5. Havnens grenser - Kystverket
5. Havnens grenser - Kystverket
5. Havnens grenser - Kystverket
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Havområder og vannveier er en lett og rask måte å kommunisere innad i havnens områder.<br />
Kontroll i havnens sjøområde påvirker i betydelig grad krysskoblingen av sårbarhetene langs<br />
terminalene og andre havneområder<br />
For nøyaktig samme grunn er havområder viktig for å håndtere risikofaktorer og kriser i hele<br />
havneområdet, men også på terminalnivå. Dessuten vil andre, slik som havnepoliti og brann-<br />
og redningsetater, kunne nyte godt av slik kontroll.<br />
<strong>5.</strong>6 Variabler som påvirker definisjonen av havne<strong>grenser</strong><br />
<strong>5.</strong>6.1 <strong>Havnens</strong> sammenhengende elementer<br />
Som et reelt synergisk system, kan havnen utøve sine funksjoner uten medvirkningen av et sett av<br />
andre aktiviteter og tjenester. <strong>Havnens</strong> sikringssystem avhenger uunngåelig av sårbarheten til hvert<br />
av dens elementer og de systemer/tjenester som den er avhengig av, uavhengig av om disse er<br />
interne eller eksterne. I tillegg vil trusselfaktoren for hver enkelt havn sterkt henge sammen med<br />
trusselfaktorene i andre havner, uavhengig av av eventuelle operasjonelle avhengighetsgrader: en<br />
åpenbart godt beskyttet havn vil forårsake en endring av trusselen mot tilsynelatende dårligere<br />
beskyttede havner.<br />
Det er også åpenbart at i forhold til planlegging og implementering av sikringstiltak, vil en havn (som<br />
ethvert system eller organisasjon)ha større kontroll på sine interne bestanddeler enn på eksterne<br />
systemer utenfor havnen.<br />
Faktisk tar direktiv 2005/65 sikte på å øke sikkerheten for skip og havneterminaler ved å inkludere<br />
eksterne enheter i forhold til det individuelle skip og terminalnivå. Tar man denne argumentasjonen<br />
langt nok kan man argumentere for at siden alt har interaksjon med alt og avhenger av alt annet<br />
skulle hele verden vært en global havn og alt skulle vært koordinert med alt annet. Mens det er<br />
åpenbart at det ikke er slik, er det derimot et reelt problem i forhold til anvendelsen av direktivet hva<br />
vi kan inkludere i en havn og hva vi ikke inkluderer. Hvor langt skal man gå i å integrere de forskjellige<br />
aktiviteter/installasjoner/områder i en havn? Er det noen grunnleggende elementer/faktorer av<br />
sammenhenger som fungerer som et lim i de forskjellige områdene, aktiviteter, installasjoner,<br />
infrastrukturer eller organisasjoner i en enhet som vi felles kan forstå som en havn?<br />
Før noen andre vurderinger for hvordan og hvor man søker å fastsette havnens sikrings<strong>grenser</strong> er det<br />
viktig med en felles metodikk/tilnærming for å avgjøre når enkelte havner, terminaler, installasjoner,<br />
marinaer eller lignende utgjør en del av en havn og når de ikke gjør det. Faktorene/variablene som<br />
bidrar til en slik avgjørelse blir kalt sammenhengende faktorer (cohesion factors). En generell<br />
prioritetsliste av slike elementer for å avgjøre hva som er inkludert i en havn følger under:<br />
1. Felles infrastruktur for havnen, som for eksempel moloer og demninger<br />
2. Felles essensielle havnetjenester slik som lostjeneste, tauetjeneste, fortøyning, teknisknautiske<br />
tjenester<br />
3. Felles sjøområder, utover mot havet, innenlands elver og ankringspunkter<br />
4. Felles adgang på landsiden (veier og jernbane) samt felles nettverk 5<br />
<strong>5.</strong> Felles generelle havnetjenester slik som bunkring, vanntilgang, avfallshåndtering,<br />
proviantering til skip, reparasjons- og vedlikeholdstjenester og IKT-support.<br />
5 Det kan for eksempel tenkes en felles hovedport slik som i Havnen i Leixos<br />
6
Change language