Munnpleien nr. 2-2004 - Norsk Tannvern

Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2, 2004 – Årgang 87 

Vann og gratis frukt s. 6 – 7 

Munnhygiene i sykehus s. 18 – 19 

Syreskadde tenner s. 20 – 22

MIDDAGEN ER KLAR. Elevrådsleder Malene Saxebøl tester 

Reidars betasuppe – med mye grønnsaker. 

2 MUNNPLEIEN NR 2/2004 

POPULÆR LUNSJ. Grove rundstykker med skinke og grønn salat 

frister 8. klassingene Nikolai C. Indreberg (t.v.) og Magnus G. 

Lomsdalen. 

På Seiersten ungdomsskole serveres 

Det yrer av liv. Noen kjøper seg lunsj, andre har med 

matpakke. Mugger med friskt vann med isbiter står på 

bordene – gjerne ved siden av et fruktfat. I en annen 

ende av lokalet spilles det biljard, og fra høyttalere 

runger musikken. Vi er i elevkantinen til Seiersten 

ungdomsskole i Frogn. Det er midttime og 

8. klassingene har sørget for lunsj. Frokosten ble 

servert mellom 06.45 og 08.10. 

Seiersten ungdomsskole deltar ikke i Matpakkeuka. Sunn mat og 

vann som tørstedrikke har nemlig vært en del av skolehverdagen de 

siste tre årene. 

FRUKT SÅ KLART. 9. klassingen 

Joachim Dalen sørger for at 

det alltid er frukt ved siden av 

maten. 

ALLTID MATPAKKE. Jenny 

Nesje fra 8. klasse har med 

egen matpakke, men iskaldt 

vann sier hun ja takk til. 

Hver morgen dekker Reidar, med etternavnet Stenseth, 

frokostbordet i elevkantinen. Elevene har også anledning til å 

smøre lunsjpakke. Rekker du ikke frokosten og ikke har med 

matpakke hjemmefra, får du ny sjanse i midttimen. Da er det 

8. klassingene som på omgang sørger for påsmurte rundstykker 

til 7 kroner stykket og gratis frukt. To dager i uken serveres det 

også middag kl 14.00-16.00. Reidar er opptatt av at elevene får 

i seg variert kost, og mange av elevene blir introdusert for ”nye” 

retter gjennom middagsserveringen. 

Reidar har skaffet en liten båt som han håper å få på vannet 

neste år. Da er drømmen å ta med seg 3-4 elever ut for å skaffe 

fisk som kan severes til middag. 

Frokost, middag og frukt er gratis, men rundstykkene i 

lunsjen koster 7 kroner. 

Ut med brusautomaten 

Da vann ble populær tørstedrikk for 10. klassingene, fulgte de 

andre elevene etter. Brusautomaten ble hevet ut, og inn kom en 

isbitmaskin. I dag er det bare unntaksvis man påtreffer elever 

med brusflaske. 

Reidar må imidlertid innrømme at det selges mye Litago og 

iste i kantinen, men det er likevel vann det går mest av. 

Viktig arena 

Reidar og hans kollega Gunnar Solvang er miljøarbeidere ved 

skolen. Men det meste av tiden bruker Reidar på aktiviteter 

knyttet til den nye elevkantinen. Skolen stod ferdig rehabilitert til 

skoleåret 2003/2004 og kantinen ble flyttet fra ”bomberommet” 

til store lyse lokaler i tilknytning til ”skolekjøkkenet”. 

Kantinen er kanskje skolens viktigste rom – også utenfor 

måltidene. Rommet er utstyrt med moderne AV-utstyr, biljard, 

karaokemaskin og musikkanlegg for å nevne noe. 

POPUL 

Granha

ÆR SKOLE. 10. klassingene Cha Ringen, Malene Saxebøl og Pernille 

ug er ikke i tvil om hvilken skole de foretrekker. 

det frokost, lunsj og middag 

Under samtalen med Reidar skjønner man fort at dette er 

”hans” unger. Han kjenner alle, og alle kjenner ham. Det ligger 

mye omsorg i arbeidsdagen. Maten er viktig, men også det 

sosiale rundt måltidene og det å kunne prate med elevene om 

ting som opptar dem. 

Reidar har skaffet billetter til sending for VGs topp 40 liste, 

og neste dag reiser han med bussen full inn til Oslo – alle med 

medbrakt matpakke, for det er mange timer som skal tilbringes 

i studio. 

– Du fanger opp mye når du er så tett innpå elevene, og 

mange problemer løses i kantinen, sier Reidar. Han mener flere 

kunne ha nytte av elevkantinen som arena for informasjon, f.eks. 

fra helsetjenesten og tannhelsetjenesten. – Midttimen er elevenes 

fritime, men ellers er kantinen et velegnet lokale å møte elevene 

i. Her er alt utstyr som skal til både for å vise overheads og kjøre 

film, sier Reidar. 

Alle bidrar 

I en økonomisk knepen skolehverdag lurer man kanskje på 

hvordan de får det til? 

Denne del av skolens virksomhet er selvfinansiert. 

Miljøarbeiderne er mestere i å skaffe midler. Utstyr er skaffet 

via Ungdommens kommunestyre og skolens FAU. Mat og frukt 

kommer fra det lokale næringslivet i tillegg til at elever har med 

frukt fra egen hage. 

Skolen har også melkeordning. Melk som ikke hentes av 

elevene, overtar Reidar og bruker til vafler i kantinen. 

Alle trives 

Malene Saxebøl er ikke i tvil om hvilken skole hun foretrekker 

og stortrives i rollen som elevrådsleder ved Seiersten 

ungdomsskole. Malene er stolt av skolen slik den fremstår i dag 

9. klassingene Ida Nygaard Myklebost (t.v.) og Sara Graav er 

flittige brukere av ismaskinen. Vann er blitt daglig drikke. Brus 

drikkes kun en sjelden gang. 

Tekst og foto: 

Trine Suphammer 

og mener rehabiliteringen – ikke minst den nye elevkantinen, 

har hatt mye å si for hele miljøet på skolen. 

– Alt er ikke perfekt. Vi har hatt noen ”episoder” med elever 

som har lagd bråk, men ingen alvorlige. Og måltidene gir oss en 

fin anledning til å snakke om slike ting. Alle setter pris på den 

friske frukten og det kalde vannet som alltid står på bordene, 

sier Malene. 

Aktive elever 

Seiersten ungdomsskole er nabo til kommunens idrettshall, 

Frognhallen, kommunens største utfartsområde, Seierstenmarka 

og golfbanen. – Vi bruker uteområdene ganske aktivt. På 

golfbanen kan vi gå på ski om vinteren og om sommeren bruker 

vi marka både på aktivitetsdager og i naturfagtimene, sier 

Malene. 

I fjor arrangerte Gunnar (Solvang) innebandyturneringer 

klassene imellom i Frognhallen. Det var populært, og de håper 

at det blir igangsatt i år også. 

Bedre skole 

Rektor Mette Hessen har bare positive erfaringer med 

elevkantinen. – Dette er helt klart en trivselsfaktor for hele 

skolen, sier hun og ser klart poenget med å bruke kantinen mer 

aktivt også når det gjelder informasjonstiltak. 

– Når det gjelder kantineordningen er det et problem at dette 

foreløpig står og faller med de to miljøarbeiderne. Det er Reidar 

Stenseth og Gunnar Solvang som skaffer midlene til å drive 

kantinen, slik at den i dag er selvfinansierende. Skolen har ingen 

midler til denne typen drift dessverre. Det gjør ordningen sårbar. 

Men elevkantinen er nå så etablert at det ikke nytter å legge den 

ned. Utfordringen er derfor å involvere elevene til å delta mer 

selvstendig i drift av kantinen. 

MUNNPLEIEN NR 2/2004 3

Brusdalsvann til alle barn… 

Fra 3. til 5. juni 

markerte Ålesund 

kommune at 

vann er viktig. 

Det kommunale 

vannverket, i 

samarbeid med 

Norsk Tannvern, 

Den offentlige 

tannhelsetjenesten 

i Møre og Romsdal 

og tannhelsesekretærelevene 

ved Borgund 

videregående skole, 

delte ut vannflasker 

til barnehagebarna. 

De fikk også 

Superbrush 

tannbørste og 

Zendium tannkrem. 

Dette arrangementet foregikk samtidig 

med at Norsk Tannpleierforening 

avholdt sitt årlige fagkurs i Ålesund. 

Under byvandringen i jugendbyen stilte 

Vannverket opp med sin beredskapsvogn 

og fylte kursdeltakernes flasker med 

det friske og rene Brusdalsvannet fra 

Ålesunds vannverk. 


Foto: Bjørg Linge Dalen 

og Gerd Marit Brandt 

Barn fra Fagerlia barnehage vifter med de nye 

vannflaskene sine. 

Tannpleier og lærer ved Borgund videregående 

skole, Bjørg Linge Dalen, var en av arrangørene 

og fikk med seg tannhelsesekretærelevene ved 

skolen da vannflaskene skulle deles ut. Elevene 

snakket også med barna om sunn mat og 

tannpuss.

MUNNpleien 

nr 2/2004 Årgang 87 

ISSN-0047 8377 

Utgiver: 

Norsk Tannvern 

tannvern@tannvern.no 

www.tannvern.no 

Besøksadresse: 

Chr. Krohgsgt. 34, Oslo 

Postadresse: 

Postboks 9341 Grønland 

0135 Oslo 

Telefon 22 11 34 40 

Telefaks 22 11 34 41 

Redaktør: 

Gerd Marit Brandt 

Redaksjonsutvalg: 

Reidun Stenvik, 

tannlege 

Agnes Haugan, 

tannpleier 

Bladet utkommer med to 

nummer i året. 

Opplag: 4 000 

Abonnementspris: 

Enkeltperson 295 kr/år 

Institusjoner 590 kr/år 

Abonnement løper til skriftlig 

oppsigelse er mottatt. 

Det som står i signerte artikler, 

står kun for forfatternes egen 

regning og må ikke oppfattes 

som uttrykk for Norsk 

Tannverns syn. Ettertrykk er 

tillatt når kilde og forfatter 

oppgis. 

Produksjon: 

Trine Suphammer AS 

tsup@broadpark.no 

Trykk: Merkur Trykk A/S 

Forsidefoto: Trine Suphammer 

Veiviser til god tannhelse 

Sunn mat til faste tider – godt for kropp 

og tenner 

Vann som tørstedrikk mellom måltidene 

– og om natten 

Tannpuss og fluor – morgen og kveld 

Dette er vår nye ”veiviser” som erstatter 

tidligere tannvettregler. Så enkelt er det å 

beholde en god tannhelse livet gjennom 

– og samtidig så vanskelig. 

De fleste av våre lesere 

er kjent med Sosial- og 

helsedirektoratets prosjekt 

”Tenner for livet”, også 

omtalt på side 17 – 18. 

Direktoratet har i første fase 

av prosjektet lagt stor 

vekt på at tilnærmingen 

i alt helsefremmende og 

forebyggende arbeid i dag 

må baseres på dialog. Den moraliserende 

pekefingeren er ute; helsepersonell må 

formidle kunnskap og ferdigheter på 

brukerens premisser. Dette er bakgrunnen 

for at Norsk Tannvern i samarbeid med 

prosjektledelsen i direktoratet har utviklet 

veiviseren. Den har gyldighet for hele 

befolkningen fra vugge til grav og er 

ment som et utgangspunkt for dialog på 

ulike møteplasser som helsestasjonen, 

barnehagen, tannklinikken, skolen, 

sykehjemmet og andre steder. 

I forbindelse med et annet prosjekt, 

”Små tenner” i regi av Pedagogisk 

Forum/365 grader, som er støttet av Norsk 

Tannvern, Norsk Tannpleierforening, Den 

norske tannlegeforening, Jordan, Zendium 

og Alpharma, er veiviseren utsendt til 

landets 6 000 barnehager. Vi ser for oss 

at de barnehageansatte drøfter hva de 

kan gjøre i barnehagen og at de tar opp 

tannhelse som tema i samlingsstunden og 

på foreldremøter. Vi kan håpe at dette 

fører til en annen bevissthet omkring 

kosthold og til omlegging av rutiner. 

Kanskje flere barnehager kommer fram til, 

i samråd med foreldrene, at det er en god 

idé med frokost og etterfølgende tannpuss i 

barnehagen? 

Veiviser til god tannhelse kan også 

være utgangspunkt for dialog mellom 

tannhelsetjenesten og personellet på 

sykehjemmene. Kostholdet på institusjonene 

er kanskje ”sunn mat til faste tider”, men 

vann som tørstedrikk er neppe vanlig, og 

det kan trolig være svikt mange steder når 

det gjelder tannpuss morgen og kveld. 

Dette er en utfordring for de ansatte, 

men som ellers i livet kan det hjelpe å 

snakke sammen for å finne 

løsninger. Det blir for øvrig 

spennende å se resultatene 

fra direktoratets kartlegging 

av tann- og munnhelse på 

sykehjemmene. 

Det er positivt å 

registrere i dette som 

i tidligere nummer av 

”Munnpleien” at det foregår 

mye samarbeid på tvers av 

faggrenser, og jeg gleder meg over at det 

ofte er tannhelsepersonell som har tatt det 

første initiativ til samarbeidsprosjekter. 

Interessen for vann i Hedmark er ett 

eksempel, og i Østfold der det er et 

folkehelseprogram i fylkets regi, har også 

fylkestannlegen vært med på å ”trigge” 

aktiviteter for å øke tilgjengeligheten av godt 

drikkevann. 

Et annet tegn i tiden er den store 

medieinteressen for overforbruk av sukker, 

som blant annet kan føre til overvekt og 

diabetes – i tillegg til karies. Sukker er ikke 

bare skadelig for tennene, men for hele 

kroppen. Dette gir tannhelsepersonellet nye 

samarbeidspartnere i kampen for bedre 

tannhelse. Nå må det jobbes tverrfaglig, 

med felles budskap, for bedre helse – og 

tannhelse. Lederen for Nasjonalt råd for 

ernæring sier også i intervju her i bladet 

at han ser på tannhelsepersonell som en 

alliert i sukkerslaget. 

Bruk den nye veiviseren og gjør den 

kjent blant dine samarbeidspartnere! 


Tekst og foto: Reidun Stenvik 


Vann og gratis frukt 

– forbud mot salg av 

brus og snacks i skolen 

Dette er Knut-Inge Klepps resept for sunnere og friskere barn og 

unge i Norge. Han er professor i ernæring ved Universitetet i Oslo 

og den profilerte lederen for Nasjonalt råd for ernæring, som 

stadig mener noe om ernæringspolitikk i mediene. I tillegg er 

han en aktiv forsker og har blant annet vært leder for et hiv/aidsprosjekt 

i Tanzania. Et søk på Google på Internett ga som fasit 

mer enn 3 000 referanser. 

Skolene bør tilby elevene: 

• Minimum 20 minutter matpause 

• Fullt tilsyn i matpausen i 1.–4. klasse, 

helst også på høyere klassetrinn 

• Frukt og grønnsaker 

• Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk 

• Enkel brødmat 

• Tilgang på kaldt drikkevann 

• Et trivelig spisemiljø 

• Måltider med maksimalt 3–4 timers mellomrom 

• Kantine eller matbod på ungdomsskole 

og videregående skole 

Skolene bør ikke tilby elevene: 

• Brus og saft 

• Potetgull, snacks og godteri 

• Kaker, vafler og boller til daglig 

Skolekantina bør ha et 

mattilbud basert på: 

Retningslinjer for skolemåltidet 

Skolemåltidet 

• Varierte og grove brødvarer 

• Lettmargarin eller myk margarin 

• Variert pålegg 

• Frukt – hele, i stykker eller som pålegg 

og tilbehør 

• Grønnsaker – skåret opp og lagt i vann, 

som pålegg, salat eller varmrett 

• Skummet melk, ekstra lett lettmelk og lettmelk 

• Juice og kaldt drikkevann 

i grunnskole og videregående skole 

• er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. 

• har betydning for barn og unges kosthold og helse på kort og lang sikt. 

• bygger på at elevene har med seg matpakke, og at skolen tilbyr melk, frukt, grønnsaker og mat til dem 

som ikke har med seg matpakke hjemmefra. 

• innebærer at elevene er sikret nok tid til å spise og tilsyn i matpausen. 

Forankring i regelverket: 

Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (Opplæringsloven) av 17. juli 1998. 

Kapittel 9a. Elevene sitt skolemiljø, med § 9a-1 til § 9a-9, blir føyd til ved lov etter resolusjon av 

20. desember 2002 nr. 1735 og trer i kraft 1. april 2003. Innholdet i kapittel 9a presiseres i de 

materielle kravene i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 

1.desember 1995 med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 

§ 4a-1 annet ledd og §4a-4 annet ledd samt lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader 

§ 6 åttende ledd. 

Kapittel III Spesielle bestemmelser § 11. Måltid 

Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner. 

Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning 

og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivningen. 

Merknader til § 11. Måltid 

Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer for matservering og måltider i skole og barnehage 

bør legges til grunn ved matservering slik at den ernæringsmessige verdi av måltidet sikres. 

Lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. med forskrifter, herunder generell 

forskrift av 8. juli 1983 nr. 1251 for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler, forskrift av 15. 

desember 1994 nr. 1187 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen og forskrift av 

12. november 1997 nr. 1239 om næringsmiddelhygiene, gjelder for tilberedning og servering av 

næringsmidler. Måltidets sosiale funksjon bør ivaretas ved at det er fysisk tilrettelagt for spising 

og avsatt tilstrekkelig tid til at trivsel oppnås. 

www.shdir.no 

PRODUSERT AV ZOOM I 40.000 EKSEMPLAR 

UTFORMING: TANK FOTO: STEIN HENNINGSEN 

Det er oktober og dagen før en stor 

europeisk folkehelsekonferansen skal 

åpnes i Oslo. Arrangør er European 

Public Health Association i samarbeid 

med Norsk Forening for Samfunnshelse. 

WHOs globale strategi for ernæring, 

fysisk aktivitet og helse, som har fått mye 

medieomtale, er satt på dagsordenen 

for et pre-kongresseminar på Rikshospitalet 

i samarbeid med Sosial- og 

helsedirektoratet (Shdir), og Munnpleien 

har spurt om Klepp kan presse inn 

et lite møte. Han ankommer blid og 

tilsynelatende avslappet og gir seg tid til 

å fortelle både om organisering, politikk 

og tanker om hva tannhelsetjenesten kan 

bidra med i kampen for folkehelsen. 

Ernæring og fysisk aktivitet 

Klepp har vært medlem av Statens 

ernæringsråd siden 1992, så ble han 

leder for Statens råd for ernæring og 

fysisk aktivitet (SEF) i 1999, og nå er 

han leder for Nasjonalt råd for ernæring. 

Det er mange som har problemer med 

å holde styr på alle begrepene, så vi 

ber ham rydde litt opp i dette for oss. 

– Ernæringsrådet ble opprettet allerede 

før krigen og har gjennomgått mange 

omorganiseringer i løpet av årene. Da 

jeg tiltrådte som leder 1. mars 1999, 

ble fysisk aktivitet inkludert og rådet 

skiftet derfor navn, forklarer han. Etter 

omorganiseringen av Sosial- og 

helsedirektoratet fra 2002, ble 

Leder av Nasjonalt råd for ernæring, 

Knut-Inge Klepp, vil gjerne 

bygge allianser i arbeidet for 

et sunnere kosthold og ser på 

tannhelsepersonell som viktige 

medspillere. 

SEF underlagt Forebyggingsdivisjonen i 

direktoratet der det nå er to avdelinger, 

én for ernæring og én for fysisk aktivitet, 

og det er to råd med hver sin leder – men 

samarbeider gjør de. 

Ingen odontologer i rådet 

Klepp innrømmer at det for øyeblikket ikke 

sitter noen odontologer i rådet, de fleste 

er medisinere og ernærings-fysiologer. 

Da er det bra at han selv kommer fra en 

tannlegefamilie og derfor er godt oppdatert 

på hva som er skadelig for tennene. 

Munnpleien har sjekket hva han sier om 

brusdrikking på nettstedet lommelegen. 

no, og det viser seg at professoren kjenner 

til det økende problemet med erosjoner 

av tannemaljen og ikke uten forbehold vil 

råde folk til å skifte ut brusen med lettbrus. 

Drikk vann, er hans råd.

Sukkerfri brus 

Munnpleien spør hva Rådet mener om 

sukkerfrie produkter siden det har 

kommet ulike signaler fra Mattilsynet 

og Shdir i pressen. – Vi mener at man 

gjerne kan bytte ut noe sukkerholdig 

brus med lettbrus, men den er jo like 

sur og dermed ikke bra for tennene. Det 

vil imidlertid bli et gigantisk eksperiment 

med folks helse hvis forbruket 

øker betraktelig fordi vi ennå ikke har 

tilstrekkelig kunnskap om hva sukkererstatningene 

kan medføre av eventuelle 

helseskader, sier Klepp og legger til at de 

har nært samarbeid med Mattilsynet. 

Mat i skolen 

Siden vi er midt i Matpakkeuka, 

høstens lengste ”uke” som varer fra 20. 

september til 5. november, spør vi om 

Nasjonalt råd for ernæring er involvert i 

dette prosjektet. Klepp forteller at det er 

en egen enhet i direktoratet som arbeider 

med dette, men at Rådet har utarbeidet 

retningslinjer for mat i skolen. Disse 

retningslinjene finnes på nettstedet til 

SEF. – Det er bekymringsfullt at mange 

barn har et ugunstig kosthold, og dette 

blir bare dårligere og dårligere med 

alderen, sier han og forteller at de 

foretok en spørreundersøkelse blant 

de videregående skolene om vann og 

skolemat i 2000. Den viste at 90 % 

har kafeteria, at det er brusautomater 

på 84 % og drikkevann tilgjengelig på 

45 % av skolene og at bare 20 % har 

drikkefontener. 

En ordning med abonnement på 

skolefrukt som startet i 1996, finnes nå i 

alle fylker, men bare 50 – 60 000 elever 

(12 – 14 %) deltar. – Dette er for dårlig, 

mener Klepp og går inn for vann, gratis 

frukt, forbud mot salg av brus og snacks 

og økt vektlegging på undervisning om 

kosthold og helse. 

Tannhelsetjenesten kan bidra 

Munnpleien har i løpet av de senere år 

Oslo Barnedager med TANN og VANN 

brakt mange reportasjer fra prosjekter 

rundt om i skoler og barnehager, der 

initiativet har kommet fra ildsjeler i 

tannhelsetjenesten. Klepp har lest om 

dette og setter stor pris på innsatsen, men 

er klar over at det i arbeidet sentralt er 

lett å glemme de mulighetene som finnes 

der. Noe kan skyldes organisering, for 

eksempel at tannhelsekompetansen i 

direktoratet ikke tilhører Forebyggingsdivisjonen. 

Men Klepp er opptatt av å bygge 

allianser og nevner det positive i at 

legestudenter, ernæringsstudenter og 

tannlegestudenter har felles undervisning 

de første to årene ved Universitetet i 

Oslo. – Jeg har tro på at dette etter 

hvert vil bety mye for samarbeidet på 

tvers av faggrensene, sier Klepp før 

vi går fra hverandre og enes om at 

Nasjonalt råd for ernæring bør se på 

tannhelsepersonell som en ressurs og en 

viktig samarbeidspartner i arbeidet for et 

sunnere og friskere folk. 

Tannhelsetjenesten i Oslo var en selvsagt deltaker ved Oslo Barnedager, arrangert for første gang i sommer. Festivalen 

hadde humor og helse som tema, med fysisk aktivitet og kreativitet i sentrum. Under mottoet “tann og vann” inviterte 

Tannhelsetjenesten til vannkafé med Oslo-vann rett fra springen, blanke ark med fargestifter og tips om veien til god 

tannhelse. 

To og to tannpleiere gikk “turnus” 

lørdag og søndag, og hadde fullt 

med besøk under messeteltet i 

Middelalderparken. Tannpleierne 

Munnpleien snakket med var glad 

de fikk anledning til å møte Oslofolk 

i en profesjonell sammenheng også 

utenfor tannklinikken, spesielt i en 

sammenheng der hele helsen står i 

sentrum. At teltene stadig holdt på å bli 

tatt av vinden, ga bare enda flere smil 

og god stemning. 

På hovedscenen danset og sang 

Fluorisaurusen Bronto med jevne 

mellomrom. Han sang Huskesangen 

om at alle barn må huske både å 

vaske hender og pusse tenner. Han 

inviterte store og små til å bli med på 

Gjøresangen, som har både hoppevers, 

rockevers, klappevers og alt barna selv 

kan finne på å gjøre når de vil røre på 

seg... Tekst og foto: GMB 

Helene 5 år har kosedag med tanten, Kristin Elling, på Oslo Barnedager. Hun tegner 

mer enn gjerne et kunstverk til tannpleier Ellen Marit Lie. Vannflasken med drikketut 

blir vel mottatt. Tante Kristin forteller at Helene drikker mye vann fordi moren 

er meget bevisst på dette. Tannpleier Ellen Marit mener det er viktig å bidra til 

at tannhelse sees i sammenheng med hele kroppen. – Dette arrangementet er et 

eksempel på et samarbeid med andre for å nå felles mål, sier hun engasjert. 


DETTE ER 

NORSK TANNVERN 

En frittstående forening som 

arbeider for 

en god tannhelse 

Medlemmer er tannleger, 

tannpleiere, helsesøstre, 

apotek, skoler, organisasjoner 

og bedrifter 

Styret velges for 2 år av 

generalforsamlingen 

Medlemskap koster kr 295,- 

per år for 

enkeltmedlemmer og kr 590,- 

per år for institusjoner 

Bedrifter etter avtale 

DETTE FÅR DU HOS 


Bladet Munnpleien 

Informasjonsmateriell 

Pedagogisk materiell 

Pedagogisk veiledning 

Produkter som profilerer 

tannhelse. 

Seminarer 

NORSK TANNVERNS 

STYRE 2003-2004 

LEDER: 

Reidun Stenvik, tannlege 

NESTLEDER: 

Bjørn Horgen Ellingsen, 

direktør i Tannhelsetjenesten 

Oslo KF 

STYREMEDLEMMER: 

Tove Bakken, leder Norsk 

Tannpleierforening 

Nina Misvær, helsesøster 

VARAMEDLEMMER: 

Anne Ingrid Saghaug, ledende 

tannpleier. 

Jørgen Underthun, 

overtannlege. 


Besøksadresse: 

Chr. Krohgs gate 34 

Postboks 9341 Grønland 

0135 Oslo 

Tel 22 11 34 40 

Fax 22 11 34 41 

E-post: tannvern@tannvern.no 

Internett: www.tannvern.no 


Dette er helsesøster Inger Lande Haugens motto for folkehelsearbeidet på 

Mysen videregående skole i Eidsberg. Østfold fylke har et folkehelseprogram, 

og kommunen har en egen koordinator for programmet. Men ildsjeler trengs 

hvis det skal skje noe. Helsesøster er en slik ildsjel eller krumtapp i arbeidet, 

godt støttet av skolens ledelse. 

Det var et oppslag i Aftenposten i begynnelsen 

av oktober med overskriften ”Vann er 

trendy” som fanget vår interesse for skolen 

i ”Mysenbyen” i Eidsberg kommune. Der 

kunne vi lese at skolen hadde satset på 

innkjøp av vannkjølere til stor glede for 

elevene og de ansatte. Munnpleiens utsendte 

fikk avtale med rektor og helsesøster og 

ankommer en tidlig formiddag for å se hvordan 

vannkjølere fungerer, for dette er noe annet 

enn vannautomater der vannet kommer fra 

utskiftbare plastbeholdere. 

Godt vann i Eidsberg 

– Vi har så godt vann her i kommunen at 

det er bare tull å ikke drikke det, men det 

må være kaldt for at elevene skal foretrekke 

vann framfor brus, sier rektor Bjørn 

Solberg og forteller at skolen foreløpig 

har investert i tre enheter til en samlet pris 

av 30 000 kroner. I tillegg er det satt opp 

vannkjøler i Eidsberghallen der elevene har 

gym, og denne er finansiert med midler 

fra folkehelseprogrammet. I fjor under 

det internasjonale vannåret fikk alle elever 

vannflasker fra vannverket. 

Kaldt vann er godt synes Anniken Helle 

(t. v.) og Regina Wattum. 

grønt og 

Brusautomater 

Fortsatt finnes det brusautomater, opptil flere, 

for dette er en stor skole med 800 elever 

– hvorav noen holder til i lokaler andre 

steder i kommunen. Men automatene har 

også flaskevann, og prisen er 10 kroner for 

vann og 15 kroner for brus. – Jeg vil stå på til 

alle brusautomater er borte fra skolen, sier 

helsesøster Inger Lande Haugen og forteller at 

hun skal sette opp en glassmonter med 9125 

sukkerbiter ved siden av brusautomaten i 

kantina for å illustrere hvor mye sukker man 

får i seg hvis en drikker 1/2 liter brus hver dag 

i et år. Hun har tro på å anskueliggjøre dette, 

men vet også at det ikke nytter å fjerne alt det 

søte fra skolen, for da stikker elevene opp i 

sentrum for å handle. 

Små skåler med frukt 

Kantina drives av skolen og representerer en 

utgift for skolen, forteller rektor. Men derfor 

er det mulig å legge vekt på et mest mulig sunt 

kosthold, i motsetning til skoler hvor kantinene 

drives av private og skal ”lønne seg”. 

– Vi har satset på grovt, grønt og vann, 

sier helsesøster og viser fram en kantinedisk 

med et rikholdig utvalg. Små skåler med frukt 

til 5 kroner er blitt en bestselger, salat er 

Kristoffer Høgås (t. v.) og Bjørn Båstad 

Nilsen har som regel med seg matpakke, 

men i dag har de isteden kjøpt salat i 

kantina.

populært, og de selger også matpakker med 

to brødskiver for bare 10 kroner. Men fortsatt 

finnes det sjokolade og søte drikker. – Vi 

kan heller ikke bare ha grove bagetter, for 

da går elevene andre steder for å handle, sier 

kantinemedarbeider Ellen Fredriksen som tar 

seg tid til å fortelle om kantinedriften, selv om 

køen ved disken er lang. I dag har de to ansatte 

medarbeiderne for øvrig hjelp av en elev som 

får arbeidstrening i kantina. 

Roligere elever 

Etter at de fikk installert vannkjølerne i 

høstferien i fjor er salget av søt brus redusert 

med 50 flasker per dag. Både rektor og 

helsesøster er enige om at de har fått roligere 


Reidun Stenvik 

Helsesøster Inger 

Lande Haugen (t. v.) 

som har arbeidet 

iherdig for vannkjølere 

og et mest mulig 

sunt tilbud i kantina, 

har en god alliert i 

kantinemedarbeider 

Ellen Fredriksen. De er 

enige om at tilbudet 

foreløpig ikke kan bli 

”for sunt”, for da går 

elevene til sentrum og 

kjøper både brus og 

sjokolade. 

elever etter at vann er blitt mer tilgjengelig og 

kantinematen sunnere. – Noen elever blir rett og 

slett ”gira” av for mye sukker, sier helsesøster. 

Helsesøster holder i trådene 

Vi tar også kontakt med Elsie Brenne som 

er koordinator for folkehelseprogrammet i 

kommunen for å høre hva hun har å si om 

det som har foregått på Mysen videregående. 

– Inger har holdt i trådene og er rett og slett 

en krumtapp i arbeidet på skolen. Med sin 

væremåte når hun fram til alle og har god 

kontakt med elever, ansatte og ledelsen, sier 

hun og legger til at det er viktig at helsesøster 

holder til på skolen og er lett å få tak i for alle. 

Rektor Bjørn Solberg 

er fornøyd med både 

vanntilbudet og 

kantinedriften på skolen. 

Her ved vannkjøleren 

som er installert i 

kantina. 

Zendiumprisen 

til 

Hedmark 

For første gang på tolv år gikk 

Zendiumprisen til folkehelsearbeid 

i offentlig regi. Under åpningen av 

Tannlegeforeningens landsmøte 

14. oktober mottok fylkestannlege 

Ola Johan Basmo prisen på 40 000 

kroner på vegne av Den offentlige 

tannhelsetjenesten i Hedmark 

som honnør for etatens arbeid 

med å inkludere tannhelse i det 

forebyggende helsearbeidet. 

Etter lanseringen av ”Resept 

for et sunnere Norge” i 2003, er 

folkehelsearbeidet blitt aktualisert. 

Gjennom forskning og i mediene 

fokuseres det for tiden mye på 

fedme, diabetes, psykiatri og 

sykdommer i muskulatur og 

skjelett. I floraen av visuelle 

skavanker i folkehelsen er det lett 

å miste tannhelsen av syne. Årets 

vinner av Zendiumprisen har gjort 

– og gjør – noe med dette. Dagen 

etter tildelingen ble det avholdt, i 

samarbeid med tannhelsetjenesten, 

et møte i Hedmark fylke om 

folkehelsearbeidet hvor kosthold 

og tannhelse er tydelig profilert inn 

i arbeidet. Fylkets 15 videregående 

skoler skal etablere egne 

folkehelsegrupper, hvor tannpleiere 

i offentlig tannhelsetjeneste deltar 

som pådrivere og ressurs, sammen 

med annet helsepersonell, lærere 

og selvsagt elevene selv. Ett av 

siktemålene er at elevene skal 

foretrekke vann som tørstedrikk 

og redusere forbruket av 

sukkerholdige drikker. 

Zendiumprisen tildeles av 

en uavhengig, faglig komité. 

Årets Zendium-komité har 

bestått av Nina Wiencke Gerner, 

Tannlegeforeningen, Gerd 

Marit Brandt, Norsk Tannvern, 

og Turid Album Alstad, leder 

fylkestannlegenes arbeidsutvalg. 


Folkehelse på timeplanen 

I Hedmark fylke har de tatt folkehelsemeldingen 

på alvor. Mange tiltak er allerede satt i gang, og 

mer vil de gjøre i fellesskap: fylkeskommunen, 

fylkesmannen og kommunene. I en konferanse på 

Hamar den 22. oktober var temaet kommunale 

utfordringer i folkehelsearbeidet – med vekt på 

barn og unge. Representanter for alle aktuelle 

etater, både i fylket og kommunene, var der, og 

foredragsholderne representerte alt fra offentlige 

institusjoner til idretten og det private næringsliv. 

– Fang dem mens de er unge, og de er kunder for livet har vært 

tobakksindustriens ”slogan”, men jeg vil benytte det på helse 

og sunne vaner, sa fylkesråd Maj Stenersen Lund da hun åpnet 

konferansen. Hun tok utgangspunkt i folkehelsemeldingen 

som sier at sunne valg skal gjøres lettere og helsenedbrytende 

valg vanskeligere og lovte å innarbeide dette prinsippet i alle 

plandokumenter. 

Folkehelsegrupper på videregående skoler 

Det meste av det som påvirker folks helse, skjer utenfor 

helsesektoren, blant annet i skolene. – Der gjøres det allerede 

en betydelig innsats, og det skal bli enda bedre, sa Stenersen 

Lund og fortalte at det nå skal opprettes folkehelsegrupper 

på alle de 15 videregående skolene i Hedmark. Der deltar 

elever, lærere, helsesøster, kantineansatte og ikke minst 

tannhelsetjenesten. 

Hedmark enhetsfylke 

Folkehelsearbeidet skjer i samarbeid mellom fylkeskommunen 

og fylkesmannen fordi Hedmark er et såkalt enhetsfylke, og ass. 

fylkesmann Tormod W. Karlstrøm som var neste på talerstolen 

under åpningen, sa at folkehelsearbeidet angår alle og at de 



Fylkestannlege Ola 

Johan Basmo (t. h.) 

mottar Zendiumprisen på 

vegne av Den offentlige 

tannhelsetjenesten 

i Hedmark, og 

gratuleres av Zendiums 

representant, Torbjørn 

Wilhelmsen. 

Foto: Scanpix 

frivillige organisasjonene er viktige. – Vi vet at hedmarkingene er 

blant de tyngste i landet og at de blir stadig tyngre. Vi satser på et 

best mulig kunnskapsgrunnlag og ønsker å fange opp dem som 

trenger det mest, sa Karlstrøm før stafettpinnen gikk til ordfører 

i Stange og leder av KS Hedmark, Jan Tyriberget, som sluttet 

seg til de foregående talere før han hastet videre til neste møte. 

Men han rakk å si at han var spesielt opptatt av fysisk aktivitet og 

samspillet mellom det offentlige og frivillige organisasjoner. 

Ungdomshelse kartlagt 

Ungdommers oppfatning av egen helse er kartlagt gjennom 

spørreundersøkelser blant 10. klassinger i Oslo, Hedmark, 

Oppland, Troms og Finnmark. Fordi spørreskjemaene ble utfylt 

på skolen er det høy svarprosent (88 %). Spørsmålene dreide 

seg om alt fra røyking til antall timer foran datamaskin og TV til 

kroppsmasseindeks. Liv Grøtvedt, Nasjonalt folkehelseinstitutt, 

som presenterte tall fra disse undersøkelsene, viste at det var 

store variasjoner, både mellom fylkene og internt i Hedmark. 

Disse tallene og flere til finnes på Folkehelseinstituttets nettsted 

www.fhi.no 

FYSAK i Oppland 

– Det er ikke noe nytt i dette, sa Gaute Freng, leder av FYSAK 

Oppland, og siterte både Platon, Rousseau og Hippokrates 

da han skulle presentere prosjektet sitt og fortsatte: – Fysisk 

aktivitet gir både intelligens og kognitive ferdigheter, det er ikke 

vitenskapelig bevist, men slik er det. 

FYSAK står for fysisk aktivitet og har som mål å øke trivsel og

En samling 

folkehelseentusiaster 

rundt fruktfatet 

før konferansen 

starter. 

Fra venstre 

lærerne Laila 

Gjeterud Lund 

og Guro Tukun, 

Kongsvinger, 

ledende tannpleier 

Arnhild 

Sunde Seim, 

Ringsaker, 

elev Elise 

Borchgrevink, 

Ringsaker 

og ledende 

tannpleier 

Anne Ingrid 

Saghaug, 

Kongsvinger. 

helse for den som deltar. Det startet i Nordland for snart 10 år 

siden og omfatter 10 av landets fylker. I Oppland som kom med i 

2003, er det nå 12 deltakerkommuner. 

FYSAK er et såkalt lavterskeltilbud som er forankret 

i kommunehelsetjenesten, og for å få tilskudd fra Sosial- 

og helsedirektoratet, er det et krav at kommunen har en 

koordinator i minst 20 % stilling. 

Freng fortalte begeistret om mange ulike aktiviteter i 

Oppland, blant annet Søndre Land ungdomsskole som har 

innført 1/2 times fysisk aktivitet hver dag ganske enkelt ved 

å ”stjele” fem minutter fra hver av de andre timene. Her står 

gåaktiviteter sentralt fordi skolen har bra med gangveier i sitt 

nærområde. – Dette har god effekt, spesielt for dem som fra 

før er minst aktive, og det fører med seg andre positive ting. 

Flere tar med seg matpakke på skolen, og det viser seg at det er 

lettere å ta opp problemer med læreren som går bakerst som 

oppsamler, sa han. 

Ham Kam viser vei 

Rett fra trening med fotballaget som har en sterk plass i 

hedmarkingenes hjerter kom trener Ståle Solbakken og sa at 

det å ha orden på kosthold, søvn og hvile er suksessfaktorer for 

laget. Fordi Ham Kam er et flerkulturelt lag, er det viktig å ha 

regler for mat. – Vi er avhengig av et strukturert kosthold, men 

det er ikke fanatisk, sa han og fortalte at de planlegger å ha et 

felles måltid 1 – 2 ganger i uka, der også andre kan komme og 

spise grei brødmat for 10 kroner. 

Og de som driver folkehelsearbeid i Hedmark, satser på at 

både treneren og spillerne skal være gode rollemodeller for 

ungdommen, i hvert fall for de idrettsinteresserte. 

Vann vinner venner 

Først ute var Kongsvinger, og så kom Ringsaker med 

vannprosjekt i videregående skole – begge er tidligere omtalt i 

Munnpleien. 

Lærer Guro Tukun og tannpleier Anne Ingrid Saghaug 

presenterte prosjektet på Kongsvinger som startet med at elevene 

ved Sentrum videregående skole ønsket enda en brusautomat på 

skolen. Dette ledet til den første ”vannuka” i 2001 for elevene 

på grunnkurset i helse- og sosialfag, og nå sprer aktivitetene 

seg som ringer i vannet. – Vi sa ja til vann istedenfor nei til 

brus, sa Tukun, og Saghaug fortalte at nå skal også utvalgte 

klasser i grunnskolen og barnehagene få informasjon om vann, 

og de kommuneansatte skal bli ambassadører for vann fra 

Kongsvinger. – Når fem helsesøstre og én tannpleier deler på 

oppgavene, går det så greit, sa hun. 

I Ringsakerprosjektet var elevmedvirkning svært viktig, og 

lederen av prosjektgruppa, eleven Elise Borchgrevink, var også 

tilstede. Denne gruppa er nå blitt folkehelsegruppe og vil jobbe 

videre både med vann og andre sunne aktiviteter. Hun fortalte 

at de hadde evaluert fjorårets vannuke, men hadde da svært 

lav svarprosent. I år vil de foreta evaluering i klasserommet 

noen uker etter ”vannuka”, slik at de fleste får anledning til å 

uttale seg. – Det blir spennende å se hva elevene mener om 

undervisningen de har fått og om tilgjengeligheten av godt, kaldt 

vann, sa Elise. 

Et beitende folk 

– Nordmenn er blitt et beitende folk, sa ernæringsfysiolog 

Marianne Gromstad som leder et kantineprosjekt ved Elverum 

Videregående skole. Med det mente hun at mange ikke lenger 

har faste måltider, men spiser litt her og drikker litt der. – Da 

er det ekstra viktig at skolen er en arena for sunne matvaner 

og måltider, mente hun. De har fått prosjektmidler, og en dag 

per uke skal sju elever innta et stort ubrukt kjøkken på skolen 

Trekløveret som åpnet konferansen, fylkesråd Maj Stenersen 

Lund (f. v.), ass. fylkesmann Tormod W. Karlstrøm og ordfører/ 

leder av KS Hedmark Jan Tyriberget, takkes med fruktkurv 

med vannflaske. 


Lærer Astrid H. Enger fra Tryvis, Trysil 

videregående skole, sammen med elevene 

Ida Vingelsgård (f. v.), Hanne Sætre og 

Arnhild Lindstad. 

og lage sunn og rimelig mat til kantina. Det blir 

”grønn kantine” på onsdager. 

Trivsel og helse 

På Tryvis skal alle blomstre, var visjonen for et 

trivselsprosjekt på Trysil videregående skole der 

det er satset på en rekke sosiale aktiviteter og 

elevmedvirkning på mange områder. Mange trivdes 

på skolen også før prosjektet, men trivselen både 

blant lærere og elever var enda bedre nå. 

Også på Esso’n i Brumunddal er det mange 

ungdommer som trives. Tidligere eier av 

bensinstasjonen, Pål Sandbakken, var siste taler 

og følte seg som ulv i en saueflokk. – For det er 

vel meg dere skal ta, sa han, men noen er avvikere 

og passer alltid på en bensinstasjon. Han beskrev 

bensinstasjonene som vår tids melkerampe, for ”en 

stand ska’ folk treffes”, men trakk også paralleller 

til tiurleik. Uten tvil har han bidratt til å skape 

et trivelig samlingspunkt for ungdom som ikke 

tiltrekkes av organiserte fritidssysler. 

Randi Wahlsten fra Hedmark fylkeskommune 

takket Frode Solbakken før han hastet videre 

til trening med Ham Kam. 


Melketen 

– Løse melketenner detter ut nesten helt av seg 

selv. Jeg har mistet to tenner, fått to nye og har en 

kjempeløs tann, forteller Sara. Hun er syv år, og 

det er få ting som opptar barn på hennes alder mer 

enn løse tenner, tenner som faller ut og ikke minst 

– hvem som har fått flest nye! Barna er eksperter på 

sine melketenner, men hvorfor heter det ”melketenner” 

og har det egentlig noe med melk å gjøre? 

Vi besøker en barneskole i Asker der barna kommer løpende for 

å fortelle om tennene sine. De peker, viser og dytter tannen med 

tungen for å vise at den er i ferd med å dette ut. En gutt regner 

på fingrene for å få oversikten over antall mistede tenner, en 

annen er mer opptatt av å fortelle om tannfeen og om myntene 

som havner i glasset på nattbordet. 

– Jeg satt på do og leste Donald, da jeg mistet min første 

tann, forteller Tim. Så la jeg den i et glass med vann. Neste dag 

var det kommet mange mynter oppi glasset. Neste gang jeg mistet 

en tann fikk jeg også mynter, men ikke så mange. Jeg har hørt at 

det går an å binde fast den løse tannen i en tråd i dørhåndtaket 

og så smelle igjen døra, men det gidder ikke jeg å gjøre. 

Tannfeen er sjelden å se 

– Tannfeen er en liten greie med farger som er sjelden å se. 

Pappa har sett den en gang. Jeg har aldri sett en hel tannfe, men 

jeg har sett bena og skjørtet. Skjørtet er rosa, har flere lag og 

en pen sløyfe. På beina hadde hun ballettsko med bånd. Hun var 

veldig rosa, forteller Aleksandra. 

– Første gang jeg mistet en tann, la jeg den under puta. 

Da jeg våknet neste morgen var tannen borte og det lå en bok 

rett innenfor det åpne vinduet, forteller Kjetil. Boken var om 

Langedrag, og hver gang jeg mister en tann, kommer tannfeen 

med en bok. Jeg finner den ved vinduet eller rett utenfor 

ALEKSANDRA – Pappa mistet 

tannen min i vasken. Da 

hadde jeg ikke noen tann til 

tannfeen, så pappa måtte gi 

meg penger isteden. 

SARA – Jeg spiste et eple, og 

PLOPP så datt tannen ut!

ner i farta 

døren eller et eller annet sted i nærheten av en åpning i huset. 

Tannfeen tar ikke med seg tannen. Tennene blir samlet i et lite 

glass som jeg har i nærheten av nattbordet. 

Melketenner 

– Jeg tror det heter melketenner fordi vi som har det drikker 

mye melk, forteller en ivrig melkedrikker. Men påstanden blir 

raskt motsagt av en klassekamerat. 

– Jeg har en venn som ikke drikker melk. Han tåler ikke 

melk, men han har også melketenner, og de er helt hvite! 

Melketenner har kanskje fått det navnet fordi de er hvite og det 

er melken også. De nye tennene som kommer, er litt mer gule, 

sier Inga. 

ASK – Tannfeen kommer 

med hvite støvler, vinger og 

flyhatt! 

KAREN – Jeg har aldri sett 

tannfeen så jeg vet ikke 

hvordan den ser ut. Vet du? 

– Melketennene 

hopper ut av 

seg selv hvis 

vi venter 

lenge nok! 

Norunn, 

Henrik, 

Karen og 

Emre tar 

sats og viser 

oss et ekte 

melketannhopp. 

– Det kan hende at tennene som man skal miste heter 

melketenner fordi de ofte faller oppi melken når de detter ut, 

foreslår Emre. 

Tannlegen 

– Det var litt skummelt da du spurte om du kunne ta bilde av 

tennene mine, for da trodde jeg at jeg skulle til tannlegen, betror 

Aleksandra oss. – Jeg har nemlig måttet bore en gang. Det gjorde 

ikke noe vondt, for jeg tok bedøvelse. Men bedøvelsen gjorde 

vondt, akkurat som et myggstikk. En klassevenninne som heter 

Marie, kommer løpende for å fortelle: 

– Jeg synes det er helt greit å gå til tannlegen. Det er ikke 

noe vondt. Det bare lukter vondt! 

EMRE – Melketenner har ikke 

noe melk i seg. Jeg har mistet 

mange og de er helt harde 

inni. 

Tekst og 

foto: 

Bente Roestad 

INGA – Jeg pleier å miste de 

løse tennene mine om natten. 


11-årige Maylynn Haugland synes tannfeen er ”kjempekul” 

og gaper gjerne for ham. 


Førstepris 

til tannfeen 

Tannfeen duk 

Forskningsda 

For andre år på rad vant Det odontologiske 

fakultet pris for beste stasjon på 

Forskningsdagene i Bergen. Tannfeen 

var det suverent mest populære innslaget 

og fikk hele 70 stemmer for stasjonen 

“tannfeen dyrker tenner”, mot 11 for 

neste på lista. Årets stasjon hadde “Geniale 

tenner” som tema og fokuserte på gener 

og tenner. Stipendiat Karianne Fjeld som 

stod på stand med tannfeen og holdt 

foredrag om “Geniale tenner”, tror noe 

av årsaken til suksessen er at de satser 

sterkt på å involvere barna. Ildsjelen bak 

dette prosjektet er forskningskoordinator 

Gry Kibsgaard, men interessen og 

engasjementet er stort blant mange i 

miljøet. 

Tenner under lupen 

Det er ikke nei i 11-årige Maylynn Hauglands munn når tannfe, Ketil 

Moen, spør pent om han får ta en titt på tennene hennes. Tannfeen 

håper det er noen løse melketenner som en gang kan bli hans, og 

som kan brukes til fremtidig forskning. Maylynn som aldri har sett en 

ordentlig tannfe tidligere, synes dette er skikkelig gøy. – Når jeg mister 

melketenner legger jeg dem i et glass med vann, og mens jeg er på 

skolen, eller om natten når jeg sover, kommer tannfeen og legger en 

penge i glasset, sier Maylynn. 

Tannfeen er lykkelig for alle tennene barna gir ham; hva tennene 

skal brukes til er tannfeen heller ikke i tvil om. – Visste du at tannfeen 

er en tannforsker? Disse tennene skal forskes på. Genene som styrer 

utviklingen av tennene våre, kan kanskje gi oss svaret på hvordan vi 

kan dyrke tenner i fremtiden, men det er mye jobb, forteller den blide 

tannfeen. 

Ungene samler seg rundt den populære skikkelsen. I et belte rundt 

magen har tannfeen alt utstyret som trengs når tenner skal samles inn; 

munnspeil, fluortabletter, boks til å samle tenner i, reagensrør og gult 

supersalt. 

– Supersalt? 

– Dette supersaltet hjelper for alt, det er bare helt supert. Istedenfor 

at tannfeen skal gi penger når unger mister tenner, er dette supersaltet 

så mye bedre. Da blir alt supert og kurerer det meste, reklamerer 

tannfeen, som selvfølgelig likner på en jeksel med tannkrone og røtter. 

Standen til Det odontologiske fakultet har godt besøk på 

åpningsdagen. Joachim Lyngsgård Knudsen (11) liker godt å studere 

tenner i mikroskop. Se hvor nerven i tannen ligger, hva roten og 

emaljen består av. Forskningskonsulent Gry Kibsgaard forklarer mer 

enn gjerne, men tannfeen er heller ikke langt unna. 

– Gøy, er Joachims korte kommentar før han fester blikket i 

mikroskopet igjen. 

Fakta om Forskningsdagene: 

Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der alle 

typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner 

inviteres til å vise fram sin virksomhet for folk flest. 

Målet er å skape oppmerksomhet rundt norsk forskning 

og spre og pirre nysgjerrigheten hos store og små.

et opp under 

gene i Bergen 

Nese for kokos 

Elevene i 6. klasse fra Indre Arna er nysgjerrige på folks luktesans. 

– Vet du hvem av dyrene som har best luktesans? Spør 

6. klasssingen Hege Merete Seim. 

– Nei. 

– Det er ålen, for slipper vi sukker i vannet kjenner ålen lukten lang 

vei, slår den unge jenta fast. 

I 14 dager har hele klassen forsket på luktesans, og i dag er elevene 

kommet til Bergen for å samle inn mer dokumentasjon for å få vite 

hvor skarp nese store og små har. Kenneth MacLean og Faraydon Azizi 

løfter opp to glass med forskjellig innhold og skal finne ut hva glassene 

inneholder. Hege Merete Seim, Lina Taule Fjørtoft og Tone Reinsnos vil 

ha svar på om guttene synes lukten er kjent, om det er spiselig, og hva 

dette kan være. Svarene blir notert systematisk på skjemaer. 

Faraydon lukker øynene og setter nesen mot glasset. – Hmm, 

dette er kokos, antyder han. Jentene nikker, og bekrefter at Faraydon 

har nese for kokos. Jentene forteller at dette har vært et spennende 

prosjekt og at de også skal finne ut om det er forskjell på jenters og 

gutters luktesans. 

I tillegg har 6. klassingene funnet ut at vi puster inn og ut 23 000 

ganger per døgn og at mennesker kan kjenne forskjell på ca. 10 000 

forskjellige lukter. 

Teks og foto: Kirsten M. Holte 

Hege Merete Seim 

(f.v.), Lina Taule Fjørtoft 

og Tone Reinsnos går 

vitenskapelig til verks 

når de forsker på folks 

luktesans. Faraydon Azizi 

og Kenneth MacLean har 

nese for kokos. 

– Supersalt kurerer alt, slår 

tannfeen fast. 

Joachim Lyngsgård Knudsen (11) synes det er svært 

interessant å se på tenner i mikroskop. Både tannfeen og 

forskningskonsulent Gry Kipsgaard svarer på Joachims 

spørsmål. 


Effektiv arbeidsdeling hos tannhelseteamet på 

OscarsBorr 

Privatpraktiserende tannlege Inger-Lise Mathiesen har lang fartstid fra Norsk Tannverns styre og har 

vært møtegeneral for flere av Tannvernets seminarer. Den dama må da være opptatt av forebygging, 

eller profylakse som det ofte kalles i odontologien. Stor er overraskelsen når hun forteller Munnpleiens 

utsendte at hun ”bare borrer”. Det er tannpleieren som sorterer pasientene og tar seg av det forebyggende. 

En liten tulle på mammas 

fang skal ennå ikke 

selv til tannlegen, men 

i venteværelset på 

OscarsBorr får hun hilse 

på Fluorisaurusen Bronto. 


Reidun Stenvik 

Inger-Lise Mathiesen 

viser fram ”Infoveggen” 

i resepsjonen. Her 

finnes Norsk Tannverns 

brosjyrer side om side 

med egenprodusert 

materiell. 


Inger-Lise Mathiesen arbeider klinisk som 

tannlege minst tre dager per uke og har 

to dager til annen forretningsvirksomhet 

og organisasjonsarbeid (hun sitter i 

Tannlegeforeningens hovedstyre). Etter 

hvert har det blitt en ganske omfattende 

kursvirksomhet, for hun har stor kunnskap 

om de finurlige trygdereglene som gjelder for 

tannbehandling. Når hun dessuten driver flere 

firma, gårdsbruk og er økonomiutdannet, kan 

tiden bli mangelvare. Ikke rart hun har holdt 

flere kurs om tidsbruk og planlegging i Den 

offentlige tannhelsetjenesten. Derfor er det godt 

at tannpleier Berit Retting arbeider fulltid; det 

gjør også tannhelsesekretær Elisabeth mens 

assistenttannlege Siri arbeider der ca. to dager 

per uke. – Vi jobber om og for hverandre og 

med pasienten i sentrum, sier Inger-Lise, men 

det er Inger-Lise og Berit vi først og fremst skal 

konsentrere oss om i dette intervjuet. 

Først til tannpleier 

Alle pasienter, nye som gamle, blir undersøkt av 

tannpleier. – Jeg tror pasientene får en bedre 

og grundigere undersøkelse hos tannpleier som 

ikke skal behandle der og da. Vi tannleger er 

behandlingsfokusert, og hvis vi finner et hull, 

har vi lett for å ta det i samme seanse – ”så 

slupper pasienten å komme igjen”. Men det 

kan gå ut over tiden til forebyggende arbeid. 

Berit og Inger-Lise har jobbet sammen i 15 år. 

De er selvsagt godt kalibrert og diskuterer også 

diagnose og behandlingsforslag underveis. Da 

er det mulig å sette av riktig tid til behandlingen 

hos tannlegen, slik at det blir lite dødtid. 

Konsentrerer seg om det 

”unormale” 

De aller fleste pasientene som har gått i 

praksisen i mange år, har få problemer. 

Både karies og tannkjøttsproblemer er under 

kontroll, og de blir innkalt så ofte det er faglig 

behov for det. Eller oftere hvis pasienten ønsker 

den tryggheten det gir å bli sjekket og få en 

rens av tennene. 

– Disse pasientene behøver ikke å komme 

til meg. Da ”får vi vekk” det normale og kan 

konsentrere oss om det unormale. Det er 

ikke nødvendig å kjøre hele regla om sukker, 

renhold og røyking for dem som klarer seg 

bra, men når det kommer en pasient med et 

unormalt sykdomsbilde, må vi grave for å finne 

årsakene, sier Inger-Lise. 

Endring i tannstatus 

Når en pasient som går regelmessig til 

undersøkelse, plutselig kommer og har fått en 

endring i tannstatus, må man spørre hva som 

har skjedd. Det er ikke sikkert Berit får tak 

i dette første gangen, men da diskuterer hun 

med Inger-Lise, og så kan de etter hvert nøste 

opp en forklaring. Kanskje er det sykdom, nye 

medisiner eller en vanskelig livssituasjon som 

gjør at tennene kommer i andre rekke. De har 

god nytte av å ta bakterieprøver for å sette inn 

medikamentell behandling ved bakterie- eller 

soppinfeksjoner. 

Å lykkes med forebygging 

– Kommunikasjon er alfa og omega. Jeg prater 

ganske mye og bruker mye energi på det,

Hvor lang tid skal settes av til denne 

pasienten neste gang? Tannlege Inger- 

Lise Mathiesen og tannpleier Berit 

Retting diskuterer behandlingsplan og 

framdrift. 

forteller Berit som er bergenser og synes hun 

stort sett får god kontakt med pasientene. – En 

sjelden gang kommer vi skjevt ut, men da er 

det bare å begynne på nytt, og prøve å nærme 

seg fra en annen kant, sier hun. Hun spør om 

hvorfor pasienten kommer, finner ut hva som 

haster å gjøre noe med, hva de ønsker og hva 

de har råd til før hun legger opp en kostnads-, 

behandlings- og fremdriftsplan sammen med 

Inger-Lise. 

I de fleste tilfeller lykkes de med å få 

pasientens karies- eller periodontittproblem 

under kontroll. Derfor blir det ikke trukket 

mange periotenner i praksisen, men av og til 

kan det være eneste løsning. – Tangen sitter 

nok løsere for 12 årsjeksler. Disse tennene kan 

bli ganske dyre hvis de både må rotbehandles 

og bekrones. Jeg er opptatt av å ikke pådytte 

pasienten behandling. De skal få det de ønsker 

og som er faglig forsvarlig, sier Inger-Lise 

som henviser etter hvert flere pasienter for 

implantatbehandling, men legger til at ikke alle 

tenner må erstattes for enhver pris. 

– Tanpleierne som jobber 

med BSI gir mange 

tilbakemeldinger om at 

dette er en enkel metode 

som gir god kontakt og 

er enkel å kommunisere 

overfor pleie- og 

omsorgspersonellet, sier 

Rydgren Krona. 

Tenner for livet 

Det ”rør på seg” 

i fylkene 

Innen 31. januar 2005 skal 10 prosent av alle beboere 

i sykehjem her i landet være kartlagt med hensyn til 

egen munnhygiene. 190 sykehjem – 10 i hvert fylke 

– er med i undersøkelsen. Sammen med resultater fra en 

spørreundersøkelse blant overtannlegene om helsefremmende 

og forebyggende arbeid og innsamlingen av tannhelsedata 

på 3-åringer, skal dette gi grunnlag for en baselinerapport 

for Sosial- og helsedirektoratets prosjekt ”Tenner for livet”. 

Rapporten skal være ferdig 1. mai 2005. 


Trine Suphammer 

Bare etter ett år av prosjektprioden 

(2003-2005) viser ”Tenner for livet” 

at det har effekt når tannhelsepersonell 

samarbeider med pleie- og 

omsorgspersonell. 

Hovedmålgruppene for ”Tenner 

for livet” er småbarn og beboere i 

sykehjem, og gjennom prosjektet 

skal det helsefremmende og 

forebyggende arbeidet forankres i 

tannhelsetjenestens ledelse. 

– Det blir lagt særlig vekt på at 

det må være plan og systematikk i 

arbeidet og at alt man gjør, blir fulgt 

opp med rapporter og evaluering 

for å se om det man gjør har effekt. 

Tannhelsepersonell må i større grad 

enn tidligere orientere seg utover 

og samarbeide med helsestasjoner, 

barnehager, grunnskoler og andre 

utdanningsinstitusjoner og ikke 

minst pleie- og omsorgstjenesten. 

Og i sentrum står brukeren, sier 

prosjektleder Eva Rydgren Krona. 

Godt i gang 

190 sykehjem – 10 tilfeldig utvalgt 

av SSB i hvert fylke – er med i en 

kartleggingsundersøkelse som startet 1. 

november i år. Målsettingen er at 10 % 

av sykehjemsbeboerne skal kartlegges 

etter en belegg- og slimhinneindeks 

(BSI). 

I dette arbeidet samarbeider 


tannhelsepersonell tett med annet omsorgspersonell. 

To tannpleiere i hvert fylke (i 3 fylker 

3 tannpleiere) er opplært og kalibrert til å 

kartlegge brukerne etter BSI-indeksen. Tallene fra 

kartleggingen skal inn i en baselinerapport som 

skal være ferdig 1. mai 2005. 

Gode tilbakemeldinger 

– Tanpleierne som jobber med BSI gir mange 

tilbakemeldinger om at dette er en enkel metode 

som gir god kontakt og er enkel å kommunisere 

overfor øvrig omsorgspersonell, sier Rydgren 

Krona. 

BSI er opprinnelig en svensk metode som er 

videreutviklet av professor Tony Axéll og dr.odont. 

Birgitte Mosgaard Henriksen som i våres tok 

doktorgrad på undersøkelser gjort på oral helse 

hos eldre i Norge. 

Virker – virker ikke 

– Resultatene i baselinerapporten skal 

kunne brukes av fylkeskommunene i forhold 

til helsefremmende og forebyggende tiltak 

fremover. Rapporten vil også inneholde tall fra en 

kartleggingsundersøkelse når det gjelder karies. 

Innsamlede data på tannhelsen hos 3-åringer og 

resultatene fra en undesøkelse blant overtannleger 

om hvilke helsefremmende og forebyggende tiltak 

som var i gang før prosjektet startet, er en del av 

baseline. 

Arbeidet så langt viser at det ute i felten er 

forventninger til at noe nå skjer, og fylkene er godt 

i gang med planer for hvordan de kan jobbe videre 

med det helsefremmende og forebyggende arbeidet 

i forhold til tannhelse hos småbarn og beboere i 

sykehjem. 

– Våren 2005 har vi planer om å samle 

tannpleierne som har deltatt i kartleggingsundersøkelsen 

og fylkestannlegene for å diskutere 

resultatene av kartleggingen og hvordan resultatene 

kan brukes videre i samarbeidet med pleie- og 

omsorgstjenesten i fylkene, sier Rydgren Krona. 

– Høsten 2005 tar vi sikte på å arrangere nye 

regionale ledersamlinger hvor fylkene skal kunne 

utveksle erfaringer og få en oversikt over hvordan 

det blir jobbet med systematikk, rapportering og 

forpliktelse i dette arbeidet. Vi skal oppsummere 

hva som virker og hva som ikke virker, avslutter 

prosjektlederen. 


Ford 

Munn 

Sykepleier Ane Adolfsen som nå arbeider på 

Thoraxkirurgisk sengepost på Rikshospitalet, ble 

uteksaminert ved Høgskolen i Oslo i våres. Da hun 

skulle ta individuell fordypningseksamen i sykepleie, 

valgte hun munnhygiene i sykehus som tema. 

Oppgaven viser stort engasjement for pasientenes 

munnhelse, og hun slår fast at sykepleieren har 

et ansvar overfor langtidssyke for å forebygge at 

sykehusoppholdet går ut over tannhelsen. Bladet 

Munnpleien treffer henne på Rikshospitalet for å ta 

en prat nå når hun har vært ute i jobb et halvt års tid. 


Som student opplevde Ane Adolfsen et par episoder der 

alvorlig syke pasienter fikk store problemer fordi ingen hadde 

tenkt eller husket på å hjelpe dem med munnstellet. En eldre 

dement kvinne som var innlagt for to dager siden på grunn av 

lårhalsbrudd, ville verken spise eller drikke. Ane forsøkte å 

snakke med henne ved morgenstellet og forklare at hun trengte 

næring bl.a. for å få energi og for at lårhalsbruddet skulle gro 

bedre, men pasienten bare smilte tilbake. Da hun litt senere på 

dagen kom inn igjen, stod maten fortsatt urørt. For å gjøre en 

lang historie kort: Det viste seg at munnhulen og tennene hadde 

store mengder belegg og en kraftig soppinfeksjon. 

Munnhygiene og velvære 

– Denne og en tilsvarende opplevelse gjorde stort inntrykk 

på meg og var viktig for valg av tema til eksamensoppgaven, 

sier Adofsen, men legger til at også hennes eget forhold til 

munnhygiene var utslagsgivende. – For meg er en velstelt munn 

svært viktig for velværet. Belegg på tennene føles ubehagelig, og 

jeg tenker at slik må det vel også være for andre, legger hun til 

og forteller videre at et oppslag i Aftenposten der presidenten i 

Tannlegeforeningen er bekymret for at sengeliggende pasienter 

ikke får hjelp til munnstell, var utslagsgivende. 

Sykepleiers rolle 

Hun formulerte følgende problemstiling for oppgaven: Hva er 

sykepleiers rolle og funksjon i forhold til å ivareta munnhygienen 

hos langstidssyke i sykehus? Hun avgrenset temaet til å gjelde 

pasienter i somatiske sykehus og definerte langtidssyke som 

pasienter som er innlagt minst 1 – 2 uker. Videre la hun til 

grunn definisjonen av oral helse som finnes i veilederen ”Tenner 

for livet”. Ifølge den omfatter begrepet oral helse tilstanden 

i hele munnhulen, med slimhinner og tunge, og ikke bare i 

tennene og deres feste til kjeven.

ypningseksamen i sykepleie: 

ygiene i sykehus 

Sykepleier Ane Adolfsen arbeider nå på Rikshospitalet og 

ser at det kan være vanskelig å innpasse munnstell for 

pasientene i en travel hverdag, men mener det er mulig 

hvis man har prosedyrer for dette. – Sykepleieren må ha 

forståelse for at det er like viktig å pusse tenner som å 

vaske hender, sier hun. 

Med bakgrunn i to forskjellige sykepleiemodeller 

(Henderson og Orem) fastslår hun at sykepleierens viktigste 

oppgave er å ivareta pasientens grunnleggende behov, noe som 

også må omfatte munnstell. Henderson uttaler blant annet at 

”nurses must clean the mouth and teeth whenever the person is 

unable to do it for himself” og at ”the teeth and gums need more 

thorough cleaning in illness than in health”. 

Hva hindrer sykepleieren? 

Det burde altså være en selvfølge at munnstell er en del av sykepleierens 

ansvarsområde. Hva er det da som gjør at virkeligheten 

er annerledes? I rapporten peker Adolfsen på en rekke faktorer 

som kan forklare det: Sykepleiere mangler kunnskap om tann- og 

munnhelse fordi det mange steder ikke inngår i grunnutdanningen, 

det kan skyldes holdninger og at de synes munnstell er ”ekkelt”. 

En annen årsak kan være avdelingens organisering, manglende 

rutiner og prosedyrer, tidspress og økonomi. Dessuten savner 

hun tverrfaglig samarbeid med tannhelsepersonell og mener at 

alle sykehus burde ha en tannklinikk hovedsakelig bemannet med 

tannpleiere, som kan tilkalles til alle avdelingene ved behov for 

spesialkompetanse innenfor dette området. 

Hennes konklusjon er imidlertid at det tross disse barrierene 

burde la seg gjøre å ta ansvar for pasientenes munnhygiene og 

at motargumentene ikke holder. Det tar ikke så lang tid, og det 

må være mulig å bearbeide negative holdninger. Hun mener at 

mye ville endre seg hvis sykepleierne fikk både kunnskaper og 

ferdigheter på dette området i sin grunnutdanning. Dermed ville 

det også falle mer naturlig og være en selvfølge at hver avdeling 

har rutiner og prosedyrer for tann- og munnstell i skriftlig form. 

Hender og tenner samme sak 

Hva sier så sykepleieren etter å ha arbeidet noen måneder på 

Rikshospitalet? Hun har ikke endret syn, men ser at det kan 

være vanskelig for en sykepleier å prioritere fordi mange ting 

er viktige. – Jeg har stor tro på at situasjonen vil endre seg hvis 

vi som sykepleierstudenter får undervisning og opplæring om 

tann- og munnsykdommer og hvordan de skal forebygges. Jeg 

kan ikke huske at vi hadde forelesninger om temaet på studiet. 

Vi hadde en gang en praktisk øvelse der vi trente på å pusse 

tenner på hverandre, forteller hun og mener at dette også er 

viktig for å påvirke studentenes holdninger. Sykepleieren må ha 

en forståelse av at det er like viktig å pusse tenner som å vaske 

hender. 

Lederansvar 

Avdelingsleder har et ansvar for at pasientens behov blir ivaretatt 

på avdelingen. Avdelingsleder bør derfor oppmuntre og minne 

personalet på ivaretakelsen av munnhygiene, minne dem på å 

dokumentere at munnstell er utført, kan vi lese i rapporten. Ane 

Adolfsen har fortsatt denne oppfatningen. – Vi bør utarbeide 

prosedyrer for dette hvis det skal bli en naturlig del av hverdagen 

på sykehuset. Mange pasienter klarer seg selv, men vi som 

sykepleiere må spørre, sjekke og hjelpe dem som trenger det, 

sier Ane Adolfsen. – Jeg mener at det viktigste er at den daglige 

tannpussen/munnstellet blir ivaretatt. At munnhygienen blir et 

forsømt område, kan føre til store tilleggsplager for pasienten 

som f.eks. dårligere ernæring, nedsatt kommunikasjon og 

velvære, legger hun til. 

Samarbeid med tannhelsepersonell 

I rapporten foreslår hun at alle sykehus bør ha en tannklinikk. 

Hva mener hun om det i dag? – Det ville være en fordel på store 

sykehus. Her i Oslo er det så vidt jeg vet bare Ullevål sykehus 

som har tannklinikk, men det viktigste er at vi vet hvor vi kan 

henvende oss for å få tannhelsefaglige råd, sier Adolfsen, og 

Munnpleien for sin del lurer på om det ikke kunne la seg gjøre 

at offentlig tannhelsetjeneste har et formalisert samarbeid med 

sykehusene i sitt fylke. 


Pedodontiseminar i Stavanger 

Dentale erosjoner – 

Syreskadde tenner 

Dette fenomenet var tema da Norsk forening for pedodonti 

arrangerte sitt årlige seminar i Stavanger 4. – 5. november med 

vel 110 deltakere. Forekomsten av erosjoner ser ut til å være 

økende, men vi har ingen publiserte undersøkelser fra Norge som 

kan dokumentere dette. Brusen er den store synderen, selv om 

også andre faktorer spiller inn, og lettbrus er like skadelig som 

sukret brus. 


Alle var enige om at dentale erosjoner 

er et problem, og etter alt å dømme, et 

økende problem, men vi vet for lite om 

forekomsten. Vi bør på landsbasis enes 

om en indeks for å registrere erosjoner, 

og det bør settes i gang registrering 

i samarbeid mellom Den offentlige 

tannhelsetjenesten og fagpersoner ved 

de odontologiske fakultetene. Brusen er 

den store synderen, og lettbrus er like 

skadelig som sukkerholdig brus. Det 

mener også Sosial- og helsedirektoratet 

nå. Men tannleger og tannpleiere må ikke 

glemme spiseforstyrrelser som etiologisk 

faktor, og de er nøkkelpersoner når det 

gjelder tidlig diagnostikk. Det kreves 

imidlertid både kunnskap, diplomati og 

empati å ta tak i dette problemet. Dette 

var status da debattleder, Carl Christian 

Blich, avblåste debatten om erosjoner ved 

avslutningen av seminaret. 


Hva er erosjoner? 

Med fersk doktorgrad fra 2002 om 

erosjoner er Ann-Katrin Johansson fra 

Örebro en skandinavisk ekspert på temaet. 

Hun la til grunn følgende definisjon fra 

1971: Dental erosjon er tap av tannens 

hårdvev gjennom en kjemisk prosess som 

ikke involverer bakterier. Det er altså en 

prosess som er forskjellig fra utviklingen 

av karies, der bakterier spalter sukker til 

syre. Derfor er lettbrus like skadelig som 

sukkerholdig brus når det gjelder erosjoner. 

– Erosjoner klassifiseres som 

tannslitasje sammen med såkalt 

abrasjon og attrisjon, som begge skyldes 

mekanisk påvirkning, men erosjon er 

en dominerende faktor i all tannslitasje, 

sa Johansson og fortalte at de viktigste 

”markører” for erosjon er tap av substans 

på overkjevens fortenner, defekter langs 

tannhalsen og ”cuppings”, dvs. slitasje 

av tyggeknutene på melkejeksler og 6årsjeksler. 

Årsaker er syre fra mat, drikke 

og miljø samt magesyre ved oppkast og 

sure oppstøt. 

Usikkerhet om forekomst 

Johansson sa at det var lite 

dokumentasjon tidligere men at det i 

løpet av det siste tiåret er publisert mange 

studier om forekomst hos småbarn, 

ungdom og unge voksne, men at det bare 

er spredte studier av voksne. Siden det 

finnes mange forskjellige indekser for 

registrering av erosjon, kan det være 

vanskelig å sammenligne tall fra ulike 

undersøkelser. Men det ser ut som 

forekomsten øker, og det er dokumentert 

at de som har erosjoner i melketennene, 

har fire ganger økt risiko for å få 

erosjoner i det permanente tannsett. 

Komplisert prosess 

Hva bestemmer om det oppstår erosjoner 

hos en person? Det er ikke bare 

hyppigheten av sure (erosive) angrep 

Et fornøyd trekløver. Foredragsholder 

Ann-Katrin Johansson (f. v.) i samtale 

med styreleder i NFP, Ivar Espelid, 

Oslo, og en av deltakerne, Nina Wang, 

Bergen.

Og så var seminaret og den 

avsluttende debatten over, men 

kampen mot erosjonene fortsetter. 

Her paneldeltakere og debattleder 

fra venstre: Anniken Owren Aarum, 

Carl Chr. Blich, Tiril Willumsen og 

Anne Bjørg Tveit. 

som avgjør resultatet. Også angrepenes 

”erosivitet” samt individets eget forsvar, 

som spyttkvalitet, munnhygiene, 

drikkemetodikk etc. har betydning. 

Forebygging er best 

Også på dette området er forebygging 

bedre enn behandling. Hvis erosjonene 

oppdages tidlig og man finner ut hva som 

er den viktigste årsaken, er det mulig å 

NORSK FORENING FOR PEDODONTI 

Forening for tannhelsepersonell og andre som 

har interesse for barnetannpleie (pedodonti) 

Formålet er å arbeide for utviklingen av 

fagområdet 

Arrangerer årlige seminarer med tema knyttet til 

barns og unges tannhelse 

Årets seminar som handlet om syreskadde 

tenner (erosjoner), ble arrangert i Stavanger i 

samarbeid med Tannhelse Rogaland FKF 

Mer informasjon om foreningen finnes på 

www.uib.no/pedodonti/NFP 

stoppe prosessen. Derfor er det viktig at 

tannleger og tannpleiere som undersøker 

barn og unge regelmessig, får best mulig 

kunnskap, slik at de stiller diagnosen før 

tannskadene er kommet for langt. 

Tiril Willumsen sa i sitt foredrag om 

spiseforstyrrelser og erosjoner at 50 000 

kvinner i Norge mellom 15 – 45 år lider 

av spiseforstyrrelser. De fleste av disse 

går til tannlegen, selv om forekomsten 

av tannbehandlingsfrykt er høyere enn i 

befolkningen for øvrig. – Det kan være 

vanskelig å forholde seg til slike pasienter, 

men det er viktig å forsøke fordi mange 

kan behandles i førstelinjetjenesten, sa 

Willumsen. Hennes råd til tannleger og 

tannpleiere som møter pasienter der de 

mistenker en spiseforstyrrelse, var å ta seg 

tid og skape tillit, ikke være moralistisk 

og å henvise pasienten videre, enten til 

helsesøster eller fastlege. 

Hjelper fluor mot erosjoner? 

Anne Bjørg Tveit kunne fortelle at 

hun i lang har hatt som praksis å 

anbefale erosjonspasienter å skylle 

med fluor, eventuelt i kombinasjon 

med fluortabletter, både for å påvirke 

erosjonsutviklingen og for å motvirke 

ising i tennene. I en artikkel om ”Tanderosjoner” 

i Odontologi 2001 ble det 

imidlertid konkludert med at fluor ikke 

har effekt på erosjoner, en konklusjon 

som hovedsakelig er basert på én laboratorieundersøkelse 

utført av danske 

forskere. 

Ut fra kunnskap om effekt av lokalbehandling 

med ulike fluorforbindelser, 

hevdet Tveit at fluor trolig har hemmende 

effekt på erosjoner og beskrev en ny 

studie hun deltar i, der de skal teste ut 

tinnfluorid, titanfluorid og natriumfluorid 

på human emalje som utsettes for 

syreangrep. – Resultatene fra denne 

studien vil gi bedre dokumentasjon, 

men inntil videre vil jeg anbefale lokal 

fluorbehandling av erosjoner. Fluor 

har hemmende effekt og hjelper på 

symptomene, sa hun. 

Restaurering med plast 

Tom Paulseth har erfaring med å 

restaurere erosjonsskadde tenner, både 

fra Odontologen i Bergen og fra egen 

privatpraksis. Målet for behandlingen 

er å finne årsaken, hindre forverring, 

bedre estetikk og funksjon – og bevare 

tannsubstans. I de fleste tilfeller kan man 

hjelpe pasienten med å bygge opp tennene 

i kompositt (plast) uten å fjerne ytterligere 

tannsubstans. Paulseth fortalte at han oftest 

starter med overkjevefortennene og viste 

mange tilfeller der resultatet var estetisk 

tilfredsstillende – også etter flere år. 

– Men det er viktig å ha god kunnskap om 

materialenes egenskaper og velge materiale 

som er egnet til det enkelte tilfelle, sa han. 

Bekymring for syreskadde 

tenner 

Et presseoppslag i sommer der Sosial- 

og helsedirektoratet anbefalte å erstatte 

sukkerholdig brus med lettbrus, kunne 

tyde på at direktoratet ikke hadde noen 

bekymring for syreskadde tenner. Men 

det kunne Anniken Owren Aarum avkrefte 

i sin innledning før den avsluttende 

paneldebatten. Hun beklaget at nyansene 

ikke hadde kommet fram i dette oppslaget 

og kunne fortelle at de hadde sendt 

FOREDRAGSHOLDERE 

Overtannlege Ann-Katrin Johansson, Örebro, 

Sverige 

Spesialtannlege Tom Paulseth, Det odontologiske 

fakultet, UiB 

Førsteamanuensis Tiril Willumsen, Det 

odontologiske fakultet, UiO 

Professor Anne Bjørg Tveit, Det odontologiske 

fakultet, UiO 

Rådgiver Anniken Owren Aarum, Sosial- og 

helsedirektoratet 

President i Tannlegeforeningen, Carl Christian Blich 

(debattleder) 


Tre sisteårs tannlegestudenter fra Oslo, 

Janne Olaussen (f. v.), Mari Tafjord og Birte 

Arnesen var også deltakere på seminaret. 

Mari og Birte hadde ekstra god grunn til å 

følge med, siden de skal ha erosjoner som 

tema for sin masteroppgave. 

ut en pressemelding dagen etter med dette budskapet: ”Vann er 

den beste tørstedrikken. Syren i brus, både med og uten sukker, er 

skadelig for tennene.” 

Helgen varer i tre dager 

Owren Aarum presenterte mange tall fra kostundersøkelser som viser 

både positive og negative trender. Melk er fortsatt på vei ned, sukret 

brus viser for første gang på lenge en nedgang, nå med ”bare” 87 liter 

per person per år, og vannforbruket øker. 

Et nytt funn er at ”helgen varer tre dager”, og det betyr tre 

dager med høyt sukkerinntak. Barn spiser for lite frukt hele uken 

og enda mindre i helgen. – Slik direktoratet ser det, har vi følgende 

virkemidler for å påvirke barns og unges kosthold: Pris og avgifter, 

restriksjoner på markedsføring mot barn og forbud mot salg av 

usunne produkter i skolen, sa Owren Aarum. 


Generalforsamling 2005 

En engasjert tannpleier, Lise Birkeland, kunne fortelle at 

offentlig tannhelsetjeneste i Rogaland har gode rutiner og 

et forpliktende samarbeid med helsestasjonene i fylket. De 

avholder jevnlige møter med helsesøstrene for å følge opp 

tiltakene som er avtalt. 

Med dette innkalles til generalforsamling i Norsk Tannvern mandag 14. mars 2005 kl. 1800 i Norsk Tannverns 

lokaler, Chr. Krohgsg. 34, 6. etasje, Oslo. 

Alle Norsk Tannverns medlemmer som har betalt kontingent for 2004, har stemmerett. Stemmegivning kan skje ved fullmakt. I 

henhold til § 4 i Norsk Tannverns vedtekter vil følgende saker foreligge til behandling: 

1. Årsberetning 2003 – 2004 

2. Driftsregnskap 2003 – 2004 

3. Kontingentsatser 

4. Vedtektsendringer 

5. Strategisk plan for perioden 2005 – 2008 

6. Valg av styre 

7. Valg av valgkomité 

8. Eventuelt 

Forbud mot brusautomater i skolen? 

Den avsluttende paneldebatten ledet av Carl Chr. Blich ble stort 

sett en oppklaringsrunde der foredragsholderne fikk utdype 

sine synspunkter – med ett unntak: Skal tannhelsepersonell 

gå i bresjen for et forbud mot brusautomater i skolene? 

Tannlegeforeningens president fikk vel en stilltiende tilslutning 

til en slik politikk, men noen hadde litt betenkeligheter med 

forbudslinjen. Kanskje er det bedre å mobilisere elever for vann 

enn mot brus? Direktoratets representant sa at det er enklere å 

forby brusautomater i grunnskolen enn i videregående skole der 

elevene har mer å si for avgjørelsen. 

Saker som ønskes behandlet, må være styret i hende 

innen 15. januar 2005. 

Sakspapirene blir lagt ut på Norsk Tannverns nettsted 

www.tannvern.no i løpet av februar måned 2005. 

Oslo, november 2004 

Reidun Stenvik, styreleder

ANNONSE 

Tannhelse for små tenner 

Stort samarbeidsprosjekt 

I Norge går 220.000 barn i barnehage. Mange spiser 

frokosten sin der - uten å pusse tennene etterpå. 

Samtidig vet vi at barnehagen er en bra arena for å 

lære seg gode vaner, og at barna lærer av hverandre. 

Dette er noe av bakgrunnen for at Jordan, 

Zendium og Alpharma har vært med på å lage en 

informasjonspakke om tannpuss og kosthold, som 

alle landets barnehager får tilsendt i oktober 2004. 

Norsk Tannvern, Tannpleierforeningen og Tannlegeforeningen 

har vært viktige samarbeidspartnere på 

den faglige delen, og alle landets fylkestannleger er 

informert om tiltaket. Pedagogisk Forum, som har 

jobbet med kommunikasjon til barnehager gjennom 

20 år, har sørget for at materiellet er tilpasset barnehagens 

hverdag. Temabilaget ”Små tenner”, illustrerte 

temaplansjer, CD med Brontos tannpussesang, 

plakat og foreldreskriv inngår i pakken. 

Tannpuss i barnehagen 

I materiellet oppfordrer vi barnehagene til å diskutere 

tannhelse og kosthold med foreldrene, barna og 

den offentlige tannhelsetjenesten – og i tillegg 

vurdere tannpuss etter frokost i barnehagen. Kun et 

fåtall av norske barnehager har innført dette, og 

mange av disse melder at det er mye enklere enn de 

trodde på forhånd. Men alle barnehager er forskjellige, 

og dette må selvfølgelig være frivillig. 

Foreldrene 

Uansett hva som gjøres i barnehagen, er det foreldrene 

som er ansvarlige for barnas tenner. Denne 

høsten gjør vi det litt enklere for dem, og introduserer 

et prisgunstig ”Verktøysett for små tenner” i 

butikk og på apotek. Sammen med produktene får 

foreldrene et informasjonshefte om barns tannhelse 

og barna får en Bronto CD. 

Dialog 

I kampanjen ønsker vi å sette fokus på barns tannhelse, 

og håper det kan være ett av flere tiltak som 

motiverer til dialog og samarbeid mellom foreldre, 

barn, barnehager, Tannhelsetjenesten, helsesekretærer 

og andre fagfolk og støttespillere barna omgir 

seg med. 

Gode vaner tidlig er best! 

VERKTØY 

Om god 

tannhelse 

for små 

tenner 

Denne informasjonen er et samarbeidsprosjekt 

mellom Jordan, Zendium og Alpharma. + 

Om god 

tannhelse 

for små 

tenner 

Denne informasjonen er et samarbeidsprosjekt 

mellom Jordan, Zendium og Alpharma. 

+ HEFTE 

+ CD med 

med tannpussetips 

tannpussesanger 

VERKTØY 

HEFTE 

med tannpussetips 

+ CD med 

tannpussesanger 

SMÅ TENNER 

SMÅ TENNER 

FO R 

Verktøyeske apotek 

FOR 

Verktøyeske butikk 

365 grader, foto Christine Istad

C 

Returadresse: Norsk Tannvern 

Postboks 9341 Grønland, 0135 Oslo

Munnpleien nr. 2-2004 - Norsk Tannvern

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?