Arbeidsledighet og psykisk helse blant unge i Norden - Nordiska ...
Arbeidsledighet og psykisk helse blant unge i Norden - Nordiska ...
Arbeidsledighet og psykisk helse blant unge i Norden - Nordiska ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Figur 2: Gjennomstrømning i videregående opplæring i <strong>Norden</strong><br />
Kilde: Det norske kunnskapsdepartementet<br />
Gjennomstrømmingen varierer på tvers av utdanningspr<strong>og</strong>rammene. Den er lavere på yrkesfag<br />
enn på studieforberedende pr<strong>og</strong>ram i alle de nordiske landene. Forskjellen mellom<br />
studieforberedende pr<strong>og</strong>ram <strong>og</strong> yrkesfag varier imidlertid kraftig på tvers av landene.<br />
Forskjellene mellom de to pr<strong>og</strong>rammene er minst i Sverige <strong>og</strong> Finland, <strong>og</strong> størst i Island.<br />
Forskjellen er <strong>og</strong>så betydelig i Danmark <strong>og</strong> Norge. Det er <strong>og</strong>så flere gutter enn jenter som faller<br />
fra i videregående utdanning i alle de nordiske landene. Tall fra Danmark, Sverige <strong>og</strong> Norge viser<br />
<strong>og</strong>så at <strong>unge</strong> med innvandrerbakgrunn oftere faller ut av videregående utdanning enn <strong>unge</strong> som<br />
ikke har ikke har innvandrerbakgrunn. Tall fra Norge <strong>og</strong> Sverige viser <strong>og</strong>så at <strong>unge</strong> av høyt<br />
utdannede foreldre har mindre frafall enn <strong>unge</strong> av foreldre med middels eller lavere utdanning.<br />
1.2.4 Unges deltakelse på arbeidsmarkedet<br />
De nordiske landene er karakterisert av høy sysselsetting, sjenerøse velferdsordninger <strong>og</strong> stor<br />
grad av inntektslikhet sammenliknet med andre europeisk land (se, for eksempel, Barth, Moene<br />
<strong>og</strong> Wallerstein 2003; Esping-Andersen 1999). Til tross for mange likhetstrekk har de nordiske<br />
landene hatt en ulik økonomisk utvikling (se, for eksempel, Aaberge, Wennemo, Björklund,<br />
Jantti, Pedersen <strong>og</strong> Smith 2000; Björklund <strong>og</strong> Eriksson 1998). Utviklingen på 1980- <strong>og</strong> 1990tallet<br />
genererte <strong>blant</strong> annet økende forskjeller med hensyn til arbeidsledighet mellom de ulike<br />
landene. Mens Finland ble hardest rammet av nedgangstider etterfulgt av Sverige <strong>og</strong> Norge,<br />
hadde Danmark opplevd en lengre periode med høy ledighet allerede i 1974 initiert av<br />
oljekrisen (Björklund <strong>og</strong> Eriksson 1998). I Danmark har ungdomsledigheten gått ned siden 1993<br />
(Jensen, Rosholm <strong>og</strong> Svarer 2003).<br />
Figur 1 viser arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken <strong>blant</strong> <strong>unge</strong> fra 15-25 år i de nordiske<br />
landene (unntagen Island) <strong>og</strong> for gjennomsnittet i EU-landene fra 1990 til 2009. For tallene som<br />
er presentert her ligger Eurostat sin definisjon av arbeidsledighet til grunn. Eurostat definerer<br />
arbeidsløshet for en som er uten arbeid i referanseuken, kan starte i jobb innen to uker, <strong>og</strong> som<br />
13
Change language