Barnas kroppslighet og barnehagens ... - Barnehage 2012

Barnas kroppslighet og
barnehagens
dannelsesoppdrag
PBL-konferanse Barnehage 2012
Lillestrøm, 9.5.2012
Thomas Moser
Høgskolen i Vestfold

OVERSIKT
Danning, dannelse:
Begrep og
grunnleggende
forståelser
Kroppslighet:
Begrep og
grunnleggende
forståelser
Danning og
kroppslighet i
«praksisperspek9v»
DISKUSJON
2

Begrepsforståelse
DANNING, DANNELSE
3

DANNING - DANNELSE
• Sikter 9l noe mer en læring, ferdighetsutvikling, 9lpasning
• OmfaDer det hele mennesket, individuelt og relasjonelt, i samfunn og
kultur; kri9sk refleksjon, e9sk handling, visdom, kloksap
• Et godt utgangspunkt: Dannelsesutvalgets inns9lling
• Barnehage
Løvlie, L. (2009). Dannelse og profesjon (s. 28 – 38)
Lindseth, A. (2009). Dannelsens plass i profesjonsutdanninger (s.21-­‐27)
Thoresen, I.T. & Foss, E. (2010). Danningens vei 9l barnehageloven. I
Prismet, 61(2), 111-­‐122.
Broström, S. & Vejleskov, H. (2008). Dannelse, udvikling, erfaring,
selvvirksomhed: en pædagogisk citat-­‐mosaik. København: Frydenlund.
Broström, S. & Hansen, M. (2004). Didak9kk og dannelse. Oslo: Damm.
4

DANNING
Bostad utvalg, NoU 2007:6, Formål for framtida, s. 28
Når begrepet «danning» er brukt i konsensusforslaget, er det
fordi det eDer utvalgets oppfatning er et videre begrep enn
oppdragelse.
Danning gir assosiasjoner både 9l det som skjer i barnets
samspill med omgivelsene, og 9l den oppdragelsen som skjer i
barnehagen.
Danning er en kon9nuerlig prosess som forutseDer refleksjon.
I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser i lek og
læring og hensynet 9l hverandre forutsetninger for barnets
danning.
5

DANNING
Bostad utvalg, NoU 2007:6, Formål for framtida, s. 33
I motsetning 9l utdanning, er ikke danning noe man har.
Danning handler om hvordan man er, det er en kon9nuerlig
prosess som forutseDer refleksjon. Det handler om å få et
ak9vt og bevisst forhold 9l omgivelsene og om å reflektere
over det en gjør.
Danning skjer i samspill med andre og er en forutsetning for
meningsdanning, kri9kk og demokra9.
Å få ufordringer i trygge omgivelser er en forutsetning for
utvikling av kunnskaper og ferdigheter, og sam9dig en vik9g
del av elevenes danningsprosess.
6

Danning og
Barnehageloven
Barna skal få ufolde skaperglede,
undring og uforskertrang. De skal lære
å ta vare på seg selv, hverandre og
naturen. Barna skal utvikle
grunnleggende kunnskaper og
ferdigheter. De skal ha reD 9l
medvirkning 9lpasset alder og
forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med 9llit
og respekt, og anerkjenne
barndommens egenverdi. Den skal
bidra 9l trivsel og glede i lek og læring,
og være et ufordrende og trygt sted
for fellesskap og vennskap.
Barnehagen skal fremme demokra9 og
likes9lling og motarbeide alle former
for diskriminering.
§ 1. Formål
Barnehagen skal i samarbeid og
forståelse med hjemmet ivareta barnas
behov for omsorg og lek, og fremme
læring og danning som grunnlag for
allsidig utvikling.
Barnehagen skal bygge på
grunnleggende verdier i kristen og
humanis9sk arv og tradisjon …
7

«KAMPEN» OM DANNINGSBEGREPET
• Begrepet brukes av ulike leire 9l å legi9mere egne
forståelser og holdninger
– «Progressiv og kri9sk» pedagogikk
– Kristent samfunn og verdier
– Skoleforberedelse og læringsorientering
– Utjevningspedagogikk
• Det finnes et stort mangfold av forståelse av
danningsbegrepet
• Begrepet danning erstaDer begrepet oppdragelse i
barnehageloven
8

DANNING (Lars Løvlie, 2000, 212)
Historisk inneholder danningsbegrepet
kulturelle og moralske føringer, og gir mer eller
mindre klart uDrykk for norma9ve mål.
Danningsdiskursen tar imidler9d ikke bare
sikte på å foreskrive og forandre. Danning er
også et deskrip9vt og kri9sk analy9sk begrep,
som seDer pedagogiske mål på prøve.
9

Faktorer som påvirker barns trivsel, utvikling, læring
og dannelse (Brostrøm & Veljeskov, 2009, s. 52)
Interaksjon mellom
barn og pedagog
Omsorg, oppdragelse og
undervisning -
innkulturering
Interaksjon mellom
barnet og andre barn
Trivsel
Læring
Utvikling
Dannelse
Barnets egen
virksomhet
Lek, praktisk-musisk
aktivitet, historiefortelling
osv.
Pedagogen skaper et
aktivt hverdagsliv til
støtte for barnets
trivsel, læring, utviking
og dannelse
10

DANNING – SELVDANNING – BARN-BARN-RELASJONER
Fra didaktisk trekant til didaktisk firekant
(Brostrøm & Veljeskov, 2009, s. 69ff)
PEDAGOG
INNHOLD
BARN
INNHOLD
PEDAGOG
BARN
KROPP, KROPPSLIGHET
KROPPSLIGE MØTER
MED HVERANDRE OG OM NOE
BARN
11

Egen ståsted - posisjonering
• Dannelse – Danning – Bildung, Forma9on: Grunnlaget er
læringsprosesser
• Et balanseprosjekt mellom
– Tilpasning og lever opp 9l samfunnets og kulturenes krav (sosialisering)
– Lever opp 9l egne behov, ønsker, intensjoner (individuering; subjekt)
– Møte, tåler og gi ufordring og motstand
– Endre samfunn og kultur(ene)
• Både kunnskap, ferdigheter, følelser, refleksjon og verdier inngår
(kulturell, kogni9v, sosial, emosjonell, motorisk, fysisk/biologisk)
• Også manerer og det å kunne leve opp 9l konvensjoner og
samfunnets/kulturens mangfoldige krav og forventninger inngår i
min dannelsesforståelse
• Sam9dig med å forholde seg reflekterende og kri9sk 9l disse
12

TO SØYLER I
DANNINGSFORSTÅELSEN
• Individuell søyle: kunnskap(er) og viten, autonomi og
selvstendighet, kri9sk refleksjon, egne meninger, moralske
vurderinger, åpenhet, selvrealisering («stå på egne ben») og
selvregulering
• Sosial søyle: deltaker i og bidragsyter 9l samfunnet; sosial,
kulturell og miljøorientert forståelse bevissthet, ansvar og
engasjement («del av et fysisk, sosialt og kulturelt miljø» -­‐
miljøer), empa9
• Balanse mellom den individuelle og sosiale søylen, helst på
et «høyt nivå» -­‐> Danning
13

Barns danning - barn som læringsaktør
HVA LIKER BARN?
Være sammen med venner
Leke, spenning, ufordring
Finne på 9ng selv
Opplevelse og mestring
Ha det moro og trygt
Uforskning, og meningsskapelse
gjennom handling
Være med på å bestemme mål,
innhold, metode, fysiske
rammebe9ngelser – bli taD på alvor
Deltar i den «virkelige verden»
BARN SOM LÆRINGSAKTØR
Kontroll over læringsbe9ngelsene
IgangseDe læringsprosesser selv
Pådriver av egen læring
Læringsprosesser i fellesskap
Egen ”lærelyst”, lysten å forstå er
styrende
OBS! I ”samhandling med”,
sammen med personalets planer,
strategier, læringsmål

Handlingskompetanse - Danning
• En helhetlige forståelse av handlingskompetanse
(for eksempel Pär Nygren, 2004) ligger for meg
svært nær dannelse
• Et dannet menneske er et livskompetent menneske
• Men dannelse kan omfaDe noe mer, avhengig av
dannelsesforståelsen …
15

Begrepsforståelse
KROPPSLIGHET
16

BARNS KROPSLIGHET
ET EKSISTENTIELT LIVSFENOMEN

KROPPSLIGHET
• Bruk av begrepet kroppslighet skal åpne for en helhetlig og
romslig 9lnærming 9l barns kropp og bevegelse
• Kropp og bevegelse kan gjennom deDe begrepet (noe enklere)
inngå i diskursene om dannelse, utvikling, sosialisering, læring og
iden9tet
• Kroppslighet sikter 9l en forståelse som går utover et ensidig,
biologisk-­‐helsemessig og motorisk-­‐ferdighetsmessig perspek9v
på kropp og bevegelse (biologisk-­‐naturvitenskapelig forståelse)
• Kroppslighet omfaDer kroppen også som grunnlag og uDrykk for
følelsesmessige, relasjonelle og kogni9ve prosesser, som et
komplekst sanse-­‐ og erfaringssystem, som kulturbærer (habitus)
som grunnlag og uDrykksform for individets iden9tet – som et
dannelsesområde/-­‐innhold

Dagens reklameinnslag …
19

KROPPSLIGHETENS BETYDNING FOR BARNS
DANNING
• MOTORISK BETYDNING
(bevegelsesferdigheter; koordinasjon)
• PSYKOLOGISK BETYDNING
(sansing og persepsjon; erfaring og læring
(kogni9vt); mental helse, glede, selvfølelse)
• SOSIAL OG KULTURELL BETYDNING
(kommunikasjon; sosiale relasjoner;
anerkjennelse; isceneseDelse; sosial status)
• BIOLOGISK BETYDING
(fysisk helse, styrke, kondisjon, kroppsvekt)

KROPPSLIGHET OG DANNING
NYTTEVERDI OG EGENVERDI
• KROPPSLIGHETENS NYTTEVERDI: Funksjonalis9sk, instrumentalis9sk
perspek9v på kropp og bevegelse. Gjennom kropp og bevegelse
frambringes effekter eller resultater som ligger utenfor kropp og
bevegelse (kunstneriske produkter; performance; helse; ferdigheter
og prestasjoner)
• KROPPSLIGHETENS EGENVERDI: Bevegelse som genuint uDrykk av
menneskers kroppslighet. Kropp og bevegelse har en verdi i seg selv
som ikke må begrunnes gjennom utenforliggende effekter.
Kroppslighet som eksistensiell kategori av det menneskelige.
• I et danningsperspek9v inngår eDer min mening begge verdier. Det
blir igjen et spørsmål om balanse.

FYLOGENETISK UTVIKLING
UTVIKLING AV MENNESKET SOM ART

KROPPEN – HVA ER DET?
• Et fysisk objekt
• Et biologisk system
• Et sansesystem
• Et handlings-­‐ og kommunikasjonssystem
• En sosial konstruksjon, et kulturelt fenomen
• Et økonomisk objekt
• Grunnlaget for subjektet, iden9tet -­‐ meg

KROPP
• Kroppen er, når alt kommer 9l alt,
hele grunnlaget for et menneskets
eksistens. Hva ville vi være uten
kropp?
• Vi er forankret i og atskilt fra
verdenen gjennom kroppen
• Vi har en kropp og vi er en kropp

I løpet av småbarnsalderen 9legner barna seg grunnleggende
motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske vaner og
innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet (RPL, s. 35)

Gjennom kroppen lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved
sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer,
ferdigheter og kunnskaper på mange områder (RPL, s. 35)

Barns kontakt med andre barn starter ofte med
kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for
utvikling av sosial kompetanse (RPL, s. 35)

DE YNGSTE BARNS KROPPSLIGHET –
GENUINT LIVSUTTRYKK OG LIVSERFARING

KROPPSLIGHET ENHET AV SANSING/
PERSEPSJON OG HANDLING/MOTORIKK
• Barne 9legne seg verden gjennom kroppslig uforskning og bevegelse
– Begripe -­‐ å gripe
– Undersøke -­‐ å søke
– Forstå -­‐ å stå
– Kunnskap – å skape kunnen
• Barnet går, løpe, hoppe, klatre, bærer, “kjenner” seg 9l en forståelse av
verden (alene og sammen med andre)
• Barnet erfarer og 9legner seg steder og materialer (og kunnskap om
disse) gjennom å gjøre
• Sansemortoriske erfaringer er grunnlag for refleksjon og
kommunikasjon (språklig utveksling)
29

SANSENE
SANSING + MOTORIKK = SANSEMOTORIKK
Motorikk kan ikke tenkes uten sansing og sansing kan
ikke tenkes uten motorikk

GESTALTSIRKELEN
ENHET AV PERSEPSJON OG BEVEGELSE
R. Stelter

BIOLOGISK
KROPPSLIGHET I ET HELHETLIG
PERSPEKTIV
KROPP
BEVEGELSE
KROPPSLIGHET
SITUASJON, KONTEKST
HISTORIE, SAMFUNN, KULTUR
P
E
R
S
O
N
L
I
G
H
E
T
I
D
E
N
T
I
T
E
T
U
T
S
E
E
N
D
E
I
S
C
E
N
E
S
E
T
T
E
L
S
E
P
R
E
S
E
N
T
A
S
J
O
N

KROPPSLIGHET OG ERFARING
Jeg-erfaring: presentasjons -
erfaringer
situative erfaringer
sosiale erfaringer bevegelseserfaringer
I
S
C
E
N
E
S
E
T
T
E
L
S
E
U
T
S
E
E
N
D
E
emosjonelle erfaringer
SITUASJON, KONTEKST
KROPP
BEVEGELSE
KROPPSLIGHET
HISTORIE, SAMFUNN, KULTUR
kulturelle erfaringer
BIOLOGISK
P
E
R
S
O
N
L
I
G
H
E
T
I
D
E
N
T
I
T
E
T
Jeg-erfaring: selv-erfaringer
kognitive erfaringer

KROPPSLIGHET OG DANNING
I ET «PRAKSISPERSPEKTIV»
34

KROPP OG BEVEGELSE BETYDNING FOR
LÆRING, UTVIKLING OG OPPDRAGELSE I
SKOLEN … (jfr. Arnold, 1980)
Læring, utvikling, oppdragelse (DANNING?) foregår
• OM BEVEGELSE (kunnskap, viten)
• GJENNOM BEVEGELSE (nytteverdi: læring; moral;
disiplin; helse; bli tøff, herding…)
• I BEVEGELSE (egenverdi; taus kunnskap; estetiske
erfaringer; indre tilfredsstillelse; betydningsfull og godt i
seg selv)

KROPPSLIGHET SOM DEL AV BARNEHAGENS
DANNINGSOPPDRAG - NOEN MOMENTER
• Mennesker er alltid kroppslige mennesker: Positivt fokus på kropp
og bevegelse har en verdi i seg selv (egenverdi)
• Barnehagebarnet sanser, erfarer og forstår verden gjennom sin
kroppslighet (bevegelseshandlinger)
• Barnehagen har et samfunnsoppdrag i å fremme fysisk aktivitet
• Kroppen er ofte glemt i pedagogisk sammenheng (den fraværende
kroppen). Bidra til å skape en positiv ”kroppslighetskultur”
• Positivt fokus på kropp kan medføre gunstige effekter (nytteverdi)
med tanke på:
– Motoriske ferdigheter og fysiske ressurser
– Trivsel og velvære; livskvalitet; restitusjon og avveksling
– Sosialt miljø; sosiale relasjoner; integrering; fellesskap
– Motivasjon og inspirasjon til mer aktivitet
– Konsentrasjon og oppmerksomhet; evt. læringsresultater
– Helse

Eksempel
DEN RELASJONELLE
KROPPEN
37

ANALYSEDIMENSJONER OG -
INDIKATORER
(Jensen & Kjeldsen 2008; Moser & Mortensen, 2009)
• KROPPSPOSISJONERING I DET FYSISKE ROMMET
• KROPPSORIENTERING I DET SOSIALE ROMMET
• KROPPSSPRÅK I SOSIALE RELASJONER
Dimensjonene gjelder for
både barn og personalet og
erfares av begge grupper hos
seg selv og de andre

KROPPSPOSISJONERING I DET
FYSISKE ROMMET
• Tilgjengelighet (generell -­‐ selek9v)
• Plassering mht. høy sannsynlighet for kvalita9v gode relasjoner med alle
barn
• Rommets muligheter og begrensninger for posisjonering
• Kjønn; etnisitet; sosial-­‐/kulturell-­‐/økonomisk kapital

KROPPSORIENTERING I DET SOSIALE
ROMMET
• Nærhet – distanse
• Selek9v/generell, bevisst/ubevisst orientering (mot annen personal;
kjønn; etnisitet; bestemte individer/grupper)
• Søke hen – søke bort

KROPPSSPRÅK I SOSIALE
RELASJONER
• Åpenhet -­‐ lukkethet
• Inviterende – 9lbakevisende
• Oppmuntrende -­‐ undertrykkende
• Kongruens
• Auten9sitet
• Tema9sering av kroppsligheten

KROPPENS OG BEVEGELSENS
GRUNNLEGENDE FUNKSJONER
INSTRUMENTELL FUNKSJON ð Forflytning i og manipulering av
miljøet; trening; prestasjon; fysisk helse
EKSPLORATIV OG EXPLIKATIV FUNKSJON ð utforskende og
erkjennende, forklarende; forbindelsen med og tilgangen til
omverden og kulturen (sansing, persepsjon, læring)
SOSIAL FUNKSJON ð Uttrykk for egen og
forståelse for andres tilstand og/eller behov; kommunikasjon;
igangsette, grunnlag for sosiale relasjoner
IDENTITETSDANNENDE FUNKSJON ð Grunnlag for betydningsfulle
opplevelser og erfaringer om seg selv; selverfaring og –opplevelse
(verdi); selvinnsikt

Når kropsligheden betragtes som redskab til at
erobre verden, har børnene brug for en
institution, der tilbyder rum, tid og relationer, hvor
de kan:
• udvikle deres grov-­‐ og finmotoriske kompetencer med
udgangspunkt i deres aktuelle udviklingsniveau.
• udvikle deres styrke, udholdenhed og bevægelighed med
udgangspunkt i deres aktuelle funk9onsniveau.
• få varierede og mangfoldige bevægelsesudfordringer, som både
vedrører kropslig leg, dagliglivets færdigheder, idræt og æste9ske
udtryksformer.
• få varierede og mangfoldige bevægelsesmiljøer, der bygger på og
s9mulerer deres egne bevægelsesbehov-­‐ og interesser, særligt
ved at bruge de muligheder, der ligger i naturen og i års9derne.
43

Når kropsligheden betragtes som sanselig
tilgang til verden, har børnene brug for:
• gennem kropslig handling at udforske, afprøve, nyde og forstå
det fysiske miljø, natur og kultur.
• at anvende og s9mulere alle sanser gennem mangfoldige opgaver
og udfordringer, herunder brug af forskellige materialer,
redskaber og værktøj.
• at blive kendt med og få forståelse for forskellige kropslige
udtryks-­‐ og ”være” former, som den raske og den syge krop, den
”normale” og den ”særlige” krop, kroppen med baggrund i
forskellige kulturer, og ”den kønnede krop”.
44

Når kropsligheden betragtes som grundlag for
kommunikation og samhandling, skal børnene
have mulighed for:
• gennem ak9v deltagelse i dagins9tu9onens fællesskab at udvikle
kropslige, kulturelle og sociale færdigheder, vaner og tradi9oner, som
åbner for meningsfuld deltagelse i forskellige fællesskaber.
• ak9vt og bevidst at bruge koblingen mellem bevægelse, handling, leg og
sprog for gennem det kropslige at s9mulere det verbale -­‐ refleksive.
• udvikle sensibilitet og forståelse for andres kropslige udtryk og reak9oner
i forhold 9l både egen person og andre, samt i forhold 9l opgaver og
udfordringer.
• udvikle respekt for egen kropslighed og lære at respektere andres
kropslige integritet.
• bliver mødt af personale, som er bevidst om egen kropslighed og som har
kundskab og er reflekteret i forhold 9l kropslighedens betydning for
rela9onen med børnene.
45

Når krop og bevægelse betragtes som
tilgang til egen person, skal børnene:
• blive opmærksomme på og forstå egne kropslige reak9oner i
forhold 9l andre mennesker og i forhold 9l opgaver og
udfordringer (som fx den naturlige oplevelse af at blive træt og
udkørt).
• blive bevidst om egen kropslig styrke og konsekvenser af egen
kropslige virksomhed.
• 9legne sig viden om og indsigt i kroppens funk9on og dens
betydning for sundhed og et rigt liv.
• få erfaringer med forskellige former for kropslig nærhed og med
at sæDe egne individuelle grænser, fx også sensibilitet for
uacceptabelt kropsligt samvær imellem børn og imellem voksne
og børn.
46

Ønskelige forutsetninger hos
personalet
• Personalet må både ha bredde og dybde i sin forståelse av (handlings-­‐)
situasjoner og aktører.
• Personalet må vite om individuelle forutsetninger, om motorisk
utvikling og læring generelt uten å gjøre norma9v tenkning (jf.
utviklingsfaser eller stadier) 9l det eneste/vik9gste
omdreiningspunktet.
• Personalet må kunne lese barnas verbale og ikke-­‐verbale (kroppslige)
uDrykk med hensyn 9l intensjonen, oppgaven/innhold og
handlingssituasjonen som helhet.

Ønskelige forutsetninger hos personalet
• Personalet må ha et solid bevegelsesfaglig og pedagogisk grunnlag for
å vurdere
– når
– i hvilken grad og
– på hvilken måte man skal involvere seg i situasjonen og
– når man kan/bør trekke seg ut,
når det eventuelt trengs en direkte intervensjon og når det er bedre å
overlate feltet 9l barna som hovedaktører.
• Personalet bør ha et reflektert grunnlag for sine 9lbakemeldinger samt
evnen og viljen 9l å reflektere over situasjonen, blant annet ved å
innta ulike perspek9ver

DANNING BASERT PÅ KROPSLIGHET I
BARNEHAGEN - ANBEFALINGER
• Gi barna rom og tid (ro) til å prøve seg
• Sørge for spennende og utfordrende oppgaver og miljøer
• Det er lov å feile! Det er viktig å feile!
• Fokus på kropp og bevegelse i hverdagen
• Sørge for et trygt og tiltrekkende sosialt miljø
• Legg hovedvekt på glede og mestring
• Ta hensyn til barnets individuelle forutsetninger og
utvikling
• Forutsigbarhet av voksenatferd og god modellatferd
• Bevisst forhold til og refleksjon av egen kroppslighet blant
de voksne