24.07.2013 Views

T. Ekelund, C. Carlsen, E. Fykse, B. Bøe

T. Ekelund, C. Carlsen, E. Fykse, B. Bøe

T. Ekelund, C. Carlsen, E. Fykse, B. Bøe

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

pe metalltråder kveilet tett rundt to<br />

roterende valser. Silisiumblokken<br />

plasseres mellom valsene og presses<br />

langsomt mot metalltrådene, som da<br />

fungerer som sager. En væske kalt<br />

slurry, som inneholder små grove<br />

korn, påføres metalltrådene konstant<br />

gjennom hele prosessen, og hjelper<br />

trådene med å kutte gjennom det harde<br />

silisiumet. I løpet av prosessen går<br />

omtrent 30 % av silisiumet tapt i<br />

sagstøv som havner i slurryen, og<br />

dette er det største tapet gjennom hele<br />

prosessen.<br />

2.2.4 Påføring av elektriske kontakter<br />

De elektriske metallkontaktene spiller<br />

en sentral rolle i solcellen. Kontaktene<br />

på forsiden sørger for at<br />

elektronene som blir slått løs blir tatt<br />

opp og utnyttet, og metallplaten på<br />

baksiden er nødvendig for at kretsen<br />

skal være sluttet.<br />

Metallkontaktene og metallbakplaten<br />

blir som regel påført ved hjelp av en<br />

teknikk kjent som sjablongtrykking.<br />

Først plasseres et tett nett av tynne<br />

tråder over waferen. Trådnettet er<br />

dekket av en emulsjon, men emulsjonen<br />

er fjernet der metall skal trykkes<br />

på waferen. Når en metallpasta presses<br />

mot trådnettet trykkes den gjennom<br />

de utildekte delene av trådnettet,<br />

og påføres på waferen. Metallpastaen<br />

brennes deretter fast til waferen i en<br />

ovn. Denne teknikken er svært enkel<br />

og billig.<br />

Som regel påføres bakplaten først.<br />

Den består som regel av en blanding<br />

av aluminium og sølv. Sølv befinner<br />

seg i gruppe 3, og bakplaten blir derfor<br />

positivt ladd. Bakplaten er som<br />

regel et tett metalltrådnett, og blir da<br />

trykt ved hjelp av sjablongtrykking,<br />

men i mange tilfeller er den også en<br />

massiv metallplate.<br />

De elektriske metallkontaktene på<br />

forsiden (ofte kalt fingre) er som regel<br />

av sølv. De må påføres slik at de<br />

er brede nok til å lede godt, men smale<br />

nok til å ikke skape for mye skygge.<br />

De er vanligvis mellom 150 μm<br />

og 200 μm brede, og er plassert cirka<br />

Figur 2.4 Elektriske kontakter på en<br />

solcelle: Tynne horisontale fingre,<br />

tykke vertikale busbars.<br />

3 mm fra hverandre. Til slutt påføres<br />

to såkalte ”bus bars”, to brede (2<br />

mm) fingre som strekker seg på tvers<br />

av de mindre fingrene, og som forener<br />

elektronstrømmene fra de mindre<br />

fingrene og leder dem videre.<br />

2.2.5 Antirefleksjonsbehandling<br />

For at mest mulig sollys skal absorberes<br />

av solcellene gjøres wafernes<br />

forside så lite reflekterende som mulig.<br />

Dette gjøres først og fremst ved å<br />

påføre et antirefleksjonsbelegg. Belegget<br />

er som regel silisiumnitrid<br />

(Si3Ni4). Et lag på noen hundre nanometers<br />

tykkelse påføres ved hjelp av<br />

en metode kalt kjemisk dampavsetting.<br />

Alternative metoder er spraying<br />

og den tidligere omtalte sjablongtrykkingen.<br />

Monokrystallinske wafere går i en<br />

del tilfeller gjennom en spesiell overflatebehandling<br />

før antirefleksjonsbelegget<br />

påføres. Behandlingen går ut<br />

på å etse inn små pyramider på waferoverflaten<br />

ved hjelp av en modifisert<br />

kaliumhydroksidløsning (KOH). En<br />

slik overflate øker waferens lysabsorpsjonsevne,<br />

da lys som reflekteres<br />

vekk fra én pyramide ofte kan tas opp<br />

igjen av en nabopyramide. Slik teksturering<br />

fungerer ikke på multikrystallinsk<br />

silisium. Det forskes<br />

imidlertid mye på feltet, og mange<br />

gode alternativer er på prøvestadiet.<br />

2.2.6 Montering i solcellemodul<br />

Solcellene er nå ferdige. Avslutningsvis<br />

kobles vanligvis 36 og 36<br />

solceller sammen i serie, som sammen<br />

leverer en spenning på cirka 12<br />

V, og monteres i solcellemoduler og<br />

solcellepaneler. Modulkonstruksjonen<br />

består som regel av en herdet<br />

glassfront, en isolerende termoplastisk<br />

polymerramme, samt en bakside<br />

av polyester. Delene sammenføyes<br />

ved smelting. Tilleggsutstyr kan, som<br />

foreslått i del 4, være strøm- og spenningsregulatorer<br />

som sikrer best mulig<br />

utnyttelse av den innstrålte solenergien.<br />

2.2.7 Fremtiden<br />

Selv om silisiumsolceller i dag er<br />

konkurransedyktige i en del sammenhenger,<br />

bør det allikevel påpekes at<br />

produksjonskostnadene alltid vil<br />

være generelt høye i forhold til den<br />

lave maksimalytelsen på 25 %. Dette<br />

kan i framtiden åpne for alternative<br />

solcelleteknologier.<br />

2.3 Oppsummering<br />

Fra kvarts i sand blir metallurgisk silisium<br />

utvunnet ved hjelp av en elektrisk<br />

lysbueovn. Silisiumet blir deretter<br />

renset til halvledersilisium ved<br />

destillering av flytende triklorsilan og<br />

bruk av Siemensprosessen. For å tillate<br />

elektrontransport blir silisiumet<br />

krystallisert ved bruk av enten<br />

Chzochralski-, Flytsone, eller Mcsilisium-metoden.<br />

Silisiumet dopes to<br />

ganger, både av hensyn til lederegenskaper<br />

og pn-overgang. Etter krystallisering<br />

og første doping kuttes silisiumblokken<br />

opp til wafere. Waferne<br />

blir deretter dopet for andre gang, påført<br />

elektriske kontakter og påført et<br />

antirefleksjonsbelegg. Avslutningsvis<br />

blir flere slike solceller montert sammen<br />

i serie i solcellemoduler og solcellepaneler.<br />

13

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!