Natur i Østfold - Universitetet i Oslo

J. Ingar I. Båtvik
markert hvit flekk i det mørke på sidene og kortere
snuteparti. En konsultasjon i en oversikt over
nordeuropeiske pattedyr (Siivonen 1976) brakte
heller intet lys over bestemmelsen. Tvert imot,
dette dyret måtte være noe uvanlig. Jeg dro hjem
og hentet fotoapparat, skaffet arbeidshjelp (jfr. fig.
1) og bil med tilhenger. Etter noen fotos ble hvalen
brakt til fryselageret ved Tomb Jordbruksskole.
Hvalen ble ikke veid på dette tidspunktet
på grunn av mangel på egnet vekt.
Bildene ble senere på sommeren sendt i kopi
til Viggo Ree som er en allsidig orientert zoolog
med særlig interesse for rovdyr, fugl og sjøpattedyr.
Han bestemte dyret raskt til stripedelfin
(brev av 1. september 1999). På grunn av størrelsen
var det enkelt å fastslå at dette individet var
et ungdyr. Det har tydelig mørk hovedstripe langs
kroppen og en markert ekstrastripe over framsveiven,
typisk for arten, jfr. fig. 2. Stripen mellom
munnviken og framsveiven er noe utydelig.
124
NATUR I ØSTFOLD 18(2) 1999
Fig. 2. Stripedelfinen slik den så ut like etter at den ble trukket på land i Kråkstadfjorden.
Foto: J. Ingar I. Båtvik.
I tillegg er den lyse stripen som strekker seg fra
kroppssiden bak hode/nakkepartiet og opp på
ryggen meget kort hos dette individet, jfr. fig. 2.
Hos de fleste individer av stripedelfin strekker
denne lyse stripen seg fram til under ryggfinnen.
Ivaretatt av Zoologisk Museum i Oslo
Hvalen ble hentet 30. september 1999 av preparant
Per Thorsland fra Zoologisk Museum på
Tøyen i Oslo. Inntil da hadde den ligget innefrosset
på kjøkkenets fryserom på Tomb Jordbruksskole.
Hvalen ble nå veid til 41 kg. Ved overleveringen
til museet møtte Fredriksstad Blad opp
og dekket begivenheten (Iversen & Skau 1999).
Takk til Tomb Jordbruksskole
Hvalen har rimeligvis tatt opp mye plass på fryselageret,
og det er all grunn til takke husmor og
kokkene ved jordbruksskolen som har vist stor
tålmodighet i påvente av at hvalen skulle bli flyttet,
jfr. fig. 3. Skolen kunne ønske å få en avstøp-