24.07.2013 Views

T. Ekelund, C. Carlsen, E. Fykse, B. Bøe

T. Ekelund, C. Carlsen, E. Fykse, B. Bøe

T. Ekelund, C. Carlsen, E. Fykse, B. Bøe

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Sollyset består av lys i ulike bølgelengder.<br />

Fotonene i sollyset har ulik<br />

energi avhengig av bølgelengden/<br />

frekvensen lyset har. Lys med høy<br />

frekvens har kort bølgelengde, og<br />

fotonene har høy energi. Lys med<br />

lav frekvens er langbølget, og fotonene<br />

har lavere energi. For eksempel<br />

kan UV-lys lettere rive løs<br />

elektroner enn infrarødt lys. Se for<br />

øvrig formlene E = hf, samt bølgelengdeformelen<br />

λ = c / f, der c er<br />

lysfarten og f er frekvens. Fotoner<br />

som treffer en solcelle, blir absorbert<br />

dersom energien er lik eller<br />

større enn løsrivningsarbeidet, dvs.<br />

dersom energien er stor nok til å<br />

løsrive elektroner. Et absorbert foton<br />

kan overføre sin energi til et<br />

elektron, og slik frigjøre det. Frie<br />

elektroner etterlater seg positive<br />

hull, som også kan forflytte seg ved<br />

at naboelektroner fyller dem. Nærmere<br />

beskrivelse følger i avsnittet<br />

om solcellers funksjon. Fotoelektrisk<br />

effekt betegnes ofte fotovoltaisk<br />

effekt i tilknytning til solceller,<br />

og sistnevnte begrep vil bli benyttet<br />

videre i rapporten.<br />

Hva er en solcelle?<br />

En solcelle er en lysfølsom elekronisk<br />

komponent hvor solenergi kan<br />

omdannes til elektrisk energi. Den<br />

mer presise betegnelsen på solceller<br />

er fotospenningsceller eller fotovoltaiske<br />

celler. Fotovoltaiske celler<br />

forkortes vanligvis med PV-celler.<br />

Disse cellene er basert på fotovoltaisk<br />

effekt. Begrepet kommer av<br />

foto, lys, og volt, enheten for spenning.<br />

Halvledere, vanligvis silisium,<br />

er selve basisbestanddelen i en<br />

fotovoltaisk celle. PV-celler er satt<br />

sammen av to typer halvledertyper,<br />

såkalt positiv type og negativ type,<br />

begge i utgangspunktet samme<br />

halvledermateriale. Kontaktflaten<br />

mellom disse kalles pn-overgangen.<br />

Mer om ulike typer halvledere og<br />

pn-overgangen følger senere. Sollys<br />

er det mest brukte og best egnede<br />

lyset for å kunne generere elektrisk<br />

energi fra PV-celler, derav navnet<br />

solcelle. En PV-celle kan teoretisk<br />

sett fungere i et ubegrenset tidsrom<br />

uten å slites ut, selv om dette foreløpig<br />

ikke er tilfelle i praksis.<br />

Historikk<br />

Solcellens historie strekker seg tilbake<br />

til 1800-tallet, nærmere bestemt<br />

til oppdagelsen av den fotoelektriske<br />

effekten i 1839. Med<br />

Becquerels observasjoner som<br />

grunnlag konstruerte amerikaneren<br />

Charles E. Fritts den første solcellen<br />

i 1883. I likhet med produksjonen<br />

av solceller i dag, benyttet han<br />

silisium som materiale. Prosentandelen<br />

av solenergien som traff cellen<br />

og ble omdannet til elektrisk<br />

energi, var på under 1 %. Til sammenlikning<br />

er virkningsgraden på<br />

dagens solceller på mellom 15 og<br />

20 %. Først etter nærmere forskning<br />

på halvledermaterialer i 50årene,<br />

kunne man utvikle mer effektive<br />

solceller. Forskning på halvledere<br />

ledet også til utviklingen av<br />

den første transistoren, et apparat<br />

som benyttes til forsterkning og<br />

bryting av elektroniske signaler.<br />

Halvledere er et svært viktig element<br />

innen elektronikk også i dag.<br />

For å bedre halvlederens strømførende<br />

egenskaper og dermed øke<br />

virkningsgraden, kom den amerikanske<br />

forskertrioen Darryl Chapin,<br />

Calvin Fuller og Gerald Pearson<br />

ved Bell Laboratories frem til en<br />

metode som ble kalt doping. Ved<br />

denne metoden ble flere elektroner<br />

frigjort, og kunne utgjøre en elektrisk<br />

strøm. Nærmere omtale av dopingprosessen<br />

følger i neste avsnitt,<br />

samt i del 2.<br />

Hvordan solceller fungerer<br />

For å forstå hvordan fotovoltaiske<br />

celler fungerer, er det viktig med<br />

kjennskap til materialet cellene lages<br />

av. Solceller består hovedsakelig<br />

av et halvledermateriale, eksempelvis<br />

silisium og germanium. Silisium<br />

det mest brukte materialet ved<br />

fremstilling av solceller. Dette<br />

grunnstoffet har spesielle kjemiske<br />

egenskaper som gjør det særlig<br />

gunstig med tanke på solcellepro-<br />

duksjon. Spesielt den krystallinske<br />

strukturen stoffet har er en viktig<br />

egenskap. Et silisiumatom har 14<br />

elektroner ordnet i tre skall, hvorav<br />

de to innerste skallene er fulle,<br />

mens det ytterste skallet kun er<br />

halvfullt, dvs. at det inneholder 4<br />

elektroner. Etter oktettregelen forsøker<br />

atomene å fylle opp ytterskallet.<br />

For å oppnå dette danner hvert<br />

atom elektronparbindinger med fire<br />

naboatomer. Dette skaper krystallstrukturen<br />

som er viktig for at fotovoltaiske<br />

celler skal kunne fungere<br />

optimalt. Men denne oppbygningen<br />

er ikke alene tilstrekkelig. Halvledere<br />

i ren form vil være dårlige ledere.<br />

Rent silisium leder strøm dårlig<br />

fordi alle elektronene inngår i<br />

kovalente bindinger som det kreves<br />

energi for å bryte. I utgangspunktet<br />

befinner silisiumatomenes ytterelektroner<br />

seg i et energinivå kalt valensbåndet.<br />

Her er elektronene bundet<br />

til atomene, og danner i tillegg<br />

kovalente bindinger med elektroner<br />

i naboatomene. For å kunne lede<br />

strøm, må elektronene eksiteres til<br />

et høyere energinivå, kalt ledningsbåndet.<br />

Her kan elektronene bevege<br />

seg fritt i materialet og bidra til materialets<br />

ledningsevne. Selv om<br />

noen elektroner vil være frie fra<br />

atomene ved normal temperatur, vil<br />

disse være så få at det ikke blir et<br />

særlig stort strømutbytte. Derfor må<br />

halvlederen modifiseres før den kan<br />

benyttes i solcelleproduksjon. Ved<br />

å sette en liten mengde atomer fra<br />

bestemte stoffer til silisiumet, kan<br />

man forbedre materialets ledningsevne.<br />

Denne prosessen kalles doping.<br />

På denne måten kan man få<br />

relativt god kontroll over strømmen<br />

i cellen. Halvledere kan også få<br />

strømførende egenskaper ved oppvarming<br />

eller ved påtrykt spenning,<br />

men i solcellesammenheng er doping<br />

den ideelle metoden. Det finnes<br />

to former for doping man må ta<br />

i bruk for å kunne konstruere en<br />

fungerende fotovoltaisk celle. De to<br />

dopede formene av halvledermateriale<br />

kalles negativ type og positiv<br />

type. Anvendte dopingstoffer er<br />

7

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!