Kureren 2/2003 - Kurland FK

LEDER HAR ORDET 

ANSVARLIG UTGIVER: 

LEDER: 

Klaus Wike 

REDAKSJONSLEDER: 

Hilda Pettersen 

LAYOUT: 

Maria Smith Nygård 

Trykk: Fleksitrykk 

Opplag: 2000 

KONTAKTER TIL LAGENE: 

MG95 

Øystein Edsbergløkken tlf: 67 97 30 85 

mob: 480 43 839 

MG94 

Anders Grindland tlf: 67 97 02 41 

mob: 901 04 707 

MG93 

Ole-Petter Studsrud mob: 90 97 15 23 

MG92 

Terje Bernton tlf: 67 97 44 40 

mob: 901 62 653 

LG91 Tigers 

Ole Rosvold tlf: 67 90 25 83 

mob: 481 21 333 

LG91 United 

Tom Magnussen tlf: 67 97 04 31 

mob: 917 86 854 

LG90 

Kjell Havreberg tlf: 67 97 02 17 

mob: 913 99 873 

SMG89 

Bjørg Nicolaysen tlf: 63 00 31 89 

mob: 986 48 210 

Gutt 86/87 

Jermund Johaug tlf: 67 90 93 49 

Menn 7’er 

Gard Rystad tlf: 67 97 56 06 

mob: 900 46 337 

MS A/B 

Odd Inge Hansen tlf: 63 83 07 56 

Menn vet. 

Magne Åsberg tlf: 67 90 13 21 

mob: 911 65 736 

MJ 94/95 

Henning Nielsen tlf: 67 97 63 50 

mob: 917 63 154 

MJ 92/93 

Torild Føsker tlf: 67 97 21 28 

LJ 90/91 

Edgar Sande tlf: 67 90 04 45 

mob: 950 41 413 

SMJ 89 

Ildiako Ballog tlf: 67 90 87 58 

SMJ 88 

Anita Tangen tlf: 67 97 11 07 

mob: 901 35 281 

Jenter 86/87 

Pål Rustad tlf: 63 83 69 88 

mob: 476 52 819 

KSA 

Haakon Falch Kjellsen mob: 934 25 226 

Leder nr. 2/2003 

Kurland Fotball fylte 26. september 25 

år. På vegne av styret vil jeg takke alle 

som bidrar og har bidratt å gjøre KFK til 

en god klubb å være i. 25-årsjubilanten 

Kurland Fotballklubb har utviklet seg til 

å bli en stabil og veldrevet breddeklubb. 

De siste 10–12 årene har vi hatt over 20 

lag med i seriespill. De aller fleste årene 

har vi hatt tilbud om organisert fotball til 

alle uansett kjønn og alder. Noen år har 

vi hatt problemer med å gi tilbud til gutter 

14–19 år. 

I klubbsammenheng er KFK da fortsatt 

en ungdom, men likevel gammel 

nok til at mange av dere har opplevd å 

vokse opp med klubben eller sett deres 

barn vokse opp i klubben. 

For noen av oss har klubben representert 

en arena vi kunne vokse på som personer 

både privat og yrkesmessig. For 

mange spillere har den vært en klubb en 

kom til for å bli god, for eksempel de 11 

Kurlandsspillerne som har fått kamper i 

øverste divisjon. Seks av disse har også 

gått landskamper. For andre har KFK 

vært et sted en kunne få spille selv om 

du ikke var så god. 

Som klubb har vi i stor grad blitt preget 

av omgivelsene. Vi ble etablert for at 

noen gutter i borettslaget skulle få spille 

kamper med ordentlige drakter. Dette 

skjedde to år etter at Kurland gård ble 

utsatt for feltutbygging. KFK hadde og 

har alltid hatt en sterk tilknytning til 

dette feltet. Konfliktlinjene internt i 

klubben har i hovedsak gått på hvor mye 

fokus vi skal ha på klubben som oppvek- 

innhold: 

Leder har ordet_______________ 

Redaktørenes spalter __________ 

KFK historie__________________ 

10-års markering _____________ 

KFK historie _________________ 

Beste norske klubb! ___________ 

Ny seier til 81-jentene __________ 

2 

4 

10 

13 

14 

21 

23 

stinstitusjon kontra fokus på klubben som 

arena for sportslig utvikling. 

Denne diskusjonen har fulgt oss klubb 

og er fortsatt med oss. De senere årene 

tror jeg vi har funnet en god balanse. 

Visjonen og målene til klubben knytter 

seg til å gi tilbud til alle som ønsker å 

spille organisert fotball. Hvorvidt disse 

målene skyldes et særlig stor sosialt engasjement 

eller er en dyd av nødvendighet 

er jeg ikke sikker på. På barne- og ungdomslagene 

kommer fortsatt de aller fleste 

av våre spillere fra inntaksområdet til 

Kurland skole. Dette området er ikke 

større enn at vi må en høy rekrutteringsprosent 

for å klare å stille lag i de aller 

fleste klasser. Konsekvensen er uansett at 

vi som klubb har blitt flinke til å gi tilbud 

til barn og ungdom. Som klubb virker det 

som vi en gang for alle har tatt avgjørelsen 

på å være en breddeklubb, også i 

seniorsammenheng. 

Et annet særpreg ved KFK er myten 

om at vi er og har vært en jenteklubb. Det 

er riktig at vi har mange gode resultater 

blant de aldersbestemte jentelagene og at 

damelaget har vært høyt plassert i seriesystemet. 

Men vi har alltid hatt flere gutter 

enn jenter som har spilt fotball i KFK. 

Det radikale KFK gjorde allerede for 20 

år siden var å gi jentene et like godt tilbud 

som guttene. Mer skulle det strukturelt 

ikke til for å oppnå gode resultater. 

Det sier kanskje mer om prioriteringene 

til naboklubbene enn om vår dyktighet. 

Klubbhus eller lokalt kulturhus ___ 

GO foten ____________________ 

Mafiabrødre __________________ 

Tekno alderen når KFK _________ 

Mafiabrødre __________________ 

Under klubba _________________ 

25 

29 

30 

34 

30 

36

F O R T S . F R A S I D E 2 

I tillegg til å gi jentene samme 

mulighetene som guttene rent formelt 

har nok også andre faktorer spilt vesentlig 

inn. KFK har aldri lønnet sine trenere 

i barne- og ungdomsfotballen. 

Klubben har derfor i liten grad kunnet 

styre trenere til forskjellige lag etter 

behov. Det miljøet som oppsto rundt 

ildsjeler som Ole og Lars Mangen, 

bidro til at det ble morsomt å være trener 

for jentelag i KFK. På denne måten 

ble det rekruttert uvanlig mange dyktige 

trenere til jentefotballen. I tillegg har vi 

vært heldige med at en del av jentene 

har hatt fedre som har vært svært gode 

trenere. Dyktige trenere har ikke vært 

overrepresentert på dette området. 

I enda større grad enn på jentesiden 

er rekrutteringsområdet på guttesiden 

avgrenset til inntaksområdet til Kurland 

skole. I gode år med mange elever klarer 

vi å lage stabile og store grupper på 

alle alderstrinn for gutter. Men det skal 

ikke mer til enn et lite kull eller litt 

slurv med driften før laget ryker når 

guttene begynner med 11er. I tillegg er 

vi veldig sårbare dersom de beste spillerne 

bytter til en større klubb. 

Det har vist seg på mange kull at 

laget lett blir borte dersom naboklubbene 

henter våre spillere allerede på 

småguttenivå. KFK er derfor avhengig 

www.kurlandfk.no 

av å ha et tilbud som er nesten like bra 

som de største naboklubbene for å 

beholde lag ut junioralder. Dette kan lett 

komme i konflikt med ønsket om å 

beholde også de som ikke er villige til å 

bruke så mye tid på fotball. 

Siden oppstarten har vi skaffet oss 

egen bane og deretter eget klubbhus. 

Begge deler i godt samarbeid med 

Lørenskog kommune og stor dugnadsinnsats 

blant våre medlemmer. I sin tid 

var dette en stor forbedring. Men utviklingen 

har gått videre etter dette. KFK 

er nå i ferd med å bli den klubben i 

nærområdet med dårligst kvalitet på trenings- 

og kampfasilitetene. Selv om vi 

har tilgang på tid på den nye kunstgressbanen 

på Torshov er forbedring på 

anleggsituasjonen den største utfordringen 

klubben står ovenfor de kommende 

årene. Vi har store forhåpninger 

til det videre samarbeidet med 

Lørenskog kommune, idrettsrådet og 

fotballkretsen på dette området. 

Jubileumsåret har blitt markert med 

ulike arrangement i løpet av sesongen. 

Den formelle markeringen var en jubileumsbankett 

med over 100 gjester 4. 

oktober. Det var meget hyggelig å treffe 

igjen representanter for alle historiske 

epoker i klubben. Vi bør ikke vente 15 

år til neste gang. 

Selv om vi har sett mye bakover 

dette året, har vi ikke glemt nåtiden. 

LEDEREN HAR ORDET 

Sesongen 2003 har vi hatt tilbud om 

organisert fotball for alle uansett kjønn 

og alder. Vi har riktignok manglet et 

oldgirls-lag. Vi håper å få på plass et tilbud 

for damer over divisjonsalder i 

løpet av de kommende sesongene. 

Rekrutteringen har vært god, selv om 

det har vist seg vanskelig å få med så 

mange jenter som vi ønsker oss på 

minilagene. Sportslig sett har også 

sesongen vært god. Både jenter og 

juniordamer ble kretsmestere. Menn 

senior klarte å overleve i 3. div. med 

meget begrensede ressurser. Kvinner 

senior vant sin høstavdeling uten å avgi 

poeng. Vi har også i år hatt mange spillere 

med på sone- og kretslagsaktiviteter. 

Økonomisk har det ikke gått så bra 

som ønsket. Vi går med et greit driftsoverskudd, 

men det er ikke blitt så stort 

som vi ønsket oss. Skal vi lykkes med å 

utvikle anleggene våre må vi trolig 

klare å sette av kr 200 000,- til investeringer 

årlig. Det har vist seg vanskelig å 

få med nok personer til å øke inntektssiden 

vesentlig. Det synes som det blir 

nødvendig å kutte kostnader. Møt derfor 

opp på årsmøtet torsdag 27. november 

kl. 19.00 på klubbhuset og bli med på 

prioriteringsdiskusjonen. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

kuréren nr.02-2003 

3

KUREREN BLIR FØDT 

”KUREREN” blir født! 

MAGNE ANDERSEN 

SPANIA 

Turbulent periode 

I min tid som formann i KFK, fra 1981 

til 1983, var klubben inne i en virkelig 

turbulent periode. 

I 10-års jubileumsutgaven av 

Kureren ble denne perioden betegnet 

som “de vanskelige årene”. 

Klubben var relativt ny og hadde 

fremdeles store problemer med å få 

kommunen til å akseptere fotballklubben 

som et seriøst foretagende, og ikke 

bare en ny overflødig utgiftspost på 

idretts- og anleggsektoren. 

Men vi kranglet oss på et vis videre, 

og la beslag på alle ledige timer på 

Kurland skole vedr. bruk av gymsal, 

dusjer og klasserom. Og best av alt var 

at vi ”inntil videre” fikk bruke skolens 

fotballbane. Oppmerking og vedlikehold 

sto vi for selv, og snømåkingen er 

et kapittel for seg. Men naboene til skolebanen 

ville etter hvert ikke ha oss der 

lenger. ”Ungene både banner og urinerer 

i hagene våre”, het det i avisoverskriftene. 

For striden vakte et voldsomt oppstyr, 

og det ble svært opprivende møter 

med ordfører, kommune og skolemyndigheter. 

I tillegg slet vi med å få barnas 

foreldre til å engasjere seg. 

Klubbens virksomhet ble av mange 

betraktet som en billig barnehageplass, 

hvor barna kunne bortplasseres noen 

timer i uken. Men hederlige unntak fantes, 

og disse foreldrene - sammen med 

klubbens tillitsvalgte – gjorde en kjempejobb 

i denne kritiske fasen. 

Kureren blir født 

Midt oppe i dette ble ”Kureren” født. 

Hensikten med å gi ut avisen var følgende: 

- Skape positiv omtale og legitimere 

klubben som et drivverdig og positivt 

tiltak for barna og nærmiljøet på 

Kurland. 


4 

- Gi klubben en klar profil og identitet. 

- Skape entusiasme og tilhørighet. 

I klubben startet vi arbeidet med å skaffe 

ny bane, og i mellomtiden levde vi på 

omdisponeringer og dispensasjoner. 

Nye ledere slipper til 

Mens vi brukte (opp) kreftene på et 

slags etableringsnivå, kom etter hvert 

nye ledere inn i klubben med ideer, 

visjoner og planer for fremtiden. 

Jeg er glad for at ”avisa mi”, 

Kureren, er høyst oppegående og 

berømmer alle som har vært involvert. 

Men mest glad og stolt er jeg for at 

min sønn – Rune – som nesten ble 

flasket opp i klubben, fortsatt bidrar 

aktivt og positivt for klubben vår. 

Lykke til med de neste 25 år! 

Hilsen fra Magne 

www.kurlandfk.no


ET LIV I OG MED kURLAND FK 

Et liv i og med Kurland FK 

I 1984 begynte livet mitt i KFK. Det 

året startet Jarle, sønnen vår og senere 

redaktør i Kuréren, som fotballspiller på 

MP7. Detaljene fra den tida har rent ut 

av hukommelsen som fett fra ei stekepanne 

med teflonbelegg, men treningene 

husker jeg i alle fall – jeg så de 

fleste av dem. Dette var grunnen til at 

Arild Kallevig, daværende trener og altmuligmann, 

spurte om jeg ville hjelpe 

til med laget - ”du er jo her likevel!”. 

Ung og viril som en var den gangen, ble 

svaret ”ja”, uten altfor lang betenkningstid. 

Dermed begynte en lang ”karriere” 

i klubben, som trener og aktivitetsleder 

for 1977-guttene, trener for 

1981-guttene, hjelpetrener for 1981-jentene, 

medlem av støtteapparatet for 

damelaget, redaksjonsmedlem i Kuréren 

fra 1997 og redaktør i ditto medlemsblad 

fra nummer 1-1999 til nummer 2- 

2001. Etter dette har Karen og jeg vært 

støttemedlemmer i Kurland 

Fotballklubb, noe vi vil fortsette med så 

lenge vi greier å skrive navnet vårt på et 

innbetalingskort. 

Som redaktør opplevde 

man det samme 

som redaksjonene på 

begynnelsen av 1990årene 

– innslagene fra 

de ulike lagene var få 

og ofte upresise. 

Redaksjonen besto av 

folk med mange jern i 

ilden, mange måtte gi 

seg etter hvert, og på 

slutten drev man stort 

sett hele butikken sjøl, 

med Tom Lindemark – 

trykkeren – som eneste 

samarbeidspartner. 

Man var derfor veldig 

takknemlig ovenfor de 

få, men gode, bidragsyterne 

som tross alt 

fantes der. 

Noe av det morsomste 

med redaktørvervet 

var de grafiske 

teknikkene en fikk 

prøve å lære seg underveis. Programmer 

som Photoshop og InDesign ble ikke 

bare merkverdige ord, men nyttige redskaper. 

Sideoppsett og bildebehandling 

var spennende å holde på med. 

Tidsbruken ble imidlertid altfor stor, og 

til slutt ble det et ork å holde på med 

Kuréren i sene nattetimer etter jobb og 

spede forsøk på familieliv. Gleden var 

således stor da Hilda sa seg villig til å ta 

over stafettpinnen som redaktør, og det 

var ekstra fint at hun fikk med seg 

Maria som layout-ansvarlig. Det er viktig 

og riktig at en stor klubb som 

Kurland har et papirorgan også, ved 

siden av de elektroniske sidene som har 

blitt så bra. 

Både som trener og bladsmører har 

jeg hatt én filosofi: fotball skal være en 

estetisk nytelse. Enten man driller, sentrer, 

skyter, header eller kneler en motspiller 

skal fotballen gi tilskueren en tilnærmet 

orgastisk opplevelse. Angrep er 

essensen, forsvar et nødvendig onde, og 

seieren skal komme av flere scorede 

mål enn innslupne. Keepere har allerede 

til en viss grad egne trenere (de kan 

godt få dem i yngre alder). Spisser bør 

også få egne veiledere, for spørsmålet 

er: når så DU et bueløp sist!?? 

Til sist vil jeg gratulere klubben med 

jubileet – jeg er glad og takknemlig 

over å ha vært en del av KFK i snart 20 

av klubbens 25-årige historie!! 

Magne Storløkken 

P.S.: Bildet med damene er tatt den 

gangen jeg hadde et musikkprogram i 

Radio 1. Jeg gjorde en jobb på 

Notodden Bluesfestival, og intervjuet 

bl.a. Ike Turner (den beryktede eksmannen 

til Tina Turner). Etter intervjuet var 

det en fotosession (og ikke noe mer) 

med syngedamene hans, og det var veldig 

trivelig. 


5

NY GIV FOR KLUBBAVISEN 

Ny giv for klubbavisen 

I Kurland Fotballklubbs nye Handlingsplan ble et av satsingsområdene 

vårt informasjonsorganet kurèren. Målsettingen var 

fire utgivelser per år og den skulle være selvfinansierende. 

KARI E. SOLBERG 

REDAKTØR 1986/87 

”Redaktørpinnen” overtok jeg fra min 

gode venn Magne Andersen, eneveldig 

redaksjon og tidligere formann, dessuten 

den som stiftet avisen i 1983. 

Kurèren var – og er – hans hjertebarn, 

så ansvaret var stort for den nyvalgte 

sekretæren i Kurland Fotballklubb. 

Uten erfaring, men med glødende 

engasjement og entusiasme, startet Ole 

Mangen og jeg i redaksjonen. Litt 

senere fikk vi Helge Rønning, ekte journalist, 

med på laget og vi hadde frokostmøter 

som var både hyggelige og nyttige. 

Positiv respons 

Vi trodde den økonomiske delen av 

arbeidet skulle bli den vanskeligste 

utfordringen, men man behøvde ikke å 

være proff selger for å skaffe annonser 

til vår klubbavis. Oppgaven ble min, og 

det var en sann glede å kontakte foresatte 

til klubbens medlemmer, nærmiljøet, 

(det var da det var butikker på 

Løvenstadtorget) venner og familie. De 

som sa ja til dyre annonser gjorde det 

nok ikke pga. stor reklameverdi. En 

artig jobbsom beviste hvilket godt 

renommè vi hadde på ”bygda”. 

20 sider som skulle fylles med leseverdig 

stoff ble også en stor utfordring, 

for alle skulle ha sitt – fra de yngste til 

de eldste. I tillegg til praktisk informasjon, 

tabeller og resultater, konkurranser 

og formannens hjørne etc., var det viktig 

med mange bilder så det var godt å 

ha Helge med proft utstyr. 

Karakteristisk med sin lange frakk dukket 

han opp på utallige kamper, treninger 

og andre arrangement. Etter to utgivelser 

overtok den alltid positive Arne 

Rundtom dette arbeidet etter Helge. 

Gledelig å oppleve var også den velvilligheten 

vi møtte hos andre bidragsytere. 

Som Dagbladjournalist Sissel 

Benneche Osvold som sporty lot oss 


6 

trykke hennes ”Siste innbytter” uten 

vederlag. Jon Michelet som faxet et 

håndskrevet kapittel fra VM boken i 

1990 samt representanter fra Akershus 

Fotballkrets og NFF. 

Store ambisjoner – primitivt utstyr 

De store ambisjonene om den ”beste” 

klubbavisen sto ikke i forhold til utstyret 

man hadde å lage avisen med. I starten 

ble alt skrevet på en liten reiseskrivemaskin 

fra 1968! Man klippet og 

limte, leste korrektur og ventet i spenning 

for å se om resultatet ble som vi 

ønsket. Vårt første nummer ble trykkemessig 

en stor skuffelse og ble derfor 

ikke gitt ut. 

Heldigvis hadde vi Svein, lagleder 

for småguttelaget, som var villig til å 

overta trykkingen. Vi fikk et godt og 

utviklende samarbeid og Kurèren ble et 

flott produkt som vi var fornøyde med. 

Da redaktøren i tillegg fikk låne en 

elektrisk skrivemaskin med rettetast, ble 

arbeidet både enklere og morsommere! 

Hva med fremtiden? 

Kurèren utviklet seg etter hvert så bra at 

både krets og forbund berømmet den 

gode standarden. Dessverre ble avisen i 

en periode nedprioritert og den var savnet 

av mange. 

Til tross for en imponerende hjemmeside, 

er det å håpe at papirutgaven også 

blir prioritert i fremtiden, for interressen 

for Kurèren er stor. 

Takk – og lykke til 

I 1987 kom Magne tilbake som et inspirerende 

medlem av redaksjonen og etter 

to år overtok han som redaktør igjen da 

andre fotballoppgaver ventet meg. Etter 

en ”gjesteopptreden” i redaksjonen 

1990 avsluttet jeg denne utrolig givende 

oppgaven. Jeg vil igjen takke de som 

bidro til at alle i Kurland Fotballklubb 

med rette kunne være stolte av klubbavisen 

sin! 

Ønsker alle lykke til videre med dette 

viktige arbeidet og gratulerer hjerteligst 

med jubileet! 

Hei alle medlemmer i Kurland 

fotballklubb! 

Gratulerer 

med 25-års 

jubileet. Det 

er uvirkelig at 

det har gått 

25 år siden 

Kurland fotballklubb 

ble 

stiftet 

26.09.78. 

Mette Korsrud 

Kurland fotballklubb 

har hatt 

mange, gode resultater i Norway Cup 

opp gjennom årene. Et godt systematisk 

arbeid ligger bak gode resultater. 

Det er godt å ha engasjerte tillitspersoner 

og foreldre for et lokalsamfunn. 

Stifterne av Kurland fotballklubb kan 

være stolte av seg selv og at de tok 

initiativet til stiftelse av klubben. 

Mange barn og unge har inntil nå 

hatt glede av klubben, og flere fotballspillere 

vil engasjere seg i klubben 

i fremtiden. Kurland fotballklubb 

er et godt eksempel på lokalt engasjement 

for barn og unge. Uten fotballklubben 

hadde ikke Kurland vært 

et så attraktivt bomiljø som i dag. 

Gratulerer med jubileet og lykke til 

videre fremover enten det er på grus 

eller kanskje gress ! 

Mette Korsrud 

Ordfører 

Red.anmerkning: Etter at artikkelen ble skrevet har det vært ordførerskifte i 

Lørenskog kommune (Åge Tovan). 

www.kurlandfk.no


ØSTROGEN REDAKSJON 

En ny østrogen-redaksjon 

ser dagens lys 

AV: HILDA PETTERSEN 

Det skyldes ikke at østrogenhormoner 

som følge av forurensning og lek med 

nye tilsetningsstoffer har begynt å invadere 

herrenes kropper, men derimot at 

Kureren igjen har fått en kvinnelig 

redaktør. Dette har så vidt meg bekjent, 

ikke skjedd siden Kari Solberg (som ga 

avisen navnet) en periode fungerte som 

redaktør en gang på 80-tallet. Magne 

hadde vel lenge hatt et ønske om å gi 

redaktørstolen over til andre, men verdige 

eller kanskje heller villige arvtagere 

lot vente på seg. Alternativet var å legge 

avisen død, noe som skar den ihugga 

Kurlandspatrioten i hjertet. I 2002 så 

derfor sekretæren i klubben nødvendigheten 

av å ha også dette tillitsvervet på 

CVen, og sa ja til å overta sjefsstolen. 

Med på laget fikk hun Maria Smith 

Nygård som var lærling i grafisk design 

og i tillegg lagvenninne på damelaget. 

Vi gikk på oppgaven med mot i brystet 

og stål i ben og armer. Med oss hadde 

vi Klaus som gjorde at østrogennivået 

sank betraktelig, selv om de av oss som 

kjenner han godt, vet at han innerst inne 

er litt ”mykaktig”. Det var uansett 

betryggende å ha han der når ting ble 

forsinket og bidragsytere så på tidsfrister 

som noe relativt. Relativt til deres 

egen tidsplan. Klaus brukte sine mannlige 

hormoner til å kjefte og presse ut 

artikler fra ulike tillitsvalgte. I ettertid 

har det vist seg at han skrev artiklene 

selv, og at østrogen artilleri hadde vært 

vel så effektivt. 

Den nye layouten så ut til å få god 

mottagelse og det var utrolig tilfredsstillende 

å se esker på klubbhuset med 

2000 ferske Kureren som VI hadde 

laget! Dette var verdt all frustrasjon og 

timer med e-post skriving til bidragsyterne. 

Stort var det også da en jentespiller 

på et aldersbestemt lag kom inn på 

klubbhuset og spurte om hun kunne ta 

med seg et eksemplar av Kureren fordi 

den ”så kul ut”. Jeg sier dere: spontan 

ros er balsam for sjelen og bensin til 

videre arbeid. 

Dessverre kan man kanskje si, men 

gudskjelov for redaktøren, kommer det 

nå bare ut to utgaver av Kureren i året. 

Dette er litt fordi ressursene i redaksjonen 

tilsier at det må være sånn, og litt 

fordi hjemmesidene skal ta over rollen 

som nyhetsbulletin. Kureren har nå mer 

form som informasjonsblad, og skal 

presentere lagene og klubben for nærmiljøet. 

Dette ser ut til å fungere ganske 

bra takket være fotsoldatene der ute 

som leverer Kureren ut til publikum. 

Igjen er det de frivillige som får ballen 

til å trille i klubben for heller ikke 

Kureren kan komme i postkassen uten 

hjelp. Det som derimot er sørgelig er at 

det i år ble funnet masse Kureren blader 

i søpla. Dumt for redaksjonen og dumt 

for klubben som er avhengige av at 

nærmiljøet ser hvem vi er og hva vi driver 

med, for å få goodwill og ikke minst 

nye medlemmer. Skamme seg den som 

gjorde det! 

Tom Lindemark må også nevnes. 

Dette er mannen som gjør det mulig for 

oss å trykke Kureren til en levelig sum, 

slik at Nina ikke går av hengslene. Han 

har gjort dette lenge nå, men vi håper at 

det kan bli enda noen år hvor Flexitrykk 

kan trykke Kureren. 

Nå har den nye redaksjonen gitt ut 

tre numre av Kureren og Maria er ferdig 

med lærlingetiden. Det betyr at Kureren 

har en grafisk designer med solid utdanning, 

som vi håper å beholde litt til. Jeg 

håper det blir flere numre med denne 

redaksjonen og vil takke alle som hjelper 

til slik at Kureren kan lages og distribueres. 

Dette nummeret bør leses 

med andakt i og med klubbens 25 år, og 

skal gjøre stas på klubben vår. Det blir 

mye historie, og på denne måten kan de 

yngre medlemmene få et innblikk i 

hvordan Kurland Fotballklubb har blitt 

den klubben den er i dag. Kanskje blir 

de enda mer stolte av å spille i den røde 

drakta for KFK? 

Gratulerer med 25 års jubileet! 


7

ORDFØRER 

David vs Goliat 

AV HILDA PETTERSEN 

(REDAKTØR OG SEKRETÆR) 

Kommunikasjon er ikke lett. 

Sikkert er det uansett at hvordan 

du oppfattes bestemmes i stor 

grad av hvilket budskap du har, 

og ikke minst hvordan du formidler 

det. Det vet vi som driver 

Kurland Fotballklubb, og ikke 

minst vet vi at vi er avhengige av 

goodwill fra medlemmer og 

andre rundt oss for å kunne 

gjennomføre driften av klubben 

på en best mulig måte. 

For å etablere goodwill og god 

kommunikasjon ut mot publikum 

prøver vi i KFK å yte god service 

til våre medlemmer, og få alle til å 

føle seg velkomne i klubben. 

Dette perspektivet om klubbene 

står også sentralt i Norges 

Fotballforbunds handlingsplan, 

der det heter: 

”Klubben i hjertet - vil si at spillerne 

og lagene er tilknyttet en klubb som de 

hører til, som de representerer i kamper 

og som de får ulike aktivitets- og treningstilbud 

i. NFF ønsker i stor grad å 

synliggjøre hvilken betydning klubbmiljøene 

har som aktivitetssted, møte- og 

miljøsted, utdanningssted og trivselsted. 

” (NFFs handlingsplan 2000-2003, 

kapittel 1). 

Flotte og store ord gjør seg alltid i en 

handlingsplan, men utfordringen ligger 

alltid i å kommunisere budskapet ut til 

omgivelsene, i dette tilfellet klubbene, 

små og store, som er medlemmer av 

Norges Fotballforbund. Det er et slikt 

problem som nå skal stilles under 

lupen.Denne artikkelens bakgrunn ligger 

i en forespørsel gjort gjentatte ganger 

ovenfor NFF om å få et hilsningsbrev 

til Kureren i anledning Kurland fotballklubb 

sitt 25 årsjubileum. Etter at 

redaktøren ikke fikk svar på brevet som 

ble sendt ut i midten av august, tok hun 

kontakt med Forbundet per telefon. 

NFF er en stor organisasjon og ettersom 


8 

det var noe uklart hvilken person brevet 

skulle sendes til, kunne det være at brevet 

forståelig nok ble liggende nederst i 

en bunke. På telefon ble jeg videresendt 

til et forværelse, der e-post adresse ble 

mottatt slik at hilsningsbrevet kunne 

sendes inne en uke, ettersom det nå 

begynte å haste. Ukene gikk og ingen epost 

kom. Redaktøren tok da, litt mindre 

entusiastisk, kontakt med forbundet 

på nytt og møtte denne gangen en 

meget hyggelig resepsjonist som prøvde 

å hjelpe til som best hun kunne. Hun 

sendte redaktøren over til en av avdelingslederne, 

som skal slippe å få navnet 

sitt på trykk. Han stilte seg raskt tvilende 

til om dette var en oppgave for 

NFF. Da redaktøren påpekte at det 

samme ble gjort da KFK ble 10 år, svarte 

avdelingslederen med et spørsmål om 

hva vi egentlig var ute etter. Det ble 

gjentatt at det var snakk om et hilsningsbrev 

fra NFF der Kurland FK ble 

gratulert med sitt jubileum, og at det 

strengt tatt ikke behøvde å stå noe mer. 

NFFs representant påpekte at de hadde 

klare retningslinjer på hva de gjorde og 

ikke gjorde i forhold til klubbene, og at 

som redaktøren sikkert skjønte var det 

mange klubber i landet og dermed stadig 

vekk noen som hadde 25- års jubileum. 

Redaktøren som før syntes hun 

hadde representert en god klubb og var 

stolt av å være en del av den enda så 

mye tid det tok, følte seg plutselig ubetydelig 

og uviktig i den store sammenhengen. 

Men hun bet mindreverdighetskomplekset 

i seg og spurte hva disse 

retningslinjene var. Ettersom avdelingslederen 

ikke hadde oversikt over dette 

der og da, spurte hun om det var mulig 

å få snakke med noen som hadde denne 

oversikten. Dette var ikke nødvendig 

mente avdelingslederen i NFF, ettersom 

han skulle sjekke opp dette selv. 

Følelsen av å være ubetydelig i den 

store sammenhengen forsvant litt for 

redaktøren, og hun lurte på om hun 

skulle ringe tilbake eller sende vedkom- 

mende avdelingsleder en e-post slik at 

hilsningsbrevet fra NFF skulle komme 

frem i tide, det hastet jo litt. Men i følge 

NFFs representant var dette ikke nødvendig, 

for han skulle ta seg av saken 

og se hva som eventuelt var praksis. 

Redaktøren fikk en følelse av at vedkommende 

ikke hadde lyst til å snakke 

med redaktøren fra den lille klubben 

som bare ble 25 år. Hun prøvde likevel 

å spørre om hun skulle gi han telefonnummeret 

sitt eller e-postadressen sin, 

slik at NFF kunne kontakte henne når 

de hadde funnet ut av tingene. Dette var 

heller ikke nødvendig, ettersom NFFs 

representant skulle ta seg av dette. Nå 

hadde heller ikke redaktøren fra den 

lille klubben lenger lyst til å snakke mer 

med NFF, men hun spurte om det da var 

sånn at NFF skulle ta kontakt med 

henne når de hadde funnet ut av tingene 

sine. Og jada, avdelingslederen i NFF 

skulle ordne og ta seg av dette. Brevet 

har ikke kommet, og dersom noen har 

skrevet det har de ingen adresse å sende 

det til eller noen redaktør å ringe. 

Redaktøren fikk jo ikke gitt noen av 

disse opplysningene til 

NFF.Hovedpoenget i historien, som faktisk 

er sann, er ikke å henge ut NFF, 

selv om hendelsen definitivt ikke setter 

NFF i et godt lys. Det ble tydelig for 

redaktøren at Kurland FK nok ikke var 

klubben i NFFs hjerte, men gjorde det 

heller tydelig at det var vanskelig for 

dem å yte denne slags service til sine 

medlemmer. Det undertegnede med 

støtte fra KFKs leder, da lurer på, er hva 

slags holdninger NFF her prøver å kommunisere? 

Med utgangspunkt i sitatet 

fra handlingsplanen til Forbundet kan vi 

hvertfall konstatere at NFF ikke synliggjør 

hvilken betydning klubbmiljøene 

har. For en liten klubb som KFK der frivillige 

jobber hardt med å opprettholde 

driften og gi barn, unge og voksne en 

god fotballopplevelse sportslig og sosialt, 

blir man sint og såret over den overlegne 

holdningen KFK her ble møtt 

www.kurlandfk.no

med. Med tanke på fete overskrifter og 

oppslag om kommunikasjonsproblemer 

innad og utad i Norges Fotballforbund , 

er det også meget fristende å kaste seg 

på denne kritikken. I Norges 

Fotballforbunds handlingsplanen kapittel 

2 hevdes det at”Samarbeid, åpenhet, 

toleranse og engasjement er bærende 


nøkkelverdier for organisasjonen 

vår.”Det som kommuniseres er derimot 

ikke samarbeid, men obstruksjon (ikke 

lov i fotball). Ikke engasjement men 

likegyldighet. Ikke toleranse, men signaler 

om at man bruker NFFs verdifulle 

tid. Åpenhet om at handlingsplanen 

ikke gjelder derimot, kunne nok stem- 

CHARMIGASTE LAGET 

me. Jeg håper dette var et engangstilfelle 

som ikke er beskrivende for NFF som 

organisasjon. Jeg håper et det er flere av 

den hyggelige resepsjonsdamen enn de 

nedlatende avdelingslederne. 


9

KFK HISTORIE 1978-80 

En klubb blir til 

Historien om fotballklubben som ble stiftet 26.9.78 er samtidig 

historien om det nye boligfeltet som dukker opp i det 

nordøstre hjørnet av Lørenskog kommune. Inntil midten av 

70-årene var det jorder og skog her. Så satte Lørenskog 

Boligbyggelag i gang en storstilt utbygging, og i 1976 var de 

første beboerne på plass. Det gikk ikke så lang tid før enkelte 

begynte å rope på et fritidstilbud for barna. 


10 

Fotball et naturlig valg 

I Kornstien bodde familien Gaarder. 

De hadde flyttet til Kurland fra 

Skårer og hadde bakgrunn i fotballmiljøet. 

I Rugstien bodde familien Horgen. 

En september ettermiddag i 1978 

kom Solveig Horgen i prat med en 

del unggutter på trappa til Rugstien 

2. De ville så gjerne spille i en fotballklubb 

og lurte på hvorfor ikke 

Kurland startet sin egen og den burde 

hete Kurland Fotballklubb? Solveig 

var enig og kontaktet Sven Erik 

Gaarder. 

Den 26. september kom så Sven 

Erik Gaarder, Brit Gaarder, Knut 

Mangen, Finn Horgen og Solveig 

Horgen sammen i Rugstien 2. 

Formalitetene ble ordnet, klubbfargen 

ble helrødt, og fra sesongen 1979 

stilte den nye klubben Kurland FK 

lag i kretsserien. 

Stadig nye lag 

Det første året foregikk all treningen 

på grusbanen ved Hammer skole. 

Imidlertid ble det bygget en 

idrettsplass i forbindelse med 

Kurland skole i 1980, og den ble tatt 

i bruk til trening denne sesongen av 

klubbens lag. Klubben ekspanderte 

stadig, og foran 1980-sesongen stilte 

KFK lag i følgende klasser: herrer 8. 

divisjon, jenter, smågutter, 2 lilleputtlag, 

2 miniguttlag. I tillegg ble det 

høsten 1980 satt i gang et småjentelag. 

Dette medførte stor aktivitet på 

Kurlandsbanen, som den ble kalt, og 

ikke alle var like begeistret for dette. 

Det er med på å danne opptakten til 

en vanskelig tid for klubben. 

www.kurlandfk.no

De vanskelige årene 

Trussel om nedleggelse, 

«krig» borettslagene imellom, 

KFK beskyldt for å være 

det feigeste laget i Norway 

Cup, krisemøter med både 

ordfører og skolesjef. Midt 

oppi alt dette klubbens 

første kretsmestre og et forvarsel 

på sportslig framgang 

de neste årene. Jo, det svingte 

om Kurland FK disse 

årene! 

Lynsjestemning på Ekebergsletta 

Under Norway Cup i 1981 var KFK for 

første gang å finne i Oslo-avisene, men 

helt uforskyldt. I juniorlaget til KFK sin 

pulje var det blant annet et etteranmeldt 

lag fra Nigeria. Interessen for denne 

afrikanske kuriositeten var stor, og da 

kampen mellom Kurland og nigerianerne 

skulle spilles, var det tett med mennesker 

rundt banen. Ikke rart at skuffelsen 

og irritasjonen var stor da kampen 

måtte avlyses fordi laget fra Kurland 

aldri dukket opp. 

Dagen derpå ga Oslo-pressen prov på 

dårlig dømmekraft og kom med følelsesladde 

utbrudd over en slik feighet 

som ble vist av «klubben Kurland, et 

sted på Romerike». Dagbladet og 

Aftenposten, blendet av eksotiske innslag 

på sletta, lot kravet til etterretning 

fare. Hadde de giddet å sjekke, hadde 

de funnet ut at Kurland hadde fått 

beskjed om å møte på feil bane. 

Heldigvis ble dementier trykket og 

kampen til slutt spilt. Resultat? Det 

nigerianske laget vant 8-0. 

Kurlands første kretsmestre! 

Som en hyggelig avslutning, kunne 

klubben feire sine første kretsmestre 

denne høsten. Det var småjentelaget, 

trent av Lars H. Mangen, som med klar 

margin kunne juble over KM som det 


første laget i denne klassen. 

Laget ble startet av en venninneflokk 

på Tiffløkka høsten 1980. Etter påtrykk 

fra klubben opprettet Romerike fotballkrets 

serie for denne klassen i 1981. 

Banebråket – bakgrunn 

I løpet av 1980 og 1981 opplevde klubben 

en stadig økning i medlemstallet. 

Aktiviteten hadde økt betraktelig på 

Kurlandsbanen siden den forsiktige starten 

i 1980. Beboerne nærmest banen 

fikk bokstavelig talt dette problemet inn 

i stua og protesterte overfor kommunen 

fordi det etter deres mening aldri var 

intensjonen å benytte banen til organisert 

fotballtrening. Banesituasjonen 

ellers i kommunen var prekær, og med 

alternative anlegg langt unna Kurland 

anså KFK det umulig å gi de yngste et 

skikkelig tilbud. Klubben satte hardt 

mot hardt: «Om Kurlandsbanen stenges, 

ser vi oss nødt til å nedlegge deler av 

aktiviteten.» 

Full oppslutning 

I en sak av såpass alvorlig karakter ville 

klubben gjøre alle medlemmer innforstått 

med situasjonen og eventuelle konsekvenser. 

På et medlemsmøte som 

fylte Grendehuset til randen, fikk styret 

full oppslutning om sin linje. Formann 

Magne Andersen hadde løpende kontakt 


med både ordfører og skolesjef i denne 

perioden. I mellomtiden hadde også 

Kurland Vel begynt å røre på seg, og 

formann S. Røsnes kunne på medlemsmøtet 

berette om planer for en ny fotballbane 

på Kurland, beliggende langs 

Sandbekkveien nedenfor Skihytta. De 

største optimistene var på vei hjem for å 

slipe øksa, men de fleste innså nok at 

dette prosjektet lå flere år fram i tid. 

Et kompromiss 

Planene om en ny bane bidro til å roe 

gemyttene hos de berørte beboerne, 

mens KFK på sin side begrenset «urinering 

og høylydt banning». Klubben fikk 

etter hvert tildelt treningstimer på andre 

anlegg i kommunen for de eldste 

utøverne. Ingen ideell situasjon, men 

klubben var behersket optimist så lenge 

ny bane nå var kommet på dagsorden. 

Joda – årene 1981 og 1982 var virkelig 

turbulente for KFK. 


11


«Minieksplosjon og 

strukturering» 

Foran sesongen 1984 fattet 

NFF en av sine klokeste 

beslutninger til dags dato: 

Fotball for alle opp til og med 

10 år skal spilles på mindre 

baner, med færre spillere på 

banen av gangen og med 

mindre mål. Flere vil bli aktivisert, 

og i KFK fikk vi nærmest 

en eksplosjon av nye 

fotballspillere størrelse extra 

small. 

Fra Fantomet til brusmaskiner 

KFK diskuterte allerede i 1983 hvorvidt 

en turnering kunne la seg gjennomføre 

på Kurland. En aktuell samarbeidspartner 

den gangen var Semic Forlag, og 

store planer gikk for seg. De mest optimistiske 

talte om Fantomet i helikopter 

Guttelagets Londontur. 


12 

inn på ny Kurlandsbane. Dette skulle 

vise seg alt for optimistisk, og alternativer 

ble diskutert. Man havnet til slutt på 

en turnering for minifotballen i Soda 

Stream cup. Sven Berg skal ha mye av 

æren for at dette etter hvert ble et 

årvisst arrangement, og populariteten 

har bare økt og økt. I 1988 deltok nesten 

100 lag! 

Strukturering av klubben: 

Handlingsplan gjennomføres 

I årene 1984-86 begynner KFKs styre 

for alvor å analysere organisasjonsstrukturen. 

Dette ble etter hvert tvingende 

nødvendig for å kunne holde tritt med 

den økende medlemsmassen. 

Styret satte i 1985 ned et utvalg med 

tanke på å legge fram en HP med foreløpige 

konklusjoner til årsmøtet i 1985. 

Leder for dette utvalget var Tor 

Lerstang. Gjennom dette arbeidet, og 

senere som formann i 1986, sto han 

sentralt under utviklingen av klubbens 

organisasjonsstruktur. 

KFK kjent utover landets grenser! 

I de senere årene har våre aldersbestemte 

lag stadig tatt turen til våre nordiske 

naboland for å delta i internasjonale 

sommerturneringer. Noen lag har også 

reist lenger. I tillegg til god matching så 

knyttes gode kontakter med fotballspillere 

utenfor landets grenser. KFK er 

etter hvert blitt gangbart både i London 

og Milano! 

www.kurlandfk.no

Verdig 10-års markering 

Den høytidelige markeringen av Kurland FKs 10-årsjubileum 

fant sted på Olavsgaard Hotell og ble en verdig oppfølger av 

en rekke arrangementer i år i anledning 10-årsfeiringen. 

De omlag 60 gjestene hygget 

seg i storfint selskap med blant 

annet Lørenskogs ordfører og 

representanter fra Romerike 

Fotballkrets. Rammen rundt markeringen 

og selve jubileumstilstelningen 

skal festkomiteens medlemmer Kjell 

Vågstad, Liv-Hilde Aasen og Finn 

Nilsen ha all ære for glimrende gjort! 

En annen som gjorde en utrolig flott 

innsats var kveldens toastmaster Mary 

M. Strand. Hun loset oss gjennom 

taler, gratulasjoner og treretters middag 

på en sjarmerende måte. Hennes 

strålende humør og noe originale fotballterminologi 

vakte allmenn munterhet. 

Talene 

Formann Finn Nilsen tok i sin hilsen 

utgangspunkt i den betydning et lokalt 

idrettslag har i nærmiljøet. Han var 

stolt over at Kurland FK nå kan tilby 

alle beboerne på Kurlandsområdet uansett 

kjønn og alder et tilbud om organisert 

idrett i nærmiljøet. Æren for dette 

krediterte han de mange tillitsvalgtes 

gode arbeid og medlemmenes positive 

Formann Finn Nilsen mottar høytidsstemt 

gaven fra kretsen - representert ved Olav 

Røtingsnes. 


holdning. 

Ordfører Per O. Lund takket på 

vegne av sin kone og seg selv for invitasjonen 

og poengterte at Kurland FK 

for ham ikke var et hvilket som helst 

idrettslag. 

Ordfører Lund har bodd på Kurland 

i snart 30 år sammen med sin kone, 

som i tillegg er født og oppvokst her. 

Han beklaget sterkt at han ikke kunne 

overbringe et løfte om klubbhus i jubileumsgave, 

men uttrykte allikevel håp 

om at et fremtidig klubbhus skulle bli 

et like godt samarbeidsprosjekt mellom 

Lørenskog kommune og Kurland FK 

som Kurlandsparken utviklet seg til å 

bli. 

Representanten fra Romerike 

Fotballkrets Olav Røttingsnes tok også 

for seg Kurlandsparken i sin hilsen. 

Han karakteriserte denne banen som en 

av Romerikes beste grusbaner. Rent 

sportslig fremhevet han hvor imponerende 

det var av et borettslag å ha 

kretsmestre i alle jenteklasser i løpet av 

en 10-årsperiode. Fotballpresident Per 

Ravn Omdahl la i sitt hilsningsbrev 

særlig vekt på Kurlandsparken, 

Suverene par i latin/amerikanske danser. 

Paret Berg/Eidsheim t.v.vant klassen for seniorer, 

mens juniorklassen ble vunnet av paret 

Aasen/Fagervik t.h. 

10-ÅRS MARKERING 

Kuréren og den systematiske og målrettede 

driften av Kurland FK. 

Utmerkelser 

I forbindelse med 10-årsjubileet ble 

Kurland FKs hederspris for første gang 

delt ut. Formann Finn Nilsen poengerte 

at det alltid ville være en fare for at 

enkelte kunne føle seg forbigått i forbindelse 

med slike utmerkelser. 

Opp gjennom årene er det mange 

som har gjort en enorm innsats for 

klubben. Allikevel vil få protestere på 

at Ole Mangen for mange Mister KFK 

himself og Magne Andersen tidligere 

formann, trener, oppmann, grunnlegger 

og nåværende redaktør av Kuréren, ble 

tildelt utmerkelsene. 

I tillegg ble Åge Karlsen tildelt 

«God-fot 1988» for det utrettelige og 

selvoppofrende arbeidet han gjennom 

flere år har nedlagt for klubben. 

Siden ble det dans og det som hører 

med til langt ut i de små timer... 

Småjentelagets oppmann - Kåre Månum - 

skjøtter sine oppgaver like suverent på dansegulvet 

som på fotballbanen. 


13

HISTORIE 1988 

1988 

I redaksjonen satt: 

Magne Andersen 

Ole T. Mangen 

Arne Rundtom 

Klaus Wike 

Roar Wike 

Formann var: 

Finn Nilsen 

Nr. 1 – 88: 

- KFK var på denne tida med i et prøveprosjekt 

etter at 7-mannsfotball ble innført 

for de yngre. Det ble arrangert aktivitetslederkurs, 

som inngikk som det 

første delkurset i et nytt B-kurs. 

Fryktelig morsomt og lærerikt, med 

bl.a. Frank Grønlund som foreleser! 

Kurland var en av de aller første klubbene 

i Norge som arrangerte kurset. 

Småjentelaget stilte som barnevakter for 

foreldre som deltok på kurset. Lønna 

var vafler! 

- Stig Solem kom tilbake som fotballspiller 

etter operasjon av svulst på 

hjernen, og gikk fra Strømmen IF til 

KFK. Han fikk ikke heade mer, men 

skulderpasningene hans var helt enorme! 

- Det ble arrangert jubileumsturnering 

på Parken i anledning KFK sitt 10årsjubileum. 

Hele 36 lag fordelt på seks 

klasser deltok denne weekenden i slutten 

av april. Herrelaget og damelaget 

tok begge hjem gullmedaljen...! 

- Old Girls-laget dukket opp i 

Kornstien. Anita Aaslie tok initiativ til 

fotballtilbud for KFK-damer over 27! 

Undertegnede er selv gift med en av de 

som kastet seg ut i dette: DEN karrieren 

varte to måneder og inneholdt tre sykemeldinger 

og ett sykehusopphold!! 

- Siste Soda Stream-cup ble arrangert 

27. – 29. mai. Olav Eidsheim gjorde 

nok en stor innsats som konferansier og 

lekeonkel. 


14 

Jan Aksel. 

- Tine Skogli kom tilbake etter 6 

måneders selvfinansiert fotballskole på 

Mallorca. 

Nr. 2 – 88 

- Nytt klubbhus ble presentert som et 

stort samarbeidsprosjekt: klubbhus, fritids- 

og helsesenter, ungdomskafé, fritidsklubb, 

vaktmesterleilighet, helsestasjon, 

lokale for tannlege og fysioterapeut, 

barnehage med fire avdelinger... 

Huset stod til slutt ferdig (med offisiell 

åpning lørdag 19. juni 1999), men ble 

nok noe mer beskjedent enn det man 

opprinnelig hadde tenkt seg. 

- Arild Kallevig ble bare ett av 

mange skadeofre for den gradvis hardere 

fotballen, og ble sterkt kvestet.... 

som dommer! 

- Åge Karlsen hylles som en trofast 

og oppofrende sliter for KFK! 

www.kurlandfk.no

Opprykksjubel. 

Nr. 3 – 88 

- Stort jubileumsnummer som priser 

KFK sitt 10-årsjubileum, og MP10årgangen 

som var like gamle som klubben! 

Formann Nilsen, formann i 

Romerike Fotballkrets og ordfører Per 

O. Lund skrev hilsninger til jubilanten! 

Det samme gjorde fotballpresident Per 

Ravn Omdal og fotballviter Kjell Schou 

Andreassen. Tidligere formann, nå pensjonert 

bonde Trygve Baarlid, viste i en 


“Lets have a break dance party.” 

artikkel at klubben var i ferd med å perfeksjonere 

seg. 

- En stor historisk kavalkade over 

KFKs historie fra 1978-1988 var spennende 

lesning. Her mintes man, og det 

var på sin plass, at det var Kari Solberg 

som sto for navnet Kuréren – hun vant 

en navnekonkurranse utlyst av den nye 

klubbavisa i 1983 (det er 20 år siden i 

år!!). 

- Kurland deltok med hele 20 lag i 

HISTORIE 1988 

kretsserien, bare sju andre idrettsforeninger 

kunne skryte av å ha flere. Over 

70 tillitsvalgte la forholda til rette for 

sportslig og sosial framgang i klubben. 

Handlingsplanen og skoleringsplanen 

var allerede bra etablert! 

- Den offisielle markeringen av 

Kurland FKs 10-årsjubileum fant sted 

på Olavsgaard Hotell med ca. 60 gjester, 

deriblant Lørenskogs ordfører og 

mange representanter fra Romerike fotballkrets. 

Kurland FKs hederspris gikk 

til Ole Mangen og Magne Andersen, og 

Åge Karlsen ble tildelt Gofoten 1988! 

Nr. 4 – 88 

- Året 1988 var så langt klubbens beste 

sportslig sett (jfr. bildet Opprykksjubel)! 

Kurlands gutter MP10 fikk i tillegg 

være ballgutter på cupfinalen dette 

året!! 

- A-laget dro til London på femdagers 

avslutningstur fra 19.10. Magne 

Andersen og Sven Berg 

guidet guttene trygt gjennom 

metropolen. 

- Damelaget dro 26.12. på en 16 

dager lang treningsleir i USA. Med i 

gruppa var også en del jentespillere. De 

feiret opprykket og forberedte seg godt 

på sin første sesong i 2. divisjon. 


15

HISTORIE 1989 

Norway Cup-heltene. 

1989 


Henning Halvorsen 

Rune Nordby 

Arne Rundtom 

Arild Storm-Hanssen 

Klaus Wike 

Roar Wike 

Formann var: 

Finn Nilsen 

Nr. 1 – 89 

- Økonomien ble innskjerpet, og som et 

resultat av dette gikk Kuréren over til å 

komme ut med tre utgaver i året istedenfor 

fire. 

- Jentelaget hadde hele fem spillere 

på kretslaget, og keeper Elisabeth 

Haugseth ble tatt ut på landslagssamling. 

Noen av de beste jentespillerne 

trente med damelaget. 

- Kurland FK arrangerte for første 

gang en inneturnering, Sportsforum-cup 

i Lørenskoghallen, i samarbeid med 

Vidar Davidsens da nystartede firma 

Sportsforum A/S. 


16 

9 

- Vårturneringa ble også 

en arrangementssuksess, 

bygd over samme lest som 

jubileumsturneringa fra året 

før. Lag fra Romerike og 

Oslo ble invitert til spill i 

fem klasser. Sølv i lilleguttog 

småguttklassen ble 

beholdningen for KFK 

denne gangen. 

- Soda Stream byttet navn 

til KFK Miniturnering. Det 

var rekorddeltagelse dette 

året; hele 117 lag var 

påmeldt, noe som skulle tilsi 

ca. 1200 fotballspillere i 

aksjon. De nye minireglene 

uten vinnere i de enkelte 

klassene gjorde at kampene 

forløp på en avslappet og 

jovial måte! Olav Eidsheim 

gjennomførte 110 premieutdelinger!!! 

Arrangementet 

kunne ikke bli større enn 

dette! 

- Damelagets tur til USA 

Ayse og Leyla: to av pappa Ademsandre fine 

bidrag til KFK. 

www.kurlandfk.no

le et minne for livet. Bildene taler for 

seg! 

Nr. 2 – 89 

- Svikt i annonseinntektene, og ønske 

om å ikke belaste klubben økonomisk, 

gjorde at Kuréren ble redusert med enda 

ett nummer. Således ble det bare to 

utgaver i 1989. Men hvilket nummer 

det andre ble!! Jeg griner enda når jeg 

leser reportasjen om jentelaget til KFK 

som vant Norway Cup-finalen den 

05.08.89, og om høytidelighetene og 

festlighetene etterpå!! Den som ikke var 

der, kan aldri forstå hva vi tilstedeværende 

bærer djupt inne i sjela vår! 

1990 


Toril Arntzen 

Magny Haga 

Arne Rundtom 

Kari Solberg 

Formann var: 

Finn Nilsen 

Nr. 1 – 90: 

- Styret gikk ut med en sterk advarsel 

mot ukulturen som var i ferd med å 

utvikle seg i skråninga ovenfor Parken, 

på Tiffløkka og på bortebane: sjikane 

mot dommere og motspillere, usportslig 

oppførsel og dårlige forbilder for våre 

barn og ungdommer. Hvem sto bak? Jo, 

i vesentlig grad foreldre og tillitsvalgte! 

- Kurland arrangerte den sjuende 

miniturneringa i rekken. Deltagelsen var 

mye lavere enn tidligere, blant annet på 

grunn av skolelangfri. Værgudene var 

også, for en gangs skyld, lite hyggelige 

mot arrangøren. En vilter labrador som 

taklet vilt på en av banene, stoppet 

kampene på begge baner mens eieren 


Ekstra stas var det med Linda Bjeglerud 

som avgjorde både semifinalen og den 

nevnte finalen! Lilleguttene ble årets 

første TV-lag, og Geir Inge Hanssen 

gjorde en glimrende opptreden både på 

banen og foran TV-Norges kamera. 

- Briskebyturneringa var en årviss 

foreteelse i de gode, gamle dager. Dette 

året ble den arrangert 10.-11.juni, og 

Norway Cup-jentene tok gullet også 

her. Småguttene spilte seg fram til semifinalen. 

De tapte imidlertid 1-2 for 

Kongsvinger, og Marius Østby brakk 

leggbeinet tvert av i en duell med 

Kongsvingers 

keeper. 

prøvde å samle inn dyret igjen... 

- Vårturneringa for de store hadde 

imidlertid været på sin side da den ble 

arrangert over to helger i slutten av 

april. Turneringa samlet 41 lag fra lillegutt- 

til gutte- og jentelag. 

Nr. 2 – 90: 

Lederbytte: Terje Lund tok over 

etter Finn Nilsen 

- Kurland FK fikk sin egen RUK – 

Rekrutterings- og Utdanningskomité: 

Ivar Hovdenak, Odd-Inge Hanssen, 

Klaus Wike og Roar Wike. Resultatet av 

Muskelgutta. 

HISTORIE 1990 

arbeidet i komiteen ble blant annet en 

90 

skoleringsplan. Denne var en trinnvis 

opplæringsmodell for arbeidet som skal 

utføres i barne- og ungdomsfotballen i 

KFK: teknisk ferdighet, samhandling, 

fysikk, sosiale og holdningsmessige forhold. 

- Dette nummeret hadde en annonse 

om det første nyttårsmøtet i Parken for 

å unngå flere nyttårsbranner på 


- Damelaget ble tidenes første kretsmestere 

i innendørsfotball, etter at 

Cecilie Leine klinte inn seiersmålet i 


17

HISTORIE 1991 

KM-finalen mot Skedsmo. Laget hadde 

blant annet brukt dans som et viktig treningselement. 

- Fra og med sesongen 1991 skulle 

det være slutt på 11-mannsfotball for lillegutt 

og lillejenter. Det skulle kun være 

7’erfotball med rene årsklasselag i 

Akershus Fotballkrets. Kretstinget stemte 

ned KFKs forslag om å kutte ut spill i 

divisjoner og kamp om kretsmesterskap 

for disse årsklassene. 

- Sven Berg forlot klubben som 

aktivt medlem etter å ha vært aktiv 

siden 1983, både i tillitsverv og som 

svært engasjert ”kjeftesmelle”. Men han 

kan ”høres” fortsatt... 

- ”Første mannlige kurlending med 

flagg på brystet” var Bjørn Arild 

Levernes da han deltok i juniorlandslagets 

sommerturnering i Portugal. Han 

ga to målgivende pasninger da Norge 

slo Spania 2-0. 

- Kurland FK var for første gang 

representert på et guttekretslag. Fast på 

årets 15-årslag var nemlig Tommy 

Åsberg. På jentesida hadde Kurland 

allerede gode tradisjoner. 

Jentekretslaget for 14-åringer var forsterket 

med to tvillinger fra KFK, 

Cathrin og Nina Helde. Cathrin spiller 

fortsatt for damelaget til Kurland. 

Kretslaget for 16-åringer hadde halve 

startrekka fra Kurland: Hege Johansen, 

Cecilie Leine, Kristine Nilsen, Anne- 

Bjørg Hovdenak og Margit Hesla. 

1991 


Toril Arntzen 

Magny Haga 

Klaus Wike 

Roar Wike 

Formann var: 

Terje Lund 

Nr. 1 – 91 

- Det ble satt ny rekord i antall fer- 


18 

Turneringsonkel Olav Eidsheim 

Tvillingene Helde 

dighetsmerker, hele 

102 merker ble 

utdelt (30 blå, 39 

røde, 11 bronse, 12 

sølv og 10 gull!). 

- Et ferdig utkast til 

Kurland FKs klubbhus lå klar dette året. 

Huset var et ”drømmeslott”, og var 

ment som et flerbrukshus for barn, ungdom 

og pensjonister. Dessverre gikk det 

galt, både økonomisk og på andre 

måter, og klubben endte som kjent 

opp med et hus av helt andre dimensjoner. 

www.kurlandfk.no

- Ann Søraa og Tine Skogli 

gjennomførte kretsens B-trenerkurs 

og besto med glans! 

- I løpet av 1990-91 hadde 

Kurland endelig fått etablert et 

juniordamelag. Før måtte siste års 

jenter ta steget opp på damelaget 

dersom de ville fortsette fotballkarrieren 

sin i Kurland. 

- Herrelagets svenske trener, 

Stephan Boberg, satte opp en ambisiøs 

treårsplan om hvordan herrelaget 

skulle rykke opp og etablere seg 

i 4. divisjon. Det ble lagt vekt på tre 

områder som måtte endres: A) spillernes 

holdning til innsats, tempo 

og disiplin under trening og kamp. 

B) holdningene på A-laget til resten 

av klubben; gutta måtte lære å yte 

før de kunne kreve. C) Klubbens 

daværende struktur og organiseringa 

av seniorfotballen. Trolig lyktes 

man med dette – nå spiller Alaget 

som kjent i 3. divisjon. 

1992 


Stig Solem 

Lene Løvseth 

Kjell G. Haga 

Toril Arntzen 

Magny Haga 

Formann var: 

Terje Lund 

Nr. 1 – 92 

- Vårturneringa måtte avlyses på grunn 

av manglende interesse fra inviterte lag. 

Kurland tapte nok for andre turneringer 

på grunn av de relativt primitive fasilitetene 

klubben kunne tilby. 

- Bygginga av klubbhuset ble utsatt 

enda ett år! Men til gjengjeld etterlyste 

Kuréren forslag til en egen klubbsang i 

et såkalt Melodi Grand Ku. 

- Anne-Bjørg Hovdenak mottok Tom 

Lunds stipend som lovende idrettsutø- 


Tegning av klubbhuset 

Plantegning av klubbhuset 

ver under kretstinget i Akershus 

Fotballkrets 7. desember 1991. Pengene 

skulle brukes fornuftig: ”Jeg har 

bestemt meg for å bruke dem til å forbedre 

meg selv som fotballspiller!”. 

HISTORIE 1992 

Kurérens redaktør nølte ikke med å 

utrope henne til årets idrettskvinne på 



19

HISTORIE 1993 

Midtsommerfest. 

Nr. 2 – 9 

I redaksjonen: 

Stig Solem 

Lene Løvseth 

Kjell G. Haga 

- Et ekstraordinært årsmøte bevilget 

200000 kroner til utgraving av tomt og 

1993 


Stig Solem 

Lene Løvseth 

Kjell G. Haga 

Formann var: 

Terje Lund 

Nr. 1 – 93 

- Medlemskrisa begynte å melde seg. 

Bidrag fra de enkelte lagene til Kuréren 

glimret med sine fravær, mange begynte 

å vegre seg mot å ta verv i klubben, og 

på klubbmøtene var entusiasmen fra 80- 


20 

rørgate – klubbhusbygginga skulle 

endelig komme i gang høsten ’92. 

- Old Girls kom endelig i gang med 

treninga på Tiff onsdag 19. august 1992. 

- Kurland FK, sammen med Skjetten 

SK, fikk en stor tillitserklæring via NFF 

og Akershus Fotballkrets: å utvikle 

talenter for norsk damefotball i de kom- 

åra borte. Et eksempel var det ekstraordinære 

årsmøtet 25. mars 1993, der ny 

handlingsplan skulle vedtas. Foruten 

styret og HP-gruppa, deltok kun ett 

(sic!) medlem på møtet. 

- Klubbhusprosjektet befant seg nok 

en gang i en uklar økonomisk tilstand; 

en fikk blant annet nok et avslag på 

søknad om tippemidler. Et møte mellom 

KFK og representanter fra kommunen 

(med ordføreren i spissen) resulterte i at 

kommunen ville satse mer på prosjektet. 

Kommunen nedsatte også en egen 

komité som skulle utarbeide forslag til 

mende åra. Dette reiste debatten om 

Kurland FKs rolle i framtida – breddeklubb, 

toppklubb eller litt av begge 

deler? 

økonomiske løsninger. 

- Både mini- og vårturneringene 

måtte avlyses dette året på grunn av for 

lite interesse fra tidligere så faste gjester. 

- KFK meldte på 30 lag til årets 

serie, og var dermed blant kretsens trefire 

største fotballklubber. 

- Frode Ekra Olsen scoret sju mål for 

A-laget i Kurlands kamp mot Bøn, og 

ble for all framtid hetende ”sjumåls- 

Olsen”. Etter all viraken som fulgte, 

satte en evig og ekstrem måltørke inn! 

www.kurlandfk.no

Årene 1994-1997: 

Beste norske klubb! 

Petter Fagervik. 

Overskriften kan lyde noe pretensiøs, men var et faktum i 

Norway Cup sommeren 1994. Denne perioden i klubbens 

historie er preget av mye oppmerksomhet rundt de gode jenteårgangene 

født sent 70- og tidlig 80-tall. Samtidig utgjorde 

guttene født 1975-76 det beste juniorherrelaget vi noen gang 

har hatt. Seniorlagene våre presterte på det jevne i denne 

perioden og arbeidet med klubbhus på Kurlandsparken ble 

sluttført i. Perioden var videre preget av at kampen mellom 

ungdomsmafiaen og de voksne ebbet ut. 

Det utrolige skjer. 

Borettslagsklubben Kurland FK 

blir beste norske klubb i 

Norway Cup og tildeles Rolf Hofmos 

Minnepris. Tanken på at KFK skulle 

havne i samme kategori som Start, 

Strømmen med kultuputtene, Kolbotn 

og Lørenskog ville året før blitt blåst av 

som totalt urealistisk. Dette er klubber 

med lange tradisjoner og mange flere 

medlemmer enn KFK. Hofmos 

Minnepris deles ut til den klubben som 


har tatt flest poeng. Poengene gis per 

lag i forhold til hvor langt de går i turneringen. 

Klubben som vinner denne 

prisen har både god bredde og kvalitet. 

Å motta denne prisen var nok det 

sportslige høydepunktet i Petter 

Fagerviks karriere som sportslig leder i 

klubben. 

Årene før hadde KFK gjort det bra i 

puljespillet i turneringen. Mange av 

våre lag gikk videre til sluttspill, men 

hadde en tendens til å bli slått ut i første 

BESTE NORSKE KLUBB 

sluttspillkamp. Dette endret seg radikalt 

i 1994. Både 80- og 81-jentene vinner 

sine finaler i henholdsvis klasse S (14 

år) og T (13 år). Ikke nok med det, både 

78- og 79-jentene og 82-jentene tar 

bronse i sine klasser. I tillegg plukker 

både lillelagene, smågutt, juniorherrer 

og juniordamelaget poeng i turneringen. 

Klubben hadde stor forventninger til 

både 80- og 81-jentene før turneringen. 

Den store overraskelsen var prestasjonen 

til 78- og 79-jentene. Laget besto 

av kun to jenter født i 78, resten var førsteårsspillere. 

Laget hadde hatt en del 

kretslagsspillere opp gjennom årene, 

men slet likevel med å hevde seg i 

interkretsserien. Før Norway Cup i 

1994 hadde laget vært samlet en uke i 

Gothia Cup og en uke med trening på 

Lillestrøm stadion og bading på 

Nebben. I Gothia Cup ble det kvartfinale 

og i Norway Cup semifinale. Lagets 

store spiller var Kathrine Andersen. I 

løpet av disse turneringene satt hun et 

utall av frispark og innover krudde cornere 

rett i mål. Hun fikk senere en 

sesong med Asker i toppserien for 

kvinner, noen aldersbestemte landskamper 

og en del sesonger på damelaget til 

KFK, dessverre som den eneste spilleren 

fra denne årgangen. 

Selv fra de beste årgangene vi har 

hatt på jentesiden, har vi kun unntaksvis 

fått opp mer en en spiller per årgang til 

godt seniornivå. Likevel er KFK en av 

94 

de klubbene som produserte flest spillere 

til toppserien i løpet av 90-tallet, 

uten selv å spille i den. Fra KFK gikk 

Ann Sørå til Trondheims-Ørn, Anne- 

Bjørg Hovdenak og Kristine Nilsen til 

Setskog. Kristine hadde senere flere 

sesonger Sprint Jeløy/Athene Moss. 

Etter at karrieren var over fikk hun en 

kamp eller to av en hardt presset Team 

Strømmen trener. Hege Klausen, Marita 

kuréren 21 nr.02-2003

BESTE NORSKE KLUBB 

Kaufmann og Cecilie Iversen har begge 

spilt for Gjelleråsen i toppserien. Hege 

og Marita spilte senere sammen i Team 

Strømmen. Elisabeth Haugseth har kamper 

både for Klepp og Setskog. De siste 

årene har KFK fôret Team Strømmen 

med spillere. Hege og Lene Storløkken 

spiller her fortsatt etter ett år først i 

Athene Moss. Hilde Hansen havnet der 

etter ett år i 1. div. med Vålerenga. 

Therese Bjørke spiller i Team 

Strømmen når hun er hjemme fra studier 

i USA. Siste tilskuddet Team 

Strømmen har mottatt fra KFK er Sissel 

Strand. Mange av disse spillerne har 

hatt representasjonsoppgaver både mens 

de spilte for KFK og toppserieklubbene. 

På slutten av denne utgaven har vi en 

oversikt over representasjonsspillere. 

Jentene født 1980 utgjorde en av de 

beste årgangene KFK noen gang har 

hatt i aldersbestemt fotball. Det var få 

ekstremt gode spillere i gruppa, men de 

var mange og ble meget godt trent allerede 

fra ung alder. Laget hadde fra 9-års 

alderen en meget dyktig trener i Roar 

Wike. Senere bidro også Petter Fagervik 

sterkt til lagets suksess. Liv Hansen var 

S P O N S O R E R 


22 

med som lagleder for denne gruppa helt 

til den løste seg opp mot slutten av 

junoralderen. Som mange av de gode 

årgangene til KFK var basisen i laget 

spillere som gikk på Kurland skole, 

men etter hvert som jentene ble eldre 

kom de spillere til fra utenom dette 

området. Strømmen har aldri hatt etablert 

noe fast tilbud til jenter. Helt fra 

68-generasjonen har KFK vært en 

naturlig klubb for de spillerne som har 

bodd øverst i Strømmen. Det har også 

kommet mange gode spillere til KFK 

fra Løvenstad, Rælingen, Fjellhamar og 

Lørenskog. 

80-årgangen vant lite som mini- og 

lillejenter. Fokus i spill og trening var 

på individuelle ferdigheter. 

Motstanderne slo de ofte på fysikk, innstas 

og harde lange spark på ballen. 

Gradvis begynte laget å få betaling for 

de innøvde ferdighetene. Som småjenter 

vant laget det meste, herunder Norway 

cup som siste års. Som første års jenter 

spilte de i smågutteklassen. Plassen i 

interkrets var opptatt av 79-årgangen og 

kretsserien for jenter 16 ble vurdert som 

for dårlig. Laget gikk gradvis i oppløs- 

ning utover junioralderen. Likevel ble 

det få om noen gode seniorspillere ut av 

denne generasjonen. Trolig var dette 

bekreftelsen på at i jentefotball kan lage 

gull av gråstein ved gode trenere og 

godt miljø. 

Menn senior spiller i 1994 i 4. div. 

Apparatet rundt laget var bedre enn 

noen gang før. Tommy Åsberg prydet 

forsiden av kampprogrammet på grunn 

av utmerkelsen ”Årets spiller 1993”. 

I 93-sesongen var laget 6 plussmål 

unna opprykk til 3. div. Med Bjørn 

Gabrielsen som ”ordentlig” trener for 

andre året på rad, hadde laget store forventninger 

til sesongen. Siden klubben 

startet opp seniorfotball for menn igjen i 

1986 hadde laget i hovedsak hatt spillende 

trenere. Magne Andersen spilte 

vel riktignok ikke, men etter ham kom 

Michael Mitchell, Arild Engh, Åge 

Moen, Stephan Boberg, Roar Wike, 

Klaus Wike, Jan Aksel Odden som alle 

spilte. Dessverre gikk det ikke som forventet. 

Laget var uheldig med det store 

antallet lag som rykket ned fra 3. div. til 

vår 4. div. Det ble nedrykk til 5. div. selv 

om laget hadde 3 lag bak seg på tabellen. 

www.kurlandfk.no

1995: 

Ny seier til 81-jentene 

Sommeren 1995 fikk KFK sin 

foreløpig siste seier i Norway 

Cup. Under ledelse av Rolf 

Nyhus vant 81-jentene turneringen for 

andre gang. Årgangen jenter født 1981 

er så langt den klart beste i klubbens 25 

årige historie, både i betydningene 

antall seire i i aldersbestemte klasser og 

det henseende å produsere gode spillere. 

Laget bestod av jenter fra Kurland og 

områdene rundt. Flere av dem hadde 

spilt på lag med gutter på et eller annet 

trinn i karrieren, og sammen ble de 

dynamitt. Gjennom de aldersbestemte 

klassene bestod de stort sett av en ren 

1981-årgang, men i blant fikk de god 

hjelp av enkeltspillere fra årgangen over 

eller under. 

Jentene hadde stor sportslig og sosial 

suksess, og oppslutningen fra foreldre 

og familie ellers var helt formidabel. 

Flere år på rad tok nesten alle familiene 

2 uker av ferien for å følge laget i henholdsvis 

Dana og Norway Cup, og en 

husker også en treningskamp i begynnelsen 

av november da sidelinja var full 

av ivrige foreldre i kuldegrader, vind og 

snøfall! 

Mange av foreldrene har holdt kontakten 

i årene etterpå: noen av fedrene 

gjennom en gammelpopklubb kalt 

NOSTOS (den ligger litt nede akkurat 

for øyeblikket, men...), og mødrene 

gjennom Kurlandsdamenes 

Rødvinsklubb (som visstnok stod og 

fortsatt står for mange berusende opplevelser). 

Spillerne på 1981-laget var svært 

disiplinerte, treningsvillige og seriøse i 

idretten sin. Samtidig var de en glad og 

utadvendt gjeng med mye godt humør 

og mye lagfølelse. Et godt eksempel er 

Tone Hassel. Hun var mye plaget av 

skader og fikk ikke spilt så mye som 

hun fortjente. Men i stedet for å sitte 


Lene og Janne 

hjemme og sture, var hun hele tiden 

med rundt laget, blant annet som suveren 

forsanger på oppvarmingene: ”Heia, 

heia Kurland, vi skal ut på banen nå, vi 

er tøffe og jævlig rå, vi skal slå dem gul 

og blå...!” En spiller på et motstanderlag 

i Norway Cup sa det slik: ”Ein blir 

ikkje akkurat beroliga av å sjå dei 

varma opp!” 

Spillerne var: Vibeke Balkøy, 

Therese Bjørke, Camilla Esseth 

Bjørkås, Caroline Caspersen, Kine 

Egge, Caroline Engelstad, Tone 

Laurendz Hassel, Elisabeth Haugen, 

Maritha Kaufmann, Elisabeth Larsen, 

Gro Anita Nyhus, Pernille Ristebråten, 

Kine Steen, Hege og Lene Storløkken. 

Av disse spiller noen fremdeles fotball: 

Therese (collegefotball i USA og Team 

Strømmen når hun er hjemme); Maritha 

(Team Strømmen); Elisabeth (Kurland); 

Hege og Lene (Team Strømmen). 

Mange var innom støtteapparatet 

HISTORIE 1995 

rundt laget. Torunn Bjørke, Mette Egge 

og Gro Laurendz Hassel hadde oppmannsverv 

i ulike perioder. Sportslig 

skikk på laget ble det for alvor da Rolf 

Nyhus ble trener. Økonomien var alltid 

god takket være økonomiansvarlig Jan 

Engelstad. Ellers var følgende personer 

med: Arve Larsen (lagleder), Svein 

Haugen (fysio), Trond Balkøy (altmulig-mann), 

Jarle Storløkken (hjelpelagleder 

og videomann) og Magne 

Storløkken (hjelpetrener). Alle kjente og 

gjorde sine oppgaver til punkt og prikke, 

og støtteapparatet hadde et godt 

islett av profesjonalitet over seg. 

Jentene likte å vinne og hatet å tape, 

men både seierene og tapene var fort 

glemt når fokus var rettet mot neste 

kamp. De var således mange år i forkant 

av Eggens postulat: ”Den viktigste kampen 

er den du ennå ikke har spilt.” 

Derfor ble det også mange troféer av 

edleste slag. I årene 1993-1997 vant de 

95 


AKTUELT 

godt over 20 viktige cuper, blant annet 

Norway Cup (1994 og 1995; bronse i 

1997) og Dana Cup (1995, 1996 og 

Før......... 


24 

1997). De ble kretsmestere (1994, 1995 

og 1996) og interkretsmestere i 1997. 

En æra er nå definitivt over, som 

og etter fotballtrening... 

med så mye annet innen idrett. Men alle 

som var med på og rundt 1981-laget, er 

nok enige om at det var ei svært spennende 

og morsom tid. Alle, så vel spillere 

som støtteapparat og foresatte, skal 

ha all ære for at de var med på å sette 

Kurland FK på fotballkartet i Norge og 

andre steder. 

Seniorlagene hadde et godt år. Roar 

Wike tok over som spillende trener for 

menn senior og førte laget opp i 4. divisjon 

etter kun ett år i 5. div. Damelaget 

klarte å komme til kvalifiseringen for 

opprykk til 2. div. (nivå 2), men lykkes 

dessverre ikke i kvaliken. 

www.kurlandfk.no

1996: 

Klubbhus eller lokalt 

kulturhus? 

I1994 ble også drømmen om 

Kurlandsparken Aktivitetshus lagt 

død. Ideen om et hus som skulle 

dekke mange av nærmiljøets behov ble 

unnfanget for å fenge kommunens interesse. 

Ola Jordhøy var blant de som jobbet 

fram dette konseptet. Han var med 

på hele prosessen fram til bygget sto 

ferdig som klubbhus og ikke aktivitetshus. 

Harald Omland prosjekterte bygget 

og formann Terje Lund frontet prosjektet 

mot de politiske myndighetene i den 

første fasen. I tillegg av Jan Arne 

Storbakken sentral i slutten av prosessen. 

Året før hadde klubben signert avtale 

med kommunen om utleie av det framtidige 

aktivitetshuset på Parken. KFK 

skulle eie og kommunen leie. Blant 


annet skulle huset inneholde base for 

SFO og fritidsklubben på Kurland. 

Klubben hadde gravd ut tomt, lagt 

bunnledning og satt opp forskaling til å 

støpe såle, da rådmannen stoppet utbetalingene 

av forskuddsmidlene. Årsaken 

til dette var at klubben ble forsinket 

med revidert kostnadsplan og at tendensen 

i det som var klart tydet på overskridelser. 

Når det endelige reviderte 

kostnadsoverslaget forelå viste det en 

kostnadsøkning på 1,1 millioner i forhold 

til de kalkylene det ble søkt på 

grunnlag av. 

KFK foreslo at kommunen skulle 

øke sin leie med kr 320 000,- i året for 

at klubben skulle klare å håndtere de 

økte lånebehovet. Rådmannen svarte 

med å heve avtalen og foreslå at klub- 

KLUBBHUS ELLER... 

ben kunne få en engangsutbetaling på 

kr 850 000,- for å ferdigstille underetasjen 

med garderober. Styret ba etter 

dette om at kommunen overtok prosjektet, 

noe kommunestyret aksepterte. 

Året etter ble saken behandlet på nytt 

i kommunestyret. Før dette hadde en 

sjekket ut arealbehovet for SFO og 

kommet til at det ikke ville være nok 

plass i aktivitetshuset. I tillegg ble det 

satt i gang en underskriftskampanje 

blant en del foresatte på Kurland, hvor 

kravet var påbygg på skolen. 

Kommunen hadde nettopp solgt E-verket 

og hadde bedre råd. Konsekvensen 

av disse faktorene ble det klubbhuset og 

den paviljongen på skolen som står der i 

dag. 

Det gjelder riktignok kun fasaden og 

96 


25

KLUBBHUS ELLER.... 

underetasjen. Kommunen leverte dette 

gratis ferdig til klubben, men første etasjen 

måtte vi bekoste innredningen av 

og driften av selv. Det ble lagt ned utrolig 

mange dugnadstimer av en hard 

kjerne ildsjeler. Klubben skylder stor 

takk til Alf Larsen, Torgeir Mathisen, 

Jan Tore Gurholt, Per Sira. Odd Engh 

og familiene Øby, Storløkken og 

Johannessen, samt flere andre vi kan ha 

kommet i skade for å ha glemt i denne 

opplistingen. 

kuréren 26 nr.02-2003 

www.kurlandfk.no

1997: 

Renessanse 

Dette året ble en renessanse for 

områder klubben hadde vært 

god på tidligere. Kureren gjenoppsto 

som en av de beste klubbavisene 

på Romerike, Soda Stream cup fikk 

etter flere forsøk endelig en verdig arvtaker 

i VinterCup. I tillegg ble det gjort 

store løft på anleggssiden. 

Som omtalt tidligere i denne utgaven 

hadde klubben i 80-årene en av de største 

miniturneringene i kretsen. Soda 

Stream cup ble arrangert over 5 minibaner 

på Kurland med opp mot 150 deltakende 

lag. Etter hvert ble denne turneringen 

utkonkurrert av gress- og kunstgressturneringer. 

Klubben forsøkte å 

kompensere bortfallet av inntekter ved å 

arrangere vårturnering på Parken og 

innendørsturnering i Lørenskoghallen 

uten å klare å lage tradisjon av det. 

Våren 1996 søkte klubben om tid til å 

arrangere innendørsturnering i den nye 

Fjellhamarhallen. Hallen inneholdt tre 

håndballbaner og var delvis satt opp 

med 7’er fotballmål. Nina Nordeng ble 

litt motstrebende satt på som prosjektleder 

av styret. Med Petter Fagervik som 

støttekontakt utviklet hun over noen år 

en gruppe som nå arrangerer en av 

Norges største innendørsturneringer. 

Konseptet er fortsatt det samme som 

høsten 1996. Vi skal lage en kvalitetsturnering 

hvor det sportslige er det sentrale. 

Vi skal ikke bli grådige og tyne de 

deltakende lagene. På denne måten vil 

de komme tilbake år etter år uten at vi 

må bruke mye ressurser på markedsføring. 

Klubbavisen Kureren hadde sin første 

glanstid på midten av 80-årene. Etter 

10 års drift begynte det gradvis å gå 

tyngre. I 1995 og 1996 kom det kun ut 

en utgave. Heldigvis fantes det en gruppe 

entusiaster under kyndig ledelse av 

Magne Storløkken som var villige til å 

ta fatt på gjenreisningen. I løpet av de 


neste fem årene ble Kureren tatt til nye 

høyder. 

I årsmeldingen dette året beskrev 

Magne sine motiver på følgende måte: 

”Kureren, medlemsavisa for Kurland 

Fotballklubb, har ligget nede i mange 

år. Klubben mangla således et sentralt 

informasjons- og underholdningsorgan 

som kunne knytte medlemmene sammen 

i ei tid da klubbånd, interesse for generalforsamlinger, 

deltakelse i klubbdugnader 

og kunnskap om andre lag enn 

sitt eget har vært heller laber – for ikke 

å si katastrofalt dårlig. Som mangeårig 

trener og klubbmedlem synes undertegnede 

dette var en uholdbar situasjon, 

og drøfta med Jarle G. Storløkken om 

en skulle prøve å blåse liv i bladet 

igjen.” 

Redaksjonen besto til slutt av Jarle 

som redaktør, Lene Larsen, Arne 

Rundtom, Magne Storløkken og Lars 

Erik Sira som journalister, Espen 

Nyang som fotograf, Charles Egge som 

IT-ansvarlig og Oddrun Stoll som 

annonsesjef. Det endte opp med tre 

utgaver i 1997 med fargetrykk på 

glanset papir. 

RENESSANSE 

3. april dette året ble det innkalt til 

ekstraordinært årsmøte. Eneste sak på 

dagsorden var mandat til styret om inngåelse 

av leiekontrakt på klubbhuset 

med kommunen. Kun 15 medlemmer 

møtte. Som vanlig tilbød rådmannen 

klubben urimelig dårlige vilkår og som 

vanlig ble saken reddet av politikerne. 

Avtalen ble politisk behandlet i april og 

inneholdt ikke vilkår som var annerledes 

fra det de andre klubbene i kommunen 

måtte tåle. 

Likevel tok det helt fram til høsten 

dette året før det kommunale renholdet 

av garderobene kom i gang. I denne 

perioden var det mange spillere på Alaget 

som lærte noe så grunnleggende 

97 

som å vaske gulv. Første etasjen ble 

hovedsak ferdigstilt i løpet av 1997. 

Medio november var det kun noe elektrisk 

arbeid og sanitærarbeid som gjensto 

av kjøpetjenestene. Av dugnadsarbeid 

manglet noe listing, premieskap, 

garderobe og tildekking av el-skap i 

gangen. I tillegg manglet innredning og 

møbler på møterommet og kontoret. 

Utallige timer fra en hard kjerne. 

Leieavtalen på klubbhuset utløp ved 


RENESSANSE 

Gothia Cup 82-laget 

årsskiftet 97-98 og siden har ikke klubben 

hatt formell leieavtale med kommunen 

som eier av klubbhuset. 

Fra dette står det også andre synlige 

merker igjen. Ballveggen og tribunen 

ble bygget med familien Engh som primus 

motor. I Kureren nr. 3 fra 1997 

trekkes mange av de samme personene 

som jobbet på klubbhuset fram som ”De 

viktige tannhjulene” som driver klubben 

rundt. I denne sammenhengen ble Svein 

Guldbrandsen, Bjørn Johannessen, 

Torgeir Mathiesen og Per Sira trukket 

fram for sitt bidrag til å få opp ballvegg 

og tribune. 

På anleggssiden var 1997 år hvor 

prosjekter ble avsluttet. På det organisatoriske 

planet ble det dette året igangsatt 

viktige prosjekter. Med bistand fra kretsen 

tok vi fatt på et klubbutviklingsprosjekt. 

Som et resultat av denne prosessen 

ble det endelig konkludert på den 

lange diskusjonen om KFK skulle være 

en breddeklubb eller om vi skulle prøve 

å etablere et lag for kvinner senior i en 

av de to øverste divisjonene. Etter to år 

med diskusjoner kom vi fram til at vi 

skulle være en rendyrket breddeklubb. 

Det var derfor ikke vanskelig å takke 


28 

nei til å ta over Setskog/Høland da tilbudet 

kom sommeren 2000 og heller 

være med på å etablere Team Strømmen 

som klubb. 

1997 var heller ikke fritt for dramatikk 

i Norway Cup. Den siste av de virkelige 

gode jentegenerasjonene på 

90-årene var jentene født i 1982. Dette 

året var de første års jenter. Klubben 

hadde vært sent ute med påmeldingen 

til turneringen. Siden 81-laget var eldst 

fikk de være første lag. På grunn av stor 

påmelding måtte 82-laget som annet lag 

derfor stå på venteliste. Det så en periode 

dårlig ut for deltakelse i turneringen 

og lagets beste spiller Hilde Hansen 

(senere diverse aldersbestemte landslag 

og Team Strømmen) ble derfor lånt ut 

til 81-laget for å styrke denne gruppa. 

Nå kom likevel 82-laget med i turneringen. 

Selv uten Hilde presterte 82laget 

meget bra og møtte til slutt vårt 

eget 81-lag i åttendedelsfinalen. 

Kampen samlet nesten 500 tilskuere. 

Nesten hele klubben var møtt opp for å 

se om de yngste kunne slå de eldste. 81laget 

kom som vinnere av Dana cup og 

var store favoritter, men Rune Andersen 

sine jenter tettet godt igjen bakover og 

Odd Engh 

keeperen var god. Ved pause sto det 0- 

0, men 81-laget hadde trykket på det 

meste av tiden. Dramaet ble virkelig 

stort da den utlånte Hilde knakk armen 

på 82-lagets keeper i en duell og 82laget 

måtte sette en god utespiller i mål. 

Kun få minutter før slutt sprakk nullen 

for 82-laget, da Marita Kaufmann pirket 

inn vinnermålet for 81-laget. 

81-laget endte opp med bronse dette 

www.kurlandfk.no

året og treneren for 82-laget Rune 

Andersen måtte forlate turneringen uten 

premie. Onde tunger ville ha det til at 

det var særlig tungt for Rune, ofte 

omtalt som Pokal-Rune av de samme 

onde tungene. Selv om Rune viste at det 

var politisk ukorrekt å snakke for mye 

og høyt om de pokalene laget en trente 

tok i barne- og ungdomsfotballen, skinte 

det litt for ofte igjennom at han var 

meget stolt av nettopp disse pokalene. 

I tillegg til å være trener er Rune den 

enste spilleren som deltok sammenhengende 

de 20 første årene av klubbens 

historie. De fem siste har han vært 

trener og sjef for kampoppsettet i klubbens 

VinterCup. Siden Rune alltid har 

spilt med drakt nummer 3, har årsmøtet 

bestemt at dette draktnummeret skal 

pensjoneres i A-lagssammenheng. Trøye 

nr. 3 skal rammes inn og henges på veggen 

i klubbhuset til ære for den lojaliteten 

Rune har vist klubben. Som spiller 

var han med på å rykke opp fra 8. til 4. 

divisjon med klubbens A-lag i løpet av 

5-6 år. 

Av andre spesielle hendelser er det 

verdt å merke seg den svake sportslige 

sesongen old girls laget leverte denne 

sesongen. Året før hadde de vunnet 

bronsekjevla i BUL-cup, men i 1997 ble 

de utslått allerede i innledende runder. 

Årsaken var prosaisk. De to yngste spillerne 

på laget var denne sesongen gravide. 

Dessverre har vi ikke mange utgaver 

i Kureren fra perioden 1994 – 1997 i 

arkivet. Men en artikkel fra Kureren nr. 

1/98 belyser et forhold som preget klubben 

i denne perioden. Dette er dynamikken, 

dialektikken eller konflikten 

mellom de unge trenerlederne uten 

unger i klubben og de ”voksne”, lederne 

med unger som spilte eller hadde spilt i 

klubben. Artikkelen ble skrevet av 

Klaus Wike. Redaksjonen har tillatt seg 

å rette skrivefeil. Etter artikkelen er det 

satt inn et nyskrevet etterord. 


GO’FOTEN 

Oversikt over personer som har mottatt 

prisen 

Fra Kurland Fotballklubbs vedtekter: Go’Foten: 

§ 18 (Go’foten) Styret kan tildele tillitsvalgt eller spiller 

som i løpet av en sesong har utført sine verv eller 

representert klubben, med en innsats og et resultat 

utover det som er rimelig å forvente, KFKs Go’fot. 

Beslutning om tildeling av Go’foten skal skje med 

enstemmighet blant møtende styremedlemmer. 

Go’foten deles ut av styret i forbindelse med årsmøtet 

eller medlemsfest. 

Årstall Tildelt 

1987 Odd Inge Hanssen 

Sigfred Fagervik 

1988 Åge Karlsen 

1989 Ingen tildeling 

1990 Jan Aksel Odden 

1991 Sven Berg 

Ingrid Karlsen 

1992 Arild Kallevig 

1993 Klaus Wike 

1994 Roar Wike 

Rolf Nyhus 

1995 Alf Larsen 

1996 Petter Fagervik 

1997 Oddrun Stoll 

1998 Ola Jordhøy 

Gunnar Eriksen 

1999 Ingen tildeling 

2000 Odd Eng 

2001 Magne Storløkken 

2002 Jermund Johaug 

Olav Strand 

2003 Dagny Øby 

GO FOTEN 


29

MAFIABRØDRE 

MAFIABRØDRE 

– Post mortem 

Kurland Fotballklubb var på 

ingen måte en spesiell fotballklubb 

da den stiftet en høstdag 

i 1978. Sønnene til familiene Horgen, 

Mangen og Gaarder hadde lyst å spille 

fotball med ordentlige drakter. Dermed 

stiftet foreldrene en fotballklubb på 

Kurland. Denne fotballklubben skulle 

likevel på mange måter utvikle seg til å 

bli spesiell. 

Et av særtrekkene var at mange av 

trenerne og ildsjelene var svært unge 

gutter som bodde svært lenge hjemme 

hos mor og la ned svært mange timer 

med gratisarbeid for KFK. Det er disses 

liv og levned i KFK denne “nekrologen” 

skal handle om. 

Etter hvert fikk disse unge guttene 

både mye innflytelse og makt. Mer enn 

en del av de aktive foreldrene i klubben 

til tider satt pris på. Ideene var mange 

og radikale, ambisjonene var store og 

overbevisningen var sterk. 

Høsten 1998 fyller Kurland FK 20 år. 

For undertegnede blir dette et litt spesielt 

år. Ved at Petter Fagervik ikke er 

engasjert som trener eller leder i klubben 

neste sesong, er jeg den gjenværende 

i den såkalte ungdomsmafiaen. 

Når sant skal sies spørs det vel om jeg 

fortsatt kvalifiserer til medlemskap i en 

ungdomsbevegelse. 

Selve gudfaren i ungdomsmafiaen 

var Ole Mangen. Ole, med broren Lars 

og senere Petter Fagervik som capoer, 

var med å utvikle KFK fra å være en 

klubb med tre lag som trente på 

Hammer skoleidrettsplass til, i 90-årene 

å bli en av de største og beste klubbene 

i aldersbestemt fotball på Romerike. 

Ole og Lars kom fra en av de mest 

engasjerte fotballfamiliene på Kurland. 

Sammen med søsteren Anne var de spillere, 

ledere og trenere gjennom hele 80- 

mafiab 


30 

tallet. Ole var organisator og klubbmann 

ved siden av å være spiller og trener. 

Ikke alltid den beste diplomat, men alltid 

brennende engasjert. 

Årene 1981-82 var dramatiske for 

KFK. I 1980 hadde skoleidrettsplassen 

blitt ferdigstilt. Det var mange barn på 

Kurland og antallet fotballspillere økte 

raskt. Naboene klaget over at det ble 

arrangert organisert trening på en bane 

som var lagt midt inne i et bomiljø. 

Treningen medførte urinering i hagene, 

høyrøstet banning og lysplager fra de to 

lyskasterne som var satt opp. Saken fikk 

oppmerksomhet både i presse og hos 

lokalpolitikerne. 

Ole forsøkte å avhjelpe problemet 

med lyskasterne som blendet naboene 

ved å gjøre hjemmebesøk hos de naboene 

som klaget. Ole sine forslag til 

hvordan stuene kunne ommøbleres falt 

ikke i god jord, de førte snarere til 

umiddelbar utkastelse. Saken førte til at 

Kurland Vel foreslo at en skulle bygge 

en bane der Kurlandsparken ligger i 

dag. Dette forslaget og flytting av treningen 

for de eldste lagene til andre 

baner i kommunen stilnet stormen. 

Kabelen til lyskasteren ble noe tid 

senere likevel funnet gravd opp og hugget 

av. Lars var i sin trenergjerning 

blant pionerene i jentefotballen på 

Romerike. Han var trener for de første 

kretsmesterne i KFK. Høsten 1981 ble 

den nystartete klassen for småjenter 

vunnet av KFK. Som spiller måtte han 

gi seg i 88 etter en nær døden opplevelse 

etter en kamp mot Dalen med for 

lite astmamedisin. Samme kamp skallet 

Roar ned sin egen trener i en hodeduell. 

Treneren kom aldri helt tilbake etter 

denne hendelsen og vi gutta måtte ta 

over treneransvaret. 

Petter kom med som trener i 82 og 

brukte tiden på guttefotball. I perioden 

1982 til 1997 hadde han sammenhengende 

verv som trener eller leder i KFK. 

Kanskje med unntak av det året han 

fikk sparken som småguttetrener. Da 

som nå har forelderengasjementet en 

tendens til å være proporsjonal med 

ungenes prestasjoner. De som spilte på 

3. laget til smågutta dette året presterte 

ikke slik at foreldrene strømmet til 

lagets kamper. Ved oppmøte til bortekampen 

mot Hakadal var det bare seks 

spillere og Petter som hadde møtt opp. 

Men Petter viste råd. Halve laget ringte 

foreldre om kjøring, mens andre halvparten 

skaffet spillere. 15 minutter 

senere var 11 spillere bak Prix, men 

fortsatt bare en bil. Petter kunne selvsagt 

ha valgt å gjøre som den førerkortløse 

og mangeårige lagleder og klubbmann, 

Kjell Vagstad, nemlig å bestille 

taxi på foreldrenes regning. Men Petter 

valgte den enkleste løsningen; alle elleve 

inn i Taunusen. Hvordan kampen 

gikk er jeg litt usikker på, jeg tror det 

ble seier. Uansett, Petter fikk sparken og 

foreldrene tok over laget. Selvsagt gikk 

laget i oppløsning i løpet av kort tid. 

Petter har nok dessverre hatt en tendens 

til å komme i denne type situasjoner. 

Han har levert resultatene, men 

ikke alltid på en slik måte at omgivelsene 

har gitt han honnør for innsatsen. 

Det samme skjedde da han oppfordret 

spillerne til drive egentrening på 

garasjedørene, i mangel av ballvegg på 

Kurlandsparken. Det kom sinte brev fra 

de fleste borettslagsstyrene og fotballklubben 

måtte skriftlig beklage oppfordringen. 

Selv om Vålerengas Bjørn 

Arild Levernes utviklet en følsom fot, 

så kom det aldri noen storskyttere fra 

disse kullene. 

Samme situasjoner hadde en annen 

www.kurlandfk.no

av gutta i gjengen en tendens til å havne 

i. Geir Mostad var sammen med Tom 

Erik Johansen trenere for nesten jevngamle 

jenter i KFK i mange år. Også 

Geir hadde en anarkistisk form som 

gjorde at han lett havnet i konflikt med 

de «voksne». Han trakk seg som trener 

etter en konflikt med den voksne medtreneren 

Odd Inge Hanssen om røyking 

av rullings på sidelinja. 

Midt på 80-tallet ble ungdomsmafiaen 

utvidet med Fjellhamarfolk. Roar 

Wike og Morten Haslie kjente Ole 

Mangen fra idrettslinja på Lørenskog 

videregående. Jan Aksel Odden gikk 

alltid med fotballutstyr på seg og havnet 

på denne måten som medtrener på et 

Fjellhamar-lag sammen med Morten 

Haslie. Roar trente først jente- og damelag 

i flere år, før han tok over 80årgangen 

som minijenter og fulgte de ut 

jentealderen, med blant annet flere KM 

og seier i Norway Cup som resultat. 

Ved siden av dette var han i tre perioder 

spillende trener for herrelaget. To ganger 

har han trent oss opp i 4. divisjon. 

Jan Aksel er ved siden av Roar den 

treneren i KFKs historie med best resul- 


tater (Kanskje med unntak av Rolf 

Nyhus som har trent 8l-årgangen jenter). 

I tillegg er han den som har trent 

flest lag i løpet av en sesong. Problemer 

med å skaffe trenere og ledere er ikke et 

problem av ny dato, heller ikke i KFK. 

Problemet er bare ikke blitt så synlig 

som i andre klubber fordi mange av 

gutta i mafiaen trente både to og tre lag 

om gangen. En vintersesong var Jan 

Aksel oppe i trenerengasjement på fire 

lag samtidig. 

Året etterpå ble undertegnede kastet 

inn i virksomheten. Jeg ble headhuntet 

av Ole Mangen en sen kveld under 

Sting Cup i Gøteborg. Jeg var tiltenkt 

rollen som den første sportslige leder i 

KFKs historie, iallfall hadde gudfar 

Mangen planlagt dette. Jeg tillot meg 

derfor å foreslå meg selv i denne funksjonen. 

I ettertid ser jeg at ting hadde 

kunne gått lettere dersom Ole hadde 

informert de andre i styret om sine planer 

i forkant. Det var mye som skulle 

forandres og det ble et rimelig tøft år 

med lange styremøter og enda lengre 

kvelder hvor mafiaen la strategier. 

Året etter, i 1988, valgte de «voksne» 

MAFIABRØDRE 

å ikke ha noen sportslig leder. Stort 

bedre gikk det ikke når Petter fikk 

denne funksjonen noen år senere. Året 

etter ble igjen et år uten sportslig leder. 

Damelaget hadde på dette tidspunktet 

kommet seg opp i tredje divisjon. 

Herrelaget startet vi opp igjen sesongen 

1986. Spillerne på herrelaget var på den 

tiden i hovedsak trener på andre lag i 

klubben. Stort sett ble det til at vi trente 

oss selv på herrelaget også. Vi forsøkte 

oss et par sesonger på å starte med en 

ordentlig trener, men de holdt aldri ut 

sesongen. Kanskje ikke så rart. Det er 

ikke lett å trene et lag bestående av trenere. 

De eneste årene herrelaget, siden 

1986 i 8.div. og fram til i dag i 4. div., 

har hatt en trener som ikke også har 

spilt på laget var i 93- og 94-sesongen. 

94-sesongen er for øvrig den eneste 

gangen herrelaget har rykket ned. 

Damelaget har også bare rykket ned 

en gang siden det hele startet midt på 

80-tallet. Så vidt meg bekjent er det den 

eneste gangen Jan Aksel har trent et lag 

som ikke har klart å holde plassen. 

Verdt å merke seg er at av de opprykkene 

våre seniorlag har gjort har Roar 

rødre 


31

MAFIABRØDRE 

vært med som trener på alle unntatt tre 

stykker . 

Også som ledere i KFK har mafiaen 

gjort seg bemerket. Først ved Ole 

Mangen, deretter med Petter og undertegnede. 

Jan Aksel fikk aldri muligheten 

å vise hva han dugde til som leder. Et 

årsmøte valgkomiteen manglet formannskandidat 

førte benkeforslag på 

Axel til at avgående formann tok gjenvalg 

for to år. 

Ole og Petter var medlemmer i komiteen 

som hadde ansvaret for at vi fikk 

på plass Kurlandsparken. Jeg jobba mye 

med klubbhusprosjektet tidlig på 90-tallet. 

Studiene ble nok av denne grunn 

dessverre litt forsinket. Jeg satt dessuten 

sammenhengende i styret fra ‘87 og en 

6- 7 år framover, mesteparten av tiden 

sammen med Petter. Særlig var vår 

arena det sportslige utvalget. Egentlig 

het det RUK (Rekrutterings- og 

UtdanningsKomiteen) fordi styret selv 

skulle fungere som sportslig leder. For 

mange radikale ideer hadde blitt fremmet 

av mafiaen gjennom Petter som 

sportslig leder året før til at vi skulle få 

lov til å hete sportslig utvalg og bli 

ledet av en sportslig leder. 

Dette utvalget var tidlig på 90-tallet 

det som la planene og strategiene, og 

som i hovedsak utførte de tiltakene som 


32 

gjorde at KFK på mange områder ble en 

mønsterklubb. Vi ble i denne perioden 

den fjerde største klubben på Romerike. 

Seniorlagene vår var kun få poeng fra å 

rykke opp i henholdsvis eliteserien for 

damer og 3. div for menn. Vi hadde et 

plansystem både for klubbarbeidet og 

den sportslige skoleringen av utøverne 

som var blant de bedre i kretsen. 

Samtidig begynte tiden å gå fra mafiaen. 

Ole Mangen hadde gradvis blitt 

mer og mer opptatt av å være student. 

Han lever nå tilbaketrukket som lektor i 

engelsk på hemmelig sted i Nord- 

Trøndelag. Geir Mostad giftet seg plutselig 

og bor nå i stort hus i Gjerdrum. 

Lars Mangen sviktet oss til fordel for 

Skedsmo. Også her skulle det visstnok 

være en kvinne med i bildet. Morten 

Haslie bor i dag i en liten hytte langt 

inne i skogen i Heggedal sammen med 

to hunder. Roar har giftet seg, fått diesel-bil 

og selveierleilighet på Skullerud. 

Han henger fortsatt så vidt med som 

spiller på herrelaget. Jan Aksel er den 

eneste som har gjort karriere. Han trener 

Asker, et av Norges bedre damelag, 

sammen med Eli Landsem. 

Foran denne sesongen forsvant Petter 

Fagervik. Han ønsket en form for trenerjobb 

rundt damelaget. Han fikk tilbud 

om å være sportslig leder, takket 

nei og forsvant til kretslagsarbeid. Han 

er for tiden klubbløs som trener, men er 

med som «turist» på B-laget. Nå sitter 

undertegnede igjen som den eneste 

«medlem» av mafiaen. Vi fikk til mye 

av det vi forsøkte å få i stand. Egen 

bane og klubbhus, god bredde og 

mange gode spillere. Våre flotte planer 

til tross; KFK ble aldri noen «selvbærende 

organisasjon” som fortløpende 

rekrutterte nye mennesker til funksjonsområdene. 

Vi ble heller aldri noen eliteserieklubb 

på damesiden, tross gode 

forsøk. Kanskje er det fortsatt ikke for 

sent; kanskje er det like greit å la andre 

klubber få ta seg av den jobben. Jeg vil 

avslutningsavis benytte anledningen til 

å takke alle gutta i gjengen for all den 

moroa vi har hatt sammen i disse drøye 

ti årene. Om vi kasta bort tiden vår får 

historien være dommer over. Det var 

iallfall morsomt så lenge det varte. 

Med hilsen 

Klaus Wike 

www.kurlandfk.no

Epilog 

Iskrivende stund, høsten 2003, er 

dette fortsatt en periode jeg ser tilbake 

på med stor glede. Mafiaen er 

fortsatt sporadisk samlet. Både Ole 

Mangen, Geir Mostad og Morten Haslie 

har nå flyttet nærmere, henholdsvis 

Lillestrøm, Skårer og Vestli. Petter er 

minst like etablert som de andre med 

samboer, enebolig med svømmebasseng 

og Golden Retriever. Roar har nettopp 

kommet tilbake fra en seks måneders 

reise rundt jorda med kone og sønn på 

drøye året. Lars bor fortsatt i Sverige og 

Aksel har jobbflyttet til Tromsø. 

Undertegnede er fortsatt aktiv i KFK. 

Jeg har flere verv både som trener og 

leder. Som spiller ser jeg fram til endelig 

å kunne være blant de beste på laget 

neste sesong. Da er jeg gammel nok til 

å debutere på menn veteran og Gunnar 

Nyang kan legge opp etter sesongen. 

Han har lovet meg å holde på så lenge 

at vi fikk en sesong sammen. Kun Aksel 


er tungt involvert i fotball av de andre. 

Etter høsten 1997 har han rukket å være 

trener for begge seniorlagene til KFK, 

damelaget til Bækkelaget i 1. divisjon 

og Team Strømmen i toppserien for 

kvinner. Denne sesongen har han vært 

ekspansiv heltidstrener for damelaget til 

Føya. Han har hentet kvalitetsspillere 

fra utlandet og sørget for at Føya tok en 

meget overraskende 5. plass i 

Toppserien. Roar var med Aksel både i 

Bækkelaget og i Team Strømmen. Han 

hevder fortsatt å være aktuell som spiller 

på B-laget til KFK, men er nesten 

alltid skadet. Det tar også mye tid å 

være far og lærer. Lektor Mangen har 

tatt opp fotballdømming etter mange år 

uten verv, men har valgt å dømme for 

den lokale klubben Lillestrøm 

Sportsklubb. 

Gledelig nok ser vi emningen en ny 

gruppe aktive unge trenere og ledere 

med store ambisjoner som utfordrer oss 

Under klubba 

IVAR HOVDENAK 

Som eneste tilreisende tilskuer på damelagets 

bortekamp mot Aurskog/Høland 

mandag 26 mai (kampen bør glemmes 

fortest mulig) ble undertegnede kontaktet 

av KFKs sekretær /innbytter for 

anledningen på damelaget, med en sterk 

anmodning om å skrive en artikkel 

under overskriften ”Under klubba ” til 

Kurererens jubileumsnummer høsten 

03. Foranledningen er helt sikkert det 

faktum at jeg av en eller annen merkelig 

grunn har blitt satt til/valgt til å være 

dirigent/møteleder på de siste ni årsmøter 

i Kurland FK. 

Jeg er ikke helt sikker på hvilken foranledning 

jeg fikk denne jobben første 

gang, men det var i hvert fall i Ola 

Jordhøys tid som formann i klubben. 

Kanskje var det det faktum at jeg året 

før i rollen som vanlig møtedeltaker 

EPILOG 

voksne. Jeg kan i dag som leder for 

klubben bedre forstå at mafiaen til tider 

ble oppfattet som slitsomme, men samtidig 

ser jeg at denne gruppen ledere og 

trenere av uvurderlig betydning for 

utviklingen av klubben. Videre må jeg 

presisere at min beskrivelse av denne 

epoken ikke er et forsøk på å objektivt 

beskrive alt det som skjedde i klubben 

på denne tiden. Beskrivelsen er meget 

subjektiv og underkjenner på ingen 

måte den stor innsatsen som ble gjort av 

andre i forbindelse med daglig drift av 

klubben, turneringene og de andre 

arrangementene våre, samt byggingen 

av Kurlandsparken og senere klubbhuset. 

hadde vært svært kritisk mot den fremlagte 

årsberetning og den etter min (og 

mange andres mening) uheldige vink- 


33

UNDER KLUBBA 

ling styret hadde brukt i beskrivelsen av 

ressursbruken på damelaget og de konsekvenser 

dette hadde for klubben for 

øvrig. På dette møtet ble jeg nok av styrets 

medlemmer ansett som en stor 

møteplager og at de, ved å plassere meg 

i dirigentrollen, kanskje ville ta bort 

brodden av fremtidige kritikker? Jeg 

velger dog ikke å gå for denne teorien, 

men heller det faktum at det ikke er lett 

å finne kandidater til alle posisjoner i ett 

idrettslag-og så ikke heller til denne 

jobben. På Olas spørsmål i 1991 var 

det derfor ikke vanskelig å svare ja – 

spesielt siden KFK er noe av det jeg i 

mitt godt voksne liv og helt siden min 

første spede tilknytning til klubben i 

1983, er blitt oppriktig glad i. 

I løpet av de årene jeg har hatt det 

ærefulle oppdrag å utøve vervet som 

møteleder på årsmøtene, har klubben 

hatt tre formenn (unnskyld Hilda) – 

ledere. Den første var som nevnt tidligere 

Ola Jordhøy, etterfulgt i 4 år av 

Olav Hellebostad og nå de siste tre 

årene av Klaus Wike. En rekke øvrige 

styremedlemmer har kommet og gått og 

ett godt og representativt utvalg av småbarnsforeldre, 

aktive og spesielt KFK 

interesserte personer har dannet de forskjellige 

styrene i disse årene. 

Belønningen for jobben har alltid vært 

en vakker blomstertakk, men i og med 

Klaus sjenerøse innføring av juletilstelning 

for styret med pinnekjøtt og diverse 

pølsetyper (mår etc.) fra Sunnmøre 

hvor også møteleder har vært invitert de 

siste to år, er statusen på vervet nå 

betraktelig hevet. 

Ved ett første tilbakeskuende oversiktsblikk 

over årsmøtene i KFK , slår 

det meg at møtene har vært gjennomført 

i saklige, dannede og stort sett rolige 

former. Den store temperatur har sjelden 

vært tilstede. Det slår meg også at 

den generelle interessen blant klubbens 

medlemmer for hvordan klubben drives 

og hva som skal prioriteres, heller har 

vært laber de siste år. De fleste medlemmer 

virker å ha nok med forholdene og 

aktivitetene rundt sitt eget lag, dvs lag 

hvor deres barn har sin aktivitet. Dette 

er svært godt gjenspeilet i antall fremmøtte 

medlemmer på årsmøtene. Mens 

det i 80-årene (i hvert fall slik jeg husker 

det) møtte frem medlemmer til å 


34 

fylle hele Velhuset, har fremmøte de 

siste årene ligget på beskjedne 10-20 

medlemmer. Dette er et opplagt tankekors 

– og det etterfølgende spørsmål er 

selvfølgelig: Hva er grunnen til dette og 

hva kan klubben gjøre med det?? Styret 

har sikkert gjort seg sine tanker om 

dette og jeg skal ikke bruke denne artikkelen 

til å gi noe råd, men vil likevel 

antyde et par stikkord: Informasjon og 

markedsføring. 

At KFK er en veldrevet fotballklubb 

gjenspeiler seg bl.a. i styrets grundige 

og gode arbeid forut for de enkelte årsmøter. 

Årsmøtepapirer med sakslister, 

årsberetning, regnskap, budsjett, handlingsplaner 

og evt forslag har alltid vært 

utarbeidet og tilrettelagt på en fyldig, 

velredigert og meget dekkende måte og 

det har vært mulig for klubbens medlemmer 

og sette seg tilstrekkelig inn i 

både driften av selve klubben og det 

enkelte lag på en grei måte. Er det noe 

som kan forbedres på dette området, 

må det være noe i tilknytning til det 

som er nevnt ovenfor – her uttrykt som 

distribusjon. 

Jeg har nevnt det tidligere – det har 

sjelden vært den store temperatur på 

KFKs årsmøter. 

Den som avgjort i størst grad har forsøkt 

å bryte denne trend er den ivrige 

Kurlandstilhenger gjennom mange år- 

Svend Berg. Svend har alltid vært et 

frisk pust på årsmøtene med gode og til 

dels kritiske, men konstruktive bidrag 

til hvordan klubben er blitt drevet og 

bør drives. Årsmøtene med eller uten 

Svend har liksom blitt møter med to 

helt forskjellige vinklinger helt rolig 

eller med noen skikkelige friske pust. 

Hold frem med dette Svend klubben 

trenger dine synspunkter. 

De aller fleste av sakene på årsmøtene 

har naturlig nok vært de mer tradisjonelle 

årsmøtesaker som årsberetninger, 

regnskap, budsjett, handlingsplaner, 

fastsetting av kontingent samt en del 

forslag fra klubbens styre. Noen større 

og tyngre saker av mer prinsipiell 

betydning har også blitt behandlet i 

årenes løp. Fra ”min” periode vil jeg 

nevne: 

- Klubbhussaken – flere årsmøter tidlig 

i 90-årene 

- Seniorsatsing – damer kontra 

herrer 

- Klubbdugnad – nedleggelse av 

klubbdugnad 

- Annleggsutvikling – kunstgress på 

Parken /utvidelse av Parken 

- Regnskapsførsel – hovedklubben 

kontra det enkelte lag 

- Fremforhandling av investerings- og 

driftsavtale for kunstgressbane med 

undervarme på Torshov sammen 

men Fjellhamar Fotballklubb og 

kommunen. 

- Fremhandling av driftsavtale for 

Parken og Tiffløkka. 

- Samarbeidsavtale med ny toppklubb 

for kvinner på Nedre Romerike 

Da gjenstår det bare for meg å gratulere 

” klubben i mitt hjerte ” med 25 års 

jubileet. Vel blåst med 25 fremgangsrike 

og veldrevne år med stor betydning for 

et vellykket og godt miljø på Kurland. 

Lykke til med nye 25 minst like gode 

og fremgangsrike år. 

www.kurlandfk.no

Årene 1998-2003 

Året 1998 var historisk for Kurland fotballklubb 

i og med at klubben kunne 

feire sin 20 årsdag. Med klubbhusets 

grunnmur på plass, så KFK lyse og 

spennende tider i møte, der vi kunne 

måle oss med andre klubber sine flotte 

anlegg. I den anledning setter Magne 

Storløkken pekelyset på Dugnadsånden 

og hvordan denne ser ut til å ramme 

bare noen og alltid de samme arme sjelene. 

Kanskje burde det vært et bilde av 

Alf Larsen, Bjørn, Kirsti, Dagny Øby, 

Liv, Per, Torgeir, Jan Tore og Einar, 

hengende høyt oppe på veggen i klubbhuset, 

slik at de kan se ned på oss ”som 

sitter og koser (oss) i, og med klubbhuset” 

(Kureren 1/98)? 

Roar Wike gjorde seg også sine tanker 

om det å være dametrener dette herrens 

år 1998, hvilket kan være en stor 

utfordring. Det vet undertegnede, som 

har vært en del av denne utfordringen. 

Den tålmodige Wike funderer over 

kvinnens ”uransaklige irrganger” der 

embetseksamen i psykologi kan vise seg 

å bli en dårlig forberedelse til spillersamtaler. 

Rett nok påpeker han også at 

det er lite hovmod og kjekkaseri blant 

jentene, noe som kan være med på å 

gjøre trenerjobben lettere med jentelag 

enn guttelag. Dette er derfor anledningen 

til å takke Mafiabrødrene (den som 

lurer får spørre Klaus, red.) for at de 

sannsynligvis gjorde Kurland til et av 

Romerikes beste jenteklubber, gjennom 

å ha tro på damefotballen og ta den for 

det den er uten å stadig vekk sammenligne 

den med herrefotball og tippeliga. 

Takk for det! 

Klaus Wike lanserer ideen om flaggheising, 

slik det er praktisert i noen 

klubber. Dette ble vedtatt av Årsmøtet 

2002, og tiden vil vise om dette blir noe 

av. 

I 1999 ser det ut til at vintervedlikeholdet 

av Parken er et mye diskutert 


TEKNO-ALDEREN 

Tekno-alderen når endelig KFK 

tema. Det kan se ut til et det flotte 

anlegget til Kurland fotballklubb begynner 

å se resultatene av det ensidige fallet 

banen er konstruert med. Debatten 

går videre de neste fem år, og i dag 

fabuleres det om kunstgress på parken. 

Forholdene på parken blir imidlertid 

overskygget av at klubbhuset åpnes 19 

juni 1999, der snoren offisielt klippes av 

Åge Tovan. Endelig er det slutt på 

møter på Kurland skole og kalde vinterkvelder 

i Blåbua. Selv om toddy i den 

slitte og umoderne anleggsbrakka gir 

meg nostalgiske og varme følelser fortsatt. 

Uansett kunne vi endelig tilby bortelagene 

tak over hodet, dusj og badstue! 

En annen stor begivenhet var at 

damelaget rykket opp til førstedivisjon. 

En meget god prestasjon som ble feiret 

med bankett i det rykende ferske klubbhuset. 

I plaskende regn regelrett banket 

Kurlandsdamene Elverum 10-1. Ikke 

akkurat noen thriller, men en velfortjent 

seier med påfølgende opprykk. 

Med overgangen til et nytt årtusen 

får KFK endelig innpass i dataalderen. 

Noe sent mener kanskje noen, men en 

stor bragd for en liten klubb som 

Kurland der all utvikling skjer som 

følge av ildsjelers iherdige arbeid. 

Webmaster Olav Strand sørget (og sørger) 

for at klubben har egen hjemmeside 

som i tilegg ser meget proff ut. 

Webmasteren sørget året etter også for 

at klubbens domenenavn er www.kur- 


35

TEKNO-ALDEREN 

land.no, noe vi er stolte av alle mann! 

Hjemmesidene er godt besøkt og har 

lettet informasjonsarbeidet i Kurland 

FK betraktelig. Takk til Olav! 

Det nye årtusenet medførte også at 

en av klubbens pionerer tok over 

sjefsklubba. Klaus Wike ble etter mange 

gratis årsverk i Kurland endelig leder. 

Lederskapet medfører ikke at arbeidet 

nå blir betalt, men derimot mengder 

med ære og berømmelse. Eller? Det er 

hvertfall INGEN i Kurland Fotballklubb 

som ikke vet hvem denne mannen er og 

hva han har betydd for klubben. Måtte 

han lenge leve! 

Året 2002 gir dessverre Magne seg 

som redaktør i klubbavisen. Dette medfører 

en ny redaktør og en ny layout for 

Kureren. Magne hadde også virkelig 

gjort sitt, og selv uten øvrig familie i 

klubben gjorde han mye arbeid for 

KFK. Det var på tide å gi denne ildsjelen 

fri. Kureren ble også endret fra å 

være et nyhetsskriv til å være et informasjonsblad 

som kom ut bare to ganger 

i året. Dette bekreftet også klubbens nye 

hi-tech profil, der hjemmesider og internett 

skulle bære mesteparten av nyhetsog 

informasjonsdelen. 2002 blir også 


36 

svært begivenhetsrikt sportslig sett. 

Klubben får tre kretsmestere og den 

største prestasjonen må tilskrives herrelaget 

som rykket opp til 3. divisjon. 

Felles bankett for seniorlagene, med treretters 

middag symboliserte at seierstørken 

var over i KFK. 

Endelig er vi nådd nåtiden og 

Kurland Fotballklubb sitt 25 års jubileum. 

Med ny logo tegnet 

av Maria Smith Nygård, 

og friskt mot, går klubben 

en ny og spennende tid i 

møte. Klubben har gjennomgått 

mange forandringer, men har fortsatt 

essensen av den klubben som ble 

startet i 1978. Den har vokst og blitt 

større og har begynt å tenke på nye 

og omfattende utfordringer. Herunder 

tenkes det særlig på utbedring av 

Parken, der kunstgress er ønskelig. Med 

årets åpning av nye Torshov kunstgress, 

får visjonen om Nye Parken større og 

kraftigere vinger. Det er bare det at det 

koster sabla mye penger. Skal et slikt 

prosjekt realiseres må klubben 

gjennomgå sine prioriteringer og sette 

av større ressurser til markedsfremmende 

tiltak. Styret har allerede disku- 

HISTORIE 1998-2003 

tert problemstillingene og det samme 

gjorde Årsmøtet 2002, selv om deltakelsen 

atter en gang var glissen. Bli 

med Kurland Fotballklubb inn i de neste 

25 år, og vær med å bestemme hvilken 

vei vi skal gå! Benytt anledningen på 

Årsmøtet, foreldremøter og andre formelle 

og uformelle fora til å si din 

mening om hvordan klubben bør ta 

sikte på å prioritere 

de neste 25 

årene! 

www.kurlandfk.no

Kvinner Senior 

- plassering i divisjonssystemet 

Menn Senior 

- plassering i divisjonssystemet 

www.kurladfk.no 

PLASSERING I DIV.SYSTEM 

kuréren nr.02-2003

Kureren 2/2003 - Kurland FK

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?