Blyttia_200503_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200503_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200503_skjer.. - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
FLORISTISK SMÅGODT<br />
Rapport fra «Laxaland»<br />
Leif Galten<br />
Frøsetåsen 3 B, NO-7290 Støren. leif.galten@gauldal.vgs.no<br />
I <strong>Blyttia</strong> nr. 2, 2004, oppfordrer redaktøren til å komme<br />
med impulsrapporter over små og store hendelser.<br />
For undertegnede var fjoråretsstore opplevelse<br />
oppdagelsen av masseforekomster av<br />
finnmarksstarr Carex laxa i Jyltingmarka i Engerdal.<br />
I en tidligere artikkel ble Femunden beskrevet<br />
som et sørnorsk kjerneområde for arten, med Jyltingmarka<br />
mellom Drevsjø/Vurrusjøen og Gutulia<br />
nasjonalpark som et senter (Galten 2003). Undersøkelser<br />
sist sommer viser at det er finnmarksstarr<br />
«overalt» i dette området. Ved tre anledninger<br />
har jeg opplevd å kunne føre finnmarksstarr som<br />
«allminnelig forekommende» i mine krysslister,<br />
og i ett tilfelle har arten også måttet få status «stedvis<br />
dominant». Arten opptrer som en god strandkantart<br />
ved alle de små vatnene mellom Vurrusjøen<br />
og Jyltingvola (Statens kartverk 1991). Jeg<br />
har gått ca 18 km strandlinje og plottet 87 bestand.<br />
I mange av tilfellene er det sammenhengende forekomst<br />
mellom plottene.<br />
Finnmarksstarren vokser 5–25 cm over vannflata,<br />
i en strandkant som er 10–50 cm bred, gjerne<br />
med tørr lyngmark innenfor. Ved sammenhengen-<br />
de forekomster mellom plottene er imidlertid den<br />
innenforliggende vegetasjonen alltid svartmyr. Arten<br />
finnes også spredt i svartmyrvegetasjon, men<br />
er her mer sparsom og vanskeligere å observere.<br />
Tuene domineres i halvparten av tilfellene av<br />
krattorvmose Sphagnum centrale. I andre tilfeller<br />
kan utvalget være kjøttorvmose S. magellanicum,<br />
furutorvmose S. capillifolium, rusttorvmose S. fuscum,<br />
broddtorvmose S. fallax, klubbetorvmose S.<br />
angustifolium, tvaretorvmose S. russowii, grantorvmose<br />
S. girgensohnii, lapptorvmose S. subfulvum<br />
eller rosetorvmose S. warnstorfii med varierende<br />
dominans og sammensetning. Arten er<br />
også registrert i tuer av stivtorvmose S. compactum,<br />
myrfiltmose Aulacomnium palustre, myrstjernemose<br />
Campylium stellatum, sigdmoser Dicranum<br />
spp. og tørrtuer med furumose Pleurozium<br />
schreberi og grå reinlav Cladonia rangiferina. Der<br />
svartmyra går ut i vannkanten kan mosene mangle,<br />
eller det er sparsommme innslag av kroktorvmose<br />
Sphagnum subsecundum, rødmakkmose<br />
Scorpidium revolvens eller stormakkmose S. scorpioides.<br />
Det vanligste karplantefølge er trådstarr Carex<br />
lasiocarpa, duskmyrull Eriophorum angustifolium,<br />
torvmyrull E. vaginatum, kvitlyng Andromeda polifolia<br />
og skinntryte Vaccinium uliginosum. Tranestarr<br />
Carex adelostoma, gulstarr C. flava og blåtopp<br />
Molinia caerulea er også ofte til stede, mens<br />
Finnmarksstarr Carex laxa fra dens masseforekomster i HE Engerdal: Jyltingmarka. Begge foto: Leif Galten.<br />
156 <strong>Blyttia</strong> 63(3), 2005
Change language