Singlish, Sling og Studier i Singapore(s 36.) - Gründerskolen
Singlish, Sling og Studier i Singapore(s 36.) - Gründerskolen
Singlish, Sling og Studier i Singapore(s 36.) - Gründerskolen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
$<br />
”<br />
Lavere jordbruksstøtte <strong>og</strong> nedbygging av tollmurene<br />
vil føre til betydelige velferdsgevinster<br />
i både i-land <strong>og</strong> u-land.<br />
$ ;Økonomhjørnet<br />
$Norsk $snakket<br />
Norsk landbruk eller ikke? Vekst eller kulturlandskap? Bulle har<br />
snakket med NHH-professor Rolf Jens Brunstad.<br />
Foto: Per Bjarte Ulvedal Nes<br />
Har norsk landbruk noen fremtid<br />
i Norge?<br />
Det er helt avhengig av rammebetingelsene.<br />
Uten tollvern <strong>og</strong><br />
subsidier er det lite eller intet<br />
grunnlag for norsk landbruk. I<br />
dag utgjør den totale støttepakken<br />
for norsk landbruk omlag 20<br />
milliarder, likevel mister landbruket<br />
rundt 3000 årsverk hvert<br />
år. Med dagens støtteordning vil<br />
denne utviklingen fortsette en<br />
god stund til, før antall årsverk<br />
til slutt stabilisere seg på et mye<br />
lavere nivå enn i dag.<br />
Er det et paradoks at staten<br />
bruker milliarder på å subsidiere<br />
en bransje som driver med<br />
negativ verdiskapning?<br />
Som økonom er jo ikke det noe<br />
å trakte etter. Det er helt opplagt<br />
at landbruket koster samfunnet<br />
mye. Det som kanskje koster oss<br />
mest er å ha så mye arbeidskraft<br />
sysselsatt uten at den tilfører noe<br />
tilbake. Det norske landbruket,<br />
slik det drives i dag, medfører<br />
helt klart et eff ektivitetstap for<br />
samfunnet. Likevel er det jo slik<br />
at landbruket har noen positive<br />
virkninger på kollektive goder<br />
som matvaresikkerhet, landskapsvern<br />
<strong>og</strong> opprettholdelse<br />
av et spredt bosettingsmønster.<br />
Her er det snakk om såkalte<br />
positive eksternaliteter som<br />
ifølge økonomisk velferdsteori<br />
tilsier at det vil være velferdsøkonomisk<br />
eff ektivt å subsidiere<br />
jordbruket. Problemet er bare at<br />
den eksisterende støtten er altfor<br />
høy <strong>og</strong> gis på en gal måte.<br />
Hva bør myndigheten velge?<br />
Jordbrukspolitikkens hovedanliggende<br />
er å korrigere for<br />
markedssvikt. Det vil si å sikre<br />
rimelige nivåer på fellesgoder<br />
som kulturlandskap <strong>og</strong> matvaresikkerhet,<br />
<strong>og</strong> kanskje <strong>og</strong>så spredt<br />
bosetting <strong>og</strong> tradisjonell livsstil.<br />
Analyser som jeg har foretatt<br />
sammen med Erling Vårdal ved<br />
Universitetet i Bergen <strong>og</strong> Ivar<br />
Gaasland ved SNF viser at dette<br />
er mulig med under halvparten<br />
av dagens støttenivå. Dette<br />
kunne vi først <strong>og</strong> fremst gjøre<br />
ved å endre på støtteordningene.<br />
I dag er det slik at bonden<br />
i stor utstrekning får støtte per<br />
produsert enhet, for eksempel<br />
per kg produsert korn. Dette er<br />
en ordning som oppfordrer til<br />
produksjon <strong>og</strong> som medfører<br />
Øyvind Mossige<br />
OM@k7bulletin.no<br />
overproduksjon. Ved å endre<br />
støtteordningen til å gjelde<br />
slik at bonden heller får støtte i<br />
forhold til det areal som brukes,<br />
som er mer korrelert med fellesgoder<br />
som kulturlandskap <strong>og</strong><br />
matvaresikkerhet, kunne man<br />
oppnådd en langt mer fornuftig<br />
produksjonstilpasning <strong>og</strong> fått<br />
mer fellesgoder ut av hver støttekrone.<br />
Bøndene argumenterer jo for at<br />
landbruket holder turistnæringen<br />
i live, hva sier du til det?<br />
I noen deler av landet er det nok<br />
riktig at landbruket er viktig for<br />
turistnæringen, men igjen er det<br />
et spørsmål om hva det er turistene<br />
er interessert i. Det er vel et<br />
vakkert kulturlandskap, <strong>og</strong> det<br />
fremmer vi altså best ved å støtte<br />
jordbruket på en annen måte<br />
enn vi gjør i dag. Samfunnsøkonomisk<br />
ville i så fall noe av landbrukssubsidiene<br />
kunne sees på<br />
som en støtte til turistnæringen.<br />
Samtidig er det et interessant<br />
samfunsøkonomisk spørsmål<br />
om vi er tjent med at staten skal<br />
drive med indirekte støtte til<br />
turistnæringen. Generetlt sett<br />
er vi mest tjent med en nøytral<br />
næringspolitikk som ikke støtter<br />
enkeltbransjer.<br />
Norsk landbruk eller vekst i den<br />
tredje verden?<br />
Matproduksjon er en av de<br />
tingene u-land er relativt best på,<br />
<strong>og</strong> som økonom er det derfor å<br />
anbefale at u-landene får produsere<br />
mer mat. I WTO er reduserte<br />
handelshindringer et av de<br />
viktigste kravene fra G20 gruppen<br />
som omfatter uland med<br />
en samlet befolkning på omlag<br />
3 milliarder mennesker. Slik<br />
som det i dag foregår hindrer<br />
de industrialiserte landene<br />
markedsadgang for den tredje<br />
verden, både gjennom importvern<br />
<strong>og</strong> fordi subsidiert overproduksjon<br />
skaper kunstig lave<br />
verdensmarkedspriser. Ulandene<br />
får dermed ikke utnyttet<br />
sine komparative fortrinn. Hvis<br />
det ikke hadde vært for særinteressene<br />
knyttet til landbruket<br />
i den vestlige verden, ville vi<br />
hatt en klar vinn-vinn situasjon<br />
her. Lavere jordbruksstøtte <strong>og</strong><br />
nedbygging av tollmurene vil<br />
føre til betydelige velferdsgevinster<br />
både i i-land <strong>og</strong> u-land.
Change language