Untitled - Gyldendal Norsk Forlag

Historien om jorda 

K a p i t t e l 1 3 

Geologer er forskere som studerer hvordan jorda ble til, og 

hvordan den har utviklet seg. Det er mange spørsmål geologer forsøker 

å finne svar på. Hvordan er jorda bygd opp, og hvorfor finnes 

det vulkaner og jordskjelv? Hvorfor finnes det hav noen steder og 

fjell andre steder, og hvilke historier kan stein fortelle? 

Her skal du få lære litt om hva geologer har funnet ut om jorda. 

? 

Utfordring 

www.gyldendal.no/eureka

218 Kapittel 13 Historien om jorda 

Jorda 

havbunn 

kjerne 

mantel 

jordskorpe 

kontinentalskorpe 

havskorpe 

havskorpe 

kontinentalsokkel 

Her ser du hvordan geologene tenker seg at jorda er delt opp i minst 

tre lag: Jordskorpa kan være to typer hav og kontinentalskorpe. det 

er på de tynneste delene av kontinentalskorpa at vi borer etter olje. 

Skorpa er 

Finnes 

Satt sammen av 

alderen på steinen er 

i begynnelsen var jorda en ildkule 

Det er vanskelig for oss å forstå hvordan jorda ble til, 

fordi det skjedde for så lenge siden. likevel har menneskene 

til alle tider grublet på dette. teorien går ut på 

at i begynnelsen, for 4,5 milliarder år siden, var jorda 

veldig varm, og alt var smeltet. Da så jorda ut som 

en lysende ildkule. etter hvert ble jorda kjøligere og 

begynte å størkne. 

De tyngste stoffene sank inn mot midten og dannet 

kjernen i jorda. De letteste ble igjen på overflaten 

og dannet jordskorpa. Mellom kjernen og jordskorpa 

havnet de mellomtunge stoffene og dannet jordas 

mellomlag, som vi kaller mantelen. til slutt samlet vanndamp 

og nitrogengass seg over jordskorpa og dannet 

det ytterste laget som heter atmosfæren. Oksygengass 

kom senere fordi først måtte en helt spesiell bakterie 

utvikle seg. Denne bakterien heter blågrønnbakterien 

og var den som produserte den første oksygengassen i 

jordatmosfæren. 

Jorda blir også kalt den blå planeten 

i dag er nesten hele jordskorpa dekket av vann (70 %), 

og jorda ser delvis ut som en blå vannkule fra verdensrommet. 

Jordskorpa under havet er forskjellig 

fra jordskorpa som er land 

Jordskorpa består av to typer skorper: kontinentalskorpe 

og havskorpe. Havskorpa er den tynneste av 

dem. Midt ute på de store havene er den ikke tykkere 

Kontinentalskorpe 

tykkest 

på land 

lette stoffer 

gammel (den eldste er 3,8 

milliarder år) 

Havskorpe 

tynnest 

under havet 

tyngre stoffer 

ung

enn 5 km. Kontinentalskorpa er tykkest der fjellkjedene er. Her kan den være opp 

til 70 km tykk. Det er andre forskjeller enn tykkelsen mellom de to skorpene. 

Havet dekker havskorpa og de tynneste kantene på kontinentalskorpa. Delene 

av kontinentalskorpa som ligger under havnivå, kaller vi kontinentalsokkelen. i 

Norge borer vi etter olje og gass på den. 

temperaturen i jordskorpa øker 

temperaturen i jordskorpa øker jo lenger ned i jordskorpa vi måler. Den øker med 

20 til 30 °C for hver km ned. Det betyr at ca. 5 km nede i jordskorpa er temperaturen 

mellom 100 og 150 °C. Denne varmen kaller vi jordvarme, og den kan vi bruke 

til å varme opp hus med i stedet for å bruke elektrisitet. 

Mantelen er fast, men formbar 

Mantelen er ca. 2900 km tykk og har en temperatur som varierer fra under 1000 til 

over 3000 °C. Materialet i mantelen er stort sett fast, men formbart. Det betyr at 

materialet kan bevege seg noen centimeter per år. 

Stein over 1000 °C er ikke alltid smeltet 

Selv om temperaturen i mantelen og i kjernen er over 1000 °C, er ikke steinen 

smeltet overalt. Det er fordi trykket inni jorda er så høyt. Smeltepunktet til stein er 

avhengig av både temperatur og trykk. på de stedene i jordas indre hvor steinen 

ikke er smeltet, er trykket så høyt at smeltepunktet for steinen ikke er nådd. Det 

betyr at mantelen ikke består av flytende stein som mange tror, den har bare noen 

lommer med flytende stein nær jordskorpa. 

Kjernen består av et fast og et flytende lag 

Kjernen består av to lag som er ca. 3500 km til sammen og har en temperatur på 

om lag 4000 °C. Den ytre kjernen er flytende, mens den indre kjernen er fast. 

nøKKelSpørSMål 

1 Hvorfor blir jorda kalt den blå planeten? 

2 Hvordan er jorda bygd opp? 

3 Hva er forskjellene på havskorpe og kontinentalskorpe? 

4 Hvordan er det mulig at stein over 4000 °C kan være fast? 

www.gyldendal.no/eureka 

? 

Utfordring 

Blir jorda fortsatt kjøligere? 

forklar. 

219


Jordskorpa 

NORD- 

AMERIKA 

Jordskorpa er ikke et sammenhengende lag, men er delt opp i store plater som 

beveger seg i forhold til hverandre. Bevegelsene skjer stort sett så sakte og rolig 

at vi mennesker ikke merker noen ting. Men i løpet av millioner år kan land og 

hav bevege seg rundt på kloden, fjell kan oppstå, og nye hav kan bli til. Bevegelse 

av jordskorpeplater blir kalt platetektonikk. 

ideen om at kontinentene en gang hang sammen, er gammel 

Først på 1500tallet begynte menneskene å få en oversikt over hvordan jorda så 

ut. Det var på denne tiden de første verdenskartene ble laget. Verdenskartene 

hjalp menneskene til å «se» hvordan jorda måtte se ut fra lufta. Det var da de oppdaget 

hvor godt Søramerika og afrika passet sammen, nesten som et puslespill. 

SØR- 

AMERIKA 

Her ser du verdenskartet med inntegnede jordskorpeplater. 

Norge 

Plater går fra hverandre 

Plater kolliderer med hverandre 

Plater glir sidelengs 

EURASIA 

ANTARKTIS 

AUSTRALIA

Den engelske filosofen Francis Bacon (1561–1626) mente at dette ikke kunne 

være tilfeldig, men at de en gang måtte ha hengt sammen. Men det var ingen som 

hadde noen god forklaring på hvordan dette var mulig. 

Det kom ingen gode forklaringer før den tyske meteorologen alfred Wegener 

ble interessert i dette på begynnelsen av 1900tallet. Wegener foreslo at land, 

eller kontinenter, fløt oppå havbunnen og drev rundt på kloden. Men det var ingen 

som støttet teorien hans. Så da han døde i 1930, døde teorien hans også. Det 

var først på slutten av 1960tallet at vitenskapsfolk fant ut at ideene til Wegener 

var gode, men at det ikke bare er kontinentene som flyter. Hele jordskorpa er delt 

opp i plater som flyter på mantelen og beveger seg i forhold til hverandre. Slik ble 

platetektonikkteorien til. 

Jordskorpeplatene har tre bevegelser 

Dersom vi markerer aktive vulkaner og jordskjelv på et verdenskart, vil vi oppdage 

at vulkanene og jordskjelvene er konsentrert langsmed grensen mellom 

jordskorpeplatene. Det er fordi platene beveger seg. platene beveger seg på tre 

forskjellige måter i forhold til hverandre. 

Hastigheten på platebevegelsen varierer mye, fra 2 mm opp til 10–15 cm per 

år. Den vanligste hastigheten er rundt 5 cm per år. Men det er ikke slik at platene 

beveger seg med jevn hastighet. Det skjer i rykk og napp, og for hvert rykk 

sprekker jordskorpa opp, og vi kan noen ganger kjenne det som jordskjelv. 

andre ganger sprekker det så mye at smeltet stein klarer å presse seg opp til 

overflaten fra mantelen og det dannes en vulkan. 

langsmed noen plategrenser beveger platene seg ganske jevnt. Da er ikke 

jordskjelvene så kraftige. andre steder kan det gå lang tid mellom hver gang 

platene beveger seg, og det er her de kraftige jordskjelvene og noen ganger 

vulkanene er. Norge ligger godt inne på en plate og opplever derfor lite jordskjelv 

og vulkanutbrudd. 


1 Hva går platetektonikkteorien ut på? 

2 når kom de første ideene om at kontinentene hang sammen? 

3 Hvorfor kan man bruke jordskjelv og vulkaner til å finne grensen mellom 

jordskorpeflatene? 

4 Hvor raskt beveger jordskorpeplatene seg? 


? 

Utfordring 

Hvorfor ligger de mest tett 

befolkede stedene langsmed 

plategrensene, tror du? 

221


den urolige jordskorpa 

platene beveger seg på tre forskjellige måter i forhold til hverandre. de beveger 

seg fra hverandre, de kolliderer og de beveger seg langsmed hverandre. 

der to jordskorpeplater beveger seg fra hverandre, 

blir ny jordskorpe til 

Der to jordskorpeplater beveger seg fra hverandre, kan smeltet stein fra mantelen 

stige opp til overflaten og størkne til ny jordskorpe. Den nye jordskorpa inneholder 

tunge stoffer fra mantelen. Grensen der platene glir fra hverandre, finnes midt 

på havbunnen til de store havene. Det betyr at nydannet jordskorpe nesten alltid 

er havskorpe, og havskorpa er derfor yngre enn jordskorpe på land. 

Grensen mellom to jordskorpeplater som beveger seg fra hverandre, kaller vi 

midthavsrygger. langsmed midthavsryggene er det både jordskjelv og vulkaner, 

men det er sjelden disse er voldsomme. 

De varme stoffene som kommer ut av vulkanene langsmed midthavsryggen, 

skaper et helt spesielt miljø for livet rundt ryggene. Det er først de siste årene at 

menneskene har hatt utstyr til å dykke så dypt ned. De levende organismene som 

finnes her, er annerledes enn alt annet liv på jorda. De er ikke avhengig av sollys, 

men av varme og stoffer fra jordas indre. Det finnes spor etter gamle grenser der 

jordskorpeplatene en 

gang for lenge siden 

har beveget seg fra 

hverandre. Oslofjorden 

og området rundt, 

også kalt Osloriften, 

er en slik gammel 

grense. Her var en ny 

grense i ferd med å bli 

til for ca. 300 millioner 

år siden. 

der platene beveger seg fra hverandre … blir ny jordsorpe til. 

der to jordskorpeplater kolliderer, dannes det fjell 

Der to jordskorpeplater kolliderer, dannes det sakte, men sikkert en fjellkjede. 

Selv om bevegelsen er langsom kan det få dramatiske konsekvenser. Ofte er det 

mye jordskjelv og voldsomme vulkanutbrudd langsmed en slik kollisjonsgrense. 

Med andre ord: en fjellkjede er ofte en plategrense mellom to kolliderende jordskorpeplater.

Noen ganger finnes det fjellkjeder midt på en plate. Da er fjell spor etter en 

kollisjon som skjedde for mange millioner år siden. Norge, for eksempel, har mye 

fjell uten å ligge på en slik grense. Det er blant annet fordi det var en plategrense 

her en gang, for 400 millioner år siden. platen som Norge ligger på, kolliderte den 

gang med platen som Grønland ligger på. etterpå beveget de to platene seg fra 

hverandre og grensen mellom dem ligger nå midt ute i atlanterhavet. 

der jordskorpeplatene kolliderer 

i California venter de på det store skjelvet 


1 Hvilke bevegelser kan jordskorpeplatene ha? 

2 Hvor finnes den yngste jordskorpa? 

3 Hvordan blir fjellkjeder til? 

4 Hvorfor venter California på det store skjelvet? 

… blir fjell til. 

i California er det en lang sprekk i nordvestlig retning som kalles San andreas 

forkastningen. Denne sprekken er grensen mellom to jordskorpeplater som beveger 

seg sidelengs i forhold til hverandre. platen vest for sprekken glir nordover med 

en fart på ca. fem cm i året. Det har den 

gjort i 29 millioner år. Noen steder låser 

bevegelsen seg fast og settes i gang 

igjen med et rykk på flere meter. Slik blir 

kraftige jordskjelv til. i San andreasforkastningen 

låses bevegelsen i 80–200 år 

før den gir etter. Forrige store jordskjelv 

i California var i 1906. Det neste store 

skjelvet kan derfor komme når som helst. 


? 

Utfordring 

223 

San andreasforkastningen sett fra 

lufta. 

Hawaii er vulkanøyer midt på en 

jordskorpeflate. 

finn ut hvorfor det er slik.


Verdenskartet forandrer seg 

1 for 200 millioner år siden var alle kontinenter samlet 

til et kontinent som blir kalt pangea. 

3 for 100 millioner år siden ble det sørlige kontinentet 

delt opp i Søramerika, afrika, india, antarktis og 

australia. 

i dag er norge et fjelland med kaldt klima, men for flere millioner år siden var 

norge flatt, dekket av hav og med tropisk klima. Hvordan er dette mulig? 

fordi jordskorpeplatene beveger seg, har verdenskartet forandret seg gjennom 

tidene. på tegningen ser du hva som har skjedd de siste 200 millioner årene. 

5 Slik ser jorda ut i dag. Sør og nordamerika har 

kommet sammen, india henger sammen med asia, og 

australia har beveget seg lenger nordover. Jordskorpa 

består av sju hovedplater og en rekke mindre plater. 

2 for 150 millioner år siden ble pangea delt opp i mindre 

kontinenter. først et nordlig og et sørlig, deretter 

ble det nordlige delt opp i nordamerika og europa/ 

asia. 

India 

4 for 50 millioner år siden kolliderte india med asia.

det er vanskelig å si hvordan verdenskartet 

vil se ut i framtiden 

i dag består jordskorpa av sju store plater og noen mindre plater. Det er ikke alltid 

like lett å vite hvor grensene mellom platene går. Det gjelder særlig der platene kolliderer. 

Her kan plategrensen være en sone som er fra ti til flere hundre kilometer 

bred. i framtiden kan dette forandre seg. plater kan bli splittet opp i flere mindre 

plater, og andre kan bli slått sammen til en større plate. Derfor er det veldig vanskelig 

å si hvordan verdenskartet vil se ut om noen millioner år. 

Strømninger i mantelen beveger jordskorpeplatene 

Geologene mener at bevegelsen til jordskorpeplatene skyldes strømmer i mantelen. 

Strømmer settes igang ved at varmt materiale fra jordas kjerne stiger opp 

mot overflaten. Der avkjøles stoffene og synker inn mot kjernen igjen. Og det hele 

gjentas igjen, stoffene varmes opp, stiger, avkjøles og synker. Dette skjer fordi 

stoffer med høy temperatur har mindre tetthet og derfor er lettere enn stoffer med 

lavere temperatur. Det kan ta mange millioner år for stoffer å bevege seg fra kjernen 

og opp til jordskorpa. 


1 Hva er pangea? 

2 Hvor gammel er pangea? 

mantel 

kjerne 

3 Hvor mange hovedplater består jordskorpa av i dag? 

4 Hva er årsaken til at platene beveger seg? 

skorpe 


? 

Utfordring 

225 

Her ser du hvordan geologene tenker 

seg at strømmene i mantelen 

kan være. 

Bruk kartene på side 220 og 224 

og tenk deg 100 millioner år fram 

i tid. Hvodan tror du verdenskartet 

ser ut da?


Jordas byggesteiner 

Mineralene er byggesteinene til jorda. det er funnet mer enn 4000 forskjellige 

mineraler, og det oppdages stadig nye. Men de aller fleste av disse finnes 

i svært små mengder. det er bare 25 mineraler som finnes i så store mengder at 

de er lette å finne. 

Mineraler er naturlige, rene stoffer i fast form 

Mineraler er bygd opp av ulike atomer. De finnes i naturen og er stort sett i fast 

form. atomene er satt sammen på en bestemt måte for hvert mineral og danner 

krystaller. Ofte er krystallene små, men de kan bli så store at vi kan se dem uten 

forstørrelse. 

to enkle huskeregler for et mineral er at det ser ikke sammensatt ut, og 

uansett hvor mange ganger du brekker det opp, vil alle bitene dine være det 

samme mineralet. 

de fleste mineraler er bygd opp av bare åtte ulike atomer 

i naturen finnes det 92 ulike atomer, men bare åtte av dem finnes i de vanligste 

mineralene som bygger opp jordskorpa. Faktisk består 99 % av jordskorpa av 

de vanligste mineralene. Vi kan altså si at nesten hele jordskorpa er bygd opp av 

bare åtte atomtyper. 

Resten av grunnstoffene finnes i mineraler som utgjør bare 1 % av jordskorpa. 

Mineralene har ulike egenskaper 

Det er ikke alltid like lett å skille mineralene fra hverandre når vi finner dem ute 

i naturen. Men vi har noen metoder og redskaper vi kan bruke. Hvert mineral har 

et sett med bestemte egenskaper som gjør at vi kan skille dem fra hverandre. 

Her skal du få noen tips om hvordan du kan skille de vanligste mineralene fra hverandre 

ved hjelp av egenskapene deres.

fargen er den første egenskapen vi ser 

Fargen på mineralet er det første vi ser, men det er vanskelig å bruke farge til å 

skille mineraler fra hverandre. Ulike mineraler kan ha samme farge, eller samme 

mineral kan ha forskjellige farger. For eksempel er både kvarts og kalkspat ofte 

hvite, mens kvarts kan i tillegg ha flere farger. 

tips: Finner du et lakserosa mineral, er det ganske sikkert et mineral som 

heter feltspat. 

Hardhet er en egenskap som kan testes 

en hardhetstest går ut på å undersøke om det er mulig å lage riper i mineralet 

med et redskap. 

Hardheten til mineraler måles i en skala fra 1 som er det mykeste, til 10 som er 

det hardeste. Denne hardhetsskalaen blir kalt Mhos’ hardhetsskala. 


227 

Kvarts kan være lilla (ametyst), gul 

(citrin) og svart (røykkvarts).


Her ser du kalkspat som blir risset 

med kniv. 

Her ser du krystallformen til kvarts 

(til venstre) som ligner en tykk blyant, 

og den kubiske formen til pyritt. 

Her er en liste over mineraler og den hardheten de har: 

1 talk 

2 Gips tilsvarer fingernegl 

3 Kalkspat tilsvarer bronsemynt 

4 Flusspat tilsvarer jernspiker 

5 apatitt tilsvarer knivblad 

6 Feltspat tilsvarer glass 

7 Kvarts tilsvarer herdet stålfil 

8 topas tilsvarer smergelpapir 

9 Korund 

10 Diamant 

De redskapene som er tatt med i lista, klarer å ripe det mineralet det er satt 

sammen med, og alle de andre som er mykere. Noen av mineralene er ikke satt 

sammen med et redskap, og grunnen til det er at det ikke finnes noe dagligdags 

redskap med den hardheten. 

tips: Finner du et lyst, glassaktig mineral som du kan ripe glass med, har 

du ganske sikkert funnet kvarts. Finner du et hvitt mineral som er lett å ripe 

med kniv, kan det være kalkspat. 

Krystallform er en egenskap som gjør det lett å skille mineraler fra hverandre 

atomene i et mineral er satt sammen i et bestemt system og bestemmer krystallformen 

til mineralet. For å finne krystaller må du må lete i sprekker og hulrom i 

fjellet. 

tips: Finner du en blyantformet krystall, vet du at du har funnet kvarts.

Kløv er en egenskap som forteller hvordan mineraler blir knust 

Å knuse eller dele mineralene er en annen metode. Det viser seg at forskjellige 

mineraler blir knust på forskjellige måter. Hos noen mineraler skjer dette etter 

bestemte flater. Disse flatene kaller vi kløvflater. 

tips: Finner du et mørkt mineral som du kan dele 

i tynne flak med fingrene, har du ganske sikkert funnet glimmer. 

andre egenskaper vi kan bruke for å skille mineraler fra hverandre 

• alle mineraler glinser på en bestemt måte. Det er en egenskap som vi kaller 

glans. glansen kan være metallisk, matt, glassaktig og fettaktig. 

• Noen mineraler slipper gjennom lys, da er de gjennomskinnelige. 

• Noen mineraler har en bestemt farge når du «tegner» med dem på en porselensbit. 

Det kaller vi strekfarge. 

• Det finnes noen få mineraler som er magnetiske. Det vanligste er magnetitt. 

• Kalkspat har en helt spesiell egenskap. Den bruser når du drypper saltsyre på 

den. 

For å være helt sikker på hvilket mineral du har funnet, må du bruke en kombinasjon 

av flere egenskaper. De vanligste egenskapene som brukes for å beskrive et 

mineral, er farge, hardhet, kløv og krystallform. 


1 Hva er mineraler bygd opp av? 

2 Hvilke egenskaper er viktige for å bestemme mineraler? 

3 gi noen eksempler på egenskaper til kalkspat. 

4 Hvordan kan du skille kvarts fra kalkspat? 


? 

Utfordring 

229 

glimmer eller kråkesølv er et godt 

eksempel på et mineral som kan 

deles i en bestemt kløvretning og 

har en kløvflate. Kalkspat har tre 

kløvflater. Mens andre mineraler 

som kvarts, ikke har kløvflate i det 

hele tatt. 

for å kunne skille mineraler fra 

hverandre er det viktig å vite noe 

om egenskapene de har. Men er 

det andre viktige årsaker til at vi 

bør kunne noe om mineralenes 

egenskaper?


gråstein finnes ikke 

Steinen du ser rundt deg, kan fortelle dramatiske historier om vulkanutbrudd og 

meteorittnedslag. Studerer du steinene nøye, vil du oppdage at de er forskjellige, 

og at de fleste ikke er grå, men sammensatt av flere farger og ulike mønstre. 

Bergarter er en blanding av mineraler 

Det er sjelden å finne et rent mineral over et stort område. De fleste steder finnes 

mineraler i blandinger med andre mineraler. Slike mineralblandinger kaller vi 

bergarter. De 25 vanligste mineralene finnes i over 200 blandinger, eller bergarter. 

Oftest er det bare tre–fire av dem i hver bergart. Mineralene bestemmer hvilken 

type bergart det er, og egenskapene til bergarten. 

inneholder bergarten stort sett harde mineraler, blir også bergarten hard. 

Da egner bergarten seg fint som bygningsmateriale. inneholder bergarten store 

mengder kalkspat, er den ikke god å bruke ute i områder der det er mye sur nedbør, 

men kan for eksempel brukes i sementproduksjon. 

Bergarter blir til på tre måter 

Vi skiller mellom tre forskjellige typer bergarter: vulkanske (magmatiske), sedimentære 

og omdannet (metamorfe) bergarter. Det som skiller de tre bergartstypene, 

er at de har vært gjennom forskjellige prosesser. Vi kaller prosessene for 

bergartsdannende prosesser. Her skal du få tips om hvordan du kan gjenkjenne 

de tre typene ute i naturen. 

Hvert fylke har valgt ut sin fylkesstein, bergarten som er særegen for fylket. 

Her er en oversikt: 

østfold: iddefjordsgranitt 

akershus: Rombeporfyr 

oslo: Nordmarkitt 

Hedmark: trysilsandstein 

oppland: Kleberstein 

Buskerud: Drammensgranitt 

Vestfold: larvikitt 

telemark: Brynestein 

austagder: Grimstadgranitt 

Vestagder: Farsunditt 

rogaland: anortositt 

Hordaland: Koronitt 

Sogn og fjordande: eklogitt 

Møre og romsdal: Gneis 

Sørtrøndelag: trondhjemitt 

nordtrøndelag: thulitt 

nordland: Fauskemarmor 

troms: Sagvanditt 

finnmark: altaskifer 

Svalbard: Kull

1 Smeltet stein blir vulkanske bergarter 

Smeltet stein fra jordas indre, som størkner og blir til fast stein, er vulkanske 

(magmatiske) bergarter. Det finnes store mengder med slike vulkanske bergarter 

der jordskorpeplatene beveger seg fra hverandre, eller en gang har beveget seg fra 

hverandre. 

er fjellet foran deg rødlig eller grått og ser ganske jevn ut i fargen, slik som på bildet? 

Kanskje du står foran en vulkansk bergart. 

Slå av en bit av fjellet. Ser den prikkete ut, uten noe bestemt mønster, slik som på bildet 

over? da kan du være ganske sikker på at du har funnet en vulkansk bergart. når steinsmelten 

størkner nede i jordskorpa, tar det lang tid før den er helt størknet. da får mineralene 

god tid til å samle seg sammen til store krystaller som vi kan se uten forstørrelse. 


231


2 leire, sand og grus blir sedimentære bergarter 

Grus, sand og leire (sedimenter) som samles i elver, innsjøer eller hav, kan kittes 

sammen til hard stein. Denne steinen kaller vi sedimentære bergarter. Rester av 

døde planter og dyr fra havet eller fra elvene kan blande seg sammen med sedimentene. 

Geologene kaller dem fossiler. 

er fjellet foran deg lagdelt akkurat som en kake, slik som på 

bildet? da har du kanskje funnet en sedimentær bergart. lagdelingen 

kommer av at sedimenter ofte er blitt samlet på havbunnen 

lag på lag. etter hvert har de underste lagene med sedimenter 

blitt presset og kittet sammen til sedimentære bergarter. 

tar du en steinprøve av lagpakken og finner et fossil som på 

bildet, kan du være helt sikker på at du har funnet en sedimentær 

bergart. Steinen på bildet er en skifer med trilobitt.

3 Bergarter som blir utsatt for varme og trykk, blir omdannede bergarter 

Dersom en bergart blir utsatt for høyt trykk, høy temperatur eller begge deler, blir 

de gamle mineralene forandret til nye mineraler, og en ny bergart blir til. 

Disse bergartene kaller vi omdannede (metamorfe) bergarter. Der to jordskorpeplater 

kolliderer, vil trykket og temperaturen være så høy at bergartene i området 

blir presset og bøyd, dradd og knust, delvis og helt smeltet. prosessene er ofte så 

kraftige at bergartene langsmed hele kollisjonssonen blir omvandlet til omdannede 

bergarter. 

Slike bergarter er ofte mange millioner år gamle fordi de først må ha vært en 

bergart før de blir omvandlet. De har med andre ord vært igjennom minst to bergartsdannende 

prosesser, og det kan ta tid. Grunnfjellet i Norge består stort sett av 

omdannede bergarter. 


1 Hva er en bergart satt sammen av? 

2 Hvordan vet du at du har funnet en vulkansk (magmatisk) bergart? 

3 Hvordan vet du at du har funnet en sedimentær bergart? 

4 Hvordan vet du at du har funnet en omdannet (metamorf) bergart? 


? 

Utfordring 

233 

Har fjellet foran deg striper og 

folder i ulike farger, slik som på bildet? 

da kan du være ganske sikker 

på at du har funnet en omdannet 

(metamorf) bergart. 

Hvordan kan det ha seg at 

bergarter som er størknet langt 

nede i jordskorpa, stikker opp på 

overflaten i dag?


Jordas hemmeligheter 

det er mye vi ikke vet om jorda vår. noe vil vi kanskje finne ut av i framtiden. 

Kanskje du vil være en av dem som kan hjelpe til med det? andre ting vil vi 

kanskje aldri forstå. det som gjør det spesielt vanskelig å forstå når det gjelder 

jorda, er at vi mennesker har levd bare en liten brøkdel av den tiden jorda har 

eksistert. dessuten har vi problemer med å komme inn i jorda for å sjekke 

hvordan den ser ut inni. Vi kan verken reise inn i jorda eller tilbake i tid. 

Jordskjelvbølger kan fortelle noe om 

jordas indre 

Menneskene har aldri vært inni jorda, for der 

er det altfor varmt. Det dypeste mennesker har 

klart å bore, er 15 km. Dette er veldig lite sammenlignet 

med hvor langt det er til jordas indre, 

nemlig 6400 km. 

For å finne ut ting om jordas indre bruker geologene 

mange metoder. en viktig metode har vært 

å studere svingninger og bølger fra jordskjelv. 

en seismograf kan registrere slike bølger. Jordskjelv 

sender ut forskjellige bølger. en av dem 

går ned i jorda og kalles grunnbølge. Det er de 

som kan fortelle noe om jordas indre. Når en jordskjelvbølge 

beveger seg i et fast steinlag og plutselig 

møter et lag med smeltet stein, vil bølgen 

den første formen for seismograf. Kan dateres til 100tallet e.Kr. den ble endre både hastighet og retning. Seismografer 

oppfunnet i Kina. 

kan registrere dette. Gjennom mange slike registreringer 

kan geologene finne ut hvor det er flytende stoffer, hvor det er faste stoffer, 

og litt om hvordan de er sammensatt. 

Det var slik dansken inge lehman fant ut at jordas indre kjerne måtte være en 

fast krystall av jern og nikkel. likevel er slike data svært usikre, og stadig finner 

geologene ny informasjon om jordas indre. 

Bergartbiter i lavaen og meteoritter kan fortelle om jordas indre 

i størknet lava finnes det noen spesielle biter som geologene kaller xenolitter. 

Xenolittene er biter som er revet fra det nederste laget i jordskorpa og tatt med til 

overflaten idet vulkanen eksploderte og sprutet ut lava. Når geologene studerer 

disse bitene, kan de få en idé om hvordan det nederste laget av jordskorpa er 

bygd opp. 

Meteoritter fra verdensrommet kan fortelle noe om jordas indre. Geologene 

tenker seg at meteorittene er sammensatt slik jorda er. Mange av meteorittene

som faller på jordoverflaten, er vanskelige å finne fordi de 

er så like stein fra jordskorpa. Men det finnes noen meteoritter 

som skiller seg ut fra den steinen som bygger opp 

jordskorpa. De er tunge og har en spesiell sammensetning 

av jern og nikkel. Siden denne steintypen ikke finnes på 

jordoverflaten, regner geologene med at akkurat denne 

sammensetningen finnes inne i jorda. Og ved hjelp av andre 

målinger, for eksempel jordskjelvbølger, har geologene 

kommet fram til at jordas kjerne har den samme typen sammensetning 

av jern og nikkel. 

Geologene mener at det faller rundt 100 tonn meteoritter 

ned på jorda i løpet av et døgn! Det er ganske utrolig at 

ikke flere mennesker blir drept av meteoritter. Men fordi det 

meste av jordas overflate er hav eller øde områder, havner 

de fleste meteorittene der. en sjelden gang observerer menneskene 

at det faller ned meteoritter. Før i tiden trodde folk 

at det var tegn fra Gud om at noe spesielt skulle skje. 

Selv om geologer har studert jorda i mange 

hundre år, er det ennå mye som er usikkert 

Geologer og andre vitenskapsmenn har studert og fundert 

i mange hundre år på hvordan jorda ble til, hvordan 

den har utviklet seg, og hvordan den er bygd opp. Geologene begynner å få noen 

ideer eller teorier om hva som kan ha skjedd. teoriene er blitt til etter mange studier 

av bergarter, mineraler og fossiler, etter at flere vitenskapsfolk har sammenlignet 

studiene sine, og etter mange hundre års studier av landskapet. 

De geologiske teoriene inneholder derfor mye geologer vet, men også en del ting 

som de ennå ikke har funnet svar på. 

i framtiden kan det vise seg at geologene tar feil, at de har misforstått, eller at 

de manglet et fossil eller en bergart for å forstå. Slik er vitenskapen. Den utvikler 

seg hele tiden. Stadig utvikles det nye hjelpemidler som kan hjelpe geologer til å 

forstå. Kunnskapen om jorda vil hele tiden forandre seg. Geologer vil aldri kunne 

forstå alt, men de søker etter å forstå mer og mer. 


1 Hvorfor kan ikke mennesker bore langt ned i jorda? 

2 Hvordan kan jordskjelvbølger fortelle om jordas indre? 

3 Hva kan meteoritter fortelle? 

4 Hvordan blir teorier til? 


? 

Utfordring 

235 

Man antar at omkring 500 meteoritter med en samlet masse 

på mellom 3 og 30 millioner tonn faller ned på jorda hvert år. 

Svært få av disse meteorittene blir funnet. 

Kontakt en geolog og spør om hva 

han eller hun prøver å finne svar 

på.


Ut på tur 

Vulkanske (magmatiske) bergarter 

Sedimentære bergarter 

Omdannede (metamorfe) bergarter 

geologisk kart over norge. 

Bergarter, mineraler og fossiler kan fortelle historier om bakken du går på hver 

dag når du skal til skolen. tenk at den er mange hundre millioner år gammel. 

på den tiden kan mye ha skjedd. du kan gå på rester etter sprutende vulkaner 

eller rester etter gammel havbunn. Her skal du få noen tips og råd om hvordan 

du kan finne ut mer om det som har skjedd rundt deg. 

Velg en geotop 

en geotop er et område utenfor skolen eller hjemmet ditt der du skal gjøre geologiske 

studier. Det kan være lurt å velge en geotop sammen med andre. 

Klassen kan gjerne velge en sammen. Det bør være lett å komme til geotopen slik 

at du kan besøke den flere ganger. Det bør også være et ganske stort område der 

det er mulig å se berggrunnen noen steder, og der det er noen høydeforskjeller. 

Sjekk om det finnes spennende geologi i lokalmiljøet ditt. Kanskje det finnes noen 

sjeldne mineraler, gruver eller spesielle fossiler i nærheten av der du bor? 

et geologisk kart kan fortelle deg om hvilke 

bergarter du kan finne 

Før du går ut i geotopen din, må du forberede deg godt. et geologisk berggrunnskart 

kan være nyttig å starte med. Det viser hvor du kan finne forskjellige typer 

bergarter som stikker opp til overflaten. Kartet forteller ingenting om hvordan 

det ser ut under overflaten. For å skille bergartene fra hverandre har de fått forskjellige 

farger på kartet. Noen ganger kan fargene være vanskelige å skille fra 

hverandre. Derfor har alle bergartene på kartet også fått et nummer. Vanligvis er 

vulkanske (magmatiske) bergarter i sterke rødfarger, mens blå, grønne og gule 

brukes på de sedimentære og svake farger brukes på de omdannede (metamorfe) 

bergartene. på siden av kartet står det en forklaring til hver bergart sammen med 

fargekoden. Ofte er forklaringene sortert slik at de eldste bergartene er nederst 

og de yngste øverst. Det kan være lurt å lage et eget geologisk kart over geotopen, 

som du kan ta med deg når du skal ut. 

Sjekk i en steinhåndbok hvordan bergarten ser ut 

Når du har funnet ut hvilke bergarter som finnes i ditt område, kan du slå opp 

i en steinhåndbok og se hvordan de ser ut. Der kan du også lese mer om dem. 

Finn også ut hvilken type bergart det er: er den vulkansk (magmatisk), sedimentær 

eller omdannet (metamorf). 

Å kjenne igjen en bergart kan være vanskelig. Men du burde ha et godt 

utgangspunkt for å kjenne igjen noen etter at du har studert det geologiske kartet

og en steinhåndbok. Husk å finne ut hvordan du lett kan skille mellom de tre forskjellige 

typer av bergarter. 

det er lurt å studere berggrunnen tidlig om våren 

et berggrunnskart viser bare oversikten over fast fjell, ikke hvor det finnes sand 

og grus eller vegetasjon. Det betyr at når du skal ut for å lete etter en bergart som 

du har sett på kartet, kan den være dekt av vegetasjon. Da må du lete etter områder 

hvor bergarten stikker opp, på en høyde eller i en skrent. Kanskje du noen 

ganger må grave ned til bakken. Ofte kan det være lurt å gå ut tidlig på våren når 

snøen har smeltet, men før plantene har begynt å spire. Da er det lettest å se 

hvilke bergarter som finnes i området. 

Våren er den beste årstiden for å studere en geotop. 


237


en god sekk er viktig å ha. det kan 

jo tenkes at du finner stein som du 

ønsker å ta med deg hjem, og da 

er det godt å kunne putte den i en 

sekk. det kan fort bli tungt. 

denne geologen kartlegger platinaforekomster 

i porsanger i finnmark. 

Utstyr det kan være lurt å ha med når du skal studere geotopen 

i sekken bør du ha en gammel avis som du kan pakke steinprøvene inn i, slik at de 

ikke dunker bort i hverandre og går i stykker. Du bør ha en tung hammer, det geologene 

kaller en slager, og vernebriller. Når en banker i stein, kan små steinbiter 

sprute og i verste fall treffe øyet. Derfor er vernebriller veldig viktig. en meisel kan 

være lurt når du skal dele steinen i mindre deler eller banke løs krystaller. 

For at du skal kunne skille kalkspat fra andre mineraler, kan fortynnet saltsyre 

på en liten flaske være god å ha. pass på at flaska er helt tett. 

en kniv kan være nyttig for å teste hardhet. Dersom kniven ikke klarer å ripe 

i mineralet, er det antakelig en kvarts. eller er det kanskje en edelstein? 

en magnet kan også være ok å ha med for å sjekke om du har funnet en magnetitt. 

ta med noen små papirlapper som du kan skrive hvor du har funnet steinprøvene 

dine, og hva det er. pakk lappene sammen med steinprøvene. 

i tillegg bør du ta med det geologiske kartet du har laget over geotopen og en 

steinhåndbok. Det kan være lurt å lage en egen steinbok. 

Sist, men ikke minst kan det være lurt å ta med en blyant og en notisbok hvor 

du kan notere ned det du observerer og har funnet ut.

noen råd om hva du kan studere i geotopen 

Her er noen råd om hva du kan gjøre i geotopen. Men du finner sikkert på mange 

andre spennende ting det går an å gjøre. 

• Finn de ulike bergartene som er i geotopen din, og ta en prøve av hver. 

• let etter sprekker og hulrom i fjellet, der kan du finne krystaller. Vær forsiktig 

så du ikke ødelegger dem. 

• Dersom det finnes sedimentære bergarter i geotopen din, kan du lete etter 

fossiler. 

• Merk av på det geologiske kartet hvor du har funnet fossiler, krystaller eller 

andre spennende ting. 

• Husk å samle inn forskjellige bergarter, fossiler og/eller krystaller som du 

finner i geotopen din, til en steinsamling i klasserommet. 


1 Hva er en geotop? 

• ta med prøver av bergarter eller mineraler som du ikke klarer å finne ut av. 

Kanskje det er et geologisk museum i nærheten som kan hjelpe deg, eller en 

geologisk forening som du kan kontakte, eller kanskje noen i klassen kjenner 

en geolog som kan hjelpe dere? 

• Finn ut hvor de eldste bergartene finnes i området ditt, og hvor de yngste bergartene 

er. 

• Dersom det er høydeforskjeller i geotopen din, prøver du å finne en forklaring 

på hvorfor. et tips er å finne ut hvilke mineraler det er i bergartene. er det 

harde bergarter i området, eller er det myke bergarter som lett lar seg skure 

ned? 

2 Hva kan et geologisk kart fortelle? 

3 Hva kan det være nyttig å ta med seg på geotur? 

4 Hva kan du se etter i en geotop? 


? 

Utfordring 

239 

fortell den geologiske historien 

i geotopen din ved hjelp av de 

bergartene som finnes der.


alfred Wegener, 

«geologiens darwin» 

Alfred Wegener 

Blad fra en glossopteris plante 

funnet i australia 

på midten av 1800tallet var geologene enige om at den vitenskapelige forklaringen 

på hvordan jorda ble til, ikke behøvde å stemme overens med skapelsesberetningen 

i Bibelen. de var også blitt enige om at geologiske prosesser, som 

å danne en sedimentær bergart, tar mange millioner år. forskjellige naturvitere 

hadde til og med regnet seg fram til at jorda derfor måtte være mange millioner 

år. det at jorda hadde utviklet seg over lang tid, inspirerte darwin til å presentere 

sin teori om at artene også har utviklet seg over mange millioner år. det var 

da geologene fikk et problem med fossilene. de fant fossiler av samme dyr og 

planter på ulike kontinenter og med store hav som skilte dem. fossilene var av 

arter som ikke kunne krysse store hav. Hvordan var dette mulig? 

Wegener foreslo at kontinentene en gang hang sammen 

løsningen ble gitt av tyskeren alfred Wegener (1880–1930) i 1912 da han presenterte 

sin teori om at kontinentene beveger seg. Det hele startet med et brev 

i 1910 som Wegener skrev til sin forlovede: «Se på et verdenskart. Passer ikke 

østkysten av Sør-Amerika bra med vestkysten av Afrika, som om de før har sittet 

sammen.» Senere kom han over en artikkel som beskrev samme fossil fra Søramerika 

og afrika. Da startet Wegeners studie av kontinentene for alvor. 

i 1912 la Wegener fram sin teori om at kontinentene har vært og er i bevegelse. 

Han kalte teorien «kontinentaldrift». Han mente at alle kontinentene hadde vært 

samlet i et kontinent pangea, som siden ble splittet opp i laurasia 

(i nord) og Gondwana (i sør). Oppsplittingen fortsatte, og først i vår tid ble verdenskartet 

til slik vi kjenner det.

Wegener hadde flere «bevis» for teorien sin 

Dette var observasjonene hans: 

• Kystlinja langsmed afrika og Søramerika passer sammen. 

• Kontinentalsoklene passer sammen som et puslespill. 

• Geologiske strukturer på ulike kontinenter passet sammen. Fjell i Nordamerika 

og fjell på ØstGrønland passer bra sammen med fjell i england og Norge. 

• Fossiler av en liten ferskvannskrokodille, Mesosaurus, som ble funnet både 

i Søramerika og i afrika, tyder på at disse kontinentene må ha hengt sammen 

på den tiden mesosauren levde. 

• plantefossilet Glossopteris som fantes på flere kontinenter med store hav 

imellom, tydet på at kontinentene må ha hengt sammen da den levde. 

• Fossile, tropiske planter i kullag på Sydpolen forteller at det har vært tropeklima 

på Sørpolen på den tiden de levde. Forklaringen kan være at Sydpolen 

var nær ekvator den gangen. 

få trodde på Wegeners teori 

likevel fikk ikke teorien hans gjennomslag. For ca. 100 år siden hadde folk mer tro 

på at havet og kontinentene alltid hadde sett ut som de gjør i dag. Dessuten var 

de svært kritiske til om det fantes krefter som kunne drive de store kontinentene 

over så store avstander. Men Wegener ga seg ikke. på en av de danske ekspedisjonene 

til Grønland viste målinger at Grønland hadde beveget seg 36 meter 

i løpet av et år! Wegener var «i himmelen» – endelig et bevis for at kontinentene 

beveger seg. Men det skulle vise seg at disse målingene var gale, og at det ikke 

var mulig å måle noen bevegelse av Grønland i det hele tatt. Men det var Wegener 

uvitende om da han frøs i hjel i 1930 på en ekspedisjon på Grønland for å skaffe 

flere bevis for teorien sin. Med hans død ble også teorien hans lagt bort. 

30 år etter Wegeners død uttalte den canadiske geofysikeren Wilson seg om 

hvorfor teorien til Wegener aldri slo gjennom: «Vi vet mer om kontinentene enn 

om havbunnen, der svaret antakelig ligger.» 


1 når startet Wegener arbeidet med teorien? 

2 Hvilke bevis brukte Wegener for teorien? 

3 Hva var mesosaurus? 

4 Hvordan døde Wegener? 


? 

Utfordring 

når levde mesosaurus og 

Glossopteris? 

241


geologifaget blir til 

Marie tharp børstet støv av Wegeners teori 

Det var først da Marie tharp fra USa tolket målingene av havbunnens topografi 

i Nordatlanteren i 1955, at Wegeners teori ble aktuell igjen. Det tharp oppdaget, 

var daler dype som Grand Canyon, men mye bredere, midt ute i atlanteren. 

etter hvert som hun fikk flere og flere målinger som viste disse dalene, ble tharp 

mer og mer overbevist om at det hun så, var en riftdal (det vil si en dal som utvider 

seg), etter hvert kalt en midthavsrygg. 

Hun fortalte om funnene sine til sjefen Heezen, men han ville ikke høre på 

henne. For det måtte jo bety at Wegener og hans «sprø» teori hadde noe for seg 

likevel. Det ville jo være selvmord for hans egen vitenskapelige karriere å påstå 

noe slikt. 

Omtrent på samme tid ble Heezen bedt om å lokalisere for Bell laboratorium 

hvor i atlanterhavet telefon og telegrafkablene stadig ble ødelagt. Det var under 

dette arbeidet at tharp oppdaget at de registrerte jordskjelvene i atlanteren lå 

i samme område som hennes riftdal. Det viste seg også etter hvert at det var 

i disse områdene at kabelen ble ødelagt. 

Nå hadde Heezen fått nok bevis for at tharps ideer ikke bare var «tullprat», 

men faktisk hadde noe for seg, ett år etter hennes første oppdagelse av riftdalen! 

Resultatene av disse funnene ble rapportert av Heezen og ewing (begge menn) 

i 1956 på møtet i american Geophysical Union. Først i 1999 fikk Marie tharp æren 

for sin oppdagelse i form av en ærespris. 

først i 1965 ble ideene til Wegener akseptert 

likevel møtte funnene motstand. Det var først i 1965 at en artikkel om kontinentbevegelse 

ble mottatt positivt av det vitenskapelige miljøet. Og det var geofysikeren 

Wilson som skrev den. Han presenterte en moderne versjon av Wegeners 

teori. Den handler om at det ikke er kontinentene som beveger seg, men plater 

som jordskorpa er satt sammen av (platetektonikkteorien). Han argumenterte 

for at platene beveger seg i forhold til hverandre med tre bevegelser: enten fra 

hverandre som ved midthavsryggene, mot hverandre der det er fjellkjeder, eller 

sidelengs. i november 1966 ble forskere som arbeidet med studier av havbunnen, 

samlet til et todagers møte. Der presenterte de dataene sine for hverandre. 

Først i 1968 ble rapporten fra dette møtet trykt. alle som på den tiden jobbet med 

havbunnen, støttet nå teorien om platetektonikk. De børstet støv av Wegeners 

teori, som endelig fikk den statusen den fortjente.

endelig fikk geologene en teori som samlet faget 

platetektonikkteorien ble en revolusjon innenfor geologifaget. teorien forklarer 

mange forskjellige geologiske prosesser samtidig. Den samme typen fossiler på 

ulike kontinenter, jordskjelv, dannelse av fjellkjeder og vulkanutbrudd kan nå 

forklares av en samlende teori. Når en vitenskap opplever så store omveltninger i 

måten å tenke på, kaller vi det et paradigmeskifte. Darwins evolusjonsteori var et 

slikt paradigmeskifte for biologi, det samme var Wegeners platetektonikk for geologi. 

ironisk nok lurer geologene fremdeles på hva som driver platene. 

Teori 

«Kontinentene har 

alltid ligget der de 

ligger i dag.» 


1 Hvem var Marie tharp? 

2 Hva er en riftdal? 

3 Hva er forskjellen på kontinental drift og platetektonikk? 

4 Hva er paradigmeskifte? 

Wegener 

gjorde 

flere observa 

sjoner som ikke 

støttet datidens teori 

HypoteSe 

Wegener foreslo 

en hypotese: 

«Kontinentene 

beveger seg.» 

Tharp og 

andre gjorde 

flere observasjoner 

som viser 

at jordskorpeplatene 

beveger 

seg 


? 

ny teori 

platetektonikk 

Utfordring 

243 

geologifaget har gjennomgått et 

paradigmeskifte. fra «kontinentene 

ligger i ro» til «kontinentene er i 

bevegelse». 

teorien som Wegner foreslo, har 

etter hvert blitt svært viktig for 

geologifaget. Vi sier at teorien 

skapte et paradigmeskifte for geologifaget. 

finn ut hva paradigmeskifte 

betyr, og nevn en annen 

teori som førte til paradigmeskifte 

i et annet fag.


oppgaver 

oppgave 1 

Jorda er 4,5 milliarder år gammel, mens de eldste restene 

av menneskearten som er funnet hittil, er ca. 250 000 år 

gamle. tenk deg at vi bruker et tau som er 4,5 meter langt for 

å illustrere hvor lenge jorda har eksistert. Den ene enden er 

da jorda ble til, og den andre enden er i dag. Hvor på tauet 

ville du merke av at menneskearten dukket opp på jorda? 

oppgave 2 

Dersom du skulle lage en modell av jorda med en diameter 

på 10 cm, hvor tykk ville jordskorpa, mantelen og kjernen 

være? 

oppgave 3 

i hvilket lag av jordkloden er det varmest? 

oppgave 4 

Norge er en del av jordskorpa – hvor er Norge tykkest, 

og hvor er Norge tynnest? 

oppgave 5 

i dag ligger Norge midt på en jordskorpeplate. Men har 

Norge alltid gjort det? Forklar. 

oppgave 6 

Hva er tsunami? 

Bruk internett og oppslagsverk til å finne svaret. 

oppgave 7 

Hvilke varsler gir havet før tsunamibølgen kommer? 

oppgave 8 

a Hva er Richters skala? 

b lag en tabell som viser skalaen. 

c Hvor kraftig er det kraftigste jordskjelvet som er målt? 

Bruk gjerne nettstedet www.jordskjelv til å finne oppdatert 

jordskjelvinformasjon. 

oppgave 9 

Noen jordskjelv er så kraftige at byer blir ødelagt og mange 

mennesker dør. Velg et område som nylig har vært utsatt for 

kraftig jordskjelv, og prøv å finne ut dette: 

a Hvor kraftig var jordskjelvet? 

b ligger jordskjelvområdet på grensen mellom to jordskorpeplater? 

c Hvis ja, kolliderer platene, eller går de fra hverandre? 

d Har det vært jordskjelv der før? i tilfelle – hvor lenge 

siden? 

e Har områder i nærheten vært utsatt for jordskjelv? 

f er det fare for at det kommer flere jordskjelv? 

oppgave 10 

Finn ut hvordan en bruker jordvarme i hus til oppvarming. 

oppgave 11 

Hva dekker det meste av jordoverflaten? 

a Bebyggelse 

b Vann 

c Fjell 

d Dyrket mark 

e Skog 

oppgave 12 

Hvor fort beveger platene seg? 

Hastigheten på platebevegelsen varierer fra 2,5 cm per 

år til over 15 cm. la oss ta utgangspunkt i en jordskorpeplate 

som beveger seg 11 cm per år. Hvor langt vil jordskorpeplata 

vandre i løpet av 1 million år? 

oppgave 13 

Hva kan mineraler brukes til? Du kan starte med kvarts og 

kalkspat. 

oppgave 14 

Hva kan vi bruke bergarter til?

oppgave 15 

Finn ut hvilke norske bergarter som selges til utlandet. 

oppgave 16 

Fortell historien til en sandstein og en granitt. Hvordan ble 

bergarten dannet? Hvor finner du bergarten? Hva kan bergarten 

brukes til? 

oppgave 17 

Besøk en gravplass, og prøv å finne ut hvilke type bergarter 

som blir brukt til gravstøtter. Det holder at du klarer å finne 

ut om det er sedimentære, vulkanske (magmatiske) eller 

omdannede (metamorfe) bergarter. 

oppgave 18 

Hvorfor er det høydeforskjeller i landskapet? 

a Det har med hardheten til bergartene å gjøre. 

b Det har med aldersforskjellen til bergartene å gjøre. 

c Det har med hvilken type bergart det er. 

d Det har med temperatur og klima å gjøre. 

oppgave 19 

Se på kartet på side 220. på kystene langs Stillehavet er det 

ofte vulkanutbrudd og jordskjelv. Hvorfor er det slik? 

oppgave 20 

Hvilke utsagn er gale: 

a Kalkstein er et mineral. 

b en granitt kan bli en sandstein. 

c Norge og Grønland glir fra hverandre med 2,5 cm i året. 

d en sandstein kan bli en kalkstein. 

e Kvarts er mykere enn kalkspat. 

f Marmor blir ødelagt av sur nedbør. 

g et fjell som består av omdannede (metamorfe) bergarter 

er trolig eldre enn et fjell som består av sedimentære 

bergarter. 

h Fossiler finnes ikke i vulkanske (magmatiske) bergarter. 


aktiviteter 

1 finn ut hvordan jordskorpeplatene beveger seg 

245 

Hensikt med forsøket: 

Bli kjent med hvor jordskorpeplater kolliderer, og hvor de 

glir fra hverandre. 

Du trenger: 

tre verdenskart: 

• ett som viser grensene mellom jordskorpeplatene 

• ett som viser hvor fjellkjedene er 

• ett som viser oversikt over registrerte jordskjelv 

Tips: 

Der to jordskorpeplater kolliderer, blir det dannet en fjellkjede. 

Der to jordskorpeplater kolliderer, vil det være jordskjelv 

på overflaten og nede i dypet, mens der jordskorpeplatene 

glir fra hverandre, vil det bare være jordskjelv på overflaten. 

Framgangsmåte: 

ta utgangspunkt i verdenskartet som viser grensene mellom 

jordskorpeplatene, og diskuter i grupper hvilke retninger 

platene beveger seg i. Bruk de to andre kartene til 

å begrunne hvor dere mener platene glir fra hverandre, og 

hvor de kolliderer. 

Til ettertanke: 

Hvordan kan det ha seg at det finnes fjellkjeder midt på 

jordskorpeplater? 

2 Hvordan fungerer konveksjonsstrømmer? 


Se hvordan oppvarmet olje stiger opp mot overflaten og 

synker når den nedkjøles og slik starter konveksjonsstrømmer 

i oljen. Dette er noe av det samme som skjer i mantelen 

inne i jorda.

246 

Du trenger: 

• varmefast glassbolle 

• matolje 

Kapittel 13 

• noen dråper konditorfarge 

• et telys og fyrstikker 

• to treklosser 

Historien om jorda 


1 plasser de to treklossene på et bord, slik at glassbollen 

kan stå stødig oppå begge klossene og telyset kan stå 

under glassbollen og mellom treklossene. 

2 tenn på telyset. 

3 Fyll halvparten av glassbollen med matolje. 

4 Drypp noen dråper med konditorfarge ned i matoljen. 

5 Noter hva som skjer med konditordråpene. Kan du se at 

de stiger opp til overflaten og synker ned igjen? 

3 Syre på kalkspat – hva skjer? 


erfare at kalkspat reagerer med syre. 

Du trenger: 

• dråpeflaske med fortynnet saltsyre (fra apotek) 

• kalkspat 


Drypp syre på kalkspat og beskriv hva som skjer. 


Kalkspat er et svært viktig mineral i kalkstein og marmor. 

Hva tror du skjer med bygninger av marmor i områder med 

mye sur nedbør? 

4 går det an å ripe stein med negl? 


Ulike mineraler har ulik hardhet. Det betyr at noen mineraler 

er lette å lage riper i, mens andre er harde og ikke så lette 

å ripe. 

Du trenger: 

• tre ulike riperedskaper: jernspiker, som er det hardeste, 

kobberspiker, som er det nest hardeste, og neglen din, 

som er det mykeste 

• porselensbit 

• kritt 

• fire ulike mineraler: kvarts, flusspat, kalkspat og gips 

Gjør en test først 

en vanlig feil når en skal teste hardhet, er å blande en ripe 

med en strek. Dersom du gjør hardhetstesten på et mineral 

og mineralet får en strek og ikke en ripe, betyr det at redskapet 

du bruker, er mykere enn mineralet. en hardhetstest 

betyr å ripe et mineral med et redskap. 

For å være sikker på forskjellen mellom en ripe og en 

strek skal du gjøre et forsøk først. prøv å ripe en porselensbit 

og et kritt med jernspikeren og kobberspikeren. 

Hva skjer? Forklar. 


1 lag en tabell som den nedenfor. 

Mineral 

Flusspat 

Kvarts 

Gips 

Kalkspat 

riper jernspiker? 

Ja Nei 

riper kobberspiker? 

Ja Nei 

riper negl? 

Ja Nei 

2 Rip alle mineralene med tre redskaper: jernspiker, 

kobberspiker og negl. 

3 Kryss av riktig svar i tabellen. 

4 Sorter mineralene etter hardhet: Hvilket er hardest, 

og hvilket er mykest?

5 lag din egen steinbok 

Steinboka di bør inneholde informasjon om både mineraler 

og bergarter. Her er noen tips til hva du kan ta med, men du 

kan gjerne ta med mer. Husk at du får med nok informasjon 

om mineralene og bergartene slik at du kan gjenkjenne dem 

ute i naturen. 

Mineraler 

lag en egen steinbok over noen vanlige mineraler og deres 

egenskaper. Bruk gjerne internett og steinhåndbøker til 

hjelp. 

Disse mineralene bør være med i boka di: kvarts, feltspat, 

glimmer, kalkspat, hornblende, flusspat, svovelkis 

(også kalt pyritt). Men ta gjerne med flere. 

Noter ned følgende egenskaper til hvert mineral: farge, 

glans, gjennomskinnelighet, hardhet, krystallform og kløv. 

ta gjerne med flere egenskaper. Blant annet kan det være 

lurt å merke seg hvilke egenskaper som er de typiske for 

mineralet. For eksempel er det svært typisk for magnetitt at 

det er magnetisk, og for kalkspat at det bruser i syre. 

Bergarter 

tegn og beskriv hvordan du lett kan skille de tre typene av 

bergarter. Gi gjerne noen eksempler på én eller flere bergarter 

innenfor de tre typene. 

6 Vann kan sortere stein 


erfare hvordan vann sorterer stein etter tyngde. 

Du trenger: 

• sedimenter: grus, grovkornet sand, finkornet sand og 

eventuell søle 

• 1,5 liters gjennomsiktig flaske 


1 Fyll flaska med grus, sand og leire slik at minst 1/3 av 

den er fylt (kanskje det kan være lurt å kutte tuten slik at 

det blir lettere å fylle flaska). 

2 Fyll så på med vann til 2/3 av flaska er fylt. 

3 Hold for tuten og rist godt. 

4 Sett flaska på bordet og la den få stå stille noen timer. 

5 Diskuter med hverandre hvorfor det dannes lag i flaska. 


247 


en elv som renner nedover, frakter med seg sedimenter i 

ulike størrelser og med ulik tyngde. Jo raskere elva renner, 

desto mer «orker» den å ta med seg. Når en elv møter havet, 

vil den ikke stoppe med en gang, men faktisk bevege seg 

et stykke utover. Men hastigheten til elva minker svært mye 

idet den møter havet, og avtar mer og mer før den til slutt 

stopper opp et stykke ut i havet. Det betyr at jo saktere elva 

renner, desto mindre sedimenter klarer den å ta med seg. 

Slik sorterer elva sedimentene: De tyngste faller til bunns 

nær strandkanten, mens lettere og lettere sedimenter faller 

til bunns jo lenger ut i havet elva beveger seg. Dersom du 

finner en grovkornet, sedimentær bergart (som et konglomerat): 

Hvor tror du den har blitt dannet? Dersom du finner 

en veldig finkornet sedimentær bergart (som en skifer): 

Hvor tror du den har blitt dannet? 

7 Velg en geotop 

Gå ut og velg en geotop. inviter en geolog til klassen og be 

ham eller henne om å fortelle om geologien i området ditt 

og kanskje komme med forslag til hvor dere bør ha geotopen 

deres. 

8 lag et geologisk kart over geotopen 

Skaff deg et berggrunnskart (og eventuelt andre geologiske 

kart) over området der du bor. Ofte dekker de kartene du 

får kjøpt, mye større områder enn det som er geotopen din. 

Da kan du bruke matpapir og tegne over bare det området 

som er din geotop. Vent med å fargelegge til du har forstørret 

tegningen din på en kopimaskin (for eksempel til a3). 

Deretter kan du fargelegge kartet slik at du vet hvilke typer 

bergarter som finnes i geotopen din. 

9 lag en steinsamling 

Gå ut og samle inn de vanlige bergartene i geotopen din. 

Sjekk at den steinen du finner, er fast fjell og ikke løs stein. 

løs stein kan komme langveisfra og behøver ikke være fra 

stedet der du finner den. Finner du mineraler i geotopen, 

så ta med dem også. lag en utstilling i klasserommet med 

merkelapper på alle steinene.

Untitled - Gyldendal Norsk Forlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?