last ned - StudentTorget.no

Stengte dører
Karin Ranhoff (24) kan ikke komme for sent på
skolen. Da kommer hun ikke inn i auditoriet.
– Dørene er tunge. Jeg kommer ikke inn uten
hjelp. Heldigvis har jeg ikke kommet for sent
ennå, forteller Karin. Hun har en muskel-
sykdom og har sittet i rullestol siden hun var
to år. I dag studerer hun på BI i Oslo, og er
leder for Handikapforbundets Ungdom.
OMVEIER Det er mange utfordringer
for funksjonshemmede. Høye terskler,
rullestolramper som er for bratte, skoler uten
heis eller heiser som stopper. Undersøkelser
viser at over 95 prosent av skolene ikke er
godt nok tilrettelagt.
– På ungdomsskolen måtte jeg rundt hele
bygget for å komme ut i skolegården. Mens de
andre kom seg rett ned trappen og ut, brukte
jeg lang tid på alle omveiene. Da ble det lite
igjen av friminuttet, forteller Karin.
På videregående lå handikaptoalettet så langt
unna at hun lot være å gå på toalettet til hun
kom hjem. Det synes hun er urettferdig.
Fordi Karin har en muskelsykdom, er hun
avhengig av elektrisk rullestol. Stolen kan
heises opp, slik at hun rekker frem til knapper
og dørhåndtak som er tilpasset gående.
Likevel er det stadig nye hindre. Ofte står det
ting i veien, som pulter og sekker.
– Jeg blir ikke forbauset, for jeg er så vant til
det. Folk tenker bare ikke over det.
ALENE PÅ DO På ungdomsskolen opplevde
Karin at det var vanskelig å være med der
det skjedde. Det var ikke noe problem da de
andre skulle hoppe strikk, da kunne hun være
med å se på, eller holde strikken. Det var verre
når det ble populært å henge på do.
– De andre var inne, og jeg var ute. Hva
hadde jeg å gjøre på den vanlige jentedoen?
2 ›› reportasje
Var det vanskelig for deg å komme i kontakt
med de andre elevene?
– Ja. Det kan ha noe med min personlighet å
gjøre også, siden jeg er litt stille. Men folk er
nok litt redde for å ta kontakt. Da må man
være ekstra tøff og utadvendt selv, og det er
det ikke alle som er.
«Jeg har hatt venninner som ikke
turte å spørre hva som feilte meg »
TEKST: Therese Eskelund
FOTO: Stian Munkerud
Hun tror folk ikke tør å snakke med henne
fordi hun sitter i rullestol. Kanskje er de redde
for å såre eller spørre om noe dumt? Selv mener
hun det bare er å spørre.
– Små barn har ikke hemninger. De spør direkte.
«Hvorfor sitter du der?» Da sier jeg bare
at det er fordi jeg ikke kan gå, forteller hun.
EN ANNEN VEI: Fordi Karin Ranhoff (24)
sitter i rullestol, må hun ofte bruker
andre veier enn oss andre. Det tar tid.