Barnehagens arbeid med inkludering (pdf) - Barnehage 2012

Barnehagekonferanse 2012
Lillestrøm
10. mai 2012
Anne-Lise Arnesen
anne-lise.arnesen@hiof.no

Oversikt over forskningsprosjekt:
Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt
funksjonsevne i profesjonsperspektiv
Studie 6
Refleksjon og læringsprosesser i
forhold til mangfold og inkludering.
Studie 4 og 5
Feltstudier
i fire barnehager og
Intervjuer med utvalg
Hvilke forhold er av
betydning for arbeidet med
inkludering av barn med
nedsatt funksjonsevne i
barnehagen?
Studie 1 og 2
Analyse av utdanningspolitiske
dokumenter
Kunnskapsoversikt over
forskning på feltet
Studie 3
Spørreskjemaundersøkelse
Styrere og annet personell i alle
barnehager i Sarpsborg og Fredrikstad
kommuner

Hva preger inkluderende barnehager
– stemmer fra grasrota
«Se og høre hva barna er opptatt av og ta det i bruk, la de få tid til
å fortelle, ønske sanger osv. i samlinger» (pedagogisk leder)
«Der det er plass/rom for alle barn. Der det er toleranse, interesse
og tålmodighet for alle» (pedagogisk leder)
«Positiv til forskjeller og ulikheter – utnytte ressurser ut ifra det de
forskjellige har evner/ressurser til og kan godt» (pedagogisk leder)
«Alle barn skal kunne føle seg som en del av fellesskapet, alle skal
få utfordringer og oppgaver tilpasset sitt nivå og sine
forutsetninger….tenke helhet i tilrettelegging» (støttepedagog)
«Et fysisk tilrettelagt miljø for alle mennesker i alle aldre,
uavhengig av funksjonsevne. Et åpnet miljø med «rom for alle».
Glede og trygghet» (styrer)
«Et sted alle blir sett for den man er» (pedagogisk leder)

Gode
relasjoner
Anerkjennelse
Inkludering
Vennskap
Respekt
Fjerning av
barrierer
Tilhørighet
Trivsel og
omsorg
Deltakelse og
medvirkning
i lek og læring
Blikk for den enkelte
Fellesskap og individualisering

Grenser for inkludering?
«Barn med utfordrende atferd, urolige og lite sosial kompetanse. De
kan påvirke en hel avdeling negativt, og det kan være utfordrende
å finne passende praktiske tiltak i fellesskapet» (støttepedagog)
«De utagerende og de funksjonshemmede. Disse trenger en
oppfølging. Uten ekstra ressurser er dette vanskelig å få til. Går ofte
på bekostning av de andre» (pedagogisk leder)
«De barna som mangler sosial kompetanse, og som krever mye entil-en
med en voksen, og vi ikke får midler til å gjennomføre det»
(pedagogisk leder)
«Mange barn, for få voksne» (styrer)
«Det at vi har nok personalmessige ressurser» (styrer)
Se på spenninger mellom inkluderende og
ekskluderende krefter

Inkludering – et
komplekst fenomen
Tilgang til samfunnsgoder og tilbud av
høy kvalitet
Likestilling, likeverd og sosial
rettferdighet
Demokratiske verdier, medvirkning og
deltakelse
Balanse mellom fellesskap og mangfold

– inkludering som (politisk) prinsipp
– inkludering som verdi og grunnlag for deltakelse i
et demokratisk samfunn (likestilling, likeverd,
anerkjennelse)
– inkludering som rettighet (tilgang til
samfunnsgoder som utdanning, helse, arbeid)
– inkludering som norm som skaper grenser for det
«normale» og avvikende
– inkludering som nærhet
- inkludering som grunnlag for å leve «vanlige» liv
– inkludering som egenskap ved et miljø,
undervisning eller en person (tolerant, åpen)

– inkludering som praksis for å motvirke
marginalisering og ekskludering i politiske og sosiale
prosesser
– inkludering som praksis som angår vilje til endring
og ønske om å utvikle inkluderende miljø (basert på
deltakelse, respekt, anerkjennelse)
– inkludering som fellesskap i menneskelig
samhandling
– inkludering som grad og kvalitet av deltakelse
– inkludering som tilhørighet
– inkludering som opplevelse av tilhørighet (nasjon,
institusjon, miljø, familie, gruppe)
– inkludering som ønske om å delta og tilhøre
– inkludering som opplevelse av å delta og tilhøre

Etisk
Relasjonelt
Inkludering/
Ekskludering
Politisk
Institusjonelt

Barnehagefaglige praksiser i
politikken
Politisk styring skjer gjennom maktkamp,
forhandlinger og kompromisser.
Kampen gjelder hvem som skal ha makt over
definisjonene (hva er viktig), hvordan virkeligheten
og problemer skal beskrives og forstås, hva som
betraktes som ønskelig og med hvilke midler
politikken skal realiseres.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondela
g/1.7119615

Den politiske retorikken:
Inkluderende fellesskap med plass til
det enkelte barn
Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan
oppleves meningsfullt for det enkelte barn og
gruppen.
Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme
barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av
egenverd.
Barnehagen må gi det enkelte barnet støtte og
utfordringer ut fra egne forutsetninger og bidra til et
meningsfullt liv i fellesskap med andre barn og
voksne.

St.meld.nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen:
Tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i
barnehagen:
Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager,
Styrke barnehagen som læringsarena
At alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende
fellesskap.
Midler:
Rammen for «inkluderende»
barnehager i politiske dokumenter
Endringer av rammeplanen
Språkkartlegging av alle treåringer
Hovedmålet for spesialpedagogisk hjelp er forberedelse
til skolegang

St.meld.nr. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap: «I
den enkelte barnehage og skole betyr inkludering
at man aktivt tar hensyn til barn og unges ulike
forutsetninger og evner, både i organisering og
pedagogikk» (s. 8)
Midler:
Fange opp – følge opp (kartlegging)
Tidlig innsats
Fellesskap = Læringsfellesskap
Harmonisering av barnehage og skole

Blikk på det institusjonelle
Barnehagen som samfunnsinstitusjon
Ressurser og ressursfordeling
Forvaltningen med ansvar for å gjennomføre
politiske beslutninger og ivareta barns
rettigheter
Prosedyrer for å få ekstraordinære ressurser
Kategorisering og diagnostisering for å
bestemme særskilte behov eller særskilte
rettigheter
De sakkyndiges ansvar og rolle
Barnehagens ansvar og rolle

..og det relasjonelle i møte mellom barna
og personalet i barnehagen
Den daglige samhandlingen
Erfaringskunnskapen
Kommunikasjon og blikk
Hva kommer i forgrunnen
når problemer oppstår
Det observerende blikket –
på hva?
Bruke fantasi og
oppfinnsomhet

En mor om barnehagepersonalet
De vet hvem hun leker med, hvilke leker
hun er glad i, hvilke sanger hun kan,
hvilket pålegg hun liker og ikke liker, om
skoene hennes begynner å bli for små, at
regnbuksen mangler strikk, hva foreldre
arbeider med, hvor mange søsken hun har
og så videre. De vet hva som er hennes
utfordringer og styrker»

Den etiske dimensjonen i
møte med barn
Å bli profesjonell innebærer å se seg selv som en som kan
velge og utøve faglig skjønn (det er sjelden oppskrifter som
kan brukes for alle tilfeller), og som tør å ta selvstendige
beslutninger.
Personalet må avgjøre hvordan prinsipper og regler skal
forstås og etterleves i forhold til inkludering
Pedagogisk nærvær handler om kjærlighet til barn,
innlevelse og engasjement, men et engasjement spesielt
næret av omtanken for de barna som er utsatt for risiko for
ekskludering og maktesløshet.
Inkluderende fellesskap innebærer et tålmodig arbeid for å
overkomme egne barrierer og forestillinger om andre, og
gjøre de vanskeligst «elskbare» til noen som fortjener din
fulle oppmerksomhet og støtte.

Barnehagens særart?
Det er stor enighet om at barnehagen gir gode
vilkår for inkludering. Vi spør imidlertid:
Hvorfor? Hva er det særegne ved barnehagen som
gir grunnlag for en slik konklusjon?
Noen hevder at noe av barnehagens egenart og
styrke som inkluderingsarena er dens helhetssyn og
vekt på omsorg, lek og læring - og fravær av
standarder og rangeringskrav når det gjelder barnas
utvikling og ferdigheter
Tro på barns ressurser og betydningen av deres
medvirkning

Utviklingstendenser -Dilemmaer?
Barnehagens funksjon innenfor
«kunnskapssamfunnet»
Institusjonalisering av barn og regulering av
barndommen (grunnlag for skepsis kan være
velbegrunnet?)
Fra barn- og familieområde til
utdanningsområde
Større vekt på læring, tidlig intervenering og
forberedelse til skolegang (spesialpedagogisk
hjelp)
Økende grad av standardisering: mer skal
vurderes ut fra normer om funksjonering,
standarder for ferdigheter
Økt bruk av skjema og rapportering
Barnehagens egenart under press?

Referanser
Arnesen, A.L. (2012). Inkludering. Perspektiver i
barnehagefaglige praksiser – en innledning, i
Arnesen, A.L. (red.) Inkludering. Perspektiver i
barnehagefaglige praksiser, Oslo:
Universitetsforlaget
Arnesen, A.L. (2012). Inkludering i det
utdanningspolitiske barnehagelandskapet, i
Arnesen, A.L. (red.) Inkludering. Perspektiver i
barnehagefaglige praksiser, Oslo:
Universitetsforlaget
Arnesen, A.L. (2012). Den komplekse
inkluderingen og pedagogisk nærvær, i
Arnesen, A.L. (red.) Inkludering. Perspektiver i
barnehagefaglige praksiser, Oslo:
Universitetsforlaget
Arnesen, Kolle & Solli (2012). De problematiske
kategoriene i institusjonelle sammenhenger, i
Arnesen, A.L. (red.) Inkludering. Perspektiver i
barnehagefaglige praksiser, Oslo:
Universitetsforlaget
Rose, N. (1998). Inventing ourselves. Psychology,
Power and Personhood. Cambridge University
Press
Solli & Andresen (2012). «Alle skal bli sett og
hørt». Barnehagepersonalets synspunkter på
inkludering, i Arnesen, A.L. (red.) Inkludering.
Perspektiver i barnehagefaglige praksiser, Oslo:
Universitetsforlaget
St.meld.nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen,
Kunnskapsdepartementet
St.meld.nr. 18 (2010-2011). Læring og fellesskap,
Kunnskapsdepartementet