Skytilen - Romerike Historielag

More documents

Recommendations

Info

Etter en del detektivarbeid dukket hennes håndskrevne manuskripter opp i Telemark Fylkesmuseum. Tre skrivebøker med historier og eventyr fra <strong>Romerike</strong>. Alt skrevet på gammel Romeriksdialekt uten hensyn til rettskriving og tegnsetting. Familien hadde røtter fra Nes, Ullensaker og Sørum og representerer nok det talespråket som ble brukt. Det finnes ikke et punktum i tekstene. Det ser ut som Rikard Berge ved gjennomlesing har satt noen komma og spørsmålstegn. Manuskriptet inneholder ca femti titler. Det dukker opp ord som ikke lenger er kjent i talespråket. Det er spennende å se hvordan språket er brukt. Minnene om min avdøde bestefar dukker stadig opp forde jeg som liten gutt forsøkte å forandre språket hans. Han hadde så mange rare ord, og setningene hans var så merkelige. Jo mer jeg maste om språket hans jo flere rare ord og vendinger kom han med. Det moret gubben å erte meg og vi holdt det gående i årevis med dette. Det er jeg glad for nå. Bare så synd at jeg ikke var bevist på hva vi gjorde. Det kan være vanskelig å lese tekstene høyt hvis en ikke kjenner hvilke stavelser som skal trykklegges og betoningen av setningen. Jeg gjengir her noe om Ola Kvenhauen og en historie om Gamle Skaper. Har noen hørt eller kjenner til noe om dette stoffet vil jeg være glad for å få informasjon om det. Om svart-boka. Før i tia var de noon som hadde svart-boka aa som kunne jøra aat baate faar faalk aa krøtter. Hemne seg jore dom au vis dom vart harme paa noon. Slik var de me en som hette Ola Kvenhauen. Han hadde svartboka aa kunne jøra aat. En gong han Ola skulle gaa en stan møtten’n et kvinfaalk han kom i prat me. Som dom hølt paa aa talas ve vart dom usams om en ting. Da’n Ola jik sa’n : ”Når du kommer himmat ligger de dødt et ta di likeste dyra du har paa fjøse” Kjerringa hadde bare noon sauer inne den dagen, men da hu kom him laag den store saubokken dau i bingen.
Ola Kvenhauen jør-aat faar ei jente som var stikkin ta en orm ta de sjuene slage. De var like i meddags tia at denna jenta vart orm stikkin. Aa da hu vart fælt klein ta de sente dom bø etter’n Ola Kvenhauen. Han kom aa da han hadde lesi ti svart-boka sa’n:”Detta er fali, hu er stikkin ta en orm ta de sjuene slage aa je maa hølle paa me’a her i heile nat. I maara naar sola renner maa hu eller ormen døi, men je skar jøra de je kan faar ormen er sterk han naar’n er ta de sjuene slage” Aa heile natta hølt’n Ola Kvenhauen paa aa les ti svart-boka aa jorde-aat, men jenta vart kleinere aa kleinere, meir ettersom de bynte aa lysne ta dagen. Like i solrenningen var de saa gæli me’a saa hu laag paa gølve aa velte seg aa bølja som en stut. Aa beine trøtne tel aa vart saa tjugt som en temmerstokk, aa de vart branete som en orm. ”Naa har ormen den største magta” sa’n Ola ”Naa jeller de haakken skal vinne, han eller je, men naa har’n de likesaa hart han som jenta” I de samma sola ran sa’n Ola ”Naa sprakk ormen” I de samma slap de vonne jenta saa hu fek saava aa strags etter var’a go at. Gamle Skaper som glømte aa tia. En gong i gamle dar hadde dom ti et hus en bytting som støt sat i omskroken baate vinter aa sommar, dag aa nat sat han der. Ingen kunne minnes naar ti han kom dit aa aldri hadde’n sagt et or, men aat jord’n nesten folk utur huse. Aa vis’n itte fek naak vart de saan leven baate dag aa nat at de itte var tel aa hølle ut. Kleine vart baate faalk aa krøtter, men no’a raa tel aa bli kvit’n kunne ingen ji. Saa en dag kom ei gammal finkjæring tel huse som ba om lit mat. Me hu sat aa aat bynte kjærringa i huse aa klaga over denna stygge byttingen dom altis maatte lia aa dras me. ” Je skal ji deg et godt raa je” sa finkjæringa ” Du skal en torsdagskekvel ta et eggeskal me lit vatten ti som du setter paa borde. Saa flyger du at aa fram som om du har mye aa jøra. Du sier du skal brygge øl tel kongen ti eggeskale. Saa gaar du ut aa lyer ve døra. Hører du han sier noe kan di jøra ve’n de di vil” Kjæringa takke faar de goe raa
Page 1 and 2: Skytilen Medlemsblad for Romerike H
Page 3: Romerikseventyr og Anna Monrad nok
Page 7 and 8: En bit av Anna Monrads håndskrevne
Page 9 and 10: Paulsberg fra Kløfta og Laurits Ro
Page 11 and 12: skaffet selv tilveie forskjellige t
Page 13 and 14: Identifikasjon av initialer Gamle H
Page 15 and 16: Ansatt Kåre A Bøhler er ansatt i
Page 17 and 18: 19 okt. Høstmøte for representant
Page 23 and 24: Fra revisjonsberetningen for 2002 S
Page 25 and 26: folkebibliotek ble det holdt flere
Page 27 and 28: Knut E. Hamberg med omvisning og in
Page 29 and 30: Program våren 2002: 5.februar: Hil
Page 31 and 32: ilder. Mange ble brukt i boka Lille

Skytilen - Romerike Historielag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?