Munnpleien nr. 2-2004 - Norsk Tannvern

More documents

Recommendations

Info

tannhelsepersonell tett med annet omsorgspersonell. To tannpleiere i hvert fylke (i 3 fylker 3 tannpleiere) er opplært og kalibrert til å kartlegge brukerne etter BSI-indeksen. Tallene fra kartleggingen skal inn i en baselinerapport som skal være ferdig 1. mai 2005. Gode tilbakemeldinger – Tanpleierne som jobber med BSI gir mange tilbakemeldinger om at dette er en enkel metode som gir god kontakt og er enkel å kommunisere overfor øvrig omsorgspersonell, sier Rydgren Krona. BSI er opprinnelig en svensk metode som er videreutviklet av professor Tony Axéll og dr.odont. Birgitte Mosgaard Henriksen som i våres tok doktorgrad på undersøkelser gjort på oral helse hos eldre i Norge. Virker – virker ikke – Resultatene i baselinerapporten skal kunne brukes av fylkeskommunene i forhold til helsefremmende og forebyggende tiltak fremover. Rapporten vil også inneholde tall fra en kartleggingsundersøkelse når det gjelder karies. Innsamlede data på tannhelsen hos 3-åringer og resultatene fra en undesøkelse blant overtannleger om hvilke helsefremmende og forebyggende tiltak som var i gang før prosjektet startet, er en del av baseline. Arbeidet så langt viser at det ute i felten er forventninger til at noe nå skjer, og fylkene er godt i gang med planer for hvordan de kan jobbe videre med det helsefremmende og forebyggende arbeidet i forhold til tannhelse hos småbarn og beboere i sykehjem. – Våren 2005 har vi planer om å samle tannpleierne som har deltatt i kartleggingsundersøkelsen og fylkestannlegene for å diskutere resultatene av kartleggingen og hvordan resultatene kan brukes videre i samarbeidet med pleie- og omsorgstjenesten i fylkene, sier Rydgren Krona. – Høsten 2005 tar vi sikte på å arrangere nye regionale ledersamlinger hvor fylkene skal kunne utveksle erfaringer og få en oversikt over hvordan det blir jobbet med systematikk, rapportering og forpliktelse i dette arbeidet. Vi skal oppsummere hva som virker og hva som ikke virker, avslutter prosjektlederen. 18 MUNNPLEIEN NR 2/2004 Ford Munn Sykepleier Ane Adolfsen som nå arbeider på Thoraxkirurgisk sengepost på Rikshospitalet, ble uteksaminert ved Høgskolen i Oslo i våres. Da hun skulle ta individuell fordypningseksamen i sykepleie, valgte hun munnhygiene i sykehus som tema. Oppgaven viser stort engasjement for pasientenes munnhelse, og hun slår fast at sykepleieren har et ansvar overfor langtidssyke for å forebygge at sykehusoppholdet går ut over tannhelsen. Bladet Munnpleien treffer henne på Rikshospitalet for å ta en prat nå når hun har vært ute i jobb et halvt års tid. Tekst og foto: Reidun Stenvik Som student opplevde Ane Adolfsen et par episoder der alvorlig syke pasienter fikk store problemer fordi ingen hadde tenkt eller husket på å hjelpe dem med munnstellet. En eldre dement kvinne som var innlagt for to dager siden på grunn av lårhalsbrudd, ville verken spise eller drikke. Ane forsøkte å snakke med henne ved morgenstellet og forklare at hun trengte næring bl.a. for å få energi og for at lårhalsbruddet skulle gro bedre, men pasienten bare smilte tilbake. Da hun litt senere på dagen kom inn igjen, stod maten fortsatt urørt. For å gjøre en lang historie kort: Det viste seg at munnhulen og tennene hadde store mengder belegg og en kraftig soppinfeksjon. Munnhygiene og velvære – Denne og en tilsvarende opplevelse gjorde stort inntrykk på meg og var viktig for valg av tema til eksamensoppgaven, sier Adofsen, men legger til at også hennes eget forhold til munnhygiene var utslagsgivende. – For meg er en velstelt munn svært viktig for velværet. Belegg på tennene føles ubehagelig, og jeg tenker at slik må det vel også være for andre, legger hun til og forteller videre at et oppslag i Aftenposten der presidenten i Tannlegeforeningen er bekymret for at sengeliggende pasienter ikke får hjelp til munnstell, var utslagsgivende. Sykepleiers rolle Hun formulerte følgende problemstiling for oppgaven: Hva er sykepleiers rolle og funksjon i forhold til å ivareta munnhygienen hos langstidssyke i sykehus? Hun avgrenset temaet til å gjelde pasienter i somatiske sykehus og definerte langtidssyke som pasienter som er innlagt minst 1 – 2 uker. Videre la hun til grunn definisjonen av oral helse som finnes i veilederen ”Tenner for livet”. Ifølge den omfatter begrepet oral helse tilstanden i hele munnhulen, med slimhinner og tunge, og ikke bare i tennene og deres feste til kjeven.
ypningseksamen i sykepleie: ygiene i sykehus Sykepleier Ane Adolfsen arbeider nå på Rikshospitalet og ser at det kan være vanskelig å innpasse munnstell for pasientene i en travel hverdag, men mener det er mulig hvis man har prosedyrer for dette. – Sykepleieren må ha forståelse for at det er like viktig å pusse tenner som å vaske hender, sier hun. Med bakgrunn i to forskjellige sykepleiemodeller (Henderson og Orem) fastslår hun at sykepleierens viktigste oppgave er å ivareta pasientens grunnleggende behov, noe som også må omfatte munnstell. Henderson uttaler blant annet at ”nurses must clean the mouth and teeth whenever the person is unable to do it for himself” og at ”the teeth and gums need more thorough cleaning in illness than in health”. Hva hindrer sykepleieren? Det burde altså være en selvfølge at munnstell er en del av sykepleierens ansvarsområde. Hva er det da som gjør at virkeligheten er annerledes? I rapporten peker Adolfsen på en rekke faktorer som kan forklare det: Sykepleiere mangler kunnskap om tann- og munnhelse fordi det mange steder ikke inngår i grunnutdanningen, det kan skyldes holdninger og at de synes munnstell er ”ekkelt”. En annen årsak kan være avdelingens organisering, manglende rutiner og prosedyrer, tidspress og økonomi. Dessuten savner hun tverrfaglig samarbeid med tannhelsepersonell og mener at alle sykehus burde ha en tannklinikk hovedsakelig bemannet med tannpleiere, som kan tilkalles til alle avdelingene ved behov for spesialkompetanse innenfor dette området. Hennes konklusjon er imidlertid at det tross disse barrierene burde la seg gjøre å ta ansvar for pasientenes munnhygiene og at motargumentene ikke holder. Det tar ikke så lang tid, og det må være mulig å bearbeide negative holdninger. Hun mener at mye ville endre seg hvis sykepleierne fikk både kunnskaper og ferdigheter på dette området i sin grunnutdanning. Dermed ville det også falle mer naturlig og være en selvfølge at hver avdeling har rutiner og prosedyrer for tann- og munnstell i skriftlig form. Hender og tenner samme sak Hva sier så sykepleieren etter å ha arbeidet noen måneder på Rikshospitalet? Hun har ikke endret syn, men ser at det kan være vanskelig for en sykepleier å prioritere fordi mange ting er viktige. – Jeg har stor tro på at situasjonen vil endre seg hvis vi som sykepleierstudenter får undervisning og opplæring om tann- og munnsykdommer og hvordan de skal forebygges. Jeg kan ikke huske at vi hadde forelesninger om temaet på studiet. Vi hadde en gang en praktisk øvelse der vi trente på å pusse tenner på hverandre, forteller hun og mener at dette også er viktig for å påvirke studentenes holdninger. Sykepleieren må ha en forståelse av at det er like viktig å pusse tenner som å vaske hender. Lederansvar Avdelingsleder har et ansvar for at pasientens behov blir ivaretatt på avdelingen. Avdelingsleder bør derfor oppmuntre og minne personalet på ivaretakelsen av munnhygiene, minne dem på å dokumentere at munnstell er utført, kan vi lese i rapporten. Ane Adolfsen har fortsatt denne oppfatningen. – Vi bør utarbeide prosedyrer for dette hvis det skal bli en naturlig del av hverdagen på sykehuset. Mange pasienter klarer seg selv, men vi som sykepleiere må spørre, sjekke og hjelpe dem som trenger det, sier Ane Adolfsen. – Jeg mener at det viktigste er at den daglige tannpussen/munnstellet blir ivaretatt. At munnhygienen blir et forsømt område, kan føre til store tilleggsplager for pasienten som f.eks. dårligere ernæring, nedsatt kommunikasjon og velvære, legger hun til. Samarbeid med tannhelsepersonell I rapporten foreslår hun at alle sykehus bør ha en tannklinikk. Hva mener hun om det i dag? – Det ville være en fordel på store sykehus. Her i Oslo er det så vidt jeg vet bare Ullevål sykehus som har tannklinikk, men det viktigste er at vi vet hvor vi kan henvende oss for å få tannhelsefaglige råd, sier Adolfsen, og Munnpleien for sin del lurer på om det ikke kunne la seg gjøre at offentlig tannhelsetjeneste har et formalisert samarbeid med sykehusene i sitt fylke. MUNNPLEIEN NR 2/2004 19
Page 1 and 2: Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 2
Page 3 and 4: ÆR SKOLE. 10. klassingene Cha Ring
Page 5 and 6: MUNNpleien nr 2/2004 Årgang 87 ISS
Page 7 and 8: Sukkerfri brus Munnpleien spør hva
Page 9 and 10: populært, og de selger også matpa
Page 11 and 12: En samling folkehelseentusiaster ru
Page 13 and 14: ner i farta døren eller et eller a
Page 15 and 16: et opp under gene i Bergen Nese for
Page 17: Hvor lang tid skal settes av til de
Page 21 and 22: Og så var seminaret og den avslutt
Page 23 and 24: ANNONSE Tannhelse for små tenner S

Munnpleien nr. 2-2004 - Norsk Tannvern

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?