Blyttia_200104_skjer.. - Universitetet i Oslo

Blyttia 59(4), 2001
Bl Blyttia Bl Bl yttia
Norges Norges Botaniske Botaniske Annaler
Annaler
Barlinda Taxus baccata L. i Møre og Romsdal –
på veg ut?
Dag Holtan
Holtan, D. Barlinda Taxus baccata L. i Møre og Romsdal – på veg ut? Blyttia 59: 197-205.
Taxus baccata in Møre og Romsdal county – a declining species?
Møre og Romsdal county in Western Norway harbours the northernmost populations of European Yew
Taxus baccata in the world. The article reviews the status for the species in Sunnmøre, the southern part
of the county. Under the protection plan for yew localities in Western Norway 3 localities were protected in
2000. The author documents that several important localities, even more important that the protected ones,
were insufficiently known and therefore omitted under the preparation of the plan. The large population of
red deer Cervus elaphus in Western Norway clearly conflicts with the conservation of yew, and severe
grazing damage to yew is observed at most localities. At most localities there is no observed recruitment,
which is also linked to the severe grazing pressure. In addition, cutting of trees by landowners as a way of
preventing future protected areas has occured. The author states that local extinction may well be the
outcome if the red deer population is not controlled, or if other measures are not carried out, i.e. artificial
propagation of yew and transplantation to rock shelves etc inaccessible to deer.
Dag Holtan, Lerstadvegen 271, 6015 Ålesund (xoltan@c2i.net)
Kystplanten barlind Taxus baccata L. har sin verdensnordgrense
ved Molde i Møre og Romsdal
(Lid & Lid 1994). Generelt må arten sies å være
meget sparsom nord for Romsdalsfjorden, mens
den er noe vanligere på Sunnmøre. Verneplanen
for barlind og kristtorn hadde som et sentralt formål
å fange opp våre nordligste barlindbestander.
Som en følge av undersøkelsene ble tre barlindreservater
opprettet på Sunnmøre i 2000. Gjennom
flere kommunale kartleggingsprosjekt (Holtan
1999a, 1999b, Holtan & Grimstad in prep.) og
mer tilfeldige undersøkelser har det nylig blitt avdekket
flere klare mangler ved verneplanarbeidet,
slik at behovet for grundigere undersøkelser, særlig
på Sunnmøre, med ett ble påtrengende. Viktigste
nyheter er funn av fine bestander i Sula, Sykkylven
og Ålesund, samtidig som det er mange nye
funn fra kommuner som har hatt kjente populasjoner
(særlig Skodje). De fleste tidligere kjente
funn fra Sunnmøre ble også reinventert, mens
tabellomtalen av de få funnene nord for Romsdalsfjorden
baserer seg på litteraturkilder (mindre enn
5 % av de kjente plantene). Til sammen betyr dette
at fylkesoversikten over utbredelse og antall planter
i dag kan sies å være god. Noen av lokalite-
tene har så mange individer at de må regnes som
vesentlig viktigere enn to av de nylig opprettede
barlindreservatene. Med drøyt 50% av de registrerte
plantene er Skodje kommune i særklasse
den viktigste barlindkommunen i Møre og Romsdal
(tabell 1). I artikkelen diskuteres kort dagens
status for barlinda i Møre og Romsdal, med vekt
på nåværende kjent utbredelse, problemer med
foryngelse, nye data på epifytter, nye viktige enkeltområder
og forslag til tiltak for å ta vare på arten.
Barlindas bruksområder
Barlindas egenskaper har ført til at den har blitt
mye utnyttet. Av tidligere bruksområder kan nevnes
båtdrag, pilebue (særlig i vikingtida), staur og
gjerdestolper. Treslaget har helt fram til i dag også
blitt flittig brukt til verktøy og husflidsarbeider
(Lindmo et al. 1991). Det ble ellers tatt mye bar til
pyntegrønt. Fra Skodje gikk det f. eks. årlig mange
lastebillass med grønt til Ålesund i adventstida,
noe som utvilsomt medvirket til en kraftig reduksjon
av bestandene. Strøm (1762) nevner at treet
var så sterkt utnyttet på hans tid at han regnet det
som en viktig årsak til at det var mindre barlind på
Sunnmøre på slutten av 1700-tallet enn tidligere.
197