Last ned PDF - Næringsforeningen i Stavanger-regionen

er i gang!
Nord-jæren hadde en befolkningsvekst
på rundt regnet 30.000 fra 2000 til 2010
- nesten som Haugesund. vi får en forventet
befolkningsvekst på 70.000 de
neste 10 årene og 170.000 de neste 30.
folk skal ha et sted å bo. Nedbyggingen
av jorda på jæren kan ikke fortsette –
Ryfast gir en åpning mot nord-øst som
dobbeltsporet over jæren vil kunne bli
en ”sikkerhetsventil” mot sør.
Sandnes øst ble påbegynt nå i mars
og skal kunne ta imot 50.000 innbyggere.
I tillegg blir behovet å skaffe boliger til
ytterligere 20.000 de neste 10 årene.
Her vil Ryfylke tjene som en sikkerhetsventil
for hele Stavanger-regionen
som i dag har 250.000 innbyggere mot
Ryfylkes 25.000. Boligbehovet er akutt,
og muligheten for kortsiktige og lettvinte
utbygginger – gjerne motivert av
god inntjening - styrer i større og større
grad markedet. Det må være et overordnet
mål for alle at regionen ikke
forledes til å bygge nye boligmaskiner a
la Tjensvollbyen og Stovner. Der stod de
sosiale utfordringene i kø… Kvalitet til
fremme av bolyst må til.
tilretteleggiNg fOr veKst
Det er et «must» at Ryfylke legger til
rette for å ta sin del av veksten. fra
naturens side framstår hele den vestvendte
sjølinjen i Ryfylke som særdeles
attraktiv. En kan spre boliger og
næringsområder over et svært stort
område. Men disse må tilfredsstille
dagens krav til økonomi, funksjon og
miljø. Er dette mulig ved for eksempel
å planlegge fem til ti ”landsbyer” med
3.000 – 5.000 innbyggere der innflyttingen
kan begynne rundt 2018?
Attraktive storbyregioner vil
bestemme valg av bosted for framtidens
arbeidskraft – særlig for mennesker i
parforhold med barn. Arbeidsmarkedet
– av planleggerne avgrenset til maks 45
minutters pendling - må ha en størrelse
som tillater hyppigere jobbskifter, og
boligområdene må ha nærhet til storbyens
mange ulike tilbud.
De mulighetene er klart til stede i
Ryfylke – hvis en ser på summen av de
samferdselsprosjektene som er i gang.
OrgaNiseriNg
Utformingen av framtidens Ryfylke
må begynne nå. Ingen av Ryfylkekommunene
vil alene være i stand til å
håndtere den framskrevne veksten. Hva
med et interkommunalt tomteselskap
for boliger og næringsbygg? Dette finner
fram til 5-10-15 områder som synes spesielt
egnet for utbygging. I neste omgang
må kommunene opprette en samhandlingsarena
med næringslivet for ”å
forme framtidas Ryfylke” gjennom slike
områder.
Nye utbyggingsområder kan for
eksempel tematiseres rundt Ryfylkes
spesielle attraksjoner i forhold til topografi,
vegetasjon, virksomheter, historie:
Strandbyen, fiskerbyen, fruktbyen,
Laksebyen, Skottebyen. Slik kan Ryfylkebyen
bygges – både som merkevare og
varemerke for «Nordens mest attraktive
bo- og næringsområde – mot havet i vest
og fjellet i øst».
Det inviteres til konkurranser for
utforming av de enkelte «temabyene»
med ulike boligløsninger. Disse skal
integreres med fellesbygg for undervisning,
helse-, handels- og servicevirksomheter.
Eiendomsutviklere får anledning
til å gjennomføre prosjektene helt
fram til salg.
ryfylKe etter ryfast
2018 - Ryfast er åpnet! Ryfylke-byen er
en realitet. Høyt utdannet og høyt spesialisert
arbeidskraft fra hele Norden
søker mot regionen. Ryfylke-byen er
blitt et trekkplaster. Konseptet har vakt
internasjonal oppmerksomhet: Bli din
egen landsby! ved fjorden? I skogen eller
opp mot fjellet? Nye fellesskap tuftes
på norsk natur, norske tradisjoner og
norske verdier under sterk internasjonal
påvirkning. Miljøet blir kreativt!
Ryfylke er blitt grenseløst i sin tenkning.
Her trives særlig de menneskene
som søker kontakt med naturen og trygg
oppvekst for sine barn. Og folk strømmer
KILDEN 64—65
Fylkestinget vedtok i 2001 planen for langsiktig byutvikling for Nord-Jæren
uten at å ta med Ryfylke. Ryfast blir nå en joker – den åpner store områder
i Ryfylke for boliger og næring i en av landets flotteste topografier.
Fellesskapets utfordring er nå å gjøre Ryfylke til Nordens mest attraktive
bo- og arbeidsområde? Er det mulig?
til. Reaksjonen mot den sterke urbaniseringen
i båndbyen Stavanger-Sandnes
- med alle sine planlagte høyhus - blir
uttalt. I 2008 hadde det for første gang
bodd like mange mennesker i byer som
på landsbygda på kloden vår. I 2050 skal
70 prosent bo i byer. Ryfylkebyen er unik.
I Ryfylke er «bulyst» en realitet.
Trivselen gjør at folk godtar arbeidsreiser
på 30-45 minutter. Og Ryfylke er i
ferd med å bli en del av landets største
rundkjøring sammen med Haugalandet
og Nord-jæren: Da Ryfast åpnet, var
Sandsfjordbru på plass, T-sambandet
i Tysvær hadde trukket Karmøy nærmere
Ryfylke, og arbeidene på Rogfast
nærmer seg avslutningen. I Sauda er
arbeidet med frette-tunnelen som binder
Indre Ryfylke sammen med E134
kommet i gang. Argumentasjonen for
denne vant gjennom da Stortinget i
2015 vedtok å bygge Haukelibanen med
Sauda som stasjon for Indre Ryfylke og
deler av Sunnhordland. I sør er Espedaltunnelene
snart ferdige. Nå er det
bare kryssingen av jøsenfjorden med
jøsenfast som står igjen. Ryfylke-byen
med alle sine spennende og uensartede
boliger og næringsbygg – ligger
på «Solsiden» av denne rundkjøringen
– med lett adgang til Nord- og Sør-fylket
og nasjonale og internasjonale transportlinjer
fra Sola og Risavika. Korteste
veien til Oslo går gjennom Ryfast og de
nye Haukeli-tunnelene. Attraksjonen er
en realitet.
Ryfylke er blitt en vinner i spillet om
framtidens arbeidskraft og næringsetableringer
– Ryfylke trakk opp «jokeren
Ryfast» da hensynet til jordvernet på
jæren truet med å stanse veksten i
Stavanger-regionen. Gjennom et nytt
samhandlingsforum mellom folkevalgte
og eiendomsutviklere hadde en maktet
å frigjøre kvaliteter i Ryfylke – til beste
for hele Stavanger-regionen – som ingen
hadde maktet å utløse alene...