Rasepresentasjon

Rasepresentasjon
Ungarske vakt- og gjeterhunder
TeksT | Leif Ragnar Hjorth, Inga Realfsen,
Christina Closterberg/Ingerid Skav-
dal (oversetting/tilrettelegging)
foTo | Medlemmer av klubben og eiere
HIsToRIkk foR de TRe mIddelsToRe
ungaRske gjeTeRHundene | Myten
forteller at Gud skapte puli som det vakreste
han hadde skapt og som sin egen venn og
hjelper. Da Gud ville sende sin puli til jorden,
nektet pulien for hva skulle han gjøre der uten
sin herre og mester. Han ba om å få være i
himmelen, hvis ikke måtte Gud skape noe som
pulien kunne tjene. Gud var trett og hadde
skapt det vakreste og tvilte. Men pulien ga seg
ikke. Derfor skapte Gud det ufullkomne mennesket
slik at pulien fikk en som han kunne
hjelpe og arbeide for. Og senere har pulien
gjort akkurat det.
Puli er den eldste av de tre middlestore rasene
og regnes som opphavet til de tre rasene puli,
pumi og mudi. Man har funnet nærmest identiske
puli av i dag i 6000 år gamle gravfunn.
Navnet PULI har hatt flere oversettelser. Den
mest kjente oversettelsen har vært “fårehund”.
Imidlertid nyere språkforskning i 6000 år
gamle gravfunn gir indikasjoner på at ordet
er det opprinnelige ordet på “verdifull” og har
en samme avledning og språkutvikling som
ordet barn på ungarsk. Dette blir sett på som
et bevis på hvilken særstilling pulien har hatt
gjennom årtusener og på grunn av dette har
fått benevnelsen - puli er ingen hund, det er
en puli.
Til Ungarn kom puli med de store folkevandringene
på 900-tallet sammen med de noma-
diske magyarene. De levde sammen med sine
nomadestammer på pusztaen (ungarsk slette)
og man regner dette som grunnen til at det er
lite data nedskrevet om rasen inntil 1700 tallet
hvor man finner den første beskrivelsen av
rasen.
Nomadene holdt sine hunder for seg selv og
hunder som ikke var gode nok til å arbeide ble
systematisk erstattet med andre. Vi vet at en
god puli ble betalt med opptil ett års lønn.
Utover 1800-tallet kom det nye sauestammer
inn, og med disse kom det også inn nye gjeterhunder
av spets- og terriertype. Noen puli ble
blandet med disse og etterhvert ble avelen noe
kaotisk, men samtidig oppsto grunnlaget for
mudi og pumi.
Pumi ser man første gang nevnt i litteraturen
i 1815, også avbildet, og man regner at den er
et resultat av puli blandet med tyske spisshunder,
briard (og kanskje pyreneisk gjeterhund),
samt forskjellige terrier raser. Samtidig må
mudi varianten ha oppstått, men i den finnes
lite sannsynlig terrier. I forskjellige regioner av
ungarn vet vi at puli, pumi og mudi navnene
ble brukt om hverandre på denne tiden.
1900-tallet regnes imidlertid som et markert
skifte for de ungarske gjeterhundene. Noen så
hva som holdt på å skje og man regner med
puli ble reddet i ellevte time fra å bli utryddet.
I 1907 ble det satt igang statlige foretak for å
redde rasene og dette førte til at puli, pumi og
mudi ble adskilt i avlen. Mudi regnes imidlertid
som den yngste varianten av de ungarske gjeterhundene
og ble først godkjent senere. Den
første og den andre verdenskrig satte rasene
på nytt betydelig tilbake.
BRuksomRÅde | Mudi, puli og pumi er alle
tre typiske brukshunder og vil gjerne arbeide.
Alle tre kan brukes til gjeting av sau og kveg,
mens mudi og pumi også har vært brukt på
gris. De er alle kjente for å være meget raske
og derfor har ingen problemer med å gjete
tildels store flokker med dyr.
I våre dager blir nok de fleste helst brukt til
lydighet og agility, men man finner også flere
som er trent som gjeterhunder, servicehund og
ettersøkshund. De tre rasene er fine utstillingshunder
og gode familiehunder hvis de får den
rette oppdragelsen, og med dette menes aktiv
læring og man må ha interesse for rasen.
sunnHeT | I alle tre rasene er hofteleddsdysplasi
(HD) og arvelige øyensykdommer kjente,
men med lav frekvens. Imidlertid er det et godt
samarbeid mellom de fire nordiske land og
alle seriøse oppdrettere røntgenfotograferer
og øyenlyser sine hunder slik at vi har god
oversikt og kontroll på dette og kan i dag med
sikkerhet si at det er ikke noe stort problem
på våre raser. Puli, pumi og mudi blir relativt
gamle med en gjennomsnitlig levealder på 14
år, med andre ord svært lite sykdomsplaget.
PulI | Den første puli kom til Norge på slutten
av 1960-tallet. I 1984 kom den første hvite
puli til Norge (og Skandinavia) fra det første
hvite kull i England født av ungarsk importerte
foreldre. Lenge var det kun en oppdretter på
puli bare med noen få unntak av enkelte andre
kull, men de siste årene har det heldigvis
kommet flere interesserte til med nye spennende
importer som vi ser frem til med store
forventninger. Antall hunder er ikke så stort,
det holder seg jevnt på rundt 120 individer.
12 NUMMER 5 | 2006
HUNDESPORT
1
2

På 20-30-tallet ble man også klar over at puli
kunne inndeles i fire størrelsesvarianter, men
i 1962 ble det bestemt at det skulle kun være
en størrelse og man valgte den mellomstore.
Det vil si hanhund 39-45 cm og tispe 36–42
cm.
Pels | Puli er nok best kjent for sin store
snorpels. Årsaken til fremelskingen av en slik
pels var at den skulle være beskyttelse mot
vær, men også beskyttelse mot angrep fra
ville dyr som ville få kjeften full av pels slik at
hunden ikke ble bitt.
Puli blir født med ”teddybjørn” pels , som ikke
røyter.
En 7-9 måneders gammel valp kan ha en
relativt lang pels. I denne alder er stort sett
pelsen åpen og fluffy. Snoringen begynner nå
og pelsen kan da minne om relativt ustelt pels.
Når snoringen begynner, filtrer hårene seg
sammen bortsett fra inn mot huden. Filtringen
betyr at pelsen krymper slik at en hund på 14
mnd kan ha en relativt kortere pelslengde enn
når den var åtte måneder.
For hver gang hunden blir våt blir snorene
fastere og fastere og selvfølgelig flottere og
flottere med tiden. En puli har ikke fotsid pels
før den er cirka 3 – 4 år gammel, men det er
ikke alle puli som får fotsid pels noen gang.
Man skiller på runde snorer, brede – og smale
bånd. Alle tre varianter er korrekte og likestillte
i bedømmelse. En pulipels skal bades regelmessig
slik at den ikke lukter, dette tar litt tid,
men ellers er pelstellet ganske fort gjort.
faRgeR | Dominant gen er sort, derfor er de
fleste puli sorte. I de sorte pelsene kan man få
HUNDESPORT
3
1. Kuvasz betraktes som en urhund – det vil si signalsikker og med hundens opprinnelige
instinkter i behold. 2. Komondor er en imposant skapning. Pelsen gjør at komondor kan
minne om en kjempestor hvit puli, men rasene har forøvrig ingenting til felles. 3. Pumien
er nok den av de tre rasene som har blitt mest populær i løpet av de siste ti årene. 4. En
pulifamilie - et morsomt syn. Pelsen skulle være beskyttelse mot vær, men også beskyttelse
mot angrep fra ville dyr som ville få kjeften full av pels slik at hunden ikke ble bitt.
hvite, grå og rustrøde hår og dette er ikke feil.
Grå farge er ikke lengre tillatt i følge standarden
av 2000. Hvit skal være ren hvit med
sort eller grått pigment i huden som forøvrig
gjelder alle fargevarianter. I andre land enn de
nordiske er hvit puli egen rase og blandes ikke
med sort. Den siste fargen er Fako med sort
maske. Dette er en ikke entydig farge. Den går
fra hvete til rødt med iblandet grå hår og sorte
hårspisser samt skal de ha en sort maske. En
vanskelig farge da den kan variere med alder.
PumI | Pumien er nok den av de tre rasene
som har blitt mest populær i løpet av de siste ti
årene. Det er en allsidig brukshund som også
er lett å holde i pen pels. Den første pumi kom
til Norge i 1992 og fra 1997 har vi hatt en jevnt
oppdrett og nå er det tre oppdrettere i Norge
som er tilsluttet klubben.
Pumi har en sterk terrier-tilknytning, noe som
det lange hodet og de kippete ørene indikerer.
I tillegg er temperamentet livlig, modig og
pumien er arbeidslysten. Den trives meget
godt med å lære og oppvarte sin eier, noe som
en av klubbens medlemmer erfarte da hun i en
periode av sitt liv ble bundet til rullestol. Kjapt
lærte hunden seg å hente mobiltelefonen når
den ringte, ta ut tøy av vaskemaskinen osv.
uTseende | Pelsen er gjennomsnittlig 4–7
cm lang og skal ikke danne snorer, men skal
være bølgete – krøllete med kraftig dekkpels
og ullen underpels. Pelsen skal klippes noe
for å se pen ut. Tillatte farger er fako (se puli)
med eller uten sort maske, sort , grå eller hvit
og alle fargevarianter skal ha tydelig grått eller
svart pigment i huden. Størrelsen er 41–47 for
hannhunder og 38-44 for tisper.
mudI | Mudien er eid og avlet av ungarske
bønder og gjetere i generasjoner. Den er
pulien og pumiens mindre kjente ”kusine”,
fremdeles er den landsbygdens hund, og
gjeterens valg fremfor andre. Mudien ble oppdaget
på slutten av 1800-tallet, av Dr.Dezsö
Fényes. Mest sannsylig har den felles historie
med den kroatiske hyrdehunden som kan
dateres tilbake til 1400-tallet. Mudiens viktigste
oppgave var (og er) å gjete sau/ku/gris og
fremfor alt da som drivende gjeterhund. 1936
ble mudien godkjent som rase, men fortsatt
finnes størstedelen av hundene (uten stamtavle
eller registreringsbevis) ute på den ungarske
landsbygden, der de er et uerstattelig
hjelpemiddel for gjetere og bønder med å gjete
buskapen, som vakthund av hus og eiendom,
som skadedyrbekjemper og jaktkamerat etter
villsvin.
Rasen må sies å være uvanlig også i hjemlandet.
Stamboken er åpen, og hunder “fra
landet” kan tas til bedømming og kan registreres
i et B-register. Uten dette registeret hadde
avlsbasisen hvert enda mindre enn hva den
er i dag. På grunn av dette er rasen ujevn hva
gjelder farge, størrelse og mentalitet.
uTseende | Mudien er en praktisk hund,
passe stor, tar seg frem overalt og er lett å
bære med seg om man må det. Ønskelig
mankehøyde er 41-47cm for hanner og 38-44
for tisper. I motsetning til hva mange tror finnes
mudien også i flere farger enn sort, selv om
flesteparten er sorte. De kan også være hvite,
brune, gyldne, askegrå og blue merle. Hvit
brystflekk og hvitt på labbene er godtatt.
NUMMER 5 | 2006
BLA
4
13

Helse | Mudien er en sunn rase og har ingen
egentlige rasesykdommer. Noen tilfeller av
HD, patella luxasjon og følsomme mager er
registrert. Eksempevis er 59 av 62 røntgede
hunder i Sverige HD-fri, mens 52 av 62 i Finland
er HD-fri. Mudien er litt av en “urhund,” og
holder seg pigg og frisk langt opp i årene.
kRevende Hund | Har man ikke hatt hund
før bør man tenke seg om før man satser på
en mudi. Bestemmer man seg for mudi, bør
man før et kjøp få råd av kyndige folk gjennom
raseklubben. Man bør legge mye vekt
på miljøtrening, både med forskjellige folk og
forskjellige steder/situasjoner for å få en hund
som fungerer optimalt som voksen.
Ettersom du bør legge ned mye tid på sosialisering
og aktivitet kan det være en trøst
at pelsstellet er minimalt. Hverken søle eller
bøss fester seg i den krøllete pelsen. Normal
gjennombørsting nå og da, litt oftere når de
røyter holder. Ikke heller før utstillinger skal
det gjøres noe spesielt, evt et bad i god tid før,
og en børsting hvis det trengs. Ingen trimming
eller frisering.
HoBByHund | Foruten som gjeterhund,
brukes mudien som hobbyhund av ulike slag.
I både Sverige, Finland, Tyskland og USA finnes
rasen representert blant redningshundene.
Flere champions i både bruks og lydighet
finnes og det konkurreres i de fleste klassene i
både Sverige og Finland. Rasen har også flere
agilitychampions, og det ser ut til at den blir
bare mer og mer populær blant agilityfolket,
da den er fantastisk rask, men samtidig har
en utrolig bevegelighet og førbarhet. Den har
ingen problemer med å skifte retning midt i
et hopp. Med tanke på at rasen i sitt hjemland
fortsatt lever som arbeidende hund på
landsbygda, så kan man ikke forvente seg en
hund som ikke krever noe. En som er utrustet
til å flytte store flokker med dyr, gjør nok ingen
suksess som sofapute.
egenskaPeR | En mudi lærer seg ting utrolig
raskt, både ønskelige og ikke fullt så ønskelige
ting, så det kan være vanskelig å følge med i
svingene. Man bør ha en viss porsjon humor
som mudieier, også fordi mudien selv er full av
spillopper og påfunn. Den lærer seg gjerne helt
uten din innblanding om du viser deg å være
en altfor passiv eier, men det er jo vanskelig å
være passiv i selskap med dette livlige og lekne
dyret som så tydelig viser at den vil være nær
deg og finne på ting sammen med deg.
Også de rolige stundene vil den tilbringe med
deg. For mudien er eieren verdens sentrum.
Mudien binder seg gjerne til en spesiell person
og er meget trofast mot denne og den næreste
familien. En egenskap som er mudien til hjelp
som arbeidshund er dens store leke/kamplyst
og dens evne til å ikke gi opp. Men den fører
som liker å trene med harde metoder kan like
godt gi opp - det passer absolutt ikke for mudien.
Den trenger en leder som er konsekvent,
rolig, sikker og positiv.
Mot fremmende mennesker kan mudien være
noe tilbakeholden, derfor er det utrolig viktig
å miljøtrene mye som valp. Frem til den er ett
år bør den få oppleve mange forskjellige mennesker,
hunder, steder og situasjoner, men husk
også på at må få slappe av innimellom alle
disse situasjonene også. Å være passiv er også
en lærdom.
Ytteligere en egenskap hos mudien er dens vilje
til å forsvare seg og flokken. En bra egenskap
når det gjelder, men også veldig viktig å kontrollere
som eier. Heldigvis er mudien en hund som
vil være eieren til lags.
Man bør lære valpen helt fra den er ung når
og hvor man får vokte og når og hvor man får
bjeffe. Gjeterhunder reagerer ofte på plutselige
lyder, det er derfor viktig å venne hunden til
smell, buldring, skramling av ulike slag, som en
del av hverdagen.
Mudien er nysgjerrig og vil gjerne undersøke
saker og ting i omgivelsene, men den er revirbunden
og har ingen lyst til å gi seg i veg på
egen hånd. De fleste har heller ingen større
viltinteresse.
mudI I noRden | De to første mudiene kom
til Finland fra Ungarn i 1976. To år senere kom
rasen til Sverige. Til Norge kom rasen i 1996.
Oppdretterne i de nordiske landene er flinke
til å innføre nytt blod fra Ungarn og resten av
Europa. Rasen har også noen store prestasjoner
å skryte av tross av at det er en lite rase.
For eksempel kan det nevnes at i 1998 ble en
mudi sølvmedaljevinner i Finsk mesterskap
i bruks (rundering) kun tre år gammel. Og i
2005 vant en mudi mediumklassen i Finsk
mesterskap i agility.
På 10 år ble det i gjennomsnitt registrert 12
stykker mudier i året i Finland og 11 i Sverige.
Vanligvis fødes det 0-3 kull i året i de to
landene. I Norge ble landets første kull født
våren-05. Landets andre kull ble født april i år,
og venter spent på aktive eiere i disse tider.
14 NUMMER 5 | 2006
HUNDESPORT
1
2
3

vokTeRHundene | Gjeterne brukte puli,
pumi og mudi til å passe saueflokken fra
innsiden slik at ingen sau ble borte. Men dette
var ikke nok. I ytterkanten av saueflokken lå
de store hvite vokterne: komondoren eller
kuvaszen og passet på at ingen ville dyr eller
tobeinte tyver kom inn til saueflokken. Disse
store vokterne er kjent for sitt selvstendige
og nesten arrogante temperament. De er
skeptiske til fremmede, men skal ikke være
aggressive. På den andre siden skal de heller
ikke provoseres unødig.
komondoR | Dette er den store hvite med
snorpels som dekker hele kroppen. Dette gjør
at den kan minne om en kjempestor hvit puli,
men rasene har forøvrig ingenting til felles. Komondoren
regnes som en urhundtype som har
forandret seg lite. Den finnes først beskrevet
i 1544, som en nødvendig hjelp for gjeteren.
Pelsen ble vurdert utifra at den var nyttig både
for å holde kulde, varme og bitende vind ute i
tillegg som et panser mot bitt fra ulv.
De første komondorer som kom til Norge, kom
fra Ungarn ca 1985. Dette var en hann og en
tispe, men de ble desverre aldri brukt i avl. Senere
kom det inn tre hunder fra Sverige og en
fra England men heller ikke disse ble benyttet
i avl . De siste 10 årene vet man ikke om noen
komondor i Norge. Heller ikke i våre naboland
er komondoren blitt noen stor rase, men det
finnes fortsatt oppdrett i Sverige.
sToR Hund | Komondoren er en stor hund.
Hannhunder skal være 70-80 cm høy, mens
tisper skal være 65-70 cm høy. Komondoren
beveger seg egentlig nokså lett, men spenstig
majestetisk med lange skritt.
HUNDESPORT
Pelsen er som hos puli. Når de er valper er
den fluffy, men ved 7 – 10 måneders alder
begynner dekkhår og underull å filtre seg
sammen i tynne snorer eller bånd. Pelsen
vokser og vokser og blir bare penere og
penere hvis den stelles riktig. Bading tar tid
og det er lurt å aktivt tørke den ellers tar det
gjerne to dager før den blir tørr. Komondor er
ingen hund for førstegangs hundeeier og man
vil heller ikke anbefale rasen til en som bor i
blokk.
kuvasZ | Kuvasz er en stor vokterhund med
aner fra den ungarske pusztaen. Den har en
lang historie og betraktes som en urhund – det
vil si signalsikker og med hundens opprinnelige
instinkter i behold. Dens opprinnelige
oppgave er å vokte hjorden mot inntrengere
som ulv, bjørn og tobente tyver.
Etter hvert som jordbruket ble utbredt fungerte
kuvaszen som gårdshund, og med industrialiseringen
ble den en vokter av industriområder.
Rasen benyttes fortsatt til sin opprinnelige
oppgave, og det er derfor viktig at den tidlig
får tilpasse seg til sin flokk. Om den fortsatt
brukes som vakthund, trives den best i familiemiljø,
da den har stort behov for (menneskelig)
selskap.
I Skandinavia brukes hunden mest som en
voktende selskapshund. Den er en ideell
turkamerat, som gjerne jobber som trekkhund
i familietempo, og som en virkelig utmerket
kløvhund. Og den lærer vanligvis raskt at den
er bredere med kløv på!
kuvasZ I noRge | Vi finner det største
oppdrettet i Sverige, der det finnes ca. 200
4
1. Har man ikke hatt hund før bør man tenke seg
om før man satser på en mudi. 2. Pumi er en allsidig
brukshund. 3. Mudi lever fortsatt som arbeidende
hund på landsbygda i sitt hjemland. 4. Puli er nok best
kjent for sin store snorpels. 5. Når komondor er valper
er pelsen fluffy, men ved 7–10 måneders alder begynner
dekkhår og underull å filtre seg sammen i tynne
snorer eller bånd.
individer, men Norge har også fostret bra hunder.
Hunden kom først til Sverige i 1969. Noen
enkelte individer kom til Norge etter kort tid. De
første norskoppdrettede hundene så dagens
lys i 1980. De første svensk/norske kullene
bygget på ungarske importer, og i avlen her
har man alltid lagt stor vekt på at hundene skal
være typeriktige.
Helse | Kuvaszen betraktes som en sunn
og frisk rase som sjelden behøver oppsøke
veterinær. Som hos de fleste større raser
forekommer det HD. Etter en oppblomstring
de senere årene, er frekvensen nå på vei ned
mot de utmerkede resultatene man hadde på
80-90 tallet.
uTseende | Når det gjelder utseendet, er
kuvaszen øyne mørke og mandelformede,
med et våkent og intelligent blikk. Selv om den
er stor, skal den ikke være “klumpet”. Mankehøyden
er 66-70 cm for tisper og 71-75 cm for
hanner. Kuvasz er først og fremst en vakker
hund, som utstråler edehet, styrke og smidighet.
Pelsen er naturfarget hvit og er smuss- og
vannavstøtende. Pelsstellet er derfor minimalt.
Derimot røyter den en god del, og passer ikke
for pedanter.
menTalITeT | Kuvasz er en intelligent og
lettlært hund som synes det er morsomt å
finne på forskjellige aktiviteter, så lenge de
ikke krenker dens verdighet. Kuvaszens
historie forteller om en selvstendig arbeidende
hund, derfor den ofte kan stille spørsmål ved
eierens beslutninger. Denne selvstendigheten
i tillegg til stahet, setter i sannhet eierne på
prøve i unghundsperioden. Og som voksen
kan den gjerne fullt bevisst forsøke å lure deg
BLA
NUMMER 5 | 2006
5
15

1. Pumi trives meget godt med å lære og oppvarte sin eier, noe
som en av klubbens medlemmer erfarte da hun i en periode av
sitt liv ble bundet til rullestol. Kjapt lærte hunden seg å hente mobiltelefonen
når den ringte, ta ut tøy av vaskemaskinen og andre
oppgaver. 2. Kuvaszen er en utholdende hund som henger med
på lange promenader og vandreturer.
trill rundt, hvis den ønsker noe annet enn det
du har bestemt.
For å få en lydig kuvasz må du derfor vise et
godt lederskap. Det bør bygge på et tillitsfullt
forhold, snarere enn dominans. Aggressiv
oppførsel hos eieren resulterer i en aggressiv
hund, tillitsforholdet må grunnlegges tidlig med
rettferdig, konsekvent og kjærlig hånd.
Kuvaszen vokter mot ukjente ting, derfor må
den miljøtrenes godt. Den vil alltid vokte mot
aggressjon. Plukk av den alt som heter vokting.
Den forsvarer deg om det blir nødvendig,
likevel.
Kuvaszen lærer seg fort å lese eierne om
det er venner eller ubudne gjester som er
på besøk. En kuvasz som har lært å treffe
mange mennesker er betydelig mer åpen mot
fakta
1
fremmede, forutsatt at eieren er positiv overfor
andre mennesker. Familiens venner vil den
normalt ta til sitt hjerte, mens ubudne gjester,
som eierne ikke aksepterer, bør holde seg
på avstand. Er ikke eieren hjemme, bør man
ikke gå inn på dens revir. Den som skaffer seg
en kuvasz bør være oppmerksom på dens
påtagelige vaktinstinkt. Den er riktignok avlet
på å skulle skremme mer enn å angripe. Men
skremme kan den til gangs.
Kuvaszen er en utholdende hund som henger
med på lange promenader og vandreturer. De
liker ofte å bade, leke i snøen, kløve, dra pulk
eller vogn. Selv om den trives med mange og
varierte oppgaver, er den ikke så krevende
som en brukshund. Gjentatte repetisjoner kjeder
den. Den krever ikke stadig oppmerksomhet,
men nøyer seg med bare “å være med”.
Den preges veldig av sin familie, derfor det er
viktig tidlig å forme unghunden som man ønsker
den skal bli som voksen. Det gjelder også
om den skal benyttes til vokting av husdyrflokker.
Da bør den tidlig venne seg til flokken og
hvilke regler som gjelder.
Kuvaszen er en meget selskapelig hund som
elsker sin flokk, og vantrives når den er skilt fra
flokken. Den pleier å fungere meget bra med
andre dyr som hester, sauer, katter og kaniner
om de får vokse opp sammen. Kuvaszen er
begeistret for barn om den får venne seg til
dem fra valpealderen. På grunn av sin høye
smerteterskel tåler den mye, og mangt et barn
har lært å gå ved hjelp av en kuvasz-hale.
Klubben for Ungarske Rasehunder (KUR) ble dannet i 1988. Den gangen hadde vi som mål å ha med
alle de ungarske rasene. Imidlertid gikk eiere av fuglehunden vizsla ut av klubben på midten av 90-tallet
og dannet sin egen klubb for så å stå under stående fuglehunders paraply. Den ungarske mynden
magyar agar har egentlig aldri hatt kontakt med vår klubb, da de første eierne av disse nok så det som
mest naturlig å gå inn i Norsk Myndehundklubb. Dette resulterte i at KUR bestemte seg for å endre
navn til Klubben for Ungarske Vakt- og Gjeterhund Raser slik at navnet mer beskriver hvilke raser vi dekker: Komondor,
kuvasz, mudi, puli og pumi og alle disse befinner seg i FCI Gruppe 1.
Styret i klubben består av raserepresentanter som da også er valpeformidlere, mer om disse finner du i klubbens spalte
i Hundesport eller på våre nettsider www.kur.no. Vi har en nokså aktiv klubb med en årlig utstilling. I Østfold trener vi
lydighet m.m. hver tirsdag hele året og klubben utgir fire medlemsblad i året.
Leif Ragnar Hjort, leder
16 NUMMER 5 | 2006
HUNDESPORT
2