2-2009: EUs politi- og justissamarbeid - Nei til EU

Del 2: Fokus på asylpolitikken og Dublin II
å ta seg av, hadde midlertidig innkvartert gutten. Han
hadde også forsøkt å skaffe ham arbeid. Han fortalte
at dette hadde vært vanskelig, fordi gutten etter et par
minutters arbeid besvimte.
Ved ankomst i Hellas hadde han tilbrakt ni dager i
varetekt. Han ble sluppet løs plutselig midt på natten.
Han klarte ikke først å komme seg bort fra flyplassområdet
og tilbrakte de neste tre dagene der. Siden
den gang hadde han flere ganger blitt arrestert som
illegal, iført håndjern og ført til politistasjonen. Hans
bror, som ble overført til Hellas samtidig med ham,
satt i varetekt i Danmark, etter at han og en annen
tsjetsjener hadde forsøkt å ta seg tilbake til Norge. De
hadde sittet der i et halvt års tid.
Dette systemet er det beste Europa har fått til for
flyktningene fra en av vår samtids verste konflikter.
Et pedagogisk prosjekt
I den grad det i det hele tatt kan sies å finnes et asylsystem
i Hellas, har det brutt sammen. Mange av dem
som oppholder seg illegalt i landet, er flyktninger som
aldri søker asyl, rett og slett fordi det er helt uten hensikt.
Innvilgelsesraten ligger konstant på 0-1 prosent.
Det året Zarema fikk opphold, var hun én av bare ni. I
2007 var det åtte som fikk opphold.
Norske myndigheter har stort sett nærmet seg
problemet med Hellas som et pedagogisk prosjekt:
Man vil forsøke å tvinge Hellas til ansvarlig fremferd.
Problemet er at dersom Hellas på noe tidspunkt
skulle etablere et halvveis fungerende asylsystem og
eksempelvis begynne å fingeravtrykksregistrere alle
potensielle asylsøkere, ville de straks få ansvaret for et
enormt antall personer. Faktum er at Dublin-systemet
i seg selv er til hinder for harmonisering av asylpraksis
i de ulike landene − ja, det er til og med et hinder for
selve etableringen av en reell asylprosedyre. Norge er
knapt i en posisjon til å anlegge en belærende tilnærming;
Norge er en del av problemet.
37