T. Ekelund, C. Carlsen, E. Fykse, B. Bøe
T. Ekelund, C. Carlsen, E. Fykse, B. Bøe
T. Ekelund, C. Carlsen, E. Fykse, B. Bøe
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ne ble fylt opp med gass. Når gasssylinderen<br />
med hydrogen var fylt<br />
til 10 ml-merket, ble solcellepanelet<br />
koblet fra. Det hadde da blitt<br />
dannet 5 ml oksygengass.<br />
Kretsen ble så koblet sammen igjen<br />
med en motstand på 1 Ω. Amperemeteret<br />
viste nå at det gikk en<br />
strøm, og verdiene fra amperemeteret<br />
og voltmeteret ble lest av etter<br />
hvert som tiden gikk.<br />
Resultater<br />
Strømmen til elektrolysøren var 0,3<br />
A og spenningen var 1,40 V. Tida<br />
som gikk for å fylle elektrolysøren<br />
med 10 ml hydrogen-gass var 4<br />
minutter og 55 sekunder.<br />
Se tabell 6.4 for flere data til dette<br />
forsøket.<br />
Diskusjon<br />
Systemet kan inndeles i flere små<br />
systemer, der man kan se på virkningsgrad<br />
fra én komponent til en<br />
annen.<br />
Energi i form av lys inn mot solcellen<br />
Energien til lyset som traff solcellen<br />
i løpet av tiden t er gitt ved formelen:<br />
E W ⋅V<br />
⋅V<br />
⋅t<br />
Der W0 er lampens effekt (500 W),<br />
V1 er andel av lampens effekt som<br />
går med til å produsere lys (cirka 5<br />
%), og V2 er andel av det utstrålte<br />
lyset som treffer solcellen(V2 =<br />
ASolcelle/AUtstrålt lys)<br />
Nødvendig data om vinkler, lengder<br />
og avstander mangler for å kunne<br />
beregne V2, og dette gjør at det<br />
heller ikke er mulig å beregne energi<br />
for dette leddet av prosessen.<br />
Det er imidlertid interessant å vite i<br />
hvilken størrelsesorden energien<br />
18<br />
= 0 1 2<br />
A= 0,3 m<br />
∠α = 60˚<br />
∠β = 60˚<br />
< α<br />
Figur 3.11 Forenkling av modell for å beregne andel av utstrålt lys som traff<br />
solcellen. (TZE)<br />
kan ha vært i, og til det kan det benyttes<br />
fiktive verdier.<br />
Ved å anta at lyset sprer seg som<br />
vist på figur 3.11, kan V2 og dermed<br />
E regnes ut ved enkel trigonometri:<br />
= 280 J<br />
Å bruke modellen i figur 3.11 er på<br />
flere måter problematisk. Modellen<br />
tar ikke høyde for at lyset ikke<br />
spres fra et punkt, men fra en avlang<br />
glødetråd. Det er også feil å<br />
anta at arealplanet til lyset i avstanden<br />
A er flatt, da det i virkeligheten<br />
buler ut tilnærmet som et kulesegment.<br />
Det er dessuten usannsynlig<br />
at lyset fordelte seg så jevnt som<br />
det er antydet i modellen.<br />
Alternativt kunne energien inn mot<br />
solcellen blitt målt ved lysmåler.<br />
Energi brukt på å danne 10 ml H2<br />
C<br />
< β<br />
A = 0,13m ⋅ 0,06m = 0,0078m<br />
A<br />
Solcelle<br />
u-lys<br />
= B⋅D<br />
0,3m<br />
= (2⋅0,3m⋅<br />
tan(30)) ⋅(tan(60)<br />
⋅ )<br />
cos(30)<br />
2<br />
= 0,21m<br />
0,0078m<br />
=<br />
0,21<br />
V2 2<br />
2<br />
E = 500W ⋅0,05<br />
⋅ 0,038 ⋅ 295s<br />
=<br />
0,<br />
038<br />
A<br />
2<br />
Det elektriske arbeidet utført i elektrolysøren<br />
i tiden t med strømstyrken<br />
I og spenningen U er gitt ved<br />
formelen:<br />
E = U⋅<br />
I ⋅t<br />
= 1,6 V⋅0,3A⋅295s<br />
= 142J<br />
Kjemisk energi i 10 ml H2<br />
Forutsetter atmosfærisk trykk i gassen<br />
og temperatur på 20 °C.<br />
For å finne antall mol H2 kan en<br />
bruke gassloven for ideelle gasser<br />
der n er antall mol, p er trykket, V<br />
er volumet, R er gasskonstanten og<br />
T er temperaturen.<br />
pV<br />
nH = 2 RT<br />
101325 ⋅1,0<br />
⋅10<br />
=<br />
8,314472 ⋅ 293<br />
= 4,159 ⋅10<br />
− 4<br />
mol<br />
−5<br />
mol<br />
Forbrenningsvarmen til 1 mol H2 er<br />
285 kJ. Energien i dette forsøket<br />
blir da:<br />
E = n⋅ΔH<br />
= 4,159⋅10<br />
= 118,5J<br />
0<br />
c<br />
−4<br />
D<br />
ASolcelle<br />
B<br />
mol⋅<br />
285⋅10<br />
3<br />
Au-lys<br />
J/mol