grosserer i hovedstaden
i egen person. Før han dro besøkte han en kjøpmann i Bjørkelangen
- hans mest betrodde - og lot ham få de kontanter som han
ikke trengte på Oslo-turen, til oppbevaring. Han kjente sine svakheter
og visste godt hvordan det kunne komme til å ende, når han først var
i Oslo.
Han var også kjent for sin vitalitet og likte godt å gjøre noen enkle
trylletriks, og hadde han fått en liten tår, fortalte han mange morsomme
historier. Han passet da gjerne på å putte inn et engelsk eller
et tysk ord der det passet, så en skulle skjønne at han hadde seilt på
ett eller flere verdenshav. Sitt lille verdenshav hadde han på Bjørkelangensjøen
og elva av samme navn, der han fisket og plukket inn
rekved til vinterforsyning. - Karen døde i midten av 50-årene, og
etter den tiden ble han en enda mer flakkende mann. Han var i forpleining
en rekke steder, før han lukket sine øyne og la ned vandrlngsstaven
på Søndre Høland aldershjem julaften 1963.
Nå kviske det stilt i blommer og strå,
og blåklokka ringe: Kom skal du få
den f:-eden som du lyt ha her du driv
og syng om ditt tomme og rotlause liv.
Legg deg nå ned i blommer og bær,
htmmel'ner høg og freden er nær,
det fins ingen plass så hellig som her
i fjorten daer om sommar'n.
«Av den rotlause visa» av Alf Prøysen.
173

NAR OG HVORDAN STEIN SKOLE BLE
((EVENTYRSKOLEN PA ROMERIKE))
Av Erling Elverhoi.
Den 3. januar 1935 ble ideen unnfanget.
Når en er henvist til å leve i en slik skolestue som den jeg levde i på
Stein, kan en nok komme til å onskedromme om en annen tilværelse.
Men det ble onskedrom helt til jeg ropet drommen for Ingeborg Ref-
ling Hagen som brutalt og kaldt spurte: «Vil du holde ut den motstand
du får i bygda, så skal jeg hjelpe deg. Du skal huske på at du kommer
til å bli forfulgt. Det gjor alle som prover å komme med noe nytt.
Husk på den gangen du ville innfnre å lese Fadervår i skolestua på
Skogen. Du ble mott med: «Det er ikke verdt å komme med noe nytt
her.»
Og her kommer det til å dreie seg om kjempemessige verdier. Og det
er en lov at den som gir for store gaver blir mistenkeliggjort.~
Jeg gikk med et bilde av Reidar Aulie i lommen. Det var en illustra-
sjon til «I natt red'n Henrik forbi». Jeg kom forsiktig frem med det og
spurte om det kunne tenkes at vi kunne få Reidar Aulie til å utfore
dette som et fondmaleri. Reidar Aulie, 0rnulf Bast, Harald Dahl, Hen-
rik Sorensen og Gunnar Janson var den gang toppnavnene i norsk
kunst. Så det var nok utenkelig at vi skulle skrape sammen penger
til å betale disse kunstnerne. For var det noen som fikk oppgaver i
tiden, var det disse.
Ingeborg Refling Hagen tenkte seg om og svarte: «Reidar Aulie er
en av de kunstnerne som foler sosialt ansvar, så det er slett ikke umu-
lig at vi kan få ham til å arbeide i en barneskole. Jeg skal i alle fall
legge ideen din fram. Men det nytter ikke med bare ett bilde. Kunsten
må ha miljn for å trives. Alt må stemmes inn i forhold til dette bilde.»
Jeg tenkte på skolen. De slitte pultplatene, noen skakke og fulle av
sprekker. - Og sprekker i veggene. - Et kjempearbeide å reparere så
det kunne bli et grunnlag å arbeide ut ifra. Jeg tenkte på slitet, for jeg
visste det ville ikke være tale om å få bevilgninger til dette. En måtte
gå ut fra og stole på egen innsats.
Jeg tror nok at jeg ville foretrukket å trekke saken ut en stund til,

NAR OG HVORDAN
men jeg hadde uttalt nnsket, jeg hadde tråkket på nnskesteinen, og
allerede dagen etter var saken forelagt Reidar Aulie. - Og jeg var
inae i en storm av slit som varte i seks år. Helt til vi måtte avbryte og
forlate alt på grunn av krigen.
Skolens kunstsamling består for det fnrste av to fondveggdekorasjoner.
Det fnrste som ble ervervet, er Dagfin Werenskiolds «Geitene i
paradisets hage». Det var arkitekt Arnstein Arneberg, rådhusarkitekten,
som kom med ideen til at vi skulle få fatt på dette bilde. Han og
Henrik Snrensen var oppe en dag og hjalp oss med å saumfare skolen.
Arnebergs timer var ellers temmelig kostbare. Men Stein-idéen interesserte
ham. Og denne dagen ga han oss gratis. Han kjente dette
bilde. Han hadde villet ha det i barnevzrelset på Skaugum, men det
falt for dyrt her. Nå var det spnrsmål om vi kunne greie å betale summen
på Stein. Ingeborg Refling Hagen mente - ja. Dagfin Werenskiold
var hennes gode venn, og hun trodde nok også at hun skulle få
bildet noe billigere. Dagfin Werenskiold var også av de malerne som
hadde sterk sosial interesse, og det å gjnre skoler og kirker vakre lå
ham på hjertet. Til tross for et umenneskelig slit klarte vi ikke å betale
restsummen for krigen. Ved hjelp av gjenkjnpsverdien av min
livspolise greide jeg det mest presserende for jeg dro til Sverige - og
sluttsummen klarte jeg å sende hjem under krigen.
Ingeborg Refling Hagen ga under arbeidet på Stein aula-aftener, og
dertil alt hun tjente på scenen, og det var ikke lite som gikk til
utsmykningen. Den f~rste store tilstelningen skaffet penger til lerretet
til Aulie. Det måtte kjnpes i Belgia. Og så var det kjempekonto i
Bjerckes fargehandel. Jeg hadde skaffet meg en bil, og jeg kunne på
den måten skaffe flere penger ved å kjnre til opplesningene. Jeg var
frisk, men kunne også synes det gikk på livet 10s iblant. Full post og
så kjnre for å skaffe penger. Og det måtte direkte penger til for å
holde en så stor stab av arbeidere på Stein. Regningene på Samvirkelaget
kan bevitne dette. Men arbeidet gikk jevnt framover. Og Ingeborg
Refling Hagen gjorde et veldig innhugg i sin egen kunstsamling.
Men det var ikke alltid hun ga tingen direkte til skolen. De skal
henge her. sa hun, så lenge de blir tatt vare på. For det er ikke spnk å
gi fra seg slike verdier. Den gang visste vi ikke at krigen sto for dnren,
og det er nesten ufattelig at alt kunne bli berget gjennom den. Det forteller
at skolen tross alt var blitt kjær for bygda.
Det forefinnes ellers liste over verdiene pa Stein. så det behnver jeg
vel ikke gjenta i denne rapport. Men ideen som bærer det hele kommer
til orde i Ingeborg Refling Hagens åpningstale på skolestyremntet på
Stein den 13. september 1937. Den gjengis her i utdrag.

OM GAMLE VÅPENSKJOLD
OG SUDRHEIMSÆTTEN FRA SØRUM
Av Dag Giverholt
Heraldiske våpenmerker eksisterte alt i oldtiden. Alexander den store
førte en ørn i sitt skjold. Vest-europeiske våpenskjold oppsto med riddertiden,
korstog og turneringer. De panserkledde riddere kjempet jo
med lukket visir, derfor var det nødvendig med identitetsmerke, som
ble plasert på skjold, hjelm og lanse. De første merker var personlige.
Senere ble de arvelige og gjaldt for slekten og dens eiendom. på samme
måte ble kongens våpen også rikets.
Det norske Løvevåpen ble utformet under kong Eirik Magnusson.
Allerede hertug Skule og Haakon Haakonson hadde ført løven, som var
et alminnelig fyrstemerke på den tid, men Eirik Magnusson tilføyde
St. Olavs helgenattributt, øksen. Fra Haakon Magnussons tid, ca. 1300,
fremtrer den kronede løve. Slik har det vært siden, med noen variasjon
(hellebard). Ved kgl. res. av 19. mars 1937 er fastslått: «Norges riksvåpen
er ei upprett gull-løve på raud grunn med gullskjefte sylvøks i
framlabbane».
Ellers var våpenmerker knyttet til adelen, som i Norge utgikk fra de
gamle stormannsætter som f. eks. Sudrheimsætten på Romerike,
Bjarkøyætten, Giskeætten på Sunnmøre, Tandbergætten på Ringerike,
ættene på Hestbø og Talgøy i Ryfylke, Stovrheim i Nordfjord og Losna
i Sogn. I 1277 innførte Magnus Lagabøter riddervesen, kongens lendmenn
kaltes nå baroner, og skutilsveinene riddere, lavadel ble de
ledingfri tjenere (svetner) .
Sudrheim - eller Sudrheimsætten var en av de fornemste stormannsætter
i vårt land med navn etter slektsgården Sudrheim (Sørum)
på Romerike. Som stamfar regnes Lendmann Jon Ivarsson Raud,
hvis nest eldste sønn Havtore ektet kong Haakon V's uekte datter
Agnes. Havtoresønnene, Jon og Sigurd, spilte en betydelig rolle under
Magnus Erikson og Haakon VI. Slekten ble alliert med flere svenske
adelsætter, bl. a. Bonde og Tre Roser. Jon Havtoresønn (d. 1397) var
gift med Birgitta, datteren av ridderen og lagmann i Varmland og
242
L
Sudrheimsættens våpenskjold
har en rød rose på gull bunn.
på hjelmen ti stiliserte faner.
OM GAMLE VÅPENSKJOLD
ostergdtland, Knut Magnusson, Lejon av Folkungsætten. Jons sønn
Haakon var på tale som konge etter Olav Haakonssons død i 1387, men
erklærte, vel etter dronning Margretas ønske, at han ingen rett hadde
til tronen som uekte kongsætling. Jons datter Cecilia ble gift med
ridder Ulf Holmgeirsson, stamfar til den svenske adelsætt Roos av
Hjålmsater, som har fostret mange offiserer og kunstnere. Sigurd
Havtoresønn fikk med sin hustru, Bjarkøy- og Giskegodset. Datteren
Agnes ble gift med Jon Martinsson fra ostergotland. og Catharina gift
med Alf Haraldsson Bolt til Tronstad.
Heraldikkens blomstringstid var på 1400-tallet, da man utviklet
strenge regler for våpenrnerkenes utforming, særlig fra Frankrike og
Tyskland. Dette var spesielt heroldenes oppgave. Et slektsvåpen kunne
ikke antas uten videre, men kunne forlenes ved diplom eller våpenbrev
(brevadel) . Når to slekter eller landområder ble knyttet sammen,
resulterte det ofte i sammensatt våpenmerke.
Våpenmerker ble også benyttet av kirken, byer, laug, dessuten innført
i den høyere borgerstand og embedsstanden, som jo også kunne
bli adlet. Adelsutnevnelsene florerte, særlig under de eneveldige konger.
Men også mange andre, borgere og bønder, har like til denne dag
laget seg slike merker, inspirert av heraldikken (f. eks. ex libris). Det
er ingen ting i veien for dette, men merkene må være originale, ikke
plagiat.
243

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Våpenskjoldets form vekslet med tidens stil (gotikk, renessanse, rokokko).
Et fullstendig skjold skulle bestå av selve skjoldmerket, hjelmtegnet,
hjelmbladet (løvverket), dessuten andre prydfigurer. Selve
skjoldflaten kunne være delt, f. eks. i bjelker, kors, sjakkmønster, bølger,
trappesnitt, mens figurene kunne være roser, lilje, blad, kvist,
stjerne, krone, tårn, kuler, en arm, et dyr m. m. Skjoldets felt og figurer
ble alltid fargelagt. «Tinkturene» bestod av to metaller, gull og
sølv, og fargene, rødt, blått, sort og grønt, dessuten naturfargen,
f. eks. brun bjørn.
Da den gamle norske adel (nevnte stormannsætter og ætter som
Galtung, Smør, Handingmand, Skak, Bolt o. a.) gikk tilbake, døde ut
eller gikk over i bondestand i tiden 1300-1500, ble dens plass og posisjon
overtatt av fremmede adelsslekter. Via Danmark kom de til vårt
land, hvor de i følgende tre hundre år fikk stor biologisk, kulturell og
politisk innflytelse. Nevnes kan Bielkene på Austråt, Rosenkrantz,
Huitfeldt, de danske Gyldenløver, Valkendorf, Budde, Gaas, Sehested,
Krummedike, Rosencrone, Kaas, Løvenskiold, Treschow, Wedel-Jarlsberg,
og mange andre. Men også svenske slekter som Grip, Natt og
Dag og Tre Roser, som er kjent for sine forbindelser med Hestbø og
Sudrheimsætten, og Skankene på begge sider av Kjølen. En ætling av
Tre Roser er ridder og riksråd Alv Knutsson, far til lensherren på
Akershus, Knut Alvsson, som ble myrdet av Erik Krummedike i 1502.
De gamle norsk adelsætter blandet ofte blod med hverandre, likeledes
med senere og fremmede adelsætter. Ved giftemål, arv eller annen
overdragelse kom man i besittelse av hverandres jordegods, likesom
slektene ved utnevnelse til statlige embeder også kom til å forgrenes
på de forskjelligste steder i vårt land. Dette er fremdeles gjenstand
for interessante genealogoiske undersøkelser.
244

KIRKELIVET
PRESTEFORENINGEN I NEDRE ROMERIKE PROSTI
Av sogneprest H. Chr. Mamen.
Igar vi kom, Z morgen alt
er våre dager sammentalt.
L. rev. 720 v. 2. Salme ved
prestevigsel og innsettelse.
Prestene kommer og prestene går, men kirken, menigheten og prestens
embede består og fremfor alt: desus Kristus er i går og i dag
den samme, ja, til evig tid.» Under denne synsvinkel er det også interessant
å se de lokale presteforeninger. Etterat de kom, er de blitt en
del av prestenes faste holdepunkt, en viktig kilde til informasjon og
inspirasjon, et sted hvor man kan pleie den kollegiale ånd og ta seg
tid til sosialt fellesskap som ble stiftet 1844 og er den eldste presteforening
som fremdeles er i virksomhet i vårt land. Fra lokalhistorisk
synspunkt har presteforeningene en viss interesse, da de behandler
emner og de holdninger som sokes skapt og som gir refleksvirkninger
i menighetene.
Da 0vre Romerike Prostis Geistlige Forening ble stiftet, var tanken
opprinnelig at Nedre Romerike prostis prester skulle være med i denne,
dog uten å ha stemmerett i foreningssaker. Det gikk så 50 år for «Nedre
Romerike» fikk egen presteforening. Grunnen var at hovedstaden
med dens rikere miljo lå for nær og således sinket utviklingen.
Det var prosten B. M. Berg i Aurskog som innbod til det forste mote,
som ble holdt 15. september 1919 i Aurskogs rommelige prestegård.
Prosten i 0vre Romerike prosti var invitert som gjest, og oppslutningen
var god. Dog hadde sognepresten til Nittedal meddelt at han ikke
kunne komme, hverken da eller senere. Det synes som om han var
prinsipiell motstander av foreningen.
Man ble på dette forste mote enige om å stifte presteforeningen og
valgte prosten (initiativtageren) til formann og fastsatte at det årlig
skulle holdes 3 moter. Deretter samtalte man om et alltid aktuelt
PRESTEFORENINGEN I NEDRE ROMERIKE PROSTI
' emne: konfirmasjonsundervisningen. Det var naturligvis også serve-
ring, men protokollen går ikke nærmere inn på dette tema!
Foreningen klarte de forste år å leve opp til sitt mål med 3 moter
pr. år. Både i 1920 og 1921 var det et vårmote (mars), et sommermote
(juni) og et hostmote (september). Men enten er protokollen ufull-
stendig eller så har ledelsen slappet av; referatene forteller bare om
2 moter i 1922, intet i 1923 og bare ett i de folgende år. Til gjengjeld
er det da alltid moter som strekker seg over to dager med overnatting
for prester og prestekoner på prestegården og nabogårder. Preste-
konene var nemlig alltid inkludert, selv om ikke alle kunne komme
bestandig.
Motene ble forresten ikke alltid holdt på prestegårdene. Marsmotet
1921 ble holdt hos lensmann Klev, Lillestrom. I 1929 ble motet holdt
i Enebakk, og det heter at det var forste gang at man hadde preste-
mote der. For bilenes tid lå Enebakk langt utenfor allfarvei, og Ene-
bakk er siden januar 1973 overfort til Follo prosti og i kirkelig hense-
ende ikke lenger en del av Nedre Romerike.
Etter krigen har foreningen gjennomfort 2 moter pr. år. Når det
gjelder fremmotet kan jo det variere, og fra motet 29. mai 1940 heter
det: Dårlig fremmote på grunn av kriseforholdene. Tekst for åpnings-
andakten var da Filipperbrevet 2, 17-18, der det står noe om å være
glade i trengselen.
Foreningen har vedtatt én resolusjon, nemlig 1934. Den var rettet
til presteforeningen og gikk ut på å få utarbeidet en «monstergyldig
oversettelse av Luthers Lille Katekisme (bokmål/nynorsk) og at bare
denne oversettelse kan brukes i offentlige læreboker.
Serveringen ved motene har også vært gjenstand for diskusjon. Så-
ledes ble en i 1958 enige om å forenkle denne ved å sloyfe middagen.
P% hostmotet 1970 var serveringen igjen et aktuelt emne. Det synes
Som om det var en av prestekonene som hadde ordet. Resultatet av
ordskiftet ble ellers formet i 3 punkter: 1) Forenklet servering, 2) tre
moter pr. år og 3) moteplanen må ligge ett år i forveien. Ved vinter-
motet i 1974 var det igjen en prestekone som «tenkte hoyt» og foreslo
en komité til å vurdere mulige alternativer til foreningens arbeide.
Med tydelig referanse til det kjente uttrykk om at «vi er alle prester»
hevdet hun at vi er alle prestekoner! Kjonnsrolledebatten synes å
ligge i vannskorpen her. - Hosten 1939 hadde forresten sogneprest
Petter Bjerkeseth et foredrag om prestekonens plass i prestens gjer-
ning.
På et mote kan det hete (mai 1958) at det var minnetale over to
SognepreSter som var dode siden sist man var samlet, og hosten 1959

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
blir to nye sogneprester, som motte i foreningen forste gang, onsket
velkommen.
Som grense-prosti er det ikke merkelig at man har hentet en kollega
fra Sverige som foredragsholder. Det skjedde på et mote i 1954 da
kyrkoherde Angquist holdt foredrag om svensk kirkeliv idag. I 1966
kom han tilbake. Emnet var det samme, men selv var han nå blitt
prost. Forovrig var den senere professor Sverre Aalen foredragsholder
hosten 1942 med emnet «Fra svensk teologi og kirkeliv», idet han
hadde drevet videregående studier ved universitetet i Lund endel år.
I 1954 kunne prost Sverre Kristiansen behandle amerikansk kirkeliv
etter et besok i Statene, og vinteren 1974 slapp den finskfodte kateket
i Lorenskog - Brita Lindquist - til med et foredrag om menighetsliv
og kirkeordning i Finland.
Foreningen har som presteforeninger flest levd et stille og beskje-
dent liv, men i slutten av 1930-årene ser vi at motene og foredragene
er referert i avisene. Det gjelder f. eks. motet i 1937 hvor professor
S. M. Michelet holdt foredrag «Hvor står kirken idag?». Dette var i
Oxford-gruppenes tid da kirken fikk en veldig publisitet. Dr. Eivind
Berggrav var nettopp utnevnt til biskop i Oslo, og motet sendte den
nyutnevnte biskop et telegram med gode onsker. Det var som kjent
ikke alle som onsket Berggrav til Oslo på det tidspunkt. På prosti-
motet 21. oktober 1940 hos pastor Scheie i Strommen var biskop Berg-
grav tilstede og talte om «Kirkens stilling idag». Det heter i referatet
at «alle motets deltagere var sterkt grepet av biskopens sterke og
mandige ord». Da biskopen måtte reise tidlig, vedtok man å sende en
hilsningsadresse til ham. Den hadde folgende ordlyd:
«Nedre Romerike prostiforening, samlet til mote 21. okt. sender vår
kjære biskop vår varme hilsen og takk. Vi vil også med dette få ut-
trykke vår fulle solidaritet med vår biskop i bonn, tro og arbeid.» Hos-
ten 1940 besokte biskop Berggrav prostiforeningene i sitt bispedomme,
som den gang omfattet det som i dag er Oslo, Tonsberg og Borg bispe-
dommer - eller Oslo, Akershus, Bstfold, Vestfold og Buskerud fylker.
Han var således for jul 1940 i 0vre Romerike prostiforening, hvor hans
tale var «likeså gripende som oppsiktsvekkende,. Samme dag som
han var i Nedre Romerike prostis presteforening var han i 0vre Borge-
syssels presteforening på Vestby prestegård. Fra motet i Vestby preste-
gård heter det: «Biskopens utredning var på mange punkter så gri-
pende at de fleste av deltakerne matte gråte.))
Dette var altså et viktig ledd i biskopens holdningskamp, hans
mobilisering av ressurser til den kommende åndskamp. I Nedre Rome-
rike prosti fortsatte han på vårmotet i 1941. Motet var på Nittedal
PRESTEFORENINGEN I NEDRE ROMERIKE PROSTI
prestegård, og hans tema var da «Luther og regimentslæren». Det var
dette emne han - på bakgrunn av erfaringen med et hensynslost
diktatur - kunne ta opp på det store kirkemotet i Hannover 1952. da
hans tanker gav gjenklang over hele den lutherske verden.
Verten ved foreningens hostmote 1940 og verten på vårmotet 1941
opplevde okkupasjonens redsel og gru på en drastisk måte. Det heter i
foreningens protokoll for motet 11. juni 1945, som forovrig fant sted
hos prost Kleppesto på Aurskog prestegård, hvor foreningen ble stiftet
26 år tidligere: «Det var en glede atter å få være sammen med sogneprest
Morstad, Nittedal, og pastor Scheie, Strommen. Forstnevnte hadde
sittet på Grini i lengre tid, og den sistnevnte hadde vært over ett
Ar i Sachsenhausen konsentrasjonsleir i Tyskland, etterat han hadde
sittet flere maneder på Akershus og Grini.» Hva prestene var blitt utsatt
for av forvisning og provelser forteller protokollen intet om.
En av prestene i 0vre Romerike prosti var flittig foredragsholder i
foreninger. Vi tenker på sogneprest Jonas Myhre til Nes siden 1918.
Hele to ganger holdt han foredrag om profeten Jonas, som han tydeligvis
har interessert seg for, kanskje fordi han selv hadde navnet
Jonas! Men han behandlet også andre emner: Konfirmasjonsundervisningen
(1921), Bodelschwing (1924), Hva skal jeg gjore for å få en
storre nadverdmenighet? (1925). Hvorfor er det så liten frukt av vårt
arbeid? (1926) og Paulus' kristologi (1928). En gang er det nevnt at
han talte med sjelesorgerisk erfaring, og det var onske i forsamlingen
om å få foredraget trykt.
En gang iblant har man tatt for seg emner som ikke var typisk
prestelige, som «Den psykiatriske forskning» (pastor Breda, 1921),
aBjornsons og Ibsens forhold til Kristendommen» (sogneprest Neu
mann, 1922), «Sogneprest Jens Coltrup til Nes. 1684-1720» (Neumann
1927) og «Erfaringer fra arbeidet i FN» (Torkel A. Tande, 1972).
Psykiatri, litteratur, lokalhistorie, politikk! Naturligvis har prestene
droftet alt som rorte seg i tiden. Deres situasjon under krig og okkupasjon
forteller jo om det. Men forst og fremst har det vært en teologisk,
lokal forening. Derfor har her vært behandlet også matnyttige
emner som «Forandring i den geistlige lonningslov>> (Tande, 1927),
«Vår kirkes vilkår og fremtidsutsikter)) (Erichsen i S~rum, 1928), men
ogsa emner som «Eksegese og prekenforberedelse» (professor Moe,
1941), «Det aktuelle og det evige i forkynnelsen» (Sverre Kristiansen,
1942), «Kristus og krisen» (Kleppesto, 1944) og «Presten i lonnkamme-
(Tord Godal. 1957).
Mange emner handler om kirken. På det forste motet i 1920 var det
foredrag av professor Karl Vold om «Folkekirken», og 2 år senere er

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
det sogneprest Harboe som taler om menighetsrådene. Harboe formu-
lerte sitt problem slik: «Den nye ordning vil danne en god begyn-
nelse til vår kirkes frigjoring!)> Det er folkekirken, den frie folkekirke
som er aktuell.
Det er enkelte historisk interesserte prester som slipper til. Pastor
Tormodsæter behandlet i 1921 emnet: «Er den alminnelige oppfat-
ning av den lutherske reformasjons innforelse i Norge riktig?», og
sogneprest Fliflet gav en innforing i Augustins tankeverden (1931).
En stor ekspert på oldkirken, Bjarne Skard, holdt hosten 1947 fore-
drag om «Embedets opprinnelse)). Beslektet med dette var forovrig
Olaf Moes foredrag i 1930 om den apostoliske suksesjon.
Nye teologiske retninger blir presentert, således «Karl Barths teo-
logi» (Kleppesto, 1935), «Den nyere teologi i Tyskland)) (Olaf Moe,
1922), «Paulus og Jesus» (hvor pastor Tande avviste den liberale teo-
logis påstand om et motsetningsforhold, 1927), ofte i form av en ny
bok; sogneprest Refsum presenterte således 1928 dogmehistorikeren
Seebergs bok «Kristendommens sannhet» på et mote hvor dette var
hovedemnet.
De geistlige herrer har også innkalt legfolk til å holde foredrag:
Fylkesmann Petter Koren kåserte om «Frimodige ytringer fra kirke-
benken)) (1970). rektor Trygve Stabrun om «Folkehogskolen» (1971) og
lege Martin Osnes «Samarbeidet prest/lege» (1962).
Langt hyppigere var det imidlertid at teologiske professorer gjestet
foreningen, så kort vei som en har fra Oslo til Nedre Romerike: Ole
Hallesby «Om nadverdenu (1926), Andreas Seierstad: «Typologisk
bibelfortolkning» (1946). Lyder Brun «Gamle spor og nye veier i
tolkningen av N.T.» (1948). Einar Molland «Kirke, sekt, forening -
tre kristne samfunnstyper» (1950), Hans Ording: «Forsoning og natt-
verd» (1961 ). Johan B. Hygen: «Almenreligiositet og kristendom))
(1964). men ingen så ofte som Olaf Moe. Foruten de foredrag av ham
som alt er nevnt, finner vi ham i foreningen i 1947 (Det alminnelige
prestedomme) og i 1953 (Nadverd og offer).
Av og til kunne man ta opp vurderinger av andre kirker: Neumann
talte i 1929 om Pinsevekkelsen og Kleppesto om katolisismen (1939).
Man kunne også begi seg ut i religionshistorien, prost Scheie behand-
let Muhammed (1933). 0kumenikk var naturligvis et emne som man
ikke kunne komme forbi. Det ble behandelt i 1943 av rektor Håkon
Wergeland (Den kristne enhetsbevegelse), av prost Herman Laading
(0kumenikk og lutherdom) i 1952 og av Sigurd Lunde i 1962 (Det
okumeniske arbeid og Misjonsråds brudd med World Council of
Churches).
PRESTEFORENINGEN I NEDRE ROMERIKE PROSTI
Den aktuelle situasjon reflekteres ofte i valg av emner. kalte sogneprest Marstad sitt foredrag i 1939. «Den aktuelle
situasjon, var emnet til sogneprest Johs. 0. ~ietrichsen i 1942.

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
om også vår kirke kunne trenge en «ajourforing». Rektor, senere biskop
Bjarne Weider gjorde det i foredraget (Svarer kirkens arbeidsmidler
til dagens situasjon?~ (1966). Et av de nye arbeidsmidler som
vi så fikk var kirkerådet, og i 1972 presenterte direktoren i kirkerådet
dette ved å tale om dets mandat og dets oppgaver. Enda et nytt arbeidsmiddel,
nemlig kateketene og katekettjenesten, ble presentert av
undervisningsleder ved Menighetsfakultetet, Nils Helgesen, i et foredrag
1973. Presteforeningen gjennomgikk også en ansiktsloftning, og
dette ble fremlagt av foreningens formann og generalsekretær, Herman
Kvarving og Leif Ottesen (1971).
Våren 1974 fikk en av distriktets egne prester slippe til, nemlig ungdomsprest
Einar Miiller-Nilsen, og hans emne dreide seg også om noe
nytt i kirken, nemlig det som skjuler seg bak det lange og tunge ordet

RELIGIOSITET PA ROMERIKE
ULLENSAKER KIRKE
Av sogneprest Thormod Rostad
Kirkelige forhold i Romerike generelt har jeg berort i en tidligere
artikkel i Romerikes historielags årbok fra 1972 om Nannestad kirke
og skal derfor ikke si så meget om det her, bare noen ord i forbin-
delse med denne lille betraktning omkring Ullensaker kirke.
Et felles trekk for det romerikske lynne er at folk flest taler helst
lite om seg selv, noe som henger sammen med ekte bluferdighet og
finfolelse når det gjelder indre liv og tankens dybder. Det er ikke van-
lig her å bære hjertet utenpå vesten. Det kan hende du kan sitte i
godt lag med trauste romerikinger, kjenne god kontakt uten at et ord
blir sagt og allikevel ikke fole tausheten trykkende, men mere som en
livsbejaende stillhet, hvor gode ord kan gro og gi impuls til sann med-
menneskelighet og kjærlighet til ætt og folk, på samme måte som det
er blitt sagt om Tarjei Vesaas, en mann av få ord, at man folte seg vel
i hans taushet. Det er muligens en slags stolthet også i det ikke å ville
rope hva som skjer i hjertets indre tempel. Den tunge fortvilelse eller
den lette glede skal ikke stilles ut til beskuelse for all verden. Dette
trekk i romerikslynnet kan vi til en viss grad finne igjen i det kirke-
lige og kristelige liv i disse trakter. Sterkt folelsesbetonede vekkelser
har det heller vært lite av, men vekkelser har der vært, dyptgående
(k, og som har satt sterke spor etter seg, synlig den dag i dag. Mang
en troens kamp er nok kjempet i stillhet, kanskje i lange nattetimer
som en drabelig «holmgang» mot «trollet i hjertets og hjernens hvelv>
uten at det lot seg merke i minespill og ytre fakter, men heller som
dagene gikk, «i kvardagsklædi som vart hogtidsskrudn og «livsens små-
ting som vart gilden.
Det er lange rolige linjer i Romerikes skogkledde åser og landskap.
Det er som hele naturen innbyr til trygghet og harmoni, noe som ofte
avspeiler seg i romerikingens sinn, gjoren og laten, selv om der skulle
rase en storm i hans indre. Hans ferd og ytre synes båret av stor sin-

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX RELIGI0SITET PA ROMERIKE
dighet. Sine dyreste tanker vil han helst ha i fred, men det betyr ikke
at han onsker å la sin samvittighet sove. Den jord han steller med, er
leirjord og ofte bakket og tungdrevet, men med god grobunn og rike
vekstmuligheter og må derfor kultiveres godt og tålmodig og kjærlig
tas hånd om, så strev og moye får gi frukt og velsignelse. Det samme
må skje med tanke, sinn og hjerte, skal der komme liv og bevegelse
der lynne og vesen har likskap med leira og det som bakket og stivnet
er, skal den gode sed få gro og spire og legge signing over vugge og
grav. Den sterke aggressive forkynnelse med nærgående appeller til
en oyeblikkelig avgjorelse faller ikke helt i tråd med den rolige rytme
i ostlendingens indre verden. Det forekommer meg at den måte å for-
kynne på som bare tegner i sort og hvitt, ikke så lett når frem; men
får de like mange nyanser i sinn og adferd som der er mennesker, plass
i ord og preken, lykkes det lettere å få et lite glott inn bak all reser-
vertheten. Derfor har vel kirkeligheten vært storre enn kirkegangen
synes å tyde på over disse strok av landet vårt, men denne samhorig-
heten med kirken har allikevel gjort sin stille gjerning i sjel og sinn
fra slekt til slekt i århundrenes lop, og derfor har kirke og menighets-
liv fått noe av de lange linjers tegn i det vide perspektivs regi.
Fra gammelt av ser det ut til at den daglige livsvevs grå bunn er
vevd inn med religionens gylne tråder. Navn og minner fra dunkel old-
tid tyder på det, som Raknehaug og Ullern. Navnet Ullensaker forteller
om offersted og dyrking av jaktens og pileskytternes gud, Ull, en av
de eldste guder i norron mytologi. Her slo også den nye tro sterke rot-
ter, da den kom til landet, og tilliten til den ene allmektige Gud som
skaper og herre og som den far, der viser sin omsorg for oss ved å
sende sin sonn, kvite Krist til veileder og frelse for alle mennesker,
fikk forme og omskape folks sed og skikk og daglige ferd, så samlivet
mann og mann imellom fikk en lysere og mildere tone og oket venn-
skap og forståelse over bygdegrensene. Kirkehus ble bygget og prydet
med farver og skurd i bygder og kjopsteder. Troen fikk feste og ga
trygghet og styrke for dag og fremtid. Den kristne forsynstro, uttrykt
i de kjente ord skyssbonden fra Romerike ga Eidsvoldmannen i 1814
er godt nok tegn på det. Disse ord som den gang falt fra skyssbon-
dens munn, var sikkert ikke noe som falt ham inn i oyeblikkket, men
et ordtak som var vanlig i disse bygder. «Husk at Gud er attåt» ga
kraft og trost når det roynte på å være menneske. Biskop Berggrav
som i mange år hadde sitt virke i Romerike, sier «at der er et tvedrag
i bondens sjel. På den ene side en småkongefolelse og på den annen
side en kjensle av avmakt og avhengighet.>> Han er herre på sin egen
gård, men samtidig også avhengig av makter som vær og vind, sykdom
og katastrofer osv. som han selv ikke kan rå med. Derfor blir det drag-
kamp i ham mellom selvfolelse og avmakt, stolthet og ydmykelse. (E.
.Berggrav: Bondens sjel.) Det er appell i dette, «Gud er attåt». Det gir
hvile og trygghet, pågangsmot og kraft på samme tid. Ble det bare
folelse av hvile og trygghet og ikke virkelig kraft til dåd og pågangs-
mot, ville det hele bare ende i det gyntske «gå utenom». I dette «att-
åt» ligger en enkel og samtidig sterk tro på den allmektige Gud, som
rar med nåde og kjærlighet på jord og i himmel og gir visshet om at
ikke en spurv engang faller til jorden uten at Gud er med. Dette gir
mot, styrke og fremtidshåp i alle livets forhold, i motgang som med-
gang. En trosholdning som ikke stivner i kjolig moralisme, er ofte å
finne i den kristne forsynstro i bygdene her. I det sterke avslerende
lys fra Guds ord ble spenningen mellom stolthet og ydmykhet, mel-
lom selvfolelse og avmakt et godt korrektiv mot enteri å gli inn i guds-
forlatt skikkelighet eller åndsforlatt gudelighet.
Som ovenfor nevnt vokste det frem i det gamle Raumariket hellige
steder, knyttet til kulthandlingene, offer og påkallelse av de livgivende
og fruktbarskapende makter, og da de nye tider kom med troen på
Kvite Krist, falt det naturlig å bygge kirkehuset der hovet stod, der
veier krysset og hvor folk mottes og bodde. I Romerike synes dette
ofte å være tilfelle, som f. eks. i Ullensaker der hovedkirken ligger
den dag i dag og Hovin kirke hvor hoyst sannsynlig et hov stod, ikke
så langt fra Ljogot som betyr alfarvei. I gamle visitasboker fra 1500-
tallet skriver f. eks. biskop Jens Nilsson i en liste over daværende og
tidligere kirker i Romerike, at Ullensaker hovedkirke har et anneks,
Hovin og fem kapeller, nemlig Furuset, Holt, Kjos, Lund og Hellig
Gudmunds kapell på Moen (Trandum-Gardermoenstroket). Den nå-
værende Furuset kirke er av ny datum. Alle disse kapellkirker er nu
forlengst borte. For noen av dem kan stedet hvor de stod, påvises. Så
er tilfelle med Furuset, Holt, Kjos og Lund kirke. Gods som tilhorte
disse, ble lagt til hovedkirken, Ullensaker og annekskirken Hovin. Hel-
lig Gudmunds kapell på Moen som også er nevnt i ovennevnte regis-
ter, knytter det seg en merkelig historie til, sannsynligvis en legenda-
risk forklaring på hvorfor dette kirkehus var reist og akkurat der på
et forholdsvis ode sted. Legenden forteller at det er reist til minne om
en ung gutt med navn Gudmund. Han ble på dette sted anfalt av to
losaktige kvinner som ville friste ham til utukt. - Han lot seg ikke
lokke, men ble skjendet og drept for sin standhaftighets skyld. Den
egentlige forklaring er nok heller at dette kapell er bygget til ære for
den vidtgjetne biskop i Hole på Island, Gudmund Aresson. Han virket
der fra 1201 til 1207 og ble kjent for sin hellighet, tross hans mange

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
åpenbare skropeligheter. En kirke som ikke er nevnt i ovennevnte
register, men som omtales i «den rode boken», jordboken av biskop
Eystein, er Gislevold kirke. Denne må være revet eller nedlagt som
kirke allerede da

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX RELIGIDSITET PA ROMERIKE
stavkirken, som ifolge tradisjonen var utsmykket med utskårne helgenfigurer
over dorkarmen. Kirkens interior vet vi også en del om
fra gamle regnskapsboker, hvor vi kan gjette oss til et og annet om
dens innvendige utseende fra reparasjoner av tak og hvelv. Denne
stavkirke har, så vidt vi kan forstå, ikke hatt åpen takstol, som vanlig
var i stavkirker. Taket, som sannsynligvis var bordkledd, var det nodvendig
å holde sammen ved hjelp av fire buer, som iflg. en besiktigelse
fra 1665 var blitt satt opp av en byggmester. Det kan tyde på at
taket hadde tonnehvelvsform, skjont hvelvbetegnelsen også ble brukt
om almindelig flatt tak i kirker. Stavkirker hadde lett for å ugjore
seg, var grunnmuren og underlaget ikke godt nok. Ullensaker stavkirke
gikk sakte, men sikkert sin undergang i mote, grunnet tidens
tann, dårlig okonomi og manglende vilje og evne til å holde det gamle
hus vedlike. I kallsboken skriver Johan Rasmus Brandt, sokneprest i
Ullensaker fra 1762-1795, at i 1768 ble Ullensaker hovedkirke «formedelst
dens ælde, og kjerkens eiere herr. Lieutnant Ingier og procurator
Jochum Werner hafte besluttet at lade en nye opbygge». Siste
gudstjeneste ble holdt i den gamle stavkirke Bededag 1768 av nevnte
sokneprest Brandt. Den nye kirke sto ferdig og ble brukt forste gang
Nyårsdag 1769. Sokneprest Brandt forrettet også ved denne anledning.
Der er intet anfort om noen hoytidelig innvielse. Denne kirke var en
tomret korskirke i likhet med Hovin kirke som ble bygget i 1695. Ullensaker
nye hovedkirke fikk gjore sin tjeneste som gudshus for Ullensaker
sogn i innpå 200 år, da lynet slo ned i den 16. juni 1952 og la
det gamle kirkehus i aske. Denne er beskrevet og avbildet så mange
ganger at det ikke er nodvendig med nærmere beskrivelse av den.
En del forandringer var nok skjedd med den i årenes 10p. Farve hadde
den skiftet iblant, forst tjærebredd, senere hvit. En forgang som var
like bred og h0y som selve kirkeskipet, ble borttatt og erstattet med et
våpenhus i samme storrelse som sakristiet, en forandring som gjorde
hele kirkehuset mere harmonisk og vakkert å se til. Kirken ble restaurert
i året 1900, og en del storre forandringer ble da foretatt. Taket
som for var svakt hvelvet og malt hvitt, ble nu flatt og gitt en lyseblå
farve. Det ble også delt opp med lister i sekstaggede stjerner både i
kor, midtrom og i korsets armer. Midtpartiet fikk et lavt galleri, og
veggene ble kledd med stående panel, malt r~dfiolett opp til en kraftig
profilert list i brystningshoyde og over den lyseblått. Kirkens fineste
og skjonneste klenodium var dens inventar, hvorav en del var arv fra
de tidligere kirkehus, stenkirken og stavkirken. Den gamle dopefont
kunne være emne for en avhandling for seg selv. Det samme kan med
full rett også sies om de ovennevnte dorbeslag og dorringer, samt al-
.gt av feltene på prekestolen. :
&falt av Kjeld Stub ca. 1650. $
tertavlen, prekestolen og meget annet. Det meste av dette ble reddet
ved brannen i 1952, men ett verdifullt maleri, nemlig det av Kjell
Stub ble dessverre flammenes rov. Heldigvis var en meget gammel, rikt
utskåret kiste, sannsynligvis fra 1200-tallet og som sto i de tidligere
kirker, i sin tid blitt flyttet til oldsaksamlingen i Oslo. Altertavlen,
som er et herlig og enkelt, nesten betagende naivt stykke kunst, har
stått i stavkirken og korskirken og står nu i restaurert stand i den nye
kirke. Den er skåret i 1633 efter stattholderens bevilling og ble staffert
og malt i 1641. Senere er den overmalt som tidens mote den gang var,
i hvitt og gull. Når det skjedde, vet vi ikke sikkert. I kallsboken for
1732 beskrives tavlen hva farve angår, som gyllen, om det betyr at hele
tavlen var forgylt eller bare en del av den, kommer ikke klart frem
her. Tavlen har de dekorasjoner som vanlig var for barokkens tids-
alder med soyler, akantusranker, druer og kornnek-motiver og bilder,
dels i lave relieffer og dels som frittstående figurer fra G.T. og N.T.
Her moter vi Moses med budene, Aron i all sin prakt, de fire evange-
lister, nattverden, korsfestelsen og den seirende Kristus. De fleste av
disse motiver fins på altertavlen i Ullensaker kirke. Her er Aron er-
stattet med den gode hyrde med lammet. Nattverdsbilledet i lavt re-
lieff er omkranset av vinranker, to korslagde aks, sinnbilleder på vin
Og brod, ovaler med kvinneskikkelser hvorav en holder en kalk i hån-
den, en annen et brennende hjerte i den ene hånd og den andre hviler
på et barns hode. Disse symboliserer henholdsvis troen og kjærlig-

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Feltene på prekestolen
av Kjeld Stub ca. 1650.
malt
heten. Hoye soyler med korintiske kapiteler og rikt dekorerte fotstyk-
ker med englehoder omrammer det hele, hvilende på et fotstykke med
inskripsjon i gotisk frakturskrift fra 1. Kor. 11. 26. Forovrig moter vi,
når vi lar oyet folge tavlen oppover, to barnefigurer som bærer tortur-
redskaper fra korsfestelsen, spiker eller nagle (den til venstre) og en
hane på en stokk (den til hoyre). Det er vel Peters hane som har fått
sin plass der. Vi moter videre de fire evangelister med deres attributter
og korsfestelsesscenen i midten med Maria og Johannes og engler som
fanger opp blodet fra Jesu sår i gylne kalker. Rammen om denne
scene består av to utskårne karyatider. Vi finner årstallet 1641, da tav-
len ble malt og to våpenskjold med hjelm og krone og hvite fjærbus-
ker med rode kvister på grå bunn, hver med initialene C. W. d.e. Chris-
toffer Urne på den til venstre og F. S. L. d. e. Sofie Lindenoww på den
til hoyre. 0yet stanser ved toppstykket som overst viser oss den sei-
rende Kristus og nederst Christian den fjerdes initialer. Prekestolen
fra 1649 er gitt og hoyst sannsynlig malt av den kjente presten Kjeld
Stub, som ifolge tradisjonen og beretninger om ham var en meget dyk-
tig maler. Den gamle altertavle i Bjerke kirke som nu pryder alteret
der efter restaureringen av kirken i 1930-årene, og som vi vet han har
malt, viser tydelig at han hadde ånd, fart og liv i sin pensel. Preke-
stolen har fem hoye felter, skilt ved kannelerte pilastre. Den er mange-
Dopefonten fra ca. 1200?
RELIGI0SITET PA ROMERIKE
kantet og billedene i fire av feltene forestiller de fire evangelister. I
den tidligere prekestoloppgang var rekkverket utstyrt med tre felter
med malerier som blant annet forestilte Paulus med sverdet og Peter
med nokler. Dette rekkverk ble muligens borte under brannen. Da
dopefonten har meget til felles med dopefonten i Nannestad kirke,
som dertil har en runeinnskrift som viser hvem som laget den,
og selve runenes form kan gi en pekepinn mot tiden den ble hugget
til, er det rimelig å anta at også dopefonten i Ullensaker er blitt til i
noenlunde samme tid, nemlig ca. 1140, og det er også grunn til å tro
at den er utfort i Gudbrandsdalen. Den er hugget i klebersten, har
cylindrisk tverrsnitt, fot med tre avsatser og ornamenter rundt sidene
i et monster som er kjent fra vikingetiden. Slike dopefonter ble laget
i Gudbrandsdalen langt opp i 1600-årene, det vet vi, men at Ullens-
aker-fonten er eldre og fra middelalderen kan man også se av det at
den i bunnen er utstyrt mde et hull hvor det innviede dåpsvannet kun-
ne renne ut og ned i jorden efter bruk, fordi også den grunn kirken
sto på var innviet og derfor hellig. Under brannen i 1952 ble en del av
kirkens gamle ting luenes rov, men heldigvis ble det meste reddet, som
altertavlen, prekestolen, dopefonten, som har stått i alle kirkene, den
eldste av kirkeklokkene og en del malerier, f. eks. billeder av Niels
Thomessen og h. Dorthea Jensdatter Klingenberg. Begge malt i 1616-
1617-årene.
Den 16. juni 1952 slo lynet ned i den gamle korskirken i Ullensaker.
Den brant helt ned. Takket være utmerket redningsarbeide, utfort av
naboene og andre, ble meget av det nevnte inventar reddet og står nu
i den nye praktfulle kirken. Den er tegnet av arkitekten Arnstein

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX RELIGIDSITET PA ROMERIKE
Ullensaker ho'vedkirke.
Bygget etter brannen
gamle kirken 1952.
Arneberg, bygd av byggmester Agathon Borgen og kunstnerisk ut-
smykket av kunstmaler Alf Rolfsen, assistert av kunstmaler Wilhelm
Meling. Jeg vet ikke om kirkens arkitekt terikte det slik som i alle fall
jeg foler det når jeg ser dette mektige, monumentale byggverk med
sitt gylne korsspir heve seg over horisonten på det gamle kirkested at
i dette nye kirkehus er alle de andre som sto på dette sted reist opp av
forfall, ras og ild i herlig fornyet skikkelse som fugl «Foniks av asken».
Det er som det gamle og alt som knytter seg til det, gjenspeiles i denne
nye kirken og binder det som var sammen med det som er og komme
skal. Fra hvilken kant du kommer, fra nord, vest eller ost, vil den lyse
mot ditt 0ye som det mest markante trekk i bygdens ansikt. Det lave
våpenhus med sitt sterkt hellende tak kan fore tanken mot det gamle
hov, den brede tårnfot, sett fra vest gir et romansk inntrykk og får en
til å tenke på den gamle stenkirken, det samme tårn, men sett fra
nord får noe lyst himmelstrebende, gotisk over seg som en slank tårn-
rytter på en gammel stavkirke. Når så hele tårnarrangementet i sin
sterke, trygge tyngde med gravkapell og menighetshus som kors-
armer, knyttet til det rikt utsmykkede kirkeskip med sitt vakre hvelv,
den gamle prekestol og dopefont, den hoye korbue og dype kor med
den gamle altertavle åpner seg mot en, stiger i minnet frem den gamle,
tomrete enkle korskirken i en ny og vakker form. - Her er det skjonne
og praktiske forenet på en glimrende måte. Menighetssal, kapell og
krematorium, samt et lite mottagelseskapell i kjelleren, garderober, et
godt kjokken og alle nodvendige ytre rom og dertil vegger som kan
loftes og senkes efter behov, er knyttet sammen på en overmåte til-
talende harmonisk måte. Kommer vi kirkeveien fra nord, Kongsvinger-
veien i ost fra Borgen eller i vest fra Klofta, moter vi Ullensaker-
den
Dekorasjon av Alf Rolfsen.
Motiv: Salme 42.
kirken, skiftende i stil, alt efter fra hvilken kant vårt 0ye moter den
mens ånden, tonen og dens markante trekk i bygdens ansikt alltid er
det samme. Tårnet, bredt fra vest, smalt og slankt fra nord, lysende
som et kors fra ost, peker som en ordets finger hoyt over alle blåner
mot himmelske dybder og hoyder. Maleren Alf Rolfsens monumentale
kunst i form og farver, inspirert av Bibelens mektige skaperord «I be-
gynnelsen var Ordet», kirkens stil og reisning, klokkenes klang og
fylde samstemmer med tonen fra alter, prekestol og orgel, «Land, land
hor Herrens Ord».
Der ligger en kirke i Ullins Sogn.
Den lyser som profetens himmelvogn.
Tårnet peker så mektig mot sky,
som viser den veien til vern og ly.
Kirkehus faller og synker i stov.
Tårnene smuldrer som blader og Z0v.
Dog reiser seg atter det sunkne hus
av leirras og askens og forfalls grus.
Reist opp på ny som fugl Phmix av ild,
viser den klarlig det Herren vil!
Lyset fra Himlen, det åndsfylte ord,
som skaper om hat til brorskap på jord.
I ord og tale sulmesang, Jeg kne'ler i stillhet red alterfot
i kunst og skjmnhet som blomst på vang, og ser i mitt hjerte det ondes rot.
finner jeg fred her i kirkesal Her inne under det h0ye hvelv
som var den Gud Faders hellige dal. moter jeg Gud og mitt eget selv.

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
ROMERIKE
ROMERIKE, 'dine lyse slette:
dei eig en tone aldri noen ord
greier gi den rette glansen etter
det du er verdt, mi kjære ættejord.
Del mjuke linone som teiknar
den blåe åsrygg bakom grådls still
der alle mine diktersyner bleiknar
der når je aldri dit som sjela vil.
Men tonen din, han er for megden eine
og gla je syng han om foruta ord.
Je veit han er det finaste, 'det reine
klenodie, av verd så stor.
Og vel je veit at fyste du har vakna
og når det romet som var dett erigong:
da vil du aldri meire songar sakna,
dei rikt vil brydde tur dett hjertes treng.
Da, Romerike, dine lyse sletter
dine berg og bakkar, og di svale lid
stiger fram som etter stengde vinter
og helser sol og dagning døbbelt gla og fri.
Da vil den tyngde som di jord fekk bera
i folkesjelas vokster spe gle av
den truskap imot livets innste læra
som du så traust i stilla villig gav.
I stilla gav, frå skauens djupe gjømme,
- frå molda varm, i svette snudd og sådd.
Frå lengt utover blåners vakne drømme
- dit kanskje du au engong kunne nådd,
Frå skvulp og skval ved elvebrauter bratte
- frå alt som sorig sitt innestengde spel
du varsamt visste fanga inn, og skatte
i innste gjømme i di store sjel.
B. T. R.
200

ROMERIKSLITTERATUR FRAM TIL 1974
ASBJØRNSEN, SOLVEIG:
Sørum Samvirkelag 50 år (1972).
BLAKER IDRETTSLAG 50 ÅR 1922-1972
Redaksjon: Odd Skulerud, Jon Wiik, Arne Orderud og Willy
Plywaczewski.
EIDE, OTTAR:
Nes kommunale elektrisitetsverk 50 år (1919-1969).
EIDE, OTTAR:
Udnes Aldersheim, Kveldsro 50 år. 1924-1974.
EIER\ OLE ERIK:
R. & Å.-Nytt, Raumnes & Årnes Idrettslags klubbavis 1968-1969­
1970-1971-1972-1973-1974.
FINSEN, HANS:
De første Landhandlerier.
FRA LINDERUD TIL EIDSVOLD VÆRK
B2-II Hurdalsbruket 1792-1842, av Francis Sejersted og August
Schau.
Utg. av Mathiesen - Eidsvold Værk, Oslo 1972.
GUDBRANDSON, TERJE:
Slekten Jahren/Habberstad.
GUDBRANDSEN, TERJE:
Slekten Østerud/Engebretsen,
HEXEBERG, THOR:
Nes landbrukslag gjennom 75 år, 1895-1970.
HØLAND IDRETTSLAG GJENNOM 70 AR, 1902-1972
Bjørkelangen 1972.
JOHANNESSEN, KNUT:
Eiendomsfordeling og eierinteresser. Trekk av jordeiendomsforholdene
i Høland på 1600-tallet.
Oslo, Universitetsforlaget 1973.
205

JØLSEN, G.:
ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX ROMERIKSLITTERATUR FRAM TIL 1974
Slekten Holmsen, 300 års jubileum 1634-1934, Oslo 1934. Fotografisk
opptrykt 1972.
Delvis a jour-ført av Bjørn C. Holmsen.
KIRKEBY, BIRGER:
Nannestad Bygdebok, b. 4, Bygdehistorie (1971).
KROGH-STIGSEN, MICHEL:
Arnes og Omegns Vel 50 år.
KROGH-STIGSEN, MICHEL:
A/S Raumnes Aksidenstrykkeri gjennom 25 år, 1947-1972.
KROGH-STIGSEN, MICHEL:
Vormsund og Omegns Vel 40 år. 1934-1974.
LILLESTRØM DAMEKOR - 50 ÅR. 1921-1971
LILLESTRØM MUSIKKORPS - 50 ÅR. 1920-1970.
LJØDAL, LEIF:
Eidsvoll i gamle dager.
LUNDEN, OLAV:
Nes bygdebok vr.
NANNESTAD BONDELAG. 1896-1971
IHLE NIELSEN, ANNA:
Fra mitt barndomshjem.
NORDHEIM, OTTO:
Folk og hendinger i bygda vår (1953).
Folk og hendinger Il (1961).
Folk og hendinger III (1968).
Folk og hendinger IV (1974).
Slekten fra Sø-Fallet (1956).
Fra Storenga til Rustad. En slektsbok (1970).
Slekten Krogsrud fra Søstua Krogsrud i Nord-Odal (1972).
Eidsvoll. Bygdebok for Ungdom (1967).
Eidsvoll Kommunale husmorskole 1904-1954 (1954).
Akershus Fylkes Husmorskole 1919-1969 (1969).
Eidsvoll Værks Skiklubb 1881-1971 (1971).
ROMERIKE HISTORIELAG
Arbok 1972, red. Ole H. Vethal.
ROMERIKSLAGET
Romla. Jubileumsutgave, 17. nov. 1972.
RØNNING, JON:
Lillestrøm håndverk og industriforenings beretning for årene
1956-1971.
206
SØRUM HERRED. SØRUM OG FROGNER SOGN PA ROMERIKE
Utgitt aven nemnd ved red. Olaf Børke. 2. utg. ved Gunnar Rudie.
B. 1. 1972 432 s.
TVETER, OLAV:
Hurdal Bygdebok.
B. 1. Bygdehistorie. 1973.
B. 2. Gårds- og slektshistorie. 1958.
ULLENSAKER LANDBRUKSFORENING
Ullensaker bondelag 1891-1971.
Red.komite: Hans Trøgstad, Erling Kjos, Magne Grande.
ULLENSAKER-KISA IDRETTSLAG 80 AR. 1894-1974
URSKOG HØLANDSBANEN A/L
Tertitten i jubileumsåret. Utgitt i anledn. Urskogbanens 75 års
jubileum og A/L Urskog-Hølaridsbanens 10 års jubileum.
Red.: Hans P. Grøner og Stein Olav Hohle. Oslo 1971.
VI OG V ÆRKET:
Bedriftsavis for Mathiesen - Eidsvold Værk.
1956 - 1957 - 1958 - 1959 - 1960 - 1961 - 1962 - 1963 - 1964 - 1965 ­
1966 - 1967 - 1968 - 1969 - 1970 - 1971 - 1972 - 1973 - 1974 ­
ØSTERUD, ERLING:
Nes Samvirkelag gjennom 50 år. 1970.
ØSTERUD, ERLING OG KROGH-STIGSEN, MICHEL:
Raumnes og Arnes Idrettslag 90 år - 1881-1971.
ØSTLIE, LIV:
Norsk Bonde- og Småbrukarlags Kvinnegrupper 1949-1974.
Fra vassåk til frigjort hånd- og samfunnsånd.
207

SELSKAPET FOR NORGES VEL
TILKALTE SVEITSERE FRA 1837 OG EN DEL AR FRAMOVER
Av rektor Ole H. Vethal.
Selskapet for Norges Vel begynte sitt arbeid for et forbedret fjosog
melkestell 1851, idet sveitseren Andreas Kuiidert ble tilsatt som
vandrelærer det året. Men alt for hadde en hatt sveitsere i virksomhet
på storre gårdsbruk. Val10 saltverk i Sem kommune ved Tonsberg
tilhmte den gang et sveitsisk firma, Blumer og Tschudy. Til dette
hmte et betydelig gårdsbruk, Valloy, med en besetning på 65 dyr, og
til å r~kte disse og forestå ystingen ble sveitsere tilkalt fra hjemlandet.
Den forste som er nevnt av disse, er Vernet Diesch. Han kom hit
til landet i 1837 og ble i selskapets tjeneste i 26 år. Senere forpaktet
han en gård i Onsoy kommune i Ostfold.
Den for nevnte Andreas Kundert kom også forst til Valloy (1847).
men han ble der bare et halvt års tid, da han tok tjeneste hos statshauptmann
konsul Joh. F. Thorne ved Moss. Denne anbefalte ham til
Indredepartementet som yster, og dette henvendte seg så til Selskapet
for Norges Vel, som tilsatte ham som vandrelærer (1851). Hans virkeområde
ble vidstrakt, forst i Gausdal, så flere bygdelag i Gudbrandsdalen
og dessuten også Romerike. Da folk alle steder der han kom,
satte stor pris på ham, ble han av selskapet tilsatt ett år til (1852), og
denne gang i et ikke mindre område, Land, Vardal, Biri, Ringsaker,
Nordre asterdalen og Sondre Trondhjems amt. I sin undervisning konsentrerte
han seg særlig om ysting av sveitserost (Emmenthaler), men
også andre ostetyper, særlig engelske.
Svakheten ved foretagendet viste seg imidlertid snart å være at han
ikke kunne folge med i etterbehandlingen av osten, og folgene av
dette uteble heller ikke.
Samme året (1847) kom det også en annen sveitser til Valloy,
Abraham Knobel. Han ble der bare et halvt års tid, var så på flere
andre gårder i kortere tid til han kjopte seg et bruk i Tune ved
Sarpsborg.
Sellebakk ved Fredrikstad
nes Andreas Kundert ved
en av gatene på stedet
na'vn.
SELSKAPET FOR NORGES VEL
min -
å gi
hans
Interessen for sveitsiske r~ktere og ystere fortsatte, og i 1856 ble i
alt 14 sveitsere formidlet til Norge av Selskapet for Norges Vel. Tre av
disse kom til Smålenene (0stfold) og én til Akershus. De ovrige ble
festet som roktere på storre gårdsbruk på 0stlandet.
Året etter (1857) fikk Andreas Kundert i oppdrag av Selskapet å
reise til Sveits og få med seg i alt 44 roktere. som Smålenenes Amts
Andreas Kunderts gravsted
Borge kirkegård, Fredrikstad.

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX SELSKAPET FOR NORGES VEL
Landhusholdningsselskap skulle formidle videre til storre gårdsbruk i
fylket. Lonnen skulle være 60 spd. om året. Ti av disse trakk seg imid-
lertid. Et rykte om forholdene i Norge hadde gjort dem betenkelige.
Selskapet for Norges Vel stottet dette tiltaket med 465 spd. til reise-
utgifter og med et kortsiktig rentefritt lån på 800 spd.
Andreas Kundert kom til å få en lang arbeidsdag i 0stfold. Av
storre eiendommer som han ble knyttet til, kan nevnes Tom i Råde,
Lundestad ved Halden, Sorgenfri ved Fredrikstad og Orkerod i Moss
Landsogn. Sammen med sin svigersonn, Johan Heinrich Kundert, som
også innvandret fra Sveits, kjopte han i 1862 gården Kjolberg Nordre
(gnr. 10 brn. 1) i Borge ved Fredrikstad. (Kjopesum 5100 spd.) En
sonn av Johan Heinrich overtok en parsell av gården, der han bygde
seg teglverk. Dette er revet for noen år siden, men tomten og grus-
haugen etter det er ennå synlig. Andreas Kundert dode 17. nov. 1888,
vel 81 år gammel. Svigersonnen dode også på Kjolberg, 3. oktober
1890, 64 år gammel. En gate på Sellebak er oppkalt etter disse fami-
liene og heter «Kundertgaten».
Etterkommerne hadde gården i fire generasjoner til 1964, da Borge
kommune overtok den og har bygget sentralskole der.
Det som var hensikten for Selskapet for Norges Vel, var å få et
forbedret stell av dyrene og dermed bedre kvalitet av melken. Men alt
dette nye kom av forskjellige grunner ikke til å gå knirkefritt -
ihvertfall ikke fra begynnelsen av. Et særlig irritasjonsmoment var at
sveitserne ved festingen hadde forbeholdt seg at de ikke skulle ha
noe med gjodselen å gjore. Måking og vekkforing av denne ble pålagt
deres norske medhjelpere. Derfor kom de av mange til å bli betraktet
som selvbestaltede sjefer, og hertil kom også språkvanskelighetene.
Selv de få norske som forstod tysk, hadde store vanskeligheter med
deres sveitsiske dialektter. Dessuten anerkjente de ikke en stor del av
de tradisjonelle norske fôrmidler, med store mengder av halm, ofte
skåret opp til halmhakk og dampkokt, og mask og andre avfallsstoffer
betraktet de som skadelige. Hestegjodsel som i fôrknappe tider ble
brukt til å holde liv i dyrene - særlig i vårknipa - var dem nok en
sann vederstyggelighet. Nei, hovedfôret for sveitseren var hoy, og så
sent som i 1931 - da undertegnede i 7 mnd. var på en gård i kanton
Thurgau - ble det brukt opptil 18 kg pr. dag og dyr, kraftfôr 2-3 kg
- og bare av vegetabilsk opprinnelse.
Til dette kom så det absolutte kravet til puss og renhold, fôring
bare to ganger om dagen og absolutt ro mellom stelleperiodene. Dy-
rene skulle trives og derved yte noe som betaling for fôret - og ikke
lenger være gjodselprodusenter for mager jord -, som tildels hadde
Hovedbygning av Kjdberg gard.
Andreas Kundert kjopte denne
gården sammen med sin sviger-
sann.
vært deres oppgave tidligere. De hoyest ytende ble melket tre ganger
i dognet mot tidligere bare to, og melkekjorelene ble grundig ettersett
og rengjort. Det er ikke tvil om at dette f~rte med seg en radikal endring
i synet på fjssstellet, og kua kom etterhvert til å bli betraktet
som det viktigste husdyret mot tidligere hesten.
Det ble nok formidlet en god del flere sveitsere til Norge både av
Selskapet for Norges Vel og andre - bl. a. landhusholdningsselskapene
-, men det ville fore for vidt å omtale alle disse i en artikkel
som denne. Derimot er det to som i lange tider kom til å være knyttet
til Romerike og gjorde en betydelig innsats for næringslivet her, nemlig
Caspar Hiestand og Fridolin Melchior Streiff.
CASPAR HIESTAND
kom til Norge i 1856 og ble den forste egentlige meieribestyrer her i
landet. Oppe i Os og Tolga i asterdalen hadde en også stiftet be-
kjentskap med Andreas Kundert, som sammen med statsagronom
Jensenius hadde besokt distriktene. Disse, sammen med to andre fo-
regangsmenn, kirkesanger og bonde Jon Simonsen Grue fra Tolga og
bonde Ole Johnsen Berg fra Dalsbygda, kom til å legge grunnen for
det forste samvirketiltak i norsk meierivesen. Rausjodalen seter-
meieri.
Også her kom Selskapet for Norges Vel til å ordne den okonomiske
siden ved saken. Herfra fikk en tilsagn om å dekke lonnen til en ut-
lært sveitser, som skulle lede driften av meieriet i sommermånedene,
Og om vinteren være vandrelærer i husdyrstell.
I slutten av mai 1856 kom Caspar Hiestand fram til Rausjodalen,
der det ennå lå sno langt ned i liene. Storstedelen av området som
var innkjopt, lå også over tregrensen. Hus var her ikke, men i lopet
av tre uker ble det av 37 mann og 38 hester oppfort et meieribygg -
30 alen (ca. 18,8 m) langt og 10 alen (ca. 6,3 m) bredt. Dessuten ble
det satt opp et seterfjos av enda storre dimensjoner, 40 alen (ca. 25 m)
langt og 16 alen (ca. 10 m) bredt med plass til ca. 100 dyr. Begge

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Ramjodalen 1969. Nord-Europas eldste meieri.
bygninger ble murt opp av skifer som en fant i nzrheten, mens tre-
verket måtte hentes nede i dalen.
Men våren lot vente lenge på seg det året. Så sent som 1. juli kom
en forferdelig snostorm, og folk trodde ikke det ville bli havn nok til
dyrene. Men Jensenius og Hiestand hadde vært ute i terrenget på
undersokelser. og kunne berolige folk med at gras ble det nok av når
bare godvzret kom. En uke senere var det der, og 7. juli kom det 87
kuer og 2 okser fra Tolga, Dalsbygda, Hodalen, Vangrofta og Holoy-
dalen inn til nybygget i Rausjodalen. Distansen buskapen hadde til-
bakelagt over fjellet, var fra 2-4 mil. Budeier og andre som var med,
var naturlig nok nokså utmattet etter marsjen, men humoret lysnet
etter at avdrotten hadde okt betydelig, og buene begynte å fylles med
smor og ost.
Meieriet var anlagt etter sveitsis!c monster og med tanke på helfet
sveitserost (Emmenthaler). Men etter noen tids lagring begynte pro-
blemene å melde seg. Osten ville heve seg i ostepressen, og dette
voldte store vanskeligheter. Men etter en tid fant Hiestand fram til
den riktige behandlingsmåten, samtidig som kravet til hygiene i fjos
og ysteri ble strengere, og det ble ikke spart på vask og såpe. I seter-
meieriet hadde han 9 medhjelpere med seg.
Det er lett forståelig at det ble ingen lang beiteperiode det året,
og for midten av september måtte en bryte opp. Den samlede melke-
mengde var noe under 25000 liter - gjennomsnitt pr. dag og ku
knapt 4. Arsaken til dette var nok at de hoyest ytende dyr ble holdt
hjemme, da det fra andre steder samme året ble meldt om betydelig
hoyere melkemengder. Således var det hos Borchenius på Mæla 10
kuer (riktignok stamhjord) som hadde en gj.s. liter-ytelse på 2390
potter (1 pott 0,965 1). Det skulle svare til en dagsmelkemengde pr. ku
Caspar Hiestand.
SELSKAPET FOR NORGES VEL
på 6,5 1. Og i sommerhalvåret lå nok melkemengden hoyere enn på
vinterfôringen, som den gang var betydelig snauere.
Men etter to års drift måtte meieriet i Rausjodalen legges ned, enda
nettoutbyttet slett ikke hadde vært så dårlig, 6 spd. pr. ku forste året
og det andre noenlunde det samme. At driften stoppet etter å ha
kommet så godt i gang, skyldtes nok i overveiende grad okende mot-
stand fra budeienes side. Dermed ble arbeidsforholdene for utrivelige,
og Hiestand leverte inn sin avskjedssoknad. Driften ble så forelopig
innstilt for ett år, men den kom ikke i gang igjen; og interessentene
solgte beiteområdene i Rausjodalen med overskudd.
Men setermeierienes saga var dermed ikke endt. I 1858 ble det satt
i gang to nye setermeierier, ett i Magnhilddalen i Tynset og ett på
Sottehaugen i Os. Til å lede driften av det forst nevnte ble Caspar
Hiestand tilsatt, og Selskapet for Norges Vel besluttet å gi 100 sp. til
hans lonn. Dette meieriet produserte en mager sveitserost og smor.
Det viste seg at dette var lonnsommere enn å produsere helfet sveit-
SeroSt, som en hadde gjort ved meieriet i Rausjodalen. Ved meieriet i
Os ble en annen sveitser, Caspar Scharer, tilsatt. Hiestand slutter
etter to års forlop, og Scharer visstnok samtidig. Men begge disse
meieriene fortsatte i noen år framover med to nordmenn som forste-
meierister, begge opplært av Hiestand og Scharer. (En bor her merke
seg at noen av de forste meieriene ofte ble kalt «Schweizerier>> på
folkemunne. I et telegram sendt 30. august 1860 blir det meldt til

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
politiet at en ettersokt oppholder seg i ~Schweizeriet i Storgaden i
Christiania».)
Etter at Hiestand sluttet i Magnhilddalen, finner vi ham i 1860 ved
landbruksskolen på Rotvoll, S. Trondelag, og fra mai 1861 er han be-
styrer på Brottum ysteri, Hedmark. I 1864 får han av Sleskapet for
Norges Vel et stipendium på 120 sp. for å reise til Sveits og sette seg
inn i de nyeste ystemetoder, og samtidig fikk han i oppdrag å feste
og få med seg hjem to dyktige ystere.
Det siste en har funnet om ham. er at han i 1866 fikk stotte av
Selskapet for Norges Vel til å opprette privat meieri på gården Farset,
Nes, Romerike. Eier av denne gården var Syver Blegstad (1808-72) -
en bror til stortingsmann Ole Valstad.
Dette meieriet var i drift til i 1870. Senere ble det anlagt to meie-
rier i dette distriktet, Holter og Horgen, så hans virksomhet fikk nok
her som andre steder, betydelig innvirkning på utviklingen framover.
En sonnesonn av ham, Soren Hiestand, hadde et mindre bruk i
Nannestad og var også knyttet til meieridrift på stedet. Han dode
under siste verdenskrig, ca. 70 år gammel.
FRZDOLZN MELCHZOR STREZFF
var fodt i kanton Glarus 12. mars 1837 på en hoytliggende fjellgard
ved Seitenberg, som nå heter Braunwald. Han var sonn av Melchior
Streiff. f. 11. april 1806 og mor Rosina f. 1812. Hun var av de vidt
forgrenede familiene Durst og Hefti. Til den siste horer visstnok
grunnleggeren av det kjente spisested i Oslo, Heftyekjelderen.
Fridolin Streiff kom såvidt en kan se, til Norge 1856 sammen med
Caspar Hiestand. Året i forveien var den for nevnte Caspar Scharer
kommet til Norge. Han forpaktet fjoset på Tom Herregård i Råde,
@Wold, og hos ham fikk den 19-krige Fridolin sin forste arbeids-
plass i dette landet.
Caspar Scharer blir imidlertid sendt ut som vandrelærer til Roms-
dals amt (18581, og det er rimelig at Fridolin Streiff slutter samtidig,
da en etterpå finner ham i tjeneste på Ellinggård i nærheten av
Fredrikstad. På Lier prestegård ser det ut til at han har vært i 1860,
da en finner et telegram etter ham avsendt derfra. Derimot vet en
med sikkerhet at han fra 1861 forpaktet gården Nordre Sorum i Sorum
prestegjeld. Det slår han fast i et utkast til en avisartikkel datert 13.
juli 1878, der han sier: «Det er i dag 17 år siden jeg begynte på Sorum
gård med kun 75 spd. i lommen, og har siden den tid produsert mer
melk og flote enn noen annen gårdbruker deromkring.» Denne for-
SELSKAPET FOR NORGES VEL
paktningen varte til i 1876, og i 1867 tok han også over Mellombingen,
en av nabogårdene, som han hadde til 1874.
I 1872 kj~per han så Brotnu - den storste gården i Ullensaker, Og
til denne kj~pte han inn deler av Sorum i Gjerdrum. Denne er nabogård
og ligger like over på den andre siden av Leirelva. Dessuten
kj~pte han også en skogteig av gården Reierstad (Ull.) og noe skog
i Nannestad.
Den energi han hadde utfoldet som forpakter og bonde i SDrUm,
ble ikke mindre da han kom til Ullensaker. Sent og tidlig var han på
ferde, og såvel husdyrhold som gårdsdrift ble ofret den storste oppmerksomhet
og stadig nye forbedringer foretatt.
På 1800-tallet var det ikke så få gårdsmoller her i distriktet, men
med et utvidet og forbedret husdyrhold hadde disse for liten kapasitet
til å dekke behovet for maling. Dessuten lå de ofte ved elver og
bekkefar som om vinteren og i torkeperioder hadde liten eller ingen
vannforing. Derfor ble det etter hvert påtrengende nodvendig å
skaffe distriktet en molle med storre kapasitet, og Aksjemolla i Gjerdrum,
der Streiff var en av initiativtakerne, blir nå bygget. I synet
P& hvor molla skulle ligge, var nok Streiff foran sin tid. Han foreslo

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX SELSKAPET FOR NORGES VEL
både Ask og Klofta, da han mente at fossekraften i Gjerdrum lett
kunne gjores om i elektrisk strom og sendes dit en onsket. Hans med-
interesserte så med stor skepsis på hans planer, og provde også å lat-
terliggjore hans forslag. Skulle kraften ledes fram til de nevnte
steder gjennom tråder, så ble nok kvenna stående, mente de. Derfor
ble molla bygget der den fremdeles står, om ikke nettopp sentralt.
Her må en videre merke seg at denne molla hadde maling fra flere
av nabobygdene, også store deler av Ullensaker.
Ellers kritiserte han vassdragsloven av 1887, som han mente var til
hinder for at de store kraftressurser landet rådde over, kunne ut-
nyttes rasjonelt. I et utkast til avisinnlegg taler han om at avisene
oppfordrer folk til å bruke norske varer. Det kan de ikke, sier han, så
lenge styresmaktene ikke loser de presserende kraftproblem. Når folk
f. eks. skal reise to til tre mil for å få malt sitt korn, kjoper de heller
ofte en sekk mais malt på amerikanske kverner, eller rugmel malt på
tyske, og arbeidsfortjenesten nordmenn kunne ha hatt, går således ut
av landet.
Også for kommunale og interkommunale saker viste han stor inter-
esse. Således tok han aktivt del i diskusjonen om nye veiprosjekter i
distriktet. Da det i 1890-årene var aktuelt med utbygging og forbe-
dring av Kongsvingerveien, gikk han inn for den såkalte Flindrums-
linjen, en ny veistrekning som skulle gå forbi gårdene Flindrum (Ull.)
og komme inn på den gamle veien litt nedenfor gården Langbakk.
Utgangspunktet ble her forelopig fra dengang Borgen meieri. Dette
prosjektet ble i Ullensaker herredstyre nedstemt etter at en forst
hadde votert for det. Streiff sa åpenlyst at her hadde lokal agitasjon
og snevre kretsinteresser vært avgjorende.
I slike saker kunne han ofte bli ilter, særlig når hans argumenter
ble motsagt på usaklig grunn. Noen diplomat ble han aldri, men had-
de mot til å stå på sitt, selv om han visste at han måtte kjempe alene.
Han var sveitser av fodsel, og han vedble nok også å være sveitser
av sinn. Etter et besok i sin hjemkanton Glarus, mai 1881, finnes blant
hans etterlatte papirer et omhyggelig referat av kantonforsamlingens
mote det året, skrevet på feilfritt dansk-norsk: «Med alle Morgentog
ankom til hovedstaden Glarus en Mengde Mennesker, ligesom der fra
andre Kantoner indfandt sig mange besogende Gjester. Landsregje-
ringen samledes på Rådhuset lidt for Kl. 10; foran samme var efter
gammel Skik opstillet en Afdeling Militær, som æresbevisning for de
agtværdige Borgere, som nu staar i Spidsen for landets Embeder og
Ombud. - - - Efterat Dænibergbrevet, som formaner Folket til Orden
under Forhandlingene, var oplæst, betraadte Hr. Præsident Zwifel
Talerstolen og holdt Aabningstalen der l0d saaledes: dfolge vaar
Grundlov, som vårt Land gjennem Aarhundreder har fastholdt og
lykkelig bevaret, skal Kanton Glarus være en udelelig Fristat med
demokratis!< Forfatning og som saadan udgjore et Led af det sweit-
siske Edsforbund. Suveræniteten hviler hos Folket, der direkte udover
sin Magt på Landstingspladsen, indirekte gjennem sine valgte Em-
bedsfolk i de Former som Forfatningen foreskriver. - - ->> Og lenger
nede i talen . . . «Og vi vil love hverandre i denne Stund at vi i Aar-
vaagenhed og Visdom vil gjore Brug af den Frihed som er os overle-
veret.»
Kanton Glarus har inntil nå bevart sin over 500 år gamle styrings-
måte, der alle stemmeberettigede kommer til tingplassen, og alle
saker av betydning blir diskutert og vedtatt eller forkastet. A sette
beslutninger i verk blir overladt betrodde borgere som på plassen blir
valgt.
Dette var alle borgere av Glarus innforlivet med, og dette forklarer
også den intensitet Fridolin Streiff gikk inn i dagens debatt med.
Byråkrati i moderne mening av ordet har aldri eksistert i denne kan-
tonen, og måtte for ham fortone seg som brudd på demokratiske
prinsipper, slik som han kjente dem hjemmefra.
---
De nevnte sveitsere hadde alle sin store misjon. De kom til et land
med lite utviklet husdyrbruk og ingen nevneverdig meieridrift, og de
framskritt som senere er blitt gjort på disse områder, var disse sveit-
sere med til å forberede. Men en må samtidig ikke glemme at det var
Selskapet for Norges Vel som tok initiativet og skaffet penger til lon-
ninger, reiser etc. Uten dette ville et slikt foretagende den gang ikke
vært mulig. En skylder derfor stor takk til disse framsynte personer,
som forstod den situasjon landet var oppe i, og at det ikke manglet
vilje til å hjelpe land og folk framover. Derfor må en være ytterst
takknemlig for det som Selskapet her gjorde.
Ut over dette stiftet det vanlige folket her i landet bekjentskap
med et flittig, arbeidsomt folk, som gjennom århundrer moysommelig
steg for steg hadde opparbeidet et monster av demokrati, og som vi
særlig den gang som ung nasjon hadde nytte av å komme i forbin-
delse med. Ja, en utelukker heller ikke at dette vesle alpefolket også
i dag har noe å lære andre demokratier i vår verden.
7 - Rorneriksrun

SETERDRIFT OG SETERLIV I EIDSVOLL
I GAMLE DAGER
Av Leif Ljodal.
I boken

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
etter svartedauden på den forst nevnte siden av Vorma. Noe annet
som er verd å merke seg er at de gårdene på ostsiden som lå langs
med elva og hadde eiendommer mellom seg og skogen i ost, fikk betegnelsen
«Stokklendinger» og ble alltid henvist lengst inn på allmenningen
med sine beitedyr. Det samme var ikke tilfelle med de gårdene
som lå på vestsiden. På ostsiden ble setrene tildelt sine bestemte beiteområder,
og en fikk da betegnelsen «horn mot horn og klov mot klov».
Det betydde at her måtte eierne passe på så dyra ikke kom over på
naboenes områder, og da det ikke var gjerder mot disse, ble det bruk
for gjetere - både gutter og jenter. De som setret lengst borte fra,
fikk behov for husvære både for folk og dyr, stross og fjos, og dessuten
englåver til å samle fôr i.
På vestsiden derimot ser det ikke ut til at de enkelte gårdene har
vært henvist til bestemte beite-områder. Derimot har det av og til
vært bestemt hvor mange beitedyr man kunne ha på de forskjellige
beitene utenbygds. Men flere av de brukerne som hadde slike retter
i nabokommunene, hadde kj~pt seterl~kker eller skogteiger der. Etter
at seterdriften opphorte, er så disse blitt solgt igjen, men man har da
gjerne forbeholdt seg havnerett for et bestemt antall dyr. De fleste av
disse områdene ble solgt til Eidsvoll verk.
I den forste tiden etter svartedauden var det sikkert ikke stort behov
for setring. Mange gamle eiendommer lå de, og husdyrholdet var vel
heller ikke stort, så det var sikkert nok av havn i bygda. Men allerede
i det 15. og 16. århundre begynte man å dra ut av bygda med buskapen,
og gårdene i midtbygda tok deler av Hurdal i besittelse. Det ble
ikke bare skogområder, men også hele eiendommer, som Eidseter,
Langton, 0sterud. Rustad, Opperud, Rognlia, Almelia m. fl.
På Snultra må det ha vært en ganske stor samling av setrer. Der lå
eierne av både Bjorke, Skofset, Blekstad, Vengerbakken, Bon, Amodth,
Kommisrud m. fl. med sine buskaper. Denne setergrenda ligger nordenfor
Fjellsjokampen, ganske langt fra bygda. Fuglerud lå inne ved
Hoversjoen, mens Hjera, Haga, Loken og Kalsegg lå inne på Toten allmenning,
i Nordlidalen og Amunddalen. Venger lå inne på Smedsetra
og Dokken .på Lortpuldra, langt inne på Totenåsen. Langveg lå inne
på Seteråsen, som ligger på delet mot Feiring, og Finstadgårdene lå
inne i Skrukkelia og på Gjodding. Eidsvoll prestegård lå så tidlig som
på 1500-tallet på Dorr og 0rbekk seter, og hundre år senere på Hasler
og Hellestad på grensen til Ullensaker og deretter på Eidseter-Bundli
(Prestsetra) og 0sterud.
Donnum eide i 1700-årene både skog og grunn ved 0yangen og
Jepperud, vest i Hurdal mot Hadeland, og brukerne lå der med sine
SETERDRIFT OG SETERLIV
dyr. For den tid hadde de også setret på Hasler. Bon hadde omkring
ar 1600 seter på Rulnes i Ullensaker.
(fårdene i midtbygda, som As, Smestad, Dstby, Li og Jonsrud, har
holdt seg i traktene Spetdalen, Netsjoen og Parisen. Disse områdene
har vel fra gammel tid vært sameie-allmenning. 0sterud hadde en
tid seter på Asakskogen i Nannestad. En del gårder på vestsiden hadde
setrer på ostsiden av Vorma. Mork lå således - etter å ha setret
bade på Loken, Fossum og Bundli - helt oppe i Lillemark i den nord-
~stre delen av Eidsvoll mot Stange og Odal (fra 1769). Denne setra,
Lillemorkseter, har sikkert fått sitt navn på grunn av denne bruken.
Det pussige er at den også har fått eget bruksnr. 20, og er matrikulert
mellom Tonsaker og Sandholt. Dette var et skogområde som i 1771
ble fradelt allmenningen, og som Jess Anker senere overtok. Den beryktede
danebrogsmann Peder Julsrud hadde også denne eiendommen
noen år. Nå er den lagt inntil Stange allmenning.
Egger lå omkring 1800 på Brohaug på Morskogen med sine havnedyr.
De eide forresten denne eiendommen på denne tid. Botshaug lå i
Botshaugdalen i Gullverket og senere inne på Odalssiden på Botshaugvangen,
vest for Bjerten. Kråkvål og Bjorknes hadde seter i
Korslundmarka forst på 1700-tallet og omkring dette århundreskiftet
i Almelia i Feiring.
Man kan lure på hvorledes de fikk dyra fra vestsiden over Vorma
til ostsiden den gang da det ingen bru var der. De måtte vel lage
noen store flåter med rekkverk rundt, for de vanlige ferjene dugde nok
ikke. Det er også lite sannsynlig at de lot en buskap med store og små
dyr svomme over. Det var vel for risikabelt.
Som en ser av dette har mange av gårdene i Eidsvoll hatt temmelige
lange seterferder, og det må ha vært vanskelig nok å komme fram på
dagen. Til sammenligning kan nevnes at man på mange steder på
Hedmark og Oppland hadde opptil 3 dogns seterferd.
En kan ofte lure litt på hvorledes enkelte seternavn har oppstått,
som Snultra, Lortpulra, Fatopp, Parisen og Gjodding. En annen ting
som ogsa er merkelig er at på vestsiden har en utelukkende brukt
betegnelsen se t e r, mens man på ostsiden har brukt betegnelsen
van g, Jondalsvangen, Habberstadvangen og Lysnesvangen, for å
nevne noen av de storste.
LIVET PA SETRENE
Med alle disse setrene og alle beitedyra må det ha utfoldet seg et
intenst liv i skogen i de få sommermånedene man lå der. Fra skogen
horte en bjelleklang, og gamle og unge - og av og til også unger -

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
var samlet på setervollen. Ved St. Hans-tider - eller ofte for - når
mannfolka var ferdig med våronna - kunne en slå folge med buska-
pen opp fra bygda og inn gjennom skogen. Nå hadde en den såkalte
eleksommer» og kunne være en tid her på setra. Men her var det også
nok å gjore. Litt gronnfôr skulle såes, skigardene rundt setervollene
skulle repareres, ved skulle hogges og fores fram fra skogen, og hu-
sene kunne også trenge ettersyn. Det var også gjerne en fôrlåve der
til å samle litt fôr i.
Om Iordagskveldene samlet gjerne ungdommen seg på setervangene
- især på de store. Mange ungjenter var her å finne, og da måtte
jo gutta nede fra bygda hit opp. I de lyse sommerkvelder var det både
dans og leik. Og St. Hans-kvelden kom det på ostsiden ungdom fra
Odalen opp til sjolveste Hoglitoppen (Engfjellet. h. 567 m), som lig-
ger like ost for Brostadgruva. Der ble det til og med solgt potetbrenne-
vin av ei plasskone en tid. Rommebonker var selvfolgelig vanlig han-
delsvare. I forrige århundre var det fastboende folk på de gamle plas-
sene ved Brostadgruva, og med disse hadde seterfolkene en del om-
gang. På Lynesvangen har det sikkert i gammel tid vært et bruk, for
her har det vært ryddet jord, og en haug i nærheten er trolig grav-
haug. Et gammelt sagn sier at det var engang to mann som begynte
å grave i den. Om kvelden gikk de opp og la seg i en av strossene, og
midt på natten kom det inn en mann i full rustning og sa at han
ville ligge i fred. Da ble det slutt med gravingen den gang.
De motte ellers litt av hvert de som ferdedes i skogen og på setra i
gamle dager. Den siste slagbjornen i Eidsvoll-Odalstraktene tok ei
ku av buskapen til Nordstun-Ljodal sommeren 1870. Den ble senere
skutt av Ottkara og Ola Borstad.
De varene som ble produsert på setra, var smor, pultost, sonning
(prim) og noe surost. Foredlingen av mjolka tok man med 14 dagers
mellomrom, det skulle da pyntes, som det het her i distriktet. Seter-
jenta ville gjerne ha hjelp til dette arbeidet, for da skulle det bl. a.
svært mye ved til, særlig til sonningskokinga. som tok 5-6 timer med
stadig omroring i de store grytene. Smorkjerningen kunne ofte være
både tung og langvarig når det var varmt vær, og det ble alltid brukt
stavkjerner. Mjolka ble oppbevart i store kar av tre - trebonker.
Mjolkebua måtte ligge i nord, uten lys og så kjolig som mulig. Det
var ikke i alle bonkene mjolka ble like god, det var vel treslaget som
avgjorde det. Laging av pultost var også et krevende arbeid, og det
var ikke alltid man var heldig og at seterbudeiene var like flinke.
Det skulle stor påpasselighet og renslighet til. Spesielt måtte flua
holdes borte fra osten, ellers ble det mark i den. Denne osten ble
SETERDRIFT OG SETERLIV
gjerne oppbevart i trespann og i så store kvanta at en hadde til langt
utover vinteren. Den var som oftest gulaktig, sterk og velsmakende.
NAr en skulle frakte de ferdige produktene ned til bygda, var det å
bere dem i en neverkonnt på ryggen, og ofte med et spann i hver
hand, for kjoreveg var det ikke. Men mange brukte da også hest og
klov.
Kilder:
En del av stoffet er fra Eidsvoll bygdebok.
SOLSORT (Svarttrost)
av Ludv'ig Holstein
Så fandt du dog din sang igjen
dit solskin kom tilbage!
Taus har du gjemt dig, ungdoms ven,
i mange morke dage.
Vi modtes forste gang hin vår,
den drommesvangre, fjerne,
hvis afglans nu i vester står
med nattens forste stjerne.
Vel modt i våren, ungdoms ven,
og ven fra kolde dage!
Guds godhed favner os igen,
vort solskin kom tilbage.
Og flojter du i herlighed
fra yranerne i det hoie
den store sol bag skove ned
med himlen i &t oje,
er al din sjcel en stjernehelg,
som risler Gud i mode;
og salig drypper fra dit svcelg
den klare aftenrode.

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
mild om han fant det opportunt, men solgte aldri. På ett felt var han
opprådd. Simen hadde gikt. Dette var en utbredt plage inntil medisinmennene
satte nye og vriene navn på elendigheten. Kortbenet til Simen
varslet uvær med styggedom. Da sank humøret. Lummerheten
bredte seg, og Simens værsjuke formørket tilværelsen for medarbeiderne
på to og på fire. Under storm var det helt ille, og det var få
som uten frykt kom Simen griserøkter nær. Men etter storm kommer
stille. Alt jenket seg med tid og stunder.
Julekvelden var høytidsstund i Simens verden. Da spilte han på
mange strenger og var hovedperson med gjennomført selvfølelse. Det
gikk tradisjonsfast for seg etter Simens oppskrift og landsens uskrevne
lovverk.
Når store og små i rekker var samlet om langbordet med lutefisk og
ribbe, dram og øl, var Simen i farvannet. Kjente skritt hørtes på
kjøkkengulvet - ett tungt, ett lett. Simen entret storstua i fineste
puss - vadmelsdressen velbørstet, den svarte panneluggen vannkjemmet,
det lange benet foran - inn til reservert plass ved matmors side.
Festmåltidet kunne ta til.
Etter lutefisken stilnet samtalen. Simen slo på glasset: «Je er ente
taler, men vil si no'ne ord, for neste jul er Simen ente her. Grisane
har vøri freske og flinke. Simen har gjort det han plikta og meire tel.
Neste jul vil dyra ha merka at Simen ente er med. Gledelig jul, folkens!»
Dette gjentok seg, og årene gikk. Simens tale ved bordet ble framført
uforandret julekveld etter julekveld, lenge. Men Simens tilværelse
var ikke evigvarende i denne fasong. Bohemen i ham var ikke død.
Simen var enkemann, og han mintes en enke øst for elva der inne
hvor livet pulserte sterkt og fristende. Der hadde han tilhold under
rekreasjon i de dager da blodet bruste og opplevelsene vekslet. Han
hadde aldri kunnet glemme.
Simen avanserte. Han søkte en maskinistjobb og fikk den. Så havnet
han igjen «innarøre». Hans ord fra julekvelden fikk mange sanne.
Simen var borte for godt, og han ble savnet.
Dette var sagaen om Simen. Er den sann? Naturligvis! Overdreven?
Selvsagt! Billedet av Simen er formet i guttesinnet for lenge, lenge
siden. Det dukker fram i minnet av og til, tydeligst før jul. Og slik blir
det en virkelighetsberetning om en livskunstner - tross alt.
176

SKIMT OG GLIMT FRA GRENSESKAUA I SETSKOG
Av Johan Øriaseier
Det er søndagsmorrå på Enger i Setskog den 15. september 1974, og
ho Hilma går te kaninburet med mat te kaninen, men med en forskrekt
låt på lippene bråstaner a og stirer mot kaninburet som ho ser
syner, for der står en rev med blodig kjeft, og kaninen ligger myrda
framfor reven, og bakparten tå kaninen har reven alt fortært.
A, for et syn! Stakkars kaninen som skulle få en slik tragisk død!
Ho snur tebars og kommer inn på kjøkenet og forteIler det ho har
sett og er lei seg og ille ute for det som er skjedd.
Håkon flyger etter hagla si og drar på dør.
Han står ved buret og ser at kaninen itte er mer. Hans livshistorie
på Enger er slutt.
Håkon står med børsa i handa og ser på reven. Det er en ungrev.
Han er vakker og fin i pelsen, og han ser opp med forundring i aua
så truskyldig som 'n vil si: Je er ung og uskyldig! Drep meg itte, er du
snild!
Håkon ser på reven og mister lysta tel å skyte 'n. Han går innatt
med børsa.
Men noe straff må reven ha for det han har gjort. Han har drepi
kaninen hans Øystein, så mindre enn et døgns arrest kan reven itte
vente seg, men det er best å vente tel Øystein kommer igjen for å høre
hans mening om straffeutmålinga er forlita, eller om dødsstraff ska
koma på tale.
Rett som det var var det snakk om å slakte kaninen. men ingen på
Enger hadde lyst tel å ta livet tå 'n. Det var så hyggeleg med kaninen.
Han likte at vi prata te 'n og opphørt oss rundt 'n, og Øystein hadde
i yngre år slept 'n tur buret i blant, så 'n fekk springe og sprette rundt
og nyte friheta i naturen, og det var inga sak å dirigere 'n tebars te
buret, når leiken var over.
Kaninen hadde frå første stund av vist et gryende sjeleliv, og te hør
tid kunne en spore ei utvikling mot ei meir aktiv tankeverksemd. Han
245

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX SKIMT OG GLIMT FRA GRENSESKAUA
Forjatter'n sjøl.
hadde fått ei stor interesse for sameksistens og for blad og blekker
og et gladere syn på livet blant oss,
Kaninen fekk år etter år på seg og gikk fram i alder og visdom, og
'n hadde mest gått over tel å bli en slags maskot, da reven brutalt
braut seg inn og gjorde ende på hans godlynte liv.
Midt på kaninburet var endene på nettingen skøytt innpå enan
30 cm og strekt stram, så dom falt tett sammen, så det var utruleg at
noe dyr kunne komi verken inn i buret eller ut, men reven hadde fått
pirka seg inn mellom enda med labb og snute og sprengt dom frå
hinan og kømi seg inn i buret frå sida, men kom itte ut igjen, og der
sat 'n i fengsel og hadde på en måte arrestert seg sjøl etter ugjerninga.
Om søndagen fresta 'n av alle livsens krefter å koma fri. Han klora
i bonn og beit i vegga, men 'n klarte itte å koma ut, og da 'n Øystein
kom igjen, var 'n enig i at straffeutmålinga minst måtte vera et
døgns fengsel på det stelle 'n hadde forbrøti seg, så dom lot 'n sitta
inne hele søndagen og natta te måndag, før det vart snakk om friheta
for Loke som for Tor.
Tidleg måndags morrån stog dom opp, for dom skulle reise tel Oslo,
og dom fotograferte reven, og det siste dom gjorde før dom gikk frå
kaninburet var å sette opp døra, så reven kunne få fridomen når 'n
ville.
Reven låg da inst inne i buret, der det var et lite tak over for reg­
246
«Kaninmorderen» er ienaslet,
net, og det såg itte ut tel at 'n verken angra ugjerninga si eller hadde
det vondt på noen måte.
Dette var i halv åttetida om morrån.
I ti-tida ringte rektor Ole H. Vethal på Kløfta te meg og spørte om
jeg kunne vera med og vise 'n noa nerlagte bruk på Setskog som 'n
hadde lyst tel å fotografere te den nye årboka som Romerike Historielag
ville gi ut i 1975, og je svara ja.
Da telefonsamtala var slutt, kom je tel å tenke på reven: Dersom itte
reven alt er ute, så stenger je døra te buret, så rektor Vethal kan få
se reven som arresterte seg sjøl etter kanlndrapet, og som på sett og
vis kvalifiserte seg som en verdig kandidat tel en høg pris i revediplomatiet.
Som tenkt så gjort.
Je gjikk ut te buret, og der låg reven inne i rommet te kaninen likeglad
og mett og sov, og jammen hadde 'n iti enda mere tå kaninen,
så berre hue var igjen og noa blodute skinndotter . , .
Litt over middag kom rektor Vethal og ei tysk dame bilende, og je ba
dom inn så dom fekk puste på litt og få kaffe før vi stakk te skøgs.
Ved kaffebordet fortelte Je om reven og kaninen, og Vethal oversatte
te tysk, så den tyske dama au fekk høre åssen en norsk rev oppførte
seg når 'n praktiserte sin livsfilosofi.
Etter kaffien måtte vi ut og se på reven og få fotografert 'n.
Så sette je opp døra te buret, så reven kunne få fridomen sin igjen,
og vi sette oss i bilen og tok korteste veien tel et nerlagt bruk øst i
Graverholtkretsen. Det bar opp mot Damtjenn og videre til Bumosan,
og straks var vi ved Slora.
Husa er borte, bare mura søns, og [ordveien er planta te med grån,
Slora er et gamalt hestebruk, og dom kunne fore et par kuer der au,
og sauer, kalver, høner og gris var det au vanleg å ha.
De siste brukera på Slora var Andreas Slora g. m. Gunhild Graver­
247

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
holt. Etter at ho døde vart 'n Andreas g. m. Anne Marie Delingsby, og
med hermer fekk 'n sønnen Halvor som vart neste bruker på Slora.
Han Halvor vart g. m. Thea Ragna Andersdtr. Hane på Nordsetra
og dom fekk ei dotter Harda Therese som vart gift te Mangbakken i
Aurskog.
Den siste bruker på Slo ra var 'n Håkon Delingsby. Han var g. m.
Anne Bråten frå Krødsherad i Buskerud.
Håkon Delingsby var med i kretstilsynet i Graverholt krets og i
Setskog skolestyre og møtte au av og tel i Setskog herredstyre som
varamann, og attåt arbe på jordveien dreiv 'n te hør tid skøgsarbe.
I 1956 fløtte dom med familien lenger øst i skauen te Steinby, og
Slora vart fråfløtt og nerlagt.
MOSEBY OG VANGEN
Mosebyer et sjøleierbruk som Alf H. Moseby har kjøpt tå Rolf Spilhoug
på mellomre Kinnestad i slutten tå 1940-åra.
Alf Moseby har vøri mye med i bygdestyring og stell i Setskog. Han
har vøri med i kretsstyre, skolestyre, herredstyre og likningsnemnd
o.s.v. Han vart valt inn første gong i herredstyre i 1938 og har vøri
varaordfører for 4 tå siste ordførera i Setskog: Albert Fjermeros, Torvald
Furunes, Johan Nilsen og Arvid Holmedal, og etter Torvald Furunes
var Moseby ei stutt tid ordførar i Setskog. Han var også med i det
siste herredstyre før sammenslåinga te storkommuna Aurskog-Høland.
Bestefar tel Alf Moseby og søstera Konstanse kom te Moseby omkring
1870. Han var frå Langsrud og hette Halvor og var g. m. Mathea
Aamodt på Nordskauen. Før dom kom dit, var Gulbrand Moseby bruker
der, men han fløtte te Kråkfoss med familien.
Etter Halvor Moseby vart sønnen Hans Halvorsen bruker. Han var
f. 1/10 1863 og g. m. Kristine Andersdtr. Tomteberget frå Østmarka
f. 29/6 1865.
Etter at han vart brukar braut dom opp mye jord, så bruket vart
dobbelt så stort som før.
Dom som bruker Moseby i dag er Alf H. Moseby f. 1900 og søstera
Konstanse f. 1902.
I de siste åra har dom hatt elektrisk lys og telefon både på Moseby
og Vangen.
Vangen er et bruk som er slått sammen av to setervanger.
Halvor A. Kinnestad kjøpte Hagvangen som låg sønnafor Moseby og
la den te Kinnestadvangen som var setra te søndre Kinnestad.
Vangen er nå sjøleierbruk som Konrad E. Malnes har kjøpt av
Andreas H. Kinnestad.
248
SKIMT OG GLIMT FRA GRENSESKAUA
Moseby. Et av bruka i Graver­
holtkretsen.
Før Konrad E. Malnes kom te Vangen hadde Anton Kristiansen
Myrvold f. 1856 budd på Vangen ei tid. Han var g. m. Pauline Andreasdtr.
frå Høland f. 1859. Etter dom fløtte te Myrvold, var Ole Linderud
på Vangen ei stønn før 'n fløtte te Linderud ved Lolykkja under
mellomre Kinnestad.
Konrad E. Malnes var f. 18/12 1887. Han hadde tit vare på mye
gamal munnlig tradisjon øst i Graverholtkroken og var en interessant
og god forteller som fekk låtten på glid når 'n tok tel å fortelle om
alle de merkelige hendinger 'n hadde vøri borti i skauen som jeger,
fisker, tømmerhøgger, tømmerkjører, tømmerfløter og jordmorkjører
øst ved grensen te Sverige.
Han var g. m. Hanna Thorine Edvardsen frå Hadeland. Ho døde
29/5 1936 og Konrad Malnes døde 9/4 1962.
Eier av Vangen i dag er Einar K. Malnes f. 1916, som ved sida tå
arbe på bruket har drivi som tømmerkjører med hest. Han er g. m.
Else f. Svendsen på øststua Eikeheia 1917.
NORDSETRA VAR NESTE STOPP
Setra te mellomre og nordre Kinnestad er i Graverholtkretsen mest
kalt Nordsetra, kanskje fordi at søndre Kinnestad og Haget hadde
seterbol sør ved Moseby, og det vart Sørsetra av Kinnestadsetrene.
Den siste som var budeie på Nordsetra var bestemor hans Rolf Spilhoug
på mellomre Kinnestad. Det var i 1850-talet at Nordsetra vart
lagt ner som seter.
Etter setra vart nerlagt kom det brukere dit som brukte stedet, og
den siste der var 'n Anders Anderson Hane. Han var tå svensk ætt
og g.m. Rebekka Johansdtr. Galgeholtet som var f. i 1859.
Dom budde lenge på Nordsetra og hadde mange barn som voks opp
der, men dom fløtte ut: Johan Anderssen f. 1889 vart gift og budde i
Aurskog og tok namnet Arstad. Hilmar Anderssen f. 1894 fløtte au tel
Aurskog og tok namnet Fossum, og han vart gift i 1927 med Adele
249

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Ovidia Olsen f. i Kristiania i 1906, datter te Petter Olai og Adele Olsen
på Sjøberg. Dom var innfløtte:-e te Setskog frå Kristiania, og Olsen
hadde vøri bryggesjauer der.
Sverre Anderssen fløtte au tel Aurskog og tok namnet Fossum. Han
vart g.m, Ragna Rishagen.
Oskar Anderssen reiste innover te Kristiania og vart gift der, og
Maren Andersdtr. vart g.m. Kristian Graverholt på Gran, og ho var
kanskje den eldste tå barna og f. i 1882, og Thea Andersdtr. som før
nemnt, kom te Slora.
Anders Hane på Nordsetra var sterk som en bjønn og en svær tømmerhøgger
og tømmerkjører. Han drog tømmer au i skauen, og stokka
gikk lett som dom skulle gå i vann, fortelte 'n Andreas Steinby.
En gong dreiv dom i skauen og skulle lette en stokk på stuttlngen,
og 'n Johan stelte seg skrevs over stokken og skulle ta i, og da faren
løfta, vart 'n Johan for stutt i beina: «Bare sit på du farr,» sa faren.
Det gikk lett som smørt like vel om 'n Johan sat på stokken, så han
var sterkere enn 'n Ole Hverven som opplevde det same med 'n Milian
skrevs over stokken og sa: «Det hjølper itte om je tar i alt je ørker,
når du sitter på stokken.»
Før 'n Anders Andersson Hane kom te Nordsetra budde 'n på Bergerudsetra
i SkiIIingmark, grannebygda te Setskog i øst.
Godseier Wiel på Gåsvik hadde bygd dam i sørenden på Fleskevannet
og dreiv sag og høvleri på Fleskeslora. Det var bygd god kjerrevei
dit, og en gong fekk Hane en plankekjører tel å ta med en 100
kilos mjølsekk te F'leskeslora. Der letta Hane sekken over i prammen,
rodde opp over Fleskevannet, og drog så prammen over eidet opp i
Askeviktjenn og rodde over det, og sea drog 'n prammen over land
igjen opp i Brattfossvannet og rodde over te østsida.
- Prammen vart vel tung å dra, så du tok vel tur mjølsekken, sa
dom te Hane.
- Je lot 'n ligge ti re. det gikk like bra for det, sa 'no
Så tok 'ri skauen fatt med sekken på ryggen og gjikk om Malnes og
Galgeholtet og over grensen te Bergerudsetra.
På Grasrnoen skulle 'n få en 100 kilos mjølsekk dersom 'n itte sette
sekken ner og hvilte på turen før 'n kom him te Bergerudsetra, og 'n
Anders Hane tok sekken på ryggen og rusla avsted.
Et par karer gikk etter 'n og titta for å se åssen det gikk, og oppe
ved Skjertjenna gikk 'n Anders med sekken på ryggen og åt tyttebær.
Det var mye følk i Graverholtkretsen for en 50-60 år sea, og kanskje
enda flere lenger tebars i tida, og 'n Andreas Steinby forteIte om
en gong 'n var med foreldra sine tel et oppbyggelsmøte på Nordsetra.
250
SKIMT OG GLIMT FRA GRENSESKAUA
Stua var full med følk, unge og gamle. Kjørkesanger Moe og flere
tala, og dom sang så det ljoma.
Te slutt skulle det vera kaffe, men om'n rauk så grøtelig, så stua
vart full tå røyk. Det hosta og harka over alt, og folk tok reint tel å
miste pusten.
Da sa kjørkesanger Moe: Vi får lukke opp døra! Men han Anders
Hane sa: Nei, lukker vi opp døra, da dør vi alle da, Moe!
Det var tett med skau rundt husa, og når det var stille, tungt og døsl
vel', så ville itte røyken dra se gunna, men slog ner og ville inn gjenom
døra igjen.
Han Anders Hane hadde så djup og sterk ei røst at det skrangla nesten
i koppa, når 'n tala.
Etter at 'n Anders Hane fløtte frå Nordsetra og te Aurskog, har det
itte vøri noen bruker på Nordsetra, men 'n Rolf Spilhoug har bygd ei
hytte der. og de gamle husa er borte.
NEDLAGTE SETRER
Mest hør gard på Setskog hadde seter i gamle dager, og etter at
setrene vart lagt ner, gikk mange tå dom over te bruk som vart busette
tå familier som itte hadde noe him. Det var flere slike setrer
som vart bruk: Gåsviksetra vart brukt frå Fleskeslora, Bolstadsetra
vart bruk, der flere familier har stana ei stønn, Stakabusetra eller
Gjørshaug har vøri bruk og Kolstadsetra, Rakstadsetra og Eikeheisetra
au, men itte nå lenger.
I dag er det igjen bare 3 setrer i Setskog som fremdeles er i bruk og
busette: Vangen i Graverholt krets, Kjærsundsetra i Snarholt krets
og Setra i Åmot krets.
De andre nerIagte setrene som itte har vøri bruk er: Urvassetra,
Høgdesetra, Hvervensetra, Fagermosetra, Gammelsetra te Gløtta under
Bjørnbasshela og Gløttasetra ved GulItjenn, Tangensetra, Buersetra,
Kaldåkersetra. Bunes og Skjeggenessetra og Høltjennsetra.
Vestom Høltjennsetra er det ei myr som heter Svartseterrnyra, og
dersom det itte er ei huldreseter som har levt i folkefantasien, så
forteller namnet at det har vøri ei seter der au ...
Det har vøri svært te gjennomtrekk tå folk på småbruka og husmannsplassa
i Setskog gjenom tidene.
Folk har fløtt inn frå Sverige og Eidskog og frå grannebygdene i
Akershus og Østfold. Bruka var små og bare gangstlger tel og frå. I
uår var bruka meir tel å daue på enn å leva tå, når ungeflokken vart
stor.
251

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
I 1812 var 'det frostår og svolt og sjukdom, og det gikk hardast ut
over småkårsfolka, og den 9. og 10. oktober 1813 vart det gravlagt 20 lik
på Bunes kjørkegard. Jens Paludan var prest den tida 0806-1820).
Mange familier fløtte videre med tanke på å få det bedre, og nye
folk kom inn på de fråfløtte bruka for ei tid, og noa grodde fast og
fekk dyrka meir jord og klarte seg bra, men dagpenga for en husmann
var itte store og om 'n dreiv med skøgsarbe attåt, så var det
hardt å klare seg når ungeflokken voks, og det vart fleire ved matbordet.
I slutten tå 1800-tallet tok folk tel å dra tel Amerika og inn te
Kristiania og te bygdene i Akershus og Østfold, og gjennom tida har
mange småbruk i Setskog vørti fråfløtt og nerlagt: I Åmot krets 21
bruk, Grasmo krets 12, Graverholt krets 11, Bjørknes krets 9, Snarholt
krets 6, Kolstad krets 19 og legger en te dom 7 seterbruka som før er
nemnt, så er det gjenom det siste hundreåret hele 85 bruk som er fråfløtt
og nerlagt på Setskog.
Da forandringa i skogbruket kom etter okkupasjonsåra 1940-45 og
det vart melr maskinell drift i skauen, minka det på arbedsplassa, og
mange tømmerhøggere og kjørere måtte ut i anni arbe, og dom som
itte åtte bruka dom sat på, fløtte dit det var arbe å få, eller dom fekk
seg tomter og bygde seg hus, og resultatet tå forandringa vart mange
fråfløtte og nerlagte bruk.
I Setskog har fråfløttinga gått raskest for seg i Graverholt krets.
Etter okkupasjonen er desse bruka fråfløtt: Myrvold, Malnes, Galgeholtet,
Heia, Delingsby, Fleskeslora, Slora, Gran, Graverholt og Steinby.
Det første bruket ligger under mellomre Kinnestad, de to neste
bruka er sjøleierbruk og de 7 siste bruka hører te Gåsvikeiendommen.
Det vesle sjøleierbruket Berger ved Damtjenn vart fråfløtt i 1917.
I Graverholt krets der det ei tid var store familier med mange barn
på hørt bruk, er det nå bare 7 mennesker igjen. Dom bur på Moseby og
Vangen og i Graverholt skolehus.
Vi nærma oss Gran og kom opp i tunet, stante litt og titta på
hakkelsmaskina, fjørvogna og stalløkta te Granern som stog att i ensomheta
og fortelte om livet der før. Nå var det verken folk eller
krøter igjen på Gran.
Ho Maren som var flink tel å stelle krøter, hadde rusla forlenge sea
te kjørkegarden, og 'n Kristian fløtte te aldershimet på Bjørkelangen
først i 60-åra, men nå var han au borte. Husa var borte, bare grunnmura
stag igjen, og det var planta grån på jordveien.
Vi rusla videre østover, og snart stog vi på bakkekammen som skråna
ner mot Graverholt. Det blåna i de fjerne åsa øst ved grensen te Sve­
252
Skolehuset på Graverholt.
SKIMT OG GLIMT FRA GRENSESKAUA
rige, og innunder garden, skauen og tretoppa svartna det i store røfter
tå Fleskevannet som låg der stille i dalbonn.
GRAVERHOLT
Vi stana i Graverholttunet og så oss om. Det mest dominerende
som var igjen var den svære utekjelleren som var mura tå stein, og
som det itte er så mange igjen tå på garda nå for tida.
Sola braut fram, og det lysna litt og midt mellom Graverholt og
Graverholtskoien stog a Berntine Engebretsen og titta og grunda på
så slags artige folk som dreiv og tomla i Graverholt-tunet.
Graverholt er eldste og største bruket i Graverholt-kretsen og er
rødda fra Kinnestad før garden vart delt i tre gardsbruk.
Graverholt har fått namnet sitt tå dyregravene i høltet under garden
ved Fleskevannet, og første rudningsmannen kom sikkert dit
lenge før 1650.
Den første kjørka i Setskog var bygd på Bunes i 1656, og i den var
det familiestoler med nr. og namn på garda, og på kiørkestolen nr. 3
står det: Kinnestad, Graverhclt og Hage, og det tyder au på at alle
som bur på desse garda er i slekt.
Skikken var at eldste guten i familien tok over farsgarden, og var
det flere brør, så rødda dom seg en plass på eiendommen i nærheta,
for det var få på den tida som fløtte tur bygda, og søstrene vart som
regel gifte hit og dit i bygda eller i grannebygdene.
Slik har det vøri i alle bygdene i landet, og det er grunnen te at
mest alle i ei bygd er i slekt når dom kommer langt tebars i tida.
Det er munnlig tradisjon i Graverholt krets at det i gamle dager
var tre bruk på Graverholt. Det er tomter etter hus nord i Graverholtjordet,
så tyder det på at det er telfelle, og at første husa på Graverholt
har stått der. Men etter som gardsbruket utvikla seg og voks i
vidde, og det vart bruk for større hus, vart nybygget fløtt lenger sør i
jordet te tomta som er nå.
253

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Relsrnoen. er et ukjent namn i Setskog. I dansketida vart ofte namn
skamferte skriftlig te det ukjennelige, men det kan også vera en innfløtter
te Graverholt som har budd som husmann der i de eldste husa
ei tid.
Etter kjørkebøkene å dømme har det ofte skifta med nye folk på
Graverholt i allfall på mannssida.
I 1735 er det en ny bruker på en tå Graverholtgarda som heter Berger
Clausen Boelstad. Han vart «copuleret med pigen Marthe Olsdtr.
Kinnestad 1. juli og senere boet paa Graverholt».
Han var sønn te Claus Rasmussen som før 'n kom te Bolstad, budde
på Kongtorp.
Claus Rasmussen hadde kømi te Bolstad i tida mellom Gyldenløvefeiden
og felttoget te Karl 12. i 1716, for i 1679 hette bonden på Bolstad
Anders.
Berger Clausen og Marthe Olsdtr. på Graverholt hadde fram te 1742
tre jenter, Christine f. 1737, Karen f. 1739 og Berte f. 1742.
Det året braut blodgangseptdemien ut i Høland og Setskog. I krigsåra
vart dom herja for mat, og dom fekk uår i blant, så bygdefolket
måtte ty te borkebrød for å livnære seg og som gjorde at motstandskrafta
mot sjukdom og farsott vart svekka sterkt hos både unge og
gamle.
Folketalet i Høland og Setskog auka sterkt dette århundre, men epidemier
som difteri og kopper herja og tok livet tå mange og sette
folkemengda tebars, og mest blodgarigssjuka som herja hardt i 1742 og
43, og den sluka skulle koma tå dårleg næring og føde.
Den 8. juli 1742 vart det på den vesle kjørkegarden på Bunes gravlagt
33 lik, og på mange garder fall det flere bort: 7 på Fagerrnoen,
4 på Gåsvik, 4 på Bolstad, 3 på Skjeggenes og 2 på Grasrnoen, men det
var få him som slapp helt unna.
Det året døde 58 mennesker på Setskog.
Soknepresten den tida var Lars Pharo 0727-1748).
Berger og Marthe på Graverholt og jentene klarte seg både i 1742
og i 43, og det kom to døtre te på Graverholt - Pernille f. 1749 og Marthe
f. 1752, men i 1754 døde mora Marthe Olsdtr og vart gravlagt ved
Bunes 8. april 1754.
Den 18. juni S.å. var det arveskifte på Graverholt. Det som fall på
enkemannen var 302 daler av buet, og døtrene fekk 59 daler hør ...
Den 3. januar 1762 vart Thorer Pedersen Graverholt gravlagt ved
Bunes. Han var 42 år og f. i 1720 og må vera frå et anni bruk på Graverholt.
I 1771 bor en som heter Anders Halvorsen på et tå Graverholtbruka.
254
SKIMT OG GLIMT FRA GRENSESKAUA
Han er g. m. Gunhild Nilsdtr. Sjølåen og gravlegger en himdøpt gut,
1 dag garnal den 17. mars 1771, og den 26. mars 1775 blir Halvor Anderssen,
en gut på 7 år, gravlagt ved Bunes. I 1776 overtar foreldra te
desse gutta Veststua Eikeheia, men første jenta doms er fødd på
Graverholt i 1772.
Det er mulig at Anders Halvorsen er sønn te husmannen Halvor som
før er nemnt, og som trulig budde på det eldste Graverholt-bruket der
tomtene viser at det har stått hus en gong.
DRUKNINGSULYKKE I 1798
I 1798 skjer det ei drukningsulykke på Setten som råker Graverholtfolket
med sorg og gru, da det truleg er far og sønn som drukner:
«Syver Svendsen Graverholt 62 aar og Svend Kristopfersen Saxegaard
81 aar druknet paa Setten, begravet 30/12 1798. Enken Gunhild Olsdtr.
Saxegaard paa Graverholt døde Aaret efter 80 Aar gammel 1799.»
Her er det spørsmål om Gunhild Olsdtr. Saxegaard er søster te
Marthe Olsdtr. Graverholt som døde i 1754 og var f. på Kinnestad i
1711. Gunhild Olsdtr. var f. i 1719, så for alderen sin del kan dom vera
søsken, og stemmer det, så er Syver Svendsen Graverholt søskenbarn
og nokså nær på same alder som de tre eldste jentene te Berger Clausen
og Marthe Olsdtr. Syver Svendsen var f. i 1736, og de tre jentene
var f. i åra 1737, 39 og 42.
Ved å granske ætta litt her, ville det vise seg om Syver Svendsen var
gift med ei tå dom eldste jentene og søskenbarna sine på Graverholt,
eller om ættetråden vart kutta over mellom Kinnestad og Graverholt
etter den sørgelige hendinga som skjedde, da mannen te Marthe Olsdtr.
vart mistenkt og arrestert for å ha drepi en svensk handelsmann
på Lembruheia.
Torbjørn Olsen Kinnestad, morbror te jentene på Graverholt, var
formynder for dom, og de edsvorne - Gulbrand Aamodt og Colbjørn
Kinnestad - ordna med et rett og riktig skifte på Graverholt i 1754.
Det hette seg da at de to yngste døtrene Pernille og Marthe mot
betaling var i pleie hos Halvor Hornaas «under disse fortvivlede Forhold
- Moderen død og Faderen i Fengsel».
Først på 1800-talet er det nye folk på Graverholt, men når bjørnejegeren
Nils Graverholt kom dit er itte så godt å si uten spesiell gransking.
I «Høland og Setskogen herreder» prenta i 1914, redigert av Olaf
Holtedahl, står det: «Graverholt var omkring aar 1700 underbruk av
Kinnestad. Av Graverholt er siden avdelt Steinby, og begge disse bruk
255

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
med tilsammen omkring 5000 mål skog har siden omkring 1890 tilhørt
familien Wiel.»
I 1870-80-åra heter bonden på Graverholt Kristian og er g. m. Ida
Andreasdtr., søndre Kinnestad, og Kristian Graverholt og Svend Steinbyer
brør.
Begge desse brørne sølte garda sine te grosserer Wiel på Halden og
fløtte te Blaker og fekk garder der.
Forpakter på Graverholt vart sønnen Halvor K. Graverholt g. m.
Gina Amalie Spilhoug f. i 1851.
Neste forpakter på Graverholt var Olaf H. Graverholt f. 1877 g. m.
1. Birgitte Østby på Pynten d. 1. januar 1908.
Enkemannen s. 2. m. Ingeborg f. Solstad 29. januar 1875, Støren,
Sør-Trøndelag.
Olaf Graverholt døde 12/11 1937.
Johan Engebretsen g. m. Gerda Olsdtr. Graverholt brukte Graverholt
ei tid.
Enka Ingeborg Graverholt døde 2/2 1960.
De siste som budde på Graverholt var Berntine Ingebretsen og sønn
hennes, Gunnar Gilseth.
Garden er nå fråfløtt og nerlagt, Husa er borte, og det er planta
grån på jordveien.
Vi rusla bortover te Graverholtskoien, som var nerlagt som skole i
1959, og barna som var igjen i kretsen, vart kjørt te Åmot skole.
Skoleposten Grasmo-Graverholt var tungvint på den måten at lærera
måtte fløtte mellom sko la og holde ei vyku på Pynten skole og ei
vyku på Graverholt skole gjennom hele skoleåret, men mange likte
seg godt i posten. Lengst virka lærera Knut Hovda og Gertrud Lund.
Den siste var i posten i over 30 år.
Nå bur Berntine Engebretsen og Gunnar Gilseth i Graverholt skole,
og vi vart bedd inn i den trevelige skolesalen og fekk traktering.
Steinby vart det siste bruket vi var innom på turen øst i grenseskaua.
Steinby vart fråfløtt og nerlagt i 1966.
Våningshuset og stabburet står, men fjøs og låve er borte, og det er
planta grån på jordveien.
Svend Steinby var bruker på Steinby før garden vart sølt omkring
1890. Han var g. m. Helene f. nordre Gåsvik, og dom hadde ei dotter
Gusta som vart g. m. Ole Moen på Rømskog.
Nikolai Andreassen frå Rømskog f. 1857 kom som forpakter te Steinby.
Han var g. m. Karoline Sundsrud f. i 1869, og dom tok namnet
Steinby,
256
SKIMT OG GLIMT FRA GRENSESKAUA
Nikolai Steinby vart valt inn i kretstilsyn og skolestyre og vart med
i første herredstyre i Setskog, da Setskog vart skilt frå Høland kommune
litt før 1905.
Nikolai og Karoline Steinby var flinke og driftige folk som stelte og
styrte godt på Steinby, og dom hadde 5 barn, 3 jenter og 2 gutter som
var flinke tel å hjølpe te: Amanda Marie f. 1893, Nora Margrethe
f. 1896, Olga Josefine f. 1899, Andreas f. 1901 og Ove f. 1903.
Jentene hjølpte te med husstell og fjøsstell, og gutta dreiv i skauen
med tømmerhøgging og kjøring og fløyting om våren og var interessert
i jakt og fiske.
Nikolai Steinby døde i 1946 og Karoline i 1949.
Amanda vart g. i 1920 med Kristian E. Heggedal og fløtte te Sørumsand,
og Margrethe vart s. 1931 med Johan Jørgensen, Rømskog f. 1891
og dom budde ei tid i Graverholt skole, og Olga vart g. m. Håkon J.
Ramberg på nordre Gåsvik og var der te fram mot 50-åra, da dom
fløtte te Ramberg på Rømskog.
Andreas vart s. i 1948 m. Magnhild Ludvigsdtr. Myrvold f. 1924, og
Andreas vart forpakter på Steinbyetter faren, og dom var der te dom
fløtte te Tukkun på Rømskog i 1956. Ove vart g. m. Hedvig Trandem
og fløtte te Nylenda på Rømskog.
Siste bruker på Steinby var Håkon O. Delingsby, som kom dit i
1956.
«Bruket Steinby var it te stort.s sier Andreas Steinby, «men det var
trevelig der. Vi kunne ha et par hester og en fire kuer, ungdyr og sauer
og griser og høner, og vi tok godt vare på det vi avla tå kønn og poteter
og hagevekster, Det var ingen luksus, men vi hadde det godt og
fritt, så le totte det var bra på Steinby. Om våren og sommårn fiska vi
med teiner og gån i Brattfoss- og Fleskevannet, og om høsten skaut
vi en 70-80 storfaul og en 20-25 harar, og det slornpa det datt en elg
i blant au.
Og vi hadde fløte og rømme og kinna og ysta, så vi hadde mat nok
og lei inga nød.
Ja, mat var det nok tå på Steinby og god mat au, sier [e. Søstrene
dine var steikende flinke tel å laga mat, så dom gikk a Hanna Winsnes
en høg gang. Je glømmer itte den tiursteiken vi fekk på Steinby
klokka 12 eller 1 om natta, da vi kom att frå den skituren te Skillingmark
i 1932 eller 33.
- Ja, det var godt å få mat den gongen, sier 'n Andreas.
- Vi var sultne og åt alt for mye, så vi vart itte så støe på beina,
Partapouli og je, da vi skulle renne ner frå Graverholt i mørkri om
natta, og veien var hard som is, og det gikk så det frasa i isen, og om
17 - Romenksrun
257

I
ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Partapouli hadde klara seg godt før om dagen, så rulla 'n for alle
goriga da 'n for ner over den bratte bakken ovafor Bumosan.
Det smala og braka og fræste som 'n skulle rivi med seg heile skaurøfte,
og så vart det dødsens stille som i grava, Je stog på toppen og
lydde og skjemt var det, så je såg ittno anni enn den mørke skaukanten
og et lysere felt te venstre.
Nå, tenkte je: Enten har 'n svima tå, eller så har 'n slegi seg tur
verda, Je vart angst, Kan det vera så gæli? Men tel all lykke fekk je
høre at det skrapa litt i skarasnøen, og han kom gliende tur mørkri og
fram på det lyse feltet ved sida og tok tel å prate som vanlig. Da vart
je glad for at 'n hadde overlevt det fallet au. Og vi kom oss heilskinna
him om natta.
- Ja, han klarte seg nok, så mjuk og ledig som han var, sier 'n
Andreas.

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Tarald Rasmussens segl 1675.
deretter med Embret Olsen Vardrum, var datter av Mogens Trondsen,
Søstu Ruud i Fenstad, sønn av Trond Mogensen, sønn av Mogens
Ruud, som må ha vært beslektet med Gulbrand Guttormsens første
kone, siden han eier 7V2 Iisp. i F'inskut 1646 sammen med Gulbrand
Ihles barn, som var 3V2 lisp., altså en brorpart og en søsterpart.
Kirstis 2. mann, Embret Vardrum, var sønn av Ola Amundsen Vardrum,
som igjen var sønn av Amund Olsen Fevik i Nannestad f. 1624.
Som var sønn av Ola (Amundsen) Slattum i Nannestad f. ca. 1594.
Den neste i rekken Pål Olsen fra Østgarden Vengsrs mor var datter
av Per Olsen Stensby i Eidsvoll f. ca. 1620. Per Olsen Stensby var etter
alle solemerker sønn av Oluf Rud i Hurdal og altså bror av Håken Rud,
som eide garden og siden Dønnum i Eidsvoll, og dessuten 6 lisp. i
Vestre Gjøding, og av Hans Rønsen i Eidsvoll, som siden flyttet tilbake
til Hurdal, hvor han ble den store finansmann med tilnavnet Hurdalskongen.
Neste svigersønn på Jøndal var Hans Olsen Blegstad i Fenstad. Han
var sønn av Ole Olsen N. Henu, sønn av Ole Gulbrandsen Ihlaug, som
var sønn av Gulbrand Vågstad, som var sønn eller sønnesønn av Gisle
Vågstad, hvis datter Mari ble g. m. Embret Torstensen, Øvre Valstad,
født ca. 1580.
Ole Olsen Henu var g. m. datter av Nils Simensen (Sæmundsen)
Disen, som igjen var ætling av ovennevnte Gisle Vågstad. - Ole Olsen
Henus sønn Ole ble g. m. Iver Hansen Blegst.ads datter og overtok
B1egstad. Iver var sønn a v Hans Olsen Blegstad f. 1644 g. m. Marte
Gudmundsd. Arnestad. Gulbrand Vågstad, nevnt ovenfor, var Gud­
240
SLEKTEN PA TARALDSTUEN JØNDAL I EIDSVOLL
mund Arnestads far. Gudmund Arnestad var g. m. Rønnaug Iversd.,
Hovin i Fenstad. Fra denne Iver Hovin kommer navnet, som går igjen
i slekten som en rød tråd helt til de yngste slektledd.
Hans Olsen Blegstad var sønn av Ole Torsen Brustad, som var g. m.
Gyrid Hansd. f. ca. 1605, og som muligens var datter av Hans Amundsen
Nordby, hvis datter Birgitte var g. m. Christen Hellesen Hvam.
Ole Torsen Brustads far, Tor, var vel g. m. en søster av nevnte Iver
Hovin. Ola Jøndals kone nr. 2 var datter av hans farbror Iver Olsen
Flagstad, som var g. m. datter av Gunder Markussen Rud i H.sognet.
Gunder Rud var dattersønn av Gunder Kristoffersen Huser fra nedre
Valstad. Han var g. m. datter av Ole Skøyen på Store Fenstad, som var
sønn av Aslak Pedersen Skøyen i Sør-Odal, sønn av Per Gjersøyen og
g. m. datter av Lars Larsen, Store Fullu. Lars var sønn av Lars Ullern.
Sønnen Berger kom til S. Berg. Ole Skøyen var fetter av Karene fra
Søndre Berg i Odalen, som kjøpte div. gårder i Nes: Avol, Brustad og
Vormsund, og senere Fenstad, hvor Laakene fra Gjerdrum kommer
inn i bildet.
Ole Skøyen var s. m. Kirsti Jonsd., St. Fenstad, datter av Jon Embretsen
fra Grognes g. m. Kirsti Gulbrandsd. Farset. Gulbrand Andersen
Farset var g. m. Kari Evensd. Rotnes. Even Rotnes var s. m. Mari
Torgersd. Hagset og var sønn av Erland Andersen Rotnes, som var
g. m. Kari Torgersen Stemsrud.
16 . Rorneriksrun
241

SKOLELIVET
STEIN SKOLE I NES PA ROMERIKE
For 30 år siden ville det unektelig vært lettere å skrive om Stein
skole enn det er i dag. Nå vil det nærmest bli et «post mortem», idet
skolen er nedlagt, og barna fra Kulmoen blir kjort med buss til andre
skoler i Nes. Tiltaket med å lage en vanlig liten landsens skole om til
et kultursentrum i Henrik Wergelands ånd fikk dermed en brå slutt.
En utvidet komite, Nes kulturråd og «Utvalget for Stein skoles
Framtid», la 17. desember 1969 fram en plan hvorledes skolen i fram-
tida skulle benyttes. I punkt V i denne innstilling heter det bl. a.:
«Det er en kjent sak at de estetiske fag i mange skoler ikke får den
plass som de er tiltenkt i oppsedingsarbeidet. En sentralskole i faget
vil kunne rette pa dette. Elever og lærere fra andre skoler kan da
komme til Stein og f& den kunstopplevelse og stimulans som skolen
gir. I en leirskoleveke vil elever og lærere få hove til å arbeide med
stoffet og forhåpentlig få interesse for å arbeide videre med de este-
tiske fag i sin egen skole.»
Men dette forutsetter nybygg med internat, kjokken, forelesnings-
og grupperom etc. - en byggesum som i nevnte år ble kalkulert til
500 000 kroner, en sum som pr. dato er helt utilstrekkelig. (Innstilling
1969 side 14 og 15.) Senere er da byggesummen også anslått til 1,25
mill.
Dette blir jo unektelig noe helt annet enn hva Stein skole var. Den
var en liten barneskole beregnet på en engere krets, der barnetallet
ikke var storre enn at lærerne kunne komme i kontakt med de enkelte
barn. Det samme kunne kunsten også. Hvert bilde hadde en tekst som
talte direkte til barnesinnet, f. eks. fra H. C. Andersens «Isjomfruen».
«Vår Herre gir oss nottene,
men han knekker dem ikke for oss.»
Eller sitat av Goethe:
«Det Olemann forsommer
tar Olemann aldri att.»
Stein skole, dora i gangen
Malt av Karl Teigen.
STEIN SKOLE I NES
Dette er direkte talende kunst, noe ethvert barn kan fatte, en
kunst som kaster lys over hverdagen. Stein-barna hadde også sin
egen sang, hvor Ingeborg Refling Hagen i Wergelandsk ånd synger
Optimisme og tro inn i barnesinnet:
Tvilens fjell vil vi flytte med tro
og vårt tålmot, vår flid bygger bro
over motgangens tornville kloft.
Gi oss en hånd, ta 'i ring, gjor et loft!
Og når skjonnheten dekker hver vegg,
vår og hvitveis og duftende hegg,
skal du hore av fuglenes sang,
at just her red'n Henrik engang.

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
Vi er barn, noen fattige få,
men 'vi vet at alt vi uil kan vi nå.
For vi larte i visdommens lund
at vår morgen bar gull i sin munn.
Se det lyser fra lund og fra li,
for i natt red'n Henrik forbi.
Ncir det spirer engang 5 vart spor
er det Wergelands tanker som gror.
Skolen hadde da også besok av kunstvenner fra inn- og utland, og
selvsagt også pedagoger som beundret dette storverk. Radio og fjern-
syn var på stedet og tok opp programmer. En må heller ikke glemme
de mange kulturprogrammer for eldre, som mange i takknemlighet,
minnes.
Men de to folgende artikler vil kaste mer lys over «Historien om
Stein skole».
Red.
Stein skole, Nes, Romerike.
118

POLITIKK OG SAMFUNNSLIV
THRANITTERBEVEGELSEN PA 0VRE ROMERIKE
Av vitenskapelig assistent Tore Pryser.
I &rene 1850-51 kom for f~rste gang i Norges historie en omfattende
politisk bevegelse med hovedbasis i de lavere sosiale lag i by og bygd.
Thranitterbevegelsen, som denne bevegelse er kalt etter opphavsmannen,
Marcus Thrane, nådde også 0vre Romerike. Minst 1300 thranittere
el. i alt 4-5 pst. av det totale antall som ble registrert på landsbasis,
var hjemmeh~rende i bygdene her. Likevel er thranitterbevegelsen på
0vre Romerike så godt som ukjent. I den foreliggende lokalhistoriske
litteratur er emnet kun kortfattet ber~rt av Edv. Bull i Eidsvold bygds
historie.') Selv har jeg i en hovedoppgave i sosialhistorie studert thranittene
i Ullensaker. De funn som i det f~lgende vil bli lagt fram er i
hovedsak basert på denne a~handling.~)
De f~rste thranitterforeningene på 0vre Romerike ble dannet våren
1850. Det var på dette tidspunkt Thranes petisjon til Kongen med bevegelsens
politiske, sosiale og okonomiske krav sirkulerte på bygdene, og
den store oppslutningen foreningene fikk må sees i sammenheng med
dette. Fra 7. april til 12. mai ble det i Ullensaker, Nannestad og Næs
stiftet hele 12 foreninger med 600 medlemmer, som egenhendig el. med
«paaholden Penn» underskrev på petisjonen. Foreningsdannelsene begynte
i Ullensaker. Den f~rste foreningen her var Borgen, og straks
etter fulgte foreninger på Langbakk, Krybelsborg, Nordbye og Elstad.
I Nannestad ble Holter forening stiftet i denne tidlige fase, med underavdelinger
på Slattum og Berger, likeledes fikk Næs foreninger på
Kulmoen, Fuglerud, Rolstad, Dystland, Westgaarden og Munkerud.
Senere på våren oppstod også Smdre og Vestre Eidsvolds foreninger
med i alt 91 medlemmer. I juni kom foreningene Kogstadhagen og
Blegerdammen i gang i Gjerdrum, og likeledes hovedforeningen i
Hurdal.
Mens foreningene i Eidsvold, Gjerdrum og Hurdal ser ut til å ha
kommet i gang etter lokalt initiativ, var det thranitterbevegelsens

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
mest aktive agitator, Abraham Jorgensen Borgen, som stod bak foreningene
i Ullensaker og Næs, og hovedforeningen i Nannestad. Abraham
Borgen er særlig kjent for sin agitatorvirksomhet i Trondelag,
hvor han sammen med svindleren Carl Johan Michelsen organiserte
minst 30 f~reninger.~) Opprinnelig var han husmannssonn fodt i Strom
i Sar-Odal, men i 1850 bodde han som innerst på Store Borgen i Ullensaker.
Det var derfor naturlig å begynne foreningsdannelsene her hvor
han hadde naboer og slektninger gjennom sin kone, Karen Andrine,
datter av gardbruker Amund Christensen Borgen. Mange av disse ble
da også medlemmer av Borgen forening, bl. a. gardbruker Lars Larsen
Borgen og småbruker Amund Amundsen Borgen, begge hans svogere.
I alt ble 18 menn fra Store og Lille Borgen thranittere, av dem 9 som
selv hadde bruk. Ikke på noe annet sted i Ullensaker fikk thranitterbevegelsen
så stor tilslutning av både gardmannsfolk og husmannsfolk.
Fra Abraham Borgens slekt og bekjente på Borgen-gardene
spredte thranitterbevegelsen seg ut over hele Ullensaker; rekonstruksjoner
ved hjelp av kirkebaker har vist at han gjennom slektskap var
bundet til ikke mindre enn 32 andre i bygda som ble thranittere.4)
Vi skal senere se at slektskap og naboskap alment hadde stor betydning
for rekrutteringen i Ullensaker.
På de fleste steder på 0vre Romerike hvor Abraham Borgen stiftet
foreninger foregikk dette så vidt en vet uten motstand fra folk i de
ovre sosiale lag, som mislikte Thranes idéer. Da Krybelsborg forening
i Ullensaker ble stiftet 28. april 1950 gav til og med prokurator Nils
Gaarder, i midten av 1840-årene bestyrer av det nyopprettede Næs
sorenskriveri og senere Hypotekbankens representant på Romerike,
hele 1 Spd til «Traktement» for medlemmene. En kan merke seg at
thranitterbevegelsen på dette tidspunkt på langt nær var krimnialisert;
dette skjedde farst ut på året 1851. Det er også klart at det innen
visse «kondisjonerte» kretser hersket en viss sympati for thranittene
den forste tiden. Likevel er trolig Gaarders positive holdning til thranitterforeninger
atypisk. Mer representativ for de ovrige samfunnslags
holdning var nok den motstand som «Arbeiderforeningernes Blad»
forteller om 8. juni da det i en notis heter:5)
«Overalt paa Reisen blev Herr Borgen gjestfrit modtaget og overladt
frit lokale. Ved tvende Forsamlinger indfandt sig Modstandere, nemlig
i Store Næs hvor Hr. Pastor Bruun holdt en Tale fuld af Ild, men
uden Kraft, og i Ullensaker, hvor Hr. Fuldmæktig Poulsen paa en
slyngelaktig Maade sagte at drive Spas med Sagen. Paa Langbak i
Ullensaker modte Dagen efter Modet Gaardbruger Herman Onsrud og
gav sin Harme Luft paa forskjellige Maader, blandt andet ved, som
THRANITTERBEVEGELSEN
Rygtet forteller, at ville fordre Hr. Borgen Justitialiter tiltalt. Med
sligt kan man skremme Born, men ikke voksne Folk.»
Foruten pastor Bruun i NEES tok altså sorenskriverfullmektig Poulsen
og Storbonde Herman Gulbrandsen Onsrud sterkt avstand fra dannel-
sen av foreninger. Med andre ord gikk representanter både fra geist-
lighet, verdslig ovrighet og de lokale storbonder imot thranitterbeve-
gelsen. Det er en mulighet for at Herman Onsrud også representerte
Ullensaker f ormannskaps syn på foreningene ; iallfall var han medlem
av formannskapet i 1850. At Herman Onsrud var rasende og provde å
stoppe det hele ved å true Borgen med rettssak, skyldes kanskje mer
at flere av hans husmenn ble medlemmer av Langbakk forening. Hvor
representativt hans syn var for de storre gardbrukere er uvisst. Viktig
er å nevne at flere solide gardbrukere i Ullensaker ble medlemmer av
thranitterforeningene, mange sammen med sine husmenn. Flere av
disse bondene hadde erfaring både fra kommunestyre og andre kom-
munale verv. Den mann Herman Onsrud oppsokte på Langbakk og
gav uttrykk for harme hos, var heller ingen ubetydelig mann i bygde-
sammenheng, men den ene av Ullensakers to priviligerte stasjons-
holdere og gjestgivere, nemlig Lars Larsen Langbakk, som ble over-
formann i Langbakk forening.
Sommeren og hosten 1850 utgjorde det tidsrom hvor aktiviteten var
storst i thranitterforeningene på 0vre Romerike. Kongens avslag på
petisjonskravene 12. november kan sies å innebære et vendepunkt;
fra nå av ble virksomheten gradvis trappet nedover. Aktiviteten som-
meren 1850 skjedde i forbindelse med det forste arbeiderlandsmote
som skulle finne sted i august ute på Bygdoy ved Christiania. Overalt
på 0vre Romerike ble det i thranitterforeningene holdt generalforsam-
linger med valg av landsmoterepresentanter og innsamling av penger
til reise og opphold for disse i hovedstaden. 10. august 1850 opplyser
~Arbeiderforeningernes Blad» at representantene fra 0vre Romerike
var folgende :

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX THRANITTERBEVEGELSEN
talte og selveste Eilert Sundt holdt foredrag. Ellers ble det skålt for
landsmoterepresentantene, Kongen og spesielt for grosserer Martinius
Bratlie i anledning av «de optagne Gruber ved Eidsvold». At dette
mote ble offentliggjort gratis av lensmann Kaasen, viser igjen velvil-
lighet overfor thranittene i begynnerfasen. 1. september var det fest i
Nannestad og 29. september i Borgen forening i Ullensaker og i Rolstad
i Næs. Foruten de vanlige skåler for Kongen, Thrane osv.. ble det i
Næs holdt tale av overformann Hans Ihle og deretter «gik Forsamlin-
gen - 150 Personer - i Prosesion gjennem Bygden under Musik af
4 Klarinetter og 1 Trompet». Enda storre festivitas var det på Lille-
rommen i Næs sondag 3. november da Marcus Thrane selv var fore-
dragsholder på et fellesmote for alle Næs-foreningene. Her var til-
stede 4-500 medlemmer ifolge ~Arbeiderforeningernes Blad». Motet
på Lillerommen er eneste gang en kjenner til at Thrane i egenskap
av thranitter-leder oppholdt seg på 0vre Romerike. En uke etter kom
den siste av festene etter landsmotet, denne gang i Hurdal på Glass-
verket. Også her var det demonstrasjonstog gjennom bygda hvor 100
medlemmer gikk under foreningens fane. I forbindelse med Hurdals-
festen nevner ~Arbeiderforeningernes Blad» «at Godseier Tostrup, for-
skaffer Saugmesterne ved Rustad Saugbrug og hans ovrige Arbeidere
de Varer de tiltrænge for samme Priis som i Kristiania og iovrigt be-
handler dem godt». Som et motstykke til Tostrup nevnes glassverkseier
og landhandler Tandberg og hans fullmektiger Bay og Westfos, som
holder usedvanlige hoye varepriser og behandler sine arbeidsfolk dår-
lig.
Fra midten av november 1850 med Kongens avslag på petisjonen,
begynner virksomheten i foreningene på 0vre Romerike å dabbe av.
Iallfall er det fra nå av at ~Arbeiderforeningernes Blad» begynner å
etterlyse kontingent og bladpenger fra medlemmene. Klare vitnesbyrd
om ledelsesproblemer forekommer også fra nå av; bl. a. onsker over-
formannen i Ullensaker, Lars Langbakk, å fratre, og i Borgen forening
må Johan Randbye overta etter en upålitelig rodemann. Betydningen
av slike opplosningstendenser må likevel ikke overdrives. Alt somme-
ren 1850 hadde for eks. Hurdal forening og Fuglerud forening i Næs
hatt ledelsesproblemer, som det lyktes å lose. Og fortsatt stiftes det
nye foreninger på 0vre Romerike. I november stiftet Ole Petter J.
Brustad en forening med 59 medlemmer på Rud i Bjerke anneks til
Nannestad. I desember dannet noen tilhorende Sondre Eidsvolds for-
ening en underavdeling på Risebro. Og i begynnelsen av februar 1851
fikk Hans Mikael Fagelund i Eidsvold foreninger i gang på Frilsæt og
Doli med 12 og 10 medlemmer. Etter dette horer en imidlertid ikke om
nye foreninger. Men praktiske tiltak som en forening forsoker å få i
stand forekom så sent som i juli 1851, da det i Holter i Nannestad ble
planlagt en sondagsskole for voksne til bedring av folkeopplysningen.
~t slikt tiltak var forovrig tidligere vedtatt i en Næs-forening. Med
unntak av dette er imidlertid opplysningene om praktiske tiltak igangsatt
av foreningene på 0vre Romerike sparsomme, sammenliknet med
andre steder hvor det ble opprettet kooperative lag, sparekasser o. 1.
Det siste ble for eks. opprettet på Nedre Romerike, i Skedsmo og Enebakk.
Siste gang kildene forteller om festligheter i en forening på 0vre
Romerike, var i desember 1850 da det i Holter i Nannestad ble arrangert
julefest hos Erik G. Kjerstad. Her holdt forfatteren av arbeiderforeningene~
sangbok, P. W. Bergh, foredrag, og både medlemmer og
andre kunne delta mot «l6 Sk for Mandfolk og 8 Sk for Fruentimmer».
I Hurdal horer en ikke om foreningsaktivitet etter festen i
november 1850. I Ullensaker ble siste kjente mote holdt i Borgen forening
sondag 16. februar 1851. Dagen for hadde thranittene i Ullensaker
arrangert en vellykket aksjon mot planen om jernbane mellom
Christiania og Eidsvold under et aksjetegningsmote på Trogstad, der
det lyktes dem å begrense tegningen av jernbane-aksjer til kun 7.
Thranitter-aksjonen mot jernbanen er eneste konkrete aksjon som
kjennes på 0vre Romerike ut over demonstrasjonene hosten 1850.
Motstanden mot jernbane må forstås på bakgrunn av at mange thranittere
drev med planke-kjoring mellom hovedstaden og Eidsvold, og
således med åpningen av jernbane på denne strekning ville miste et
vesentlig næringsgrunnlag, i en tid da dette allerede var truet på
grunn av avsetningsproblemer for trelast ute i Europa. En del thranittere
i Ullensaker, bl. a. solide bonder i Elstad-området som Hans
Eriksen Trandum, Amund Andersen Furulund (far til senere stortingsmann
Hans Furulund), Jacob Halvorsen Elstad og Ole Christensen
Elstad, fikk dessuten ekspropriert eiendom til jernbane-anlegget.
I Gjerdrum var det foreningsvirksomhet til slutten av mai 1851, men
at det nå eksisterte store problemer, viser det forhold at formannen
håpet at medlemmene «eie saa meget Æresfolelse at udmelde sig af
Foreningen, naar de ingen Kontingent vil betale eller mode ved de bestemte
Moder». I Sondre Eidsvolds forening rapporteres det også siste
gang om liv i slutten av mai, da det annonseres mote hos A. Valberg
P& Raaholt. I slutten av juni holdt trolig Vestre forening i Eidsvold
Sitt siste mote hos Carl J. Snekkermoen, da formannen onsket å fratre.
At oppslutningen lenge hadde vært dårlig, framgår av at medlemmer
som skyldte kontingent for mer enn 3 måneder skulle strykes.

I Holter forening i Nannestad var siste kjente m ~te 6. juli hos J. Nielsen
Holter. I Næs hadde det på dette tidspunkt lenge vært vanskeligheter.
Siste gang «Arbeiderforeningernes Blad» forteller om liv i en
Næs-forening var 9. august da det opplyses at Westgaarden skulle
holde mote for å velge ny formann, «da den nuværende msker at fratræde».
Det var foreningene i Eidsvold og Næs som etter alt å d~mme var
i virksomhet lengst på 0vre Romerike. Bare herfra ble det sendt representanter
til det andre arbeiderlandsm~tet,

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX THRANITTERBEVEGELSEN
må den likevel sies å ha vært sterk. Målt i forhold til antallet menn
over 20 år utgjorde thranittene i Ullensaker og Gjerdrum noe over
10 pst., i Eidsvold og Nannestad 14-16 pst. og i Næs og Hurdal 20-22
pst. I alt kjennes som nevnt nærmere 1300 thranittere.
Hva slags mennesker var det så som ble thranittere? Bare for U1-
lensaker er dette forelnpig undersnkt skikkelig. En grov beregning på
grunnlag av nærmere 2/3 av thranittene gir imidlertid fnlgende pro-
sentfordeling for Ullensaker, Hurdal, Eidsvold og N ~S:~)
Ull.
Gardbrukere, småbrukere +
Hurd. Eidsv. Næs I alt
snnner av disse 4 7
Husmenn + snnner av disse 38
Innerster + dagarbeidere 9
33
28
18
26
32
-
15
71
4
28
47
9
Spesialarbeidere - 5 1 2
Handverkere 1 4 3 1 2 5
Tjenere 5 1 O 1 O 6 7
Annet (herunder bl. a. lærere) 1 2 1 2 1
I alt l01 % l00 7% l00 7% l01 % 99 %
Ant. personer som beregnings-
grunnlag 173 210 78 308 769
Til tross for ulikt kildegrunnlag viser tabellen store forskjeller mel-
lom bygdene. For enkelte av kategoriene som ikke har bakgrunn i bruk,
kan imidlertid forskjellene være tilsynelatende, og skyldes ulike måter
å klassifisere på. For eks. var det langt flere handverkere i Ullensaker
enn 1 pst., men mange av disse hadde også husmannsplass el. var in-
nerster (noen også småbrukere) og er derfor gruppert som det. I alt
gjelder dette hele 21 pst. av thranittene i Ullensaker. Grensene mellom
kategoriene husmenn, innerster og handverkere er altså flytende, og
det kan være hnyst vilkårlig i hvilken kategori folk med slik bakgrunn
ble plassert. Den hnye andelen av handverkere i Eidsvold på 31 pst.
må derfor ikke overvurderes. Derimot er kategorien tjenere entydig og
her er det en variasjon fra 5-10 pst. Entydig er også kategorien spe-
sialarbeidere hvor Hurdal har 5 pst., samtlige glasspustere på Glass-
verket.
Den mest fruktbare sammenlikning på grunnlag av tabellen, er å
se thranittere med bakgrunn i bruk (gardbrukere, småbrukere og de-
res spinner) i forhold til thranittere ellers, el. med Sverre Steens
språkbruk, se «uavhengige» i forhold til «avhengige». Her framkommer
reelle forskjeller; mens bare 15 pst. er uavhengige i Næs, er dette til-
felle for hele 47 pst. i Ullensaker. Eidsvold og Hurdal ligger mellom
disse ytterpunktene med henholdsvis i/4 og 55 uavhengige. Hva bak-
grunnen for disse forskjeller består i, krever omfattende undersnkel-
ser, men en mulig arbeidshypotese er at de skyldes ulik bruksstruktur
i de 4 bygdene. Særlig skiller Næs seg ut med langt flere storgarder
enn de nvrige bygdene. Dette innebærer igjen langt flere husmenn i
Næs og fnlgelig stnrre sannsynlighet for motsetninger mellom «Huus-
mandskladsen» og cGaardrnandskladsem.
Ut fra hva som vites om thranittere ellers på astlandet, viser tabel-
len en «normal» fordeling når de 4 bygdene sees under ett. Vi må her
merke oss at thranittene i Ullensaker er de som avviker mest fra nor-
malen med det store innslag av uavhengige. Dette kan bety at også
andre trekk ved thranittene her er mindre representative. Ikke desto
mindre er disse de eneste på 0vre Romerike som hittil er undersnkt på
indi~idnivå.~)
Det er altfor plasskrevende i denne sammenheng å gi en fyldest-
gjnrende oppsummering av alle viktige trekk ved thranittergruppen i
Ullensaker. Men noen hovedtrekk kan framheves. For det forste er
thranittene representative for den mannlige voksne del av Ullensakers
befolkning med hensyn på så godt som alle egenskaper som lar seg
sammenlikne. Både når det gjelder andel av menn over 20 år, alders-
fordeling, yrkesfordeling (med unntak av tjenere), andel av småbruk
og jevne gardsbruk, antall stemmerettskvalifiserte, andel av hushold-
ningene, andel av barn som må forsnrges, andel av låntakere av korn
i bygdemagasinet, andel av utkastelsesforsnk på husmenn osv., utgjnr
thranittene 10-14 pst. av bygdetotalen. Likeledes ser de ut til å gjen-
speile befolkningen med hensyn til antall innflyttere, hvor disse kom
fra 0.1. Fratrukket proprietærer og storbnnder ser også thranitter-bru-
kernes adgang til jord og skog, og deres utsed, foldighet og kreatur-
hold til å falle sammen med det normale for jevne bnnder og småbru-
kere. Heller ikke skiller de eiendomslnse thranittene seg på avgjorende
måte fra det normale for eiendomslnse i bygda. At thranittene ikke
ser ut til å skille seg fra befolkningen ellers, gjelder trolig også deres
konkrete nkonomiske situasjon i 1850.
Thranittene i Ullensaker utgjorde altså med hensyn på viktige egen-
skaper et speilbilde i miniatyr av den mannlige befolkningen. Et annet
framtredende trekk blir dermed deres heterogene karakter. Som tabel-
len foran viser var alle kategorier i bondesamfunnet representert. Men
kårene varierte både for husmenn og andre. De fleste med bruksbak-

ÅRBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
grunn var småbrukere og jevne b~nder. Av 63 med bruk hadde 28 småbruk
under 50 mål dyrket mark, 30 bruk fra 75--200 mål og bare 5 bruk
over 200 mål. Storst var den eneste leilendingen blant thranittene, Engebret
Torgersen Lund, som hadde 340 mål. Av folk tilhorende bondesamfunnet
manglet bare virkelige storbmder. Ullensakers ledende
thranitter, landsmoterepresentanten Ole Olsen Randbye, var imidlertid
en deklassert bygdekakse, som hadde vært medlem av formannskapet
i årene 1837-41 og ellers innehatt en rekke kommunale og organisasjonsmessige
verv. «Stor-Randbyn's~ hovedbruk var Hillern som
han 1843 etter tvilsomme forretninger mistet til cand. jur. Harald
Wergeland, dikterens bror. Senere gikk hans ovrige eiendommer på
tvangsauksjoner og i 1850 var Ole Randbye fullstendig ruinert.
Ole Randbyes motiver for 5 bli thranitter kan synes åpenbare; det
samme er tilfelle for hans fallerte sonner, murer Johan Randbye og
gardbruker Ole Elstad, som ble formenn i Borgen og Elstad foreninger.
Imidlertid har undersokelser vist at bare '/s av Ullensakerthranittene
var fattige el. i meget dårlig forfatning, mens 3/5 befant
seg på det jevne og '/j til og med i en okonomisk stilling som må betegnes
som god. Omtrent like mange thranittere finnes som skattlagte på
formuer og som fattigunderstottede. De best stillede var naturlig nok
folk med bakgrunn i bruk.
Både okonomisk situasjon og yrkesfordeling gjor det umulig å si at
thranittene i Ullensaker utgjorde «bygdeproletariatet», som Halvdan
Koht og mange etter han allment har regnet som det dominerende
sosiale element i thranitterbevegelsen. I stedet er det mer berettiget
å se thranittene i Ullensaker som en sosial mellomgruppe med småbrukere
og jevne gardbrukere som det mest aktive element. Dette bl. a.
fordi mange av disse også var plankekjm-ere, den yrkesgruppe som
aksjonerte mot jernbanen på Trogstad i februar 1851. Dessuten vanket
kjorerne på sine turer til Christiania i de miljoer hvor Marcus Thranes
ideer forst ble kjent, ideer som de formidlet videre til sine sambygdinger
hjemme. Særlig må dette ha skjedd på de lokale skjenkestedene
langs hovedveiene hvor kjorerne tok sine hvilepauser. Flere av skjenkestedene
i Ullensaker ble typisk nok drevet av thranittere. Alt er nevnt
gjestgiveriet på Langbakk som overformann Lars Langbakk drev. På
Glabakk, Gjestadvarpet, Gronvold og Smedstuen var det også kroer
drevet av thranittere. Det var da også i grannelagene omkring skjenkestedene
at tilslutningen til thranitterforeningene ble storst. Kj~rernes
rolle som formidlere av politisk tankegods og skjenkestedenes rolle
som sentra hvor dette skjedde, forklarer således ytterligere trekk ved
thranitterbevegelsen i Ullensaker. Det er ingen grunn til å tro at
THRANITTERBEVEGELSEN
Ullensaker skiller seg her fra deler av 0vre Romerike ellers hvor
kjorerne trafikerte.
Felles vern om kjarernæringen forklarer også langt på vei det
paternulistiske trekk i Ullensaker at både husmannsfolk og deres
husbonder stod sammen i thranitterforeningene. Også endel thranitterhusmenn
drev nemlig med kjoring, noen for egen regning, men
flest for sine verter. Som nevnt kombinerte mange også husmanns- el.
innerst-tilværelsen med handverk, noen få var også mallere, en sagmester
og en feier. Husmannen Arne Holst på Stokker var også fourer.
Han og skoleholder Elias Paulsen Reierstad var de eneste i rene immaterielle
yrker. Også i Næs, Hurdal og Eidsvold var det forovrig
skolelærere med i thranitterbevegelsen. Det er grunn til å tro at de
med sin kunnskap spilte en viktig rolle.
I alt var 45 pst. av thranittene i Ullensaker i storre el. mindre grad
knyttet til næringer innenfor en penge~konomi, da særlig kjoring og
handverk. Mange av disse var folk med husmannsbakprunn, som ved
oppsparte kontanter hadde kunne kjope seg småbruk el. gardsbruk.
Endel var opprinnelig også innflyttere til bygda. Interessant er likeledes
at thranittere som utmerker seg som samfunnsorienterte mennesker
over gjennomsnittet overveiende tilhorte her. En må merke seg
denne sammenheng mellom pengeokonomi, et visst opplysningsnivå,
sosial- og geografisk mobilitet og thranittermedlemskap. Alt dette er
nye trekk i det gamle bondesamfunn som varsler om en moderne tid.
Kjernen blant thranittene var de forste til å bryte med standsamfunnets
tradisjonelle livsmonster. De hadde brutt med selvforsyning som
akonomisk system, og skaffet seg forutsetninger til å avansere sosialt
og geografisk gjennom opplysning og pengeokonomi. Gjennom dette
hadde de sosialt og okonomisk hevet seg over bunnen i bondesamfunnet.
Av denne grunn hadde de også evner og krefter til å reagere
på problemene som hopet seg opp på landsbygda omkring 1850. Og
deres lasning ble altså Marcus Thranes program om et nytt og bedre
samfunn.
Selv om mange thranittere i Ullensaker var folk i små kår, er altså
det mest ioyenfallende trekk at de fleste befant seg i en mellomgruppe.
Og noen tilhorte også blant de mest ansette bondene. Dette
var thranittere som hadde hatt kommunale verv som fjerdingsmenn,
medlemmer av skole- og fattigkommisjoner o. l., og ikke minst de som
hadde vært med i kommunestyret. I alt 7 thranittere hadde politisk
erfaring som kommunestyremedlemmer for 1851, nemlig Ole Randbye,
Engebret Lund, Hans Trandum, Jacob Elstad, Ole Christensen Elstad,
Amund Furulund og Bernt Hertzenberg på Vetta1 (sistnevnte i Sorum

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX THRANITTERBEVEGELSEN
hvor han bodde 1837). Kommunerevisoren 1851 Lars Pettersen Elstad
var også thranitter. En rekke thranittere hadde også organisasjons-
erfaring som medlemmer av sogneselskapet, avholdslaget og trolig
også den interkommunale Romerike kjorerforening dannet våren 1850.
Den gamle oppfatning at thranittene var politisk og organisasjonsmes-
sige nybegynnere holder altså ikke for Ullensakers vedkommende.
Hvordan det var ellers på 0vre Romerike står igjen å undersoke. Men
i Eidsvold var iallfall thranitter og skolelærer Gulbrand Christopher-
sen kommunekasserer fra 1851.
Et siste hovedtrekk som bor framheves ved thranittene i Ullensaker,
er at rekrutteringen til og samholdet i foreningene i stor grad var
bestemt av faktorer som grannelag og slektskap. Alt er nevnt hvordan
Abraham Borgen utnyttet slike sosiale bånd når det gjaldt å få i gang
foreninger, og at tilslutningen var starst i nabolagene omkring visse
sentra - skjenkestedene. I alt er funnet ikke mindre enn 123 thranit-
tere (av 173) med ett el. flere slektskapsbånd til andre thranittere .At
thranitterforeningene har vist seg a være direkte overbygninger på
gamle former for sosial organisasjon i bondesamfunnet som granne-
laget og slekta, er kanskje det viktigste funn i undersokelsen av
Ullensaker-thranittene. Undersokelser for Hurdal viser at slektskap
også spilte stor rolle der.lO) Dessuten fantes spredte tillop til slektskap
mellom thranittere i Ullensaker og i nabobygdene; bl. a. var formann
Even Siggerud i Eidsvold svoger av Hans Trandum i Ullensaker. Det
er grunn til å undersake videre om faktorer som slektskap og granne-
lag er allmenne trekk som forklarer den voldsomme oppsiutning thra-
nitterbevegelsen fikk på landsbygdene på 0stlandet og i Trondelag.
Langt flere viktige trekk enn det som har blitt plass til her er kjent
ved thranittene i Ullensaker. Til slutt skal kort nevnes hvordan det
gikk med dem etter 1851. Ingen i Ullensaker (el. i 0vre Romerike
ellers) ble noensinne straffet for sin deltakelse i thranitterbevegelsen.
Abraham Borgen unngikk imidlertid straff ved å flytte til Salten i
Nordland hosten 1851, og i Skjerstad her dode han som gardbruker
1866. Noen thranittere flyttet også til Aker og Christiania, og etter
1865 utvandret 11 til Amerika. Men de aller fleste levde resten av sitt
liv i Ullensaker. Noen som var eiendomslose i 1850 fikk seg siden
småbruk og kom til å plassere seg i det stadig voksende lag av små-
brukere. Men flere som hadde bruk el. hadde vært i en brukbar 0ko-
nomisk stilling i 1850, fikk problemer under de vanskelige 1860-årene.
I disse år, som nærmest var en sammenhengende rekke av uår, kul-
minerte også befolkningsveksten i bygda. Det må understrekes at
leveforholdene var langt dårligere i Ullensaker i 1860-årene enn om-
kring 1850. 41 thranittere som i 1850 hadde greidd seg noenlunde,
havnet på fattigkassa i perioden 1859-73. Men dette er en annen
historie.
NOTER:
l) Edv. Bull: Eidsvold bygds historie, bd. I, del 2, Oslo 1961, s. 420-
423.
2) Tore Pryser: Thranittene i Ullensaker. En sosialhistorisk analyse.
Hovedoppgave i historie Oslo 1974.
31 Rolf Grankvist: Thranitterbevegelsen i Trondelag. Trondheim
1966, s. 183.
') Tore Pryser: op. cit. kart 3, s. 245.
5, Samtlige opplysninger og sitater om foreningsliv etc. er hentet fra
arbeiderforeninge er nes Blad» som Marcus Thrane selv lenge redigerte.
6, Flere lokale ledere, bl. a. Johan Larsen Borgen i Ullensaker og
- - - - - - - -
Hans Ihle i Næs, var også valgt til landsmotedeltakere fra Romerike,
men disse nevnes ikke som frammotte.
l) Lensmannsrapportene ligger blant dokumentene ang. Thrane-
saken i Justisdepartementets arkiv i Riksarkivet pakke nr. I. Petisjo-
nene som er nevnt ligger foravrig samme sted i pakke nr. 11.
For Eidsvold er fordelingen basert på opptellinger fra petisjonen.
For NES og Hurdal har derimot lensmannsrapportene vært lagt til
grunn. For Ullensaker har begge disse kildene vært brukt og kontrol-
lert mot andre kilder, særlig kirkeboker og folketellinger. Denne for-
skjell i kildegrunnlag gjar at sammenlikninger ikke må presses for
langt.
For nærmere orientering om undersokelser på individnivå, se
Sivert Langholm: Historie p& individnivå. Omkring Ullensaker-under-
sakelsen - et mikrohistorisk eksperiment. Historisk Tidsskrift nr. 3
1974, S. 243-272.
'O) Wenche Wessel: Thranittene i Hurdal. Hovedoppgave i historie
under arbeide.

IDRETTSLIVET
TRE SKIPIONERER PA ROMERIKE
Av Otto Nordheim og Erling 0sterud.
Det er nå over 120 ar siden systematiske ovelser i skiferdigheter ble
innfort på Romerike. Men langt for den tid ble naturligvis skiene
brukt som framkomstmiddel om vinteren. Ferdigheten i å bruke skiene
var det imidlertid så som så med. Engelskmannen Robert Gordon
Latham, som oppholdt seg i Norge i 1833, ble i hvert fall ikke impo-
nert av en oppvisning i å gå på ski som en av arbeiderne på Eidsvoll
prestegård avla for ham.
Latham forteller forst litt om hvordan skiene er. Selve skia er et
langt, tynt, elastisk gran- eller furuemnestykke, som er skåret til i
begge ender lik en skoytetresko under et forstorrelsesapparat eller
en miniatyr-kano. Omtrent på midten er det en dobbelt reim til å
feste den til foten med. Fordelen raker omtrent tre fot fram, og bak-
delen er like lang. Fra ende til ende dekker den seks fot sno, så det er
ikke så lett å synke nedi på dyp sno. Holdt oppe slik kan en ikke
bare gå over snofonner hvor det ville være umulig å komme fram
med bare sko, men en kan lope over store strekninger med stor has-
tighet. Oppover bakke kan det gå tungt, men nedover bakke går det
så mye raskere.
Latham forteller at menn som kan lope på ski, langt fra er tallrike.
Det er ikke ethvert tre de vokser på. For å bli flink til å gå på ski må
en begynne tidlig og ha en lang opplæring. Middelaldrende menn er
seine til å lære slike ting.
Engelskmannen Latham ble altså ikke imponert over den oppvis-
ning arbeideren på Eidsvoll prestegård holdt for ham. Men knapt tyve
år seinere kom det en mann til Eidsvoll som lærte ikke bare eidsvoll-
ingene å gå riktig på ski, men lærte også fra seg til skilopere andre
steder i Norge. Det var telemarkingen Nils Windfeldt Thoresen. Da
mannen og hans ætlinger har gjort en stor innsats på flere områder,
kan det være av interesse å få noen nærmere opplysninger om slekten.
Skihistorikeren Torjus Loupedalen forteller at farfar til Nils Wind-
feldt Thoresen hette Tore Gunnsteinsson. Han var fodt 1739, dode i
TRE SKIPIONERER PA ROMERIKE
1789 og var gift med Aslaug Hakjesdatter. Han var klokker i Kviteseid
prestegjeld. Samme året han dode, kom sonnen Tore Toresen til verden
lf. 1789, d. 1850). Tore vokste opp i en fattig husmannsheim. Soknepresten
i Kviteseid, Nils Windfeldt, ble merksam på at gutten hadde
uvanlig gode evner, og han leste med ham og kostet på ham videre
skolegang. Som teolog ble han seminarlærer på lærerskolen i Brunkeberg
og seinere sokneprest i Borge i 0stfold. I 1820 ble han gift med
kjOpmannsdatteren Ida Moller fra Halden. Presten Nils Windfeldt var
en god prest for Kviteseid og folket der, og for Tore Toresen var han
nok som en far. Den forste sonnen han fikk, kalte han derfor opp
etter sin store velgjerer.
Nils Windfeldt Thoresen ble fodt i Kviteseid i 1822. Morgedal -
«skisportens vogge» - ligger i annekset Brunkeberg, så vi kan gå ut
fra at gutten lærte å mestre skiene av morgedolene, og han kjente
sikkert personlig både Sondre Norheim og mange andre av de flinke
skiloperne. I «Haandbog i Skilobning~ av Laurentius Urdahl har Thoresen
sjd fortalt om skilopningen i Telemark i den tid han var ung.
Han forteller der om den forskjellige stil som ble brukt i «avre» og
«Nedre» Telemarken. I Morgedal, som horte til «avre», stod skiloperne
med sluttede ben, mens de i «Nedre» fremdeles stod med skrevende ben
og en lang stav til stotte når de kom ut av balanse. Som gutt lærte
Thoresen stilen med de sluttede ben, og denne tok han med seg da han
seinere kom til Heddal i «Nedre» Telemarken. Ungguttene der tok snart
etter denne stilen, for de skjonte at den hadde sine fordeler. De eldre
skiloperne var det derimot vanskeligere å «omvende», de holdt seg helst
til «skrevemetoden% og staven.
I 1852 kom så Nils Windfeldt Thoresen til Eidsvoll som badelege og
kommunelege. Her hadde befolkningen helt lagt bort skiene, forteller
han, og han ble beglodd fra alle kanter når han nyttet skiene når han
skulle ut i praksis. Folk syntes visst at det var nedverdigende for en
lege å ta seg fram på en slik måte. Men etter hvert fikk de et annet
Syn på det, særlig etter at hans egne barn vokste til og ble med ham ut
PA ski om s~ndagene. Da begynte ungdommen i bygda å ta etter, og
det var stilen med de sluttede ben som ble innovd.
Thoresens ferdigheter på ski imponerte bygdefolket, så det går frasagn
om enkelte av hans bedrifter. Han stod nedover låvetaket på
Marienlyst, den garden han bygde opp, og hoppet ned i dalen ned-
WNkr. Han tok den unge fruen sin under armen og stod nedover en
bratt bakke på Langveg. Ja, i ungdommelig kåthet skal han engang
ha tatt fruen på armene og stått nedover en bakke på Vilberg. En
minnes uvilkårlig Sondre Norheim når en horer disse historiene.

ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG IX
I sitt arbeid med å lære opp ungdommen fikk Thoresen god hjelp
av en annen telemarking som var kommet til Eidsvoll. Det var skolelærer
Kittel Olsen, som var fodt i Siljord i 1832. Han var lærer ved As
gamle skole som ennå står der, det nåværende Asly. Kittel Olsen laget
hopp til skolegutta og lærte dem hvordan de skulle stå, men det varte
lenge for de klarte å hamle opp med ham. «Je syns jeg ser hossen N. N.
dansa rundt i Eggerbakken, og kor flat han var da han tok tel å samle
oppatt skistompa sine,» fortalte Kittel Olsen om en ung eidsvolling.
Doktor Thoresens og Kittel Olsens arbeid begynte dog omsider å
bære frukter, og på premielistene for Husebyrennet og andre renn får
vi nå se eidsvollinger også. I 1877 tok således doktor Thoresens s0nn
Thore 13. premie i gutteklassen i et skirenn i Sandvika, mens 14. premie
tilfalt Fridtjof Nansen. I 1887 fikk s~nnen Axel, som da var medisinsk
student, 6. premie (ekstrapremie) i kl. B i Husebyrennet. Det
var dette langrennet som ble kalt «Vasslopet» på grunn av de håplose
fmeforhold, rennet var nærmest en parodi på et skilop. Axel Thoresen
utmerket seg særlig som lengdeloper, men han var også en habil hopper.
Et par andre eidsvollinger rakk ogsa opp til gode premier i Husebybakken.
I 1890 fikk således Jorgen Berg 3. premie og Christian Halvorsen
Aalborg 5. premie i kl. B.
Doktor Thoresen hadde sikkert en stor del av æren for at eidsvollingene
plaserte seg sa godt. Som vi har nevnt for, hadde han forståelsen
av hvor mye stilen hadde å si for en skiloper. Alt i 1868
Apnet han i Morgenbladet den forste diskusjon i verden om skiloping.
(Interesserte vises til Jakob Vaages artikkel i «Sno og Ski» 1945.) Han
gikk til kamp mot den digre staven som skiloperne brukte, og den
skrevende maten å stå på. Slik skal skilopernes grunnstilling være,
sier han: «Skiene tæt sammen, saa de gjor en Fure i los Sne, Knæerne
lit boiede og elastiske, det ene Ben foran det andet, rank Krop med
Hænderne til Balansestænger, altid uden Stok naar den ikke ved L0b
over ubanede og ukjændte Strækninger eller paa længere Ture ansees
nodvendig.~ Doktor Thoresen kjempet også for å få vekk de korte
langrenn på 10-20 minutter som ble arrangert dengang. Som skipioner
tor kanskje Thoresen nevnes blant de fremste i verden.
I 1870-årene ble Eidsvold Skiforening stiftet i midtbygda, og det er
vel grunn til å tro at det er doktor Thoresen som har tatt initiativet til
dette. Og foreningens bakke var sannsynligvis Eggerbakken, det tyder
den fornevnte episoden på. Dette var jo den nærmeste bakken for instruktorene
doktor Thoresen og Kittel Olsen. Men foreningen synes
ikke å ha hatt sa lang levetid, hva det nå kan ha kommet av. De to
ildsjelene hadde muligens fått for mye annet å stelle med. Men for
TRE SKIPIONERER PA ROMERIKE
skiforeningen gikk inn, ble det imidlertid stiftet en ny skiklubb i
~idsvoll, en skiklubb som fremdeles lever. Det er Eidsvold Verks Skiklup,
stiftet den 23. januar 1881. Den er en av de eldste rene skiklubber
i verden, om ikke den aller eldste. Som alle foreninger og lag har
den hatt bade sine oppgangstider og sine nedgangstider, men skiklubben
er nå mer livskraftig enn noensinne. Glansperiodene har særlig
vært knyttet til enkelte store skilopernavn som klubben har hatt. Det
er nok å minne om PauZ Braaten, skikongen omkring 1900, og Tormod
Knutsen, olympisk mester i 1964. Men det er skipionerene i Eidsvoll
det skal skrives om her, og det er de to som er nevnt.
Nils Windfeldt Thoresen og Kittel Olsen fortjener også å nevnes
for sin innsats utenom skisporten. Thoresen er kjent for sin innsats
pa flere områder. Han var en meget dyktig lege, som i 1878 ble utnevnt
til distriktslege. Han hadde dessuten en sterk interesse for jordbruk
og var på mange måter en foregangsmann. Han dyrket opp ny
jord, begynte med drenering - noe som ikke var så alminnelig dengang
- og forsokte med en slags silonedlegging av rotfrukter. Den
herskapelige hovedbygningen på Marienlyst, oppkalt etter hans frue
Marie Johanne Benneche, bygde han også opp.
Blant Thoresens evnerike barn kan nevnes datteren Cecilie, som er
kjent som Norges forste kvinnelige student. En kan være sikker på at
Thoresen stottet sin datter i hennes kamp for kvinnens likestilling
med mannen. I ekteskap med hoyesterettsadvokat Fredrik Arentz
Krog hadde hun sonnen Helge, den kjente forfatter og kritiker.
Kittel Olsens liv var et stadig slit for utkommet. For å skaffe mat
og klær til den store ungeflokken måtte han se seg om etter inntekter
utenom den snaue lærerlonn. Han var klokkemaker og skimaker, laget
tresko og drev med vedhogst. Det fortelles således at han drog til
skogs og hogg en hel favn ved etter at han var ferdig med skolen
for dagen. Men trass i alt strev hendte det at han kom reint i pengeknipe.
Engang våget han seg til presten for å få et lån av ham. Nå
var denne presten - prost Friis - temmelig myndig og bister, så
det gjaldt å velge de riktige ordene når en kom i et slikt ærend. «Jeg
kommer for å h~re om prosten kan lane meg 25 spd. i dag,» spurte
Kittel Olsen forsiktig. «Kan? Det kommer an på om jeg 'vil, det,, sa
Friis og for opp.

VED FAGRE SETTEN Sjø
Laue anger og vanne ler
kring Setten sjø.
Båta svinger om gråe skjer,
blir borte der
i fagre Setten sjø.
Sjå båla brenner! Ungdom kåt
ved Setten sjø!
Ja, båla brenner! Frå en båt
en dragspell-låt
dør nå på Setten sjø ...
Nå glimrer gull i sunda av
i Setten sjø,
for sol går ner bak hei og hav,
et skimt av rav
på stille Setten sjø.
Og båla brenner! Dansen går
ved Setten sjø!
Musikken ljomer brått så klår,
men svaner, brår
ved dimme Setten sjø.
Og Jønsoknatt drar gråe veng
om Setten sjø.
Snart sola spretter gull-glødd streng
mot skau og eng
ved fagre Setten sjø ...
Johan Øriasæier
VED FAGRE SETTEN SJø
Dette bildet er tatt frå Engerlandet sørvestover mellom Neslandet
venstre og Hvervsøya ­ mot Stor-Setten.
212 213
l
te