Skytilen - Romerike Historielag

Skytilen
Medlemsblad for Romerike Historielag Nr. 2 - 2003 21. årgang
Fra innholdet:
Romerikseventyr og Anna Monrad nok en gang.
Hvordan telefonen kom til Ullensaker.
Årsmøtesaker /Sommertur

ADRESSE:
Historielagets Hus
Vestvollvn 54
2019 Skedsmokorset
POSTADRESSE:
Romerike Historielag
Postboks 175
2021 Skedsmokorset
TELEFON: 63878890
Automatisk telefonsvarer
kan formidle beskjeder.
E-post: rohist@online. no
Hjemmeside:
http://www.historielag.no/
romerike/
Konto nr. 12862503013
Åpningstider for Historielagets Hus
Biblioteket torsdag kl 1700 - 2030
Siste torsdag i mnd. kl 1100 - 1530
Kontoret åpent hver torsdag fra kl 1030 - 1530
Redaksjon:
Kari Westbye, Fet
Tom Halvorsen, Nes
Trykket i 3100 eks.
Utsendelse:
Aslaug og Kristian Lieungh
Trykk: Lillestrøm Trykkeri
Stoff frist til nr.3 - 2003:
1. sept. 2003
Forsidebilde:
Den første telefonsentralen i Ullensaker “Trøgstad sentral” Opprettet
i Lina Nordbecs barndomshjem ved Trondhjemsveien i 1888
(omtrent der hvor legesenteret ligger nå.) Tegningen er laget av
E. Mortensen ,Jessheim. Se også side 8 og 12.

Romerikseventyr og Anna Monrad nok en gang.
Romerikseventyrene som Anna
Monrad lærte av sin bestemor
Inger Marie Fallet og skrev ned i
USA på mitten av 1920 tallet er
tidligere beskrevet i Romerikstun
nr. XII 1982 av Jan Erik
Horgen. Det var på denne
måten jeg fikk kjennskap til
dette stoffet. Da Anna
Marie Pedersdatter som hun
var døpt, i tillegg finnes i
mitt slektstre var det
naturlig å gjøre et forsøk på
å lære mer om henne og
familien hennes. Kort
fortalt så giftet hun seg med
Trygve Monrad Hansen i
Kristiania og emigrerte til
USA i 1911. Dit kom de i
mars med båten ”Hellig
Olav” De slo seg ned i
Chreston Illinois. Anna
døde alt for ung i 1929.
Hun var født 22. oktober
1886. Jeg har funnet en
gjenlevende datter som bare
var fire år da moren døde.
Anna skriver til Rikard
Berge som brukte noen av
eventyrene i sin bok ”Norsk
Sogukunst” at med 9 barn var
det vanskelig å finne tid til å
TOH
skrive. Hun måtte i tilegg ha
inspirasjon til å gjøre det og hun
beskriver også hvordan hun lærte
dem. Brevet er gjengitt i Skytilen
nr. 3 1995.
Anna Marie Pedersdatter (Monrad)

Etter en del detektivarbeid
dukket hennes håndskrevne
manuskripter opp i Telemark
Fylkesmuseum. Tre skrivebøker
med historier og eventyr fra
Romerike. Alt skrevet på gammel
Romeriksdialekt uten hensyn til
rettskriving og tegnsetting.
Familien hadde røtter fra Nes,
Ullensaker og Sørum og
representerer nok det talespråket
som ble brukt. Det finnes ikke et
punktum i tekstene. Det ser ut
som Rikard Berge ved gjennomlesing
har satt noen komma og
spørsmålstegn. Manuskriptet
inneholder ca femti titler. Det
dukker opp ord som ikke lenger
er kjent i talespråket. Det er
spennende å se hvordan språket
er brukt. Minnene om min
avdøde bestefar dukker stadig
opp forde jeg som liten gutt
forsøkte å forandre språket hans.
Han hadde så mange rare ord, og
setningene hans var så merkelige.
Jo mer jeg maste om språket
hans jo flere rare ord og
vendinger kom han med. Det
moret gubben å erte meg og vi
holdt det gående i årevis med
dette. Det er jeg glad for nå. Bare
så synd at jeg ikke var bevist på
hva vi gjorde. Det kan være
vanskelig å lese tekstene høyt
hvis en ikke kjenner hvilke
stavelser som skal trykklegges og
betoningen av setningen. Jeg
gjengir her noe om Ola
Kvenhauen og en historie om
Gamle Skaper. Har noen hørt
eller kjenner til noe om dette
stoffet vil jeg være glad for å få
informasjon om det.
Om svart-boka.
Før i tia var de noon som hadde
svart-boka aa som kunne jøra aat
baate faar faalk aa krøtter.
Hemne seg jore dom au vis dom
vart harme paa noon. Slik var de
me en som hette Ola Kvenhauen.
Han hadde svartboka aa kunne
jøra aat. En gong han Ola skulle
gaa en stan møtten’n et
kvinfaalk han kom i prat me.
Som dom hølt paa aa talas ve
vart dom usams om en ting. Da’n
Ola jik sa’n : ”Når du kommer
himmat ligger de dødt et ta di
likeste dyra du har paa fjøse”
Kjerringa hadde bare noon sauer
inne den dagen, men da hu kom
him laag den store saubokken
dau i bingen.

Ola Kvenhauen jør-aat faar ei
jente som var stikkin ta en orm
ta de sjuene slage.
De var like i meddags tia at
denna jenta vart orm stikkin. Aa
da hu vart fælt klein ta de sente
dom bø etter’n Ola Kvenhauen.
Han kom aa da han hadde lesi ti
svart-boka sa’n:”Detta er fali, hu
er stikkin ta en orm ta de sjuene
slage aa je maa hølle paa me’a
her i heile nat. I maara naar sola
renner maa hu eller ormen døi,
men je skar jøra de je kan faar
ormen er sterk han naar’n er ta
de sjuene slage” Aa heile natta
hølt’n Ola Kvenhauen paa aa les
ti svart-boka aa jorde-aat, men
jenta vart kleinere aa kleinere,
meir ettersom de bynte aa lysne
ta dagen. Like i solrenningen var
de saa gæli me’a saa hu laag paa
gølve aa velte seg aa bølja som
en stut. Aa beine trøtne tel aa vart
saa tjugt som en temmerstokk, aa
de vart branete som en orm.
”Naa har ormen den største
magta” sa’n Ola ”Naa jeller de
haakken skal vinne, han eller je,
men naa har’n de likesaa hart
han som jenta” I de samma sola
ran sa’n Ola ”Naa sprakk
ormen” I de samma slap de
vonne jenta saa hu fek saava aa
strags etter var’a go at.
Gamle Skaper som glømte aa
tia.
En gong i gamle dar hadde dom
ti et hus en bytting som støt sat i
omskroken baate vinter aa
sommar, dag aa nat sat han der.
Ingen kunne minnes naar ti han
kom dit aa aldri hadde’n sagt et
or, men aat jord’n nesten folk
utur huse. Aa vis’n itte fek naak
vart de saan leven baate dag aa
nat at de itte var tel aa hølle ut.
Kleine vart baate faalk aa krøtter,
men no’a raa tel aa bli kvit’n
kunne ingen ji. Saa en dag kom
ei gammal finkjæring tel huse
som ba om lit mat. Me hu sat aa
aat bynte kjærringa i huse aa
klaga over denna stygge
byttingen dom altis maatte lia aa
dras me. ” Je skal ji deg et godt
raa je” sa finkjæringa ” Du skal
en torsdagskekvel ta et eggeskal
me lit vatten ti som du setter paa
borde. Saa flyger du at aa fram
som om du har mye aa jøra. Du
sier du skal brygge øl tel kongen
ti eggeskale. Saa gaar du ut aa
lyer ve døra. Hører du han sier
noe kan di jøra ve’n de di vil”
Kjæringa takke faar de goe raa

hu fekk. Da torsdagskveln kom
tok hu et eggeskal me vatten i aa
sette paa borde. Saa jorde hu slik
som finkjæringa hadde sagt. Saa
jik’a utaføre døra aa lydde. Da
fek a høre byttingen sia me groft
fælt maal: ”Naa har je levi saa
lengi at sju skauer har brønni aa
sju har op at rønni, men ældri
har je set at noon har bryggi øl
aat kongen ti et eggeskal før”
Naa da’n hadde tala tok dom’n aa
sette’n paa ei fjøl aa slepten
utaføre fossestupe. Me de samma
han reste utover fossen vart
dørene i fjella sliiene op paa vit
gap aa alle bergtrolla stak huene
ut aa ropte aa log.” Ha, ha, ha,
der reiser gamle Skaper”
Kjæringa som vart stikkin ta ei
slo.
De var en gong ei kjæring som
skulle gaa tel man sin me
meddagsmat. Han hølt paa aa
høg ve opi skauen. Da’a kom dit
sette hu seg ner paa ei tue faar aa
vente tel’n var ferdi. Me de
samma hu sette seg vart’a stikkin
ti bak-ein ta ei slo. Man hennes
greip kniven sin aa fek op klæa
paa’a aa skar stykje ut. De var
saa jifti at de vart kølane svart
me de samma aa hoppe aa sprat
bort etter bakken lenge etter de
var utskøri, men kjæringa vart go
at.
Haassen en gut eller jente kan
faa greie paa om dom kommer
tel aa faa den dom tenker paa
eller itte.
Detta må jøras naar den fyste
stripa ta nymaan ter seg etter nyt
aar, men ingen maa veta om de.
Gaa ut aa steller seg staanes aa
ser op paa nytaar ny aa sier dessa
ora.
Si meg du venlige nytaar ny
om je seng snart skal rede
om je duk snart skal brede
haakken svar je skal ha
enten nei eller ja.
Heile tia me detta blir sagt maa
dom tenke paa den di liker. Aa
naar di kommer innat, legge godt
merke tel de fyste spørsmaal dom
faar. Blir de slik saa di maa svara
nei saa faar dom itte den dom har
lengt paa, men vis di kan svara ja
er de ingen fare. Da faar di
sikkert den dom vil ha

En bit av Anna Monrads håndskrevne mauskrip

Hvordan telefonen kom til Ullensaker
Denne historien er skrevet ned av Eva Feet, den sto i KTTL bladet
(Organ for Kvinnelige Tele-Tilsattes Landsforening) i 1985, og er
Laura Wogstads minner fra 35 års arbeid på sentralen, hun var da
82.
Telefonen i Ullensaker har sine
røtter i Nes telefonselskap. De
som fikk alt i gang var dr.
Gunnar Amundsen og gårdbruker
Halvor Kjølstad. Den 22.
august 1888 konstituerte de
selskapet med dr. Amundsen
som formann. Aksjekapitalen var
på kr 2 000, fordelt på 20 aksjer.
To telefonsentraler ble etablert,
en ved Vormsund med 21
abonnenter og en på Trøgstad
(Jessheim) med 3 abonnenter.
Den spede begynnelse
Her forlater vi Nes og tar fatt
med Ullensaker. I vår bygd var
det dyrlege Gansmo, Kløfta, og
gårdbruker Hans Vestengen på
Trøgstad som var foregangsmenn.
Dyrlege Gansmo var gift
med en jordmor, så for deres
yrke var det tungvindt uten
telefon. De ovennevnte herrer
tok hesteskyssen fatt, og dro til
Nes for å få hjelp og veiledning
til starten. Her var amtsdyrlege
1885 modell telefon.
Bøhn, som senere ble selskapets
formann, svært grei og hjelpsom,
og gav dem all den støtte de
trengte i årene fremover. For å
komme i gang fikk de «låne»
montører fra Nes. Det var H. 0.
Karlsen, Trygve og Kristian
Granli og Julius Dahl. Dette var
flinke og arbeidsomme karer som
i tillegg til monteringen også
lærte opp montører til vårt
anlegg. De første het Arne

Paulsberg fra Kløfta og Laurits
Rognstad fra Jessheim,
sistnevnte var et år på Island for
å utdanne seg, videre var han i
Gudbrandsdalen og på Stabekk
for videreutdanning. Han ble en
førsteklasses kabelskjøter og
arbeidet i Telegrafverket helt til
oppnådd aldersgrense. Sentralen
på Trøgstad ble lagt inn i Lina
Nordbecks hus i
Trondhjemsveien. Dyrlege Bøhn
hadde fått tak i et lite sentralbord,
og her ble de 3 første abonnentene
koblet til. Disse tre første
var Ullensaker Dampsag &
Høvleri, Reidar Gotaas
Landhandel og doktor Svanøe.
Frøken Nordbeck ble lært opp i
telefon ekspedisjon og overtok
arbeidet på sentralen. Hun hadde
alle nattevaktene i hele 32 år, i
tillegg stelte hun sin gamle
sengeliggende mor. Etter hvert
kom flere abonnenter til, og det
ble ansatt to unge damer. Det var
Laura Jensen og Anna Smellopp.
Den gang var det ingen bussforbindelse,
så frøken Smellopp
som var fra Kløfta måtte gå til
fots i alle slags vær.
10 øre pr. samtale
Telefonen var rimelig i mange år,
en betalte for abonnementet, men
samtalene var gratis. Den første
telefonlinjen fra Kristiania til
Eidsvoll kom i 1889. I 1896 ble
Rikstelefonen i Kristiania åpnet
for trafikk. Etter det kom
«rikstaksten» som var 10 øre pr.
samtale, en kunne snakke så
lenge en ville. Nå måtte frøken
Nordbeck også føre regnskapet
for stasjonen, altså enda mer å
gjøre for henne, men hun var
fleksibel som få, og alt fungerte
fint. For å fortelle litt om
interiøret: koblingsstativet sto i
venstre hjørnet av stuen, bak
telefonbordet hang
publikumstelefonen og utpå
gulvet sto bordet hvor
forskjellige skriverier foregikk.
Deriblant all
telegramutskrivingen. Det kunne
bli svært mange telegrammer, og
alle skrevet med hånd, ved
brylluper og jubileer. Den gang
måtte det kvitteres for hvert
enkelt telegram. Det sies å ha
vært stor «halloi» på sentralen
den gangen en beruset hestepasser
fra Herredshuset kom for å
hente over 400 telegrammer til et

av bygdens storbrylluper. Det ble
brukt lang tid og mange bannord
før han fikk klort ned
navnetrekket sitt på alle
kvitteringene. På nordveggen
hang en hylle hvor kaffekoppene
og raffinaden sto oppå, og under
hang damenes yttertøy og
forklær. Frk. Nordbeck fyrte,
tørket støv, vasket gulv og passet
nøye på at alt var i orden. Ved og
vann måtte bæres inn, og vannet
måtte også bæres ut igjen. Ved
bordet satt damene på kjøkkenstoler
med kataloger under
enden så de nådde opp. Alt var
enkelt, men ingen klaget.
Værmelding på telefonstolpen
Hver morgen ble dagens
værmelding telefonert inn fra
Meteorologisk Institutt, skrevet
ned og slått opp på en telefonstolpe
i veirenna. Dette var
til god hjelp for bøndene,
spesielt i onnene, så når de kjørte
til meieriet om morgenen tok de
seg en tur bort om stolpen for å
se hvordan været skulle bli. Frk.
Nordbeck fratrådte etter 32 år i
Telegrafverket, og fikk da en stor
takk og æresbevisninger fra sine
mange abonnenter. Etter mange
år i Nordbecks hus kjøpte
Televerket «Trollheim» den
nåværende gamle sentralen,
beliggende noen meter lengre opp
i Trondhjemsveien. Dette var i
1924 og 25. januar i 1925 åpnet
den nye sentralen. Her hadde det
tidligere vært herreekvipering og
skredderverksted. I selve
«butikken» ble sentralbordet
plassert, det var fortsatt nok med
to bord til 100 abonnenter i hver.
A’ La ura ligger i hylla og sover
Det var to store vinduer uten
gardiner som det trakk fælt fra.
Sengen som nattevakten skulle
ha, sto fortsatt hos Steen og
Strøm i Oslo. Laura Wogstad som
skulle ha første nattevakten, fikk
en lang og kjølig natt. Men hun
innrettet seg som best hun kunne
på nederste hylle. Romerikes
Blad var «laken», forkleet ble
hodepute og telefonformannens
saueskinnspels ble dyne. Tidlig
på morgenen ble hun vekket av
leende guttunger utenfor vinduet:
«Hei gutter kom og se på a’
Laura a gett, hu ligger i hylla og
sover». Vann til tannpuss og
morgenvask var heller ikke inne
foreløpig, men det meste rettet
seg med tid og stunder. Det var 4
sentraldamer den gang, og disse

skaffet selv tilveie forskjellige
ting som trengtes. Det ble
innkjøpt vaskestativ og fat,
såpeskål og mugge. Videre ble
det «tigget» kaffekjele og
oppvaskbalje i Arnt Laaches
Maskinforretning. Han var raus
og sa: «Jammen skal dere få litt
husgeråd hos meg, jenter!» Når
det så i tillegg ble innkjøpt 1
glasshåndkle og oppvaskklut,
håndkle og et stykke Sun Light
såpe, så ble det rene velstanden
hos betjeningen på sentralen.
På feilretting med fiskestang
For å fortelle litt om feilrettingen
i de første årene, så var den til
sine tider meget vanskelig.
Linjene var dårlige og trær langs
veien blåste trådene sammen til
slyng, slikt kunne vare i dagevis
til ergrelse og fornøyelse for
abonnentene som da kunne høre
på hverandres samtaler. Dyrlege
Bøhns to unge sønner ble ofte
sendt på feilretting med sykkel,
niste og lang fiskestang. Det ble
ofte både lange og slitsomme
turer, da våre egne feilrettere var
lært opp var det slutt på denne
epoke.
Montørene møttes på formannens
kjøkken
Årene gikk og flere linjer,
sentraler og bisentraler ble
bygget. Kløfta ble selvstendig
sentral. Under Jessheim var det 3
bisentraler: Algarheim, Skryta og
Mogreina. Alle holdt til i private
hjem og betalingen var heller
dårlig, så på samtlige steder ble
det drevet «attåtnæring». På
Algarheim var det småbruk, på
Skryta skomaker og i Mogreina
var strikkemaskinen i gang.
H. 0. Karlsen ble valgt til
formann da Jessheim gikk over
til å være eget selskap. Karlsen
var en hjelpsom og omgjengelig
mann, så det hendte ofte at
montørene lå over på flatseng i
stua hans. Senere bygget han seg
hus på Gardermoveien. Her ble
det materiallager i vedskålen og
telefonstolpene lå lagret på
gårdsplassen. Hver morgen møtte
montørene opp på formannens
kjøkken for å motta dagens
oppdrag. Slik gikk det fram til
1920 da staten overtok både
Jessheim og Vormsund sentraler.
Telegrafverkets første bestyrer på
Jessheim var Nils Sunde.
Telegrafbestyreren bodde i et hus
nedenfor sentralen, der manglet

det også mye inventar, så
bestyreren hadde sine bøker i tre
appelsinkasser. Når
sentraldamene skulle ha ny
blyant eller viskelær, måtte det
bankes på bestyrerens dør og be
om å få utlevert disse ting. Han
låste da opp skapet på lageret og
fant tingene, hvorpå det
omhyggelig ble låst igjen.
På vakt med bevepnede vakter
Sunde var bestyrer på Jessheim
til 1935, da overtok Peder
Berrefjord, som var bestyrer da
2. verdenskrig brøt ut. Krigens
tid ble en meget begivenhetsrik
tid for damene på sentralen. Den
første måneden måtte de sitte på
vakt med bevæpnede vakter bak
seg, to tyskere satt og passet på
hele tiden med geværet mellom
knærne og bajonett ved siden.
Lille Jessheim var nok ikke den
fredelige pletten i Ullensaker
lenger, dessuten hadde vi jo
Gardermoen like i nærheten, og
der var det mye dramatikk ved
krigsutbruddet. Men tidene ble
etter hvert normal igjen,
sentralen vokste og vokste, og
var faktisk en av landets største
manuelle sentraler da den ble
automatisert i 1975.
Verdens første anerkjente telefon
laget av Bell i 1876. Den består
av en elektromagnet, en stålfjær
koblet til en membran av hud og
et hull i bunnen til å snakke i..
Forsidebilde
Den første sentralen “Trøgstad
sentral”, som den het den gang,
ble opprettet i Lina Nordbecks
barndomshjem ved
Trondhjemsveien i 1888 (omtrent
der hvor legesenteret ligger nå.)
Frøken Lina Nordbeck ble lært
opp i telefonekspedisjon.Som en
kuriositet kan nevnes at Karl
Norbeck, senere kjent som
sirkusdirektør og «Norges
sterkeste mann» også var født i
dette huset og var bror til Lina.
Se Skytil nr. 2 - 2000. Tegningen
er laget av Emar Mortensen
,Jessheim.

Identifikasjon av initialer
Gamle Hvam Museum har en
rekke trau som er kommet fra
Laumbsetra i Nannestad. Trauene
kom inn til museet på 1920-30tallet,
men det er få opplysninger
vi har om dem. På undersiden av
trauene er det svidd inn “O.
LAUM”. Hvem av Laumfolkene
kan dette være? Det er dessuten
skåret inn flere initialer:
“ALASM”, “IHSM” og “AAM”.
M-en på slutten av intialene tyder
på at trauene opprinnelig er fra
en gård med navn som begynner
på M, og at “O.LAUM” har
overtatt dem på et senere
tidspunkt (arv, auksjon?) Kanskje
noen av Skytilens lesere kan
hjelpe meg med å idenifisere
initialene? Ta eventuelt kontakt
med undertegnede på telefon 63
90 96 09, e-post:
post@gamlehvam.museum.no
eller send eventuelle
opplysninger i vanlig post til
Gamle Hvam Museum,
Hvamsveien, 2165 Hvam.
Tom Jøran Bauer
Etterlysning:
Avskrift fra Bygdeboka “Gårds
og Slektshistorie Høland og
Setskog, bind I”
1) Pernille Olsdtr. f1760 på
Bolstad, d 1808 på Lasserud,
giftet seg i 1787 med Halvor
Evensen. Pernille Olsdtr. var av
Floor-slekten.
2) Avskrift fra boka ....i 1762 var
Ole Jonsen f. ca 1719, d 1803 på
Gløtta, og Anne Sypriansdtr. f
1725 på Tøyen, d 1767 på Gløtta
(hun var av Floor-slekten),
oppsittere på Gløtta. !
Pernille er d.a. Ole Johnsen og
Anne Sypriansen.
Er det noen som kjenner til
Floor-slekten. Vil være fint om
du tok kontakt med Jan
Tønnessen, tlf 63 90 93 53 eller
E-post: jan.toenna@c2i.net

ÅRSMELDING FOR 2002
1. ORGANISASJON
Medlemmer
Romerike hadde pr 31. desember 2002 3079 medlemmer. Dette er en
økning på 37 fra året før. Medlemmene fordeler seg på 17 lokallag.
Av medlemmene er 85 direktemedlemmer (inkludert bytte-kontakter).
Styret
Før årsmøtet 6. juni 2002 hadde styret følgende sammensetning:
leder Eivind Strømman, nestleder Tom Halvorsen og
styremedlemmene Torbjørg Kogstad, Ragnar Birkeland og Kolbjørn
Sundby. Varamedlemmer: Grete Andersen, Aud Siri Hønsen Huseby,
Terje Løken og Johannes Skøyen.
Etter årsmøtet har sammensetningen av styret vært: leder Eivind
Strømman, nestleder Tom Halvorsen og styremedlemmene Aud Siri
Hønsen Huseby, Ragnar Birkeland og Kolbjørn Sundby.
Varamedlemmer: Grete Andersen, Torunn Moseby Østreng, Terje
Løken og Arne Bjørn Torbjørnsen.
I løpet av året har det vært holdt 10 styremøter hvor 76 saker er blitt
behandlet. Kontorstyrer har møtt fast på styremøtene. I tillegg har
vårt styremedlem i Akershus Kulturvernråd, Lene Skovholt, møtt
fast.

Ansatt
Kåre A Bøhler er ansatt i 25% stilling som kontorfullmektig. Fast
kontortid har vært hver torsdag.
Utvalg og komiteer
Årsmøtet har valgt Valgkomiteen. Styret har oppnevnt følgende faste
utvalg og komiteer: Arkivutvalg, Bibliotekutvalg, Datautvalg,
Husutvalg, Lokalhistorisk utvalg, Redaksjon for Skytilen og
Redaksjon for Årboka. Et ad hoc utvalg for Husets funksjoner vært i
aktivitet.
2. ÅRSMØTE
Årsmøtet ble holdt 6. juni på Hurdal verk med 36 representanter
tilstede.
3. ROMERIKE HISTORIELAGS HUS
Huset
Huset ble malt på dugnad med god hjelp av elever fra Jessheim vgs.
Antikvariske myndigheter fra fylket har vært på befaring. Rapport
vil foreligge våren 2003.
Huset har også i år vært godt besøkt av medlemmer som har benyttet
seg av vårt kildemateriale. I tillegg har Huset vært brukt til
seminarer, kurs og foredrag. Prosessen for å gjøre huset mer
brukervennlig for publikum fortsatte. Dette innebærer en omfattende
ominnredning av praktisk talt alle rommene i huset.
Biblioteket
Biblioteket har som vanlig vært åpent torsdagskveldene og en del
formiddager, og det er blitt godt benyttet. Dette har kun vært mulig
fordi ”de gode hjelperne” har stilt opp og sittet vakt og veiledet de
besøkende.

Bøkene og tidsskriftene er katalogisert og lagt inn på en database slik
at det nå er enklere å bruke biblioteket.
Som tidligere år har biblioteket mottatt årbøker fra institusjoner som
vi har byttekontakt med. Ellers er enkelteksemplarer av
lokallitteratur mottatt som gave og noe er innkjøpt. Totalt har
tilveksten også i 2002 vært god.
Arkivet
Det er gjort en stor innsats for å ordne Lagsarkivet. I tillegg har vi 19
arkiver av større og mindre omfang som det gjenstår en god del
arbeide med før de kan gjøres tilgjengelig for publikum. Fremdriften
i arbeidet sinkes av mangel på arbeidskraft. Katalogiseringen av
innholdet i tingbøkene er startet.
4. PUBLIKASJONER
Skytilen
Skytilen er kommet ut med 4 nummer med totalt 152 sider. Innholdet
har vært større artikler, notiser, meldinger og slektsstoff inkludert en
spørrespalte. Redaksjonen har bestått av Tom Halvorsen, Kari
Westbye og Johannes Skøyen (første halvår).
Årboka
Bind XX ”Romerike mot oppgangstider” som kom ut til jul 2001,
hadde den samme høye kvalitet som den forrige, og den ble godt
mottatt. Arbeidet med bind XXI er startet opp. Det vil omfatte
århundrene nærmere vår tid. Redaksjon er den samme som sist: Jan
Erik Horgen, Lene Skovholt og Kari Westbye.
5. ARRANGEMENTER
19 mars Vårmøte for representanter fra lokallagene, utvalgene og
styret.
Tema: ”Lokallagene og Romerike historielag”.
6 juni Årsmøtet.

19 okt. Høstmøte for representanter fra lokallagene, utvalgene og
styret. Tema: ABM-meldingen og historielagene.
Både våren og høsten ble det arrangert Lørdagsåpent Hus
med varierende deltagelse.
6. ANDRE SAKER
Bruk av moderne media
Styret har også sett på bruk av video for å spre kunnskap om
lokalhistorien. Planleggingen med å lage en serie videosnutter fra
forskjellige kulturminner på Romerike er startet opp. Tanken er å
spre disse bl a til skolene.
Registerbindet for årbøkene
Olaf Bakken har laget et register for bruk på PC. Registeret omfatter
også Ættehistorielagets årbøker samt Skytilen. Registeret er lagt ut
for salg til medlemmene både i en papirutgave og i elektronisk søkbar
form på diskett.
Skolene og lokalhistorie
Laget har gjennom Akershus Kulturvernråd, samarbeidet med
Akershus Fylkesmuseum om å tilretteleggelse av lokale kilder for
skolene. På grunn av personellmangel har det vært kun liten
fremgang på dette feltet.
Hederstegn
I løpet av året har styret tildelt Romerike Historielags hederstegn til
Karin Helene Knudsen, Hurdal historielag og til Kjell H Huseby,
Blaker og Sørum historielag.
7. REPRESENTASJON
• Lene Skovholt er nestleder i Akershus Kulturvernråd
• Torbjørg Kogstad er varamedlem til styret og Romerike
Historielags representant i Akershus Kulturvernråd.

• Eivind Strømman er vararepresentant i Akershus Kulturvernråd.
• Jan Erik Horgen er leder av styret i Akerhus Fylkesmuseum,
Eivind Strømman er vararepresentant.
8. ØKONOMI
Lagets økonomi er fortsatt trang. Selv om vi nå er gjeldfrie og har
hatt et stort salg av siste årbok, ser vi for oss kommende større
vedlikeholdsoppgaver på huset. Dette vil kunne påføre oss store
økonomiske utgifter.
9. OPPSUMMERING
Arbeidet i året som gikk har fulgt det tradisjonelle mønsteret hvor
innsatsen til utvalgene, vaktene på Huset og medlemmene har vært
avgjørende for gjennomføringen av arbeidsprogrammet og
arrangementsplanen. Styret ser den økningen i medlemstallet som
svært gledelig. Dette skyldes i det vesentligste det betydelige arbeid
som gjøres i lokallagene på forskjellige områder.
1 Arbeide for de formål
som er angitt i lagets lover.
2 Publikasjoner
a) Utgi Skytilen – fire
nummer.
b) Fortsette arbeidet med ny
årbok.
3 Arrangementer
a) Årsmøte
b) Sommerstevne
c) Kurs
d) Temadager
e) Andre arrangementer
ARBEIDSPLAN FOR 2004
4 Andre satsingsområder
a) Videreutvikle kontakten
mellom styret og
lokallagene.
b) Fortsette arbeidet med
video-snutter om
kulturminner på Romerike.
c) Sluttføre katalogiseringen
av en større del av våre
privatarkiver.
d) Komplettere vårt
kildemateriale hvor det er
nødvendig.

Fra revisjonsberetningen for 2002
Sommerstevne/tur til Akershus festning
Søndag 10. august.
Vi møtes utenfor infosenteret kl. 1345
Omvisning på slottet kl. 1400
Omvisningen koster kr. 30,-
For pensjonister kr 10,-
Det er også mulighet for omvisning ute hvis mange ønsker det.
Gi beskjed til kontoret tlf. 63878890.
Vi anbefaler å bruke toget til Oslo.
Vi gjør også oppmerksom på at det er
Høymesse i Slottskirken kl 1100

Aurskog Historielag
Årsmeldinger fra lokallagene
Laget har 181 medlemmer, leder er Brita Rønning.
Årsmøtet ble arrangert med ”skrønekveld”. Laget har hatt 7
styremøter. 17. mai var det bekransning av minnebautaen over Hans
Fjeld. Det er satt opp minneplate i messing på Binderssteinen. I
tillegg til flere dugnader hadde Aurskog Historielag ansvaret for
Tyttebærdagen 22. september. Ulviken skole er skrapt, vinduer og
dører skiftet ut. Historielaget markerte 50.års jubileet 3.november
med bl.a. musikalsk underholdning og kåseri. Aurskog Historielag er
medlem av Stiftelsen Aur Prestegård som nå har fått overdradd
hjemmelen for hele prestegården med alle hus og tunet, det innebærer
nye utfordringer. Setskog, Høland og Aurskog Historielag har
samarbeidet om boka ”Der skogen suser milevid”. Aurskog
kalenderen er i samarbeid med Aurskog Sparebank utarbeidet og
sendt ut til alle husstander i bygda. Arbeidet med opprusting av
området rundt Margaretakilden er satt i gang.
Fet Historielag.
Laget har 128 medlemmer, leder er Kari Westbye.
Det er holdt 6 styremøter, i tillegg flere dugnadskvelder på Bruahuset
som også har fått takstein og ny pipe og er malt utvendig. Det er
økende deltakelse på våre arrangementer. 26. mai ble det arrangert
vårtur ”Heia-vannet rundt” med Erik Nafstad som guide. Høstturen
var en vandring på Øya med Kjell Grønsleth, Rolf Svindal og Per
Emil Berg som guider. Laget deltok på Skauendagen. Dag
Hofsødegård har holdt kurs i slektsforskning. Sammen med Fet

folkebibliotek ble det holdt flere møter: ”Je har lært en sang ta
skogen” ved Leif Schatvet, og Dag Hofsødegård fortalte om
”Utvandring til Amerika” – slektsforskning med internett. Lene
Skovholt, Alf Erik Jahr og Kristoffer Kvaal kåserte om ”Bruken av
Øyene”, museumslektor Inge Torstenson kåserte om ”Fra søppel i
Oslo til kål og flesk i Fet”. Laget har guidet i museumsdelen i
Gansbruket søndager i sommermånedene. Arbeidet med å skrive ned
historien om næringslivet i Fet for ca 1860-1960 fortsetter.
Rælingen Historielag
Foreningen har 189 medlemmer. Leder er Bent Halvorsen.
Historielaget kunne i år feire 50-års jubileum. Års- og
jubileumsmøtet ble avholdt på Bygdemuseet 28. april. Etter det
formelle årsmøtet holdt T. Gotaas et interessant kåseri om «Det
farende folket». Lene Skovholt ble utnevnt til æresmedlem.
Rælingens ordfører Margareta Rambøl overrakte en pengegave til
foreningen. Det var ca 80 personer til stede. 16. juni ble det arrangert
Åpen Dag på Bygdemuseet sammen med Husflidslaget og Bygdekvinnelaget.
Historielaget hadde utstilling og demonstrasjon av
gammel redskap. 17. august var det setervandring til Aamodtseter, de
7 deltakerne hadde en flott tur. Det var strålende sol, og sammen med
heten var dette muligens årsak til at så vidt få våget seg til skogs
denne dagen.
Kulturminnedagen 8. september var tema «Da klokka klang».
Pensjonert rektor lngeborg Brustad holdt foredrag om skolen i gamle
dager. Blystadlia skole og kulturskolen sang sanger fra Mads Bergs
sangbok. Toraderklubben fra Lørenskog spilte. I annen etasje i
våningshuset ble det vist en skoleutstilling med gammelt skolemateriell,
bøker, inventar med mer. Det var et vellykket arrangement,
og trolig var 150 - 200 mennesker tilstede.
Under Rælingens kulturuke deltok medlemmer av foreningen på

Østegården landhandleri med salg av diverse varer. Likedan hjalp
medlemmer til med salg under julemessen på Østegården
16. søndager i sommer har Bygdemuseet vært åpent for omvisning.
Besøkstallet har dessverre vært noe lavt. I løpet av året er det laget i
stand et rom for lagring o.a. i annen etasje av våningshuset. Det er i
alt nedlagt ca 180 timer på dugnad. Utenom dette har
pensjonistforeningen malt nordveggen på våningshuset og
overbygget over trappa på stabburet. Julemøtet ble arrangert 29.
november med 60 - 70 deltakere. Lene Skovholt ga et historisk
overblikk over gården Søndre Fjerdingby.
Ullensaker Historielag
Lagets leder er Tore Ruud. 138 medlemmer.
Aktiviteten i laget er meget bra og fremmøtet på våre tilstelninger er
stadig økende. I løpet av året har det vært holdt 8 styremøter og 6
sammenkomster for medlemmene inkludert 50 årsjubileet 2. juni på
Sør-Gardermoen. Ullensakers gamle Herredshus er under
restaurering. Historielaget er medlem av «Stiftelsen Herredshusets
venner». Flere av lagets medlemmer deltar i aktivt i dugnader på
huset.
Kurs i tyding av gotisk skrift i jan/feb 02 v/ T.O. Halvorsen. Svært
vellykket.
Følgende personer har deltatt som kåsører og underholdere i løpet av
året.
Januar:Eiliv Grue med «Draumkvedet». Mari Marstein med
«Primstaver og gamle merkedager.»
Mars: Mari Marstein med «Klesmoter på Romerike gjennom
tidene.» Juni: Ved 50 års jubileet

Knut E. Hamberg med omvisning og informasjon om det kommende
museet på Sør-Gardermoen. Ullensaker spelemannslag. Tore Ruud
om Ullensaker historielag gjennom 50 år.»
Kåre Bogstad om «Jordbruket i Ullensaker.» Almar Adriansen om
Ullensakers militærhistorie.»
Turid Smestad Jakobsen med hilsen og info om vår «ULLR:»
August: Kåre Bogstad om slektsgården Randby. Olaug Julseth
Stokstad om «H.Nesten «(bygdebokforfatteren)
Oktober: Elisabeth Koren (historiker og forsker) om
«Ullensakerprosjektet» og «utvandringen fra Ullensaker til
Amerika.» Terje Aanesrud om «M. Jul. Halvorsen»
Nov: Eirik Sundli om «Raumarike.» Gunnar Horverak om «Karl
Norbeck-Norges sterkeste mann.»
Slektgranskerne har møte på Biblioteket hver første tirsdag i
måneden, i løpet av året har flere interesserte kommet til.

Lillestrøm Historielag
Årsmelding for Lillestrøm Historielag for perioden 2002
Vårterminen 2002 startet med det vemodige budskapet at Reidun
Glømmi døde 16.januar. Med hennes bortgang er en epoke over for
vårt historielag.
* * * * *
Etter årsmøtet 19.mars 2002 har styret bestått av:
Leder: Ellen Raft.
Styremedlemmer: Bjørg Meyer, Reidun Gregersen, Arild
Stjernesund og Liv T. Wennevold.
Varamedlemmer: Tom Klemetzen, Lisbeth Myrheim, Erik Monsrud,
Erling Syversen og Wenche Våge.
Arrangementskomité: Reidun Gregersen, Lisbeth Myrheim, Aud
Røine, Oddrun Stensby og Tove Waagsbø.
Turkomité: Bjørg Meyer og Ellen Raft.
Valgkomité: Leder: Rolf Chr. Larsen, medlem: Johanne Søbakken.
Varamedlem: Willy Hauge.
Revisorer: Bjørg Fohlin og Helge Walfjord. Vararevisor: Arne Haug.
Arild Stjernesund har vært kasserer og Liv T. Wennevold nestleder
og sekretær.
Det ble i perioden avholdt 7 ordinære medlemsmøter og 5 spesielle
arrangementer: Lillestrømkveld i Kultursentret, sommertur, guidet
busstur i Skedsmo (i samarbeid med med Skedsmo Historielag),
St.Hansarrangement ved Lurkahuset og den offisielle innvielsen av
Lurkahuset. Det har vært 9 styremøter.
Pr. 31.12.2002 var det registrert 189 medlemsnummer mot 179 pr.
31.12.2001.
Lillestrøm Historielag har inngått avtale med Losje Concordia om å
avholde møter i deres lokale i Skedsmogt. 7, Lillestrøm.
Historielaget er takknemlig for den velvilje de har vist.

Program våren 2002:
5.februar: Hilsen fra Lillestrøm! Kjell Aasum i Romerikes Blad
viste lysbilder.
6.mars: Lillestrømkveld i Lillestrøm Kultursenter ved Østnes
Oldtimers i samarbeid med Lillestrøm Historielag. En rekke lokale
krefter deltok. Inntekten gikk til Lurkahuset.
19.mars: Årsmøte. Etter årsmøtet fortalte Arne-Magnus Waaler om
Solheimsgaten 1 der familien hadde bodd i 3 generasjoner.
(Tårnhuset / Paulsengården / Simyhjørnet, bygd 1890 og revet i
1982)
16.mars: Birger Nesholen fra Grue- og Finnetunet: Om
finneinnvandring og finneslekter på Østlandet.
2.juni, søndag: Sommertur med buss til Grenselosmuséet på norsk
side av grensen og “hembygds-gården” i Järnskog med
Beredskapsmuséet som viser hvordan flyktninger ble tatt i mot på
svensk side.
Program høsten 2002:
14.september, lørdag. Offisiell innvielse av Lurkahuset.
15. “ søndag: Guidet busstur i samarbaeid med Skedsmo
Historielag.
17. ” Øyvind Michelsen presenterte Kunnskapsbyen
Lillestrøm.
15.oktober. Thor Gotaas kåserte om fortidas omreisende grupper.
12.november. Knut Kinne: Kjeller flyplass 90 år.
10.desember. Geir Kaasa: Om posten på Lillestrøm. Den første
postmesteren Gunda Robarth.
Arrangementskomitéen har gjort fin innsats med borddekking,
kaffeservering m.m.
Det har vært god oppslutning av publikum ved møter og andre
arrangementer.

Andre aktiviteter:
1. Lurkahuset. Den viktigste virksomheten utenom møtene har i
2002 vært knyttet til Lurkahuset. Det har vært utført mye
dugnadsarbeid, men det har også vært nødvendig å engasjere fagfolk.
a) Generelt. Vann, kloakk og strøm ble installert i løpet av vinteren
og diverse inventar satt på plass.
b) St.Hansarrangement. Også dette året påtok Historielaget seg i
samarbeid med Kulturkontoret i Skedsmo kommune å få i stand et
åpent arrangement ved Lurkahuset. Flere hundre mennesker var
innom i løpet av kvelden. For første gang var huset åpent for
omvisning, og mange ble med på det.
c) Søndagsåpent. I løpet av sommeren var det 8 ganger åpent noen
timer på søndag med salg av kaffe, vafler og brus, og omvisning i
huset. I gjennomsnitt var ca 100 personer til stede hver gang.
d) Lurkahuset offisielt innviet 14.september med åpent utendørs
program og omvisning i huset.
e) Huset har dessuten vært brukt til styremøter o.l.og spesielle
grupper har vært invitert.
2. Uthus. Historielaget fikk høsten 2001 et gammelt Lillestrøm-uthus
i gave. Høsten 2002 ble det gitt godkjenning til flytting til Sagparken.
Pga været måtte flytting utsettes til våren 2003.
3. Busstur i kommunen i samarbeid med Skedsmo Historielag under
Kulturfestivalen 2002.
4. Dampmaskinen er kommunens eiendom og ansvar, men
Historielaget yter diverse innsats. En god del arbeid står igjen før
maskinen kan vises fram offisielt. Sommeren 2002 ble en større
reparasjon gjennomført med å tørke ut “graven” under svinghjulene,
slik at 450 m tauverk kan monteres på..
5. Fotosamlingen. Arild Stjernesund fortsetter med å scanne og
registrere fotografier. Historielagets samling består nå av ca 1700

ilder. Mange ble brukt i boka Lillestrøm kommune. En historie i
bilder 1908 - 1961, utg. desember 2002 ved LillestrømFondet. Tom
Klemetzen har stått for tekstingen.
6. Seminardeltagelse. 3 styremedlemmer deltok på Akershus
Kulturvernråds seminar i november 2002.
7. Det har vært god kontakt og godt samarbeid med Kultursektoren i
kommunen.
8. Historielaget får sammen med “Gamle Lillestrøm” bruke et lite
rom i “Skolen” til kontor.
Ellen Raft Reidun Gregersen Bjørg Meyer Arild Stjernesund
Liv T. Wennevold
Fra Romerikslaget i Amerika har vi fått denne.
I am the genealogist for the Romerikslaget i Amerika. Our membership
VP has been forwarding the Skytilen to me to add to our files.
She wanted me to write and thank you for sending them to us. I will
add my personal thanks. I have found the articles to be very interesting.
I just wish that I was better at reading Norwegian. Maybe with
more practice I will be.
Thank you,
Ona Harpestad
VP for genealogy, Romerikslaget i Amerika
OBHARP@aol.com

B - BLAD
RETURADRESSE:
Romerike Historielag, Postboks 175,
2021 Skedsmokorset
Innkalling til Årsmøte i Romerike Historielag.
Sted: Årsmøte på Huseby onsdag 11 juni 2003
Registrering fra kl 1800. Årsmøte starter kl 1900
Saksliste: 1. Konstituering.
2. Årsberetning 2002.
3. Revidert regnskap 2002.
4. Arbeidsplan for år 2004.
5. Kontingent og budsjett for år 2004.
6. Innkomne saker.
7. Valg.
Til årsmøtet er alle medlemmer velkomne, og alle fremmøtte
medlemmer har talerett. Stemmerett har de valgte representantene fra
lokallaga, samt styret i Romerike Historielag.
Alle sakspapirene er i denne Skytilen.