Munnpleien nr 2.-2005 - Norsk Tannvern
Munnpleien nr 2.-2005 - Norsk Tannvern
Munnpleien nr 2.-2005 - Norsk Tannvern
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Elbjørg Ringsby er sykepleier<br />
og lærer. Hun er<br />
leder for desentralisert<br />
sykepleierutdanning i<br />
Troms.<br />
4 MUNNPLEIEN NR 2/<strong>2005</strong><br />
egen leilighet, og de funksjonsdyktige skal i<br />
størst mulig grad få leve sitt eget liv. Derfor<br />
er det slett ikke enkelt å sørge for et rimelig<br />
godt kosthold, minst mulig søtsaker og god<br />
munnhygiene.<br />
Irene kommer på besøk i Maleneveien<br />
en gang i måneden og er godt kjent i huset.<br />
Hun kommer vanligvis ved 9 – 10-tiden<br />
om morgenen før de har dratt av gårde til<br />
forskjellige aktiviteter. – Jeg går på besøk til<br />
alle og forsøker å legge lista passelig høyt for<br />
den enkelte. Det er viktig at jeg kan samarbeide<br />
både med beboerne og personellet og fi nne<br />
fram til teknikker for å få til en noenlunde<br />
tilfredsstillende tannpuss, sier hun.<br />
Flere av beboerne kjøres til Aktivitetssenteret<br />
og er der mandag til torsdag formiddag.<br />
Vi tar en svipp innom der også og opplever<br />
at Irene blir mottatt med åpne armer av<br />
alle fra Maleneveien. Ingen tvil om at hun har<br />
opparbeidet seg tillit.<br />
Desentralisert sykepleierutdanning<br />
På Skjervøy videregående skole treffer vi<br />
Eldbjørg Ringsby, søring som har bodd<br />
på Skjervøy i 15 år. Hun er sykepleier, har<br />
utdanning i pedagogikk og har vært lærer<br />
ved den videregående skolen siden hun kom<br />
SMÅTANN-doktor<br />
Det er ofte for sent med forebygging av<br />
hull i tennene når barna er blitt 3 år.<br />
Dette er en av hovedkonklusjonene i<br />
doktorarbeidet til Marit Slåttelid Skeie,<br />
som er kjent for <strong>Munnpleien</strong>s lesere<br />
fra før fordi hun har vært prosjektleder<br />
for SMÅTANN. Forskningsprosjektet<br />
SMÅTANN er finansiert med Extra-midler<br />
fra Helse og Rehabilitering gjennom <strong>Norsk</strong><br />
<strong>Tannvern</strong>.<br />
Slåttelid Skeie disputerte fredag <strong>2.</strong> desember for dr.odont.<br />
graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Dental<br />
caries in children aged 3-10 years. Longitudinal and crosssectional<br />
studies».<br />
Formålet med avhandlingen var å skaffe detaljert kunnskap<br />
om forekomsten av karies hos barn, slik at skreddersydde<br />
forebyggende tiltak og behandling kan planlegges. Spesielt<br />
ønsket man å vite hvilke tenner og tannfl ater som er mest<br />
utsatt, når sykdommen opptrer og hvordan den utvikler seg<br />
over tid.<br />
til øya. Eldbjørg tok tidlig kontakt med Irene<br />
for å få hjelp til undervisningen i tannpleie på<br />
grunnkurset i sosial- og helsefag og i VK I.<br />
– Da jeg fi kk ansvaret for en desentralisert<br />
sykepleier-utdanning i Troms, knyttet til<br />
Høgskolen i Tromsø, avd. for helsefag, var<br />
det naturlig å fri til Irene på nytt, forteller<br />
Eldbjørg Ringsby. Og Irene stiller opp med<br />
forelesninger om tann- og munnhelse for<br />
deltidsstudentene.<br />
Høstlig parafrase<br />
Det er en grå novemberdag i hovedstaden når<br />
dette skrives, og det er gått nesten et halvår<br />
siden vi vandret rundt på Skjervøy. Hva blir<br />
så refleksjonene i ettertid? Mye er enklere i<br />
et lite samfunn som Skjervøy enn i en bydel<br />
i Oslo, fordi folk kjenner hverandre, men at<br />
ting fungerer, er også avhengig av en engasjert<br />
og kreativ person som Irene Sandnes. Siden<br />
juni har hun fått i oppdrag å koordinere det<br />
helsefremmende og forebyggende arbeidet<br />
innen Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms.<br />
Det blir en utfordring i et fylke med mange små<br />
bosettinger og vanskelig kommunikasjon. Ett<br />
er sikkert, det er umulig å lage A4-løsninger for<br />
hvordan tiltak skal utformes og settes ut i livet i<br />
et land som Norge.<br />
Utvalget bestod av en gruppe 3- og 5-åringer fra<br />
Oslo, samt en gruppe barn fra Bergen som ble fulgt<br />
fra de var 5 til 10 år. Blant førskolebarna hadde<br />
barn med ikke-vestlig immigrantbakgrunn både<br />
mer og alvorligere karies enn vestlige barn, og de<br />
fikk hull i tennene tidligere. Det var mer karies<br />
blant de 5-åringer som hadde ettergivne foreldre<br />
eller foreldre med ugunstige holdninger til kost<br />
og munnhygiene enn de som ikke hadde det.<br />
Treåringene hadde en større andel av den totale<br />
kariesmengden i fortennene enn 5-åringene. Hos 5åringene<br />
var andre melkejeksel den tannen som var mest utsatt<br />
for karies, særlig på tyggeflatene. I aldersperioden 5-10 år var<br />
kariestilveksten størst på flatene mellom melkejekslene. Det var<br />
til en viss grad mulig å forutsi ved 5-årsalder hvilke av barna<br />
som kom til å utvikle et alvorlig kariesbilde frem mot 10 år.<br />
Undersøkelsene viste et betydelig potensial for å kunne<br />
redusere behovet for å legge tannfyllinger på barn ved å<br />
diagnostisere og behandle sykdommen på et tidligere stadium.<br />
Funnene viser at det ofte er for sent med forebyggende tiltak og<br />
behandling når barnet er blitt 3 år.