Natur i Østfold - Universitetet i Oslo

Natur i Østfold 

Årgang 23 Hefte 1-2/2004

Formål Natur i Østfold publiserer originalartikler 

og oversiktsarbeider med hovedvekt på zoologi 

og botanikk. I første rekke publiseres naturfaglig 

informasjon fra Østfold. Tidsskriftet utkommer med 

to hefter årlig. 

Eier Norsk Ornitologisk Forening avd. Østfold 

og Østfold Botaniske Forening. De samarbeider 

med Østfold Entomologiske Forening Østfold om 

tidsskriftets faglige innhold. 

Instruksjoner til forfattere fi nnes bakerst i hvert 

hefte. Ved spørsmål, ta kontakt med redaksjonen. 

Redaktør Ola M. Wergeland Krog, Munkebråten, 1892 

Degernes. Tlf. 69 17 89 90. E-post: omwk@online.no 

Øvrig redaksjon 

Morten Viker, Grågåsveien 4, 1679 Kråkerøy. Tlf. 69 

34 21 32 / 924 40 770. E-post: viker@online.no 

Bjørn Petter Løfall, Åsliveien 20B, 1890 Rakkestad. 

Tlf. 69 22 18 71. E-post: b.p.lofall@nhm.uio.no 

Ingvar Spikkeland, Buer, 1870 Ørje. Tlf. 69 81 42 38. 

E-post: ingvars@askim.vgs.no 

Rune Aae, Tomb, 1640 Råde. Tlf. 410 11 885. E -post: 

rune@tomb.no 

NOF Fredrikstad Lokallag, v/Åge Sten Fredriksen, 

Filerveien 1, 1672 Kråkerøy. Tlf. 916 50 372. E-post: 

sinensis@online.no 

NOF Moss Lokallag, P.b. 1136, Jeløy, 1510 Moss. 

Leder: Jo Ranke. Tlf. 952 09 909 

Akerøya Ornitologiske Stasjon, Stasjonssjef Christer 

Jakobsen, Steenstrupsgt. 8, 0554 Oslo. Tlf. 950 

58 980. E-post: chj@kopinor.no. http://www.kopinor. 

no/~christer/birds/aos/ 

LRSK/NSKF Observasjoner av sjeldne fugler sendes 

den Lokale Rapport og Sjeldenhetskomité for Fugl, v/ 

Per-Arne Johansen, Buskogen 2, 1675 Kråkerøy. Tlf. 

901 78 491. E-post: pe-johan@online.no. http://home. 

online.no/~pe-johan/ 

O-fugl Internettbasert diskusjonsgruppe for fugl. 

Meld deg på via hjemmesidene til LRSK 

Østfold Ringmerkingsgruppe, v/Jan Ingar I. Båtvik, 

Tomb, 1640 Råde, tlf. 69 28 01 71 E-post: ingar. 

batvik@hiof.no 

Tidligere utgivelser bestilles hos Geir Hardeng, 

Fuglevik Platå 19, 1673 Kråkerøy. Årgangene 1- 

9 kr 10,- pr. hefte inkl. porto, årg. 10-18 kr 30,- pr. 

hefte inkl. porto, samt de fl este årganger av Østfold- 

Ornitologen kr 10,- pr. hefte inkl. porto. 

Natur i Østfold - internettsider 

http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/ofa.htm) 

Rapportserien Østfold-Natur Større arbeider av 

naturfaglig innhold fra Østfold kan publiseres i 

rapportserien Østfold-Natur som eies av NOF avd. 

Østfold. Det er utgitt 39 hefter siden starten i 1977. 

Abonnement og tidligere hefter kan bestilles hos 

redaktør Geir Hardeng, Fuglevik Platå 19, 1673 

Kråkerøy, tlf. 69 34 24 43. E-post: geir.hardeng@fmos.stat.no 

NOF avd. Østfold, P. b. 938, 1504 Moss. Seniormedl. 

150,-, studentmedl. 100,-, juniormedl. (

Smånøkkel Androsace septentrionalis L. historikk og 

utbredelse i Østfold samt omtale av forekomst i Norden 

JAN INGAR I. BÅTVIK 

Båtvik, J.I.I. 2004. Smånøkkel Androsace septentrionalis L. historikk og utbredelse i Østfold 

samt omtale av forekomst i Norden. Natur i Østfold 23(1-2): 3-6. 

Smånøkkel ble først omtalt i Norden i 1658 eller 1668 etter funn fra Gotland gjort i 1623. 

I Norge nevnes den første gang i 1776. I Østfold er smånøkkel kjent fra fi re lokaliteter, to i 

Moss, i Rygge og på Hvaler. Den ble først påvist i fylket på Revlingen i Rygge i 1889 hvor 

den fortsatt fi nnes. Smånøkkel bør kunne fi nnes andre steder i fylket over tynn, sommertørr 

sandjord, men den er liten og spe og vanskelig å registrere. Den er så langt ikke plassert i 

noen sjeldenhetskategori i fylket. 

Jan Ingar I. Båtvik, Mossevn. 45, 1640 Råde. epost: ingar.batvik@hiof.no 

Smånøkkel Androsace septentrionalis er på kanten 

til å være en pusleplante. Ofte er den bare noen få 

cm høy og med en ynkelig liten blomsterskjerm. 

Bildet (fi g. 1) viser således et utypisk individ hvor 

mange frø har spirt på samme sted. Smånøkkel er 

en ettårig art i nøkleblomstfamilien Primulaceae, 

og den er såkalt vinterannuell. Det betyr at 

den spirer allerede om høsten. Den setter da en 

bladrosett og overvintrer slik. Tidlig neste vår, 

ofte allerede i april, begynner den så å blomstre. 

Før sommeren er kommet i gang, setter den frø 

og er visnet ned. I den tørreste årstiden overlever 

den således bare som frø (Fægri 1960). Smånøkkel 

er derfor i stand til å vokse på svært tørre steder. 

Typiske voksesteder er på tynne jorddekker 

over svaberg eller tørre, varme bakker der større 

planter har vanskelig for å klare seg. Her er 

det heller ingen konkurranse av betydning da 

det er åpenbart at en slik liten sak nok er svært 

konkurransesvak. 

Omtale i Norden 

På jakt etter de eldste skriftlige opplysninger 

om smånøkkel i Norden, fi nner vi en god kilde 

i Nyman (1867:192) ”Växer på grusbackar, 

sandåsar och kalkberg i södra och medlersta 

Sverige, men saknas i de vestra landskaperna 

utom i Vestergötland.” Videre fi nner vi i samme 

kilde ”Redan Fuirén anmärkte denne växt vid Slite 

på Gotland och O. Celsius vid Upsala” (Nyman 

3 

1867:193). Nærmere opplysninger om disse 

personer fi nner vi også hos Nyman (1868:564): 

”Jörgen (el Georg) Fuirén (d. 1628) var läkare 

i Köpenhamn, reste i 1623 i Skåne, Halland, 

Blekinge och på Gotland”. ”Olof Celsius (1670- 

1756) var domprost och Theologie Professor 

i Upsala”. Det kan altså se ut som smånøkkel 

tidligst ble oppdaget i Norden på Gotland etter 

Fuiréns reise dit i 1623. 

Ifølge Nordstedt (1920:7) ble ikke Fuiréns 

oppdagelse innlemmet i litteraturen før i 1668 (i 

Barthol. Cista med. s. 287), selv om det fi ns en 

omtale fra 1658 som kan være denne art, riktignok 

under et annet navn (Androsace altera Mathiol. 

fl . alb. i Rudbeck Cat. Pl. s. 6). Fuirén kjente 

åpenbart godt til botanikken, slik for øvrig de 

fl este leger nærmest var forpliktet til på den tiden, 

men fra hans hjemland Danmark, kunne han ikke 

få erfaring med denne spede vekst da den ikke 

var påvist i Danmark på den tiden. Lange (1864) 

nevner ikke arten i sin danske fl ora, men han var 

nok klar over at Flora Danica behandlet den i 1766 

(Hartman 1832). Dette meget ambisiøse verk, hva 

omfang, handkolorerte tegninger i stort format 

og tidsbruk angår, verket ble påbegynt i 1761 og 

avsluttet i 1883, tok med norske arter som ikke var 

kjent innenfor nåværende danske grenser verken 

den gang eller senere. Norge var som kjent en del 

av Danmark da fl oraverket ble påbegynt.

Jan Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 23(1-2) 2004 

Smånøkkel har heller ikke senere opptrådt i 

Danmark på en slik måte at den fortjener plass i 

danske fl oraer. Hansen (1993:267) omtaler den 

bare som ”tillf. Adventiv, .. kun Mogenstrup Ås”. 

Litt overraskende kanskje da den jo fra Skåne 

beskrives som ”Förek. på sandfälten i hela Östra 

Skåne, temligen allmänt” (Areschoug 1866:48). 

Smånøkkel er også kjent fra en rekke steder i 

Sørøst-Sverige og Sør- og Mellom-Finland (Lid 

& Lid 1994:458). Danskene kaller for øvrig 

smånøkkel for ”fjeldarve” som ikke akkurat letter 

kommunikasjonen om man ikke behersker latinske 

plantenavn. Men eksempler på vidt forskjellige 

arter, men som har fått identiske navn på våre ulike 

nordiske språk, fi nnes det jo fl ere av. 

Utbredelse i Norge 

I dag er smånøkkel utbredt først og fremst på 

Østlandet, men med spredte funn på Sør- og 

Vestlandet, i Trøndelag og i Nordland. Særlig 

varmekrevende er den neppe da den fi nnes på 

Dovre i over 1000 m o.h. samt til 1190 m o.h. i 

Lom (Fægri 1960, Lid & Lid 1994). 

Den første omtalen av smånøkkel som en 

norsk art, fi nnes mest sannsynlig hos Johan Ernst 

Gunnerus i Flora Norvegica (i to deler, Nidr. 1766 

og Hafniæ 1772) gjengitt hos Hartman (1832:61), 

som viser til både Gunnerus’ Flora Norvegica 

og S.C. Sommerfelts Supplementarum Floræ 

Lapponicæ Wahlenbegii (utgitt Christianiæ 1826) 

som kilder, uten at jeg er sikker på smånøkkel 

nevnes i sistnevnte verk. Smånøkkel angis 

ikke mer spesifi kt enn ”N” [Norge] i senere av 

Hartmans fl orautgaver fram til den 11. og siste 

utgaven hvor utbredelsen her i landet er angitt som 

”till Lærdal i Bergen st. [stift] A.Bl. [Axel Blytt] 

och Dovre” (Hartman 1879:130). 

Hos Liljeblad (1816:121), som er en enda eldre 

fl ora enn Hartmans verker, nevnes ikke smånøkkel 

fra Norge i det hele tatt, men han har vel ikke 

lovet å ta konsekvent med norske utbredelser av 

karplanter heller, bare gi norske arter omtale i sin 

fl ora. Han nevner i alle fall ikke smånøkkel som 

norsk på tross av at Gunnerus’ Flora Norvegica er 

kjent og inkludert ifølge innledningen. Ifølge Blytt 

& Blytt (1874:822) nevner Gunnerus smånøkkel 

4 

som en norsk art i sin fl ora. Personlig har jeg 

ikke hatt tilgang på Flora Norvegica, dette første, 

basale verk om norske arters forekomst i to bind, 

men far og sønn Blytt var svært nøyaktig i sine 

omtaler, slik at det er liten grunn til å tvile på 

Gunnerus’ omtale av smånøkkel fra Norge selv 

om dette ikke gjenspeiles i Liljeblads verk. 

Utbredelse i Østfold 

I Hartmans 11 fl orautgaver fi nnes ingen konkrete 

holdepunkter for at arten er funnet i Østfold. Ei 

heller hos Blytt & Blytt (1874:822), som angir 

smånøkkel presist fra mange steder i Sør-Norge, 

inklusive enkelte fi nnere/kilder, fi nnes omtaler av 

arten fra Østfold. Den var tydeligvis ikke kjent fra 

Østfold når fl oraen kom ut. 

Noen år senere beskrives utbredelsen av 

smånøkkel slik: ”Tørre bakker, ei sj. Østenfjelds 

fra Grimstad og Moss (især i Kristiania og Hamar 

stifter) til Vang i Valdres …” (Blytt & Dahl 1902- 

06:566). Nå er tydeligvis arten kjent fra Østfold. 

I senere fl orautgaver fi nner vi mer eller mindre 

presise utbredelsesdata fra vårt fylke. Nordhagen 

(1940:493) angir smånøkkel fra ”Østfold” uten 

nærmere angivelser. I Lids første utgaver er 

utbredelsen i fylket mer presist gjengitt som ”sør 

til Jeløy” (Lid 1944:424, 1952:505). I Gjærevolls 

andre utgave av Lids fl ora (Lid 1974:559) er 

utbredelsen angitt som ”Austlandet frå Bamble 

nord til Tynset” og intet mer spesifikt om 

utbredelsen i Østfold. En slik angivelse kunne i 

og for seg utelukke Østfold som aktuelt fi nnested 

for arten. I den neste utgaven er utbredelsen 

ytterligere forenklet til ”Telemark – Nordland” 

(Lid 1985:373), hvor vi fortsatt er i stuss om arten 

kan være kjent i Østfold selv om vi vet bedre fra 

andre kilder. 

I neste utgave av Lids fl ora, under ledelse av 

Reidar Elven, er ambisjonene gjenopptatt om langt 

mer nøyaktige opplysninger om utbredelsesdata 

slik Johannes Lid selv startet opp med. Her 

beskrives utbredelsen, hvor Østfold inngår, som 

”spreidd på Austlandet frå Øf [Østfold] Hvaler 

og Te [Telemark] Bamble inn til He [Hedmark] 

Tynset …” (Lid & Lid 1994:458).

NATUR I ØSTFOLD 23(1-2) 2004 

smånøkkel fra Østfold. Senere 

har både forfatteren og Odd 

Stabbetorp vært på øya, ved 

ulike anledninger på 1990tallet, 

og funnet arten. Jeg fant 

den fi nest utviklet ved lykta i 

nordvest på Revlingen hvor jeg 

vil tro den fortsatt fi nnes. 

Senere ble den påvist på 

”Gjeløen” 22.5.1899 av Ove 

Dahl og Jens Holmboe (herb. 

Oslo), og nærmere presisert 

som ”Jelø, Charlottenborg” av 

Randor Eretius Fridtz, datert 

27.5.1901 (herb. Oslo), selv 

om det ikke er sikkert at disse 

herrer har funnet smånøkkel 

på samme sted. Funnene er 

imidlertid gjort nær hverandre 

i tid, og det er trolig de hadde 

relativt god kontakt med 

hverandre. I Blytt & Dahls fl ora 

slås lokalitetene Revlingen og 

Moss sammen til ”Moss”. 

De fant vel da liten grunn 

til å dele disse nærliggende 

lokaliteter opp i to kommuner 

selv om de vel burde vite at 

Revlingen ligger i Rygge, altså 

kommunen sør for Moss (Blytt 

& Dahl 1902-06:566). 

Smånøkkel ble påvist første 

Fig. 1. Her har mange frø av smånøkkel havnet på samme sted slik at 

og eneste gang på Hvaler 

inntrykket ble oppsiktsvekkende tydelig. Foto: Svein Båtvik, Uppsala, 

19.5.1934 hvor herrene Eilif 

Sverige, mai 1984. 

Dahl og Kristen Klaveness 

Herbariene forteller 

var på tur til Søndre Sandøy. 

Dahl har lagt igjen et kollekt fra nevnte sted 

Går vi til herbariene, fi nner vi kollekter fra fi re 

og dato (herb. NLH), mens Klaveness har laget 

lokaliteter i Østfold fra kommunene Hvaler, 

en kryssliste fra Søndre Sandøy, datert 1934, 

Rygge og Moss med to lokaliteter fra sistnevnte 

hvor smånøkkel nevnes. Jeg har ingen konkrete 

kommune. Smånøkkel ble første gang konstatert 

holdepunkter for at deres opplysninger stammer 

i fylket i 1887 på Revlingen i Rygge (3.6.1887 av fra samme tid og sted, men det er høyst sannsynlig. 

Anton Landmark, herb. Bergen og Oslo). Funnet For det første var de omgangsvenner og for det 

ble publisert av Axel Blytt som «Revlingen mellom andre er opplysningene datert fra samme år fra 

Moss og Laurkullen (Landmark)» (Blytt 1892:46) samme øy. Det er derfor god grunn til å anta at 

og som dermed blir første litterære omtale av dette er samme funn. 

5 

Smånøkkel i Østfold


Fra nyere tid, 15.6.1975, ble smånøkkel funnet på 

øya Bile nordvest for Jeløy av Roger Halvorsen 

(herb. Oslo). Den ble senere gjenfunnet av Odd 

Stabbetorp i overkant av sandstranda på østsiden 

av Bile, datert 25.5.1980 (herb. Oslo). 

Flere funn foreligger ikke av smånøkkel i 

Østfold. Det ville være underlig om ikke denne 

spede art skulle fi nnes på fl ere av fylkets tørre 

strandstrekninger både langs kysten og lenger 

inn i fylket. Men vanlig er den nok ikke om 

vi tilsynelatende skulle ha gode voksesteder å 

tilby. Den er i tillegg vanligvis så beskjeden og 

uanselig at den er vanskelig å oppdage. Herved går 

oppfordringen ut til å lete etter smånøkkel i fylket. 

Ikke minst for å få plassert den i en passende 

truethetskategori i fylket hvor den foreløpig ikke 

står oppført. 

Litteratur 

Areschoug, F.W.C. 1866. Skånes fl ora, innefattande 

de fanerogama och ormbunkartade växterna. 

Berlingska boktryckeriet. Lund, Köpenhamn. 

242 s. 

Blytt, A. 1892. Nye bidrag til kundskaben om karplanternes 

udbredelse i Norge. Vidensk. Selsk. 

Forhandl. 3. Christiania. 73 s. 

Blytt, M.N. & Blytt, A. 1874. Norges Flora eller 

Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter 

tilligemed Angivelse af deres Udbredelse. 

Anden del. Brøgger, Christiania s. 384-857. 

Blytt, A. & Dahl, O. 1902-06. Haandbog i Norges 

Flora. Cappelen, Oslo. 780 s. 

Fægri, K. 1960. Norges planter. Blomster og trær i 

naturen med et utvalg fra våre nabolands fl ora. 

Bd 2. Cappelen, Oslo. 350 s. 

Hansen, K. 1993. Dansk feltfl ora. 6. oppl. Gyldendal, 

Copenhagen.759 s. 

Hartman, C.J. 1832. Handbok i Skandinaviens 

Flora innefattande Sveriges och Norriges vexter, 

till och med Mossorna. Med en öfversigt af 

vextläran och botanikens studium i allmänhet. 2 

uppl. Zacharias Hæggström, Stockholm. 408 s. 

Hartman, C.J. 1879. Handbok i Skandinaviens 

Flora, innefattande Sveriges och Norriges växter, 

till och med mossorna. Elfte, helt och hållet 

6 

omarbetade upplaga, utgifven av Carl Hartman. 

Zacharias Hæggström, Stockholm. 616 s. 

Lange, J. 1864. Haandbog i den Danske Flora. 

Tredie forøgede Udgave. C.A.Reitzels Forlag, 

Kjøbenhavn. 841 s. 

Lid, J. 1944. Norsk fl ora med teikningar av Dagny 

Tande Lid. Samlaget, Oslo. 637s. 

Lid, J. 1952. Norsk fl ora med teikningar av Dagny 

Tande Lid. 2. utg. Samlaget, Oslo. 771 s. 

Lid, J. 1974. Norsk og svensk fl ora med teikningar 

av Dagny Tande Lid. 4. utg. Samlaget, 

Oslo. 808 s. 

Lid, J. 1985. Norsk, svensk, fi nsk fl ora med teikningar 

av Dagny Tande Lid. 5 utg. ved Olav 

Gjærevoll. Samlaget, Oslo. 837 s. 

Lid, J. & Lid, D.T. 1994. Norsk Flora. 6. utg. ved 

Reidar Elven. Samlaget, Oslo. 1014 s. 

Liljeblad, S. 1816. Utkast til en Svensk fl ora, eller 

afhandling om Svenska växternas väsendteliga 

kännetecken och nytta. Tredje Uplagan, med 

Norska växter tillåkt efter Förfatarens død utgifven. 

Sterbhusets Förlag, Upsala. 763 s. 

Nordhagen, R. 1940. Norsk fl ora med kort omtale 

av innførte treslag, pryd- og nytteplanter. 

Aschehoug, Oslo. 766 s. 

Nordstedt, O. 1920. Prima loca plantarum Suecicarum. 

Första litteraturuppgift om de i Sverige 

funna vilda eller förvildade kärlväxterna. Berlingska 

boktryckeriet, Lund. 95 s. 

Nyman. C.F. 1867. Utkast til svenska växternas 

naturhistoria eller Sveriges Fanerogamer 

skildrade i korthet med dera växtställen och 

utbredning m.m., deras egenskaper, användning 

och historia i allmänhet. 1. delen. N.M.Lind, 

Örebro. 431 s. 

Nyman. C.F. 1868. Utkast til svenska växternas 

naturhistoria eller Sveriges Fanerogamer 

skildrade i korthet med dera växtställen och 

utbredning m.m., deras egenskaper, användning 

och historia i allmänhet. 2. delen. Abr. Bohlin, 

Örebro. 566 s. + app. XXIX s. 

Abus a dit; host grate in Itandam publiqua 

Serfestem verces facibus, quam ala Scipteatum

Tillegg til Østfolds makrolavfl ora. Lav i Østfold 12 

BJØRN PETTER LØFALL 

Løfall, B.P. 2004. Tillegg til Østfolds makrolavfl ora. Lav i Østfold 12. Natur i Østfold 23(1- 

2): 7-10. 

Lavarten skorpeglye Collema occultatum rapporteres som ny for Østfold fra Korperud i 

Rakkestad. Den ble funnet på en gammel spisslønn i en hage 26. august 2004. Tre underarter 

av etasjebeger Cladonia cervicornis s.l. har fått artsrang, dvs. Cladonia cervicornis, 

Cladonia pulvinata og Cladonia verticillata. I tillegg aksepteres steinstry Usnea diplotypus 

og fl okestry U. chaetophora som Østfoldarter. Funnet av skorpeglye, de to strylavartene og 

de taksonomiske endringene tilfører Østfold 5 nye makrolavarter. Det er nå kjent 267 arter 

makrolav i Østfold. 

Bjørn Petter Løfall, Åsliveien 20B, 1890 Rakkestad, e-post:b.p.lofall@nhm.uio.no 

Status for lav i Østfold fylke pr. 

januar 2005 

Det er samlet kun 94 belegg av 

makrolav i 2004 fra Østfold. Det 

ble ikke skrevet noen krysslister. 

Det ble likevel gjort noen få nye 

artkommunefunn som utfyller de etter 

hvert få hullene i oversikten. Siden 

forrige oversikt har tre underarter av 

etasjebeger Cladonia cervicornis s.l. 

fått artsrang. Disse er C. cervicornis, 

C. pulvinata og C. verticillata (jfr. 

van Herk & Aptroot 2003, akseptert 

av Santesson m.fl . 2004). Ovennevnte 

endringer er også akseptert i Norge 

(jfr. Norsk Lavdatabase, NLD, www. 

lichen.no). Disse artene er fortsatt ikke 

særlig godt samlet og reelt sett fi nnes 

de nok i fl ere kommuner enn der de 

er samlet pr. i dag. 

Nøkkeltall over busk- og bladlav 

i Østfold pr. 31.12.2004: 267 arter, 

41619 artlokalitetsfunn (krysslister 

og innsamlinger), derav 9777 

innsamlede artlokalitetsfunn, 179 arter 

i gjennomsnitt pr. kommune. 

Hele 109 av 267 arter er samlet i 

samtlige kommuner i Østfold. Likevel 

fi nnes fortsatt noen hull idet 12 arter 

Fig. 1. Spisslønn på Korperud i Rakkestad med Østfolds 

første og eneste funn av skorpeglye. Eieren av spisslønna, 

Torunn Prangerød, betrakter artikkelforfatteren med en viss 

undring. Foto: Ola M. Wergeland Krog. 

7

Bjørn Petter Løfall NATUR I ØSTFOLD 23(1-2) 2004 

Tab. 1. Status for påviste lavarter i kommunene i Østfold fylke ved årsskiftet 2004-05. 

Ant. arter bare 

samlet i denne 

kommune 

Ant. arter mangler 

kun i denne 

kommune 

Ant. arter samlet 

i 12+ kommuner, 

mangler i aktuell 

kommune 

Kommune Ant. arter samlet Ant. arter samlet kun 

før 1995 

Hobøl 153 3 13 0 0 

Skiptvet 158 0 14 0 0 

Rygge 166 10 16 2 0 

Rømskog 167 2 11 5 3 

Våler 167 0 7 0 0 

Råde 170 6 11 1 1 

Spydeberg 170 3 5 1 0 

Trøgstad 175 4 6 0 1 

Askim 176 5 8 1 3 

Eidsberg 176 0 5 0 0 

Moss 177 11 11 1 0 

Hvaler 183 15 15 0 4 

Marker 191 2 2 0 0 

Aremark 192 3 2 1 0 

Sarpsborg 196 4 3 0 1 

Fredrikstad 199 10 6 0 1 

Halden 200 9 1 0 2 

Rakkestad 206 0 0 0 3 

8


mangler bare i en kommune. Med mer feltarbeid 

vil nok fl ere av disse trolig også bli funnet. To av 

disse, melrødtopp Cladonia macilenta fra Askim 

og narreskjell Cladonia turgida fra Spydeberg, 

er kun krysset av på krysslister (rett og slett en 

forglemmelse under feltarbeidet). 

Tabell 1 viser at det er ganske stor variasjon på 

artsmangfoldet i kommunene. Færrest arter har 

Hobøl (153), mens Rakkestad har høyest antall 

(206). At forfatteren bor i Rakkestad har nok 

påvirket resultatet i den kommunen. Imidlertid 

er Rakkestad nest størst i areal, og har størst 

høydeforskjell av Østfoldkommunene. Hobøl er 

en ganske liten kommune og kanskje blant de som 

er minst variert mht. naturtyper. 

Når en ser på kommunevis fordeling av arter 

som er samlet i 12+ kommuner så er det ikke 

overraskende at de artsfattigste kommunene 

har fl est mangler av disse. Det kan jo tyde på at 

det fortsatt er muligheter for å fi nne nye arter i 

de aktuelle kommunene. Den kommunen som 

skiller seg mest ut her er kanskje Hvaler idet 

kommunen er ganske artsrik og samtidig mangler 

mange av 12+ artene. Det skyldes nok først og 

fremst at Hvaler mangler naturtyper som fi nnes på 

fastlandskommunene. 

Det er også Hvaler som har fl est arter som kun 

er funnet i egen kommune (4 arter) etterfulgt av 

Rømskog, Rakkestad og Askim (alle 3 arter). Av de 

fi re artene som kun er funnet på Hvaler er tre knyttet 

til skjellsandbanker. Det er nettopp Hvaler som 

har de rikeste forekomstene av skjellsandbanker 

i Østfold. At forholdsvis artsfattige Rømskog har 

tre arter skyldes nok at to av artene er innlandsarter 

og/eller fi nnes i høyereliggende strøk. I en artsrik 

kommune som Rakkestad finnes det ikke noe 

spesielt mønster. For to av Askims tre arter er de 

sjeldne artene funnet i 1930-åra. Det kan rett og 

slett skyldes at miljøforholdene for de kravfulle 

artene fl atragg Ramalina sinensis og huldrestry 

Usnea longissima er forverret siden den gang de 

ble samlet (Løfall 2003). 

Tabell 1 viser også hele 5 arter som bare mangler 

i Rømskog. Disse er særskilt ettersøkt i aktuelle 

miljøer i kommunen uten at de er funnet. At tallene 

9 

Tillegg til Østfolds makrolavfl ora 

for Østfold viser at det er noe ”spesielt” med 

Hvaler og Rømskog, som begge ligger i hver sin 

ende av en kyst-/ innlandsgradient, virker logisk. 

Det viser jo at det er variasjon i lavfl oraen også 

innen lille Østfold. 

Skorpeglye ny for Østfold 

Skorpeglye ble funnet på en spisslønn i hage på 

Korperud, i nærheten av Skrabberud i Rakkestadfjella, 

ca. 170 m o.h. Treet var ganske hardt angrepet av 

lønnekjuke Oxyporus populinus. 

I Norge er arten kun kjent som epifytt (vokser 

på trær) og er samlet på løvtrærne selje, rogn, osp, 

ask og alm. Det fi nnes også et gammelt funn på 

einer (se data fra NLD). I Sverige rapporteres den 

fra ”Granskog med aspinslag nära vattendrag o i 

nordbranter” som epifytt på ”slät bark på stammar 

av asp, lönn, rönn o sälg. Hög luftfuktighet.” 

(Hallingbäck 1995). 

I Norge finnes den spredt fra Grimstad og 

Kristiansand i sør nord og øst til Nesseby og Sør- 

Varanger. Den er bare meget sjelden funnet langs 

kysten mellom Agder og Finnmark, bare Vega og 

Alstahaug i Nordland. Ifølge NLD (pr. 15.12.2004) 

er den bare kjent fra 35 lokaliteter i Norge, men 

grunnet dens litenhet er den lett å overse. I Sverige 

fi nnes den spredt gjennom hele landet med unntak 

av Skåne hvor den ikke er funnet. Den er også funnet 

i naboområdene til Østfold på svensk side. Arten er 

rødlistet som nær truet (NT) i Sverige (Gärdenfors 

2000). 

To nye strylavarter fra Østfold 

Ved totalregistreringen av herbariet ved Bergen 

museum, lavherbariet, dukket det opp to nye strylaver 

fra Østfold. Disse er steinstry U. diplotypus og 

fl okestry U. chaetophora samlet av Helene Tambs- 

Lyche i Trøgstad 1937. Materialet ble bestemt av 

sveitseren Philippe Clerc på 1980-tallet. Imidlertid 

er fl ere arter blant strylavene en kjempeutfordring 

å bestemme. Derfor er det ikke sikkert at Philippe 

Clerc anno 2004 vil være enig med Philippe Clerc 

fra 1980-tallet. Likevel velger jeg å betrakte både 

steinstry og fl okestry å tilhøre Østfolds lavfl ora inntil 

noen evt. skulle ombestemme dette materialet.

Bjørn Petter Løfall 

Takk 

Konservatorene ved samlingene i Bergen (BG) 

og Oslo (O) har gitt meg tillatelse til å publisere 

funn belagt i nevnte samlinger. 

Litteratur 

Gärdenfors, U. 2000. Rödlistade arter i Sverige 

2000 - The 2000 redlist of Swedish species. 

Artdatabanken, Uppsala. 393s. 

Hallingbäck, T. 1995. Ekologisk katalog över 

lavar. Artdatabanken, Uppsala. 141 s. 

Løfall, B.P. 2003. Nye busk- og bladlavarter for 

Østfold. Lav i Østfold 2. Natur i Østfold 22(1- 

2): 65-68. 

Appendix 

10 


Santesson, R., Moberg, R., Nordin, A., Tønsberg, 

T., & Vitikainen, O. 2004. Lichen-forming and 

Lichenicolous Fungi of Fennoscandia. Museum 

of Evolution, Uppsala University, Uppsala, 

Sweden. 359 s. 

van Herk, C.M. & Aptroot, A. 2003. A new status 

for the Western European taxa of the Cladonia 

cervicornis group, s. 193-203 i: Jensen, M (ed.). 

Lichenological Contributions in Honour of G.B. 

Feige. Bibliotheca Lichenologica, J. Cramer, 

Berlin, Stuttgart. 

Angivelser av omtalte funn. Disse er tilgjengelig fra Norsk LavDatabase (NLD) (http://www.toyen. 

uio.no/botanisk/lavherb.htm). Opplysninger i klammeparentes [ ] er lagt til av andre enn samleren 

selv. Nummeret til slutt i parentes referer til journalnummeret i Naturhistorisk museum, Oslo (O) eller 

Bergen museum (BG). 

Skorpeglye Collema occultatum 

Rakkestad, Korperud, UTM(WGS84): PL 4250 9053 (M711: 2013 IV), Alt.: 168 m, På spisslønn (Acer 

platanoides) i hage, treet angrepet av lønnekjuke, 2004.08.26, Løfall, Bjørn Petter & Wergeland Krog, 

Ola bpl-L10892 (O-L131361). 

Flokestry Usnea chaetophora 

Askim, Toengen, [UTM(WGS84): PM 190-196 080-087 (M711: 1914 II)], [Alt.: 100-140 m], [undated], 

(O-L118717). 

Trøgstad, Trøgstad kirke, [UTM(ED50): PM 304 134 (M711: 1914 II)], [Alt.: 180 m], 1937.05.30, 

Tambs Lyche, H. (BG-L55258). 

Steinstry Usnea diplotypus 

Trøgstad, Gimmingsrud, [UTM(ED50): PM 274-280 159-165 (M711: 1914 II)], [Alt.: 101-125 m], 

1937.05.30, Tambs Lyche, H. (BG-L55267).

Timiansnyltetråd Cuscuta epithymum funnet i Marker 

INGVAR SPIKKELAND 

Spikkeland, I. 2004. Timiansnyltetråd Cuscuta epithymum funnet i Marker. Natur i Østfold 

23(1-2): 11-13. 

Timiansnyltetråd er en sjelden plante i Norge. Arten er i Østfold tidligere bare funnet på 5 ulike 

lokaliteter i Halden, Fredrikstad og Råde, alle stedene før 1950. I 2002 ble arten registrert ved 

Botten i Marker, og året etter ble det gjort et nytt funn i nærheten, begge stedene på veikant/tørr 

bakke. Det ene voksestedet dekket både i 2003 og 2004 et areal på over 100 m2 . 

Ingvar Spikkeland, Buer, 1870 Ørje, e-post: ingvars@askim.vgs.no 

Timiansnyltetråd Cuscuta epithymum tilhører 

vindelfamilien Convolvulaceae. Snyltetrådslekten 

Cuscuta er representert med to viltvoksende arter 

i Norge; timiansnyltetråd og neslesnyltetråd 

Cuscuta europaea. I tillegg er det registrert tre 

andre innførte arter med en svært spredt forekomst 

i Sør-Norge, mest i tilknytning til prydhager/ 

grønnsakhager og lindyrking (Lid & Lid 1994). 

Snyltetrådplantene er ettårige, bladløse parasitter 

med en lang, tynn klatrestengel opp til 50-75 cm 

lang. Stengelen har sugevorter som fester seg til 

vertsplanten, og på stengelen dannes det hoder 

med små, klokkeforma 4- eller 5-tallige blomster. 

Vertsplantene for snyltetrådartene er forskjellige 

for de ulike artene (Lid & Lid 1994). 

Timiansnyltetråd i Norge 

Mens neslesnyltetråd er nokså vanlig utbredt, 

spesielt på Østlandet, er timiansnyltetråd en 

sjelden art. Den er funnet fra Oslo og sørover til 

Fredrikstad, Bamble og Sauherad, og i tillegg i 

Arendal og Sogndal. De funnene som tidligere 

er gjort i Østfold, er i Fredrikstad (2 lok. på 

Kråkerøy), Halden (1 lok.) og Råde (2 lok.), men 

ingen av disse er gjort etter 1950 (J. I. Båtvik pers. 

medd, jfr. lokalitetsliste nedenfor). 

Timiansnyltetråd kommer opprinnelig fra 

Middelhavsområdet og Vest-Asia, og dukket først 

opp i Norden på 1840-tallet. Arten vokser på eng 

og tørrbakker og angis å snylte vesentlig på kløver, 

men også på andre planter (Lid & Lid 1994). 

11 

Funn i Marker 

Den 10. august 2002 ble timiansnyltetråd funnet 

på en tørr, sørvendt bakke/veikant ved Botten 

sørøst i Øymark, Marker kommune. Plantene 

dekket et område på ca. 2 m2 , og vokste mest på 

gullkløver Trifolium aureum og fuglevikke Vicia 

cracca. Plantene var i blomst på det aktuelle 

tidspunktet, noe som tyder på at den krever lang 

sommer for å sette modne frø. Dette antyder 

også artens forekomst i Norge, med en sørøstlig 

utbredelse typiske for varmekjære planter. 

I 2003 ble timiansnyltetråd oppdaget på en ny 

lokalitet et par hundre meter vest for det første 

Fig.1. Timiansnyltetråd i blomst.

Ingvar Spikkeland NATUR I ØSTFOLD 23(1-2) 2004 

funnstedet. Også dette voksestedet dekket et 

par m2 , og plantene var stort sett parasitter på 

fuglevikke. Voksestedet var tidligere opplagsplass 

for tømmer fra Dalslands Kanal. Tømmeret ble 

fraktet med bane og senere med bil fra Gysbu ved 

Store Le og over til Botten/Bottenvika, som er 

en del av Øymarksjøen og Haldenvassdraget. En 

del av tømmeret ble fraktet opp fra Väneren, noe 

av det kom helt fra Trysil via Klaraelva (Nilsen 

2001). 

En sjekk på det første voksestedet viste at 

timiansnyltetråd nå fantes på begge sider av veien, 

og at den i tillegg dekket et areal på over 100 m2 på en tørrbakke i nær tilknytning til det første 

funnstedet. Denne bakken ble ikke undersøkt 

i 2002. Også på dette tidspunktet (10.8) var 

plantene i full blomst, slik tilfellet var året før. 

I 2004 var forekomsten til timiansnyltetråd den 

samme som i 2003 på den lokaliteten som først 

ble oppdaget, mens arten ikke ble funnet på den 

andre lokaliteten. 

Voksestedet ved Botten inneholder i tillegg 

til timiansnyltetråd en rekke andre interessante 

plantearter. Bilveien hvor timiansnyltetråd er 

funnet, går langs en bratt sørhelling med relativt 

løse, kalkholdige bergarter. Den var tidligere 

dekket av åpen granskog og edelløvskog, men 

sørhellingen er nå snauhogd og store bestander 

av snerprørkvein Calamagrostis arundinacea 

brer seg. Den største kjente forekomsten til 

stavklokke Campanula cervicaria i Marker (og 

Østfold?) finnes i området, og bestanden her 

12 

teller i gode år opp mot 50-100 planter. Også 

bergperikum Hypericum montanum forekommer 

rikelig her, men flatehogsten har forstyrret 

voksestedet. Begge disse plantene står på Østfoldrødlista 

(Båtvik 1992). Det gjør også bakkesøte 

Gentianella campestris ssp. campestris, som 

er funnet på tørrbakken ovenfor veien. Enda 

en regional rødlisteart er nubbestarr Carex 

loliacea, med voksested på en traktorvei oppe 

i sørhellinga. Ellers fi nnes det gode bestander 

av bl.a. lakrismjelt Astragalus glycyphyllos og 

kransmynte Clinopodium vulgare. 

Siden timiansnyltetråd er funnet på 

opplagsplassen for tømmer ved Bottenvika, er det 

nærliggende å spekulere i om den kanskje kan være 

spredt dit med tømmer fra områdene ved Väneren. 

Arten er imidlertid meget sjelden i Dalsland, og er 

bare registrert et par steder i den sentrale og østlige 

delen, og bare før 1940 (Anderson 1981). Også 

i Värmland er timiansnyltetråd sjelden, og bare 

angitt med 6 funn hos Hård av Segerstad (1952). 

Det er derfor mer sannsynlig at arten er kommet 

inn på annen måte, for eksempel med grasfrø. 

Lokalitetsoversikt for Østfold 

Oversikten nedenfor er laget av J. I. Båtvik, og 

viser de funn av timiansnyltetråd som er gjort i 

Østfold. Tre av kollektene fra Fredrikstad, som 

er registrert på Botanisk Museum i Oslo, kan 

imidlertid være fra Kragerø, da stavemåten for 

Kråkerøy og Kragerø den gang var omtrent den 

samme (J. I. Båtvik pers. medd.). 

1. a. Fredrikstad. Rød på Kragerøen ved Fredrikstad. . 1879. E. Ryan. 

. 

b. Gaarden Röd paa Krageröen ved Fredriksstad. . E. Ryan. . 

(c). Kragero. . 1880. Fogh. . 

(d). Kråkerøy Berg , Kragerø . 8.1883. Edvard Ellingsen. . 

(e). 31.8.1883. Edvard Ellingsen. . 

f. Fredriksstad, Krageröen. . 10.8.1889. Edvard Ellingsen. 

. 

g. Rød pr Kragerøen v. Fredrikstad. . 8.1889. E. Ryan. . 

h. Rød på Kragerøen vid Fr.stad. 8.1889. E.Ryan. .

NATUR I ØSTFOLD 23(1-2) 2004 Tillegg til Østfolds makrolavfl ora 

2. a. Fredrikstad. Kragerøen pr Fr.stad (Enhus). PL(W) 08-09,62-63. 1887. H.H. Gran. 

. 

b. Enhus, Kråkerøen. 1887. J.Riddervold. . 

3. Halden. Fr.hald. . 9.u.å. C. Holtermann. . 

4. Marker. Øymark, Botten, tørr bakke/veikant, fantes på 1-2 m2 . PL(E)555,817. 10.8.2002. 

Ingvar Spikkeland. . 

5. . Marker. Botten, ved tømmeropplagsplassen for tømmer fra Dalslands 

Kanal. PL 553,817. 10.8.2003. Ingvar Spikkeland. . 

6. (a). Råde. Raade. . 1917. L. Urdahl. . 

b. Råde. Agness. . 11.7.1950. Nils Hauge. . 

Litteratur 

Andersson, P.A. 1981. Flora över Dal. Kärlväxternas 

utbredning i Dalsland. Stockholm. 

358 s. 

Båtvik, J. I. I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende 

karplanter i Østfold. Fylkesmannen 

i Østfold, miljøvernavd. rapport nr. 6/92. 160 

s. 

Hård av Segerstad, F. 1952. Den värmländska 

kärlväxtfl orans geografi . Göteborg. 690 s. 

13 

Lid, J. & Lid, D. T. 1994. Norsk Flora. 6. utgåve 

ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. 

1014 s. 

Nilsen, G. B. 2001: Med tømmerstokken gjennom 

Haldenvassdraget. Haldenvassdragets Kanalmuseum. 

39 S.

Beinfunn og observasjoner av villsvin i Østfold 

GEIR HARDENG 

Hardeng, G. 2004. Beinfunn og observasjoner av villsvin i Østfold. Natur i Østfold 23(1-2): 

14-17. 

Det gis en kort oversikt over sikre og mer usikre beinfunn av villsvin i Østfold, antatt fra yngre 

steinalder. I Østfold fi nnes ikke veideristninger etter steinalder-fangstmannens byttedyr. Her 

er jordbruksristninger enerådende. En bronsealder-ristning fra Skjeberg kan mulig tolkes som 

svin. Noen observasjoner av ville dyr foreligger fra Idd, Halden i 1994, antatt dyr kommer 

over fra Sverige. Villsvin og hybridsvin (tamsvin x villsvin) kan også opptre. Arten er utsatt 

i Sverige i ny tid, men er uønsket i Norge. 

Geir Hardeng, Fuglevik platå 19, 1673 Kråkerøy. e-post: geir.hardeng@fmos..no 

Innvandring 

Villsvinet Sus scrofa antas å ha innvandret til Norge 

via Danmark og Mellom-Sverige i begynnelsen 

av postglacial varmetid etter istiden, da også en 

rekke varmkjære plantearter, den såkalte kristtornfl 

oraen, bokstavelig talt slo rot i Norge (Collett 

1911-12). Villsvinet var utbredt i kyststrøk av 

Sør-Norge i steinalderens varmere perioder, i 

såkalt atlantisk tid (Tapes-tiden) for ca. 7000 år 

siden. Arten var den gang et viktig jaktobjekt 

og var knyttet til varmekjær edelløvskog, særlig 

eik- og hasselskog, som den gang hadde en langt 

videre utbredelse enn nå. En klimaforverring i 

overgangen mellom bronsealder og jernalder, 

ca. 500 år før Kr., førte til at en del dyrearter 

som innvandret under mildere klimaperioder 

etter istiden, f.eks. villsvin, ble tvunget sørover 

(Ekman 1922). 

Arkeologiske funn og helleristninger 

Det er tallrike funn etter boplasser og jegerfolk fra 

yngre steinalder i Norge, ikke minst i kyststrøk. 

Ved overgangen mellom yngre steinalder og 

bronsealder forsvant muligens villsvinet fra 

Vestlandskysten (Myhre 2002). Det må likevel 

antas at villsvin ble holdt som husdyr etter hvert 

som levesettet i kyst-Norge gikk over fra fangst- og 

veidekultur mot fast bosettingen og ”bondekultur”. 

Som en naturlig viltlevende art forsvant villsvinet 

lenge før hold av tamsvin (”foredlet villsvin”) tok 

til i Norge. Forvekslingsfare med tamsvinbein er 

14 

således ikke til stede ved beinfunn fra boplasser 

fra yngre steinalder i Østfold. 

På en steinalder-boplass med funn av 

hasselnøtter datert til ca 6.200 f. Kr. ved Tørkop 

i Idd, Halden, ble det i 1974 gjort beinfunn av svin 

(Sørensen 1974). Dateringen tilsvarer slutten av 

boreal tid, nettopp i den mest hasselrike perioden 

i Idd (Mikkelsen 1975). 

Fig. 1. Ubestemt dyrefi gur fra en helleristning fra 

bronsealder i Skjeberg i Østfold. 

Marstrander (1963) tolket en del dyrefigurer 

bl.a. som hester. Denne fi guren ble ansett som 

”ubestemmelig”. Det kan jo ikke utelukkes at 

fi guren forestiller et haleløst dyr med spisst tryne, 

med andre ord et villsvin?


Rester angivelig av villsvin ble 

iflg. lokalpressen funnet i 1989 

under utgraving av boplasser fra 

yngre steinalder på Skakkestad i 

Halden. Her er rådyrbein datert til 

6.700 -7.900 år før nå (Hufthammer 

1992). 

I forbindelse med utgravninger 

av boplasser i ny riksvei-trasé E6 

og ny Svinesundsbro ved Halden, 

ble beinfunn gjort i 2001 ved en 

steinalderboplass ca. 47 m over 

havet, datert til ca. 4.000 år f.Kr., da 

havet her sto ca. 40 m høyere enn i 

vår tid (pers. medd. fra arkeolog på 

utgravningsstedet i 2002). 

Det skal også være gjort funn av 

villsvinbein ved Veel i Torsnes, 

Fredrikstad (Harald Kjelsås, Jan I. 

Båtvik meddelt) og ved Granåsen i 

Askim (Waag 1957). 

I Østfold er det ikke funnet veideristninger 

etter steinalder-fangstmannens byttedyr. Her er 

jordbruksristninger enerådende (jfr. f.eks. Gjessing 

1939). I bronsealderens mange helleristningsfunn i 

fylket inngår fi gurer av noen tamdyr, for eksempel 

hest (Johansen 1953-78, Marstrander 1946, 1963). 

Ingen helleristninger i Østfold kan sikkert tolkes 

som villsvin, jfr. dog fi gur 1. 

Nyere tid 

Innførte dyr fra Tyskland i 1886 ble holdt på 

eiendommen Haneborg i Høland i Akershus. Dyr 

rømte av og til og ble sett opptil 5 km unna. De 

formerte seg og talte ca. 30 dyr i 1890-årene. De 

siste ble skutt i 1904 (Collett 1911-12). 

I Elingårdsskogen i Onsøy ved Fredrikstad ble 

det satt ut villsvin. Således skremte et rømt dyr 

folk i Helleskilen-området 7 km unna en gang i 

årene 1900-10 (Øy 1980:99). Fire utsatte dyr i 

Elingårdskogen i Onsøy døde våren 1936, etter å ha 

spist på en giftdrept rev (Fredriksstad Blad 7.4.1936). 

Det siste dyret i Elingårdsskogen ble skutt 9.4.1940, 

samme dag som den tyske invasjonen i Norge 

(Fredriksstad Blad 16.1.2000, s. 40). 

15 

Villsvin i Østfold 

Fig.2. Illustrasjonsfoto. Villsvin som koser seg i en innhegning 

på Vikingemuseet i Lofoten. Foto: Ola M. Wergeland Krog 03. 

juli 2005. 

Haga (1982) mente kun det vil være et spørsmål 

om tid før de første dyrene kommer inn i Norge. 

Formannen i viltnemda i Halden, Gunnar Mathisen, 

hevdet det ikke er umulig at vi om noen år ville se 

de første villsvin her til lands i Enningdalen i Idd, 

helt sør i Halden kommune (Halden Arbeiderblad 

24.11.1990). Begge fi kk rett. 

De få observasjonene fra Idd i Halden i 1994 

(se under) antyder streifdyr fra Sverige, mulig 

opprinnelige oppdrettsdyr, eventuelt hybrider 

med tamsvin, men dyrenes opprinnelse er ikke 

avklart: 

-Ett dyr ble sett ved Kornsjø, Idd, Halden, i januar 

1994 (Stein Buckholm, pers.medd.). 

-Våren 1994 skal villsvin være sett i søndre Idd, 

Halden, uten nærmere dokumentasjon (Tømmerås 

1994). 

-Fhv. skogbrukssjef Svein Roer i Halden, så spor 

av ett dyr, og kunne bekrefte at det ble sett 

villsvin fl ere steder i kommunen i 1994, bl.a. 

i nærheten av Indre Iddefjord i desember 1994 

(Natur & Miljø Bulletin nr.1, 1995). 

-2-3 sikre observasjoner fra Idd forelå i 1994, bl.a.

Geir Hardeng 

ved Berbyelva i Idd (”Naturmagasinet”, NRK 

TV 23.2.1995). 

-Angivelig ble et dyr også sett ved Ør på Idd, 

Halden, våren 1998 (Birger Braadland pers. 

medd.). 

Fra Eidsberg i Østfold foreligger usikre 

opplysninger om et kull. Et individ rømte fra en 

innhengning ved Momarken ved Mysen i Eidsberg 

juni 1994 (Ihlebæk 1994). Villsvin-hybrid fi nnes i 

et innhegnet område i Trøgstad (Hardeng 1993). 

Minst 20 dyr rømte fra en besetning i Trøgstad 

senhøst/tidlig vinter i 2000, hvorav 6 ble skutt i 

første uke av januar 2001 (NRK Østfold 5.1.2001). 

Som følge av rømning, angivelig fra en besetning 

i Høland øst i Akershus, ble reproduksjon av antatt 

hybridsvin registrert i 1995 på en hogstfl ate nord i 

Trøgstad (Åsmund Fjellbakk pers.medd.). 

Grensetraktene mot Østfold 

Villsvin ble omkring 1980 sett vest for Vänern 

i Värmland, et av Østfolds nabolän. Funn ved 

Uddevalla i Bohuslän ble rapportert i 1990 

(Halden Arbeiderblad 24.11.1990). Arten ble 

sett ved noen anledninger i Nordre Bohuslän i 

Fig. 3. Villsvin fotografert natterstid ved veikanten 

på E6, ved Dyne nord for Strømstad, våren 1993. 

Foto: Politiet i Strömstad, gjengitt i Halden Arbeiderblad 

19.6.1993. 

16 


1993. Det er uvisst om disse kan tilbakeføres til 

forvillete/rømte individer. Enkeltdyr ble sett på 

Öddö ved Strömsvatnet (Tången) og ved Dyne 

camping nord for Strömstad by, der også et dyr 

ble avbildet i veikanten på E6, se fi gur 3 (Halden 

Arbeiderblad 19.6.1993). I 1993 ble en hunn 

sett med unger i nordre Bohuslän (Tømmerås 

1994:108). 

En gårdbruker ved Ed i Dalsland, ikke så 

langt fra grensen til Østfold, hadde 4 villsvin i 

innhegning, hvorav 2 rømte og ble skutt (Halden 

Arbeiderblad 1.9.1994). En fl okk på 5 dyr hadde 

tilhold i traktene Hökedalen i Dalsland på svensk 

side, som grenser til Østfold, i slutten av august 

1994, hvorav 2 ble skutt, en purke på 60 kg og en 

råne på 90 kg. Flokken hadde også en stor råne, 

med anslått vekt opp mot 200 kg. Ytterligere 

2-3 dyr ble registrert i området Rävmarken mot 

Nössemark like på svensk side. Dessuten ble en 

fl okk på 7 dyr sett omtrent samtidig i Töftedal i 

Dalsland (Halden Arbeiderblad 1.9.1994). Det 

er uvisst om disse kan tilbakeføres til forvillete 

individer, men det er mest sannsynlig. 

Forf. så en hybrid-besetning (villsvin x tamsvin) 

i 2002 i et innhegnet område like på svensk side 

nær norskegrensen helt sør i Idd, Halden. Dyrene 

var meget like villsvin sett i fangenskap, særlig 

hodeform og farge. Hybridformen virket imidlertid 

rundere og mindre slank enn ekte villsvin. 

Forvaltning 

Som følge av klager fra landbruket, ble villsvinet 

utredet i Sverige med tanke på status og forvaltning 

(Haga 1982). Arten ble senere anerkjent av 

Riksdagen som en viltart på lik linje med andre 

viltarter i Sverige. Viltloven forbyr innføring og 

utsetting av nye arter, inkl. villsvin. For å holde og 

oppdrette villsvin kreves konsesjon fra landbruks- 

og veterinærmyndigheter, da man er redd for 

svinepest og rømning av dyr. Villsvin kan gjøre 

omfattende skader f.eks. i potetåkre og havreåkre 

og skaper en viss ”rovdyr-frykt”. Det stilles krav 

til rømningssikkerhet for en så ”gravevillig” art 

som villsvin. Haga (1982) har synspunkter på 

artens forvaltning i Norge.

NATUR I ØSTFOLD 23(1-2) 2004 Villsvin i Østfold 

Villsvinet er en sørlig art med et stort 

formeringspotensiale, med opp til to store kull 

i året i sørligere strøk. Klimaendringer med 

tiltagende mildere og kortere vintre kan på sikt 

føre til at varmekjær skog med eik og hassel 

ekspanderer. Dette gir også et bedre grunnlag 

for villsvin, som kan få en større utbredelse og 

som i Sverige igjen etablere seg fast i landet. 

Artens biologi i Sverige er studert av Welander 

(2000). Norsk viltforvaltning har imidlertid 

villsvinet på ”listen” over fremmede, uønskete 

og ”fredløse” arter. Arten kan dermed skytes 

hele året. Villsvin har imidlertid vært naturlig 

utbredt i Norge i tidligere tider og kan ikke uten 

videre sammenliknes med arter innført bevisst 

eller ubevisst av mennesket, for eksempel mink 

og mårhund. 

Litteratur 

Anonym 1995. Natur & Miljø Bulletin. Naturvernforbundet. 

nr.1, 1995, s. 9. 

Collett, R. 1911-12. Norges pattedyr. Kristiania. 

(Villsvin s. 442, 540-542). 

Ekman, S. 1922. Djurvärldens utbredningshistoria 

på skandinaviska halvön. Stockholm. 614 

s. (Villsvin s. 387, 421, 580). 

Gjessing, G. 1939. Østfolds jordbruksristninger. 

Idd, Berg og delvis Skjeberg. Inst. for sammenlignede 

kulturforskning, serie B Skrifter nr. 38 

(Aschehoug). Oslo. 117 s. + plansjer. 

Haga, A. 1982. Vil villsvinet innvandre til Østfold? 

Natur i Østfold 1:60-61. 

Hardeng. G. 1993. Atlas-prosjekt for pattedyr. 

Natur i Østfold 12(1-2):36-39 (villsvin s. 39). 

Hufthammer, A. K. 1992. Prehistorical and early 

historical distribution of roe deer Capreolus 

capreolus (L.) in Norway. Fauna Norvegica 

Serie A 13: 35-37. 

Ihlebæk, J.H. 1994. Farlig villsvin på villspor. 

Avisen Verden Gang 8.6.1994, s. 20. 

Johansen, E. 1953. Skjebergs forhistorie. Bronsealderen. 

s. 119-152 i: Bakke, H. Skjeberg 

bygdebok. 

17 

Johansen, E. 1957. Den eldste historien. s. 7-151 

i: Opstad, L. Rygge II. Bygdehistorien inntil 

1800. 

Johansen, E. 1976. Helleristningene - de gåtefulle 

bilder i berget. s. 69-81 i: Opstad, L. & Dehli, 

M.: Sarpsborg før 1839. Sarpsborg. 

Johansen, E. 1978. Den lengste historien. s. 112- 

144 i : Øy, N.E. (red.): Bygd og by i Norge. 

Bind: Østfold. (Gyldendal), Oslo. 475 s. 

Marstrander, S. 1946. Helleristninger i Østfold. 

Østfold arv og Østfoldminne s. 49-67. 

Sarpsborg. 

Marstrander, S. 1963. Østfolds jordbruksristninger. 

Skjeberg. 

Mikkelsen, E. 1975. Noen betraktinger omkring 

C-14-datering av Tørkop-boplassen i Idd. Nicolay 

nr. 19:19-21. 

Myhre, B. 2002. Landbruk, landskap og samfunn 

4000 f.Kr. - 800 e.Kr. s. 12.-209 i: Myrhe, B. 

& Øye, I.: Norges landbrukshistorie. Bind I. 

(Samlaget), Oslo 496 s. 

Sørensen 1974. Villsvinjegere og nøttesankere i 

Idd. Nicolay nr. 18. 

Tømmerås, B.Å. 1994 (red.). Introduksjoner av 

fremmede organismer til Norge. Norsk inst. for 

naturforskning, utredning nr. 62:1-141 (villsvin 

s. 108). 

Welander, J. 2000. Spatial and temporal dynamiccs 

of disturbance regime: Wild boar 

(Sus scrofa L.) rooting and its effects on plant 

diversity. Fil.dr. thesis, Sveriges Lantbruksuniversität 

(SLU), Uppsala. 35 s. + 4 manuskript 

(18+26+22+29 s.) 

Waag, J. 1957. Om dyrelivet. Upublisert manus 

til Bygdebokkomitèen for Heggen og Frøland 

(Eidsberg, Askim, Trøgstad). 24 s. 

Øy, N.E. 1980. Et lite stykke Onsøy. Øyenkilen, 

Møklegård og Torgauten. Øienkilen Vel. 236 s. + 

kart. (Møklegård Bok & Offsettrykkeri), Gressvik. 

(2. opplag 1981).

Vinterfunn av padder og frosk 

OLA M. WERGELAND KROG 

Wergeland Krog, O.M. 2004. Vinterfunn av padder og frosk. Natur i Østfold 23(1-2): 18-20. 

Èn frosk og fi re padder ble vekket av vinterdvalen på solrike dager i desember og januar og 

hadde tatt seg opp på isen på de to vannene Gulltjern og Stiksvann i Degernes i Rakkestad 

kommune. De hadde blitt overrasket av natterfrosten og ble funnet fastfrosset i isen. Hadde 

disse overvintret i vann eller på land? 

Ola M. Wergeland Krog, 1892 Degernes, e-post: omwk@online.no 

Vinteren 2004 – 2005 var uvanlig mild, og mange 

vann frøs sent til. I Degernes i Rakkestad kommune 

gikk isen opp igjen på mange både små og store 

vann omkring den 8 januar. Med noen få unntak 

har snøen vært så godt som fraværende helt fram 

til denne artikkelen skrives i midten av mars. 

Under en skøytetur på Gulltjern i Rakkestad 

kommune den 12. desember 2004 ble det funnet 

ei padde Bufo bufo og en vanlig frosk Rana 

temporaria fastfrosset i isen henholdsvis 40 og 

50 meter fra land. Isen var glassklar, og det var 

en stripe med åpent vann langs land etter noen 

dager med mildvær. De 

hadde trolig blitt overrasket 

av nattefrosten, ingen av 

disse to ble fotografert, 

men de var helt hele og 

satt i naturlig sittestilling. 

Vannet ble grundig befart, 

men det var bare disse to 

individene. 

Den 1. februar 2005 ble 

to padder funnet stivfrosne 

på isen på Stiksvann, bare 

en drøy kilometer fra 

Gulltjern. 

Halve Stiksvannet ligger i 

Halden kommune og den 

andre halvdelen i Rakkestad 

kommune. Den ene padda 

ble funnet i Halden-delen 

av vannet (fi g. 1) og den 

18 

andre i Rakkestaddelen (fi g. 2). En skøytetur hele 

vannet rundt to ganger avdekket ikke noen fl ere 

enn disse to. Det hadde vært mildvær og fl ott 

solskinn de foregående to dagene. Vannet hadde 

sunket og isen hadde brukket langs land, og det 

hadde dannet seg store hull i isen i ”knekken” der 

vannet hadde trengt opp. Begge paddene ble funnet 

i slike gjenfrosne dammer i ”knekken” langs land. 

Begge paddene ble forsiktig hogget løs fra isen og 

fraktet hjem i hver sin store isklump. De ble lagt 

til forsiktig opptining i badekaret (fi g. 3), men 

livredningsforsøket lyktes ikke. 

Fig. 1. Ei padde hadde blitt lurt av mildvær og solskinn i januar og ble 

overrasket av nattefrosten. Bilde fra Stiksvann sett nordover. Foto: Ola 

Wergeland Krog.


Fig. 2. Padde som ble innhentet av nattefrosten. Foto: Ola Wergeland Krog. 

Den siste padda (fi g. 4) ble funnet ikke langt 

fra funnstedet for padde 3 (se funndata) den 27. 

februar 2005, men denne var tydelig mumifi sert 

og hadde trolig ligget der en stund. Det er ikke 

umulig at den lå der allerede den 1. februar, men 

det ble da lett ganske grundig, så trolig omkom 

den ved en senere anledning. Det var fl ere perioder 

med sol og varme utover i februar. 

Hvor frosken og paddene kom fra er uvisst, men 

at det ved begge de ”ferske” funnene var åpent vann 

langs land og blank is samt solskinn de foregående 

dager, etterlater et inntrykk av at disse har ligget i 

vinterdvale under vann og kommet opp gjennom 

råkene langs land eller i ”isknekken”. Det var i tillegg 

midtvinter og selv om det var varmegrader i sola så var 

det få vårtegn i skogen som omgir de to vannene. 

Det som taler i mot at paddene hadde kommet 

opp fra vinterdvale under vann er at jeg, etter 

en relativt kjapp gjennomgang av min litteratur 

på området, ikke kunne fi nne noe belegg for at 

19 

Vinterfunn av padder og frosk 

padder overvintrer under vann. Både i Norges dyr 

(Kauri 1981), Dyreliv i vann og vassdrag (Økland 

& Lund 1986), samt i fl ere andre kilder, nevnes 

Fig. 3. Forsøk på gjenoppliving. Til tross for forsiktig 

opptining og hjertemassage lyktes det ikke 

å få liv i pasientene igjen. Foto: Ola Wergeland 

Krog.

Ola M. Wergeland Krog 

ikke noe annet enn at padda overvintrer på land. 

Et søk på internett viser imidlertid at overvintring 

i vann er relativt vanlig for padder i Sverige og 

Finland. Se f.eks. Koskela (1984) eller Laitinen 

& Pasanen (1998). Det er derfor sannsynlig at slik 

atferd også kan være vanlig her. 

Funndata 

Padde 1, 12.12.2004: Østfold, Rakkestad, Gulltjern, 

UTM 32V PL 349 707 WGS84 

Frosk 1, 12.12.2004: Østfold, Rakkestad, Gulltjern, 

UTM 32V PL 347 711 WGS84 

Padde 2, 01.02.2005, Østfold, Halden, Stiksvann, 

UTM 32V PL 3594 6942 WGS84 

Padde 3, 01.02.2005, Østfold, Rakkestad, Stiksvann, 

UTM 32V PL 3624 7049 WGS84 

Padde 4, 27.02.2005, Østfold, Rakkestad, Stiksvann, 

UTM 32V PL 362 705 WGS84 

20 


Fig. 4. Padda som ble funnet den 27. februar var tydelig inntørket og hadde trolig ligget fl ere dager. 

Foto: Ola Wergeland Krog 

Litteratur 

Kauri, H. 1981. Amfi biene. i: Frislid, R. & Semb- 

Johanson, A. Norges dyr. Tredje bind. J.W. 

Cappelens Forlag AS, Oslo: 362-386. 

Koskela, P. 1984. Sammakkoeläimet. i: Kangasniemi, 

K. (red.), Suomen eläimet 3. Weilin 

– Göös, Helsinki: 255-287. 

Laitinen, M & Pasanen, S. 1998. Wintering site 

selection by the common frog (Rana temporaria) 

and common toad (Bufo bufo) in Finland: 

A behavioural experiment. Ann. Zool. Fennici 

35: 59-62. 

Økland, J. & Lund, H. M-K. 1986. Dyreliv i vann 

og vassdrag. J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo: 

105-107.

Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2003 

JAN INGAR I.BÅTVIK 

Båtvik, J.I.I. 2004. Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2003. Natur i Østfold 23(1- 

2):28 

Østfold Ringmerkegruppe merket i 2003 totalt 26153 fugler fordelt på 22452 fl yvedyktige, 

voksne individer og 3701 pulli. Det ble merket fi re nye arter for gruppa; myrrikse, åkerrikse, 

krysningen låvesvale x taksvale og en gulbrynsanger slik at gruppen nå har klemt ring på 176 

forskjellige fuglearter siden oppstarten i 1993. Gruppa teller 34 ringmerkere hvorav 19 har 

levert lister i 2003. Av spesielt interessante arter bør nevnes fangst av en svenskmerket trostesanger, 

merking av pulli tårnfalk, lerkefalk og ravn, samt ringmerking av gjøk, dvergspurv 

og gresshoppesanger. Vi har store tall i år av grønnsisik, gråsisik, sylvia-sangere, låvesvale 

og jernspurv. 

Jan Ingar I. Båtvik, Tomb, 1640 Råde. E-post: ingar@tomb.no / ingar.batvik@hiof.no 

Østfold Ringmerkegruppe (ØRG) bestod ved 

utgangen av 2003 av 34 autoriserte ringmerkere, 

enten med A- eller B-lisens. Ikke alle har 

signalisert ved betaling av lisens at de vil fortsette 

å være medlem av gruppa. Enkelte har også fl yttet 

fra fylket og søker kanskje medlemskap i andre 

ringmerkegrupper. ØRG har nå eksistert i 11 år, 

slik at totalsummen baseres på ringmerkinger 

foretatt fra 1993-2003. 

De fleste ringmerkere i fylket er tilsluttet 

Østfold Ringmerkegruppe (ØRG). Imidlertid 

fungerer Akerøya Ornitologiske stasjon som 

en egen enhet med eget ringmerkeoppgjør og 

hvor ikke alle ringmerkerne er tilsluttet ØRG. 

Det ringmerkes derfor en del fl ere fugler i fylket 

enn hva denne oversikten viser. Totalt antall 

merkete fugler i Østfold økes ytterligere ved 

at det årlig forekommer ringmerkinger i fylket 

av mer tilfeldige ringmerkere som er innom på 

ferie eller som bare merker spesielt utvalgte 

arter i forbindelse med ulike prosjekter. Det ble 

for eksempel ringmerket vandrefalk i år igjen 

uten at dette vises på våre lister. Totaloversikten 

over hvilket antall som egentlig får ring i fylket, 

blir således vanskelig å fi nne ut av med enkle 

midler. På den andre siden merkes det en del 

21 

fugler utenfor fylket av østfoldmerkere. Disse 

merkinger er med i totaloversikten for gruppas 

innsats, men spesifi seres for hvert år som ”utenfor 

Østfoldmerkinger”. 

Medlemmer i ØRG 

Følgende personer er tilsluttet Østfold 

Ringmerkegruppe per 31.12.2003, nevnt i 

alfabetisk rekkefølge: Jan Rune Asbjørnsen, 

Erland Bjørkelo, Rune Botnermyr, Jan Ingar I. 

Båtvik, Håvard Ellingsgård, Stein Engebretsen, 

Lennart Fløseth, Åge Sten Fredriksen, Bjørn 

Frostad, Terje Gustavsen, Ole Jørgen Hanssen, 

Robert Houtman, Jan Erik Isaksen, Sidsel Iversby, 

Christer Jakobsen, Arnkjell Johansen, Harri 

Kämäräinen, Øivind Lågbu, Bjørn Petter Løfall, 

Kjell Møklegård, Morten Nilsen, Birger Olsen, 

Steinar Pedersen, Magne Pettersen, Jo Ranke, 

Peter Sjolte Ranke, Hans Åge Skjenken, John 

Stenersen, Mikael Sundstrøm, Per Tangen, Knut 

Trondsen, Morten Viker, Rune Wiggen og Rune 

Aae. Som nytt medlem ønsker vi Birger Olsen 

fra Moss velkommen inn i gruppa. Ikke alle har 

ringmerket fugl årlig i de ti årene som er gått, mens 

andre har merket svært mange. For sesongen 

2003 var det 19 ringmerkere fra gruppa som


sendte inn lister på merket fugl. Hver enkelt får 

personlig tilbakemelding fra leder på eventuelle 

feil eller uklarheter ved oppgjøret før det hele 

summeres og sendes samlet til ringmerkesentralen 

i Stavanger. 

Som tidligere består styret av Jan Ingar I. 

Båtvik som leder, sekretær og ringdistributør mens 

Rune Aae er kasserer og holder styr på hvem som 

betaler kontingent og han sender ut lisensene. 

Revisor er Åge Sten Fredriksen som i 2002. ØRG 

har ingen vedtekter på hvor lenge representantene 

sitter. I praksis blir styremedlemmene årlig spurt 

om å fortsette, noe de selv kan velge si ja eller nei 

til på årsmøtet. Kommer det begrunnete forslag 

om å bytte ut deler av styret, vil dette bli en sak 

på årsmøtet. 

Medlemmene får fortsatt det utstyr de trenger 

via Naturbokhandelen på Lista. Ringbeholdningen 

og servicen fra ringmerkesentralen i Stavanger har 

vært tilfredsstillende. 

Grei økonomi 

Etter vedtak i fjor er lisensen hevet til kr. 100 per 

år. Kontingenten benyttes hovedsakelig til portoutgifter. 

Kontingenten fungerer som en slags lokal 

lisensavgift. Samtidig har vi vedtatt regler for at 

en ikke mottar lisens med mindre kontingenten 

er betalt. 

Ved årsmøtet, avholdt 25.2.2004 på Tomb 

i Råde, viste regnskapet en beholdning på kr. 

4546,10, men hvor en regning på kr. 842 ikke er 

betalt grunnet sen adkomst til kasserer i 2003. 

Slik var det også i 2002. Regnskapet viser derfor 

i reelle tall omtrent den samme balanse som 

fjorårsoppgjøret. Regnskapet var revidert og 

funnet i orden. 

Sesongen 2003 

I 2003 merket vi 26153 fugler, hvorav 3701 pulli og 

22452 adulte fra 115 arter, vårt beste år noensinne. 

Igjen har vi slått fjorårets rekordnotering på 

21000 fugler, men da merket vi 116 arter mot 

en art mindre i år. Innsatsen og interessen for 

ringmerking har økt så kraftig i fylket at vi nå 

ringmerker mer enn tre ganger så mange som for 

22 

få år tilbake. På 11 år har vi til sammen gitt 141230 

fugler av 176 ulike arter, inklusive underarter og 

krysninger, ring rundt tarsen. Fortsatt er det i de 

ytre deler av Østfold hvor det merkes mest, mens 

mange spennende arter får ring også innover i 

fylket. Og minst et par nye merkere er i ferd med 

å få sin lisens! 

I 2003 fi kk vi fi re nye merkearter, inklusive 

krysninger; myrrikse, åkerrikse, låvesvale x 

taksvale og gulbrynsanger. Alle de nye artene 

ble ringmerket innenfor fylkesgrensene og med 

bare ett individ av hver. Av andre interessante og 

uvanlige arter for oss kan nevnes 4 pulli tårnfalk 

(vi fordoblet totaltallet for arten slik at vi nå har 

8 siden oppstarten i 1993), 3 pulli lerkefalk (mot 

2 i fjor, totalt 17), 8 pulli ravn, jfr. foto (kun 2 

fra før, totalt 10), 70 knoppsvane (mot 28 i fjor, 

totalt 234), 4 spurvugle (mot 2 i fjor, totalt 17), 6 

nattravn (mot 2 i fjor, totalt 67), av spetter merket 

vi både grønnspett (1), svartspett (1), dvergspett 

(7), tretåspett (1, utenfor fylket) og 39 fl aggspett 

(mot 18 i fjor) og så fi kk vi endelig klemt ring 

på gjøk igjen som den tredje i ringmerkegruppas 

historie. Nok en dvergspurv ble også ringmerket 

som den 11. totalt, samt en boltit som i fjor. Av 

sangere har vi gode tall for hagesanger med 624 

(165 i fjor, totalt 1372), 764 munk (401 i fjor, 

totalt 1933), 7 bøksanger (2 i fjor, totalt 28), 652 

rørsanger (387 i fjor, 2851 totalt), 33 myrsanger (1 

i fjor, totalt 221), 27 sivsanger (6 i fjor, totalt 201) 

og 1 gresshoppesanger som den fjerde totalt. Vi 

har også store tall for jernspurv med 1609 (totalt 

4420), rødstrupe 981 (4065 totalt), sivspurv 1017 

(573 i fjor, totalt 3833), trepiplerke 469 (totalt 

1388) og låvesvale 1488 (totalt 3074), hvorav 

en drivende hvit albinoutgave. De høye tallene 

for mange av sangerne og svalene skyldes at 

mange har satset spesielt på disse artene i form 

av lokkelyder og høytalere. Nye merkeområder 

er også blitt tatt i bruk med godt resultat. Et godt 

eksempel er Rokkevannet under ledelse av Knut 

Trondsen og med Tor Strøm som aktiv drivkraft. 

Av arter med lavere tall enn hva en kunne 

forvente bør nevnes oppsiktsvekkende lave tall for 

taksvale med bare 5 (totalt 125) og ingen tornirisk 

fi kk ring i år heller (ei heller i 2002 eller 2001,


totalt 100). Vi har i år et noe lavere tall 

av grønnfi nk med 2601 (3148 i fjor), 

men så merket vi hele 1548 gråsisik 

foruten varianten cabaret, brunsisik 

(120) mot 392 i fjor, totalt 7398 og 

grønnsisik med 2154 mot 1333 i fjor, 

totalt 9117. Fra vår spennende koloni 

av storskarv ved Fredrikstad ble det i 

2003 merket 135 pulli (totalt 1056), et 

stykke under normalår, men kolonien 

øker stadig i størrelse og omfang. 

I året som gikk merket vi mest 

kjøttmeis (2900), med grønnfink 

(2601) og grønnsisik (2154) på de neste 

plassene. Generelt merket vi mange 

småfugl i år, men har også bra tall for 

ugler, kråkefugl, spetter, troster og 

rovfugl. Noe færre måker enn vanlig 

har fått ring, og så ble det lave tall med 

hensyn til vadere og ender i 2003. 

De fleste fugler ringmerkes 

rimeligvis innenfor fylkesgrensene, 

men enkelte reiser utenfor fylket 

enten på oppdagelsesferd i spennende 

fuglestrøk eller har hytter, svigermødre 

e.l. andre steder hvor det kan drives noe 

fuglefangst. Det meste av slike ekstra- 

Østfold-merkinger i 2003 har foregått i 

Akershus og Hedmark, men også noe i 

Trøndelag, Telemark og i Oppland. 

Ulik innsats 

Innsatsen i Moss har vært særlig stor 

dette året slik som fjoråret. Jo og Peter 

Ranke merket mest av samtlige med 

11485 individer, det meste i Mossedistriktet. Med 

dette rekordtallet merket disse to nesten halvparten 

av det totale antallet i 2003. Knut Trondsen ble i 

år en klar nummer 2 med 4928 ringmerkete fugler, 

foran Kjell Møklegård med 3423 ringmerkinger. 

Knut merker mest i Sarpsborgområdet, mens 

Kjell merker ved Møklegård i Onsøy i tillegg til 

en del ved hytta i Tufsingdalen i Hedmark. På de 

neste plassene kom Arnkjell Johansen med 2257 

merkinger, mest i Vestby-området, Per Tangen 

Fig. 1. I 2003 ble det satset litt ekstra på ravnungemerking. 

Her er Rune Aae i sving ute i Bjørnevågen på Kråkerøy hvor 

fem unger fi kk ring. Foto: Forf. 13. mai 2003. 

23 

Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2003 

med 1300 merkinger, alle fra Askim, og Harri 

Kämäräinen med 464 fugler ringmerket. På de 

neste plassene følger vårt nye medlem Birger 

Olsen med 377, Ole Jørgen Hanssen med 317, 

Steinar Pedersen med 314 og Mikael Sundstrøm 

med 237. Disse ble med på vår lokale ”10 på 

topp-liste” for 2003. For øvrig ble det ringmerket 

1051 fugler av andre merkere i fylket. Det var altså 

totalt 19 ringmerkere fra gruppa som leverte inn 

ringmerkeskjemaer i 2003.


Gjenfunn 

Vi har fått fl ere interessante gjenfunn i året som 

gikk. Det er Peter Ranke som har fått ansvar 

for gjenfunnene i gruppa, og det er han som 

har sammenstilt disse opplysningene. Av særlig 

spennende gjenfunn fra 2003 kan nevnes en 

del førstefunn fra ulike land av våre merkinger. 

Her bør nevnes brunsisik til Tyskland (første 

utenlandsfunn), rødvingetrost til Italia, 3 storskarv 

til Tyskland (6 observasjoner), gjerdesmett til 

Danmark (første gjenfunn av arten for oss!), 

grønnsisik til Danmark, Frankrike og Slovenia, 

gråtrost til Italia, jernspurv til Tyskland og 

Frankrike, knoppsvane til Sverige, rugde til Spania 

(første gjenfunn av arten for oss!) og vintererle til 

Nederland (første gjenfunn av arten for oss!). Av 

gjenfunn utenfor Europa fi kk vi tilsendt beskjed 

om to rødstruper til Afrika, begge fra Algerie. Av 

fugl gjenfunnet hos oss, men ringmerket utenfor 

våre landegrenser, bør nevnes grønnsisik fra 

Belgia, Nederland, Storbritannia og Danmark, 

knoppsvane (2) fra Danmark, sivspurv fra Belgia 

24 

og Frankrike, rødstrupe (2) fra Belgia, dompap fra 

Sverige og en trostesanger fra Sverige som den 

eneste vi klarte å fange av arten i 2003 (totalt har 

vi bare fanget og ringmerket én hos oss). 

Vi mottok beskjed om 58 ringmerkete fugler fra 

våre lister fra utlandet i året som gikk, samtidig 

som vi mottok 18 ”utlendinger” hos oss. Inklusive 

de innenlandske, fi kk vi 249 gjenfunn i 2003. 

RINGMERKINGSOVERSIKT 2003, per 

1.2.2004 

Tidligere ringmerkinger gjelder fugl som gruppa 

har klemt ring på fra 1993-2002 

Adult = fl yvedyktige, voksne fugler 

Pulli = ikke fl yvedyktige unger 

Totalt = totalsummen merket fugl 1993-2003 

Utenfor Østf = fugl merket utenfor fylkesgrensene 

i 2003 

* = ny art for ringmerkegruppa 

Arter Totalt Pulli Adult Totalt Totalt Utenf. 

93-02 2003 2003 2003 93-03 Østf. 

Stormsvale Oceanodroma leucorhoa 1 0 0 0 1 0 

Havhest Fulmarus glacialis 5 0 0 0 5 0 

Havsule Sula bassana 4 0 0 0 4 0 

Storskarv Phalacrocorax carbo 921 135 0 135 1056 0 

Gråhegre Ardea cinerea 1 0 0 0 1 0 

Sangsvane Cygnus cygnus 1 0 0 0 1 0 

Knoppsvane Cygnus olor 164 0 70 70 234 18 

Kanadagås Branta canadensis 2 0 0 0 2 0 

Gravand Tadorna tadorna 3 0 0 0 3 0 

Krikkand Anas crecca 1 0 0 0 1 0 

Kvinand Bucephala clangula 5 0 1 1 6 1 

Laksand Mergus merganser 1 0 0 0 1 0 

Stokkand Anas platyrhynchos 54 0 16 16 70 15 

Ærfugl Somateria mollissima 71 0 0 0 71 0 

Sivhauk Circus aeruginosus 7 0 0 0 7 0 

Hønsehauk Accipiter gentilis 64 5 0 5 69 0 

Spurvehauk Accipiter nisus 58 0 7 7 65 1 

Vepsevåk Pernis apivorus 1 0 0 0 1 0 

Musvåk Buteo buteo 52 5 0 5 57 0



93-02 2003 2003 2003 93-03 Østf. 

Fiskeørn Pandion haliaetus 32 5 0 5 37 0 

Lerkefalk Falco subbuteo 14 3 0 3 17 0 

Tårnfalk Falco tinnunculus 4 4 0 4 8 0 

Dvergfalk Falco columbarius 9 0 0 0 9 0 

Storfugl Tetrao urogallus 175 0 0 0 175 0 

Orrfugl Lyrurus tetrix 12 0 0 0 12 0 

Rapphøne Perdix perdix 10 0 0 0 10 0 

Fasan Phasanius colchicus 2 0 1 1 3 0 

Vannrikse Rallus aquatica 1 0 0 0 1 0 

* Myrrikse Porzana porzana 0 0 1 1 1 0 

* Åkerrikse Crex crex 0 0 1 1 1 0 

Tjeld Haematopus ostralegus 33 0 0 0 33 0 

Dverglo Charadrius dubius 12 0 0 0 12 0 

Sandlo Charadrius hiaticula 13 0 0 0 13 0 

Boltit Charadrius morinellus 1 1 0 1 2 1 

Vipe Vanellus vanellus 19 0 0 0 19 0 

Myrsnipe Calidiris alpina 3 0 0 0 3 0 

Brushane Philomachus pugnax 1 0 0 0 1 0 

Enkeltbekkasin Gallinago gallinago 50 0 2 2 52 0 

Kvartbekkasin Lymnocryptes minimus 1 0 0 0 1 0 

Rugde Scolopax rusticola 22 0 2 2 24 0 

Storspove Numenius arcuatus 4 0 0 0 4 0 

Rødstilk Tringa totanus 3 0 0 0 3 0 

Gluttsnipe Tringa nebulosa 4 0 0 0 4 0 

Grønnstilk Tringa glareola 1 0 0 0 1 0 

Strandsnipe Actitis hypoleucos 31 0 1 1 32 0 

Steinvender Arenaria interpres 5 0 0 0 5 0 

Tyvjo Stercorarius parasiticus 6 0 0 0 6 0 

Hettemåke Larus ridibundus 943 20 3 23 966 1 

Fiskemåke Larus canus 1473 113 1 114 1587 0 

Sildemåke Larus fuscus 80 4 0 4 84 0 

Gråmåke Larus argentatus 230 4 68 72 302 13 

Svartbak Larus marinus 225 1 0 1 226 0 

Krykkje Rissa tridactyla 47 0 0 0 47 0 

Makrellterne Sterna hirundo 1341 92 0 92 1433 0 

Rødnebbterne Sterna paradisea 9 2 0 2 11 2 

Dvergterne Sterna albifrons 3 0 0 0 3 0 

Lomvi Uria aalge 9 0 3 3 12 0 

Teist Cepphus grylle 4 0 0 0 4 0 

Alkekonge Alle alle 8 0 1 1 9 0 

Skogdue Columba oenas 4 0 0 0 4 0 

Ringdue Columba palumbus 34 2 0 2 36 0 

Bydue Columba livia 87 0 2 2 89 0 

Tyrkerdue Streptopelia decaocto 4 0 0 0 4 0 

25 

Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2003

Jan Ingar I. Båtvik 

26 



93-02 2003 2003 2003 93-03 Østf. 

Gjøk Cuculus canorus 2 0 1 1 3 0 

Haukugle Surnia ulula 7 0 0 0 7 0 

Spurveugle Glaucidium passerinum 13 0 4 4 17 2 

Kattugle Strix aluco 697 56 8 64 761 19 

Hornugle Asio otus 10 0 1 1 11 0 

Perleugle Aegolius funereus 51 0 0 0 51 0 

Nattravn Caprimulgus europaeus 61 0 6 6 67 0 

Tårnseiler Apus apus 274 20 9 29 303 0 

Vendehals Jynx torquilla 42 0 3 3 45 0 

Grønnspett Picus virdis 10 0 1 1 11 1 

Gråspett Picus canus 1 0 0 0 1 0 

Svartspett Dryocopus martius 7 1 0 1 8 0 

Flaggspett Dendrocopus major 121 4 35 39 160 8 

Dvergspett Dendrocopus minor 24 0 7 7 31 3 

Tretåspett Picoides tridactylus 4 0 1 1 5 1 

Dverglerke Calandrella brachydactyla 1 0 0 0 1 0 

Trelerke Lullula arborea 1 0 0 0 1 0 

Sanglerke Alauda arvensis 6 0 0 0 6 0 

Fjell lerke Eremophila alpestris 1 0 0 0 1 0 

Sandsvale Riparia riparia 40 0 21 21 61 0 

Låvesvale Hirundo rustica 1586 17 1471 1488 3074 0 

* Låvesvale x taksvale 0 0 1 1 1 0 

Taksvale Delichon urbica 120 0 5 5 125 0 

Trepiplerke Anthus trivialis 919 0 469 469 1388 0 

Heipiplerke Anthus pratensis 410 0 16 16 426 0 

Lapp piplerke Anthus cervinus 1 0 0 0 1 0 

Gulerle Motacilla fl ava ssp. fl ava 118 0 92 92 210 9 

Gulerle Motacilla fl avassp. thunbergi 1 0 0 0 1 0 

Vintererle Motacilla cinerea 203 10 1 11 214 0 

Linerle Motacilla alba 350 13 21 34 384 0 

Sidensvans Bombycilla garrulus 146 0 8 8 154 0 

Fossekall Cinclus cinclus 130 0 0 0 130 0 

Gjerdesmett Troglodytes troglodytes 561 0 54 54 615 0 

Jernspurv Prunella modularis 2811 0 1609 1609 4420 1 

Rødstrupe Erithacus rubecula 3084 22 959 981 4065 6 

Nattergal Luscinia luscinia 6 0 7 7 13 0 

Blåstrupe Luscinia svecica 360 26 57 83 443 26 

Rødstjert Phoenicurus phoenicurus 519 17 86 103 622 23 

Buskskvett Saxicola rubetra 274 0 49 49 323 0 

Steinskvett Oenanthe oenanthe 35 0 5 5 40 0 

Ringtrost Turdus torquatus 20 0 0 0 20 0 

Svarttrost Turdus merula 1238 35 214 249 1487 14 

Gråtrost Turdus pilaris 516 30 31 61 577 32 

Måltrost Turdus philomelos 482 64 75 139 621 29



93-02 2003 2003 2003 93-03 Østf. 

Duetrost Turdus viscivorus 8 0 5 5 13 0 

Rødvingetrost Turdus iliacus 809 37 23 60 869 5 

Skjeggmeis Panurus biarmicus 18 0 0 0 18 0 

Gresshoppesanger Locustella naevia 3 0 1 1 4 0 

Elvesanger Locustella fl uviatilis 2 0 0 0 2 0 

Trostesanger Acrocephalus arundinaceus 1 0 0 0 1 0 

Sivsanger Acrocephalus schoenobaenus 174 0 27 27 201 0 

Busksanger Acrocephalus dumetorum 3 0 0 0 3 0 

Myrsanger Acrocephalus palustris 188 0 33 33 221 0 

Rørsanger Acrocephalus scirpaceus 2199 3 649 652 2851 0 

Gulsanger Hippolais icterina 48 0 7 7 55 0 

Hauksanger Sylvia nisoria 1 0 0 0 1 0 

Møller Sylvia curruca 302 0 100 100 402 0 

Tornsanger Sylvia communis 412 0 100 100 512 0 

Hagesanger Sylvia borin 748 0 624 624 1372 0 

Munk Sylvia atricapilla 1169 6 758 764 1933 0 

Bøksanger Sylvia sibilatrix 21 0 7 7 28 0 

Gransanger Phylloscopus collybita 459 0 200 200 659 2 

Løvsanger Phylloscopus trochilus 9573 21 1741 1762 11335 14 

Brunsanger Phylloscopus fuscatus 1 0 0 0 1 0 

* Gulbrynsanger Phylloscopus inornatus 0 0 1 1 1 0 

Lappsanger Phylloscopus borealis 1 0 0 0 1 0 

Fuglekonge Regulus regulus 1041 0 324 324 1365 0 

Gråfl uesnapper Muscicapa striata 161 20 17 37 198 2 

Svarthvit fl uesnapper Ficedula hypoleuca 3445 396 73 469 3914 209 

Stjertmeis Aegithalos caudatus 248 0 33 33 281 0 

Løvmeis Parus palustris 258 6 30 36 294 6 

Granmeis Parus montanus 871 0 94 94 965 3 

Lappmeis Parus cinctus 8 0 0 0 8 0 

Toppmeis Parus cristatus 101 0 14 14 115 0 

Svartmeis Parus ater 1201 32 113 145 1346 1 

Blåmeis Parus caeruleus 10804 728 1278 2006 12810 304 

Kjøttmeis Parus major 16425 1433 1467 2900 19325 544 

Spettmeis Sitta europaea 682 50 104 154 836 23 

Trekryper Certhia familiaris 363 5 39 44 407 0 

Tornskate Lanius collurio 124 0 42 42 166 0 

Varsler Lanius excubitor 13 0 2 2 15 0 

Nøtteskrike Garrulus glandarius 65 0 14 14 79 0 

Lavskrike Perisoreus infaustus 16 0 0 0 16 0 

Skjære Pica pica 227 14 16 30 257 16 

Nøttekråke Nucifraga caryocatactes 6 0 1 1 7 0 

Kaie Corvus monedula 50 5 3 8 58 5 

Kråke Corvus corone 25 10 3 13 38 10 

Ravn Corvus corax 2 8 0 8 10 0 

27 

Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2003

Jan Ingar I. Båtvik 

28 



93-02 2003 2003 2003 93-03 Østf. 

Stær Sturnus vulgaris 521 133 22 155 676 18 

Gråspurv Passer domesticus 214 3 12 15 229 7 

Pilfi nk Passer montanus 732 44 81 125 857 12 

Bokfi nk Fringilla coelebs 1994 15 518 533 2527 4 

Bjørkefi nk Fringilla montifringilla 2395 0 491 491 2886 46 

Grønnfi nk Carduelis chloris 14398 7 2594 2601 16999 705 

Stillits Carduelis carduelis 64 0 16 16 80 0 

Grønnsisik Carduelis spinus 6963 0 2154 2154 9117 371 

Tornirisk Carduelis cannabina 100 0 0 0 100 0 

Bergirisk Carduelis fl avirostris 13 0 0 0 13 0 

Gråsisik Carduelis fl ammea 5850 0 1548 1548 7398 36 

Brunsisik Carduelis fl ammea ssp. cabaret 179 0 121 121 300 0 

Polarsisik Carduelis hornemanni 31 0 2 2 33 0 

Konglebit Pinicola enucleator 1 0 0 0 1 0 

Grankorsnebb Loxia curvirostra 6 0 2 2 8 0 

Furukorsnebb Loxia pytyopsittacus 4 0 0 0 4 0 

Båndkorsnebb Loxia leucoptera 1 0 0 0 1 0 

Rosenfi nk Carpodacus erythrinus 64 0 6 6 70 0 

Dompap Pyrrhula pyrrhula 1782 0 166 166 1948 12 

Kjernebiter Coccothraustes coccothraustes 56 0 1 1 57 0 

Lappspurv Calcarius lapponicus 26 0 0 0 26 0 

Gulspurv Emberiza citrinella 2930 2 261 263 3193 1 

Hortulan Emberiza hortulana 3 0 1 1 4 0 

Dvergspurv Emberiza pusilla 10 0 1 1 11 0 

Sivspurv Emberiza schoeniclus 2816 12 1005 1017 3833 5 

Totalt (176 arter, 115 arter i 2003): 115077 3701 22452 26153 141230 2587 

Har noen spørsmål eller kommentarer til oversikten, kan forfatteren gjerne kontaktes.

Dvergmus Micromys minutus, en ny art i Norge, kan den 

trives i Østfold? 

EVA SPARRE-STOKKE KRAFT, IDA KIRKERØD & JAN INGAR I.BÅTVIK 

Kraft, E. S-S. , Kirkerød, I. & Båtvik, J.I.I. 2005. Dvergmus Micromys minutus, en ny art i 

Norge, kan den trives i Østfold? Natur i Østfold 23(1-2): 29-33. 

Den 27.10.2001 ble det oppdaget dvergmus som en ny pattedyrart i Norge. Den ble påvist i 

Eidskog kommune hvor det ble fanget 7 mus og gjort funn av 20 musebol. Dvergmus er ikke 

påvist i Østfold ennå på tross av aktivt ettersøk, men det fi nnes et godt potensiale omkring 

Bøensætre i Aremark og langs Store Le på norsk side. Disse arealene ligger også nær den 

kjente svenske utbredelsen. 

Eva Sparre-Stokke Kraft, Hornesvn. 174, 1747 Skjeberg, e-post: eva.kraft@hiof.no 

Ida Kirkerød, Svenskegt. 16 A, 1776 Halden, e-post: ida_kirkerod@hotmail.com 

Jan Ingar I. Båtvik, Mossevn. 45, 1640 Råde, e-post: ingar.batvik@hiof.no / ingar@tomb.no 

Innledning 

Det hører med til sjeldenhetene at nye arter av 

virveldyr oppdages i Norge. Og særlig sjeldent 

er det at det var et pattedyr som har funnet veien 

til Norge nå ganske nylig, nemlig dvergmus 

Micromys minutus. Den kan ha vært i Norge en 

god stund uten å ha blitt oppdaget. Oppdagelsen 

skjedde derimot ganske nylig. Sikker oppdagelse 

ble gjort 27.10.2001. Representanter fra Norsk 

Zoologisk Forenings Prosjekt Pattedyratlas gjorde 

funnene i Eidskog kommune i Hedmark. 

Feltarbeidet i dette område ble satt i gang etter 

at det ble gjort funn av dvergmus tett opp mot 

riksgrensen på svensk side. Nøye kartstudier og 

leting etter egnete lokaliteter, gjorde at de fant fi re 

bol etter dvergmus i et lite område. En uke senere 

ble det satt ut levende fangstfeller og syv dvergmus 

ble fanget! Den minste av dem, et ungdyr, veide 

bare 2,5 gram! I tillegg ble det funnet 20 bol. Det 

ser ut til at dvergmus er en vanlig art i et begrenset 

område av Eidskog kommune (van der Kooij m.fl . 

2001). I Østfold er dvergmus ikke påvist ennå, 

men potensielle områder fi nnes. 

Kjennetegn 

Dvergmus er en ekte mus og tilhører dermed 

musefamilien (Muridae). Den er Europas minste 

29 

Fig. 1. Ung dvergmus Micromys minutus som 

klatrer i urtevegetasjon. Halen brukes som støtte. 

Foto: Jeroen van der Kooij 

gnager. Som voksen er den bare 5-8 cm og halen 

er tilsvarende lang, vekten varierer fra 6-8 gram. 

Den er altså litt mindre enn en vanlig spissmus

Eva Sparre-Stokke Kraft, Ida Kirkerød & Jan Ingar I.Båtvik NATUR I ØSTFOLD 23(1-2) 2004 

Sorex araneus. Voksne dyr har en varm gulbrun 

farge på ryggen, mens unge dyr er mer gråbrune. 

Dvergmus har en relativt butt snute, hvit buk og 

pelskledte ører. 

Global utbredelse 

Dvergmusa har en vid utbredelse i Europa og 

Asia, fra England og Frankrike i vest til Japan i 

øst (Harris & Trout 1991, Spitzenberger 1999). 

I Sentral-Europa fi nnes arten sørover til Nord- 

Spania og Nord-Italia, og den fi nnes også en del 

steder i Sørøst-Europa. Den er vanlig i England, 

men ikke påvist i Irland eller i Skottland. I 

Danmark fi nnes arten over det meste av landet, 

mens i Finland finnes den fra litt nord for 

Bottenviken til helt sør i landet (Kaikusalo 1993, 

Mitchell-Jones m.fl . 1999). 

Dvergmus er også en relativt ny art i Sverige, 

hvor den først ble oppdaget i 1985 (van der Kooij 

m.fl . 2001). Og den er nå påvist i et begrenset 

område i Dalsland og Värmland, ikke så langt fra 

grensen mot Hedmark og Østfold. De nordligste 

funnene i Sverige er gjort ved Arvika ca fi re mil 

fra riksgrensen. 

Det er usikkert hvordan dvergmus har kommet 

seg inn i Sverige, hvor de første dyrene etablerte 

seg, og hvor lenge de har vært i landet. En teori 

er at den har kommet inn med høylass eller annen 

transport av plantemateriale, trolig fra Finland på 

1940-tallet (van der Kooij m.fl . 2001). Eksempler 

på det er kjent fra fl ere øyer utenfor kysten av 

Nederland og lokalt i England. Dvergmusa kan 

også ha kommet inn fra Danmark der arten 

har mest lik DNA-materialet til dvergmusene i 

Sverige. De planlagte DNA-analysene fremover, 

som også vil inkludere Storbritannia og Norge, 

vil gi oss sikrere svar på hvor disse dyrene 

kommer fra. Det er i hvert fall meget sannsynlig 

at dvergmusene som er påvist i Norge stammer 

fra Sverige. 

Leting etter dvergmus i Østfold 

Samme type feltarbeid som i Hedmark har også 

blitt utført på Bøensætre i Aremark i Østfold og 

langs Store Le på norsk side. Riktignok uten at 

30 

Fig. 2. Dvergmusbol i kantvegetasjon. Foto: Jeroen 

van der Kooij 

sportegn ga grunn for mistanke om at dvergmus 

kunne fi nnes her, men arealene ligger ikke så 

langt unna svenske forekomster, og områdene 

kunne passe til dvergmusas økologiske krav. Det 

var derfor verdt et forsøk. Dessverre ble det ikke 

funnet tegn på at dvergmus har tilhold her i dag. 

På grunn av begrensete midler og uten støtte 

fra de aktuelle kommunene med potensiale for 

dvergmus, vil det neppe bli gjort mer feltarbeid 

i nær framtid. 

Disse arealene har store våtmarksområder, 

mye dyrket mark, gress- og urtevegetasjon langs 

elver og vann, nettopp slik natur som dvergmus 

trives godt i med tanke på dens plassering av bol 

og næringstilgang. Dette området er derfor høyst 

aktuelt for etablering av dvergmus. 

Dvergmusa vil kunne finne seg tilrette i


31 

Dvergmus, kan den trives i Østfold? 

Fig. 3. Kjent utbredelse av dvergmus i Sverige og Norge. Den nordligste lokaliteten er den i Eidskog 

kommune. Fylte ringer er påviste forekomster av dvergmus, fylte trekanter potensielle habitater undersøkt 

uten funn av dvergmus (etter van der Kooij m.fl . 2001).

Eva Sparre-Stokke Kraft, Ida Kirkerød & Jan Ingar I.Båtvik 

områder med vassdrag og vanntilførsel inn 

fra Sverige, langs riksgrensen ved Hedmark, 

Akershus og Østfold. 

Den vil også kunne komme seg inn i landet med 

høylass, på tog osv. Områder omkring Store Le på 

norsk side samt ved Bøensætre synes derfor som 

svært aktuelle for innvandring av dvergmus. 

Hvordan fi nne dvergmus 

Som nevnt ovenfor er dvergmusa lita, og den er 

nesten umulig å få øye på. Derfor er det viktig å 

ha god kjennskap til arten i håp om å påvise spor. 

Dvergmusa trives aller best i områder med høy 

gress- og urtevegetasjon og helst i nærheten av 

vann. Lenger sør i Europa kan den også fi nne seg 

godt til rette i kornåkre om sommeren. 

Den bygger kuleformete bol av gress på 6-10 

cm, vevd inn i vegetasjonen opp til 1 m over 

bakken. Bolene er greie å se for et oppmerksomt 

menneske, men de gir god kamufl asje mot rovdyr 

32 


og for eksempel flom fordi arten ikke kutter 

gresset når den vever bolet. Bolet er grønt og friskt 

så lenge vekstsesongen varer. 

Dvergmusa lever stort sett oppe i vegetasjonen 

om sommeren hvor den spiser insekter og frø. 

Den klatrer meget godt og anvender halen som 

sitt ”femte bein”. 

Finner man gulpeboller, fra spesielt ugler, kan 

funn av beinrester i disse være en god indikator 

på om det fi nnes dvergmus i området. Spurveugla 

er veldig glad i små mus og kan samle opp til 

100 mus i sine depoter. Finnes det spurveugler 

i et aktuelt område for dvergmus, kan det være 

interessant å henge opp fuglekasser tilpasset 

størrelsen for en stær. I disse trives spurvugla godt 

og den kan samle mye mus i slike kasser som vi 

kan undersøke. 

Om man skulle være så heldig å oppdage 

dvergmus eller ha gode indikasjoner på at arten 

kan finnes i et område, er det viktig at både 

Fig. 4. Funnstedet til dvergmus i Eidskog, Hedmark: høyt gress langs vassdrag er foretrukket. Foto: 

Jeroen van der Kooij.


Norsk Zoologisk Forening kontaktes da de driver 

kartlegging av pattedyras utbredelse i landet samt 

Fylkesmannens miljøvernavdeling. 

Takksigelser 

Vi ønsker særlig å takke biolog Jeroen van der 

Kooij for bruk av bilder og kart og for flere 

nyttige samtaler. Han har også gitt verdifulle 

kommentarer til artikkelen. 

Litteratur 

Harris, s. & Trout, R.C. 1991. Harvest mouse 

Micromys minutus s. 233-239 i: Corbet, G.B. 

& Harris, S. (red.) The handbook of British 

mammals. Blackwell Scientifi c Publ., Oxford. 

588 s. 

Kaikusalo, A. 1993. Pikkunisäkäsatlas 1993. 

Nisäkäsposti 33. 39 s. 

33 

Dvergmus, kan den trives i Østfold? 

Kooij, J. van der, Isaksen, K. & Olsen, K.M. 2001. 

Dvergmus Micromys minutus påvist som ny pattedyrart 

for Norge. Fauna 54 (4): 110-120. 

Mitchell-Jones, A.J., Amori, G., Bogdanowicz, 

W., Krystufek, B., Reijnders, P.J.H., Spitzberger, 

F., Stubbe, M., Thissen, J.B.M., Vohralik, V. 

& Zima, J. (red.) 1999. Atlas of European Mammals. 

Academic Press, London. 496 s. 

Spitzenberger, F. 1999. Micromys minutus (Pallas 

1771). s 264 i: Mitchell-Jones, A.J., Amori, G., 

Bogdanowicz, W., Krystufek, B., Reijnders, 

P.J.H., Spitzberger, F., Stubbe, M., Thissen, 

J.B.M., Vohralik, V. & Zima, J. (red.) 1999. 

Atlas of European Mammals. Academic Press, 

London. 496 s. 

Fig. 5. Voksen dvergmus Micromys minutus (til venstre) og en ung liten skogmus Apodemus sylvaticus. 

Skogmusa har lengre bakben, lengre hale, større ører og øyne og ryggfargen er mørkere enn hos 

dvergmus. Foto: Jeroen van der Kooij.

Akerøya Ornitologiske Stasjon - for nye og gamle skådere 

CHRISTER A. JAKOBSEN 

Jakobsen, C.A. 2004. Akerøya Ornitologiske Stasjon – for nye og gamle skådere. Natur i 

Østfold 23(1-2): 34-42. 

Akerøya Ornitologiske Stasjon sin historie starter i 1955, først med tilfeldig ringmerking, så 

mer systematisk fra 1961. I de fl este årene har det vært god observasjonsdekning helt fram 

til i dag, med mest aktivitet på våren og høsten. Hele 240 fuglearter er observert på Akerøya 

som troner på Østfoldtoppen i antall observerte arter. Siste nye art for øya, ei vannpiplerke, 

ble registrert så sent som 8.12.2004. Henholdsvis 4 og 15 arter er observert for første gang i 

Norge og i Østfold på øya. Det er ringmerket knappe 86 000 fugler av 145 arter siden ringmerkingen 

startet. 

Christer A. Jakobsen, Steenstrupsgate 8, 0554 Oslo, e-post: christer.jakobsen@kopinor.no 

I Østfoldsammenheng 

er Akerøya blant de aller beste lokalitetene for å se 

på fugler. I over 40 år har fuglefolk fra distriktet 

besøkt øya jevnlig i håp om å fi nne neste ”bombe”. 

I perioden 1965 - 1975 hadde øya sin første 

storhetsperiode da brukbar bemanning og fi re 

arter registrert for første gang i Norge, satte en høy 

standard. Dette lokket distriktets fugleinteresserte 

til innsats på Øen, som øya etter hvert ble kjent 

som. Klengenavnet kan være betegnende på det 

spesielle miljøet som har hatt gode vilkår blant 

unge fuglefolk som samles i dagevis på en ellers 

ubebodd øy. Både fugl og miljø har det vært mye 

av, noe vi skal se nærmere på. 

Litt historikk 

Allerede i 1955 ble det startet med tilfeldig 

ringmerking av fugler, og i 1961 tok Gunnar Lid 

og Einar Brun initiativ til å etablere en fuglestasjon 

(Brun 1964). Denne fi kk fast tilhold i det eneste 

huset på øya. I begynnelsen var det hovedsakelig 

personer med tilknytning til Zoologisk Museum 

ved Universitetet i Oslo som sto for driften, 

men etter hvert som interessen for fugler bredte 

seg litt utover det rent vitenskapelige domenet 

på slutten av 60-tallet, kom mer lokale krefter 

inn i miljøet. I de fl este årene har det vært god 

observasjonsdekning helt fram til i dag. 

34 

Fire ”gull” 

De fi re artene som fant det for godt å beære Øen 

med første norske besøk er rødstrupesanger 

14.5.1966, rødtoppfuglekonge 20.5.1967, 

steintrost 26.4.1969 og sangspurv 11.5.1975. 

Rødstrupesanger har blitt en nær årlig begivenhet 

på enkelte lokaliteter, og totalt antall funn for 

landet har per 2001 kommet opp i 49. De andre 

artene har ikke økt like mye i forekomst. De fi re 

første funnene av rødtoppfuglekonge i landet 

er alle fra Akerøya (tre vårfunn og ett høstfunn 

i perioden 1967–1971). Steintrost har bare blitt 

Fig. 1. Norges eneste funn av sangspurv Melospiza 

melodia inntraff 11.5.1979. Foto: Erik Sandersen.


observert to ganger senere, og sangspurven er 

fortsatt det eneste funnet i Norge. Sistnevnte 

står i en særklasse i sjeldenhetssammenheng 

da funnet bare er det femte i Europa av denne 

nordamerikanske arten (Lewington m.fl . 1991). 

Mye interessant på det lokale plan 

Det begynner å bli lenge siden det ble gått inn 

nye arter for landet på Akerøya, men det er ikke 

nødvendigvis fordi det blir sett færre, eller mindre 

sjeldne fugler der nå enn før. Det er nok mer 

sannsynlig at det har blitt satset mye mer på de 

lokalitetene som har vist seg å være best i denne 

grenen. 

I Østfoldsammenheng er det liten tvil om at 

lokaliteten hevder seg i toppen. Totalt er 260 

arter blitt observert fram til 1.1.2005. I tillegg 

kommer vannpiplerke (vinteren 2004-2005) og 

østsanger (fra 27.5.1979) som ikke er behandlet 

av noen komité ennå. Til sammenligning har det 

blitt sett 256 arter i Kurefjorden og 254 på Øra. 

Beveger man seg over fjorden og sammenligner 

med de beste lokalitetene i Vestfold kan Mølen 

vise til 329, Store Færder har 273 og Borrevannet 

250. Antall arter er i denne sammenheng de 

som vil havne i kategoriene A-C og regnes 

som spontant forekommende hos den nasjonale 

sjeldenhetskomiteen for fugler i Norge (www. 

nskf.org). Tilbake på Akerøya bidras det hvert 

år med en mengde observasjoner til den lokale 

rapport og sjeldenhetskomité (LRSK), og 13 

arter har vært nye for fylket opp gjennom årene. 

Senest 15.9.2000 da både rustsnipe og sibirlo 

ble oppdaget sammen på Vest av en enslig, lett 

måpende Stein Engebretsen. 

Året rundt på Øen 

Vinter. Året starter som kjent midt i vinterferien når 

det gjelder skåding på våre trakter. Det har derfor 

heller aldri vært den store satsingen på Akerøya før 

nærmere midten av mars. Korte dager og uisolert 

husvære samt en kald båttur legger ikke akkurat 

den røde løperen ut for oss på denne tida. Til tross 

for lite satsing, har det dukket opp en del mer eller 

mindre spesielle arter. De fl este vinterstreiferne 

som polarmåke, havørn og jaktfalk, samt ett 

35 

Akerøya Ornitologiske Stasjon 

funn av snøugle er registrert på denne årstiden. 

Mer vanlig forekommende er overvintrende eller 

tidlig returnerende rødstilk, fjæreplytt, heipip- og 

skjærpiplerke, tårnfalk, myrhauk, toppskarv og 

snøspurv. Et mindre antall lommer og alkefugl 

er heller ikke uvanlig. Ankomsten av gravand 

avslutter vinteren i månedsskiftet februar-mars. 

Vår. Ikke lenge etter gravanda er de første 

grågjessene på plass, sammen med fl ere kjente 

og kjære, som tjeld, vipe og stær. Fjæreplytten 

er ofte til stede på denne tiden - en av få 

vaderspesialiteter øya kan by på. Fra midten av 

mars øker artssammensetningen raskt. Ikke minst 

med rødstrupe, jernspurv, svarttrost, steinskvett, 

gransanger, tornirisk og gjerdesmett i et visst 

antall. Disse dominerer øya i den neste måneden, 

men ikke uten at mer eller mindre faste go’arter 

som ringtrost, duetrost, skjeand, gråstrupedykker, 

lappspurv eller kanskje en svartstrupe liver 

opp tilværelsen. Og uansett når påska faller 

er mulighetene gode for svartrødstjert. Siden 

påska byr på fridager, og er en god anledning til 

å tine kikkerten etter vinteren, pleier det å være 

relativt mye folk ute denne uka. Dermed passer 

det vanligvis å avholde fuglestasjonens årsmøte 

i påskehelga. 

I midten av april når vårtrekket en første topp 

med hundretalls rødstrupe og titalls jernspurv 

daglig. Mens rødstjert, svarthvit fluesnapper, 

munk, møller og de første løvsangerne svirrer 

rundt i buskene, deler jordugle og myrhauk 

jaktmark på Myra. En annen rovfugl som kan 

forventes er dvergfalk. Denne ble f.eks. loggført 

med hele sju individer 21.4.2001. For enda mer 

rovfugl kan det være en fordel å holde øye med 

luftrommet over Asmaløy og Spjærøy siden dette 

virker som den foretrukne trekkvei for bl.a. våker. 

Fra siste halvdel av april til midten av mai kan det 

også være svært givende å bruke morgentimene 

på Sør og holde utkikk etter trekkende sjøfugl. 

Her kan det være bra med små- og storlom som 

drar forbi. Enkelte år observeres også de store 

sibirske lommene, is- og gulnebblom. Under 

sjøfuglskådingen har man også god oversikt 

over hva som trekker inn over øya av rovfugl 

og småfugl. Når det attpåtil kan være behagelig

Christer A. Jacobsen NATUR I ØSTFOLD 23(1-2) 2004 

Fig. 2. Fra venstre: Christer Jakobsen, Jan-Rune Thrash Asbjørnsen, Harald W. Mørken, Magne 

Pedro Pettersen, Tommy A. Andersen (i vinduet) og Knut-Erik Vedahl puster ut etter dugnadshelga i 

juni 2003. Foto: forfatter. 

varmt i været får man det ikke stort bedre enn på 

Sør med fugl i ”tuben” og kaffekoppen i handa. 

Hvis jeg skal plukke ut én periode som ”best” 

for en nykommer på Akerøya, kan jeg absolutt 

anbefale april-mai. 

Fra første helga i mai og et par uker framover 

er det fullt trøkk på løvsangerne. På dager med 

svak vind og høytrykk kan fl ere hundre individer 

dra med seg de fl este andre vanlige sangerne i 

landet, som f.eks. møller, tornsanger, hagesanger 

og gråfl uesnapper. Slike dager krydres gjerne med 

vendehals, blåstrupe, gulsanger, bøksanger, eller 

med litt ekstra fl aks – hortulan eller nattergal. 

Lerkefalk blir så godt som årlig observert i 

slutten av mai, samtidig som småspovefl okker, 

enkelte lappspover og tundralo kan observeres. 

36 

Når tårnseileren når sin trekktopp i månedsskiftet 

mai-juni, minsker antall trekkfugl på øya raskt, og 

innen fuglestasjonen tar ned nettene for sommeren 

og rydder huset for Oslofjorden Friluftsråd, er det 

nesten bare hekkefugl og kanskje en ringgås som 

noteres på den daglige loggen. 

Sommer. Mens de lokale hekkefuglene gjør sitt 

beste for å fôre eventuelt avkom er det en mer rolig 

tid for fuglefolk. Oslofjorden Friluftsråd har base 

i huset fra 15.6.-15.8. og øya for øvrig er full av 

båtturister. Høsttrekket for enkelte arter starter 

allerede før de senest ankommende er i gang med 

hekkingen, men de turene som har vært foretatt, 

har vanligvis ikke resultert i noe spesielt. Men 

fra slutten av juli er sjansen absolutt til stede for 

å kunne få med seg en del vadere som normalt er


sjeldne på øya. I hard sørvestlig vind 

er det også muligheter for havlire 

og storjo. 

Høst. Mange av de varmekjære 

artene som kom i mai, er på vei 

mot sør allerede i midten av august, 

men antakeligvis mye på grunn av 

øyas geografi ske beliggenhet, raster 

de vanligvis ikke i like store antall 

som på våren. Det er gjerne først når 

rødstrupa begynner å fryse litt ut i 

september at det dreier seg om litt 

mengder av småfugl på øya. Men 

en vet jo aldri – unntak forekommer, 

og hauksanger, vendehals, hortulan, 

lappiplerke og lerkefalk er blant 

artene som har en tendens til å dukke 

opp tidlig på høsten. Dette er kanskje 

den mest behagelige tiden på året for 

fuglefolk. Sommertemperaturene henger gjerne 

igjen, uten at det blir altfor mange turister, og 

i motsetning til i midten av mai, står ikke sola 

opp så umenneskelig tidlig. Da småfuglene ikke 

nødvendigvis er for mange, kan det være en fi n tid 

for ”ikke-spurvefugl”. Spesielt vadere kan komme 

i større antall enn det som er vanlig på våren. 

Myrsnipe og polarsnipe kan være tallrike, mens 

tundrasnipe, lappspove og sandløper gjerne dukker 

opp i mindre antall. Under sterk vind fra sørvestlig 

sektor kan det være vel verdt å studere havet nøye 

for stivvingede fugler. Havhest og havsule kan 

forekomme i hundretall, og innimellom fanger 

andre arter oppmerksomheten. Ikke sjelden er det 

joer som skaper adrenalinstrøm, og det er faktisk 

like vanlig å se storjo, polarjo eller fjelljo som 

det er å se vår mer lokalt (om enn sparsommelig) 

hekkende tyvjo. 

Fra midten av september er det igjen mer å 

hente blant småfuglene igjen. Heipiplerker i 

tusentall trekker over øya og anselige mengder 

sivspurv, rødstrupe og fuglekonge prøver å 

finne de siste insektene i buskene. Av mer 

sparsomt forekommende saker kan nevnes varsler, 

vintererle og kvartbekkasin, som begynner sin 

relativt lange trekkperiode på denne tiden. Fra 

37 


Fig. 3. Knut-Erik Vedahl nyter behagelig skådevær på Sør. 

Foto: forfatter. 

månedsskiftet september-oktober og et par uker 

fram, tar de vanligste trostene og fi nkene over i 

lufta, og loggen får ellers innslag av gransanger, 

dompap, trekryper og hvis man er litt heldig 

- vinneren av ”søteste fugl”-konkurransen på 

livstid, stjertmeisen! Helt til midten av november 

er rødstrupe og fuglekonge blant de mest tallrike 

artene. Dessverre kan man ikke forvente noen av 

de østlige sjeldenhetene som gjerne frekventerer 

Utsira, Titran og andre bombeplasser på denne 

tida, men det er alltid et visst håp. Gulbrynog 

fuglekongesanger, dvergfluesnapper og 

dvergspurv har alle forekommet på øya første 

halvdel av oktober. På vindfulle dager er det 

brukbart håp om å dra inn grålire, sammen med 

diverse alkefugl, polarjo, fjelljo og sabinemåke. 

I november avtar mengden av fugl betydelig, 

med unntak av fl okker med brunsisik og gråsisik 

som kan være ispedd enkeltindivider av polarsisik. 

I slutten av denne måneden er det på høy tid å 

ta ned nettene, rydde for vinteren og begynne å 

glede seg til våren. Skulle man likevel ha mulighet 

til å komme seg ut på en dagstur kan fjellerke, 

snøspurv og andre potensielle overvintrere være 

hyggelige innslag på en ellers kort artsliste.


En titt i dagboka 

Foruten å være et viktig historisk dokument, er dagboka et sentralt element i informasjonsutveksling 

mellom skåderne ved stasjonen. Inneholder ofte en personlig beskrivelse av dagens hendelser. 

Eksempelet er fra det som antakelig var en av de ”beste” dagene i 2004. 

5. mai 2004 

Ø-SØ 4 met er i sekundet i natt , og regn som kom først 0600 skapte rushet . Sperr a på første, og på en 

nett runde fanga jeg 95 fugl!!! Tot alt har jeg merka 113 fugl. 8 nye årsarter ble sett og er som følger: 

horndykker 1, KNEKKAND 2, tårnseiler 5, gulerle 7, BØKSANGER 2, S-H snapp er 35, tornskate 1 og 

HORTULAN hann som sang i Frukthagen. Når jeg i tillegg sier buskskvett 25, rødstjert 50, ringtrost 15, 

vendehals 1 og en kjempefl ott ENGELSK GULERLE hann som satt sy d på Speiderslett a en times tid på 

morr an, så må jeg vel si det har vært knall! 

Rune Th rash 

Ringmerking 

Fangst og ringmerking av fugler har siden starten 

vært en viktig del av stasjonsvirksomheten, og per 

31.12.2004 har 85 875 fugler fordelt på 145 arter 

fått en ring av aluminium eller stål rundt tarsen. 

Innfangingen foregår ved å ha spesiallagete nett 

plassert slik at det er mulighet for at det passerer 

en del fugl, samtidig som det er vanskelig for dem 

å se nettet. For å være sikre på at fuglene ikke tar 

skade av det, blir nettene sjekket minst én gang 

per time. Eventuelle fugler blir plukket ut av øvede 

personer før de blir tatt med til ringmerkingsbua 

for registrering og ringmerking. Det kreves 

sertifi kat for å drive med fangst og ringmerking 

av fugler i Norge. For Akerøyas del har merkingen 

bl.a. vist at vi har en stor andel møller, svarttrost 

og grønnfi nk som returnerer for å hekke på øya 

i årevis. Ikke mindre viktig er det at en del arter 

ville passert øya uten å bli oppdaget. Merkingen 

bidrar derfor til et mye mer komplett bilde av 

hvilke fugler og hvor mange som er innom øya 

på trekket. 

Interessante observasjoner de siste årene 

Følgende er en kjapp oppsummering av de mest 

interessante observasjonene og antall funn mellom 

1.1.2000 og 31.12.2004. Dager med mer enn 

38 

ett funn teller som en observasjon, og noen av 

funnene dreier seg om fl ere individer samtidig. 

Oversikten er mangelfull og bør ikke refereres. 

Islom 4, gulnebblom 2, gråstrupedykker 22, grålire 

4, havlire 4, praktærfugl 2, havørn 3, myrhauk 20, 

aftenfalk 2, lerkefalk 9, vandrefalk 30, jaktfalk 

1, rapphøne 1, boltit 2, sibirlo 1, fjæreplytt 9, 

kvartbekkasin 7, dobbeltbekkasin 2, polarmåke 

2, dvergmåke 14, polarjo 7, storjo 9, splitterne 

6, lunde 10, turteldue 1, hornugle 6, jordugle 16, 

Fig. 4. Brunsisik Carduelis cabaret etter ringmerking. 

Foto: forfatter.


Fig. 5. Det foreløpig siste tilskudd på Øenlista 

var en vannpiplerke Anthus spinoletta. Oppdaget 

av Magne Pettersen 8.12.2004 og sett senest 

19.3.2005. Foto: Magne Pettersen 

snøugle 1, vendehals 11, tretåspett 1, fjellerke 13, 

tartarpiplerke 4, lappiplerke 11, vannpiplerke 1, 

engelsk gulerle 1, nattergal 1, dvergfl uesnapper 1, 

svartrødstjert 2, svartstrupe 3, grønlandssteinskvett 

1, gresshoppesanger 2, rødstrupesanger 1, varsler 

8, kornkråke 4, rosenstær 1, båndkorsnebb 1, 

rosenfi nk 1, polarsisik 5 og hortulan 3. 

Hvordan besøke Akerøya 

Ettersom man er avhengig av båt for å komme til 

øya, må man avtale med en av kontaktpersonene 

for å få skyss. AOS eier en stødig 14 fot plastbåt 

med påhengsmotor som har fast båtplass i havna 

på Brattestø på Asmaløy. Brattestø fi nner du ved 

å kjøre riksvei 108 mot Hvaler fra Fredrikstad, 

og følg skilt til høyre mot Brattestø ca. 3 minutter 

etter at du har kommet til Asmaløy. 

Stasjonen får støtte fra Naturfondet i Østfold, 

men baserer driften helt og holdent på frivillig 

innsats i helger og andre fridager. I vår- og 

39 


høstsesongene (medio mars til ultimo mai og primo 

september til ultimo oktober) er det vanligvis noen 

som skal ut nesten hver helg. Avgangstider er som 

oftest kl. 18.00 på fredag, med retur på søndag 

etter kl. 12.00 en gang, alt avhengig av fugl, vær 

og evt. andre planer. Men det er uansett mulig å 

tilpasse avganger etter avtale. Det er heller ikke 

noe problem å bli hentet på andre dager i uka, 

dersom det er personell tilgjengelig. Uansett, nøl 

ikke med å ta kontakt for å spørre når neste tur 

er! En helgetur med to overnattinger koster 90,- 

(30,- per natt + 30,- for båt tur/retur Akerøya). 

Medlemmer betaler 270,- per halvår i sesongavgift 

og får stemme ved årsmøtet. Inntektene fra dette 

går til løpende utgifter som bensin, propan, ved, 

batterier o.l. 

Stasjonen tar gjerne i mot grupper fra foreninger, 

skoleklasser og lignende, og vi kan tilby et faglig 

opplegg om fuglelivet ved et besøk på Akerøya. 

Det pleier å være svært populært hos de fl este 

førstegangsbesøkende å få oppleve fuglene så 

nær som de får under ringmerkingen. Dette med 

forbehold at vi har personell tilgjengelig, da vi 

kanskje må ordne fri fra vanlig jobb osv. Siden 

vi har en relativt liten båt har vi dessverre ikke 

mulighet til å bistå med transport av et større antall 

mennesker ut til øya, men ta gjerne kontakt, så 

kan vi muligens henvise til andre som kan hjelpe 

til med dette. 

Vel framme i huset er det sengeplass til 12 

personer fordelt på fem soverom. Kjøkkenet har 

gasskomfyr og er ellers godt utstyrt med redskaper 

og spiseutstyr. Den sosiale samlingen foregår i to 

stuer med salong og spisebord. Vedovnen duger 

i kalde novemberkvelder og en 14” svart-hvitt 

tv for å se værmeldinga. Solcellepanelet holder 

for øvrig til å lade mobiltelefoner og skaffe lys 

på kjøkkenet. Vann kan hentes i brønnen, og 

etterlatenskaper anrettes i egnet rom i tilknytning 

til uthuset. Mat og sovepose må medbringes. Når 

”The Residents” summer fra musikkanlegget og 

kveldspraten går livlig om hva vi kan forvente 

å se i morra, er det kort sagt et særdeles trivelig 

sted å være.


Fig. 6. Får du høre at det sitter en jerpe i Barlind er det en fordel å vite hvor man har å innfi nne seg 

så fort som overhodet mulig. Kartet benytter en del av de mest brukte stedsnavnene som er i bruk 

av personalet ved fuglestasjonen. Kart er tegnet av Brandshaug/Skonord, Rud Videregående Skole, 

bearbeidet av artikkelforfatteren. 

40


Fig. 7. Øyas eneste hus er tilholdssted for fuglestasjonen. Bua foran til venstre rommer utedo, ringmerkingslaboratorium 

og vedskjul. Frukthaven sees i Glova bak huset. Foto: Forfatter. 

Nye arter for Østfold, observert på Akerøya 

Rødstrupesanger 14.05.1966 

Rødtoppfuglekonge 20.05.1967 

Steintrost 26.04.1969 

Hvitbrystlo 16.05.1970 

Fuglekongesanger 27.10.1974 

Sangspurv 11.05.1975 

Svartstrupe 15.03.1977 

Egretthegre 16.04.1978 

Rødhodevarsler 13.06.1979 

Svarthodesanger 03.10.1982 

Sørnattergal 02.05.1988 

Sibirlo 15.09.2000 

Rustsnipe 15.09.2000 

41 


Flere trivialiteter fra Akerøya Ornitologiske 

Stasjon 

De vanligste ringmerkings-artene på Akerøya 

siden starten i 1955 til og med 2004. 

Løvsanger 18 837 

Rødstrupe 14 776 

Fuglekonge 13 389 

Svarttrost 2978 

Rødstjert 2729 

Måltrost 2173 

Heipiplerke 1942 

Gransanger 1733 

Jernspurv 1661 

Gjerdesmett 1519 

Munk 1484

Christer A. Jacobsen 

Adresser og kontaktpersoner 

Kontaktperson og styremedlem, Jan-Rune 

Asbjørnsen, 412 18 583 

Stasjonssjef, Christer Jakobsen, 950 58 980, 

christer.jakobsen@kopinor.no 

Kasserer, Harald Mørken, 975 78 711 

Mer informasjon om Akerøya kan leses på 

http://www.kopinor.no/~christer/birds/aos/ 

Takksigelser 

Tusen takk til Morten Viker, Rune Botnermyr, 

Martin Eggen, Anders Hangaard og Per-Arne 

Johansen (LRSK Østfold) for faktaopplysninger. 

Magne Pettersen og Erik Sandersen for bilder og 

Magne Brandshaug og Oslofjorden Friluftsråd for 

velvillig tillatelse til å bruke et manipulert kart. 

42 


En stor takk til Tone Fladhagen for korrekturlesing 

og kommentarer, og en spesielt stor takk til Geir 

Mobakken for faglig og språklig falkeblikk, råd 

og rettelser. 

Referanser 

Brun, E. 1964. Akerøya – en ny, norsk ornitologisk 

stasjon. Sterna 6: 169-184. 

Frostad, B.K. 2000. Artslister og ekstremumsdatoer 

for AOS. Upublisert. 

Hardeng, G. 2001. Meget sjeldne fugler i Østfold. 

Østfold-Natur 39: 138-161. 

Lewington, I., Alström, P. & Colston, P. 1991. 

A fi eld guide to the rare birds of Britain and 

Europe. HarperCollins, London. 448 s.

Apollosommerfugl Parnassius apollo, økologi og forekomst 

i Østfold 

SVERRE GULBRANDSEN, TONE JOHANSEN & JAN INGAR I. BÅTVIK 

Innledning 

Sommerfugler kunne man 

tidligere se de fl este steder 

i naturen, men i de senere 

årene har man kunnet 

observere en sørgelig 

tilbakegang. Stadig 

færre sommerfugler fl yr 

over åker og eng eller 

besøker blomstene i 

hagen vår. En omfattende 

bestandsundersøkelse fra 

Tyskland på 1980-tallet, 

viser at 40 % av de rundt 

1300 storsommerfuglarter 

som er kjent der er truet 

(Hoffmann & Marktanner 

1995). 

Gulbrandsen, S., Johansen, T. & Båtvik, J.I.I. 2005. Apollosommerfugl Parnassius apollo, 

økologi og forekomst i Østfold. Natur i Østfold 23(1-2): 43-46. 

Apollosomerfugl er sammen med mnemosynesommerfuglen de eneste fredete sommerfugler i 

Norge. Apollosommerfugl er samlet i Østfold fra 1889-1915, og regnes i dag som utryddet fra 

fylket. Nye opplysninger om apollosommerfugl skyldes trolig forvekslinger med den snarlike 

nattpåfugløye. Tanken om å reetablere en bestand av apollosommerfugl ved utsetting, er ikke 

helt fjern, men det beste var om den selv fant veien hit igjen. Et aktuelt område kan synes å 

være kyststrekningen fra Halden til Berby langs Iddefjorden. 

Sverre Gulbrandsen, Karjolvn. 8, 1615 Fredrikstad, tlf.: 90696844 

Tone Johansen, Østgårds vei 7A, 1617 Fredrikstad, e-post:tone_johansen@c2i.net 


Artene er rimeligvis 

knyttet til de områdene 

hvor larvenes vertsplante 

finnes. Ofte er det steder som er lite påvirket 

av menneskelig aktivitet. Myrer kan være gode 

lokaliteter for noen arter, likeså en kombinasjon av 

skog og blomsterenger. Dette er biotoper som er 

sterkt utsatt for påvirkning, særlig i Østfold med stor 

befolkningstetthet (Løfall 1995). 

Fig. 1. Apollosommerfugl fotografert på Runmarö i Stockholms skjærgård 

juli 1985. Foto: J. I. I. Båtvik 

43 

Noen sommerfugler er mer iøynefallende enn 

andre. Apollosommerfugl Parnassius apollo, 

sammen med svalestjert Papilio machaon og 

mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne, 

hører til familien svalestjerter Papilionidae.

Gulbrandsen, S., Johansen, T. & Båtvik, J.I.I. NATUR I ØSTFOLD 23(1-2) 2004 

Norge har bare disse tre artene i denne familien. 

Svalestjertfamilien er liten, det fi nnes knapt 800 

arter i hele verden, men de er blant de vakreste 

sommerfugler som finnes (Hansen 1993). 

Vakre sommerfugler har rimeligvis tiltrekning 

på sommerfuglsamlere. For ikke å redusere 

bestandene, er det her i landet fattet særskilte tiltak 

for to av de tre artene i familien Papilionidae. 

En rødlistet og fredet art 

Apollosommerfuglen er fredet i Norge (DN 

1992). Den ble fredet mot innsamling i Norge 

1.6.1989, da det var mange sommerfuglsamlere 

som jaktet på apollosommerfugl til sin samling. 

Av alle sommerfugler i Norge er det bare denne 

og mnemosynesommerfuglen som er fredet her 

i landet. Apollosommerfuglen står også på den 

europeiske rødlisten og på Bern-konvensjonens 

liste over truede arter (DN 1999). En rødliste er en 

oversikt over plante- og dyrearter som er truet av 

utryddelse, eller utsatt for sterk bestandsreduksjon, 

eller som er naturlig sjeldne, og som derfor 

trenger vern eller vår oppmerksomhet for å 

bevare sine populasjoner. Apollosommerfuglen 

har rødlistestatus hensynskrevende (DC) i Norge 

(DN 1999). 

Konvensjonen om biologisk mangfold kom 

i stand etter FN-rapporten ”Vår felles framtid”. 

Denne rapporten definerer en rekke punkter 

som vil hindre utryddelse av arter dersom de 

gjennomføres i praksis. Disse bestemmelsene har 

Norge forpliktet seg til å følge. Bernkonvensjonens 

formål er å verne om europeiske arter av ville 

dyr og planter og deres levesteder. Landene 

skal legge særlig vekt på truete og sårbare arter. 

Denne konvensjonen trådte i kraft i 1979, og per 

januar 2000 har så mange som 42 land tiltrådt 

(DN 1999). 

Blant de godt undersøkte kommunene i 

Østfold, er 8 % av de påviste sommerfuglartene i 

kystkommunene rødlistet, mens i Indre Østfolds 

kommuner er det bare 2 % som er rødlistet. Dette 

kommer sannsynligvis av et større arealpress i 

kystkommunene (Tangen 1999). 

44 

Økologi 

Leveområdene for apollosommerfugl er bratte 

sydvendte skråninger. Den velger gjerne store 

områder der kleiver kan rage flere hundre 

meter rett til værs. Sommerfuglene er også 

avhengige av nektarplanter, helst knoppurt 

Centaurea jacea og tistler Cirsium og Carduus og 

næringsplanter som smørbukk Sedum telephium 

og andre bergknapparter Sedum spp. I fjellet kan 

apollosommerfugl fi nnes helt opp til 1400 meter. 

En slik tilpasning til fjellet er ikke kjent sørover 

i Europa. I fjellet velger sommerfuglen gjerne 

andre nektarplanter som for eksempel vendelrot 

Valeriana sambucifolia, bergfrue Saxifraga 

cotyledon og svever Hieracium spp. (Hansen 

1993). 

Historie og trusler 

For hundre år siden var apollosommerfugl relativt 

vanlig på begge sider av Oslofjorden og vestover 

langs kysten til Rogaland. På 1920-tallet forsvant den 

fra Oslofjordområdet og deretter gikk den drastisk 

tilbake fl ere steder. På 1960-tallet var den helt borte 

fra Østfoldkysten. Apollosommerfugl hadde god 

nytte av gamle kulturlandskapsmetoder, inklusive 

slått, beitemark og seterdrift som ga gode vekstvilkår 

for plantene sommerfuglen trengte. 

I tillegg til at disse kulturlandskapene mer eller 

mindre er forsvunnet, kan det være andre årsaker til 

at sommerfuglen har forsvunnet. Både sur nedbør, 

urbanisering og omlegging i landbruket har vært 

antydet. Sur nedbør kan være en god forklaring, 

men er ikke dokumentert (Tangen 1999). Arten har 

også gått tilbake i fjellet hvor årsaken trolig er økt 

beitepress fra sau som spiser opp næringsplanten 

rosenrot Rhodiola rosea, også fra bergknappfamilien 

Crassulaceae som mange av de øvrige beite- og 

nektarplantene for apollosommerfugl. Arter i 

bergknappfamilien er sukkulente og bruker oftest lagt 

tid på å etablere seg. Hogst av kystnær skog, samt den 

betydelige ferdselsøkningen til rekreasjonsformål i 

våre kystområder, er med og forklarer at kystnære 

strøk kan ha gitt underskudd på næringsplanter for 

apollosommerfugl.


45 

Apollosommerfugl, økologi og forekomst i Østfold. 

Fig. 2. Nattpåfugløye kan være snarlik apollosommerfugl med sine markerte øyefl ekker. Rapporteringer 

om “apollosommerfugl” i ny tid dreier seg gjerne om denne. Her fotografert på en furustamme på 

Oksenøya i Råde 5.5.1997. Foto: J.I.I.Båtvik 

Utbredelse i Norge 

I dag er apollosommerfugl utbredt i indre deler 

av Telemark, i dalførene Hallingdal og Numedal 

i Buskerud og i Gudbrandsdalen (Hansen 1993). 

Bare i disse områdene fi nnes store, bærekraftige 

populasjoner i dag. Apollosommerfugl er også 

lokalt vanlig i kommuner som Vang, Lom, Øystre 

Slidre og Nord-Fron i den nordlige delen av 

Oppland. Imidlertid har kontakt med personer i 

Telemark fylkeskommunes miljøvernavdeling 

gitt oss inntrykk av at det ikke gjøres noe bevisste 

tiltak for å bevare bestandene i disse områdene. 

Utbredelse i Østfold 

I Østfold fylke er apollosommerfugl bare kjent 

med eldre dokumenterte funn fra Halden, Jeløy i 

Moss og Rygge i årene 1889-1915. Det siste sikre 

funnet var i Moss 1915 (Hansen 1993, Hardeng 

1995). Den må dessverre regnes for utryddet 

fra vårt fylke. Likevel mener fl ere å ha sett den 

på Hvaler i 1994 (Fredrikstad Blad 13.2.95 

s.44). Via naturvernkonsulent Geir Hardeng 

hos Fylkeskommunens miljøvernavdeling i 

Østfold, må vi konstatere at det ikke foreligger 

noen dokumentasjon (foto eller innsamling) 

fra nyere tid av apollosommerfugl fra Østfold. 

Opplysningene kan skyldes en forveksling med en 

annen art, nemlig nattpåfugløye Saturnia pavonia, 

som kan ligne da den også er lys med markerte 

øyefl ekker på vingene, se fi g. 2.

Gulbrandsen, S., Johansen, T. & Båtvik, J.I.I. NATUR I ØSTFOLD 23(1-2) 2004 

Denne arten er ikke så sjelden i Østfold, og synet 

av denne kan få folk til å tro at de har gjenoppdaget 

apollosommerfugl i fylket. 

Reetablere bestanden i Østfold? 

Tanken om å reetablere bestanden av 

apollosommerfugl i Østfold ligger nær. Kan 

det være mulig at fylket vårt kunne huse 

eventuelle nyetablerte bestander av denne vakre 

sommerfuglen, og i så fall hvor? 

Stikkord som må til kan være vern om 

aktuelle habitater med bratte berg, rehabilitere og 

gjenopprette landskap med blomsterenger og slått, 

samt utsetting av arten i et forhåpentligvis gunstig 

område samtidig som artens utvikling overvåkes. 

I dag finner vi de nærmeste populasjonene i 

østlige deler av Syd-Sverige og i de indre delene 

av Østlandet. Om vi lykkes i å skape et potensielt 

landskap for apollosommerfugl, er det så vidt 

langt til de nærmeste reproduserende bestandene 

at det er lite sannsynlighet at arten vil komme 

tilbake av seg selv i overskuelig framtid. Til det 

synes den for stedbundet i motsetning til mange 

av sine nære slektninger som trekker over store 

land- og sjøområder. 

Har vi aktuelle områder i Østfold? Det kan vel 

fi nnes fl ere steder, men det kan synes som indre 

deler av Iddefjorden kan være et slikt område. 

Særlig fra et område som strekker seg fra Halden 

sentrum og videre sørover til Berby, siden dette 

landskapet ligner på områdene i Indre Telemark. 

Dette området ved Iddefjorden er for øvrig også 

kjent for å huse andre sjeldne og varmekjære arter 

(Tangen 1999). Apollosommerfuglens aktuelle 

næringsplanter skulle det fi nnes nok av der. Det 

arbeides med fredningsplaner for dette området, 

og ansatte hos Fylkesmannens miljøvernavdeling i 

fylket var ikke negative til tanken om en utsetting 

av apollosommerfugl i disse trakter. Som rimelig 

kan være bør en da satse på å hente genmateriale, 

dvs individer, fra et så nært geografi sk område som 

mulig, fordi arten danner fl ere underarter pga sin 

stedbundethet (Geir Hardeng pers. medd.). Det 

beste var imidlertid om den kunne fi nne veien 

tilbake hit av seg selv. 

46 

Takksigelser 

Flere har kommet med nyttige tips om dette 

temaet. Vi vil særlig takke konsulent hos 

Fylkesmannen i Østfold, Geir Hardeng, personer 

ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen 

i Telemark og entomolog Lars Ove Hansen 

ved Zoologisk museum i Oslo, alle for nyttige 

samtaler. 

Litteratur 

DN (Direktoratet for Naturforvaltning) 1992. 

Truete arter i Norge, Norwegian Red List. DN 

rapport 1992-6. 89 s. 

DN (Direktoratet for Naturforvaltning) 1999. 

Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 

1998. Norwegian Red List 1998. DN rapport 

1999-3. 162 s. 

Hansen, L.O. & Aarvik, L. 2000. Sjeldne insekter 

i Norge. Del 3. Sommerfugler. NINA Fagrapport 

038. 

Hansen, L.O. 1993. Status for Apollosommerfuglen 

og Herosommerfugl i Norge. NINA 

utredning 046. 

Hardeng, G. 1995. Sjeldne insekter i Østfold. 

Natur i Østfold 14(2):171-185. 

Hoffmann, H. & Marktanner, T. 1995. Sommerfugler, 

Bokklubbens naturhåndbøker. Cappelens 

Forlag AS. 

Løfall, B.P. (red.) 1995. Natur i Rakkestad II, 

Øyenstikkere, sommerfugler og virveldyr. - 

Østfold-Natur nr. 35. Fredrikstad. 

Tangen, P. 1999. Sjeldne storsommerfugler i Østfold. 

Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen 

Rapp. 4/1999.

Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 31.12.2003, 

nytt fra den lokale rapport og sjeldenhetskomiteen 

(LRSK) 

PER-ARNE JOHANSEN 

Johansen, P.-A. Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m 2003. – nytt fra den lokale rapport 

og sjeldenhetskomiteen (LRSK). Natur i Østfold 23 (1-2): 47-70 

Av sjeldne arter som blir presentert her er det 3 førstegangsfunn for fylket. Disse er: Stivhaleand 

Oxyura jamaicencis, kaspimåke Larus cachinnans og vannpiplerke Anthus spinoletta. Andre 

arter som blir presentert er funn nr. 6 og 7 av hvitbrystlo Charadrius alexandrinus, tredje funn 

av dverggås Anser erythropus, funn nr. 2 etter 1950 av steppehauk Circus macrourus, funn nr. 

2 av bieter Merops apiaster og rødstrupesanger Sylvia cantillans og funn nr. 6 av 

rosenstær Sturnus roseus. 

Per-Arne Johansen, Glomboveien 12 1678 Kråkerøy. E-post: pe-johan@online.no 

Komiteens sammensetning 2003 

Komiten har bestått av følgende medlemmer: Rune 

Botnermyr, Moss, Magne Pettersen, Fredrikstad, 

Tommy Andre Andersen, Fredrikstad, og sekretær 

Per-Arne Johansen, Fredrikstad. 

Behandling av saker for rapport 2003 

Det har blitt avholdt ett behandlingsmøte hvor 80 

saker er vurdert. NSKF har behandlet 11 saker. 

Flere andre interessante observasjoner ble gjort 

i 2003, men beskrivelser er ikke mottatt, eller 

kommet for sent inn til å bli presentert i denne 

rapporten. 

Endringer 

Hele rapporteringslista er endret og gjort gjeldende 

fra 2004. De forandringer som er foretatt er satt 

under den aktuelle art. 

Fugleåret 2003 

Det ble gjort mange interessante funn dette året, 

men det har vært en markert nedgang når det 

gjelder innrapportering av sjeldenheter. LRSKs 

hjemmeside er godt besøkt med opptil 2000 treff 

i uka. Innrapportering til hjemmesiden er god. 

128 rapportører har rapportert inn observasjoner 

de har gjort, og dette er et bra antall. 

47 

Av førstegangsfunn gjort i Østfold 2003 var: 

Stivhaleand Oxyura jamaicencis, kaspimåke 

Larus cachinnans, vannpiplerke Anthus 

spinoletta. Stivhaleanda er plassert i kategori 

C. De to andre i A (se kategorier under). 

Det ble også gjort mange andre interessante 

funn. Svarthalsdykkeren fra 2002 dukket opp 

igjen i år, men blir ikke regnet som et nytt funn. 

To dverggås ble sett i Halden og var funn nr. 3 

av arten i fylket. En steppehauk ble observert i 

Berg, Halden, og dette var funn nr. 2 etter 1950. 

En glente ble sett i Våler. Hvitbrystlo ble sett 

på Øra to ganger med 1 måneds mellomrom, 

men blir regnet som samme fugl, og er funn 

nr. 6. En bieter fl øy inn mot Tisler, Hvaler fra 

Koster, Sverige. Dette er andre gangen denne 

arten er registrert hos oss. På Akerøya ble funn 

nr. 2 av rødstrupesanger gjort i mai måned. Av 

spesielle andre observasjoner var at haukuglen 

fra høsten 2002 fortsatt var på plass i februar. 

En invasjonslik opptreden av svarthalespover 

skjedde på høsten da fl ere mindre fl okker ble sett 

rundt i store deler av fylket. Hele 3 individer av 

hærfugl er rapportert inn i løpet av sesongen. Den 

største overraskelsen i 2003 må vel sies å være 

kontrollen av en kinesisk ringmerket gråsisik 

på Jeløya.

Per-Arne Johansen NATUR I ØSTFOLD 23(1-2) 2004 

Tegnforklaringer 

Pull. = pullus - reirunge eller ikke fl ygedyktig 

unge. 

Juv. = juvenilus - ungfugl i sin første komplette 

fjærdrakt. 

Subad. = subadultus - fugl i fjærdrakt mellom 

juvenil og ikke utfarget. 

Ad. = adultus - fugl i voksen drakt. 

1K = fugl i sitt første kalenderår. 

2K, 3K osv. = fugl i sitt andre, tredje kalenderår 

osv. 

1K+, 2K+ osv. Fugl i sitt første, andre kalenderår 

osv. eller eldre. 

M(M) = male(s) - hann(er). 

F(F) = female(s) - hunn(er). 

* = funnet er godkjent med belegg (eks. foto). 

rm. = ringmerket. 

krk. = kirke. 

Lokaliteter 

På noen av de lokaliteter som går igjen mange 

ganger i denne rapporten, er kommunenavnet 

utelatt. Disse lokalitetene er: 

Akerøya, Hvaler kommune 

Øra, Fredrikstad kommune. 

Kurefjorden, Rygge/Råde Kommune 

Stalsberget, Jeløya, Moss kommune 

Lysakermoa, Eidsberg kommune 

Kategorisering 

Ved publisering av fuglearter kan det være at 

funnet blir kategorisert. Denne kategoriseringen 

følger det europeiske systemet i tråd med AERC 

(Association of European Rarities Committee). 

Merk at det er funnet som blir kategorisert og 

ikke arten. F.eks. Hvis en hjelmfi skand ser frisk 

og fi n ut i fjærdrakten, og oppfører seg som en vill 

fugl, vil funnet bli kategorisert som D. Er fuglen 

vingeklippet, og lite sky blir funnet plassert i 

kategori E. Det blir benyttet 5 kategorier, og er 

som følger: 

Kategori A: Arter som er funnet minst en gang 

48 

siden 01.01.1950, og som regnes som spontant 

forekommende. 

Kategori B: Arter som er funnet i perioden 

1800-1949, og som regnes som spontant forekommende. 

Kategori C: Arter som i utgangspunktet er forvillet 

eller satt ut, men som i dag reproduserer 

i vill tilstand i Europa, og opprettholder frittlevende 

bestander uten behov for supplerende 

utsettinger. 

Kategori D: Funn av arter hvor det er vanskelig 

eller umulig å bedømme om fuglen er rømling, 

eller har nådd land ved egen hjelp fra naturlige 

utbredelsesområder. Det ene kan være like 

sannsynlig som det andre. 

Kategori E: Funn av arter som regnes som 

rømlinger. I praksis vil dette si arter som ikke 

har noe etablert funnmønster i Europa, men er 

vanlige burfugler, eller individer som viser tegn 

på å komme fra fangenskap (skader i fjærdrakt, 

ukurante ringer o.l.). 

Systematisk gjennomgang av godkjente saker 

og rapportsaker: 

Der det er oppgitt i beskrivelsene, er den 

observatør som oppdaget og bestemte fuglen, 

nevnt først. 

SMÅLOM Gavia stellata 

2003: Hekkefunn, 2 ad. + 1 pull, Furuly, Marker 

16.06 (PTA, SPE). 

STORLOM Gavia arctica 

2003: 1 ind. 2K Saltholmen, Råde 04.02 (ÅSF). 

Hekkefunn 2 ad. + 1 juv. Hølevann, Marker 

16.06 (PTA, SPE). 

Arten blir observert regelmessig men fåtallig under 

vinteren og endres fra rapporteringsart des. 

- feb. + alle hekkefunn, til alle hekkefunn. 

ISLOM Gavia immer 

2003: 1 ind. Stalsberget 29.05 (KAJ, PAJ). 1 ind.* 

Akerøya 10.05 (JRA, MPE, TAA, KEV, CJA). 

1 ad. Botnerbaugen, Rygge 28.10 (ÅSF).


GULNEBBLOM Gavia adamsii 

2003: 1 ind. 3K+ Fuglevik, Rygge 23.03 (AHA). 

1 ind. 1K* Ørekroken, Kirkeøy, Hvaler 07.11 

(MPE, JRA, TAA, LPS). 

DVERGDYKKER Tachybaptus rufi collis 

2003: 1-2 ind. Tista, Halden 01-10.01 (TST, TAH, 

GFØ, OØB, m.fl .). 1 ind. Huthholmen, Onsøy, 

Fredrikstad fra 05.01-08.02 (PAJ, KAJ, ÅSF, 

IME, ØAN) 1 ind. Saltholmen, Råde 30.03 

(ADY). 1 ind. Sorgenfrigropa, Fredrikstad 09- 

10.04 (PME, TAA). 1 ind. Skipstadkilen, Hvaler 

30.08-05.09 (TAA, MVI). 1-2 ind. Sorgenfrigropa, 

Fredrikstad 18-25.09 (ALA, MGÜ). 

Hekkefunn sannsynlig 2 kull Moumgropa, 

Fredrikstad i perioden 26.09-16.10 (ALA, PTA, 

TTA, MGÜ, m.fl .). 4 ad. + 4 juv 04.10 og 7 juv 

sett 13.10. 2 ind. Skipstadkilen, Hvaler 15.10 

(MVI). 3 ind. Fuglevikbukta, Fredrikstad 16.11 

(PAJ). 1 ind. 1K Akerøya 22.11 (KEV, JRA). 

TOPPDYKKER Podiceps cristatus 

2003: 2 ind. Kurefjorden 26.01 (ÅSF, PAJ). 

163 ind. Kurefjorden 30.03 (ADY). 23 ind. 

Sandstangen, Trøgstad 28.11 (PTA). 15 ind. 

Sandstangen, Trøgstad 01.12 (PTA). 20-84 ind. 

Kurefjorden 01-31.12 (AHA, RBO, RFR m.fl .). 

1 ind. Øra 14.12 (ÅSF). 2 ind. Øra 26.12 (PAJ, 

RBO m.fl .). 1 ind. Øra 28.12 (TSØ). 

GRÅSTRUPEDYKKER Podiceps grisegena 

2003: 1 ad. Saltholmen, Råde 04.02 (ÅSF, PAJ, 

IME, ØAN). 1 ind. Kurefjorden 19.02 (MOL, 

TOL). 1 ind. Akerøya 15.04 (JRA, SEN, CJA). 

1 ind. Akerøya 16.04 (SEN, CJA, JRA, MPE, 

MTO). 1 ind. Landfastbukta, Asmaløy, Hvaler 

25.04 (MVI). 1 ind. Fjøsken, Asmaløy, Hvaler 

25.04 (MVI). 2 ind. Kurefjorden 01.05 (RBO). 1 

ind. Akerøya 01.05 (JRA). 1 ind. Akerøya 02.05 

(JRA). 1 ind. Stalsberget 06.05 (PTA, MOL). 

1 ind. Akerøya 17.05 (JRA). 1 ind. Akerøya 

18.05 (KEV). 1 ind. Kurefjorden 31.05-04.06 

(TAA, MPE, SEN, JRA, m.fl .). 1 ind. Akerøya 

18.10 (CJA, m.fl .). 1 ad. Kurefjorden 22-25.11 

(ÅSF, RFR). 

49 

Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 2003 

HORNDYKKER Podiceps auritus 

2003: 1 ind. Øra 04.04 (MPE). 1 ind. Asmaløy, 

Hvaler 15.04 (MVI). 2 ind. Akerøya 15.04 

(JRA, SEN, MPE, MTO). 2 ind. Landfastbukta, 

Asmaløy, Hvaler 17.04 (MVI, MOL). 1 ind. Øra 

18.04 (PAJ, ÅSF). 1-12 ind. Kurefjorden i perioden 

22.04-31.12 (RBO, MNI, m.fl .).Observert i 

alle måneder i denne perioden med maximum 12 

ind. 20.09 (ADY, JDY). 1 ind. Øra 11.08 (TAA, 

PAJ, ÅSF). 2 ind. Øra 12.10 (PAJ). 

SVARTHALSDYKKER Podiceps nigricollis 

2003: 1 ad. Kurefjorden 20.08-04.11 (PAJ, ÅSF, 

KAJ, m.fl .). Sannsynlig samme fugl som ble 

observert i 2002. 

Dette er det tredje funnet i Østfold av arten, da fuglen 

sannsynligvis er den samme som lå her året før. 

HAVHEST Fulmarus glacialis 

2003: 46 ind. Akerøya 22.03 (CJA, KEV, HMØ). 

200 ind. Bastangen, Vesterøy, Hvaler 25.09 

(SEN). 

46 ind. stort antall vår. 200 ind. stort antall. 

GRÅLIRE Puffi nus griseus 

2003: 1 ind. Bastangen, Vesterøy, Hvaler 25.09 

(ÅSF). 

HAVLIRE Puffi nus puffi nus 

2003: 1 ind. Botnerbaugen, Rygge 26.09 (PTA). 

HAVSVALE Hydrobates pelagicus 

2003: 1 ind. Kurefjorden 28.10 (ÅSF). 

HAVSULE Morus bassanus 

2003: 350 ind. Bastangen, Vesterøy, Hvaler 25.09 

(SEN). 

STORSKARV Phalacrocorax carbo sinensis 

2003: Det hekket 807 par storskarv i Øraområdet 

dette året. 

Status endres fra: beskrivelse av hekkefunn, til 

rapportering av hekkefunn.


Fig. 1. Dvergsvane Cygnus columbianus, Kloppa, Torsnes, Fredrikstad 21.03.03. Foto: Per-Arne 

Johansen. 

TOPPSKARV Phalacrocorax aristotelis 

2000: 1 ind. 2K Øra 11.02 (ÅSF). 

2003: 10+ ind.* Heia, Hvaler 15.03 (PAJ, ÅSF, 

TST). 1 ind. Akerøya 06.05 (TAA, MPE, HMØ, 

KEV). 6 ind. Akerøya 11.05 (JRA, KEV). 1 ind. 

Heia, Hvaler 30.05 (PAJ, ÅSF). 2 ind.* Heia, 

Hvaler 25.10 (ØOF-tur). 1 ind. skutt Heia, Hvaler 

01.11 (NN). Denne var ringmerket som pull. 

17.07.03 på Jarstein, Karmøy kommune. 

GRÅHEGRE Ardea cinerea 

2003: Hekkefunn Skjebergkilen, Sarpsborg 19.05 

(MOL, GFE). Hekkefunn Rokke, Halden 24.07 

(GFE). 

DVERGSVANE Cygnus columbianus 

1977: 1 ind. 1K Asak, Femsjøen, Halden 24.11 

50 

(MOL, TOL). 2 ad. Øra 29.01 (RBO). 

1979: 11 ind. Skinnerfl o, Råde 04.11 (RBO). 

1994: 10 ad. Akerøya, Hvaler 03.04 (SLU, MPE, 

TAA, LPS). 

1999: 5 ad. + 1 ind. 2K Kallaksjøen, Trøgstad 

08.04 (BHL). 

2003: 2 ad.* Kloppa, Torsnes, Fredrikstad 19- 

22.03 (PAJ, ÅSF, KAJ, MPE m.fl.). 2 ind. 

Rokkevannet, Halden 25.03 (MOL). 1 ad. 

Kallaksjøen, Trøgstad 02.04 (BHL). 

Fuglene fra 1994 er tidligere publisert (-Frølandshagen, 

R. 1996: Ornitologiske observasjoner i 

Østfold: Nytt fra Den lokale rapport og sjeldenhetskomiteen. 

Natur i Østfold 15:5-21). Fuglene 

fra 1999 er tidligere publisert (-Johansen, P-A. 

2000. Ornitologiske observasjoner i Østfold 

t.o.m 1999.-nytt fra den lokale rapport og 

sjeldenhetskomiteen (LRSK). Natur i Østfold


Fig. 2. Voksen dverggås Anser erythropus Asak, 

Halden 26.04.03. Foto: Åge Sten Fredriksen. 

19 (2): 137-153, men da som 08.04.00 (PTA). 

Beskrivelsen disse observasjoner er nå godkjente. 

SANGSVANE Cygnus cygnus 

2003: Hekkefunn 2 ad. + 5 pull. Gjølsjøen, 

Marker 04.05-12.06 (MOL, KOL). Hekkefunn 

Skjebergdal, Sarpsborg 11.05 (MOL). Hekkefunn 

2 ad. + 5 pull. Kallaksjøen, Trøgstad 

16.06 (PTA, SPE). 

SÆDGÅS Anser fabalis fabalis 

1 ind. Skinnerflo, Råde 15-22.03 (RBO, JEI, 

ÅSF, PAJ, KAJ, SFR). 5 ind. Idd krk., Halden 

26.03 (MOL, GFE). 9 ind. Nordre Ovenbukt, 

Råde 11.04 (PAJ). 1 ind. Øra 19.05 (MOL). 1 

ind. Vesle, Hvaler 01-17.08 (ÅSF, PAJ, KEV, 

JRA, MPE). 1 ind. Vestvannet, Sarpsborg 31.08 

(KEV). 1 ind. Krossby, Gjølsjøen, Marker 24.09 

(PTA). 2 ind. Kurefjorden 05.10 (MNI, JBS). 3 

ind. Kurefjorden 08.10 (ESH). 1 ind. Øra 16.10 

(TAA). 1 ind. Skjebergkilen nat.res., Sarpsborg 

19-29.10 (MOL, PTA, TTA, SIV, MPE). 1 ind. 

Lysakermoa 05.11 (MOL, GFE, PTA). 1 ind. 

Hestholmen, Kurefjorden 29.12 (ADY). 

SÆDGÅS Anser fabalis rossicus 

2003: 3 ind. Kloppa, Torsnes, Fredrikstad 20.03 

(TST, ÅSF, PAJ, IME). 1 ind. Kurefjorden 29.03 

(PAJ, MNI). 1 ind. Hestevold, Krokstadfjorden, 

51 


Råde 28-29.12 (SEN, TAA, JRA, MPE, RFR). 

1 ind. Kurefjorden 29.12 (RFR, ADY, TSØ). 

Samme ind. som i Krokstadfjorden. 

TUNDRAGÅS Anser albifrons 

2003: 1 ind. 2K* Kallaksjøen, Trøgstad 20-21.05 

(MOL, GFE, TST, PTA). 1 ind. 2K Lysakermoa 

06.07-11.08 (PTA, TTA, ÅSF, PAJ, m.fl .). 

DVERGGÅS Anser erythropus 

2003: 2 ind.* Asak, Halden 25.04-02.05 (AAN, 

MOL, RBO, SEN, m.fl .). 

Funn nr. 3 i Østfold. 

GRÅGÅS X KANADAGÅS Anser anser x 

Branta canadensis 

2003: 1 ind. Vestvannet, Sarpsborg 29-30.08 

(KEV). 

STRIPEGÅS Anser indicus 

2003: 1 ind. Øra 08-19.08 (TAA, JRA, KEV, 

MPE, PAJ). 

SNØGÅS Anser caerulescens 

2003: 3 ind. Kurefjorden 27.08-09.09 (MNI, TSØ, 

AHA, ÅSF, m.fl .). 

SNØGÅS X HVITKINNGÅS Anser caerulescens 

X Branta leucopsis 

2003: 1 ind. Kurefjorden 27.08-09.09 (MNI, TSØ, 

AHA, ÅSF, m.fl .). 

KANADAGÅS X ? Branta canadensis x ? 

1 ind. Kloppa, Torsnes, Fredrikstad 20.03 (MPE, 

TST, PAJ, ÅSF m.fl .). 

KANADAGÅS X GRÅGÅS Branta canadensis 

x Anser anser 

2003: 1 ind. Lysakermoa 20.03 (TGU). 

HVITKINNGÅS Branta leucopsis 

2003: Hekkefunn Sletter, Råde 04.06 (PAJ, ÅSF). 

For fjerde gang på samme plass. 


rapportering av hekkefunn.


HVITKINNGÅS X ? Branta leucopsis x ? 

2003: 1 ind. Kurefjorden 30.08 (PAJ). 

HVITKINNGÅS X KANADAGÅS Branta 

leucopsis x Branta canadensis 

2003: 1 ind. Øra 08.09 (ESH, TAA, MOL, 

GFE). 

RINGGÅS Branta bernicla bernicla 

2003: 1 ind. Akerøya 29.05 (KEV). 

RINGGÅS Branta bernicla hrota 

2003: 5 ind. Jeløy Radio, Moss 22.05 (ÅSF). 7 ind. 

Bastangen, Vesterøy, Hvaler 26.05 (JRA). 2 ind. 

Fuglevik, Rygge 26.05 (AHA). 1 ind. Akerøya 

29.05 (KEV). Sammen med en bernicla. 2 ind. 

Stalsberget 29.05 (PAJ, KAJ). 2 ind. Kurefjorden 

29.05-01.06 (MNI, TAA, MPE, m.fl .). 

GRAVAND Tadorna tadorna 

2003: 2 ind. Vestvannet, Sarpsborg 30.03 (KEV). 

4 ind. Visterfl o, Fredrikstad 30.03 (KEV). 1 

ind. Sandstangen, Trøgstad 17.04 (PTA). 6 

ind. Vestvannet, Sarpsborg 25.04 (KEV). 2 ind. 

Gjernesbukta, Femsjøen, Halden 28.04 (AAN). 

1 ind. Langøya, Vansjø, Råde 01.06 (ØLÅ). 2 

ind. Blixøya, Våler 01.06 (PSR). 

MANDARINAND Aix galericulata 

2003: 2MM Årefjorden, Rygge 02-03.05 

(AHA). 

BRUNNAKKE Anas penelope 

2003: 1M Kurefjorden 22-23.02 (RBO, KEV, 

PAJ, ÅSF). 3 ind. 28-31.12 (ÅSF, SFR, RFR, 

ADY, m.fl .). 


rapportering av hekkefunn. 

SNADDERAND Anas strepera 

2003: 1M + 1F Kallaksjøen, Trøgtsdad 26.03- 

15.04 (PTA, TGU, TAS, KIT, m.fl .). 1M + 1F 

52 

Øra 31.03 (MPE). 1M + 1F AKerøya 19.04 

(JRA, KEV). 2MM + 1F Skipstadkilen, Hvaler 

25.04- 01.05 (MVI). 1F N.Ovenbukt, Råde 

29.04 (PAJ). 1M + 1F Øra 30.04-01.05 (MPE, 

KEV). 1M + 1F N. Ovenbukt, Råde 01.05 

(IME, ADY, JDY, PSR). 1M + 1F Rokkevannet, 

Halden 02.05 (GFE, AAN, MOL, KOL). 2MM 

+ 1F Gjernesbukta, Fensjøen, Halden 06.05 

(AAN). 1F Lysakermoa 12-20.05 (PTA, TGU). 

1M Kallaksjøen, Trøgstad 21.05 (PTA). 



SNADDERAND X STOKKAND Anas strepera 

X Anas platyrhynchos 

2003: 1M Lysakermoa 12-20.05 (PTA, TGU). 

KRIKKAND Anas crecca crecca 

2003: 1M Kurefjorden 23.02 (KEV, PAJ, ÅSF). 1F 

+ 5 pull. Hekkefunn Øra 24.06 (PAJ, KAJ). 

STOKKAND Anas platyrhynchos 

2003: 1062 ind. Kurefjorden 28.12 (ÅSF, SFR). 

KNEKKAND Anas querquedula 

2003: 2MM + 2FF Akerøya 15.04 (JRA, MPE). 

1M + 1F Akerøya 16.04 (SEN, CJA). 1M + 

1F Skipstadkilen, Hvaler 16.04 (KEV). 1M 

Sandstangen, Trøgstad 23.04 (PTA). 1M Mønstervika, 

Trøgstad 24.04 (PTA). 14 ind. Landfastbukta, 

Asmaløy, Hvaler 01.05 (RGB). 1M + 

1F Krokstadfjorden, Råde 17.05 (POS, MOL). 

1M Kurefjorden 18.05 (PAJ, ÅSF, IME, ADY, 

MNI m.fl .). 1M Øra 19.05 (MOL, KHE). 1 ind. 

Kurefjorden 09.10 (AHA). 



SKJEAND Anas clypeata 

2003. 1 ind. Kurefjorden 28.12 (ÅSF, SFR). 

Uvanlig med vinterfunn. Status endres fra beskrivelse 

av hekkefunn, til rapportering av 

hekkefunn.


TAFFELAND Aythya ferina 

2003: 1M Øra 16.03 (KEV, PAJ, ÅSF, m.fl .). 1M 

+ 1F Sorgenfrigropa, Fredrikstad 12.04 (ÅSF, 

PAJ). 1M Sandstangen, Trøgstad 17.04 (PTA, 

TTA). 2MM + 1F Gjølsjøen, Marker 21.04 

(JRA, KEV, MPE). 2MM Sorgenfrigropa, Fredrikstad 

22.04 (MOL). 1M + 1F Sorgenfrigropa, 

Fredrikstad 30.04 (MPE). 1M Rokkevannet, 

Halden 05-06.05 (GFE, OØB, TST, AAN). 

2MM Lysakermoa 05.05 (PTA). 2MM + 1F 

Sorgenfrigropa, Fredrikstad 19-20.05 (PAJ, 

ÅSF, TGU) 1M + 1F Øra 21.05 (MPE, PAJ, 

ÅSF, SEN, JRA). 1F Øra 10-13.09 (MGÜ PAJ, 

SEN, MPE). 1M Lysakermoa 02-26.11 (PTA, 

SPE, MOL, GFE, m.fl .). 1 ind. Skinnerfl o, Råde 

10.11 (RFR). 

Status endres fra beskrivelse av hekkefunn, til 


BERGAND Aythya marila 

2003: 1M Øra 28.02-16.03 (TGU, PAJ, ÅSF, 

TMO, m.fl.). 1F Øra 01-04.03 (MOL). 1M 

Kurefjorden 16-19.03 (ADY, RBO). 4 ind. Stalsberget 

30.04 (RBO, PTA). 3 ind. Stalsberget 

06.05 (PTA, MOL). 1M + 1F Stalsberget 09.05 

(PTA, MOL). 1M Kurefjorden 12.05 (LPS, 

TAA, TSA). 2MM + 1F Kurefjorden 18.05 

(ADY, JTF, EFO, m.fl .). 6MM + 3FF Øra 21.05 

(MPE, PAJ, ÅSF, SEN, JRA). 2 ind. Stalsberget 

24.05 (MPE, SEN). 3MM + 2FF Øra 01.06 

(PAJ, IME, ÅSF). 1M Kurefjorden 04-14.06 

(PAJ, ÅSF, MNI). 1 ind. Øra 11.08 (PAJ, ÅSF, 

SEN). 1-18 ind. Kurefjorden 04.10-29.12 (ADY, 

MNI, PAJ, ÅSF, m.fl .). 1F Asak, Femsjøen, Halden 

06-07.10 (MOL). 17 ind. Øra 12.10 (PAJ). 

1 ind. Langnes, Askim 20-25.10 (PTA, TTA). 1 

ind. Vikerkilen, Hvaler 25.10 (KEV, MPE, JRA, 

SEN). 1M Onstadsund, Askim 26.10 (SPE). 1-3 

ind. Lysakermoa 02-26.11 (PTA, SPE, MOL, 

GFE m.fl .). 2-31 ind. Øra 02.11-21.12 (KEV, 

ÅSF, SFR, PAJ, m.fl .). 3 ind. Amundbukta, 

Vansjø, Råde 11.11 (ØLÅ). 1 ind. Kallaksjøen, 

Trøgstad 16.11 (CJA). 

Bergand blir regelmessig observert både på 

direkte trekk og rast mange steder i fylket. 

53 


Fig. 3. Steppehauk Circus macrourus hann, Berg, 

Halden 27.04.03. Foto: Åge Sten Fredriksen. 

Arten blir derfor tatt ut som rapporteringsart 

fra 01.01.2004. 

ÆRFUGL Somateria mollissima 

2003: 1 ind. Onstadsundet, Askim 28.11 (PTA). 

Uvanlig i dette området. 

SVARTAND Melanitta nigra 

2003: 4 ind. Sandstangen, Trøgstad 21.05 (PTA). 1 

ind. Langnes, Askim 20-25.10 (PTA, TTA). 

Begge obser. fra Indre Østfold. 

SJØORRE Melanitta fusca 

2003: 1 ind. Lysakermoa 11.11(PTA) 

Sjelden i indre deler av fylket. 

LAPPFISKAND Mergellus albellus 

2003: 1 ind. Rødsvann, Berby, Halden 02.01 

(MOL). 1 ind. Berby, Halden 11.01 (PAJ, ÅSF, 

IME). 2MM + 2FF Øra 01.03 (KEV). 1M Øra 

09-13.03 (PAJ, KAJ, PTA, ÅSF). 3MM + 3FF 

Øra 14.03 (MPE). 1F Øra 16.03 (ÅSF, PAJ, 

KAJ, SFR). 1M Øra 16.03 (JRA) 1M Øra 21.03 

(PAJ, ÅSF). 5MM + 3FF Øra 24.03 (ALA). 1F 

Kurefjorden 27-29.03 (ADY, RBO, PTA, ESH,


m.fl .). 1M + 1F Øra 29.03 (KEV). 3 ind. Aspern, 

Aremark 21.04 (TOL, MOL). 1 ind. Øra 26.04 

(FJA, ROL, PAJ, ÅSF). 2 ind. Lysakermoa 

02.11 (PTA, SPE, PSR, DBE). 1 ind. Lysakermoa 

04.11 (PTA). 1 ind. Skinnerfl o, Råde 16.11 

(RFR). 1 ind. Øra 14.12 (ÅSF). 1F Kurefjorden 

26.12 (ESH). 1 ind. Øra 28.12 (TSØ). 

LAKSAND Mergus merganser 

2003: 1F + 10 pull. hekkefunn Øra 11.06 (PAJ, 

ÅSF, KAJ). 1F + 3 pull. hekkefunn Øra 12.06 

(PAJ, ÅSF, IME). 

STIVHALEAND Oxyura jamaicencis 

2003: 1M ad. Kurefjorden 01.05 (PAJ, ÅSF, PTA, 

TTA, m.fl .). 

Kategori C. Første funn i Østfold. 

VEPSEVÅK Pernis apivorus 

2003: 2 ad. + 1 pull Rolvsøy, Fredrikstad 01- 

15.08 (EME). Sannsynlig hekking Kykkelsrud, 

Askim, juni (SPE, PTA). 

Endres fra beskrivelse av hekkefunn til rapportering 

av hekkefunn. 

GLENTE Milvus milvus 

2003: 1 ind. Sanderød, Våler 13.08 (JOR, PSR). 

HAVØRN Haliaeetus albicilla 

2003: 1 ind. 2K+ Berby, Halden 11-12.01 (PAJ, ÅSF, 

KEV, HMØ, JRA). 1 ad. Berby, Halden 12.01 (TAS, 

KIT). 1 ind. 2K+ Knivsø, Halden 02.02 (TST). 1 ind. 

2K+ Knivsø, Halden 11.02 (MOL). (Samme som 

02.02?). 2 ind. Øra 18.02 (SEN). 1 ind. Sørlie, Berg, 

Halden 21.02 (TST). 1 ad. Lundestad, Halden 10.03 

(GFE, OØB). 1 ad. Grønnsund, Sponvika, Halden 

15.03 (NN via GFE). 1 ad. Kykkelsrud, Askim 01.04 

(SPE) 1 subad. Bergsmark, Halden 03.07 (FTØ, 

CTØ). 1 ad. Sentrum, Halden 26.10 (TST). 1 ind. 1K 

Papperhavn, Hvaler 16.12 (SEN). 1 ind. Øra 20.12 

(KEV). 1 ind. 1K+ Missingmyr, Råde 25.12 (RFR). 1 

ad. Øra 25-26.12 (PAJ, KAJ, CJA, ÅSF, SFR, ADY). 

1 ind. 1K+ Skjebergkilen naturreservat, Sarpsborg 

25.12 (MOL, TOL). 

54 

SIVHAUK Circus aeruginosus 

2003: 109 observasjoner er rapportert. Første 

vårobservasjon: 1M Heigård, Rolvsøy, Fredrikstad 

03.04 (KEV). Siste høstobservasjon: 1 ind. 

Kurefjorden 23.09 (MNI). Hekkefunn 2 ad. + 3 

juv. Øra 25.07 (MPE, JRA, ÅSF, PAJ). 

Endres fra beskrivelse av hekkefunn, til rapportering 

av hekkefunn + rapportering av alle 

observasjoner. 

MYRHAUK Circus cyaneus 

2003: 1 ind. Lysakermoa 28.03 (TGU). 1 ind. Ffarget 

Brattestø, Hvaler 09.04 (GBR, EGA). 1F 

Øra 12.04 (ÅSF, PAJ). 1M ad. Kurefjorden 17.04 

(ADY, JDY, MNI, RBO, m.fl .). 1M ad. Hovi krk., 

Spydeberg 18.04 (JBS). 1M Varden, Jeløya, Moss 

20.04 (VRE). 1F + 1 ind. F-farget Akerøya 20.04 

(KEV, CJA). 1 ind. F-farget Berg krk., Halden 25.04 

(RBO, PAJ, ÅSF, PTA, m.fl .). 1F 2K Øra 28-29.04 

(JRA, KEV, MPE). 1 ind. F-farget Akerøya 03.05 

(KEV). 2 ind. Akerøya 04.05 (TAA, MPE, HMØ, 

KEV, m.fl .). 1 ind. 1K Kurefjorden 08.09 (ESH). 1 

ind. Blixøya, Våler 12.09 (PSR). 1F Rokkevannet, 

Halden 16.09 (GFE, KTR). 1F Berg krk., Halden 

16.09 (MOL). 1M ad. Kurefjorden 16.09 (MNI). 

2 ind. F-farget Rokkevannet, Halden 17.09 (TST). 

1M Øra 18.09 (THU). 1F Rokkevannet, Halden 

19.09 (GFE). 1 ind. 1K Øra 19.09 (TAA, KEV). 

1F + 1 ind. 1K Rokkevannet, Halden 24.09 (TST, 

MOL). 1 ind. Rokkevannet, Halden 26.09 (KTR). 

1 ind. 1K Krossby, Gjølsjøen, Marker 30.09 (PTA, 

TTA). 1 ind. 1K Rokkevannet, Halden 01.10 

(TST).1F 1K rm. Akerøya 17.10 (MPE, GHA, 

CJA). 1 ind. Akerøya 18.10 (CJA, m.fl .). 1M ad. 

Kurefjorden 18.10 (PAJ). 

STEPPEHAUK Circus macrourus 

2003: 1M 4K+* Lundestad, Halden 25-28.04 

(GFE, OØB, MOL, TST, m.fl .). 

Dette er funn nr. 2 i Østfold etter 1950. 

MUSVÅK Buteo buteo 

2003: 1 ind. Øra 03.01 (MPE). 1 ind. Sentrum, 

Halden 11.01 (TST, ÅSF, PAJ). 2 ind. Høk, 

Sarpsborg 26.01 (TST, MOL). 1 ind. Skjeberg


st., Sarpsborg 31.01 (GFE, OØB). 1 ind. Øra 

01.02 (ÅSF). 1 ind. Viksletta, Halden 04.02 

(MOL). 1 ind. Øra 17.02 (ESH). 1 ind. Guslund, 

Sarpsborg 19.02 (MOL, TOL). 1 ind. Skårakilen, 

Fredrikstad 06-18.12 (PAJ, REI, MGÜ). 1 

ind. Arneberghølen, Råde 06.12 (KAJ, PAJ). 1 

ind. Løkkebergkrysset, Halden 14.12 (MOL). 1 

ind. Berg, Halden 15.12 (GFE). 1 ind. Lunde, 

Kråkerøy, Fredrikstad 16-17.12 (REI). 1 ind. 

Kongsten, Fredrikstad 18.12 (THU). 1 ind. 

Skjeberg st., Sarpsborg 20.12 (ÅSF). 1 ind. 

Østby, Rakkestad 27.12 (PTA). 1 ind. Løkkeberg, 

Halden 28.12 (KOL, TOL, MOL). 1 ind. 

Mosen, Halden 29-30.12 (GFE, RFR). 

Ingen uvanlig overvintrer i fylket og fjernes som 

rapporteringsart fra desember til februar. 

55 


Fig. 4. Jan Ingar I. Båtvik mater utmattet kongeørn Aquila chrysaetos, funnet i Berby, Halden. Fuglen 

døde dessverre senere og fi nnes nå utstoppet på Tomb Landbruksskole. Foto: Per-Arne Johansen. 

FJELLVÅK Buteo lagopus 

2003: 1 ind. Vikertangen, Hvaler 05.12 (MVI, 

RTO). 2 ind. Tasken, Kurefjorden, Råde 14.12 

(RFR) 1 ind. Akerøya 28.12 (PAJ, KAJ). 

KONGEØRN Aquila chrysaetos 

2003: 1 ind. 2K + 1 ind. subad. Berby, Halden 

02-24.01 (MOL, TST, PAJ, ÅSF, PTA). 1 

ind. 3K Kraugerud, Rakkestad 05.01 (TGU). 

1F 2K funnet utmagret Berby, Halden 11.01 

(IME, PAJ, ÅSF). 2 ind. 2K Nestangen, Femsjøen, 

Halden 18.01 (AAN). 1 ind. 2K+ Holøs, 

Rakkestad 06.02 (TAA). 1 ind. 3K Stordalen, 

Rakkestad 10.02 (TGU). 1 ind. Berbymosen, 

Rakkestad 27.02 (PTA). 1 ind. 2K Bøensmosen, 

Rakkestad 15-16.03 (RBO, JEI, OSK) 1 ind.


2K Stomperudtjern, Rakkestad 27.03 (PTA). 

1 ind. 2K Kåtorp, Marker 13.04 (TTA). 1 ind. 

2K+ Sorgenfrigropa, Fredrikstad 25.04 (THU). 

1 ind. subad. Fredriksten festning, Halden 20.10 

(MOL). 1 ind. 1K+ Tjøstøl, Aremark 26.10 

(BPL, AOG, BAN, LPR). 1-2 ind. 1K+ Berby, 

Halden 14.12-28.12 (IME, MOL, TOL, GFE 

m.fl .). 1 ind. 1K+ Mellom Sletter, Råde 25.12 

(ÅSF). 

FISKEØRN Pandion haliaetus 

2003: Hekkefunn Rolvsøy, Fredrikstad 31.05 

(KEV). Hekkefunn Aspern, Aremark 16.07 

(MOL). Hekkefunn Femsjøen, Halden 16-25.07 

(MOL). 

TÅRNFALK Falco tinnunculus 

2003: 1 ind. Byens Marker, Fredrikstad 01.01 

(PAJ, KAJ). 1 ind. Øra 01-03.01 (KEV, MPE). 

1 ind. Augeberghølen, Råde 05.01 (TFR). 1 ind. 

Moss stasjon, Moss 13.01 (RBO). 1 ind. Lundheim, 

Fredrikstad 14.01 (MPE, SIV). 1 ind. 

Gudeberg, Fredrikstad 18-26.01 (KEV, PTA, 

ÅSF, MOL, m.fl .). 1 ind. Skårakilen, Fredrikstad 

04.12 (THU). 1 ind. Huser, Asmaløy, Hvaler 

05.12 (MVI, RTO).1 ind. Fuglevik, Rygge 06.12 

(AHA). 1 ind. Augeberghølen, Råde 12-28.12 

(ÅSF, MGÜ, m.fl .). 1 ind. Solberg, Skjeberg, 

Sarpsborg 17.12 (MGÜ). 1 ind. Skjellholmen, 

Hvaler 20.12 (PAJ, KAJ). 1 ind. Akerøya 28.12 

(PAJ, KAJ). 

Ingen uvanlig overvintrer i fylket og fjernes som 

rapporteringsart fra desember til februar. 

DVERGFALK Falco columbarius 

Skal fra nå rapporteres inn i fra desember til 

februar. 

LERKEFALK Falco subbuteo 

2002: 2 ad. + 2 pull.* 18.05-15.07 Borge, Fredrikstad 

(OJH m.fl .). 2 ad. + 2 pull.* Rolvsøy, 

Fredrikstad 01.07-01-08 (EME) 2003: 1M + 

1F Sandstangen, Trøgstad 07.05 (PTA) 1 ind. 

Skjebergdal, Sarpsborg 11.05 (MOL). 1-2 ind. 

56 

Rokkevannet, Halden 18.05-24.09 (GFR, KTR, 

TAH, m.fl .). Sannsynlig hekking. 1 ind. Begby, 

Fredrikstad 30.05 (SEN, JRA, TAA, MPE).1 

ad. Kurefjorden 01.06 (KEV). 1-3 ind. Blixøya, 

Våler 01.06-11.09 (PSR). Sann. hekking. 1 ind. 

Kykkelsrud, Askim 07.06 (SPE). 2 ind. Jeløy 

Radio, Moss 08.06 (PAJ, KAJ). 1 ind. Ravnefjell, 

Borge, Fredrikstad 09.06 (MHU). 1 ind. 

Jeløy Radio, Moss 09.06 (KAJ, PAJ, ÅSF, SFR). 

2 ind. Momarken, Eidsberg 10.06 (TGU). 2 ind. 

Gjølsjøen, Marker 12.06 (MOL). 1 ad. Kallaksjøen, 

Trøgstad 14.06 (MOL). 1 ind. Svinndal, 

Våler 07.07 (ELA). 1 ind. Skiptvet, Skiptvet 

09.07 (NCL). 1 par Haketjern, Rokke, Halden 

19.07 (MOL). 1 ind. Gjølsjøen, Marker 23.07 

(PTA, TTA). Hekkefunn 2 ad. + 3 pull. Torsnes, 

Fredrikstad 17.05-29.07 (OLJ, EME, THU). 1 

ind. 1K Bergsjøen, Halden 02.08 (KEV). 1 ind. 

Kurefjorden 11.08 (RBO). 1 ad. Ingedal, Sarpsborg 

13.08 (TOL, MOL, KOL). 3 ind. Blixøya, 

Våler 24.08 (RBO). 1 ind. Bjørnerød, Våler 

(RBO). 1 ind. Huser, Halden 28.08 (MOL). 4 

ind. Vestvannet, Sarpsborg 31.08 (KEV). Mulig 

hekking. 1 ind. Øra 31.08 (MGÜ). 1 ind. 1K 

Øra 01.09 (ÅSF). 1 ad. Sanderød, Våler 02.09 

(RBO). 1 ind. Kurefjorden 04.09 (PTA, SPE). 

1 ind. 1K Akerøya 07.09 (JRA, KEV). 1 ind. 

1K Rokkevannet, Halden 12-24.09 (TST, KTR, 

GFE). 1 ind. Buskogen, Kråkerøy, Fredrikstad 

13.09 (PAJ). 1 ind. Elingård, Onsøy, Fredrikstad 

14.09 (ADY). 1 ad. Rokkevannet, Halden 

14.09 (MPE). 3 ind. Akerøya 20.09 (SEN, MPE, 

SLU). 1 ind. Langnes, Askim 09.10 (SPE). 

Endres fra: Beskrivelse av alle hekkefunn + alle 

observasjoner til rapportering av alle hekkefunn 

+ alle observasjoner. 

JAKTFALK Falco rusticolus 

2002: 1 ind. 1K Viker/Asmaløy, Hvaler 16.10 

(PTA) 

VANDREFALK Falco peregrinus 

2002: 1 ind. Huseby, Onsøy, Fredrikstad 18.07 

(ADY). 

2003: 1F Sentrum, Halden 01.01 (TST, TAH). 1M


ad. Sentrum/Gudeberg, Fredrikstad 26.01-13.03 

(TST, MOL, ÅSF, PAJ, IME, m.fl .). 1 ad. Viker, 

Hvaler 13.02 (PTA). 1 ad. Øra 03.03 (MPE, 

TMO). 1 ad. + 2 ind. 2K Kurefjorden 19.03 

(ÅSF, RBO, ADY). 1F Berby, Halden 23.03 

(MOL). 1 ad. Kurefjorden 23.03 (RBO, ØLÅ). 

Hekkefunn 2 ad. + 3 pull. Halden 04.04-31.05 

(TST, JER, OSD). 1 ind. 2K Kurefjorden 07.04 

(RBO). 1 ind. 2K Stalsberget 13.04 (PAJ, ÅSF). 

1F ad. Henestangen, Råde 14.04 (ØLÅ). 1F 

Oven, Råde 15.04 (LPS, TAA). 1 ind. Akerøya 

17.04 (MPE, KEV). 1 ind. Skjellsbu, Hvaler 

19.04 (TRS, ØHA). 1 ind. Berg krk., Halden 

25.04 (RBO, PAJ, ÅSF, m.fl .). 1 ind. Akerøya 

17.05 (SLU). 1 ind. Jeløya, Moss 27.05 (MNI). 

1 ind. 2K Akerøya 30.05 (MPE). 1 ind. Akerøya 

14.06 (KEV). 1 ad. Kurefjorden 22.07 (ESH). 1 

ad. Jeløya, Moss 23.07 (RBO). 1F ad. Kurefjorden 

27.07 (KEV, PAJ, MNI, KAJ). 1 ind. Kurefjorden 

09.08 (MNI). 1 ind. Sentrum, Rakkestad 

17.08 (AKA). 1 ad. Akerøya 17.08 (KEV, CJA). 

1 ind. 1K Vikertangen, Hvaler 19.08 (TAA). 1 

ind. 1K Akerøya 20-21.08 (MPE). 1F Søndre 

Asmaløy, Hvaler 21.08 (MVI). 1F ad. Akerøya 

23.08 (MPE, LJR, KEV). 1 ad. Hjørnerød, Berg, 

Halden 28.08 (MOL). 1 ind. Kurefjorden 29.08 

(RBO, ÅSF). 1 ind. 1K. Vestvannet, Sarpsborg 

30-31.08 (ÅSF, KEV). 1 ind. Heigård, Rolvsøy, 

Fredrikstad 01.09. (KEV). 1 ind. 1K Øra 02.09 

(RBO). 1 ind. Kurefjorden 05.09 (TAA, MOL). 

1 ad. Akerøya 06.09 (KEV). 1F ad. Heieren, 

Torsnes, Fredrikstad 07.09 (FTK, MPE). 1 

ind. Kurefjorden 07.09 (MOL). 1 ind. 1K Øra 

08.09 (ESH, TAA, MOL, GFE). 1 ind. 1K 

Kallaksjøen Trøgstad 15.09 (SPE). 1 ind. 1K 

Lysakermoa 17.09 (PTA). 1 ind. 1K Akerøya 

21.09 (KEV). 2 ind. Kurefjorden 23.09 (MNI). 1 

ind. Vestvannet, Sarpsborg 26.09 (KEV). 1 ind. 

Rokkevannet, Halden 26.09 (KTR). 1F Torp, 

Borge, Fredrikstad 29.09 (TJO). 1 ad. + 1 ind. 

1K Kurefjorden 30.09 (ESH). 1F 1K Akerøya 

01.10 (KEV). 1 ind. Kurefjorden 01.10 (MNI). 

1 ind. 1K Vestvannet, Sarpsborg 04.10 (KEV). 

1 ind. Rygge st., Rygge 02.11 (MNI). 1 ad. 

Akerøya 22.11 (KEV, JRA, CJA, RBG) 1 ind. 

Heigård, Rolvsøy, Fredrikstad 29.11 (KEV). 1 

57 


ad. Sentrum/Gudeberg, Fredrikstad 23-24.12 

(ESH).1 ind. 1K Øra 27.12 (ÅSF, SFR). 1 ad. 

Akerøya 28.12 (PAJ, KAJ). 

Hekkefunn: 1 par hekket i Østfold, og fi kk fram 

3 unger. (JER, OST). 

JERPE Bonasa bonasia 

2003: 1 ind. Berby, Halden 02.01 (MOL). 1 ind. 

Korperudmosen, Rakkestad 27.02 (PTA). 2 ind. 

Nøtteholen, Rakkestad 23.03 (SFR, KAJ, ÅSF, 

PAJ). 2 ind. Tjøstøl, Aremark 03.04 (PTA, IME). 

1 ind. Karlshus, Råde 26.04 (SGR). Drept mot 

vindusrute. 3 ind. Berby, Halden 14.10 (MOL, 

TOL). 2 ind. Folkå naturreservat, Halden 24.10 

(MOL). 1 ind. Igletjern, Eidsberg 25.10 (PTA, 

TTA). 2 ind. Berby, Halden 02.11 (GFE). 3 ind. 

Nøtteholen, Rakkestad 06.11 (MPE, JRA). 1 

ind. Berby, Halden 30.12 (MOL). 

STORFUGL Tetrao urogallus 

Alle observasjoner skal fra nå rapporteres inn. 

RAPPHØNE Perdix perdix 

2003: 7 ind. Sellebakk, Fredrikstad 28.01-04.03 

(SEN, PAJ, KAJ, ÅSF, MOL m.fl.). 2 ind. 

Moum, Fredrikstad 24.03 (PTA). 1 ind. Ørasletta, 

Fredrikstad 04.08 (MPE). 1 ind, Moumgropa, 

Fredrikstad 04.10 (PTA, TTA). 

VAKTEL Coturnix coturnix 

2002: 1 ind. Burum, Råde 20.06.05 (ADY). 

2003: 5 ind. Berg, Torsnes, Fredrikstad 27.05 

(MPE, TAA). 1 ind. Søndre Ringsby, Rakkestad 

03.06 (PTA). 1 ind. Kån, Rakkestad 03-06.06 

(PTA, TTA, MOL). 2 ind. Solberg, Trøgstad 

05.06 (PTA, SPE). 1 ind. Frøshov, Trøgstad 

05.06 (PTA, SPE). 2 ind. Vesterby, Eidsberg 

05-06.06 (PTA, TTA, SPE). 1 ind. Skukustad 

Eidsberg 05.06 (PTA, SPE). 1 ind. Nordre 

Ringsby, Rakkestad 05.06-20.07 (PTA, SPE, 

FJA). 2 ind. Sluppen, Trøgstad 12.06 (PTA). 

1 ind. Grønnerød, Skjeberg, Sarpsborg 17.06 

(GFE, OØB). 1 ind. Berg, Torsnes, Fredrikstad 

01.07 (PAJ). 1 ind. Søndre Ringsby, Eidsberg


21.07 (MOL, GFE). 1 ind. Kurefjorden 09- 

16.08 (JRA, MPE, KEV, TAA). 

VANNRIKSE Rallus aquaticus 

2003: 1 ind. Sorgenfrigropa, Fredrikstad 02-12.04 

(MPE, ALA, PAJ, ÅSF). 1-2 ind. Øra 17.04- 

24.05 (TAA, MPE, ÅSF, PAJ, m.fl .). 1 ind. 

Arekilen, Hvaler 18.04 (TRS, ØHA). 1-2 ind. 

Gjølsjøen, Marker 03-30.05 (PTA, MOL, KOL). 

1-2 ind. Kallaksjøen, Trøgstad 16.05-02.06 

(PTA, TTA, JRA, SPE). 1 ind. Hestholmen, 

Øra, Fredrikstad 01.06 (ÅSF, IME, PAJ). 1 ind. 

Smedshaugen, Rakkestad 05.06 (PTA, SPE). 

1 ind. Tolsbytjernet, Aremerk 22.06 (MPE, 

JRA). 1 ind. Skottasjø, Trøgstad 26.06 (PTA). 

Hekkefunn Øra 2 ad. + 1 juv. 05.08-09.10 (PAJ, 

ÅSF, TAA, m.fl .). 

Endres fra beskrivelse av alle hekkefunn + alle 

observasjoner, til rapportering av alle hekkefunn 


MYRRIKSE Porzana porzana 

2003: 1-3 ind. Kallaksjøen, Trøgstad 16.05-02.06 

(PTA, TTA, m.fl .). 1 ind. Botnekilen, Hvaler 

14.06 (MVI). 1 ind. Hærsetsjøen, Trøgstad 

26.06 (PTA). 1 ind. Øra 05.08 (PAJ, ÅSF). 




ÅKERRIKSE Crex crex 

2003: 1-2 ind. Haugane, Berg 25.05-21.07 (GFE, 

MOL, TST). 1 ind. Torp, Rakkestad 26-30.05 

(PTA, TTA). 1M rm. Haslerud, Trøgstad 30.05- 

02.06 (DBE, PSR, JRA, SPE). 1 ind. Trøgstad 

krk., Trøgstad 30-31.05 (DBE, PSR, PTA). 1 

ind. Solberg, Trøgstad 31.05-12.06 (PTA, TTA). 

1 ind. Lindemørken, Rokke, Halden 30.05-01.06 

(MOL, TOL, GFE). 1 ind. Vestvannet, Sarpsborg 

01-02.06 (HMØ, KEV) 1-2 ind. Totorp, Halden 

01-12.06 (GFE, ÅSF, KAJ, PAJ, m.fl .). 1 ind. 

Hjørnerød, Berg, Halden 03-12.06 (GFE, AAN, 

THO, m.fl .). 1 ind. Skukustad, Eidsberg 03.06 

(PTA). 1 ind. Smedshaugen, Rakkestad 03.06 

(PTA) 1 ind. Frøshov, Trøgstad 05.06 (PTA, 

58 

SPE). 1 ind. Degernes krk., Rakkestad 05.06 

(PTA, SPE). 1 ind. Risbråte, Trøgstad 06.06 

(TTA, PTA). 2 ind. Langli, Skiptvet 07.06 (SPE, 

PTA). 1 ind. Håby, Rakkestad 10.06 (TGU). 1 

ind. Hamnås, Trøgstad 12.06-20.07 (PTA, FJA). 

1 ind. Midtre Langset, Trøgstad 12.06 (PTA). 

1 ind. Hov, Onsøy, Fredrikstad 14.06 (ADY). 

1 ind. Lundeby Gård, Aremerk 22.06 (MPE, 

JRA). 1ind. Sluppen, Trøgstad 26.06 (PTA). 2 

ind. Midtre Langset 26.06 (PTA). 1 ind. Nordre 

Ringsby, Rakkestad 20.07 (PTA, FJA). 1 ind. 

Flatberg, Rakkestad 20.07 (PTA, FJA). 1 ind. 

Midtre Langset, Trøgstad 20.07 (PTA, FJA). 1 

ind. Sørebråte, Trøgstad 20.07 (PTA, FJA). 3 

ind. Søndre Ringsby, Eidsberg 21.07 (MOL. 

GFE). 1 ind. Kalsrud, Trøgstad 06.08 (PTA). 1 

ind. Søndre Langset, Trøgstad 06.08 (PTA). 




SIVHØNE Gallinula chloropus 

2003: Hekkefunn Moumgropa, Fredrikstad 11- 

16.10 (ÅSF, PAJ, JRA, MPE, SIV). 

Bestanden av sivhøne går stadig tilbake, og endres 

derfor fra rapportering av hekkefunn til rapportering 

av hekkefunn + alle observasjoner. 

TRANE Grus grus 

2003: Hekkefunn 2 ad. + 1 juv. Kisselbergsmosen, 

Marker 25.06 (PSR, PTS). 140 ind. Kallaksjøen, 

Trøgstad 21-22.09 (PTA, SPE). 

TJELD Haematopus ostralegus 

2003: 1 ind. Visterfl o, Rolvsøy, Fredrikstad 03.04 

(KEV). 3 ind. Lysakermoa 13.04 (MOL, TOL). 

2 ind. Sandstangen. Trøgstad 13.04 (PTA, EMI). 

4 ind. Sandstangen, Trøgstad 15-17.04 (PTA, 

TTA). 2 ind. Lysakermoa 16.04 (PTA). 8 ind. 

Sandstangen, Trøgstad 18.04 (PTA, POS). 2 

ind. Gjernes, Halden 23-28.04 (MOL). 2 ind. 

Vestvannet, Sarpsborg 25.04 (KEV). 4 ind. 

Gjernesbukta, Femsjøen, Halden 25.04 (AAN). 

7 ind. Mønstervika, Trøgstad 25.04 (PTA). 2 

ind. Isesjø, Sarpsborg 02.05 (KOL, MOL). 2


Fig. 5. Svarthalespove Limosa limosa fra Øra under 

invasjonen i 2003. Foto: Åge Sten Fredriksen. 

ind. Lysakermoa 12.05 (PTA). 1 ind. Lysakermoa 

20.05 (TGU). 8 ind. Gjernesbukta, Femsjøen, 

Halden 20.05 (AAN). 1 ind. Vestvannet, 

Sarpsborg 05.08 (KEV). 1 ind. Østenrødøya, 

Våler 26.06 (PSR). 

AVOSETT Recurvirostra avosetta 

2003: 1 ind. Kurefjorden 03-16.09 (RBO, MNI, 

ÅSF, TAA, m.fl .). 

DVERGLO Charadrius dubius 

2003: 1 ind. Folkevannet, Ør, Halden 20.04 (GFE). 

1 ind. Øra 23.04 (JRA, LPS, m.fl .). 2 ind. Gjernesbukta, 

Femsjøen, Halden 25.04 (AAN). 2 ind. 

Mønstervika, Trøgstad 25-26.04 (PTA, TTA). 2 ind. 

Lysakermoa 26.04 (TGÜ). 1 ind. Årum, Fredrikstad 

03.05 (IME, PAJ, ÅSF). 1-4 ind. hekkefunn 2 ad + 

2 juv. Vestgård, Halden 05.05-15.06 (MOL, GFE). 

1-2 ind. Asak, Halden 06-20.05 (AAN). 1 ind. 

Ålekilene, Fredrikstad 07-17.05 (PAJ, IME). 1M 

+ 1F Kjetangen, Store Erte, Halden 26.05 (AAN). 

1-5 ind. hekkefunn ad + juv. Øra 10.07-01.08 (KEV, 

PAJ, TAA). 1 ad. Lysakermoa 06-08.08 (PTA). 

HVITBRYSTLO Charadrius alexandrinus 

2003: 1 ind.* Øra 23.04 (SEN, MPE, JRA, TSA 

m.fl .). 1 ind.* Øra 23.05 (SEN, MPE, ALA, 

HMØ m.fl .). 

59 


BOLTIT Charadrius morinellus 

2003: 1F* Rossnes, Rygge 16.05 (TAA, ESH, 

MPE, m.fl .). 

Endres fra beskrivelsesart til rapporteringsart. 

HEILO Pluvialis apricaria 

2003: 572 ind. Vierholm, Råde 03.05 (IME, PAJ, 

ÅSF). Dette er stort antall i fylket. Hekkefunn 

Kisselbergsmosen, Marker 16-25.06 (PTA, 

SPE, PSR). 1M Flinttjern, Rømskog 18.06 

(PTA). Mulig hekking. 

TUNDRALO Pluvialis squatarola 

2003: 1 ind. Kurefjorden 06.05 (MNI). 1 ind. N. 

Ovenbukt, Råde 07.05 (ØLÅ). 1 ind. Kurefjorden 

12-18.05(LPS, TAA, TSA, m.fl .). 1 ind. Øra 

19.05 (JRA). 1 ind. Kurefjorden 01.06 (KEV, 

MNI). 1 ind. Øra 11.06 (PAJ, ÅSF, KAJ). 

VIPE Vanellus vanellus 

2003: 1 ind. Øra 01.01 (KEV). 

POLARSNIPE Calidris canutus 

2003: 3 ind. Kurefjorden 16.05 (MNI). 3 ind. Øra 

19.05 (JRA). 61 ind. Kurefjorden 19.08 (RBO). 

Stort antall. 1 ind. Akerøya 20.12 (PAJ, KAJ). 

Vinterfunn. 

SANDLØPER Calidris alba 

2003: 1 ind. Lysakermoa 10-11.08 (PAJ, ÅSF, 

KAJ, SFR, PTA, TTA, m.fl .). 2 ind. Akerøya 

16.08 (KEV, JRA, CJA). 3 ind. Akerøya 17.08 

(KEV, PAJ, KAJ). 8 ind. Akerøya 20-23.08 

(MPE, JRA, KEV, LJR). 1 ind. Kurefjorden 03- 

05.09 (MOL, GFE, RBO, ÅSF, MNI, m.fl .). 

DVERGSNIPE Calidris minuta 

2003: 1 ind. Kurefjorden 06.05 (MNI). 

FJÆREPLYTT Calidris maritima 

2003: 3 ind. Vesleø, Hvaler 15.02 (PAJ, ÅSF). 27 

ind. Heia, Hvaler 15.03 (PAJ, ÅSF, TST). 5-40 

ind. Akerøya 21-24.03 (KEV, CJA, KEV, HMØ,


m.fl .). 16 ind. Lille Kollen, Hvaler 16.04 (SEN, 

MPE, MTO). 5 ind. Akerøya 19.04 (KEV). 6 

ind. Akerøya 1-3.05 (JRA, KEV). 3 ind. Store 

Ribba, Hvaler 25.10 (ØOF-tur). 10 ind. Lille 

Ribba, Hvaler 25.10 (ØOF-tur). 

Overvintrer regelmessig i de ytterste områdene i 

Østfold og fjernes som rapporteringsart. 

MYRSNIPE Calidris alpina 

2003: 7 ind. Store Knappholmen, Kurefjorden 

25.12 (ÅSF). 3 ind. Taralden, Kurefjorden 

25.12 (ÅSF). 

MYRSNIPE Calidris alpina schinzii 

2003: 2 ind. Vesle, Hvaler 01.06 (ÅSF, PAJ). 

Er nå sannsynlig borte som hekkefugl i Østfold. 

Derfor ønskes alle observasjoner innsendt til 

LRSK med beskrivelse. 

FJELLMYRLØPER Limicola falcinellus 

2003: 1 ind. Kurefjorden 31.05-04.06 (TAA, MPE, 

SEN, PAJ, m.fl .). 

KVARTBEKKASIN Lymnocryptes minimus 

2003: 1 ind. Lysakermoa 12.04 (PTA, TTA). 1 

ind. Lysakermoa 13.04 (MOL, TOL). i ind. Øra 

20.04 (ÅSF). 1 ind. Lysakermoa 26.04 (TGU). 

1 ind. Øra 01.09 (ÅSF). 1 ind. Blixøya, Våler 

20.09 (PSR). 2 ind. Moumgropa, Fredrikstad 

26.09 (ALA). 1 ind. Brattestø, Hvaler 04.10 

(ÅSF). 4 ind. Lysakermoa 06-07.10 (PTA, 

SPE). 2 ind. Røsægmoa, Rakkestad 11.10 (POS, 

TTA, TOT, PTA). 1 ind. Akerøya 18.10 (CJA, 

m.fl .). 1 ind. Dillingøy, Moss 18.10 (SRU). 2 

ind. Lysakermoa 04-05.11 (PTA, MOL, GFE). 

1 ind. Lysakermoa 07.11 (TMO, PTA). 2 ind. 

Lysakermoa 17.11 (PTA). 1 ind. Lysakermoa 

26.11 (PTA). 1 ind. Røsægmoa, Rakkestad 

02.12 (PTA). 1 ind. Lysakermoa 02.12 (PTA). 

DOBBELTBEKKASIN Gallinago media 

2003: 1 ind. Lysakermoa 13.05 (PTA). 

Fra beskrivelsesart til rapporteringsart. 

60 

RUGDE Scolopax rusticola 

2003: 1 ind. Fredrikstadmarka, Fredrikstad 01.01 

(ÅSF). 

SVARTHALESPOVE Limosa limosa 

2003: 1 ind. Øra 14.04 (ESH). 1 ind. Øra 23.04 

(JRA, LPS). 1 ind. Kurefjorden 29.04 (RBO). 2 

ind. Viersholm, Råde 30.04-01.05 (ESH, PTA, 

MOL, RBO, m.fl .). 1 ind. Øra 04.05 (MPE). 

1 ind. Kongsten, Fredrikstad 04.05 (CJA). 1 

ind. Nygårdsmoa, Kråkerøy, Fredrikstad 04.08 

(OJH) 1-17 ind. Øra i perioden 06.08-17.09 

(TAA, KEV, PAJ, ÅSF, JRA, m.fl.). 1 ind. 

Lysakermoa 08.08 (PTA). 6 ind, Lysakermoa 

11.08 (PTA, TOL, MOL). 9 ind. Vestvannet, 

Sarpsborg 12.08 (KEV). 1-16 ind. Kurefjorden 

16.08-10.10 (RBO, TAA, ÅSF, MNI, m.fl .). 

2 ind. Viker, Hvaler 17.08 (ÅSF). 10 ind. 

Krokstadfjorden, Råde 05.09 (TAA). 3 ind. 

Krokstadfjorden, Råde 07.09 (TAA, MOL). 15 

ind. Krokstadfjorden, Råde 09.09 (MGÜ) 1 ind. 

Hærsetersjøen, Trøgstad 13.09 (ÅSF). 1 ind. 

Nordre Ovenbukt, Råde 08.10 (ESH). 

Det ble gjort uvanlig mange observasjoner av denne 

arten under høsten. Fuglene var sannsynlig av den 

islandske underarten islandica. 

SOTSNIPE Tringa erythropus 

2003: 2 ind. Øra 02.05 (MPE, TAA). 

GRØNNSTILK Tringa glareola 

2003: 2 ad. + 1 juv. hekkefunn, Furuly, Marker 

25.06 (PTA). 

POLARJO Stercorarius pomarinus 

2003: 1 ind. subad. Stalsbarget 09.05 (PTA, 

MOL). 1 ind. Jeløy Radio, Moss 24.05 (PTA, 

TTA). 1 ind. Stalsberget 29.05 (PAJ, KAJ). 

Kun ungfugler skal beskrives. Voksne fugler endres 

fra beskrivelse til rapportering. 

TYVJO Stercorarius parasiticus 

2003: Hekkefunn, Tisler, Hvaler 30.05 (PAJ, 

ÅSF).


Fig. 6. Kaspimåke Larus cachinnans i Gamlebyen 

12.04.04. Dette er samme fuglen som ble førstefunn 

for Østfold i 2003. Foto: Per-Arne Johansen. 

STORJO Catharacta skua 

2003: 1 ind. Tisler, Hvaler 09.09 (MPE). 7 ind. 

Bastangen, Hvaler 15.09 (MOL). 

Status endres fra beskrivelsesart til rapporteringsart, 

da arten opptrer vanlig under harde vinder 

fra syd under trekket. 

DVERGMÅKE Larus minutus 

2003: 1 ad. Øra 10.03 (MPE). 1 ad. Akerøya 01.05 

(JRA). 2 ad. Stalsberget 09.05 (PTA, MOL) 1 

ind. 2K Stalsberget 11.05 (ÅSF) 1 ad. + 1 ind. 

2K Kurefjorden 16.05 ( TAA, ESH, MPE). 1 

ind. 2K Kurefjorden 19.06 (GGI). 2 ind. 2K 

20.06 Kurefjorden (MPE, SEN) 1 ad. + 1 ind. 

2K Kurefjorden 22.06 (MNI, PAJ, KAJ). 1 ind. 

1K Øra 17.08 (MPE, ESH, ÅSF) 1 ind. 1K 

Akerøya 17.08 (PAJ, KAJ). 1 ind. 2K Stalsberget 

15.09 (PTA). 1 ind. Stalsberget 25.09 (PTA, 

SPE). 1 ind. Botnerbaugen, Rygge 26.09 (PTA). 

1 ind. 2K Akerøya 11.10 (KEV). 

GRÅMÅKE Larus argentatus 

2003: 1 par + 3 pull Kjøkkenholmene, Våler 

26.06 (PSR). 

KASPIMÅKE Larus cachinnans 

2003: 1 ind. 1K.* Isegran, Fredrikstad 30.12 

(SEN). 

61 


Første funn i Østfold. Arten er nå skilt ut fra 

gråmåke som den tidligere var en underart 

av. Har sitt hovedsaklige hekkeområde rundt 

Kaspihavet og Svartehavet. Har de senere år 

spredd seg til Sentral-Europa, og hekker nå nord 

til Tyskland og Polen. 

POLARMÅKE Larus hyperboreus 

2003: 1 ind. 2K +* 1 ind. 3K Øra 25.01-04.03 

(PAJ, TGU, ÅSF, m.fl .). 1 ind. 2K Rokkevannet, 

Halden 04.04 (MOL). 1 ind. 2K Akerøya 14.04 

(JRA). 1 ind. 1K* Fuglevik, Rygge 20.11 (AHA). 

1 ind. 1K Øra 26.12 (SEN, PAJ, ØLÅ, m.fl .). 

ROVTERNE Sterna caspia 

2003: 1 ad.* Øra 24.07 (MPE, JRA, KEV, PAJ, 

m.fl .). 

Endres fra beskrivelse LRSK til beskrivelse 

NSKF. 

SPLITTERNE Sterna sandvicensis 

2003: 1 ind. Stalsberget 19.05 (PTA). 1 ad. Heia, 

Hvaler 30.05 (PAJ, ÅSF). 2 ind. Øra 12.06 (PAJ, 

ÅSF, IME). 

Status endres fra beskrivelseart til rapporteringsart, 

da arten ikke lenger regnes som sjelden i 

fylket. 

MAKRELLTERNE Sterna hirundo 

2003: Stor koloni med 161 reir Møren, Tisler, 

Hvaler 30.05 (PAJ, ÅSF). 

RØDNEBBTERNE Sterna paradisaea 

2003: Hekkefunn 1 reir, Møren, Tisler, Hvaler 

30.05 (PAJ, ÅSF). Hekkefunn 2 reir Vesleø, 

Hvaler 01.06 (ÅSF, PAJ). 1 ind. 1K Fuglevik, 

Rygge 05.10 (AHA). 

DVERGTERNE Sterna albifrons 

Endres fra beskrivelse LRSK til beskrivelse 

NSKF.


SVARTTERNE Chlidonias niger 

2003: 1 ind.* Heia, Hvaler 30.05 (PAJ, ÅSF). 

LOMVI Uria aalge 

Lomvi opptrer regelmessig i fjorden på sommerstid. 

Den blir derfor tatt ut som rapporteringsart 

mai-aug. fra og med 01.01.2004. 

ALKE Alca torda 

2003: 2 ind. Akerøya 30.05 (MPE). 1 ind. 

Vikerkilen, Hvaler 20.07 (MPE, TAA). 1 ind. 

Kurefjorden 06.07 (KKN). 

Alke opptrer regelmessig i fjorden på sommerstid. 

Den blir derfor tatt ut som rapporteringsart maiaug. 

fra og med 01.01.2004. 

TEIST Cepphus grylle 

2003: Observert utenfor hekkeplass på S. Missingen, 

Fredrikstad, S. Søster, Fredrikstad og 

reir funnet på Heia, Hvaler (ÅSF, PAJ). 

LUNDE Fratercula arctica 

2003: 1 ad. Rygge st. Rygge 03.02 (MHO). Funnet 

i hage under båt. 1 ind. Saltholmen, Råde 

10.02 (PTA). 2 ind. Jeløy Radio, Moss 10.02 

(PTA). 1 ind. Akerøya 15.02 (PAJ, ÅSF). 1 ind. 

Akerøya 19.04 (KEV, JRA). 1 ind. Stalsberget 

30.04 (RBO, PTA). 2 ind. Stalsberget 09.05 

(PTA, MOL). 1 ad. Stalsberget 11.05 (ÅSF). 2 

ind. Stalsbereget 14.09 (MNI, ADY). 1 ind. Botnerbaugen, 

Rygge 26.09 (PTA). 1 ind. Fuglevik, 

Rygge 28.09 (AHA). 1 ind. 1K Svanetangen, 

Hærføl, Hvaler 24.10 (JRA, MPE). 1 ind. Tisler, 

Hvaler 25.10 (ØOF-tur). 1 ind. Botnerbaugen, 

Rygge 28.10 (ÅSF). 1 ind. Botnerbaugen, 

Rygge 30.11 (RFR). 

SKOGDUE Columba oenas 

Endres fra alle hekkinger + des.- feb. til des. - feb. 

HUBRO Bubo bubo 

2003: Hekkefunn Rakkestad 27.01-01.06 (PTA, 

POS, TTA m.fl .). 2 juv. funnet 01.06 på reirhylle. 

62 

HAUKUGLE Surnia ulula 

2003: 1 ind. Berbymosen, Rakkestad 22-27.02 

(IME, ÅSF, PAJ, m.fl .). Samme ind, som ble 

observert her i tidsrommet 02-05.11.2002. 

SPURVEUGLE Glaucidium passerinum 

2003: 1 ind. Berby, Halden 02-03.01 (MOL). 

1 ind. Prestebakke 02-03.01 (MOL). 1 ind. 

Sarverudtjern, Eidsberg 07.01 (PTA). 1 ind. 

Korperudmoen, Rakkestad 22.01 (PTA). 1 ind. 

Gillingsrød, Råde 10.02 (PTA). 1 ind. Stordalen, 

Rakkestad 10.02 (TGU). 1 ind. Lunde, Rakkestad 

15.02 (TGU). 1 ind. Kisselbergmosen, 

Marker 16.02 (PTA). 1 ind. Damholtet, Marker 

22.02 (TAS, KIT). 1M + 1F Berbymosen, Rakkestad 

22.02 (PAJ, ÅSF, IME). 1 ind. Berby, 

Halden 01.03 (GFE). 1M + 1F Nøtteholen, 

Rakkestad 08.04 (PTA, JRA). 1 ind. Store 

Hiesten, Rakkestad 02.05 (PTA, TTA). 1 ind. 

Husebykasen, Berg, Halden 16.05 (GFE, OØB). 

1 ind. Ertemarka, Halden 22.06 (AAN). 1 ind. 

Hafsrød, Idd, Halden 01.07 (AAN). 1 ind. 

Sølvstufoss, Sarpsborg 02.11 (VHI, FJO). 1 

ind. Kykkelsrud, Askim 03.11 (PTA). 1 ind. 

Fuglemoshøgda, Rømskog 03.11 (PTA). 1 ind. 

Venås, Rømskog 03.11 (PTA). 1 ind. Elvestad, 

Hobøl 05.12 (PTA, TTA). 

Status endres fra beskrivelse av hekkefunn + 

rapportering, til rapportering av hekkefunn + 

rapportering alle observasjoner. 

HORNUGLE Asio otus 

2003: 1 ind. Rokke, Halden 29.01 (MOL). 1 ind. 

Olasrød, Ør, Halden 20.02 (MOL). Hekkefunn 

Halden 18.03-01.06 (GFE, OØB, MOL, m.fl .). 

Hekkefunn Åsmundsenga, Berg, Halden 02- 

09.06 (MOL, GFE). 1 ind. Øra 18.04 (MPE, 

TAA). 1M + 1F Gjølsjøen, Marker 03-11.05 

(PTA, TTA). Hekkefunn Rakkestad 03-06.06 

(PTA, SPE, TTA). Hekkefunn, Heia stasjon, 

Eidsberg 03.06 (PTA). 1 ad. + 3 pull. hekkefunn 

Halden 10-12.06 (GFE, AAN, THO, m.fl .). 2 

pull. hekkefunn Gullund, Idd, Halden 16.06 

(AAN). 1 juv. hekkefunn Skjæringrud, Trøgstad 

26.06 (PTA). 1 ad. Hærsetersjøen, Trøgstad


06.08 (PTA). 1 ind. Akerøya 18.10 (CJA, m.fl .). 

1 ind. rm. Blixøya, Våler 24.10 (PSR). 

JORDUGLE Asio fl ammeus 

2003: 1 ind. Nordre Ovenbukt, Råde 09.04 (GBR, 

EGA). 1 ind. Akerøya 17.04 (CJA, KEV, SEN, 

JRA, MPE). 1 ind. Akerøya 26.04 (KEV, LJR). 

2 ind. Akerøya 04.05 (TAA, MPE, HMØ, KEV, 

m.fl .). 1 ind. Akerøya 20-21.09 (SEN, SLU, 

KEV). 1 ind. Akerøya 1-2.10 (KEV, CJA, LJR). 

1 ind. Akerøya 12.10 (KEV). 

BIETER Merops apiaster 

2003: 1 ind. trakk inn i Østfold fra Koster (Sverige) 

09.07 (TFR) 

Funn nr. 2 i Østfold. 

Arten er utbredt over stor deler av sørlige Europa, 

men hekker årlig med noen par i Danmark, og 

sporadisk i Sverige. 

HÆRFUGL Upupa epops 

2003: 1 ind. Gimle, Halden 30.04 (THO) 1 ind. 

Oven, Råde 16.05 (ESH). 1 ind. Tobro, Halden 

09.09 (BRØ). 

Uvanlig med 3 observasjoner av denne arten i 

fylket. 

VENDEHALS Jynx torquilla 

2003: 1 ind. Akerøya 26.04 (KEV, LJR). 1 ind. 

Akerøya 04.05 (KEV). 1 ind. Trinsetjern, Halden 

04.05 (AAN). Hekkefunn Remmendalen, Halden 

07.05-28.06 (MOL, PTA, TTA). 1 ind. Buer, 

Sarpsborg 11.05 (MOL). 1 ind. Berby, Halden 

13.05 (AAN) 1 ind. Tjøstøl, Aremark 15.05 (PTA, 

MPE). 1 ind. Brattestø, Hvaler 19.05 (MNI, KEV, 

MPE, SEN, JRA). 1 ind. Sletner, Eidsberg 22.05 

(PTA). 1 ind. Kurefjorden 25.05 (PAJ, ÅSF). 3 

ind. Fredriksten Festning, Halden 25.05 (TST). 

Hekkefunn Flinttjern, Rømskog 18.06 (PTA). 

Hekkefunn Remmendalen. Halden 28.06 (MOL, 

TTA, PTA). 2 ind. Rød Herregård, Halden 02.07 

(NCL). 1 ind. Kallaksjøen, Trøgstad 05.07 (PTA). 

1 ind. rm. Blixøya, Våler 08.07 (PSR). 1 ind. rm. 

Blixøya, Våler 16.08 (PSR). 1 ind. rm. Akerøya 

63 


Fig. 7. Haukugle Surnia ulula, Berbymosen, 

Rakkestad 25.02.03. Foto: Per-Arne Johansen. 

24.08 (KEV, LJR, JRA, MPE). 1 ind. rm. Blixøya, 

Våler 28.08 (PSR). 1 ind. Kykkelsrud, Askim 

30.08 (PTA). 1 ind. Kurefjorden 28.09 (MNI). 

GRÅSPETT Picus canus 

2001: Hekkefunn, Flinttjennheia, Rømskog 

mai (JST), hekkefunn, Brattfjell, Kamperud, 

Marker, mai-juni (JST). Hekkefunn, Langand, 

Trømborg, Eidsberg, april-juni (SPE, JST, RST, 

PTA). 

2002: 1M, Brattfjell, Kamperud, Marker 01.04- 

30.05 (JST). 1M, Flinttjern, Rømskog 15.05 

(JST). 

2003: 1F Kykkelsrud, Askim 01-06.01 (PTA). 

1M Hærset, Trøgstad 18.01 (PTA). Hekkefunn, 

Flinttjern, Rømskog, mai, juni (JST, PTA, TTA, 

m.fl .). 1F Bergsjøen, Halden 28.07 (PTA, TTA). 

1M Kykkelsrud, Askim 05.10 (PTA, TTA). 1M 

Rokkevannet, Halden 08.10 (MOL). 

Endres fra beskrivelseart til rapporteringsart med 

tilbakevirkende kraft fra 01.01.2000. Grunn for 

dette er at det fi nnes fl ere dokumenterte funn 

som ikke blir rapportert inn. 

TRETÅSPETT Picoides tridactylus 

2003: 1 ind. Berbymosen, Rakkestad 22.01 (PTA).


1F Tjøstøl, Aremark 17.03 (PTA, MOL). 3 ind. 

Tjøstøl, Aremark 08.04 (PTA, JRA). 3 ind. 

Tjøstøl, Aremark 21.04 (KAJ, SFR, ÅSF, PAJ). 

Hekkefunn, Slorebytjenna, Kamperud, Marker, 

mai-juni (JST). 

TRELERKE Lullula arborea 

2003: 2 ind. Vikerkilen, Hvaler 15.03 (JRA, HMØ). 

1 ind. Fjærå, Onsøy, Fredrikstad 16.03 (SLU). 1 

ind. Begby, Fredrikstad 17.03 (OJH). 2 ind. Brakkebaugsand, 

Torsnes, Fredrikstad 19.03-07.04 

(PAJ, ÅSF, KAJ). 1 ind. Sørlie, Halden 19.03 

(TST). 1 ind. Mjønerødmoen, Halden 19.03 

(MOL). 2 ind. Trondalen, Onsøy, Fredrikstad 

19.03 (IME). 2 ind. Borredalen, Fredrikstad 

19.03 (KEV). 1nd. Kloppa, Torsnes, Fredrikstad 

20.03 (ADY). 1 ind. Nordre Glosli, Fredrikstad 

22.03 (OJH) 1 ind. Tose Varde, Fredrikstad 22.03 

(TRØ, OJH). 1 ind. Rørfjell, Råde 22.03 (ADY, 

JDY). 1 ind. Henestangen, Råde 23.03 (RBO). 1 

ind. Marikova, Øra, Fredrikstad 24.03 (ØLÅ). 1 

ind. Brønnerød, Fredrikstad 24.03 (MVI). 1 ind. 

Grøtvika, Vesterøy, Hvaler 25.03 (GHA, JBO). 1 

ind. Kasa, Vesterøy, Hvaler 25.03 (GHA, JBO). 

1-2 ind. Mjølnerødmoen, Halden 27.03-13.04 

(PTA, MOL, TOL). 2 ind. Arekilen, Hvaler 27.03 

(MVI, RTO). 2 ind. Randholmen, Kråkerøy, 

Fredrikstad 28.03 (MVI). 2 ind. Mjølnerødmoen, 

Halden 28-29.03 (KOL, GFE, OØB). 2 

ind. Ryggerødfjellet, Halden 28.03 (MOL). 1 

ind. Husvik, Torsnes, Fredrikstad 29.03 (TAA, 

LPS). 1 ind. Blixøya, Våler 05.04 (PSR). 1 ind. 

Gansrød gård, Fredrikstad 08.04 (MPE). 1 ind. 

Håbu, Asmaløy, Hvaler 09.04 (GBR, EGA). 

1 ind. Høyendal, Fredrikstad 12.04 (ÅSF). 1 

ind. Liholt, Idd, Halden 13.04 (AAN). 1 ind. 

Blanktjern, Rokke, Halden 13.04 (AAN). 1 ind. 

Kjørkeliåsen, Rokke, Halden 13.04 (AAN). 1 

ind. Kloppa, Torsnes, Fredrikstad 14.04 (MPE). 

1 ind. Væretjern, Rokke, Halden 15.04 (AAN). 

1 ind. Breidlihøgda, Rokke, Halden 15.04 

(AAN). 2 ind. Korsetgangen, Rokke, Halden 

15.04 (AAN). 1 ind. Berbytårnet, Halden 16.04 

(AAN). 1 ind. Hundtjern, Rokke, Halden 18.04 

(AAN). 2 ind. Henestangen, Råde 18.04 (ØLÅ). 

1 ind. Trondalen, Onsøy, Fredrikstad 23.04 

64 

(IME). 1 ind. Trinsetjern, Halden 04.05 (AAN). 

1 ind. Drøftetrauet, Halden 04.05 (AAN). 1 

ind. Akselås, Halden/Sarpsborg 11.05 (AAN). 

1 ind. Ormeto, Rokke, Halden 11.05 (AAN). 1 

ind. Bergsland, Rokke, Halden 11.05 (AAN). 1 

ind. Kullås, Asak, Halden 11.05 (AAN). 2 ind. 

Orrhanekollen, Rokke, Halden 18.05 (AAN). 4 

ind. Brakkebaugsand, Torsnes, Fredrikstad 29.05 

(MNI, PAJ). 1 ind. Hatten, Rolvsøy, Fredrikstad 

30.05 (KEV). 1 ind. Thorebyhøgda, Halden 

14.06 (AAN). 1 ind. Rørfjell, Råde 15.06 (ØOFtur). 

1 ind. Kjerringåsen, Tune, Sarpsborg 26.06 

(PTA). 1 ind. Øra 19.07 (IME). 1 ind. Akerøya 

11.10 (JRA, KEV). 

Endres fra beskrivelse av hekkefunn + alle observasjoner 

til rapportering av hekkefunn + alle 


FJELLERKE Eremophila alpestris 

2003: 3 ind. Akerøya 04.05 (TAA, KEV, HMØ, 

MPE). 2 ind. Fuglevik, Rygge 18-19.10 

(AHA). 

LÅVESVALE Hirundo rustica 

2003: 1 ind. albino Rokkevannet, Halden 12.08 

(GFE, TST, MOL, KTR). 

TARTARPIPLERKE Anthus richardi 

2001: 1 ind.* Jeløy Radio, Moss 14.10 (RWI, 

MNI, ADY, TAA, RBO, m.fl .). 

2003: 1 ind. Lysakermoa 17.09 (PTA). 

LAPPIPLERKE Anthus cervinus 

2003: 1 ind. Kykkelsrud, Askim 03.09 (PTA). 1 

ind. Øra 10.09 (SEN) 1 ind. Rosnes, Kurefjorden 

13.09 (ESH) 1 ind. kallaksjøen, Trøgstad 

16.09 (SPE). 3 ind. Kurefjorden 23.09 (MNI). 

VANNPIPLERKE Anthus spinoletta 

2003: 1 ind.* Årefjorden, Rygge 30.12 (AHA). 

Første funn i Østfold. Hekker i fjellterreng i 

Sentral- og Sør-Europa. Overvintrer i lavlandet 

og stadig fl ere observasjoner blir gjort under 

vinteren i våre naboland.


VINTERERLE Motacilla cinerea 

2003: Hekkefunn Mønstervika, Trøgstad 22.05 

(PTA). Hekkefunn Lekum, Eidsberg 22.05 

(PTA). Hekkefunn Østtukun, Rømskog 16.06 

(PTA, SPE). 

LINERLE Motacilla alba alba 

2003: 1 ind. Sentrum, Halden 01-02.12 (TST). 1 

ind. Sentrum, Rakkestad 04.12 (FKU). 

SVARTRYGGERLE Motacilla alba yarrellii 

2003: 1M Huser, Asmaløy, Hvaler 06.03 (AMK). 

1 ind. Tomb jordbrukskole, Råde 25.04-30.05 

(RAA, DBE, PSR). 1 ind. Storesand, Rygge 

07.06 (RAA). 

SIDENSVANS Bombycilla garrulus 

Rapportering mai-sept. fjernes, da arten ikke blir 

observert i dette tidsrommet. Invasjonsopptreden 

vil bli tatt med i de år dette forekommer. 

JERNSPURV Prunella modularis 

2003: 1 ind. Sentrum, Halden 31.12 (TST). 

NATTERGAL Luscinia luscinia 

2003: 1 ind. Jeløy Radio, Moss 12.05 (LPS, TAA, 

TSA). 1 ind. Framnesodden, Jeløya, Moss 14.05 

(JOR, ESJ). 1 ind. Ekeby, Rygge 16.05 (AHA). 

1 ind. Kallaksjøen, Trøgstad, 16.05 (PTA, TTA). 

1 ind. Ambjørnrød, Fredrikstad 16.05 (HPG). 2 

ind. Framnesodden, Jeløya, Moss 16.05 (JOR, 

ESJ). 1 ind. Spjærøy syd, Hvaler 17.05 (JRA, 

KEV). 1 ind. Brattestø, Hvaler 19.05 (MNI, 

KEV, MPE, SEN, JRA). 4 ind. Årefjorden, 

Rygge 22.05 (AHA). 2 ind. Gullfunnet, Rygge 

23.05 (AHA). 1 ind. Værne Kloster, Rygge 

23.05-17.06 (AHA, GFE, MOL, TST). 2 ind. 

Brattestø, Hvaler 24.05 (KEV, LJR). 1 ind. 

Nøkkeland, Kambo, Moss 25.05 (SRU). 1 

ind. Augeberghølen, Råde 26.05 (HPG). 1 ind, 

Skjærviken, Fredrikstad 29.05 (JER, RBE). 

1 ind. Moum, Fredrikstad 29.05 (JER, RBE). 

1 ind. Kråkerud, Hobøl 31.05 (MHA). 1 ind. 

Enebekk, Råde 01.06 (ADY). 1 ind. Tofteberg, 

65 


Råde 01.06 (ADY). 2 ind. Kure, Rygge 01.06 

(ØLÅ). 3 ind. Roer, Rygge 01.06 (ØLÅ). 1 ind. 

Hunnebekken, Borge, Fredrikstad 04-19.06 

(THU, ÅSF, PAJ, KAJ). 1 ind. Arekilen, Hvaler 

14.06 (MVI). 1 ind. Årefjorden, Rygge 17.06 

(AHA). 1 ind. Bakke gård, Rygge 17.06 (AHA). 

1 ind. 1K rm. Blixøya, Våler 01.08 (PSR). 1 ind. 

1K rm. Blixøya, Våler 09.08 (PSR). 1 ind. 1K 

rm. Blixøya, Våler 11.08 (PSR). 1 ind. 2K+ rm. 

Blixøya, Våler 11.08 (PSR). 

Status endres fra beskrivelse av hekkefunn + alle 



SVARTRØDSTJERT Phoenicurus ochruros 

2003: 1M + 1F hekkefunn Halden sentrum, Halden 

06-08.07 (MOL). 

Endres fra beskrivelsesart til rapporteringsart. 

RØDSTJERT Phoenicurus phoenicurus 

2003: 1 ind. Akerøya 11.10 (HMØ). 

Dette er et meget sent tidspunkt å påtreffe denne arten 

SVARTSTRUPE Saxicola torquata 

2003: 1M* Huser, Asmaløy, Hvaler 10-11.03 

(PTA, MOL, ÅSF, PAJ, RGB) 1F 2K+ Akerøya 

08-10.05 (CJA, KEV, JRA, MPE, TAA). 

RINGTROST Turdus torquatus 

Beskrivelse av hekkefunn fjernes, da arten ikke 

hekker i fylket. 

GRESSHOPPESANGER Locustella naevia 

1996: 1 ind. Akerøya, Hvaler 01.05 (MPE, JRA, 

SLU). 

2003: 1 ind. Akerøya 17.05 (KEV, JRA). 1 ind. 

Sorgenfrigropa, Fredrikstad 25.05-01.06 (SEN, 

PTA, ÅSF, PAJ, m.fl .). 1 ind. Rambergbukta, 

Jeløya, Moss 16.06 (GBJ). 1 ind. Øra 24.06 

(JRA). 1 ind. rm. Rokkevannet, Halden 26.08 

(KTR, GFE). 

Status endres fra beskrivelse av hekkefunn + alle 


+ alle observasjoner.


SIVSANGER Acrocephalus shoenobaenus 

2002: 1 ind. Skårakilen, Fredrikstad 06.06. 

(ADY). 

2003: 1 ind. Skåraskilen, Fredrikstad 18-28.05 

(ADY, IME, GFE, MOL, TST). 1 ind. Sorgenfrigropa, 

Fredrikstad 20.05 (TGU). 1 ind. 

Kjennetjernet, Fredrikstad 01.06 (HPG). 1 

ind. Gjølsjøen, Marker 12.06 (MOL). 1 ind. 

1K rm. Blixøya, Våler 04.08 (PSR). 1 ind. 




rm. Blixøya, Våler 15.08 (PSR). 1 ind. 1K rm. 

Blixøya, Våler 23.08 (PSR). 1 ind. rm. Rokkevannet, 

Halden 23.08 (TST, VSA, MOL, TAH). 1 

ind. 1K rm. Blixøya, Våler 24.08 (PSR). 1 ind. rm. 

Rokkevannet, Halden 25.08 (LJE, KTR, MOL). 


1K rm. Blixøya, Våler 04.09 (PSR). 2 ind. 1K rm. 

Blixøy, Våler 06.09 (PSR). 1 ind. rm. Rokkevannet, 

Halden 06.09 (TST, KTR, MOL). 1 ind. rm. 

Rokkevannet, Halden 07.09 (TST, KTR, MOL). 


rm. Rokkevannet, Halden 10.09 (TST, MOL). 2 

ind. 1K rm. Blixøya, Våler 12.09 (PSR). 1 ind. 

2K+ rm. Blixøya, Våler 12.09 (PSR). 1 ind. rm. 

Rokkevannet, Halden 12.09 (TST, KTR). 1 ind. 

rm. Akerøya 13.09 (KEV, LJR, SSL). 1 ind. 1K+ 

rm. Blixøya, Våler 13.09 (PSR). 

MYRSANGER Acrocephalus palustris 

2003: 1 par m/unger Grepperødfjorden, Våler 

01.07 (PSR). 

Hekkefunn endres fra beskrivelse til rapportering. 

RØDSTRUPESANGER Sylvia cantillans 

2003: 1M Akerøya 04.05 (TAA, MPE). 

HAGESANGER Sylvia borin 

Obsevasjoner fra okt.–april, endres til nov.april. 

MUNK Sylvia atricapilla 

2003: 1M Fuglevik, Rygge 06-07.12 (AHA). 

66 

LØVSANGER Phylloscophus trochilus 

Obsevasjoner fra okt.–mars, endres til nov.-mars 

DVERGFLUESNAPPER Ficedula parva 

2003: 1M Akerøya 19.05 (KEV). 

SKJEGGMEIS Panurus biarmicus 

2003: Arten er registrert i Øra Natureservat i alle 

årets måneder bortsett fra januar og februar. 

Største antall var 10+, observert ved fl ere anledninger. 

10+ ind. Arekilen, Kirkøy, Hvaler 27.03 

(MVI, RTO). 16 ind. Skipstadkilen, Hvaler 

09.10 (MVI). 14 ind. Skipstadkilen, Hvaler 

12.10 (MGÛ). 4 ind. Rosnestranda, Kurefjorden 

20.11(RFR). 

Endres fra beskrivelse av hekkefunn + alle observasjoner, 



VARSLER Lanius excubitor 

2003: 1 ind. Hostein, Rakkestad 01.01 (PTA). 

1 ind. Nøtteholen, Rakkestad 01.01 (PTA). 1 

ind. Mønstervika, Trøgstad 01.01 (PTA). 1 ind. 

Torp, Rakkestad 07.01 (PTA). 1 ind. Lekum, 

Eidsberg 10.01 (PTA). 1 ind. Tombsletta, Råde 

11.01-23.02 (PAJ, IME, ÅSF, m.fl.). 1 ind. 

Berby, Halden 11.01-21.02 (PAJ, ÅSF, MOL, 

TOL). 1 ind. Kallaksjøen, Trøgstad 18.01-01.04 

(PTA, SPE). 1 ind. Brøntorp, Rakkestad 23.01- 

22.03 (PTA, TGU). 1 ind. Hjellemark, Eidsberg 

24.01-25.02 (PTA). 1 ind. Huseby, Onsøy, 

Fredrikstad 26.01 (ÅSF, PAJ, KAJ, SFR). 1 ind. 

Øra 26.01 (KEV). 1 ind. Rokkevannet, Halden 

27.01-18.02 (GFE, OØB, MOL, TOL). 1 ind. 

Ingedal, Skjeberg, Sarpsborg 04.02-02.03 (GFE, 

TST). 1 ind. 1 ind. Hestholmen, Øra, Fredrikstad 

11.02-15.03 (PAJ, MOL, TOL, KEV). 1 

ind. Gåseskjær, Øra, Fredrikstad 21.02-16.03 

(ÅSF, PAJ, KEV). 1 ind. Sarpebakken, Råde 

22.02 (RBO). 1 ind. Voltvet, Rakkestad 27.02 

(PTA). 1 ind. Årum, Fredrikstad 02.03 (PTA). 1 

ind. Øra 04.03-12.04 (MPE, PAJ, ÅSF). 1 ind. 

Brekkemoa, Rakkestad 09.03 (TGU). 1 ind. 

Hærsetersjøen, Trøgstad 12.03-02.04 (PTA, 

TTA). 1 ind. Torp, Rakkestad 12.03 (PTA). 

1 ind. Rudskogen, Rakkestad 13.03 (PTA). 1


ind. Kurefjorden 16-23.03 (RBO, ØLÅ, MNI). 

1 ind. Melleby, Eidsberg 17.03 (PTA). 1 ind. 

Elvestad, Hobøl 21.03 (PTA, TTA). 1 ind. 

Lekum, Eidsberg 07.04 (PTA). 1 ind. Søtorp, 

Halden 18.04 (MOL). 1 ind. Akerøya 20.04 

(KEV). 1 ind. Hærsetersjøen, Trøgstad 21-24.09 

(PTA, SPE). 1 ind. 1K rm. Blixøya, Våler 25.09 

(PSR). 1 ind. Vestvannet, Sarpsborg 28.09-29.11 

(KEV). 1 ind. Vatvet, Rakkestad 29.09 (PTA). 

1 ind. Nordre Ovenbukt, Råde 01.10 (JTF). 

1 ind. Akerøya 03-04.10 (CJA, KEV, LJR). 

1 ind. Skipstadkilen, Hvaler 04.10 (ÅSF). 1 

ind. Vikerkilen, Hvaler 04.10 (PAJ, KAJ). 1 

ind. Kurefjorden 05.10 (PAJ, MNI, KAJ). 1 

ind. Hjellemark, Eidsberg 06.10-17.11 (PTA). 

1 ind. Lysakermoa 07.10-05.11 (SPE, MOL, 

GFE, PTA). 1 ind. Nordby, Berg, Halden 08.10 

(MOL). 1 ind. Haugane, Berg, Halden 09.10 

(MOL). 2 ind. Dillingøy, Moss 11.10 (SRU). 1 

ind. Rokkevannet, Halden 11.10 (TST). 1 ind. 

Storenga, Torsnes, Fredrikstad 12.10 (PAJ). 1 

ind. Lund, Berg, Halden 15.10 (MOL). 1 ind. 

Sæbyvannet, Våler 15.10 (MGÜ). 1 ind. Skinnerfl 

o, Råde 18.10-25.12 (PAJ, ÅSF). 1 ind. 

Kureskjær, Rygge 26.10 (MGÜ). 1 ind. Kallaksjøen, 

Trøgstad 28.10-01.12 (PTA). 1 ind. 

Skårakilen, Fredrikstad 28.10 (RBO). 1 ind. 

Berby, Halden 02-10.11 (GFE, TOL, MOL). 1 

ind. Hærseterøya, Trøgstad 02.11 (PTA). 1 ind. 

Store Fret, Øra, Fredrikstad 07.11 (MVI, RTO). 

1 ind. Hestholmen, Øra, Fredrikstad 07.11-31.12 

(MVI, RTO). 1 ind. Ørasletta, Fredrikstad 08.11 

(PAJ, ÅSF). 1 ind. Tombsletta, Råde 10-16.11 

(RFR, IME). 1 ind. Kurefjorden 11.11 (RFR). 

1 ind. Langholmen, Øra, Fredrikstad 15.11 

(MGÜ). 1 ind. Blixøya, Våler 15.11 (PSR). 1 

ind. Øra 16.11-26.12 (FLL, KTR, PAJ, KAJ, 

m.fl .). 1 ind. Lille Rygge, Rygge 19.11 (RFR). 

1 ind. Knappholmen, Kurefjorden, Råde 19.11- 

29.12 (RFR, PAJ, ADY). 1 ind. Guldmoen, 

Øra, Fredrikstad 22.11 (PAJ). 1 ind. Os krk., 

Rakkestad 02.12 (PTA). 1 ind. Fuglevikbukta, 

Kråkerøy, Fredrikstad 03.12 (ESH). 1 ind. 

Ingedal, Skjeberg, Sarpsborg 03.12 (MOL). 

1 inf. Marikova, Øra, Fredrikstad 07.12 (PAJ, 

67 


KAJ). 1 ind. Rokkevannet 17.12 (MOL). 1 ind. 

Horneskilen, Sarpsborg 25.12 (MOL, TOL). 1 

ind. Kongsten, Fredrikstad 26.12 (RFR). 1 ind. 

Sekkelsten, Askim 27.12 (PTA). 1 ind. Rødsvann, 

Halden 28.12 (HHO, ØLÅ, KHE). 1 ind. 

Gropa, Rolvsøy, Fredrikstad 29.12 (KEV). 1 

ind. Kirkebøen, Halden 30.12 (RFR). 

NØTTEKRÅKE Nucifraga caryocatactes 

2003: 1 ind. Enhus, Kråkerøy, Fredrikstad 01.01 

(PAJ, KAJ). 1 ind. Smedbakken, Onsøy, Fredrikstad 

27.01 (ADY, JDY). 1 ind. Kambo, Moss 

16.07 (NCL). 4 ind. Veel, Torsnes, Fredrikstad 

20.08 (MPE). 1-2 ind. Kykkelsrud, Askim 

25.08-24.09 (PTA, TTA). 2 ind. Rekustadåsen, 

Fredrikstad 03.09 (KEV). 1 ind. Sandbakken, 

Sarpsborg 04.09 (KTR). 1 ind. Kurefjorden 

05.09 (TAA, MOL). 1 ind. Kurefjorden 06.09 

(ØOF-tur). 1 ind. Bellevue, Jeløya, Moss 06.09 

(NCL). 1 ind. Skogstrand, Fredrikstad 08.09 

(MGÜ). 1 ind. Fuglevikbukta, Kråkerøy, Fredrikstad 

10.09 (PAJ). 1 ind. Orkerød, Moss 13.09 

(MGÜ). 1 ind. Kurefjorden 13.09 (ESH). 1 ind. 

Lundestad, Berg, Halden 14.09 (GFE, OØB). 1 

ind. Lysakermoa 14.09 (PTA). 5 ind. Stalsberget 

14.09 (MNI, ADY). 1 ind. Rygge st., Rygge 

14.09 (KEV, LJR). 2 ind. Stalsberget 15.09 

(PTA). 1 ind. Kambo st., Moss 17.09 (NCL). 

1 ind. Bellevue, Jeløya, Moss 18.09 (NCL). 

1 ind. Bellevue, Jeløya, Moss 25.09 (NCL). 

1 ind. Rødåsen, Jeløya, Moss 25.09 (NCL). 1 

ind. Heigård, Rolvsøy, Fredrikstad 27.09 (KEV, 

HMØ). 1 ind. Kambo st., Moss 30.09 (NCL). 2 

ind. Kurefjorden 04.10 (MNI). 3 ind. Karlshus, 

Råde 12.10(ØLÅ, KHE). 1 ind. Kurefjroden 

12.10 (ØLÅ, KHE). 1 ind. Bellevue, Jeløya, 

Moss 20-26.10 (NCL). 1 ind. Langnes, Askim 

20.10 (PTA). 1 ind. Missingmyr, Råde 27-28.10 

(RFR). 1 ind. Onstadsundet, Spydeberg 29.10 

(PTA). 1 ind. Wilbergjordet, Fredrikstad 29.10 

(MGÜ). 1 ind. Bølingshavn, Hvaler 01.11 

(MGÜ). 1 ind. Vesten, Borge, Fredrikstad 02.11 

(RFR). 1 ind. Råbekken, Fredrikstad 05.11 

(MGÜ). 1 ind. Romsåsen, Askim 12.11 (PTA). 

1 ind. Berby, Halden 26.12 (TOL, KOL). 1 ind. 

Svinndal, Våler 28.12 (MGÜ).





KORNKRÅKE Corvus frugilegus 

2003: 1 ind. Sentrum, Sarpsborg 08.01 (TFR). 1 ad. 

Askim Mølle, Askim 16.02 (PTA). 1 ind. 2K Øra 04- 

08.03 (MOL, PAJ, ØAN, TMO, ÅSF). 1 ad. Nygård, 

Berg, Halden 09-10.03 (MOL, GFE). 1 ind. Havna, 

Torsnes, Fredrikstad 24.03 (ØLÅ). 1 ad. Lysakermoa 

28-31.03 (TGU, PTA, MOL). 1 ind. Thorsø, Torsnes, 

Fredrikstad 31.03 (MPE). 1 ind. Hauge, Fredrikstad 

06.04 (KEV). 1 ad. Rudskogen, Rakkestad 13.04 

(EMI). 1 ad. Kallaksjøen, Trøgstad 21.04 (JRA, KEV, 

MPE). 1 ind. Hærset, Trøgstad 22.04 (MHA). 2 ad. 

Rokkevannet, Halden 02.05 (GFE, AAN, MOL, 

KOL). 1 ind. Akerøya 07.05 (CJA). 1 ind. Kurefjorden 

15.10 (AHA). 1 ad. Rosnesbukta, Kurefjorden 06.12 

(RBO, RFR). 


til rapportering av hekkefunn + alle observasjoner. 

SVARTKRÅKE Corvus corone 

2003: 1 ind. 2K+* Kallaksjøen, Trøgstad 16.04 

(PTA). 1 ind. Akerøya 17.04 (PAJ, ÅSF). 2 

ind.* Rokkevannet, Halden 02-03.05 (GFE, 

AAN, MOL, KOL, m.fl .). Funn nr. 8, 9 og 10 

i fylket. 

RAVN Corvus corax 

2003: 200+ ind. Kraugerud, Rakkestad 03.03 

(TGU). Uvanlig stort antall. 

Hekkefunn Bjørnevågen, Kråkerøy, Fredrikstad 

28.03 (MVI). Hekkefunn Søndre Søster, Onsøy, 

Fredrikstad 20.04 (MVI, OTE, RTO). 

Rapportering av hekkefunn går ut. 

ROSENSTÆR Sturnus roseus 

2003: 1 ind. Mosseporten, Moss 03.09 og 17.09 

(ÅSF, GBJ). 

STILLITS Carduelis carduelis 

2003: Hekkefunn 2 ad. + 3 juv. Mineberget, Fredrikstad 

09.06 (THU). Hekkefunn 2 ad. + 3 juv. 

68 

Os kirkegård, Halden 26.06 (MOL). Hekkefunn 

2 ad. + 5 juv. Mønstervika, Trøgstad 21.07 

(PTA, FJA). Hekkefunn 2 ad. + 2 juv. Oven, 

Råde 09.08 (JRA, KEV, MPE, TAA). 

GRÅSISIK Carduelis fl ammea 

2003: 1 ind. rm. Jeløya, Moss 10-11.02 (PSR, 

JOR). Fuglen var merket med kinesisk ring. 

Endres fra beskrivelse av hekkefunn til rapportering 

av hekkefunn. 

POLARSISIK Carduelis hornemanni 

2003: 1M 2K+* Torderød, Jeløya, Moss 19.02 

(PSR). 1F 2K+* Torderød, Jeløya, Moss 

20.02 (JOR). 1M* Fuglevik, Rygge 03-04.03 

(AHA). 

BÅNDKORSNEBB Loxia leucoptera 

2002: 2 ad. M+F Tasken, Råde 02.11 (ÅSF). 

2003: 2MM + 1F-farget Begby, Fredrikstad 16.01 

(JRA). 1F Fjell, Våler 30.08 (ROL). 1 ind. 

Stalsberget 15.11 (PAJ). 

ROSENFINK Carpodacus erythrinus 

2003: 1 ind. Øra 19.05 (JRA). 2MM Mønstervika, 

Trøgstad 22.05 (PTA). 2MM + 1F Mønstervika, 

Trøgstad (PTA, TTA). 1-8 ind. Jeløy Radio, 

Moss 30.05-05.07 (MNI, PAJ, KAJ m.fl .). 4MM 

Kallaksjøen, Trøgstad 07.06 (SPE, PTA). 1 ind. 

Støtvig Hotell, Rygge 08.06 (ØLÅ). 5MM Mønstervika, 

Trøgstad 09.06 (SPE, PTA). Hekkefunn 

Jeløy Radio, Moss 09.06 (PAJ, ÅSF, KAJ, SFR). 

1M Lokoberg, Våler 11.06 (PTA). 1M Mønstervika, 

Trøgstad 14.06 (MOL). Hekkefunn 

Kallaksjøen, Trøgstad 15.06 (SPE, PTA, JST). 

3MM Rambergbukta, Jeløya, Moss 16.06 (GBJ). 

Hekkefunn Jeløy Radio, Moss 06.07 (MNI). 1M 

+ 1F Mønstervika, Trøgstad 21.07 (PTA, FJA). 1 

ind. 1K rm. Rokkevannet, Halden 03.08 (GFE, 

MOL, TST, TAH, KTR). 1 ind. Øra 04.08 (JRA). 



rm. Blixøya, Våler 13.09 (PSR).




observasjoner 

KJERNEBITER Coccothraustes coccothraustes 

2003: 2-5 ind. Viker, Onsøy, Fredrikstad 02.01- 

23.02 (JOS, PST, ÅSF, PAJ, m.fl .). 1 ind. Hovsfjellet, 

Halden 12.01 (TLA). 8 ind. Rødsbakken, 

Kråkerøy, Fredrikstad 30.01 (ESH). 1-7 ind. 

Hauge, Rolvsøy, Fredrikstad 23.02-29.03 (KEV, 

MOL, TST, PTA). 1 ind. Remmendalen, Halden 

07.05 (MOL). 3 ind. Kajalunden, Rygge 11.05 

(ØLÅ). 1 ind. Fuglevik, Rygge 28.05 (AHA). 

2 ind. Lisleby, Fredrikstad 29.05 (LPS). 1 ind. 

Remmendalen, Halden 31.05 (MOL, TOL). 1 

ind. Viker, Hvaler 20.09 (TAA, KEV). 14 ind. 

Nøkleby skole, Fredrikstad 01.10 (ALA). 1 ind. 

Hauge, Rolvsøy, Fredrikstad 18.10 (KEV). 6 

ind. Hauge, Rolvsøy, Fredrikstad 20.10 (LPS). 1 

ind. Viker, Hvaler 25.10 (SEN, MPE, KEV). 1M 

Fuglevik, Rygge 30-31.10 (AHA). 1F Fuglevik, 

Rygge 02.11 (AHA). 1 ind. Lisleby, Fredrikstad 

12.11 (LPS). 9 ind. Gropa, Rolvsøy, Fredrikstad 

12.11 (LPS). 1 ind. Kykkelsrud, Askim 17-22.11 

(SPE, TTA, PTA). 1-20 ind. Heigård, Rolvsøy, 

Fredrikstad 04-26.12 (KEV). 1 ind. Halmstad, 

Rygge 19.12 (AHA). 1 ind. Fuglevik, Rygge 

21.12 (AHA). 1 ind. Gluppe, Fredrikstad 22.12 

(MGÜ). 1-2 ind. Gropa, Rolvsøy, Fredrikstad 

29-30.12 (KEV). 1 ind. Viker, Onsøy, Fredrikstad 

30.12 (JOS, LST) 



observasjoner 

HORTULAN Emberiza hortulana 

2003: 1 ind.* 1K rm. Blixøya, Våler 24.08 (PSR, 

JOR, m.fl .). 

______________________________________ 

Rapportører 

AAN = Arnfred Antonsen, AGU = Andreas 

Gullberg, AHA = Arild Hansen, ALA = Asgeir 

Larsen, AOG = Anne Ognedal, BAB = Bjørn 

Aksel Bjerke, BAN = Bård Andersen, BHL = 

69 


Bjørn Harald Larsen, BOL = Birger Olsen, BPL 

= Bjørn Petter Løfall, BRØ = Bjørn Rød, CTØ = 

Charlotte Tønnesen, DBE = Dan Bendixen, EFO 

= Erik Fossum, EGA = Eli Gates, ELA = Erlend 

Landsverk, EME = Elling Meum, EMI = Egil 

Michaelsen, ESH = Egil Sankey Hansen, ESJ 

= Elisabeth Sjolte, FJA = Frode Jacobsen, FJO 

= Frode Johansen, FKU = Finn Kultorp, FLL = 

Fred L. Leines, FMA = Frank Martinsen, FTK = 

Finn Tomas Kristiansen, FTØ = Frode Tønnesen, 

GBJ = Gunnar Bjar, GBR = Geir Brudal, GFE = 

Grethe Feragen, GGI = Gunnar Gisholt, GHA = 

Geir Hardeng, GKL = Geir Klaveness, HAJ = 

Henning A. Johansen, HEL = Håvard Ellingsrud, 

HHO = Harald Holone, HHV = Håvard Hveding, 

HKV = Helge Kvam, HMØ = Harald Mørken 

[Foto], HPG = Hans Petter Gulliksen, IHO = Ivar 

Hovland, IME = Inger Marie Eriksen [Foto], JDY 

= Jostein Dyresen, JBO = Jørn Bøhmer Olsen, JBS 

= John Brynjulf Stenersen, JEI = Jan Erik Isaksen, 

JER = Johnny Eriksen, JFO = Jens Fossum, JOR = 

Jo Ranke, JOS = Joachim Sture, JRA = Jan- Rune 

Asbjørnsen, JTF = Jens Tøndel Fossum, KAJ = 

Kari Johansen, KEV = Knut Erik Vedahl [Foto], 

KHE = Kai Hermansen, KIT = Kirsten Trogstad, 

KJO = Kjetil Johannessen, KKN = Ketil Knudsen, 

KTR = Knut Trondsen, LJE = Leif Jensen, LJR = 

Lars Jørgen Rostad, LPR = Liv Prangerød, LPS = 

Lasse Patrick Simensen, LST = Line Sture, KMY 

= Kendt Myrmo, KOL = Kjell Olsen, MGÜ = 

Morten Günther, MHA = Morten Hage, MHO = 

Markus Hovland, MHU = Morten Hunn, MNI = 

Morten Nilsen, MOL = Morten Olsen [Foto], MPE 

= Magne Pettersen, MTO = Morten Toran, MVI = 

Morten Viker, NCL = Nicholas Clarke [Foto], OJH 

= Ole Jørgen Hansen, OSK = Ole Skimmeland, 

OST = Ole Stensrud, OTE = Ole Tendal, OØB 

= Olle Øborn, PAJ = Per-Arne Johansen, POS = 

Per-Otto Suther, PSR = Peter Sjolte Ranke, PST 

= Pål Sture, PTA = Per Tangen [Foto], RAA = 

Rune Aae, RBE = Ronny Berntsen, RBO = Rune 

Botnermyr, REI = Roar Eilertsen, RFR = Roar 

Frølandshagen, RGB = Rune G. Bosy, ROL = 

Rune Olsen, RNE = Roger Nesje, RTO = Rune 

Torgersen, SEN = Stein Engebretsen, SFR = 

Synnøve Fredriksen, SGR = Svein Grønnli, SIV =


Sidsel Iversby, SLU = Sebastian Ludvigsen, SPE = 

Steinar Pedersen, SRU = Svein Rustad, SSL = Stefan 

S. Lund, TAA = Tommy Andre Andersen, TAH = Tor 

Arne Hansen, TAS = Trond Aspelund, TFR = Tommy 

Fredriksen [Foto], TGU = Terje Gustavsen, THO 

= Tore Hoell, THU = Tore Hunn, TJO = Tommy 

Johansen, TLA = Tor Lauritsen, TMO = Terje 

Moen, TOL = Thore Olsen [Foto], TOS = Trond 

Ove Stakkeland, TOT = Tonje Tangen, TRØ = 

70 

Tone Røed, TST = Tor Strøm [Foto], TSØ = Tor 

Sørlie [Foto], TTA = Torill Tangen, VHI = Vigdis 

Hilmo, VRE = Viggo Ree, VSA = Victor Strøm 

Arntzen, VTH = Vivian Thon, ØAN = Øyvind 

Andreassen, ØLÅ = Øivind Lågbu, ØMO = 

Øystein Mortensen, ØSY = Øyvind Syvertsen, 

ÅSF = Åge Sten Fredriksen [Foto]

Edelkrepsen Astacus astacus i Haldenvassdraget, utsatt for 

inngrep og sykdom, men er nå på vei tilbake 

STEIN BJERKE, LARS OSCAR SVENSEN & JAN INGAR I. BÅTVIK 

Bjer ke, S., Svensen, L.O. & Båtvik, J.I.I. 2004. Edelkrepsen Astacus astacus L. i Haldenvassdraget, 

utsatt for inngrep og sykdom, men er nå på vei tilbake. Natur i Østfold 23(1-2): 

71-78. 

Edelkreps regnes som innført med munkene hit til landet for fl ere hundre år siden. Den har hatt 

gode bestander i Sørøst-Norge. Soppsykdommen krepsepest raderte ut bestandene de fl este 

steder, men etter ny utsetting er bestandene på vei oppover igjen. Andre trusler for krepsen 

er forsuring, vannstandssenkninger, eutrofi ering og predasjon fra mink, en del vannfugler, ål 

og andre rovfi sker. 

Stein Bjerke, Soltun, 1747 Skjeberg, tlf.: 45024345 

Lars Oscar Svensen, Skansen 10, 1604, Fredrikstad, e-post: ossvens@online.no 


Innledning 

Det fi nnes cirka 500 arter fersvannskreps i verden. 

De fl este av artene fi nnes i Nord-Amerika med 

over 300 arter, og i Australia fi ns drøyt 120 arter 

(Taugbøl 2001). Fossile krepsdyr er kjent på 

kloden med en alder tilbake til 250 000 år. De 

eldste fossile kreps fra Europa er cirka 150-180 

millioner år. Det er ikke gjort arkeologiske funn av 

kreps i Norge eller Sverige, men i Finland er det 

funnet rester av kreps som stammer fra 5000-10 

000 år f. Kr. (Taugbøl 2001). 

Systematisk plassering 

Krepsene som lever på den sørlige halvkule tilhører 

overfamilie Parastacoidea, mens krepsen på den 

nordlige halvkule tilhører overfamilie Astacoidea 

(Taugbøl 2001). Innen overfamilie Astacoidea er 

det to familier, Astacides og Cambaridea. Alle 

de opprinnelige europeiske ferskvannskrepsene 

tilhører familien Astacidea. Det gjelder også 

Astacus astacus (eller Potamobius astacus som 

den også kalles) som er vår ferskvannskreps som 

også kalles edelkreps eller fl odkreps (Muus & 

Dahlstrøm 1978). 

71 

Utbredelse og forekomst i Norge 

Denne krepsearten fi nnes i store deler av Europa, 

fra Frankrike og de nordlige deler av Spania, til 

Ukraina og Russland i øst, og fra Italia og Hellas 

i sørøst, til Skandinavia i nord (Taugbøl 2001). 

De fl este norske krepsebestandene, kanskje 

alle, er antatt å være et resultat av utsettinger. De 

første utsettingene ble trolig foretatt av munker 

for fl ere hundre år siden. Det er dokumentert at 

kreps har vært en del av norsk fauna i nærmere 300 

år (Howard Murtnes i Aremark kommune, pers. 

medd.). Huitfeldt-Kaas (1918:103) tviler også på 

at krepsen har kommet til Norge naturlig idet han 

siterer fra Topografi sk Journal for Norge Bd. 6, 

1797-98:191, hvor det står: ”skal være indbragt av 

Pillegrime i de catholske Tider”. Huitfeldt-Kaas 

diskuterer videre hvorvidt den kan ha kommet hit 

av naturlige årsaker, og mener dette må i så fall ha 

skjedd via Store Le og muligens over til Glomma 

ved Kongsvinger via Vrangselven i fl omperioder. 

Han konkluderer likevel med at ”Imidlertid anser 

jeg det aldeles ikke for udelukket, at al forekomst 

av krebs i vort land helt og holdent kan skyldes 

overførelse ved menneskets hjælp, isaafald

Stein Bjerke, Lars Oscar Svensen & Jan Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 23(1-2) 20054 

foutsætter jeg, at krebsen i det forannævnte paa 

eller i nærheten av den svenske grænse liggende 

vand med avløp til svenske vasdrag stammer fra 

svenske krebseindplantninger” (Huitfeldt-Kaas 

1918:103). 

Krepsen fi nner vi i dag i de sørøstlige deler av 

Norge, med enkelte spredte bestander på Vestlandet 

og i Trønderlag. Årsaken til denne sentrerte 

forekomsten av kreps, er i første rekke klima, 

vannkvalitet og forekomst av ål som er en viktig 

og vanskelig predator for edelkrepsen. 

Fig.1. Utbredelse av edelkreps i Europa (fra Taugbøl & Skurdal 1996). 

72 

Edelkrepsens biologi 

Edelkrepsen trives i elver, bekker og innsjøer 

med mye stein og gode muligheter for skjul. Vår 

krepseart kan bli opptil 17-19 cm målt fra rostrum 

(frontspydet) til uropoden (det siste leddet). Arten 

kan oppnå en levealder på 20 år (Taugbøl & 

Skurdal 1996). 

Tilveksten hos kreps foregår gjennom skallskifter 

og skallskiftehyppighet. Hyppigheten avtar med 

økende alder, og kjønnsmoden kreps skifter skall 

kun 1-2 ganger per sommer. Yngel kan skifte skall


opptil 7 ganger i løpet av en sommer. Vekst hos 

kreps avhenger i stor grad av næringstilgang og 

temperatur. Hannene vokser raskere enn hunnene 

blant annet på grunn av klostørrelsen. Voksen 

kreps vokser fra 2-8 mm per skallskifte. Selv om 

skallskiftet gir en relativ liten lengdeøkning (opptil 

10%), kan vektøkningen etter et skallskifte være 

opptil hele 40-50% (Taugbøl & Skurdal 1996). 

Ved en alder på 3-7 år blir edelkrepsen 

kjønnsmoden. Rogn og spermier utvikles og 

modnes på sensommeren og høsten, fra slutten 

av juli og ut september. Etter første gyting gyter 

hannene som regel hvert år. Ved gunstige forhold 

kan også de fl este hunner produsere rogn hvert år, 

men det er vanlig at en andel av hunnene gyter 

bare hvert andre eller tredje år. Paringen skjer i 

slutten av september eller oktober. Rognantallet 

øker med hunnens størrelse, og antall indre rogn 

kan være opptil 4-500 egg. 

Rett etter klekkingen henger forsatt yngelen fast 

til mora og ernærer seg fra plommesekken. Når det 

er gått 8-10 dager, frigjør yngelen seg fra mora, og 

de begynner å ta til seg føde på egenhånd. Det går 

omtrent 3 uker etter klekking før yngelen lever et 

selvstendig liv uavhengig av mora. På denne tiden 

endrer også mora adferd fra omsorgsfull mor, til 

kannibal som vil spise sine egne barn dersom de 

ikke fjerner seg (Taugbøl 2001). 

Interessen for kreps i Norge har først og fremst 

vært av økonomisk karakter, og vokste for alvor 

fram rundt forrige århundreskifte. Grunnen til 

dette var en vekst i etterspørselen etter kreps i land 

som Sverige, Tyskland og Frankrike. Det var til 

disse landene den norske eksporten av kreps gikk. 

Eksportstatistikken viser at Norge eksporterte 

mellom 5-18 tonn kreps årlig, i perioden 1908 

- 1940. I forhold til den begrensede utbredelsen 

krepsen har i Norge, var dette en stor mengde 

som åpenbart må ha gitt en betydelig inntekt til 

mange fi skere og grunneiere. I den senere tid har 

nordmenn igjen fått øynene opp for kreps, og det 

innenlandske forbruket har økt betydelig. 

Krepsepesten 

I nyere tid har krepsen blitt utsatt for en alvorlig 

73 

Edelkrepsen Astacus astacus i Haldenvassdraget 

trussel - krepsepest. Pesten skyldes en parasittisk 

algesopp som stammer fra Nord-Amerika. På 

latin heter soppen Aphanomyces astaci. Soppen er 

100% dødelig for vår krepseart. Mycelet angriper 

nervesystemet hos krepsen. Den myke kitinhuden 

på undersiden får en gul farge. Når krepsen er syk 

eller dør vokser sopphyfene gjerne ut av øynene. 

Pesten blir spredd ved hjelp av de mikroskopiske 

sporene som svømmer i vannet og oppsøker frisk 

kreps. Tiden det tar fra krepsen er smittet til den 

dør, kan variere fra noen få dager til fl ere uker. 

Dette avhenger av antall sporer krepsen er smittet 

med samt vanntemperaturen. Soppsporene er 

levedyktige i fem dager (Hågvar 1998). 

Krepsepest kan spre seg raskt nedover et 

vassdrag ved at sporene driver med strømmen. 

Det tok imidlertid ganske lang tid fra pesten var 

påvist til den var spredd i Haldenvassdraget. En 

viktig spredningsmåte oppstrøms er at syk kreps 

vandrer oppover i vassdraget og smitter andre. 

Vandringshindere (demninger og sluser) eller 

krepsetomme strekninger, vil da fungere som 

barrierer for krepsepesten oppstrøms. Selv om 

det er vandringshindere eller tomme områder, er 

det likevel stor fare for at pesten kan bli spredd 

oppstrøms. Ved akutt utbrudd av krepsepest, kan det 

være så høy konsentrasjon av soppsporer i vannet, 

at forfl ytning av noe smittebærende vann kan være 

nok til at sporene sprer seg. Smitte kan således fl yttes 

med båter, fi skeutstyr, vannbeholdere, vandrende 

fi sk, fi skeutsettinger, badetøy, langstøvler, fugler 

eller andre dyr. 

Den største faren på lengre sikt er imidlertid 

den innførte amerikanske krepsearten, signalkreps 

Pacifastacus leniusculus som er motstandsdyktige 

mot denne sykdommen. Signalkreps har utviklet 

et vert-parasitt-forhold til sykdommen. Det vil si 

at soppen utnytter og snylter på krepsen uten at 

den drepes. I Amerika fi nnes det fl ere krepsearter 

som er motstandsdyktige mot denne sykdommen. 

Disse smittebærerne er særdeles skadelige om 

de kommer i kontakt med forsvarsløse arter som 

vår edelkreps. 

Rundt 1860 ble krepsepesten innført til Europa. 

Den kom da ganske sikkert med amerikansk 

signalkreps som ble ført over Atlanteren. Pesten


spredde seg fra Italia i 1860 til Mellom-Europa, 

Russland og Finland og nådde Sverige i 1907. Det 

tok likevel 64 år før den ble påvist i Norge, i 1971 

i Vrangselva og Veksa, Eidskog i Hedmark 

De siste landene hvor krepsepest ble konstatert, 

var England, Tyrkia og Irland i henholdsvis 1981, 

1984 og 1987 (Taugbøl & Skurdal 1996). 

Pest i Haldenvassdraget 

I Store Le ble det i 1989 fastslått krepsepest, 2 

74 

år etter at den ble påvist i Glomma. Mesteparten 

av Store Le ligger i Sverige, mens en liten bit 

går inn i Norge. På det smaleste er det ikke mer 

enn noen hundre meter mellom Store Le og 

Haldenvassdraget, ved Otteid i Marker. Store 

Le er en attraktiv innsjø for båtliv og rekreasjon. 

Krepsepesten her skapte derfor stor uro for at 

smitten også skulle overføres til Haldenvassdraget. 

Det er likevel fortsatt stor båt- og turisttrafi kk 

mellom disse vassdragene. 

Fig. 2. Krepsepest-rammede lokaliteter i Norge per 2000. Skraverte områder har vært berørt av 

krepsepest. Veksa/Vrangselva ble pestrammet i 1971-74, Glommavassdraget i 1987-90 og Store Le og 

Haldenvassdraget i 1989-91 (93?). Kilde: Taugbøl (2001).


Etter oppdagelsen av krepsepest i Store Le, 

innførte fylkesveterinæren umiddelbart forbud 

mot å ta båter over til Haldenvassdraget. Dette var 

til liten nytte da det den 7. august 1989, samme dag 

som krepsesesongen startet, ble rapportert om død 

kreps i Otteidvika, den delen av Øymarksjøen som 

ligger nærmest Store Le. Det var krepsepest som 

var dødsårsaken (Taugbøl & Skurdal 1996). 

Gjenoppbygging og reetablering 

Fordi krepsepesten er avhengig av ny, frisk kreps 

for å danne nye bestander, er det gode muligheter 

for at pesten forsvinner av seg selv. Hvis all kreps 

75 


blir borte kan heller ikke krepsepesten overleve. 

Dette danner mulighet for at en ny krepsebestand 

kan bygges opp igjen. Det ble i 1995 satt i gang 

utsetting av kreps i Haldenvassdraget. Prosjektet 

var fi nansiert av både private og offentlige midler. 

Ca 60 % av all krepsen er bekostet av grunneierne 

selv. I forbindelse med reetableringen ble det 

innført fredning av all krepsing i Haldenvassdraget 

(H. Murtnes, pers. medd.). Reetableringen har 

til nå vært svært vellykket, men det skal lite til 

før en ny krepsepest kommer til vassdraget da 

signalkreps fortsatt fi nnes i Store Le. 

Grunneieres utsettinger av voksen kreps (i kg) (fra Øgderen) i ulike hoveddeler av Haldenvassdraget 

1995-2000 (fra Taugbøl 2001). 

Rødenessj. Øymarksj./ Aremarksj./ Femsjøen Totalt 

Strømsfosselva Tordivelen/ 

År Aspern 

1995 35.4 65.6 18.1 119.1 

1996 - 25 60 12.5 97.5 

1997 166.1 - 37 12 215.1 

1998 140 3 - - 140.0 

1999 - 9.3 2.3 11.6 

2000 10 9 - - 19 

Tot. i kg 316.1 81.7 164.9 42.6 605.3 

Ca. antall 8180 2090 4290 1110 15670 

Statlig fi nansierte utsettinger av voksen kreps (Aremarkstammen) på ulike lokaliteter i Haldenvassdraget 

i 1995-1996. 

Ørjeelva Aremarksjøen v/Strømsf. Tordivelen 

År Hann Hunn Tot. Hann Hunn Tot. Hann Hunn Tot. Sum 

1995 123 133 256 288 312 600 399 246 645 1501 

1996 - - - 412 588 1000 - - - 1000 

Sum 123 133 256 700 900 1600 399 246 645 2501 

Her ser vi forskjellen på statens og grunneiernes innsats for å bevare og få en levedyktig bestand 

av edelkreps i Haldenvassdraget. Grunneierne har gjort en formidabel innsats sammenlignet med 

staten.


Begrensende faktorer for krepsens utbredelse 

Det er mange faktorer som er med på å påvirke 

tetthet og utbredelse av kreps. I dag vet vi at 

krepsen er sårbar for de fl este typer forurensning 

som forsuring, eutrofiering, nedslamming og 

annen forgiftning av ulike slag. Fysiske inngrep 

som kanalisering og senking av vassdrag, har 

De bestandsbegrensende faktorene kan deles 

opp i tetthetsuavhengige og tetthetsavhengige 

faktorer. Disse faktorene påvirker bestanden 

på ulik måte. De tetthetsuavhengige faktorene 

påvirker bestanden uavhengig av antallet i et 

område. Det vil si at vannkvalitet som fører til 

at rogn og yngel dør, vil ramme enkeltindividene 

like hardt uansett om det er en tett eller glissen 

populasjon. Eksempler på tetthetsuavhengige 

faktorer er temperatur, surhet i vannet (pH), øvrig 

vannkvalitet og det fysiske miljø. 

Virkningene av de tetthetsavhengige faktorene 

76 

også påvirket krepsebestanden. Nå er det oftest 

fl ere faktorer som samvirker i mer eller mindre 

komplekse interaksjoner, som gjør at trusselbildet 

totalt forsterkes samtidig som det kan være uklart. 

Dette forklarer også at det kan være vanskelig å 

fi nne ut av hvorfor krepsen ikke trives på tross av 

fl ere konkrete tiltak. 

Fig. 3. Krepsen er avhengig av gode skjulesteder som den fi nner på steinet bunn i næringsfattige 

vann. Foto: Jan P. Vaaler. 

vil avta med minkende bestandstetthet. En 

tetthetsavhengig faktor, for eksempel tilgang 

på skjul, kan føre til at det aldri utvikles noen 

tett bestand. Det kan allikevel opprettholdes en 

stabil, glissen bestand. Andre tetthetsavhengige 

faktorer er intraspesifi kk konkurranse (mellom 

individer av samme art om mat, skjulested, 

etc), predasjon, kannibalisme, parasitter og 

sykdommer. De tetthetsuavhengige faktorene er 

ofte abiotiske (av fysisk eller kjemisk karakter), 

mens tetthetsavhengige som regel har et biologisk 

grunnlag (Taugbøl 2001).


Forsuringstrusselen 

En annen viktig trusselfaktor er den menneskeskapte 

forsuringen av vann og vassdrag. Krepsen er 

blant våre mest følsomme organismer overfor 

forsuring, og generelt vil pH-verdier under 6 

gi forsuringsskader og vantrivsel. Rogn- og 

yngelstadiene er mest følsomme. Eksperimentelt 

er det for disse stadiene påvist fysiologiske 

forstyrrelser ved pH-verdier mellom 5,6-5,8, med 

økt dødelighet som resultat. 

Etter skallskiftet har både yngel og voksen 

kreps et sterkt behov for å gjøre skallet hardt 

siden det beskytter krepsen mot mange av dens 

farer. Denne prosessen er avhengig av riktig 

pH-verdi i vannet. Krepsen tar opp kalsium fra 

vannet som den benytter til å bygge sitt skall. Ved 

forsurning blir denne prosessen hemmet. Kalking 

av et vassdrag kan derfor ha en positiv virkning 

for krepsen. 

Eutrofi ering 

I Haldenvassdraget trues også krepsebestanden 

av avrenning fra oppdyrka mark. Avrenninga 

fører til økt partikkelinnhold og erosjon. Dette 

fører til at skjulesteder slammes ned og skaper 

et dårlig miljø. 

I forbindelse med eutrofiering vil 

bunnforholdene i et vann kunne forandre seg fra 

en tidligere fast bunn med masse skjulesteder, 

til en bunn som i hovedsak består av mudder 

og dynn, og der skjulesteder forsvinner. Det 

vil bli mindre undervannsvegetasjon pga dårlig 

siktedyp. Dette vil redusere både skjulemuligheter 

og næringstilgang. Eutrofi ering vil også føre til 

redusert oksygeninnhold i vannet. Denne faren 

truer ikke bare krepsen i Haldenvassdraget, men 

krepsen i de fl este vassdrag her i landet. 

Vannstandsreguleringer 

Ettersom krepsen bare utnytter strandsonen i 

en innsjø, fører reguleringen av vannstanden til 

problemer for krepsebestandene. De minste og 

svakeste krepsene vil ved konkurranse mellom 

individene havne på de dårligste plassene. Disse kan 

være svært grunne slik at en vannstandssenkning 

vil blottlegge dem helt og dermed ødelegge disse 

77 


som skjulesteder. Ved vannstandssenkning, for 

eksempel i forbindelse med kraftregulering, vil 

disse områdene ofte helt tørrlegges. Krepsen 

må da forlate sine skjulesteder og blir dermed 

lettere utsatt for konkurranse med artsfrender og 

predasjon. Vannstandsregulering gir i tillegg økt 

erosjon av strandsonen med negative effekter for 

alt som er knyttet til denne sonen. 

Naturlig predasjon 

I en til to uker etter skallskiftet er krepsen myk, 

såkalt smørkreps, og helt forsvarsløs. Da er 

krepsen et lett bytte for predatorer som ål og 

abbor og artsfrender om bestanden er tett. Igjen 

er det de minste individene som er mest utsatt. 

Ved nærvær av en predator reagerer krepsen ved å 

holde seg mest i skjul. Dette kan gå på bekostning 

av næringsopptak, og det vil føre til en lavere 

vekst enn når predatorer ikke er tilstede. Ålen 

er en effektiv krepsespiser, som på grunn av sin 

form lett kommer til krepsens skjulesteder. Hvis 

det er mye ål i et vassdrag, vil det være vanskelig 

å opprettholde en levedyktig krepsebestand av 

noen størrelse. Utsettinger av ål har mange steder i 

Europa ført til at mengden av kreps har gått sterkt 

tilbake. Dette gjelder ikke i Haldenvassdraget, 

siden det fi nnes svært lite ål der. 

Også utbredelse av minken Mustela vison er 

menneskets verk. Den ble innført til Europa på 

1930-tallet, og har siden spredd seg over store 

områder, inkludert Haldenvassdraget. Minken er 

en effektiv predator på krepsen. Undersøkelser 

har vist at minken spiser mye kreps i områder der 

krepsen har store bestander. 

Eksempler på andre dyr som spiser kreps er 

insektlarver, ulike fi sker som gjedde og abbor, 

kvinand, toppdykker, bisamrotter, oter, gråhegre, 

dykkender, lom og måker. 

Framtidsperspektiver 

I denne framstillingen har vi forsøkt å finne 

ut av hva som påvirker krepsebestanden i 

Haldenvassdraget samtidig som vi har pekt 

på innvandrings- og utbredelsesforhold samt 

krepsens generelle trusselbilde. Flere av truslene 

krepsen møter på landsbasis, er mindre markerte


Fig. 4. Mink er en av de store trusselfaktorene for krepsen. Den kan forsyne 

seg grovt der det fi nnes gode bestander av kreps. Her en mink i et bildekk 

som fender på en kai. Foto: J.I.I. Båtvik, Utgårdskilen, Hvaler juli 1987. 

for krepsen i Haldenvassdraget. Sur nedbør er et 

eksempel på dette da Haldenvassdraget ligger 

under den marine grense hvor leirinnholdets 

kalkavsetninger bufrer vannet. 

Krepsepesten har uten tvil vært den største 

trusselen for krepsen her i landet, og er det forsatt. 

Båteiere har i lengre tid ytret ønske om en kanal 

mellom Store Le og Haldenvassdraget. Men 

for de som er opptatt av edelkrepsen, er denne 

kanalutbyggingen uakseptabel. Utbyggingen av en 

slik kanal vil føre til at signalkrepsen lett sprer sine 

parasitter over til edelkrepsen i Haldenvassdraget. 

Med kunnskap om krepsen og dens trusler, bør 

vi i fremtiden unngå å gjøre slike feilgrep, jfr. 

Båtvik (1999). 

Reetableringen i Haldenvassdraget har gitt 

gode resultater, og krepsen har på nytt etablert 

gode bestander i vassdraget. Å bevare edelkrepsen 

vil gi verdier som kommende generasjoner vil nyte 

godt av både ved fi sking i sene nattetimer og gode 

måltider til glede og rekreasjon. 

78 

Takksigelser 

Vi vil gjerne takke 

Howard Murtnes i 

Aremark kommune for 

fl ere nyttige opplysninger 

om krepsens historie 

og reetablering i 

Haldenvassdraget. 

Vi vil også takke Jan 

P. Vaaler for bruk av 

krepsebildet. 

Litteratur 

Båtvik, J.I.I. 1999. En 

botanisk inventering 

langs Otteidkanalen fra 

Øymarksjøen til Store 

Le, Marker kommune. 

Rapp. til Dalslands 

Kanal AB & HaldensvassdragetsKanalselskap 

AS. Carex- Bio- 

print, oktober 1999. 20 s. Upubl. 

Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvandsfi skenes utbredelse 

og indvandring i Norge med et tillæg 

om krebsen. Centraltrykkeriet, Kristiania. 106 

s. + 34 kart. 

Hågvar, E.B. 1998. Det zoologiske mangfoldet, 

dyregruppenes systematikk, bygning og levevis. 

2. utg. Universitetsforlaget. 384 s. 

Muus, B.J. & Dahlstrøm, P. 1978. Europas ferskvannsfi 

sk. 2 utg. Gyldendal. 224 s. 

Taugbøl, T. 2001. Reetablering av kreps etter 

krepsepest i Glomma- og Haldenvassdraget, 

1989-2000. NINA oppdragsmelding 690. 

Trondheim. 26 s. 

Taugbøl, T. & Skurdal, J. 1996. Ferskvannskreps i 

Norge, kunnskapsstatus og forvaltningserfaring. 

Østlandsforskning, rapp. 13/1996.

Svalerødbekken i Halden, liten, men viktig for sjøørret 

Salmo trutta 

SIMEN RØINE JOHANSEN, ENDRE STENSRUD & JAN INGAR I. BÅTVIK 

Johansen, S.R., Stensrud, E. & Båtvik, J.I.I. Svalerødbekken i Halden, liten, men viktig for 

sjøørret. Natur i Østfold 23(1-2): 79-82. 

I dag er Svalerødbekken bare en kort bekkestrekning på ca 300 m, resten er rørlagt. Likevel er 

den en svært god sjøørretbekk som produserer mer ørretyngel enn de beste sammenlignbare 

bekkene både i Norge og Sverige. En av forklaringene er at den har fl ere oppkommer og blir 

derfor aldri tørrlagt. Ideer om å åpne større deler av bekken synes vanskelige i dag pga snaue 

tilskuddsordninger. 

Endre Stensrud, Fossevn. 71, 1792 Tistedal, tlf.: 95216369 

Simen Røine Johansen, Grefsenvn. 21 A, 0482 Oslo, tlf.: 91543331 

Jan Ingar I. Båtvik, Mossevn. 45, 1640 Råde, epost: ingar.batvik@hiof.no / ingar@tomb.no 

Innledning 

I Halden-området fi nnes en rekke bekker som 

har eller har hatt bestander av sjøørret. Dessverre 

er de største bekkene, som før var meget gode 

sjøørretbekker, blitt ødelagte av forurensing 

eller av uvitenhet og manglende interesse 

innen jordbrukspolitikken. Gledelig er det at 

myndighetene nå har satt fokus på disse bekkene 

for å få tilbake tapte ressurser. 

En liten interessant bekk er 

Svalerødbekken ved Sponvika 

i Halden kommune. Denne 

bekken ble første gang registrert 

som sjøørretbekk 27.10.1999 

av fi skerikonsulent Leif Karlsen 

hos Fylkesmannens miljøavdeling 

i Østfold etter tips fra en av 

forfatterne (E.Stensrud). I denne 

perioden ble fl ere bekker undersøkt 

for sjøørret ved hjelp av el-fi sking 

av fylkesmannens folk. 

Vi har besøkt bekken høsten 

2003 samt foretatt nærmere 

undersøkelser omkring bekkens 

historikk. Mye av arbeidet er gjort 

sammen med grunneierne Knut 

Svalerød og Norman og Morten 

Sundberg. 

79 

Svalerødbekkens beliggenhet og utspring 

Svalerødbekken har sitt utspring og nedslagsfelt 

i Røsnæsskogen. Denne renner videre gjennom 

jordbruksområdet ved Svalerød gård og ender 

opp innerst i Svalerødkilen. Store deler av bekken 

er lukket og ligger i dag i rør. Dette gjelder 

strekningen fra Svalerød gård og ned til Rv. 934, 

en strekning på ca. 800 meter. 

Fig. 1. Simen R. Johansen viser fram en flott ørret 

fra bekken før den settes ut igjen. Foto: Endre Stensrud.

Simen Røine Johansen, Endre Stensrud & Jan Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 23(1-2) 2004 

Den sjøørretførende delen av bekken 

er ikke mer enn ca 300 meter lang 

og 0,5 meter bred. Den strekker 

seg fra munningen i Svalerødkilen 

og opp til Rv. 934. Denne delen av 

bekken er velegnet som gytebekk 

for sjøørret da bekkebunnen består 

av sand, grus og stein. 

Hovedårsaken til at denne 

bekkestumpen er en særlig god 

sjøørretbekk på tross av dens 

beskjedne lengde, er at det fi nnes 

flere oppkommer av grunnvann 

langs strekningen. Dette gjør at det 

fi nnes relativt rent vann i bekken 

uansett årstid. Vanntilførselen har grunneieren 

hjulpet til med. Knut Svalerød (pers. medd.) 

forteller at han boret en 100 meter dyp brønn tidlig 

på 1980-tallet. Denne brønnen, og en tilsvarende på 

østsiden av Svalerød, tilfører bekken ca. 2000 liter 

per time. I tillegg har bekken naturlige nedslagsfelt 

ved Svalerødmyra og Røsnæsskogen. 

Svalerød og jordbrukspolitikken på 70-tallet 

I likhet med mange andre områder i Østfold, 

ble Svalerødområdet offer for den korttenkte 

og ensidige jordbrukspolitikken som rådet fra 

slutten av 1950-tallet og fram til slutten av 1980tallet 

(pers.medd. av vassdragforvalter Torodd 

Hauger, Fylkesmannens miljøvernavdeling i 

fylket, 16.1.2004). 

For ca. 50 år siden var det allsidig drift på 

gårdene med husdyrhold og melkeproduksjon, og 

jordene var mer oppdelt av gressbakker, engfl ora, 

trerekker, gartnerier, gårdsdammer og frukthager. 

Men den nye jordbrukspolitikken satte en demper 

for dette i store områder. Dette gjaldt først og fremst 

Østlandet og i Trøndelag. Man førte en ensidig 

kornproduksjon og satset på bakkeplanering, 

rydding av kantvegetasjon, kunstgjødsling, 

gjenfylling av dammer og bekkelukking. Dette 

blir kalt kanaliseringspolitikken her i landet. Bare i 

Østfold er mer enn 150 mil med bekker og grøfter 

blitt lagt i rør siden 1960. 

Fig. 2. Endringer i arealbruken i jordbruket i Østfold i perioden 

1949 - 1999. Kilde: www.miljostatus.no. 

80 

Produksjon av sjøørret 

Vi kan bekrefte Leif Karlsens oppdagelser fra 1999 

om at Svalerødbekken er en ekstremt produktiv 

ørretbekk til tross for sin beskjedne størrelse. 

Dette kommer blant annet av at bekken aldri er 

tørrlagt, uansett årstid. To grunnvannsbrønner 

sørger, som nevnt, for at bekken blir tilført 2000 

liter vann per time. 

Undersøkelser av ørret i svenske bekker ved 

Bohuslän-kysten, viser at Svalerødbekken faktisk 

har en bedre produksjon av ørret enn de beste 

svenske bekkene det er naturlig å sammenligne 

med. Resultatet av svenske undersøkelser, viser en 

gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel på 107 unger 

pr. 100 m2 (Karlsen 1999). De tilsvarende tallene 

for Svalerødbekken er ca. 300 ørretyngel pr. 100 

m2 . På den sjøørretførende delen av bekken, 

som kun er ca. 300 meter lang, kan man ut fra 

disse tallene anslå at det årlig produseres ca 1000 

ørretunger i denne relative korte bekken. 

Hos sjøørret regner vi med at det går ca. 1000 

rognkorn per kilo fi sk, dvs at en sjøørrethunn 

på rundt 2 kg vil kunne gyte ca. 2000 rognkorn 

(Karlsen 1999). 

Ørreten har mange fi ender 

Svalerødbekken er svært ømfintlig overfor 

forurensing og inngrep fordi den er så liten. Den


vil også være sårbar overfor ulovlig fi ske/lystring. 

Minken Mustela vison, som egentlig ikke hører 

hjemme i norsk natur, er også en trussel mot 

ørretbestanden. Det bør derfor gjerne settes ut 

minkfeller i håp om å redusere bestanden noe. 

Også gråhegra Ardea cinerea er en kjent 

predator. Denne holdes unna ved å etablere tettere 

kantvegetasjon. Men allikevel er den en mester til 

å tre seg mellom kvist og greiner som henger over 

bekken enda så stor og vinglete som den kan se ut. 

Det er som regel i skyggene under slike greiner 

fi sken står, og det har tydeligvis hegra forstått. 

Det er viktig at bekken skjermes mot alt dette, 

og at bl.a. kommunen og grunneierne/ hytteeierne 

gjøres oppmerksom på Svalerødbekkens verdi 

som sjøørretbekk. For sjøørretens del håper vi at 

det aldri blir noe av ideen om å fl ytte bekkeløpet 

da dette synes helt ødeleggende for fi sken. 

81 

Svalerødbekken i Halden... 

Fig. 3. Her gikk bekken før den ble lagt i rør i 1973. Staten subsidierte 40 % av kostnadene med å 

rørlegge bekken. Foto: Simen R. Johansen. 

Tilretteleggingstiltak 

I Svalerødbekken blir det i dag gjennomført en 

rekke tiltak for å opprettholde den gode bestanden 

av sjøørret. Dette kommer som initiativ fra lokale 

pådrivere som er interessert i å bevare de fl otte 

bekkene som nå har produktive sjøørretbestander. 

I samarbeid med fiskeforvalteren har disse 

”ildsjelene” fått tillatelse til å holde på med 

habitatsforbedrende tiltak i Svalerødbekken. 

Denne tillatelsen er gitt skriftlig til Endre 

Stensrud, undertegnet av fi skerikonsulent Karlsen 

den 23.1.2004. Arbeidet skal utføres hver høst før 

oppgangen av fi sk. 

Tiltakene skal bestå av: 

i Rydde vekk stokker og kvister som hindrer 

oppgang for fi sken 

i Grave fram gammel, allerede eksisterende 

gytebunn

Simen Røine Johansen, Endre Stensrud & Jan Ingar I. Båtvik 

i Rydde søppel i og rundt bekken. 

Utbyggingsplaner i Svalerød 

Av grunneier Morten Sundberg ble vi gjort kjent 

med at det foreligger planer om utbygging ved 

stranda på Svalerød. Etter privat initiativ fra en 

av grunneierne, som vi dessverre ikke har klart å 

komme i kontakt med da han ikke bor i området, 

har Fylkesmannes miljøvernavdeling utsatt planer 

om å fl ytte bekken ca 10. meter mot vest. Dette 

ønsket ble framsatt for å lage parkeringsplass 

for biler, samt gjøre stranda større. Videre er 

det planer om å mudre slik at det kan dannes et 

kaianlegg utenfor bekkeutløpet. 

Fiskeforvalter Leif Karlsen (pers. medd.) hos 

Fylkesmannens miljøvernavd. i Østfold, kan 

fortelle at saken midlertidig er lagt til side på 

grunn av miljøhensyn. Han opplyser videre at 

søknaden om utbyggingen sannsynligvis vil bli 

avvist i sin helhet. 

Åpne bekken igjen? 

På slutten av 80-tallet kom helt nye retningslinjer. 

Det ble slutt på tilskudd for å legge bekker i rør. 

Nå fi kk man plutselig tilskudd til å åpne bekker 

igjen! Får å få dette tilskuddet kunne man søke 

Fylkesmannen fram til 31.12.2003, men senere 

kan søknader rettes til kommunene. Det er to 

forskjellige tilskuddsordninger ifølge konsulent 

Hege Aae ved Fylkesmannens landbruksavd. i 

Østfold (pers. medd.): 

1. INT – investeringstøttet miljøtiltak, opp til 35 

% dekning 

2. STILK – spesielle tiltak for å bedre landbrukets 

kulturlandskap, opp til 70 % dekning 

Fra Vibeke Julsrud (pers. medd. 12.1.2004) i 

Halden kommune, får vi opplyst at det til dags 

dato er ingen som her søkt om disse tilskuddene 

82 


for å få åpnet en bekk. Vi ble ønsket ”lykke til” 

med vårt bekkeprosjekt etter antydninger om at 

vi kunne tenke oss å åpne større deler av denne 

delvis rørlagte bekken. 

Vi la fram ideen om åpning av deler av bekken 

til de to berørte grunneierne. De fi kk informasjon 

om de forskjellige støtteordningene. Våre 

antagelser ble imidlertid bekreftet. De var lite 

interessert i dette da tilskuddsordningene ikke 

er attraktive nok. De mente det holdt ikke med 

bare delvis dekning, nei, tvert imot ønsket de 

betaling for åpning av bekken i tillegg til dekning 

av utgiftene. Med dagens ordninger blir det nok 

dessverre ingen åpning av større strekninger her. 

En av grunneierne uttalte til og med at ”ja, jeg skal 

ha mye penger for å åpne denne bekken!” 

Vi får konkludere med at denne bekken 

sannsynligvis aldri vil bli åpnet så lenge tingenes 

tilstand er som de er. Samtidig håper vi på at den 

delen som fortsatt går åpen blir ivaretatt som den 

glimrende sjøøretbekken den er i dag. 

Takksigelser 

Vi vil takke grunneierne Knut Svalerød og Norman 

og Morten Sundberg for historiske opplysninger 

omkring Svalerødbekken. Vi vil også takke 

fi skerikonsulent Leif Karlsen for nyttige samtaler 

og tillatelse til å foreta opprydningstiltak i 

bekken. 

Litteratur 

Karlsen, L. 1999. Rapport fra el-fi ske og befaring 

av Svalerødbekken den 27.10.99. Notat. 

Fylkesmannen i Østfold. Upubl. 3 s.

Østfold Botaniske Forening - Årsmelding 2003 

Styret har bestått av: 

Jan Ingar Iversen Båtvik (leder) 

Svein Åstrøm (nestleder) 

Bjørn Petter Løfall (sekretær) 

Monika Olsen (kasserer) 

Solveig Vatne Gustavsen (styremedlem) 

Hermod Karlsen (styremedlem) 

Rune Aae (styremedlem) 

Revisor: 

Bård Haugsrud 

Valgkomite: 

Øivind Lågbu og Ole Petter Skallebakke 

Repr. i Forum for Natur og Friluftsliv: 

Ole Petter Skallebakke 

Foreningen har hatt 3 styremøter og behandlet 26 saker. 

ØBF har hatt 8 ekskursjoner, 2 medlemsmøter, deltatt på Villblomstenes dag og avholdt et kurs. 

20. mars. Medlemsmøte om vårplanter – lysbilder v/Hermod Karlsen. 

6. april. Skjøtselstur til Mærrapanna, Onsøy. Leder: Svein Åstrøm. 

3. mai. Fellestur med Norsk Ornitologisk Forening avd. Østfold (ØOF) og Østfold Entomologiske 

Forening (ØEF) til Akerøya, Hvaler. Leder: J. Ingar I. Båtvik og Rune Aae. 

24. mai. Fellestur med ØOF og ØEF til Eløya, Rygge. Leder: J. Ingar I. Båtvik og Rune Aae. 

30. mai - 1. juni. Florakurs på Tomb, Råde. Ledere: Rune Aae og Bjørn Petter Løfall. 

5. juni. Sandstangen, Trøgstad. Leder: Nils Orderud. 

15. juni. Villblomstenes dag. 12 turer i Østfold med 239 deltagere. 

18. juni. Holmegil, Aremark. Ledere: Solveig Vatne Gustavsen og Monika Olsen. 

24. juli. Fjell, Våler. Ledere: Anne Rising og J. Ingar I. Båtvik. 

21. august. Lysern, Spydeberg. Ledere: Nils Orderud og Solveig Vatne Gustavsen. 

13. september. Store Erte, Halden. Leder: Bjørn Petter Løfall. 

20. november. Medlemsmøte ØBF med tema vann- og sumpplanter v/Svein Åstrøm. 

I forbindelse med Villblomstens dag i Østfold, fi kk arrangementet god omtale både i radio og TV (NRK 

Østfold). I tillegg har noen av foreningens medlemmer deltatt i botanikkinnslag i TV, NRK Østfold. 

Det ble avholdt 5 dugnader på Botanisk museum, med om-montering av herbarieark fra Øyvind 

Johansens store herbarium. I tillegg har Solveig Vatne Gustavsen vært inne ca. 5-6 ganger i tillegg til 

fellesdugnadene og om-montert herbarieark. Ved årets slutt gjensto ca. 45 kasser for ommontering. 

83

Bjørn Petter Løfall NATUR I ØSTFOLD 23(1-2) 2004 

Det meste av Østfoldmaterialet fra 

Vitenskapsmuseet, Trondheim er sluttkontrollert 

av Reidar Elven og returnert. Jan Ingar I. Båtvik 

har levert mye eldre materiale til Botanisk 

museum, Oslo, inkludert 4 gamle herbarier. Belagt 

materiale som tidligere er hentet i Gøteborg, 

ble dataregistrert ved Botanisk museum, Oslo, 

derav ca. 190 fra Østfold. Av det allerede 

utplukkete materiale gjenstår dataregistrering av 

ca. halvparten, omkring 4000 kollekter. 

Den 7. november var ØBF representert med 2 

personer ved utnevnelsen av Finn Wischmann 

til ridder av 1. klasse av den kongelige St. Olavs 

orden. Fra Østfold Botaniske Forening får 

Wischmann et innrammet bilde hvor han selv sitter 

og fotograferer strandkål på Eløya, fotografert av 

Jan Ingar I. Båtvik. 

Gode funn: Stormjølke på Vesleøya, utenfor 

Akerøya, Hvaler som ny for Østfold (J. Ingar 

I. Båtvik). Vasskjeks i Utgårdskilen, Hvaler ble 

84 

endelig bekreftet (J. Ingar I. Båtvik og Hans 

Herman Utgård). Sjøpiggknopp i Store Le, Marker 

som ny for Østfold (Ingvar Spikkeland). 

ØBF har 33 A-, 44 B- og 11 C-medlemmer, samt 

ett livsvarig og ett æresmedlem. Det ble ikke utgitt 

noe hefte av Natur i Østfold og vi er på etterskudd 

med utgivelsen. Det ble imidlertid arbeidet med 

tidsskriftet i november og desember, på både nr. 

1-2/2002 og 1-2/2003. Det skyldes at den bebudete 

utgivelsen av temahefte om biologisk mangfold er 

opphørt og stoff fra denne integreres i de vanlige 

utgivelsene. Økonomien er OK. 

Rakkestad 19.02.2004, samt justert på årsmøte 

26.02.2004 

Bjørn Petter Løfall 

sekretær 

Deltagere på ekskursjonen omkring Støtvig hotell i Larkollen i anledning Villblomstens Dag 13.6.2004. 

Foto: J.I.I.Båtvik

Årsberetning for NOF avdeling Østfold for styreåret 2003 

Styret har bestått av: 

Leder/kasserer: Rune Aae 

Sekretær: Nicholas Clarke 

Styremedlem: Jo Ranke 

Styremedlem: Inger Marie Eriksen 

Varamedlem: Tina Norman 

Varamedlem: Åge Sten Fredriksen 

Revisor: Tor Sørlie 

Valgkomité: Øyvind Lågbu og Kai Hermansen 

Foreningens representanter til NOFs landsstyre har vært Rune Aae og Nicholas Clarke. Vår representant 

på landsmøtet i Rindal var Nicholas Clarke. 

Vi har 200 medlemmer og 28 abonnenter. 

Styremøter: 

Styret har hatt 2 møter. Blant sakene kan vi nevne det planlagte heftet om fugler og fuglelokaler i 

Østfold. Arbeidet med heftet er i gang. 

Vi sendte en høringsuttalelse angående utvidelse av Knutvika båthavn. 

Et forslag til informasjonsfolder fra Bjørn Frostad ble entusiastisk mottatt. 

Prosjekter: 

Vinterovervåking av sjøfugl ledes av Jo Ranke. Det ble gjennomført 9. februar 2003. Tallene er ikke 

helt klare ennå. 

Koordinator på gråspurvprosjektet har vært Nicholas Clarke. Vi fikk inn flere interessante 

hekkingsobservasjoner på gråspurv. 

Koordinator for hekkefugletakseringen har vært Nicholas Clarke. På riksbasis er Magne Husby 

koordinator. Det er bare tre som deltar i dette prosjekt og som takserer hver sin rute; det er bra om vi 

kan få med fl ere. 

Fossekallprosjektet er ledet av Jo Ranke. Ingen fossekall ble ringmerket under året. 

Tidsskrifter 

Natur i Østfold: Redaktør har vært Ola M. Wergeland Krog. Et dobbeltnummer for 2002 har akkurat 

kommet. Et nummer for 2003 er i gang. 

Østfold-Natur: Redaktør har vært Geir Hardeng. Ingen nr. er utgitt i 2003. 

Naturfondet i Østfold 

Foreningens representanter har vært Morten Viker og Geir Hardeng. Pr. 31.12.03 var fondet på 418.000 

kr. Rentemidler på i alt 15.000 kr ble i 2003 fordelt til: 

85

Nicholas Clarke 

• Akerøya Ornitologiske Stasjon (5.000) 

• Rune Aae (stolpesko til ringmerking 3.121) 

• Thor Jan Olsen (insekter 2.200) 

• Jørn Bøhmer Olsen (naturbok når denne er ferdig trykket 4.679) 

Ekskursjoner 

Vi har holdt følgende ekskursjoner: 

• Hæra 29. mars 

• Akerøya 3. mai 

• Eløya 24. mai 

• Nattsangertur 14. juni 

• Kurefjorden 6. september 

• Sjøfugltur i Hvalerskjærgården 25. oktober 

Alle disse turer ble gjennomført som planlagt, med unntak av turen til Akerøya. Den 3. mai var været 

for dårlig for å kunne ta seg ut til Akerøya med båt. 

Vi fi kk kr 10.000 i støtte fra Fylkesmannen til drift og annonsering av turene. 

Moss og Omegn lokallag har hatt 9 medlemsmøte i Naturhuset på Alby, Moss. Foreningens 25årsjubileum 

ble feiret i desember. Det var uglelytting på Søndre Jeløy 14. mars, med 17 deltakere. 

Fredrikstad 

Et ’nytt’ lokallag (Fredrikstad Fugleforening) er dannet i Fredrikstad, med Åge Sten Fredriksen 

som leder, Per Arne Johansen som sekretær, Kai Hermansen som kasserer og Morten Viker som 

styremedlem. 

Fugletårnet på Øra ble innviet den 29.10.2004. Vi fi kk kr 25.000 i støtte fra fylkeskommunen til innkjøp 

av to brakker. Disse vil kunne brukes som et samlingssted for naturinteresserte, og ved for eksempel 

undervisning av skoleelever i tilknytning til fugleobservasjoner. Brakkene er nå på plass. 

Fredrikstad Ugle- og Rovfuglgruppe fi kk tillatelse til oppføring av to reirplattformer i trær på Nes-Ramsø 

og utlegging av fôr til havørn i Øra naturreservat. Koordinator for prosjektet er Ole-Jørgen Hanssen. 

Åge Sten Fredriksen og Inger Marie Eriksen ble spurt av Frevar om å være med på ”Rusken-uka” (uke 

19, 8.-10. mai), hvor det skulle være en utstilling på Frevar som handlet om forbrenning av søppel. 

I denne forbindelse skulle fugleforeningen bidra med en liten utstilling, og informasjon om Øra 

naturreservat. Det ble et kjempebra opplegg, med mye fokus på storskarv. 

Ett besøk til Marikova for og se på skarvekoloniene, ble dessverre avlyst grunnet dårlig fremmøte. 

Julemøtet i Donkejongården i gamlebyen ble godt besøkt. 

I Halden har Fuglegruppa begynt med ringmerking ved Rokkevannet. 

LRSK har vært ledet av Per-Arne Johansen. 


Det er bare 4-6 personer som besøker øya noenlunde jevnlig, og det er ønskelig med fl ere besøkere. Det 

har vært to hendelser med tyveri, den første av båten mens den lå på Brattestø på slutten av sommeren, 

86 

NATUR I ØSTFOLD 23(1-2) 2004


og i november ble motoren stjålet mens den var fastlåst til den nye båten. En ny motor (9,9 hk) trengs 

fremdeles. Einerryddingsprosjektet, som får økonomisk støtte fra Oslofjorden Friluftsråd, fortsetter. 

Med 2-3 dugnadshelger fram til sommeren kan prosjektet bli sluttført. 

Ornitologisk var fjorårets desiderte høydepunkt en rødstrupesanger (Øens og Østfolds 2.) som dessverre 

bare to personer fi kk sett. Det ble ringmerket 654 fugler i fjor. 

Østfold ringmerkingsgruppe 

Styret har bestått av J.Ingar I. Båtvik som leder, primærkontakt med sentralen, ring- og skjemadistributør. 

Kasserer er Rune Aae. Gjenfunnsansvarlig er Peter Ranke. Gruppa består, per 31.12.03, av 34 personer, 

men alle har ikke betalt medlemsavgiften (kr. 100 per år). Noen har fl yttet fra fylket uten at det er gitt 

endelig signaler om de ønsker medlemskap eller ei. Hver ringmerker arbeider selvstendig med områder, 

ringforvaltning, skjemaføring og årsoppgjør. I år er det 19 som har levert eget oppgjør. Hver enkelt 

har fått personlig tilbakemelding av leder på feil eller spørsmålstegn ved oppgjøret før alle skjemaene 

sendes samlet til sentralen i Stavanger. Vi har totalt ringmerket 26153 fugler, hvorav 3701 pulli og 

22452 adulte, som er en solid ny rekord for gruppa. 

Fuglevakta 

Fuglevakta har som tidligere vært ledet av Jo Ranke. Han har fått henvendelser når fugler fl yr i 

vindusruta. Fem eller seks av disse hadde ring. Grønnfi nk, gråsisiker, fl aggspett og spurveugle overlevde 

og ble ringmerket. Jo har fått henvendelser fra hele landet om artsbestemmelser. Han ble også tilkalt 

for å avlive skadde fugler, men bad dem kontakte lokale viltnemnder. 

Andre aktiviteter 

Ole Petter Skallebakke representerte oss på årsmøtet i Forum for Natur- og Friluftsliv i Østfold den 

7. april. 

Kraftlinjesaken: Dessverre (men ikke overraskende) gikk Olje- og energidepartementet med på bygging 

av nye kraftlinjer over Mosseelva øst for E6. Men det lønner seg å klage: Østnett ble pålagt å montere 

fugleavvisere på den del av ledningen som passerer Mosseelva. 

Rune Aae var med på Friluftslivets uke i Sarpsborg. Det ble en stor suksess med stand sammen med 

botanisk forening ved J. Ingar I. Båtvik. De hadde med utstoppede fugler, nett, CD-spiller, insektkasser 

og vervemateriell. Dette er noe vi kommer til å være med på i år også. 

Nicholas Clarke 

sekretær 

87 

Årsberetning NOF avdeling Østfold for styreåret 2003

Natur i Østfold retter 

I artikkelen “Vårrastende sangsvaner i Indre Østfold – viktige lokaliteter, regulerende faktorer 

og habitatbruk” av Bjørn Harald Larsen i forrige nummer av Natur i Østfold, skjedde 

det et eller annet i teknikken som beskar fi gurene 2, 3 og 4 kraftig på høyre side og data ble 

borte. I nettutgaven er det imidlertid riktig. Nedenfor følger de tre fi gurene på nytt. 

De som ønsker klistrelapper med fi gurer i riktig størrelse til å lime over og korrigere feilen 

direkte i tidsskriftet, kan kontakte Bjørn Petter Løfall (b.p.lofall@nhm.uio.no) og få dette 

tilsendt. 

Redaksjonen beklager hendelsen. 

Rettelse til fi gur 2. side 51 i NATUR I ØSTFOLD 22(1-2) 2003 

Figur 2. Antall vårrastende sangsvaner i Indre Østfold i perioden 1991-2003. Antallet er basert på tellinger 

i prosjektregi i perioden 1995-2003, supplert med data fra LRSK-Østfold og lokale fuglefolk. 

88

NATUR I ØSTFOLD 23(1-2) 2004 Artikkeltittel 


Figur 3. Prosentvis fordeling av sangsvane på delområder under en telling i sørøst-Norge 26.03.1995 

(n=2162). 

89

Forfatternavn NATUR I ØSTFOLD 23(1-2) 2004 


Figur 4. Fordelingen mellom sangsvaner som beiter i vannmiljøer og på dyrket mark under vårtrekket 

i Indre Østfold i perioden 1995-2003. Resultater bare fra tellinger i prosjektregi. 

90

Til forfattere 

Manuskript 

Artikler bør skrives på norsk, og manuskript 

bør helst leveres på diskett eller per e-post. 

Redaksjonen bruker Word for Windows, men kan 

motta de fl este tekstbehandlerformater. 

Skriv inn teksten i enkleste form, uten bearbeiding 

som justering av marger, tabulatorsteg, gjentatte 

ordmellomrom etc. Spesielle stiltyper (fet skrift, 

kursiv, STORE BOKSTAVER) bør imidlertid 

skrives inn direkte i manuskriptet, men kun på ord 

inne i vanlig tekst, ikke på overskrifter ol. 

Sammendrag 

Det er ønskelig med et kort sammendrag av 

artikkelen, slik at denne kan settes foran artikkelen. 

Sammendraget bør være på maksimalt 150 ord. 

Sett også opp forfatterens navn, adresse, telefonnr. 

og e-postadresse. Dette gjør du bare om du 

ønsker at disse opplysningene skal presenteres i 

tidsskriftet. 

Overskrifter 

Del helst opp stoffet med småoverskrifter. Dette 

gjør stoffet luftigere og lettere å lese. 

Navneregler 

Norsk navn bør benyttes først, der slike fi nnes. Det 

vitenskapelige navnet settes etter det norske, men 

det er nok at dette gjøres første gang arten nevnes. 

Autor angis bare der det kan være tvil om arten. 

Brukes faguttrykk i teksten som ikke er allment 

kjent, bør disse forklares. 

Figurer og tabeller 

Send helst med en eller fl ere illustrasjoner til 

artikkelen, husk også å påføre opphavsmann. 

Bilder/ fi gurer sendes inn som papirkopier, eller 

på diskett/e-post. Til tabeller brukes tabellfunksjon 

i tekstbehandler eller regneark. Tabeller må ikke 

lages med ordskilletegn. 

Innsendte fi gurer, og illustrasjoner må være i 

JPG, TIF eller BMP format. Disse må ligge som 

egne filer og ikke satt inn i Word-dokument. 

Tabeller kan ligge som tabell i Word eller som 

Excel-tabell. 

Litteraturhenvisninger 

Litteraturhenvisninger i teksten skal være 

forfatters etternavn samt publiseringsår, f.eks. 

(Wilse 1779). Om det er nødvendig med en 

sidehenvisning skrives denne slik; (Wilse 1779: 

123-128) Er det fl ere enn to forfattere forkortes 

dette til (Wilse m.fl . 1779). 

Litteraturlisten 

Denne skal inneholde alle referanser som er omtalt i 

teksten. Forfatters fornavn forkortes til forbokstav. 

Kun boktitler og navn på tidsskrifter settes i 

kursiv. Eksempler på litteraturreferanser: 

Tidsskrift 

Hardeng, G. 1983. Amfibier i Østfold - er 

vernetiltak påkrevet? Natur i Østfold 2(3): 128- 

131. 

Bok 

Lid, J. & Lid, D.T. 1994. Norsk fl ora. 6. utgave 

ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. 

1014 s. 

Redigert bok 

Anker-Nilsen, T. 1994. Havsvale Hydrobates 

pelagicus, s. 42-43 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. 

G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.). Norsk fugleatlas. 

Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. 551 s. 

Viktig 

La ikke formalitetene ovenfor avholde deg 

fra å skrive. Natur i Østfold har en egen 

redaksjonskomité som gjerne står til tjeneste 

med råd og veiledning. 

Redaksjonen 

Ola M. Wergeland Krog (redaktør) tlf. 69178990, 

97110439, omwk@online.no 

Bjørn Petter Løfall tlf. 69225516 (arb.), 

46664300 (pri), bjorn.lofall@rakkestad.kommune.no 

Ingvar Spikkeland tlf. 69814238, ingvars@askim. 

vgs.no 

Morten Viker tlf. 69342132, viker@online.no 

Rune Aae tlf. 41011885, rune@tomb.no

Natur i Østfold i Østfold nr. nr. 1-2, 1-2, 23 23 årgang (2004) 

ISSN 0800-0352 

Innhold 

3 Smånøkkel Androsace septentrionalis L. historikk og utbredelse i Østfold 

samt omtale av forekomst i Norden 

JAN INGAR I. BÅTVIK 

7 Tillegg til Østfolds makrolavfl ora. Lav i Østfold 12 

BJØRN PETTER LØFALL 

11 Timiansnyltetråd Cuscuta epithymum funnet i Marker 

INGVAR SPIKKELAND 

14 Beinfunn og observasjoner av villsvin i Østfold 

GEIR HARDENG 

18 Vinterfunn av padder og frosk 

OLA M. WERGELAND KROG 

21 Østfold Ringmerkegruppes aktivitet for 2003 

JAN INGAR I.BÅTVIK 

29 Dvergmus Micromys minutus, en ny art i Norge, kan den trives i Østfold? 

EVA SPARRE-STOKKE KRAFT, IDA KIRKERØD & JAN INGAR I.BÅTVIK 

34 Akerøya Ornitologiske Stasjon - for nye og gamle skådere 

CHRISTER A. JAKOBSEN 

43 Apollosommerfugl Parnassius apollo, økologi og forekomst i Østfold 

SVERRE GULBRANDSEN, TONE JOHANSEN & JAN INGAR I. BÅTVIK 

47 Ornitologiske observasjoner i Østfold t.o.m. 31.12.2003, nytt fra den 

lokale rapport og sjeldenhetskomiteen (LRSK) 

PER-ARNE JOHANSEN 

71 Edelkrepsen Astacus astacus i Haldenvassdraget, utsatt for inngrep og 

sykdom, men er nå på vei tilbake 

STEIN BJERKE, LARS OSCAR SVENSEN & JAN INGAR I. BÅTVIK 

79 Svalerødbekken i Halden, liten, men viktig for sjøørret Salmo trutta 

SIMEN RØINE JOHANSEN, ENDRE STENSRUD & JAN INGAR I. BÅTVIK 

83 Østfold Botaniske Forening - Årsmelding 2003 

85 Årsberetning for NOF avdeling Østfold for styreåret 2003 

88 Natur i Østfold retter 

91 Til forfattere

Natur i Østfold - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?