les hele bladet

#
Returadresse:
Norsk Misjon i Øst Trondheimsveien 137, Postboks 6663 Rodeløkka, 0502 Oslo
SVARKUPPONG
AVTALT GIVERTJENESTE TIL DE FORFULGTE
Navn____________________________________________________________ Tlf hjem/jobb______________________________________
Adresse__________________________________________________________ Pers. nummer (11 siffer)______________________________
Postnr./sted ______________________________________________________
Ja, jeg ønsker å støtte Norsk Misjon i Øst sitt arbeid for forfulgte kristne med kr _________ hver måned, eller i de månedene jeg har krysset av under.
SEND MEG FERDIG UTFYLTE GIROBLANKETTER
JEG VIL BENYTTE AVTALEGIRO TIL FASTE TREKK
BELAST MITT KONTONUMMER:
Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse
JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES
________________________________________________________________
Sted/dato Underskrift
” Jeg ville fortelle deg hvordan mine
vonde opplevelser ofte følger meg inn
i natten, og at den eneste måten jeg
kan riste dem av på er å resitere den
ene salmen ette den andre. Når jeg
våkner, er det vanligvis med et sukk
heller enn en takkesalme.”
Fra Motstand og hengivelse
Gavekonto: 3000 14 57922
Til fratrekk på selvangivelsen
Trekkene vil bli foretatt 21. i trekkmåneden(e) dersom annet ikke er
oppgitt. Endring i beløp og tidspunkt for trekk meldes NMØ.
Utfylt svarkupong sendes portofritt til Norsk misjon i Øst,
Rodeløkka, 0532 Oslo ved å merke konvolutten “FRIPOST”
i høyre hjørne.
Skriv ikke her, fylles ut av Norsk Misjon i Øst:
B-BLAD
KIDNUMMER: DATO SENDT BBS:
ropet fra øst
MAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST
34. ÅRGANG – NR. 4 / 2003
SAMMEN FOR DE FORFULGTE

I formålsparagrafen til Norsk Misjon i Øst heter det at organisasjonen
” …har til formål å formidle evangeliet om Jesus
Kristus fortrinnsvis i land der åpen misjonsvirksomhet blir
hindret…”.
Denne formuleringen bygger tydelig på arven fra Misjon bak
Jernteppet og ”Jernteppetiden”. Da organisasjonen ble dannet
høsten 1967 tok man utgangspunkt i det faktiske forhold at
nærmere en tredjedel av verdens befolkning var, som det heter
i referatet fra organisasjonens første styremøte den 14.11.
1967 , ” …brakt inn under kommunistisk styre. Dermed er det
oppstått en ny misjonsmark… ”. Det gamle, kristne Russland
hadde med sitt inntog i kommunismens tankeverden -og ved
dannelsen av Sovjetsamveldet- samtidig gjort religionen til en
viktig samfunnsfi ende.
Fremdeles lever over en milliard mennesker under kommunistisk
styre og i den kalde skyggen fra den marxistiske
ateisme. Vi tenker da på Kina, Nord Korea og Cuba. Men også
i kjølvannet av det tidligere Sovjetsamveldet har ikke minst de
Sentral-Asiatiske republikker skapt trange kår for evangelisering
og misjon. Tar vi i tillegg med de mange muslimske
land og ser på situasjonen i land som Libya, Egypt, Saudi-
Arabia, Jemen, Somalia, Pakistan og Iran for å nevne noen så
har situasjonen for de kristne i verden knapt blitt synlig bedret
siden 1967. Misjonsmarken ”der evangeliet har trange kår” er
på ingen måte avviklet.
Ansvarlig redaktør
Redaktør
Design og layot
Forsidefoto
Trykk
Opplag
Bjørn A. Wegge
Kristin E. Morlandstø
Identicon
Gutt i Indonesia, Scanpix
Norgrafi sk as, Bergen
27 000
Alle har rett på evangeliet!
Kontor
Postadresse
Telefon
Telefaks
E-post
Hjemmeside
Enhver misjonsorganisasjons fremste mål er å vinne mennesker
for Jesus gjennom forkynnelsen av evangeliet. Alt vårt
arbeide skal måles på om det tjener til å utbre Guds Rike på
jorden. Vi tror at den ressursfordeling av våre innsamlede
midler som skjer gjennom diakonalt arbeid, hjelp til forfulgte,
lederopplæring i lukkede land, mediemisjon og bibelspredning
der bibelbruk kjenner trange kår tjener til dette.
Alle mennesker på jorden har rett på evangeliet. Alle har rett
til å høre og alle har rett til å ta i mot. Mange styresmakter
skaper de største vansker for de kristne og for kristen misjon.
Allikevel vokser den kristne kirke over hele verden. Slik er og
forblir Guds menighet jordens største under. All verdens makter
og myndigheter kan ikke stanse Guds kirke på jord.
Takk til alle misjonsvenner og støttespillere for
medarbeiderskap, forbønn og givertjeneste.
En god og velsignet sommer til dere alle!
Bjørn A. Wegge
Generalsekretær
Trondheimsveien 137
P.b. 6663 Rodeløkka, 0502 Oslo
22 38 05 13
22 38 24 06
mail@normis.no
www.normis.no
Styreformann
Representantskapsformann
Bankgiro
Revisor
Lars inge Magerøy
Berit Helgøy Kloster
3000 14 57922 Gavekonto
3000 14 59291 Spesielle aksjoner
3000 14 59259 Annonsekampanjer
Inter revisjon Lillestrøm as
Vietnam Bortføring, voldtekt, elektrisk sjokk og tortur
Tekst: Kristin E. Morlandstø Foto: Dansk Europamission
Kristne som tilhører
minoritetene i Vietnams
høyland blir utsatt
for stadig mer brutal
forfølgelse. Bortføring,
voldtekt, elektrisk sjokk
og tortur er blant sikkerhetsstyrkenes
mange
metoder. Fra høyt offisielt
hold heter det at
det er et mål ”å bli kvitt
kristendommen”.
VIETNAM
LAOS
Hanoi
KAMBODSJA
KINA
Myndighetenes kraftige forfølgelse mot
minoritetene øker i omfang og brutalitet.
Kirkeledere forteller at de har merket en
betydelig forverring siden begynnelsen
av 2001. Ifølge pålitelige kilder som
Ropet fra Øst har vært i kontakt med, er
nå mist 400 kristne fengslet. Mange av
familiene vet ikke en gang hvilket fengsel
deres kjære er ført til. Ifølge Human
Rights Watch har lokale myndigheter fått
ordre om: ”steg for steg å utrydde alle
ulovlige kristne menigheter.” Ordren skal
ha kommet fra aller høyeste hold i
kommunistpartiet.
Ni brev fra kirkeledere i Dak Lak-provinsen
ble smuglet ut fra høylandet i mars, og
forteller om vold mot pastorer, ramponerte
kirker og at politiet tvinger kristne
til å stå foran et bilde av Ha Chi Minh
og sverge brorskap til det lokale kommunistpartiet.
Fengslet
Den 2. mai ble Ksor To, fra la Hleodistriktet
fengslet for å ha forkynt evangeliet
for Degar-folket. Han hadde aldri
gjort noe kriminelt, men han var den
eneste kristne i landsbyen. Ksor To ble
slått og torturert.
Den 21. mars ble Y-Bling Nie og Y-He
Eban fengslet fordi de ledet en kirke i
Buon Kdun i Dak Lak-provinsen.
VIETNAM
Befolkning: 74 millioner
Hovedstad: Hanoi
Styresett: Kommunistisk
Religion: Hovedsakelig buddhisme, 9%
Forfølgelse: Kraftig forfølgelse, særlig av
etniske minoriteter og undergrunnsmenigheter
Bildet Kirken vokser i Hmong-stammen, til
tross for kraftig forfølgelse.
Husarrest
Sung A.C. og hans familie ble slått til
alle mistet bevisstheten. Sønnen ble
bakbundet og hengt opp ned fra taket.
Til slutt fl yktet Sung A.C inn i jungelen
hvor han gjemte seg i to måneder. På
grunn av sykdom og sult fant han ingen
annen utvei enn å gå tilbake til landsbyen.
Nå holdes hele familien i husarrest,
men vil ikke fornekte sin kristne tro.
36 kristne fra Hmong-stammen sitter
nå i husarrest etter at sult og åpne sår
tvang dem tilbake fra jungelen hvor de
hadde søkt tilfl ukt i to måneder. Politiet
ville tvinge dem til å fornekte sin tro.
Etter at de kom tilbake ble alle utsatt for
brutale overgrep.
Ingen steder å fl ykte til
I fjor stengte nabolandet Kambodsja
sine grenser. Nå truer myndighetene
også med å stenge fl yktningleirer. Bare
siden nyttår er mer enn hundre av dem
som har forsøkt å fl ykte til Kambodsja,
blitt sendt tilbake og utsatt for grov
mishandling. Dermed blir jungelen det
eneste skjulestedet, men sult og sykdom
presser dem til å returnere til sine hjem
hvor mange blir arrestert.
Ropet fra Øst nr.4 2003 3

Tekst: Berit Helgøy Kloster Foto: Her trengs opplysninger
- Jeg var nettopp ankommet
Sør-Koreas hovedstad,
Seoul, for å delta på et møte i
Lausanne–komiteen. Endelig
fi kk jeg anledning til å åpne
e-posten min, og kunne nesten
ikke tro innholdet i mailen fra
Marith på Bryne…
4 Ropet fra Øst nr.4 2003
En plan for Guds barn
I tankene var jeg fortsatt hos Angreni
Asomoro, eller ”Enny” som er hennes
europeiske navn. Hun hadde gjort et
uslettelig inntrykk. Vi hadde møttes
på en nasjonal teltmaker-konferanse i
Surabaya i det voldsherjede Indonesia.
Den stillfarende kvinnens intelligens og
organisasjonstalent ble fort synlig. Hun
var pensjonert engelsklærer og mannen
arbeidet som prest. ”For 12 år siden
talte Gud til meg, og bad meg om å ta
meg av foreldreløse barn,” fortalte Enny.
Hun la ikke skjul på at oppdraget også
hadde skapt praktiske problemer.
”Løsningen” viste hun meg: I deres eget
hjem bodde det ikke mindre enn 60 barn.
I et annet hus de hadde kjøpt, var det
plass til 30. Barna var i alle aldere, fra
babyer til ferdig universitetsutdannede
prester og advokater. De store tok seg
av de mindre. Alt var organisert og til
rettlagt, og etter endt utdannelse hadde
alle et pliktår.
Barna strålte da ”mamma” kom inn
porten. Alle skulle fortelle sin historie
og alle skulle ha klem. Deretter hilste de
høfl ig på meg. Jeg må ærlig innrømme
at jeg hadde nok med meg selv da, for
tårene rant. Av alle de barnehjem jeg har
sett verden over, var dette helt spesielt.
60 barn i et privat hjem av middelklassestandard,
hvor mat og utdanning ble
kjøpt og betalt av en lærerpensjon.
Caleb
Så kom lille Caleb trallende, en hjerneskadet
6-åring som Enny var blitt utfordret
til å ta seg av. Da han kom hadde han
store smerter i leddene og gråt mye.
Caleb hadde ikke kunnet gå fordi en
av føttene hans var ca 10 cm kortere
enn den andre. ”Men Herren bad meg
om å hjelpe ham også,” fortalte Enny.
Hun lærte riktig massasje. ”Så sa jeg til
Jesus: Nå har jeg gjort det du bad meg
om, nå får du gjøre resten.” Etter ett år
var begge føttene like lange, og gutten
kunne gå.
Mot en av mine minste
Nylig kom Ingrid fra Ambon til hjemmet.
Hun mistet tidlig sin mor og har
opplevd både kirkebrann og husbrann.
Hun har sett mange av sine kjære dø
og hennes fl ukt fra muslimsk mobb var
dramatisk.
”Hva dere har gjort mot en av disse
mine minste…” - Bibelens ord stod
liksom skrevet over hele hjemmet. Men
antallet trengende barn hadde økt i det
siste, og Ennys pensjon skrumpet inn.
Da jeg reiste gav hun meg et skriv om
arbeidet. ”Jeg fi kk beskjed av Herren at
jeg skulle gi dette til deg, men det er
ikke du som skal gi den hjelpen” sa hun.
Da vi skiltes på fl yplassen ba vi om at
Herren selv måtte ta seg av økonomien,
om det var hans vilje.
50-års gaven
Samme dag som jeg hadde besøkt Ennys
barnehjem, hadde Marith Larsen fra
Bryne sendt e-posten til meg. Jeg kjente
henne ikke, men ble invitert i hennes 50års
dag for å fortelle om Norsk Misjon
i Øst. Bursdagen hadde vært lenge
planlagt, forteller hun:
”Tidlig i vår begynte jeg å tenke på
hvordan jeg skulle feire 50-årsdagen.
Kunne det ære Gud, så ville
jeg gjøre noe ut av dagen. Noe
senere fi kk jeg brev fra Norsk Misjon
i Øst der de fortalte om forholdene
for de kristne i Indonesia. Da jeg
leste om kirker som ble plyndret,
ødelagt eller brent, og om hvordan
islam ble tvangsinnført og folk ble
omskjært, gjorde det veldig inntrykk
på meg. I brevet stod det at
de ville ta kontakt om noen dager å
spørre om jeg kunne tenke meg å
bli fast giver. Jeg la brevet til side og
var ikke klar til å svare da de ringte.
Jeg ba om å få et par dager ekstra,
så ville jeg gå i bønn for dette. Som
lyn fra klar himmel kom svaret:
Det var som lagt i min munn da jeg
våknet tidlig en morgen. Det var klart
at jeg ville bli fast giver! Beløpet stod
helt klart for meg.
Skjærtorsdag var jeg sammen med
venner som kjente Norsk Misjon
i Østs generalsekretær. Han ble
spurt om å komme for å fortelle
om arbeidet i min 50-års dag, men
hadde ikke anledning. I stedet ble
Berit Helgøy Kloster nevnt. Jeg
ringte henne, men fi kk vite at hun
var i Indonesia. Så sendte jeg en
e-post og spurte om hun kunne
komme på fødselsdagen. Jeg ville
da invitere slekt og venner. Jeg
ønsket ikke gaver til meg selv, men
heller en pengegave som jeg kunne
gi videre. Spenningen var stor da
jeg så der var kommet svar. Hadde
Berit mulighet til å komme?”
Det var faktisk.
- Å få møte Marith og hennes venner var
en sterk opplevelse. Gaven til Marith og
Enny, eller rettere sagt de 90 barna, var
stor og helhjertet. Men størst av alt var
lovprisningen fra oss tre damene som
hadde fått erfare Herrens planlegging. Om
kvelden, etter at gjestene hadde gått, leste
Marith ordene fra Jesaja 14. 27 i sin andaktsbok:
”Når Herren, Allhærs Gud har lagt en
plan, hvem kan da gjøre den til intet?”
MALAYSIA
TURKMENISTAN
INDONESIA
Jakarta
Bildet ”Enny” fi kk et oppdrag: å være ”mor” til 90 foreldreløse barn.
INDONESIA
Befolkning: 225 millioner
Religion: Her trenger vi info
Hovedstad: Jakarta
Mer enn en million mennesker
er drevet på fl ukt i Indonesia. En
stor del av disse bor i fl yktningleirer
og venter på et trygt hjem.
Norsk Misjon i Øst med på å
avhjelpe nøden i fl yktningleirene
ved å gi fl yktningene hjelp til å
etablere seg.
Ropet fra Øst nr.4 2003 5

Den høye prisen
- Muslimene er her for at vi skal
arbeide blant dem, sier Hamideh.
Tre ganger har hun vært nær ved å
miste livet fordi hun forlot islam
og forkynner Kristus
Tekst og foto: Kristin E. Morlandstø
Hamideh Valland
• Evangelist blant iranere,
afghanere og tyrkere i Norge
• Konvertert fra islam
• Gift med Per Emanuel og
mor til tre barn
På turistvisum ankom den unge studenten Norge en februardag
i 1979. Bare tre dager tidligere hadde hun vært vitne til
regimeskifte i sitt eget land – Iran. Khomeini hadde tatt makten.
Revolusjonen skulle etter hvert vise seg å bety forfølgelse for
hennes velstående familie med kontakter helt opp til kongehuset.
- Min familie var ikke praktiserende muslimer, så aktiv muslim
ble jeg først da jeg kom til Norge, forteller Hamideh. Mor
hadde sendt meg hit fordi Norge var et kristent land med høy
moral, men jeg ble sjokkert over det jeg så: En ”nakenkultur”,
hvor folk gikk usømmelig kledd. Jeg var skuffet og alene.
Akkurat da ønsket jeg bare en eneste ting – å reise hjem. Men
situasjonen hjemme hadde endret seg raskt, og flere i vår
bekjentskapskrets var allerede tatt. ”Du må ikke komme hjem,
men hold fast ved det beste du ser i Norge,” sa min mor.
Aktiv muslim
Under engelskstudiene i Bergen fikk Hamideh tak i en
bibel, men den kristne kulturen hadde skuffet henne.
- Kanskje jeg i stedet skulle begynne å lese Koranen? Det
var forsøket verd. Jeg ba dem hjemme om å sende meg en
koran. Dette ble starten på Hamidehs tid som praktiserende
muslim. I flere år var hun med i muslimske bønnegrupper
hvor hun aktivt studerte koranen. Så en dag tok det brått
slutt. – Kvinnesynet gjorde meg sint. Skulle jeg ta fram
Bibelen igjen? Det som skjedde da var underlig. Bibelens
ord ble til levende ord for meg, men jeg våget aldri å
nevne dette for min familie i Iran.
Den høye prisen
- Under et tolkeoppdrag for iranske asylsøkere i
Kristiansand ble jeg oppringt av en iraner som inviterte
oss hjem til persisk middag. Asylsøkerne var skeptiske. De
fryktet at han var angiver. Etter å ha sjekket hans referanser
følte jeg meg likevel trygg. Den middagen forandret mitt
liv! I en av vertens bokhyller så jeg en persisk bibel, og jeg
spurte om hvor jeg kunne få tak i en slik? ”Du kan få den,”
sa han. I dagene som kom leste jeg den fra perm til perm.
- Å lese Bibelen på sitt eget morsmål er noe helt annet enn
å lese på et annet språk. Der møtte Jesus meg som en god
far og jeg tenkte: ”Han vil jeg tilhøre!” Min egen far hadde
jeg mistet allerede som syvåring, da han døde av kreft.
Hamideh tok kontakt med den iranske evangelisten som
hadde gitt henne Bibelen og ba om å bli døpt, men hun
måtte først gjennom timelange intervjuer. – Han ville
forvisse seg om at jeg hadde en grunnfestet tro. Etter
dåpen ringte jeg hjem til min mor og fortalte at jeg hadde
konvertert. Hun ble svært fortvilet og sa: ”Jeg vil aldri mer
ha noe med deg å gjøre. Du som har sviktet våre forfedres
religion.” Jeg hadde mistet min familie.
”Be din siste bønn”
I 12 år har Hamideh arbeidet som evangelist blant iranere,
afghanere og tyrkere. – Jeg møter stadig mennesker som
har betalt en høy pris fordi de har forlatt islam og blitt
kristne. Mennesker som har opplevd pisking, tortur og
fengsel, blitt kastet ut av universitetet eller mistet sin jobb,
forteller Haimideh. Selv har hun tre ganger vært nær med
å miste livet. En gang i Iran og to ganger i Norge.
- Jeg stod foran speilet hjemme da jeg plutselig så at en
maskert skikkelse beveget seg bak meg. Spilte fantasien
meg et puss? Men før jeg visste ordet av det var jeg i ferd
med å bli kvalt med et plast-tau. Mannen dro til rundt
halsen min og sa: ”Nå kan du be din siste bønn!”. Jeg
pekte på tauet og gjorde tegn til at jeg ikke kunne få fram
en lyd. Så løsnet han litt og jeg ba kort. Idet jeg ba for
overgriperen, styrtet han plutselig ut i gangen. Han var
livredd og ropte: ”Hvem er den mannen som står bak deg
med et sverd i hver hånd?” Det var ingen andre i rommet.
Hvem hadde han fått se? Det tok en uke før jeg fikk
stemmen tilbake, og da min mann kom hjem og fikk se
blåmerkene på halsen min ble han svært engstelig, forteller
Hamideh. - Men historien sluttet heldigvis ikke der,
legger hun til. - To uker senere ringte overgriperen meg og sa:
”Der mannen som stod bak deg pekte på meg med sverdet
sitt, har jeg fortsatt sår. Du må be for meg!” Så lurte han på
hvor han kunne få tak i en bibel. I dag er han kristen og Hamideh
har senere fått vite at araberen mottok en stor pengesum
for å få stoppet hennes evangelisering overfor muslimer.
En stor velgjerning
- Muslimene er her for at vi skal arbeide blant dem, men å
forlate islam har ofte en høy pris. Derfor må vi være villige til
å gi beskyttelse og erstatte den familien som de mister, sier
Hamideh. Hennes egen familie kom til Norge i 1987. – I dag
er alle kristne, forteller hun glad. - En konsekvens av internasjonalt
press er at vi i de siste årene ikke har sett offentlige
henrettelser av konvertitter i Iran. I stedet blir kristne utsatt
for ”tilfeldige ulykker”, fengsling og tortur for å presse dem
tilbake til islam, eller at familiene tar loven i egen hånd uten
at myndighetene gjør noe for å stoppe dem. Mange mener at
de gjør dette av kjærlighet, for når en muslim får en frafallen
tilbake til islam, gjør han en stor velgjerning for Allah, forteller
Hamideh.
6 Ropet fra Øst nr.4 2003 Ropet fra Øst nr.4 2003 7

Over Pakistaneren Ranja Mashi er blitt dømt til
fengsel på livstid etter blasfemi-anklager.
GLIMT FRA VERDEN
PAKISTAN
Ni år gammel jente straffet for krigen i Irak
Ei ni år gammel kristen jente fra Pakistan forteller at hun er
blitt slått og seksuelt misbrukt av sine muslimske arbeidsgivere
mens det ble vist fi lm på TV fra krigen i Irak. Når hun ropte om
hjelp, sa de bare at hun kunne be amerikanerne om å komme
og hjelpe henne. De sa også til henne at mishandlingen var
en hevnaksjon for den amerikanske bombingen av de irakiske,
muslimske barna fordi hun var ”en vantro og en kristen”. Hun
lyktes i å fl ykte den 26. april, men etter at arbeidsgiverne igjen
fi kk tak i henne, banket de henne opp så kraftig at de til slutt
sendte henne hjem for å dø. Da hennes eldre bror brakte henne
til sykehus, ble hun umiddelbart lagt inn på intensivavdelingen.
En foreløpig sykehusrapport sier at hun har brudd i høyre arm,
mange brannsår og slagmerker og sår både i ansiktet og på
kroppen. Hun lider også av depresjoner og traumer. Foreldrene
har fått hjelp til å levere en klage på arbeidsgiverne til politiet i
Faisal.
NORD-KOREA
Internasjonal bønneuke for Nord-Korea
Norsk Misjon i Østs nære samarbeidspartner Christian Solidarity Worldwide (CSW)
arrangerer sammen med fl ere andre organisasjoner en bønneuke for de kristne i
Nord-Korea. Bønneuken fi nner sted fra den 23. – 28. juni. I England blir det holdt
møter og gudstjenester mange forskjellige steder med fokus på Nord-Korea. Hensikten
er å høyne oppmerksomheten på den desperate tilstanden til det nordkoreanske
folk og oppildne til sårt tiltrengt forbønn for Nord-Korea og den forfulgte kirke der.
Forbønnstemaer under aksjonen er bl.a.:
- mangelen på religionsfrihet
- forfølgelsen av kristne (tortur, fangenskap, arbeidsleire og henrettelser)
- hungersnød og sult
- situasjonen for fl yktningene
Vi oppfordrer alle våre lesere til å være med å be for våre brødre og søstre i
Nord-Korea som må betale en svært høy pris for sin kristne tro!
PAKISTAN
En dømt – en frikjent for blasfemi
Den 4. juli ble Aslam Masih frikjent for blasfemianklage etter å ha sittet 4 1⁄2 år
i fengsel. Han var beskyldt for å ha hengt koranvers rundt halsen på en hund.
Den 26. april i år ble den kristne, pakistanske fangen, Ranjah Masih, dømt til fengsel
på livstid for blasfemi. I tillegg ble han idømt en bot på 50.000 rupier. Dommen fi kk
han for å ha ødelagt en plakat med en muslimsk trosbekjennelse. Hendelsen fant
sted i 1998 under begravelsen til den katolske biskopen, John Joseph. Biskopen tok
sitt liv utenfor rettslokalet i protest mot en pågående rettssak. En gruppe sørgende
kristne kastet da steiner og ødela en plakat som hang over en butikk. Den femti år
gamle Masih ble arrestert for dette etter en klage fra den lokale borgermesterens
sønn. Han har nå sittet i fengsel i fem år og er den eneste som er funnet skyldig i
saken. Han ble anklaget etter blasfemi-paragrafen som normalt innebærer dødsstraff.
Men en straff på livstid står også i sterkt misforhold til det påståtte lovbruddet.
INDONESIA
Fri etter fi re år i fengsel
Den 22. april i år ble den indonesiske pastoren Robert Marthinus
løslatt. Han hadde da sittet fengslet i mer enn tre år og ni
måneder under påstanden av å ha overtalt ei muslimsk jente
til å omvende seg til kristendommen. Dette blir sett på som et
alvorlig ”juridisk feilgrep” av indonesiske kristne.
Marthinus ble fengslet i juli 1999 i Padang på Vest-Sumatra
sammen med fem andre kristne. De hadde hjulpet ei muslimsk
tenåringsjente som kom til dem og fortalte at hun var blitt
utstøtt av sin familie etter at hun var blitt kristen. Mange mistenker
lokale muslimske ekstremister for å bruke hendelsen til
å iverksette en kampanje mot kristne ledere. To av de seks
arresterte sitter fortsatt fengslet.
Over Nord-Korea trenger vår forbønn.
LAOS
Forfølgelsen fortsetter
Forfølgelsen fortsetter i Laos med fl ere arrestasjoner av kristne og stenging av kirker. Den 30. mars ble det foretatt razzia under
et møte i en kirke i Savannakhetprovinsen. Møtet fi kk imidlertid lov til å fortsette, men politiet kom tilbake fi re dager senere for å
arrestere to av pastorene. Den 5. april rev myndighetene bygningen som ble brukt til gudstjenester og møter. Det ser nå ut til at
kirker over hele landet er utsatt for en kampanje for å utrydde kristendommen. Både pastorer og legfolk blir bedt om å undertegne
erklæringer på at de fornekter sin tro.
Religionsforfølgelsen i Laos har nå havnet i søkelyset fordi USA planlegger å gi Laos status som handelspartner (Normal Trade
Relations). Menneskerettighetsgrupper i USA mener imidlertid at Laos ikke er klar for en slik status, og Kommisjonen for internasjonal
religionsfrihet ønsker å føre Laos opp på listen over ”særskilt bekymringsfulle land ”.
ERITREA
Flere protestantiske kristne arrestert
Flere arrestasjoner har rammet Eritreas protestantiske kristne siden midten
av april. Dette har skjedd til tross for at myndighetene benekter at det foregår
noen form for religions-forfølgelse i den øst-afrikanske nasjonen. Under den
ortodokse påskehøytiden ble to medlemmer av den evangeliske lutherske
kirken pågrepet og holdt i arrest i tre dager. Dette er en kirke som er godkjent
av regjeringen. I en annen hendelse inntok militærpolitiet arbeidsplasser
og privathjem og pågrep 56 medlemmer av uavhengige pinsekirker i den
nordligste delen av provinsen Sahel. Dette skjedde midt i arbeidstiden og
ble forsøkt rettferdiggjort som en ”innkalling til militærtjeneste”. Men ifølge
andre kirkemedlemmer hadde fl esteparten av de ”innkalte” allerede utført sin
verneplikt. De fl este av dem var lærere, sykepleiere og profesjonelle fagfolk. De
er ikke blitt sett etter denne hendelsen.
EGYPT
Frykt for nye angrep på kristent senter
I løpet av de siste 6 1⁄2 år er Patmos-senteret like øst for Kairo blitt angrepet syv ganger.
Det siste angrepet skjedde den 5. april i år. Patmos er et kristent senter for barn
med fysiske og psykiske handikap. Under det siste angrepet forsøkte soldater under
kommando av en general-løytnant å ødelegge muren rundt området. Imidlertid klarte
noen av arbeiderne ved senteret å hindre dette ved å legge seg ned foran bulldoseren
som ble brukt i angrepet. Som skalkeskjul for angrepene brukes en ny lov av 25.
januar som krever at alle bygninger skal ligge minst 100 meter fra veien mellom Kairo
og Suez. Denne muren står 50 meter fra veien og ble bygget for 10 år siden i full overensstemmelse
med gjeldende lov den gang. Ifølge den egyptiske konstitusjon skal en
slik ny lov ikke brukes på allerede eksisterende bygninger. Men kirkeledere hevder at
forsvarsministeren beordret ekstremistiske muslimske offi serer fra den lokale hæren
til å anvende den nye loven på Patmos-senteret. Under de tidligere angrepene er det
blitt gjort stor skade på bygningene. Det er nå frykt for at senteret igjen skal angripes
innen kort tid.
Til høyre Kraftig forfølgelse av protestanter i Eritrea.
8 Ropet fra Øst nr.4 2003 Ropet fra Øst nr.4 2003 9

Til det hemmelige møtestedet
- Her er ditt inngangsbevis. Følg nå
fisketegnene fram til det hemmelige
møtestedet, men se til at ingen ser
hvor du går. Gå ikke i flokk, det kan
vekke oppsikt og naboene kan bli
mistenksomme, sier informasjonskonsulent
Ed Brown.
10 Ropet fra Øst nr.4 2003
Tekst: Kristin E. Morlandstø Foto: Ed Brown
Med en strikk rundt venstre hånd ser vi
oss rundt etter de hemmelige tegnene.
De første kristnes symbol – fisken – skal
lede oss fram til møtestedet. Etter å ha
gått en stund stoppes vi ved inngangen
til en garderobe. Inngangsbeviset,
strikken, blir kontrollert og vi blir bedt
om å snakke lavmælt mens vi går inn til
”Secret Service”.
Lite minner om at her skal være et
kristent møte. Blomsteroppsatser og
kirkeverter med sangbøker mangler.
Det er verken orgel eller lovsangsteam.
Ingen talerstol – ikke en gang en kirkebenk
å sitte på. Det eneste som lyser
opp den mørke garderoben er te-lys
satt i en korsform. Så finner vi en plass
på det harde gulvet og venter på at en
forsanger, ja, i det minste en møteleder,
skal komme fram. Med det skjer ikke.
Ed Brown forteller den store ungdomsgjengen
om situasjonen for den lidende
kirke i dag. De får vite i hvilke land og
områder det er særlig stor forfølgelse,
og om hvilke konsekvenser det kan få
dersom et slikt hemmelig møte blir
oppdaget.
- Nå skal vi tenke oss inn i deres situasjon
og feire en gudstjeneste sammen,
sier Ed.
- Men vi har ingen pastor, han er blitt
fengslet etter en razzia. Derfor må vi
sammen lage gudstjenesten, legger han
til. Han oppfordrer ungdommene til å
være aktive, men til heller ikke å være
redde for stillhet. Så begynner gudstjenesten.
Siden i fjor sommer har Norsk Misjon
i Øst arrangert ”Secret Service” for
ungdom, unge voksne og godt voksne
på flere steder i landet. Arrangementene
er blitt godt mottatt.
– Gudstjenestene følger en vanlig
liturgi, forteller Ed. - De som deltar
foreslår sanger eller stemmer selv i.
Som tekstlesning deler vi bibelvers eller
bibelfortellinger, og som preken kan
noen holde et vitensbyrd. På forhånd
er 3 - 4 deltakere blitt bedt om å lese
historien til noen forfulgte kristne. Så
tas kollekten opp. Det er mat som det
i invitasjonen stod at alle skulle ta med
seg. Til slutt ber vi for våre forfulgte
trossøsken. Da tar vi fram inngangstegnet
– strikken – og lenker våre hender
sammen, som om det var fengselslenker.
Vi står tett, som i en celle og ber. De
som vil, ber høyt.
For oss er gudstjenesten i den mørke
garderoben over. Vel ute i lyset, holder
vi et kjærlighetsmåltid med maten som
ble samlet inn. Men tankene våre er
fortsatt hos alle dem som frykter for sitt
liv hver gang de går hjem fra sitt hemmelige
møtested.
”Secret Sevice” i din menighet
Synes du den lidende kirke er langt borte?
Hva med å invitere den hjem ti deg og
arrangere et undergrunnsmøte i din menighet?
Ta kontakt med Norsk Misjon i Øst på
tlf. 22 38 05 13 og spør etter Ed Brown
Bildet Her kunne vi hatt en billedtekst
Med fare for å miste:
• all status i lokalsamfunnet…
• sin ektefelle og sine barn – og
støtes ut av familie og venner…
• sitt hus, arbeid og arv…
• sitt eget liv…
…møtes kristne i hemmelighet
for å tilbe Gud
Bildet Her kunne vi hatt en billedtekst
Ropet fra Øst nr.4 2003 11

MÅNEDENS PROSJEKT
Bibeloversettelse er misjon!
”Da jeg leste Bibelen på russisk, forble Gud for meg en russisk Gud.
Han var kjent, men samtidig fremmed. Men da jeg for første gang
hørte Guds Ord på mitt eget Lezgi-språk, forsto jeg plutselig at Gud
faktisk er min egen Gud. Han er min Far som snakker mitt språk.
Jeg følte for første gang at Han virkelig elsker meg, og at jeg elsker Ham”.
Dette vitnesbyrdet forteller i grunnen alt om hvorfor bibeloversettelse er så viktig! Bibeloversettelse er misjon!
15 nye språk innen det gamle Sovjet skal få
det nye testamentet innen 2005 !
Noen språk snakkes av noen få tusen… mens andre benyttes av fl ere millioner. De er:
• turkiske eller fi nsk-ugriske folkeslag
• muslimer eller kristne
• de bor i Sentral-Asia eller i Sibir
Felles er at de til nå ikke har kunne lese i Bibelen på sitt eget morsmål.
Du kan hjelpe dem til det!
Norsk Misjon i Øst støtter dette prosjektet i regi av det internasjonale
”Institutt for Bibeloversettelse” med base i Moskva. Mer info på www.ifb.nu
Benytt giroen som følger med bladet eller
bruk bankgironummer: 3000 14 57922 med referansenummer 3224
Les også ”På gjesteplass” neste side!
Disse språkene har fått sitt første NT noen gang:
Tuvinsk og olonets- karelsk
Disse språkene har fått sitt første NT med kyrilliske bokstaver:
Kurdisk-kurmanji og tatarsk
Disse språkene vil innen 2005 få sitt første NT noen gang:
Altaisk, avarisk, gagausisk, jakutisk og vepsisk
Disse språkene vil innen 2005 få en ny oversettelse:
Kalmukkisk (ferdig), ossetisk, mordvin-erzjensk,
komi-zyrjensk og mari (revisjon av prøveopplag).
DET GAMLE SOVJET
Litt om testamentariske gaver
Mange er opptatt av hvordan penger
og materielle eiendeler skal fordeles
etter at de er gått bort. Noen tror at det
å testamentere til et godt formål er et
spørsmål om alt eller ingenting. Slik
er det heldigvis ikke. Arveloven sikrer
uansett at mesteparten – i de aller fl este
tilfeller – går til din familie. Det kan
uansett være fornuftig å sette opp et
testamente.
Da kan du tilgodese de menneskene
du er mest glad i og de hjertesakene
du gir din støtte til i dag. For mange
er arbeidet som drives i regi av Norsk
Misjon i Øst, en slik hjertesak.
Din gave kan være stor eller liten. Alle
gaver er viktige bidrag til arbeidet blant
de forfulgte verden over. Men skal
ønskene dine være juridisk bindende
og uomstøtelige i ettertid, må de være
nedtegnet i et gyldig testamente og
undertegnet av to vitner som loven
godtar.
Hvis du ikke selv har gode kunnskaper
om disse formkravene, vil det være best å
kontakte advokat, lensmann e.l, slik at du
er sikker på at ditt testamente er gyldig.
Hvis du har spørsmål om testamentariske
gaver, ikke vær redd for å kontakte oss på
tlf. 22 38 0513, så vil vi hjelpe deg. Spør
etter administrasjonsleder Ester Simonsen.
PÅ KRYSS & TVERS
Møt NMØ på sommerstevne!
25.06 - 02.07 KEK i Trondheim
29.06 - 05.07 Skjærgårdsfestival på Risøya
08.07 - 13.07 OASE i Haugesund
29.07 - 03.08 Korsvei i seljord
05.08 - 10.08 Arena-festivalen i Kristiansand
Vi ønsker deg velkommen!
Bli med norsk Misjon i Øst til Jordan!
Tid: 17.-27. oktober 2003
Gunnar og Olaug Torset tar deg med på stiene der Moses døperen Johannes
og Jesus vandret før oss!
Du vil få møte våre samarbeidspartnere, Manara Ministries, og se deres arbeid. Jordan
rommer dessuten en rekke kjente bibelhistoriske steder, som Nebofjellet, Jordandalen og
stedet der døperen Johannes virket og Jesus ble døpt. Vi vil også besøke historiske perler
som Jerash og Petra. Fulle av inntrykk har vi behov for å slappe av ved Aquaba-buktas
strender og nyte sol og badeliv.
Kontakt Norsk Misjon i Øst for mer informasjon, tlf 22 38 05 13
Gunnar Torset er en ivrig reiseleder – her med hendene fulle av kameraer
12 Ropet fra Øst nr.4 2003 Ropet fra Øst nr.4 2003 13

Gjest Barbro Lindstrøm
PÅ GJESTEPLASS
Når ordet å elske mangler
Tekstgranskerne er bekymret. Den chantiske oversettelsesgruppen har
kommet til et av de mest kjente ordene i Bibelen: ” For så høyt har Gud
elsket verden at han gav sin sønn den eneste…”. Men i det chantiske språket
fi nnes det ikke noen ord for ”å elske”. I fl ere dager har de forsøkt å løse
problemet, men uten resultat. Men så, like før de er i ferd med å gi opp,
sier en av tekstgranskerne: ”Men hva sier dere når en chantisk mamma har
født et barn – hvordan elsker hun barnet?” ” Da sier vi at hun har plassert
barnet i sitt hjerte”, forteller oversetteren. Så blir det stille i rommet –
der er løsningen de har ventet på. For slik har også Gud plassert chanterne
i sitt hjerte… Midt i oversettelsesarbeidet har de opplevd et hellig øyeblikk.
OVERSIKT OVER SPRÅK INNEN DET GAMLE SOVJET
14 Ropet fra Øst nr.4 2003
8
5
4
7
1 14
15
12 13
9 10
2
DET GAMLE SOVJET
6
3
11
BARBRO LINDSTRØM
Barbro Lindstrøm arbeider
som informasjonssekretær
i Institutt for Bibleoversettelse.
I år feirer instituttet 30-års
jubileum.
1. kurdisk-kurmanji
2. tatarisk
3. tuvinsk
4. kalmukkisk
5. olonets-karelsk
6. altaisk
7. ossetisk
8. gagausisk
9. mordvin-erzjensk
10. marisk
11. jakutisk
12. vepsisk
13. komi-zyrjensk
14. avarisk
15. karakalpakisk
Språklige problemer
At ikke de riktige begrepene fi nnes er et
av de mange problemene som stadig
oppstår når Institutet för Bibelöversettning
(IFB) skal overstette Bibelen til et
nytt språk. For hva gjør man når viktige
ord som nåde, barmhjertighet, himmelriket,
tempel og herlighet ikke fi nnes i
vokabularet? Hvor gammel var for
eksempel eselet Jesus brukte på palmesøndag?
Flere av språkene i Sentral-Asia
har ikke ett ord for esel, men fl ere
forskjellige ord som alle avhenger av
eselets alder. Og hvem var eldst av Peter
og Andreas, Johannes og Jakob? Mange
språk har ikke ett ord for bror, men bare
for storebror og lillebror.
Åndskamp
Åndskamp er også en del av oversettelsesarbeidet.
Ofte merker vi at jo nærmere vi
kommer publisering av Nytestamentet til
et nytt språk, desto større blir problemene.
Flere ganger er oversetterne eller en i deres
nære familie blitt rammet av sykdom.
Andre ganger blir ikke tidsfrister overholdt,
og produksjonen forskyves eller
det oppstår konfl ikter innad i teamet.
Når et folk skal få Guds ord for første
gang, kreves det mye forbønn.
På reise til Kalmykia
Bli med til det lille buddhistiske landet
Kalmykia, nær grensen til Tsjetsjenia!
I februar i år fi kk kalmukkene sitt første
Nytestamente med kyrillisk skrift. Etter
21 timers reise fra Moskva ankommer
vi Volgograd. Det er isende kaldt og
vinden blåser ubarmhjertig. Mens vi
venter på minibussen som skal ta oss
med til Kalmykias hovedstad, Elista,
søker vi ly for vinden. Snart brer steppene
seg ut – snødekte og vidstrakte. Snøføyka
blåser over veien, og minibussen rister
og krenger. Her og der ser vi sauefl okker
og langraggete kuer som beiter på det
tørre graset fra i fjor. ” Om våren lukter
det godt fra alle de ville tulipanene som
vokser her på steppene,” forteller oversetteren
Olga, som er med på reisen. I
alle retninger kan vi se horisonten, og
over det hele skinner den bleke vintersola.
Den samme Gud?
Etter fem timer er vi fremme hos vertsfolket
i Elista hvor vi får mat og te. De
forteller oss om en mann som akkurat
er blitt kristen. ”Han var svært depri-
mert og drakk mye,” fortalte hans mor.
Selv om hun ikke selv var kristen hadde
hun gitt ham et kalmykisk nytestamente
og sagt: ”Denne boken må du lese, den
vil hjelpe deg.” Mannen gjorde som
hans mor hadde sagt. En dag kom han
til vår husgruppe og spurte: Er Gud den
samme som det står om i denne boken?
I så fall vil jeg være med i en gruppe. Nå
er mannen som et helt annet menneske.
Han har sluttet å drikke, og alle undrer seg.
Tekstgranskeren Nina har begynt å samle
eldre kvinner og lese for dem fra det
kalmukkiske Nytestamentet. Hun
forteller at kvinnene ofte sier: ” Du
snakker om en russisk Gud, men vi er
buddhister og vi har vår tro”. Men de
lytter når hun leser. En av de eldre
kvinnene sa: ”Dersom Jesus Kristus
er en Gud som tilgir synder, da vil jeg
bli en kristen!” For kalmukkene er det
viktig at de får høre Guds ord på sitt eget
mormål for å forstå at Gud ikke bare er
russernes Gud.
Renessanse for kalmukkisk
Dagen etter er det en høytidelig overlevering
av Det nye testamentet i Elistas
nasjonalbibliotek. Salen blir fylt av
forventningsfulle mennesker. Både
kulturministeren og ministeren for
religiøse saker holder tale, og i et brev
takker president Kirsan Ilumzjinov for at
kalmykerne har fått Det nye testamentet
på sitt eget språk. ”Vårt språk opplever
en renessanse, sier en av talerne. For
et par år siden begynte alle kalmykiske
skoler å bruke sitt eget språk i undervisningen,
så Det nye testamentet
kommer i akkurat rett tid.” Flere ber IFB
om å oversette Det gamle testamentet
også, og sier: ” Vi har behov for hele
Bibelen på vårt språk!” Vi kan allerede
nå fortelle dem at oversettelsen av 1.
Mosebok, Ruths bok og Salmenes bok
er i god gang, og at disse bibeldelene
sannsynligvis vi bli trykket innen ett år.
Jesus – bare for russere
– Etter å arbeidet med denne boken i
mer enn ti år, blir jeg aldri den samme
igjen, sier Vera som er oversetter.
– Tidligere tenkte jeg at Jesus bare
var en Gud for russere. Jeg har vært
forfatter og poet i mer enn 40 år, men
ikke før nå, etter at jeg har fått arbeide
med tekstene til Det nye testamentet,
har jeg forstått at det bare fi nnes
én Gud - Jesus Kristus. Buddha var
bare et menneske. Gjennom dette
arbeidet har jeg fått se at Gud er én
og at vi kan vende oss til ham som
vår Herre.
Kunne vi hatt en tekst til detet bildet?
Ropet fra Øst nr.4 2003 15
Gjest Barbro Lindstrøm