Blyttia_200104_skjer.. - Universitetet i Oslo

nhm2.uio.no

Blyttia_200104_skjer.. - Universitetet i Oslo

Blyttia 59(4), 2001

Ulvåberget – en beskjeden oase i den østerdalske sandsteinørkenen

Figur 1. Ulvåberget med «Skjæran». Foto: Leif Galten 2001.

Mt. Ulvåberget with the steep sides called «Skjæran». Photograph: Leif Galten 2001.

og kalkstein, og hvilende på en såle av fossile,

ordoviciske sedimenter (Oftedahl 1974, Nystuen

1981, Siedlecka & al. 1987). Særlig i bratte berg

og skrenter dukker den mørke kvitvolakalken opp

som «vinduer» i sparagmitten og gir grobunn for

en overraskende rik flora.

«Skjæran» i Ulvåberget er en slik botanisk

oase, selv om artsrikdommen regionalt sett ikke

er særlig imponerende. Den bratte, vestvendte

bergveggen ligger under tregrensen, fra 660 til

780 m o.h., og holder seg i sin helhet innenfor

UTM-ruten PP WGS84 43 55.

Dette er et sørberg – en landskapstype innen

barskogregionen som ofte er særlig rik på plantearter

som ikke har tyngdepunktet av utbredelsen

sin innen denne sonen (Often 1997). Her i Ulvåberget

møtes lyskrevende bergveggspesialister,

svakt varmekjære moldjordsarter med sørlig utbredelsestendens

og fjellplanter, hvorav et par

med svakt kystpreg. Tabell 1 gir en oversikt over

de 23 mest interessante karplantene henvist til

disse tre floristiske elementene.

Selve bergskrenten i «Skjæran» består av loddrette

stup med lyngkledde, mer eller mindre horisontale

hyller imellom. Disse hyllene gjør det mu-

lig å bevege seg oppover i berget.

Den lysåpne, loddrette skiferveggen er dels

kledd av en klorgrønn alge, dels av raudberglaven

Xanthoria elegans. Rosetter av bergfrue Saxifraga

cotyledon står stedvis tett i tett.

I bergsprekkene vokser skjørlok Cystopteris

fragilis ssp. fragilis, sisselrot Polypodium vulgare,

lodnebregne Woodsia ilvensis, fjell-lodnebregne

W. alpina og, meget sparsomt, kalksvartburkne

Asplenium trichomanes ssp. quadrivalens.

På berghyllene dominerer lyngarter, særlig

krekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum,

røsslyng Calluna vulgaris og ikke minst det sterkt

tørketålende melbæret Arctostaphylos uva-ursi.

Hyllene er brede nok til at en og annen værbitt furu

klorer seg fast. I kreklingmattene i 720 meters

høyde finner jeg på tre steder rike forekomster av

blomstrende knerot Goodyera repens. På mindre

lyngdominerte hyller står vakre, livskraftige bestand

av geitsvingel Festuca vivipara. Her er også

blåklokke Campanula rotundifolia, blårapp Poa

glauca, fjellrapp Poa alpina, kattefot Antennaria

dioica, hårsveve Hieracium pilosella og skogsveve

H. sect. Sylvatica. På småhyller i selve bergveggen

finner jeg blomstrende snøsildre Saxifraga

171

More magazines by this user
Similar magazines