25 argumenter for og imot 10 fleip eller fakta 5 ... - Nei til EU

EU-guiden25 argumenter for og imot10 fleip eller fakta5 avgjørende temaSlik styres EUvettNei til EUs skriftseriewww.neitileu.no

Folkestyre Solidaritet Velferd oghandelMiljø ogressurserHandlefrihetNei til EUs skriftserie VETTNr. 1-2006: Dag Seierstad: Tjenester til enhver pris?Nr. 3-2005: Dag Seierstad: Er EU et solidaritetsprosjekt?Nr. 2-2005: Heming Olaussen m.fl: EU-grunnlovenNr. 1-2005: Dag Seierstad: Arbeidsinnvandring og EØS – hva kan gjøres med lønnsdumpingaNr. 4-2004: Sigbjørn Gjelsvik m.fl: EU og velferdenSpesialnr.: Ti år med EØS - virkninger for fagbevegelsen (kr 100,- + porto)Nr. 3-2004: Harriet Rudd (red.): EU vs. USA – en dårlig garanti for fred og sikkerhet (utsolgt)Nr. 2-2004: Dag Seierstad: Lønnsdumping – en kreftsvulst i norsk arbeidsliv (utsolgt)Nr. 1-2004: Dag Seierstad: Norsk fiske og EU-medlemskapHeftene kan bestilles fra (kr 20,- + porto):Nei til EUArbeidersamfunnets plass 1, 0181 OsloTelefon: 23 35 45 80neitileu@neitileu.nowww.neitileu.noEU-guidenNei til EUs skrifteserie VETT nr. 2 2006Utgitt av Nei til EURedaktør: Morten HarperFormgivning: Eivind FormoeKorrektur: Jan Terje Kristiansen og Kjell ArnestadTegneserien Overdanmark (side 9, 15, 21, 27 og 31) av Jørgen Bitsch, www.danskundergrund.dkTrykk: Stens trykkeriPrinted in NorwayISSN: 1504-5374Opplag: 60 000

FolkestyreDemokratiunderskuddog hull i regnskapetDet er ikke lenger noen overraskelse, men like pinlig hvert år: Tirsdag15. november 2005 gjorde EUs revisjonsrett det klart at denikke kunne godkjenne EUs regnskapstall for året før. Det har denheller ikke gjort de ti foregående årene. Etter at Norge stemte neitil EU-medlemskap i 1994, er EUs regnskap ikke blitt godkjent etteneste år. Revisjonsretten mener det er uklart hvordan de 105 milliardereuroene i 2004-budsjettet er blitt brukt, og er spesielt kritisktil kontrollen med landbruksutgiftene (nesten halve budsjettet) ogstruktur- og regionalstøtten. Det uoversiktlige EU-systemet harbåde hull i regnskapet og demokratiunderskudd.Foto: NasjonalbiblioteketEmbetsmannsstat«Slik jeg oppfatter EU, er det kontureneav en europeisk embetsmannsstat,et paradis for økonomer, jurister,diplomater og eksperter. Det eret Europa som jeg vil mislike sterkt.»Generalsekretær Per EdgarKokkvold i Norsk Presseforbund,Nationen 15. november 2003Ønsket om et levende demokrati var denviktigste grunnen til at folk i Norge stemtenei til EU-medlemskap i 1994. Siden dengang har EUs demokratiske problemer økt.Myndighet over stadig nye områder overføresfra nasjonalstatene til EU, og innbyggernei EU har liten oversikt over hva somskjer bak de lukkete dørene i Brussel. I 2004stemte bare 45,6 prosent av velgerne vedvalget til EU-parlamentet. Hensynet til demokratier et viktig argument mot norsk EUmedlemskap.Utenfor EU kan vi ha et folkestyrehvor folk deltar, og politikerne står tilansvar for velgerne.Den europeiske union, EU, er grunnleggendeudemokratisk. Lovgiverne erSalskifte. EU-medlemskap flytter makt fraStortinget til EUs overnasjonale organer.ikke folke valgte. EUs beslutningsprosesserer omgitt av mye hemmelighetskremmeri.Stor geografisk og formell avstand til beslutningstakerneskaper avmakt. EU støper alt isamme form. De løsningene som passer flertalleti EU, skal passe alle steder. Det betyrat din mulighet til å påvirke blir mindre ogmindre.Sommeren 2005 stemte et flertall avdet franske og deretter nederlenderlandskefolk nei til EUs nye grunnlov. Til trossfor den folkelige motstanden, har lederne iEU ikke skrinlagt grunnlovstraktaten. Det

4 Folkestyre Nei til EUFoto: EUSlik styres EUUtøvende. EU-kommisjonen har så og simonopol på å foreslå nye lover i EU, herrepresentert ved kommisjonspresident JoséManuel Barroso under et mer uformelt oppgjør.Det europeiske råd(EUs toppmøter)• Bestemmer politisk hovedkurs• Tar initiativ til traktatendringer• Består av stats- og regjeringssjefenei EU-landene, samt EU-kommisjonenspresidentUnionsrådet• Lovgivende makt i EU sammenmed parlamentet• Høyeste beslutningsorgan mellomtoppmøtene• Her møtes fiskeriministrene for ådiskuterer fiskeripolitikk, justisministrenefor å diskutere justispolitikk,osv.• Fastsetter rammene for EU-budsjettetog andre vedtak som binderEUs medlemsland• Formannskapet i rådet roterermellom medlemslandene hverthalvår. Høsten 2006 er det lagt tilFinland, våren 2007 overtar Tysklandog høsten 2007 har Portugalformannskapet.EU-parlamentet• Eneste folkevalgte organ i EU• Vedtar lover sammen med unionsrådet• Kan ikke fatte vedtak som forplikterEU• Kan blokkere vedtak fra unionsrådetsom ikke er enstemmige• Kan bidra til å endre forslag fra EUkommisjonenog unionsrådetEU-kommisjonen• Utøvende makt i EU (slik regjeringener i Norge)• EU-kommisjonen har så å si monopolpå å foreslå nye lover, og utarbeiderbudsjett og handlingsprogrammer• Passer på at medlemslandene setterunionsrådets vedtak ut i livet• Består av representanter fra medlemslandene.Utpekes av Det europeiskeråd, og godkjennes av parlamentet.EF-domstolen• Øverste dømmende makt i EU (slikHøyesterett er i Norge)• Dømmer i enkeltsaker og tolkerEUs regelverk• Avgjørelser her går foran lover ogdomsavgjørelser i medlemslandeneRevisjonsretten• Reviderer EUs regnskaper og leggerfram en årsberetning. Kan ogsåavgi mindre beretninger i enkeltsaker.• Satt sammen av representer framedlemslandene, og utnevnes avunionsrådet.

6 Folkestyre Nei til EUEU-grunnloven29. mai 2005 stemte 54,7prosent av franskmennenenei til EU-grunnloven. 1. junisa 61,6 prosent av nederlendernenei. Flere meningsmålingerviser at nei-sidenfortsatt er like sterk i beggelandene.Etter det franske og nederlandskenei oppsto detstrid i EU om hvordan manskulle håndtere situasjonen.Det ble ikke noe av de bebudetefolkeavstemningene iStorbritannia og Danmark.På toppmøtet den 16. juni2005 bestemte EUs statsogregjeringssjefer seg forå ta en «tenkepause» nårdet gjelder EU-grunnloven.Toppmøtet understreket atgrunnloven ikke kommer tilå bli reforhandlet og at godkjenningsprosessenburdefortsette – på tross av denfolkelige motstanden. EUgrunnlovener per juli 2006godkjent av 16 av de 25 medlemslandene,bare to av demgjennom folkeavstemninger(Spania og Luxembourg).På toppmøtet i juni 2006ble denne tenkepausen forlengetenda et år. Toneangivendeland som Frankrikeog Tyskland arbeider nå forå få til en avklaring i løpet avhøsten 2008, da Frankrike erunionsrådets formannskap.Mer overnasjonalitetEU-grunnloven skal erstattealle de tidligere EU-traktene.Formålet er å skape et regelverksom er mer oversiktlig,og som er tilpasset et EUmed flere medlemsland. Forå være handlekraftig med25 – eller flere – medlemmerflyttes mer myndighet til EUorganene,og både sammensetningenog stemmefordelingeni organene endres.Små land vil få enda mindreinflytelse.Grunnlovstraktaten girEU utstrakt enekompetanse.Det betyr at bare EU kanvedta lover og regler når detgjelder konkurransen i detdet indre marked, tollunionen,handelspolitikken, penge-og valutapolitikken, vernav havets biologiske ressurserog inngåelse av internasjonaletraktater. På områdersom sosial- og sysselsettingspolitikk,regionalpolitikk,landbruk og fiskeri ogpoliti- og justissaker er detdelt kompetanse. Det betyrat EU har forrang, og medlemslandenebare kan utøvemyndighet hvis EU ikke alleredehar vedtatt regler.AlternativeneBeslutningen om å utsetteprosessen løser ikke problemetEU står overfor, men detgir EU mulighet til å vurdereulike alternativer. EU håpernok også at grunnloven skalgjenvinne oppslutning vedat flere land godkjenner den,og at dette i neste omgangkan brukes som pressmiddeloverfor Frankrike og Nederland.Samtidig er det muligå utsette behandlingen i delandene hvor det er størstsjanse for at det blir et nei.Ifølge Nice-traktaten måalle EU-landene godkjennegrunnloven før den trer ikraft, men grunnloven selvtar høyde for at noen landkunne komme til å si nei. I teorienkan EU nå velge mellomtre alternative veier framover:∆ EU kan innføre grunnlovenslik den er nå, og innføreunntak for de land somforkaster grunnloven, eller«nei-landene» kan behandlegrunnloven på nytt uten atteksten endres.∆ De kan fortsette å styreEU etter den gjeldende Nicetraktaten.∆ De kan reforhandle delerav EU-grunnloven. Hvisdet skal reforhandles, er detkanskje mest sannsynlig atde vil gjøre endringer ellerta ut elementer av del III –EUs politikk og funksjonsområder.Det er også mulig for EU ågjennomføre mye av det somer nedfelt i EU-grunnlovenuten at den trer i kraft. Mankan velge en strategi somgår ut på å la «utviklingen gåsin gang».Endringer i institusjoneneog stemmeregelen i unionsrådeter antakelig vanskeligå få gjennom uten enform for traktatfesting. Detgår an å endre den eksisterendeNice-traktaten, mendet innebærer at man langtpå vei erklærer grunnlovendød. Dessuten innebærerdet at man åpner opp for forhandlingerpå områder somdet er oppnådd enighet om.Da kan prosessen bli myemer tidkrevende.

Nei til EU Folkestyre7Norge har siden 1970 hatt en liberal offentlighetslovsom sikrer høy grad av innsyni offentlige dokumenter. Det er viktig fordemokratiet at media og folk flest får innblikki det som skjer i politikernes og byråkratenesarbeid. EUs offentlighetsregler erklart svakere enn de norske, hovedsakeligpå grunn av at de er vage og åpner for langtflere unntak. Saksbehandlingstiden er lang,og nøkkelen til arkivene og postjournaleneer ikke tilgjengelig for allmennheten. Dumå fra før vite mye om en sak eller et dokumentfør du kan kreve innsyn.Unionen overtar mer og merHvis Norge blir medlem av EU, aksepterervi at EUs lover går foran Grunnloven og alleandre norske lover. Stortinget vil bli bundetav de vedtak som EU gjør, og vi kanikke selv vedta lover som strider mot lovenei EU. Stadig mer makt flyttes fra de nasjonaleparlamentene til unionsrådet, EUkommisjonenog EU-parlamentet. Flertallsavgjørelserskal brukes enda oftere,slik at bare få, prinsipielle beslutningerskal fattes enstemmig. Det betyr at de enkeltelandene ikke kan legge ned veto motbeslutninger de er imot.EU har i løpet av få år overtatt funksjonersom vi vanligvis har oppfattet som suverenerettigheter for nasjonalstatene, sliksom valuta, intern sikkerhet og forsvarspolitikk.Gjennom Maastrichttraktaten i1992 tok EU skrittet mot full økonomiskGode frynserGrunnlønnen for en EU-parlamentarikerfra Italia er kr 1 158 000. Foren fra Litauen er det tiendeparten,110 0000. Men parlamentarikernehar mange frynsegoder til felles.Representantene får oppmøtepengerpå kr 2120 per dag, man må barestemple seg inn på kontoret. Hvertår får de også 350 000 kroner til frimerker,konvolutter og andre kontorutgifter.Og hvert medlem får ca.1,4 millioner i året til å lønne kontorhjelp.EU gir også en lukrativ reisedekning,bl.a. 30 000 per år somkompensasjon for ubehaget ved åreise utenfor EU. Parlamentarikernefår dessuten gratis 30 timer akupunkturog 60 timer fysioterapi.(Kilde: Dagens Næringsliv 9. mai2006)Fransk nei. I mai 2005 stemte et flertall av det franske folk nei til EU-gru nnloven, og sendte bådeJacques Chirac og EU inn i en tiltrengt tenkepause.

8 Folkestyre Nei til EUValgsvikt. Under halvparten av EUs borgere stemmer i valg til EU-parlamentet, i noen land er valgdeltakelsen nede i 20 prosent. Til sammenlikning stemte77,4 prosent i det norske stortingsvalget i 2005.Forstår ikke EUÅtte av ti EU-borgere, 82 prosent,opplever at EUs institusjoner kommunisererdårlig med dem. Bare 36prosent mener de skjønner hvordanEU-systemet fungerer, mens 63 prosentsvarer at de forstår sitt nasjonalepolitiske system. Det viser enfelles meningsmåling i alle EU-landene,utført for avisen European Voicei mai 2006. Undersøkelsen viserogså at 79 prosent mener at EUer sterkt påvirket av næringslivsinteresser,mens bare halvparten såmange (41 prosent) mente at andreorganisasjoner, som miljøorganisasjonerog fagforeninger, har sterkinnflytelse.integrasjon ved å vedta en felles valuta (detsom ble dagens euro). Gjennom Amsterdamtraktateni 1997 tok EU beslutningerom felles politikk på interne sikkerhetsanliggenderog politisaker, og åpnet for flereflertallsvedtak og Europol som en egenpolitistyrke. Nicetraktaten, vedtatt i 2000,traktatfestet EU-hæren og slo fast at EUkan operere militært uten godkjennelse ellermedvirkning fra NATO. EUs utkast tilgrunnlov fører denne utviklingen mangeskritt videre.Mindre makt til små landDet er liten tvil om at et EU-medlemskapville påvirke Norge. Men Norge vil sommedlem i svært liten grad kunne påvirkeEU. Som EU-medlem ville Norge fått 7 av352 stemmer i unionsrådet, altså 2 prosent,ifølge Nice-traktaten. I parlamentet ville detvært 13 av 745 norske representanter. De småEU-landene har hele tiden hatt færre stemmerenn store land som Tyskland og Frankrikei unionsrådet. Etter EUs utvidelse medti østeuropeiske land, har denne forskjellenblitt enda større. Ifølge EU-grunnloven skalheller ikke alle medlemslandene i framtidaha plass i den mektige kommisjonen.

For og imotNei til EU Folkestyre9Ja?1. Nasjonale politikere har uansett litemakt i en globalisert verden. Ved å gåinn i EU kan vi ta tilbake den politiskestyringen av samfunnsutviklingen.2. Som medlem av EU kan vi påvirkeEuropas politiske utvikling.3. EU skaper fred, og det er en viktigforutsetning for demokratiet.4. Nærhetsprinsippet sikrer at EU ikketar beslutninger der nasjonalstaten erbest skikket.5. EU-grunnloven viser at EU har visjonerog tar ansvar for en stabil politiskutvikling i hele Europa.Nei!1. Vi gjenvinner ikke makt gjennom medlemskap i EU, tvert imot. Gjennomet medlemskap i EU låses samfunnsutviklingen til politikken somer nedfelt i EUs traktater.2. Norge får bare noen få stemmer – 2 prosent – i de bestemmende,lovgivende organene i EU. Den foreslåtte EU-grunnloven reduserersmå lands innflytelse ytterligere, og ville gitt Norge bare 1 prosent avstemmene.3. Gjensidig økonomisk avhengighet skaper ikke nødvendigvis fred. EUskapte ikke freden, det var freden som skapte EU. EU er en pådriver foropprusting i Europa og har ambisjoner om å bli en militær supermakt.4. EF-domstolen legger systematisk til grunn at målet for EU er et tettereog mer forpliktende samarbeid. Det vil si at EU sentraliserer maktpå bekostning av nærhetsprinsippet.5. Nei til grunnloven i folkeavstemningene i Frankrike og Nederland viserat EU-grunnloven er et eliteprosjekt. At EU til tross for disse protesteneikke vil skrinlegge traktaten, viser at dette er en politikk somstyres over hodet på folk flest.Overdanmark

SolidaritetFor en neve sardinerVåren 2006 inngikk EU en omstridt fiskeriavtale med Marokko. Ressursmangel ieget hav har ført store deler av EU-flåten til andre havområder. Flere ganger harEU koplet bistand til fiskekvoter i fjerne farvann, der EUs fiskere fortrenger delokale. EU betaler Marokko 1,1 milliarder kroner mot at 119 trålere, de fleste spanskeog portugisiske, får adgang til å fiske utenfor kysten av Marokko og Vest-Saharade neste fire årene. «Marokko holder på å rane våre naturressurser, og nå hjelperEU til. Det er en skandale,» sier en kystbeboer til svenske Tidningarnas Telegrambyrå.Avtalen kan tolkes som en anerkjennelse av Marokkos okkupasjon avVest-Sahara og undergraver FNs arbeid for å få til en løsning på konflikten.Boksmat. Marokko er stor på sardiner. EUhar kjøpt fiskeretter som presser vekk lokalefiskere.Vi lever i en verden der 850 millioner menneskergår sultne til sengs. 3 milliarder menneskermå klare seg med under 15 kr om dagen.Det er halvparten av jordens befolkning.Ifølge FNs utviklingsprogram legger de 20prosent rikeste i verden beslag på 85 prosentav ressursene, mens den fattigste 20 prosentenkun har ca. 1 prosent – på deling. Det erså blodig urettferdig at det nesten ikke finnesord for det. Samtidig er det fullt muligå endre på denne nøden, hvis det er politiskvilje. Rent vann til alle i verden koster ikkemer enn 30 milliarder kroner. Utdanning tilalle barn ville koste ca. 60 milliarder.De siste 15 årene har EU gitt mindre og mindrebistand til Afrika. Støtten vris mot Balkanog middelhavsområdet. Som betingelsefor bistanden kreves liberalisering ogprivatisering. EUs samlede bistand utgjordei 2005 0,44 prosent av BNI (bruttonasjonalinntekt)i EU-området. Til sammenlikningga Norge 0,93 prosent, altså mer enndobbelt så mye. Norge er det landet i verdensom relativt sett gir mest bistand. EUhar dessuten dreid fokus fra de fattigste landenetil sine egne nærområder. Fra 1989 til2002 sank Afrikas andel av EUs bistand fra60 til 25 prosent.

12Solidaritet Nei til EUFestning EuropaEU legger bånd på medlemslandenesflyktning- og asylpolitikkgjennom detsåkalte Schengen-systemet.Schengen fjerner de indrelandegrensene, samtidigsom de ytre grenseneforsterkes. Når en flyktningeller asylsøker kommertil EU får han eller hun bareén sjanse. Det skal være detførste landet en flyktningkommer til som behandlerasylsøknaden. Dersom søkerenfår avslag i dette landet,vil han eller hun bli stengtute fra hele EU. I stedet forat vedkommende kan henvendeseg til et annet EUland,har dette ene landethandlet på vegne av hele unionen.EU har en særlig strenggrensekontroll ved de ytregrensene mot Jugoslavia,Russland, Hviterussland ogUkraina i øst, og Afrika i sør.I havområdene mellom Spaniaog Marokko har EU etablertet omfattende overvåkingssystem,SurveillanceSystem for the Straits –SIVE. Området patruljeresav båter, og ferdselen overvåkesav radarer. Likeledes iItalia er det en streng grensekontrollfor å hindre adgangtil EU-området. EUs «FestningEuropa» er spesielttydelig i den spanske enklavenCeuta, en liten by somligger i Nord-Afrika og er enrest fra det spanske koloniveldet.Her har man motMarokko og Afrika bygd en8,3 kilometer lang mur, medpiggtråd og bevoktning.Kostnadene er flere hundremillioner kroner, det mestedekket av EUs regionalfond.Den europeiske nettverksorganisasjonenUNI-TED, som arbeider for flyktningersrettigheter, har beregnetat mer enn 5000mennesker har dødd underforsøk på å komme inn i EU;de har druknet i havet, blittkvalt i containere eller begåttselvmord i et flyktningsenter.Personvern?Det er også etablert etenormt dataregister mednavnet SIS (Schengen InformationSystem), som i daginneholder opplysninger omnærmere 900 000 personerog 400 000 alias (dvs. falskeidentiteter). En undersøkelseviser at rundt 90 prosentav personene som er lagt inni registeret er såkalte uønsketeutlendinger.SIS benyttes i forbindelsemed kontroll av EUsytre grenser, men også foretterlysning av personersom ønskes anholdt, vitnerog savnete personer, samtgjenstander, identitetspapirerog verdisaker som erstjålet. Dessuten inneholderSIS informasjon om endel personer som myndigheteneønsker å overvåke. I tilleggbenyttes Eurodac (Deteuropeiske fingeravtrykkregisteret)for å hindre at enflyktning søker om asyl i merenn ett land. Det europeiskevisumregisteret (VIS) skaletter planen være i drift vedutgangen av 2007.Databasene er et hjelpemiddelfor politimyndighetene,men har også blitt kritisertfor å ikke ivareta personvernhensyn.EU-kommisjonenhar foreslått en videreutvidelse av registrene,SIS II. Forslagene har fått tildels hard medfart av en rekkepersonverninstanser i Europa,både overvåkingsorganeneEDPS (European DataProtection Supervisor) ogJSA (Schengen Joint SupervisoryAuthority) er skeptisketil uklare ansvarsforholdog mulig misbruk av opplysninger.PersonvernorganisasjonenStatewatch beskriverSIS II som «nok et steg i oppbyggingenav et europeiskovervåkingssamfunn».Norge er assosiert medlemav Schengen (i likhetmed EFTA-kollega Island).Schengen er en del av EUsamarbeidet,men Englandog Irland er unntatt og de tinye landene som ble med iEU i 2004 omfattes foreløpigheller ikke.Vil ikke hjelpe«En liten og fallende delav verdens asylsøkerekommer til de rike landenei EU. Men likevel ønskerikke EU å hjelpe noenav verdens mest utsattemennesker.»Pressemelding fraAmnesty Internationali Storbritannia 18. juni2002Undergravende«EUs forslag til felles asylpolitikk[kan] undergravedet globale asylsystemetog sette livet til framtidigeflyktninger på spill.»FNs Høykomissær forflyktninger, Ruud Lubbers,i Dagsavisen 31. mars 2004

Nei til EU Solidaritet13og fjerne handelshindringer mellom medlemslandene.Det indre markedet skapermer handel mellom medlemslandene, på bekostningav handel med land utenfor tollmuren.Dette rammer utviklingslandene.Det er beregnet at verdens fattige landmister om lag 24 milliarder dollar årlig (ca.150 mrd. kroner) pga. de industrialiserte landenesbeskyttelse av egen produksjon og varer.De rike handelsblokkene, som holder segmed handelskvoter og tollmurer, utgjør denabsolutt største hindringen for bekjempelseav ekstrem fattigdom. EU er således med påå holde folk fast i fattigdom. Det gir grobunnfor konflikter og kriger, flyktningstrømmerog migrasjon.Innenfor WTO-regimet kreves det nettoppfjerning av tollmurer, kvoter og andrehandelshindringer. Problemet er bare atmens de rike og mektige – spesielt EU ogUSA – presser de andre til å etterleve WTOreglene,unngår de selv å praktisere regelverket.USA og EU bruker store subsidier påå dumpe landbruksvarer i den fattige del avverden. I mars 2005 gjorde EU sitt hittil størsteoppkjøp av sukker, og hadde dermed vanvittige127 000 tonn på lager. Sukker og kjøttdumpes til så lave priser at u-landsbøndeneutkonkurreres. EU betaler sine egne sukkerprodusenteren pris som er tre ganger så høysom den dumpingprisen EU tar på verdensmarkedet.Anerkjente Oxfam er bare en av flereinternasjonale solidaritetsorganisasjonersom er kritiske til EUs handelspolitikk. Enav rapportene deres har den talende tittelen«Avsløringen av EUs hykleri: Derfor skaderEUs handelspolitikk de fattige landene».Norge har tatt vekk kvoter og toll på allimport fra verdens 49 fattigste land (MULlandene).EU har vedtatt nulltoll for disseSukkerbombe. EU bruker store subsidier på å dumpe matvarer, bl.a. sukker, som utkonkurrerer landbruketi fattige land.landene (“Everything but Arms”-initiativet),men med så mange overgangsordninger forris, sukker og bananer at det vil ta flere år førtollen faktisk er fjernet.Kopler bistand og privatiseringEUs viktigste tiltak for handel og bistand medfattige land var lenge Lomé-avtalene med 77fattige land i Afrika, Karibia og Stillehavet(ACP-landene). Landene, som var tidligere kolonier,fikk fortrinnsrett til det indre marked, ipraksis framfor andre u-land. Til gjengjeld fikkEU selge sine eksportvarer i ACP-landene. Eksportentil EU fra ACP-landene domineres stadigmer av råvarer. Handel med ACP-landeneutgjorde i 1975, da den første Lomé-avtalen bleinngått, 8 prosent av EUs import. I år 2000 varandelen under 3 prosent.Lomé-avtalene er nå erstattet av Cotonouavtalen,som trådte i kraft 1. april 2003. Her videreføreshandelsfortrinnene for de fattigsteACP-landene, men fra 2008 skal de erstattesav samarbeidsavtaler som er i tråd med WTOshandelsregler. Cotonou-avtalen legger opp tilet mer omfattende politisk samarbeid, også omforhold som normalt anses som nasjonale, indreanliggender. Det stilles krav om liberaliseringog privatisering for å få støtte eller lån,Seier for u-landene«At EUs aggressive forsøkpå å åpne nye markederfor sine multinasjonaleselskaper gjennomWTO-runden mislyktes,er en seier for u-land ogfor det sivile samfunn.»Miljøorganisasjonen Friendsof the Earth, Nationen13. februar 2004Skadelige subsidier?«Ettersom norsk landbruki svært liten grad ereksportrettet, er ikke dennorske subsidiepolitikkenet like stort problem forde fattige landene somUSA og EUs landbrukssubsidier.»Seniorrådgiver KamalMalhotra i FNs utviklingsprogram,MagasinetX 4/03

14Solidaritet Nei til EUPenger til Øst-EuropaVi trenger ikke være medlemi EU for å bistå Øst-Europa. I forhold til innbyggertalletkommer Norgetil å gi et større årligbidrag til de ti nye medlemslandeneenn noe annetEU- eller EFTA-land,f. eks. tre ganger så myesom Sverige og åtte gangerså mye som Danmark.Norge har satt av 1,7 milliarderkroner i året. Beløpetkan bli økt ytterligerenår Bulgaria og Romaniablir EU-medlemmer.EU har foreslått en økningpå hele 500 millioner kroner.Norge må i så fall betaletotalt 2,2 mrd.Svenskene harsviktet sørEn undersøkelse om Sverigespolitikk i FN før ogetter EU-medlemskapetviser store forskjeller.På 1980-tallet stemteSverige like ofte med sørsom med nord i konflikterlangs disse skillelinjene.Etter EU-medlemskapetforekommer det praktisktalt aldri at man følgersørlige lands linje.(Kilde: Dagens Nyheter 5.august 2002)og det er en målsetning at EU og ACP-landeneskal stå for en felles politikk i internasjonalefora.EU har inngått fiskeriavtaler med en rekkeafrikanske land. Det er stor overkapasitet iEU-landenes fiskeflåter, og EU presser derforpå for å få tilgang til nye havområder. Avtalenehar møtt sterk kritikk fra fiskerorganisasjoneri disse landene, som hevder at den utenlandskeflåten ødelegger fiskeressursene deres.Utenfor Vest-Afrika er den utenlandske fiskeflåtenseksdoblet siden 60-tallet. EU har dessutenforsøkt å kople bistand til adgang til fiskekvoterbåde utenfor Marokko, Mauretania ogNamibia.Fiskeriavtalen inngått våren 2006 mellomEU og Marokko ble spesielt omdiskutertfordi den griper inn i et nasjonalt stridstema:Spørsmålet om Vest-Saharas selvstendighet.Etter press fra Sverige lovet EU-kommisjonenat havner og havområder utenfor Vest-Saharaikke skulle omfattes av avtalen. Det løftet bleikke holdt, og i den endelige avtalen står detikke noe om at Vest-Sahara skal ha noe av de1,1 mrd. kronene EU betaler til Marokko forfisket. Sverige var alene om å stemme nei tilavtalen. EUs avtale kan tolkes som en anerkjennelseav Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara og undergraver FNs arbeid for å få tilen løsning på konflikten. Som et land utenforEU, og med vår ekspertise som fiskerinasjon,kan Norge være en viktig alliansepartner forland som opplever press fra EU mot sine fiskeriressurser.Solidarisk alternativUtenfor EU er det mulig for Norge å føre enhandelspolitikk som bygger på andre prinsipperenn EUs, og som også kommer de fattigsteu-landene til gode. Norge har troverdigheti store deler av den tredje verden, blant annetFN-støtte. Norge gir store bidrag til FN og generalsekretærKofi Annan, per innbygger over 50 gangerså mye som EU-landene Frankrike og Tyskland.på grunn av norsk u-hjelpspolitikk og fordi Norgeikke har fortid som kolonimakt. Derfor har viogså kunnet være en brobygger mellom de økonomiskestormaktene og u-landene. Denne rollenkan vi ikke spille dersom vi blir med i EU. Davil vi bli bundet av EUs felles utenrikspolitikkog pålegget om at EU-landene skal tale med énstemme internasjonalt. Som et selvstendig landsom står utenfor EU, kan Norge bidra til å snuinternasjonale forhandlinger i en mer solidariskretning enn det EU og USA legger opp til. Dethar vi sett eksempler på blant annet under FNforhandlingeneom Konvensjonen for biologiskmangfold i Nairobi i mai 2000.

For og imotJa?1. EU er blant dem som gir mest bistandtil verdens fattige land.2. Norsk landbrukspolitikk er u-landsfiendtlig.Vi beskytter våre egnebønder på bekostning av de fattige,som ikke får solgt varene sine til oss.3. Gjennom «Everything but Arms»-initiativet gir EU handelsfordeler tilverdens fattigste land.4. EUs østutvidelse er et stortsolidaritetsprosjektet, og EU er ikkelenger en rikmannsklubb. Hvis Norgegår med i EU kan vi være med på ethistorisk freds- og solidaritetsprosjekt.5. Med en felles flyktning- og asylpolitikki EU kan vi være sikre på atalle flyktninger får en mest mulig lik ogrettferdig behandling.Nei!Nei til EU Solidaritet151. EUs samlete bistand utgjorde i 2005 0,44 prosent av BNI i EUområdet.Til sammenlikning ga Norge 0,93 prosent, altså mer enndobbelt så mye.2. Norge har fjernet kvoter og toll på all import fra verdensfattigste land. Dessuten er norsk landbruk i liten grad eksportrettet.De norske subsidiene er derfor et mindre problem for defattige landenes bønder enn USA og EUs landbrukssubsidier,som fører til overproduksjon og dumping. Med EU-støtte harfor eksempel bønder i Ghana blitt utkonkurrert av italiensketomater. De hermetiske tomatene ble dumpet med produksjonsogeksportstøtte.3. EU har, i likhet med Norge, vedtatt at det ikke skal være tollpå varer fra verdens 49 fattigste land (MUL-landene). Men EUhar overgangsordninger for ris, sukker og bananer, slik at det tarflere år før tollen faktisk er tatt vekk. Norge har visse unntak formatkorn og fôrvarer.4. Vi er ikke avhengig av å bli med i EU for å vise solidaritet medlandene i Øst- og Sentral-Europa. Norge er i dag det landet somgir mest økonomisk støtte til de nye EU-landene. Utenfor EU kanNorge vise reell solidaritet med verdens fattige.5. Det finnes mange eksempler på umenneskelig behandling avflyktninger og innvandrere som prøver å krysse EUs ytre grenser.FNs høykommissær for flyktninger mener at «EUs forslag til fellesasylpolitikk [kan] undergrave det globale asylsystemet og settelivet til framtidige flyktninger på spill.»Overdanmark

Fleip eller fakta?EUs politikk er ikke alltid til å tro. Hvilke av disse påstandene er riktige?1. Skatt på e-postEU-parlamentet vurderer å innføreskatt på SMS og e-post. Satsene somvurderes er lave, rundt 9 øre per stkfor SMS og mindre enn en tusendelsøre per e-post. Ettersom antallet erså stort, kan dette likevel bli en viktiginntektskilde for EU-landene.2. Danser med EUEU-grunnloven havarerte i fjor, mennå skal EU vinne folks tillit blant annetved hjelp av kakebaking og konserterpå tvers av landegrensene. EU satserpå at en ny logo og kjenningsmelodi,karneval og «EU-kommissærenes dag»skal endre oppfatningen av EU som etstort og fjerntliggende byråkrati. «Vivil vise at EU kan danse», heter det istrategidokumentet for kampanjen.3. Liten forskjellSelv om det ikke er stor forskjell på åvære EU-medlem og kun EØS-medlemnår det gjelder bestemmelser sommå innarbeides i landenes lovverk, erdet veldig stor forskjell på hvordan etEU-medlem og Norge jobber for å fåinnflytelse over politiske beslutningeri EU.4. Parlamentet på toppDet folkevalgte EU-parlamentet iBrussel er EUs øverste, lovgivendeorgan.5. Søte sakerEUs landbrukspolitikk legger til rettefor sentralisering og stordrift, og førertil overproduksjon. I mars 2005 gjordeEU sitt hittil største oppkjøp av sukker,og hadde dermed utrolige 127 000 tonnpå lager.6. Storebror ser degEU-direktivet om lagring avteletrafikkdata pålegger teleselskapeneå lagre informasjon om hvem somkontakter hvem via telefon, sms og e-post, på hvilket tidspunkt samt hvorpersonene befinner seg i inntil to år.Ikke bare EUs politimyndigheter, menogså USAs etterforskningsbyrå FBI, kanfå tilgang til de lagrete opplysningene.7. Tusen kroner per hodeEU-medlemskapet koster tusen kronerper person per år for innbyggerne i EUlandene,eller omlag 470 milliarderkroner totalt for hele unionen.168. Tretjære blir forbudtIfølge nye EU-regler er det forbudtå bruke tretjære til behandling avbygg og båt, selv om dette er en del avkulturhistorien i de nordiske landene.9. Ingen utenrikspolitikkEt av de mange omstridte forslagenei EU-grunnloven var en fellesutenrikspolitikk. Ettersom grunnlovenble nedstemt av befolkningen iNederland og Frankrike, har EUskrinlagt de utenrikspolitiskeambisjonene.10. Anonym lobbyEU-hovedsetet Brussel er et paradisfor lobbyister. Det er omkring 15 000profesjonelle lobbyister, som for detmeste arbeider for store konserner ogvirksomheter. Deres jobb er å skaffeseg adgang til opplysninger, og påvirkeembetsmenn og politikere. Det finnesikke noe register over hvem lobbyistenerepresenterer.FASIT

Nei til EU171. Fakta. En arbeidsgruppe i EUparlamentetvurderer forslaget,men skattekravene må eventueltinnføres av medlemslandene. Forslagetlegger opp til at avgiften skalbetales av forbrukerne. (Kilde:Dagbladet 29. mai og 2. juni 2006.)2. Fakta. EUs grunnlovsprosjektfikk seg en brå stans da både nederlandskeog franske velgere avvistekonstitusjonen i folkeavstemningeri 2005. En omfattende spørreundersøkelseviser at bare 39 prosentav de spurte mener EU er påvei i rett retning. EU-strategeneplanlegger å bruke EUs 50 årsfeiringi 2007 som en drivkraft for prtiltakene.(Kilde: Dagens Næringsliv4. juni 2006.)3. Fleip. Det er stor forskjell på EUog EØS. EØS har for eksempel ingenfelles handelspolitikk utad, ingenfelles utenriks- og sikkerhetspolitikk,ingen felles skatte- og avgiftspolitikk,landbrukspolitikkeller fiskeripolitikk. Avtalen omfatterheller ikke EUs økonomiogpengeunion (ØMU) eller nye,framtidige saksfelt i EU. Tall fraEUs årsrapporter og EFTA-sekretariatetviser at mens EU i perioden1997-2003 vedtok totalt 11 511rettsakter, ble 2 129 innlemmet iEØS i samme periode – altså om lag20 prosent. Denne sammenlikningensier ingenting om omfangetav de enkelte rettsaktene, men visertydelig at EØS er noe annet ennet EU-medlemskap. (Påstanden eret sitat fra Europabevegelsens rapportFaksdemokratiet.)4. Dobbelfleip! EU-parlamentet erlangt fra øverste organ. Unionsrådeter det mektigste lovgivende organet,og forslagene til nye regler leggesfrem av EU-kommisjonen. Parlamentetholder heller ikke bare til i Brussel,men også i Strasbourg og har et sekretariati Luxembourg. Hver månedflytter 732 representanter, tusenvisav ansatte og flere tonn papir mellomBrussel og Strasbourg. I hver by er detstore parlamentsbygninger. Dennependlingen koster over 1,5 milliarderkroner ekstra per år. (Kilde: Jyllands-Posten 8. juni 2006.)5. Fakta. Overproduksjonen dumpesi utlandet og er et problem for bønderi fattige land som utkonkurreres avden EU-subsidierte eksporten. Samtidigsom EUs landbrukspolitikk favorisererstordrift, gis det også støttetil mange veldig små bruk. Etter EUslandbruksreform gis det støtte til enrekke nye fritidsbruk, og støtten erofte så liten at administrasjonsutgifteneer større enn utbetalingen. Reformenhar altså skapt et enda størrebyråkrati. (Kilde: Danmarks Radio 6.juni 2006.)6. Fakta. Alle datatilsyn i Europa haradvart mot direktivet av hensyn tilpersonvernet. Norge må ta stillingtil direktivet gjennom EØS-avtalen.(Kilde: Klassekampen 16. juni 2006.)7. Fleip. EU-medlemskapet koster1960 kroner per person per år, altsådobbelt så mye. Budsjettet for 2007 erhele 950 milliarder kroner (120 milliardereuro). (Kilde: Aftenposten 31. mai2006.)8. Fakta. Tretjære av furu er i EUs biociddirektivbeskrevet som et aktivt stoff,og bruken skal opphøre fra 1. september2006. Direktivet gjelder også for Norgegjennom EØS-avtalen. Norge, Finlandog Danmark har søkt om unntak fra forbudet.Sverige har likevel konkludertmed at tretjære av furu ikke er et biocidog fortsetter bruken. (Kilde: Fremover30. mai 2006.)9. Fleip. EU har allerede en felles utenrikspolitikkpå mange områder, bl.a.representeres medlemslandene av EUog skal tale med én stemme i en rekkeinternasjonale forhandlinger. Påtross av motstanden mot grunnloven,har EU fortsatt å utvikle og formalisereen egen utenrikstjeneste. Det er alleredeomtrent 1000 tjenestemenn fraEU stasjonert i utlandet. EU-diplomatietsbudsjett økte fra 1,9 mrd. kr i 2001til 3,4 mrd. i 2005. EU har anskaffet 122standsmessige ambassadørresidenser.Ambassadøren i Tokyo, Bernhard Zepter,bor for eksempel i et hus med månedsleiepå 267 000 kr. I Moskva bor ambassadørMarco Franco i en fredet bygningfra 1700-tallet. (Kilde: Dagens Næringsliv13. juni 2006.)10. Fakta. Embetsmenn og politikeresom blir kontaktet av lobbyistene kanikke med sikkerhet vite hvem som eroppdragsgiveren deres. Register ellerannen regulering av lobbyistene er enomstridt sak i EU. (Kilde: Berlingske Tidende2. juni 2006.)

Velferd og handelKrona holder kokenRundt 30 prosent av gassen og mer enn 20 prosent av oljen som EU importerer,kommer fra Norge. Det betyr at Norge er EUs nest viktigste leverandørav olje og gass. Norge er også en av EUs største leverandører av fiskog sjømat. Vi trenger ikke bli medlem av en union for å selge varene våre.Arbeidsløsheten i EU er nesten dobbelt så stor som i Norge, og den er spesielthøy blant kvinner. EU har felles valuta, euro, og en felles økonomiskpolitikk som prioriterer lav prisstigning framfor sysselsetting. UtenforEU styrer vi selv den økonomiske politikken. Krona er ikke bare en mynt,det er også makt.Ingen grunner«Det finnes ikke økonomiskeargumenter for at Norge skulle blimedlem i EU.»Tidligere EU-ambassadørGerhard Sabathil, Aftenposten4. januar 2004Arbeidsløsheten i EU har holdt seg mellomåtte og elleve prosent i 25 år. Flere millionermennesker har gått uten arbeid i mer ennett år – og enda mange flere er tilbudt uføretrygdog førtidspensjon for at de skal bliusynlige som arbeidsløse. Det har vært enviss nedgang i ledigheten de siste ti årene,men fortsatt er den nesten dobbelt så høysom i Norge. Arbeidsløsheten i EU var i fjor8,7 prosent (totalt for de 25 medlemslandene),mens den i Norge var 4,6 prosent. Snittettrekkes en del opp av veldig høy ledigheti bl.a. Polen (17,7 prosent), men vestlige EUlandsom Frankrike og Tyskland er også overgjennomsnittet (begge 9,5 prosent).Det er ikke bare når det gjelder arbeidsløshetat Norge kommer bedre ut enn EUlandene.Norge har de siste årene toppetrangeringen i Human Development Reportfra FNs utviklingsprogram (UNDP), og erutpekt som det landet i verden med best levekår.Undersøkelsen legger vekt på forholdsom jevn fordeling, likestilling og høy sysselsettingog utdanningsnivå.Sosial dumpingAt lønnstakerne må ta støyten i EUs pengeunion,er i dag en allmenn oppfatning blantøkonomer. Pengeunionen vil bare lykkeshvis de nasjonale arbeidsmarkedene blirmer «fleksible»: Det må bli lettere å si oppansatte, mobiliteten må øke og dagpengenemå reduseres.EUs omstridte tjenestedirektiv har sommål å øke konkurransen om å yte tjenesterpå tvers av grensene i EU- og EØS-området.Nasjonale regelverk som hindrer konkurransen,må vekk. Det fører naturligvis til økt«Ja-siden tok feil»«Om 6-10 år skal det ikke sendesen eneste hel fisk ut av Norge.Fisken skal videreforedles her tillands. Slik taler sjefen i det nyegigantkonsernet Pan Fish, AtleEide, til bladet Fiskaren. Med disseordene sprer han glede i Kyst-Norge. Likevel – er det ikke noe somskurrer her? Jo, da. For det var slettikke slik det skulle gå med norskfiskerinæring etter at Norge blestående utenfor EU i 1994!»Leder i Nationen 9. mai 2006

Nei til EU Velferd og handel19EU bestemmer over pengeneFoto: Scanpix13. juli 2004 ble Tysklandog Frankrike dømt til å retteseg etter EU-kommisjonenspålegg for statsbudsjettet.Landene mente kravet ommaks tre prosent budsjettunderskuddvar en tvangstrøye,og at kutt ville øke arbeidsløsheten.EF-domstolenfastslo at kommisjonenstår over medlemslandenei gjennomføringen av denøkonomiske politikken.EUs pengeunion (ØMU)legger gjennom den såkaltevekst- og stabilitetspaktenklare føringer på nasjonalbudsjettpolitikk. Her forplikterlandene seg blant annettil ikke å ha budsjettunderskuddsom overstiger treprosent av BNP. Rentenivåetskal ikke lenger bestemmesnasjonalt, men derimot av enfelles sentralbank (ESB) somskal være uavhengig av politiskestyringssignal.Den felles sentralbankenhar som oppgave å sikre lavinflasjon i pengeunionen.For å få dette til må ikkelønns- og kostnadsvekstenbli for stor. Et viktig momenti denne sammenhengen er åunngå «press i økonomien»,noe som i praksis betyr atarbeidsledigheten ikke børbli særlig lav. Men hva defineressom lav arbeidsledighet?Sentralbanken har vedflere anledninger satt opprenta, selv med en arbeidsledigheti ØMU-området pånesten ni prosent.Mister virkemidlerØMU og Sentralbanken, somhar sete i Frankfurt, er alvorligeinngrep i det enkelteEU-lands økonomiske handlefrihet.I en økonomisk krisesituasjonblir ofte rentabrukt som et virkemiddelfor å stabilisere økonomien.En ekspansiv finanspolitikk(som medfører store underskuddpå statsbudsjettet)blir ofte brukt for å fåfart på økonomien og for å fåflere folk i arbeid. En slik politikkkan selvsagt ikke føresover mange år, men kan væresvært effektiv i perioder.EU innførte i 2002 eurosom felles betalingsmiddeli alle ØMU-landene. Meden felles valuta kan landeneikke lenger bruke valutapolitikkensom et virkemiddelfor å regulere trykket i økonomien.Gjennom ØMU girmedlemslandene fra seg vik-tige politiske virkemidler.Den omstridte EU-grunnlovenslår fast at hovedmåletfor EUs politikk skalvære prisstabilitet (artikkelI-29.2) og at Sentralbankenskal være uavhengig (artikkelI-29.3).Ulik økonomiNorsk økonomi er på viktigeområder annerledes enn ide fleste EU-landene. MensNorge selger olje, er EU enstor importør. Norge haroverskudd i statsfinanseneog nettoformue. EU har underskuddog gjeld. Derforer det ofte fornuftig å føreen annen økonomisk politikki Norge, men det vil ikkeØMU-reglene gi rom for.Krona er ikke bare enmynt, det er også et økonomiskog politisk styringsredskap.Flere av Norges nabolandog handelspartnere harsagt nei til ØMU; Danmark,Sverige og Storbritanniastår utenfor denne delen avEU. Blir Norge EU-medlem,sier vi derimot ja til hele EU -inkludert ØMU og euro.Kort glede. EUs felles mynt, euro,har ikke gitt det økonomiske oppsvingetEU-myndighetene håpet på.Exit Norges Bank«Et ja til euro (og EU) vil avskaffenorsk pengepolitikkog bety en nedlegging avNorges Bank. Det er å gåvel langt.»Steinar Strøm, professorved Økonomisk institutt,Universitetet i Oslo, Dagsavisen8. november 2002Svenskene tviler«... svenskenes bilde av EUsom drivende for økonomienhar forandret seg voldsomt.I 1994 trodde 42 prosentat medlemskapetskulle forbedre sysselsettingen.I årets undersøkelseer andelen 9 prosent.»Dagens Nyheter 26. mai2006

20Velferd og handel Nei til EUkonkurranse også mellom de arbeidstakernesom skal yte disse tjenestene.Tjenestedirektivet skal inn i en sosialvirkelighet der enhver form for økt konkurransevil føre til at det blir flere tilfeller avsosial dumping. Det vil slå hardest ut i de deleneav arbeidslivet der det ikke fines fagforeningerog tariffavtaler, og der de arbeidsløsestår svakest når de leter etter jobb. Nårdirektivet er endelig vedtatt av EU, må Norgeta stilling til det gjennom EØS-avtalen.Rammer kvinner hardestUtviklingen av arbeidsmarkedet i EU rammerbåde menn og kvinner. Mange forholdbidrar til at kvinner rammes oftere og medmer varige virkninger. Massearbeidsløshetenhar preget EU-landene så lenge at mangekvinner gir opp håpet om å få seg en jobb.Den skjulte arbeidsløsheten er derfor spesieltstor blant kvinner i EU. I de fleste EUlander langt færre kvinner yrkesaktive enni Norge.Mange kvinner jobber i lavtlønnsyrker,og mange jobber deltid med usikre og uklarearbeidskontrakter. Perioder med permisjonerog arbeidsløshet kan fort begrensemuligheten for å oppnå økonomisk uavhengighet.Dobbeltarbeidet skjerper denne sårbarheten.Kvinner med omsorgsansvar hari praksis mindre mulighet enn menn for aktivjobbsøking, for omskolering, pendling ogflytting. Kvinner har derfor ekstra store problemermed å finne seg jobb når arbeidsløsheteni samfunnet øker.Et norsk EU-medlemskap vil utarme distriktene.Svenskene har fått føle denne utviklingen.I femårsperioden etter EU-medlemskapeti 1995, var Sverige det landet i EUhvor de regionale forskjellene økte mest medlav vekst og stigende arbeidsledighet utenforde største byene. Et norsk EU-medlemskapvil ifølge Norsk institutt for landbruksøkonomiskforskning (NILF) halvere bøndeneslønn. Det vil bli en generell nedgang iproduksjonen og vesentlig færre bønder.Vi handler med EUEt av de flittigst brukte ja-argumentene førfolkeavstemningen i 1994 var at utenfor EUville ikke Norge kunne selge varene våre tilEU; vi ville ikke få «markedsadgang». Nå,drøyt ti år etter, ser vi tydelig at dette vargrunnløs skremselspropaganda. Norge er,uten å være unionsmedlem, EUs sjette størstehandelspartner, med en samhandel av varerog tjenester som utgjør 800 mrd. kroner.Fisk er ett eksempel. EU er en av verdensstørste sjømatimportører. Norge er verdensstørste netto fiskeeksportør. Over 75 prosentav norsk fisk og fiskevarer til EU blireksportert med bare 2 prosent eller laveretoll.EUs egen produksjon av sjømat (fangstog oppdrett) går stadig nedover, og unionenog er i økende grad avhengig av import.Framtidas handel med EU handler mindreom markedsadgang, og mer om ressurstilgang.Da er det Norge som sitter med degode kortene.Også når det gjelder energi er Norge enav EUs viktigste handelspartnere. Rundt 30prosent av gassen og mer enn 20 prosent avoljen som EU importerer, kommer fra Norge.Omstridt. En rekke fagforeninger og organisasjonerprotesterte da tjenestedirektivet ble behandletav EU-parlamentet i februar 2006.Det betyr at Norge er EUs nest viktigste leverandørav olje og gass. Uten en gigantisk,og dessverre lite trolig, satsing på energisparingog alternative energikilder, er EU avhengigav å importere olje og gass fra Norge.EU er en viktig handelspartner, men Norgeeksporterer selvsagt også til mange andreregioner. Da er det en fordel å ikke være bundetav EUs felles handelspolitikk. Norges fiskerihøgskolehar slått fast at frihandelsavtalenegjennom EFTA gir bedre konkurransevilkårfor norsk sjømat enn EU har utenforEuropa. Gjennom EFTA har Norge inngåttet tyvetalls frihandelsavtaler for flereslags varer. Handelen med disse avtalelandenehar de siste årene økt tre ganger raskereenn handelen med EU.Foto: Maria WalbergArbeidsløshetSysselsatte (15-64 år)Eldre sysselsatte (55-64 år)EU: 8,7 %Norge: 4,6 %Tall for 2005 (kilde: Eurostat)EU:Totalt: 63,8 %Menn: 71,3 %Kvinner: 56,3 %Norge:Totalt: 74,8 %Menn: 77,8 %Kvinner: 71,7 %EU: 42,5 %Norge: 65,5 %Tall for 2005 (kilde: Eurostat)Tall for 2005 (kilde: Eurostat)

For og imotNei til EU Velferd og handel21Ja?1. EU fører til økonomisk vekst, ogsikrer sysselsetting og velferd.2. Vi må inn i EU for å styre kapitalen ogfor å redusere de multinasjonale selskapenesmakt.3. Utenfor EU får vi problemer med åselge varene våre til Europa. Det betyrat arbeidsplasser flyttes ut av landet,og fører til økt ledighet.4. Som EU-medlem, kan vi delta i alt detspennende samarbeidet EU har for åutvikle næringslivet.5. EU arbeider for kvinners rettigheterover hele Europa.Nei!1. Eurolandene har høyere arbeidsledighet og lavere økonomiskvekst enn både Norge og de EU-landene som ikke er med i ØMU.Eurosamarbeidet tvinger land med økonomisk stagnasjon til å føreen økonomisk politikk som passer best i økonomisk medvind. Deter ikke en oppskrift for suksess.2. Argumentet strider med hele grunntanken bak både EU og EØS:Kapitalen skal flyte fritt både innad i EU, og mellom EU og landutenfor EU.3. EU-landene kjøper varene våre fordi de trenger dem. Eksportentil Europa har på ingen måte gått ned etter at Norge sa nei til EUmedlemskapi 1994. Vi har gjennom EFTA handelsavtaler som påmange områder utenfor EU gir oss bedre betingelser enn EUlandenehar.4. Norge er allerede en del av bl.a. EUs forskningssamarbeid gjennomEØS-avtalen. Faktisk får norske forskere oftere EU-støtteenn EU-landene selv.5. Det pressete arbeidsmarkedet i EU rammer særlig kvinner.Andelen sysselsatte kvinner i EU er bare 56,3 prosent, mens den iNorge er 71,7 prosent.Overdanmark

Miljø og ressurserVarm luft og kald fiskIllustrasjon: Ukrut.noDen største miljøutfordringen er de globale klimaendringene. EUs kvotesystemfor klimagassen CO2 har vært en fiasko. Kvotesystemet kostet forbrukernei 2005 omlag 250 milliarder kroner, uten at det hadde noen effektpå utslippene. Kvotene førte til at prisen på strøm økte, men gevinsten havnethos kraftprodusentene. Naturvernforbundet har beskrevet EU-kommisjonensrause kvoter som en «CO2-bløff».Vill vekst. Økt transport gir økte utslipp iEUs indre marked.Internasjonalt forpliktende samarbeid ernødvendig for å løse miljøproblemene verdenstår overfor. Forurensningen stopperikke ved landegrensene – heller ikke vedEUs grenser. Mange av de alvorligste miljøproblemeneer globale, som klimaendringer,redusert ozonlag, sur nedbør og havforurensning.Press på naturgrunnlaget,blant annet gjennom tap av tropisk regnskogog menneskenes stadig større inngrepi den urørte naturen, er miljøproblemer somstrekker seg langt utover Europas grenser.Det samme gjelder rovdriften på fiskeressurseneog reduksjonen av naturens genetiskemangfold.Naturødeleggende vekstNaturen tåler ikke en fortsatt vekstpolitikki den vestlige verden, hvor ressursbruk ogforurensning stadig øker. EU fører videre engammeldags vekstfilosofi med økt forbruksom forsterker miljøproblemene. Hensynettil markedskreftene er overordnet hensynettil miljøet og folks helse i EU. Midlenefor å nå målet om vekst er fri konkurransepå et åpent marked. Sentralisert produksjonog økt transport får dramatiske konsekvenserfor miljøet.Folk i EU ønsker selvfølgelig et rent miljø.Derfor har EU en miljøpolitikk som prøverå reparere skadene av EUs politikk på andreområder, bl.a. regelverk for naturvernog vannkvalitet. EU har en målsetning om

Nei til EU Miljø og ressurser 23bærekraftig utvikling og vedtatt prinsippsom at forurenseren skal betale og føre varprinsippet.Problemet er at EU i enda sterkeregrad ønsker økt vekst. Drivkrafteni EU-samarbeidet går dermed på tvers aven bærekraftig utvikling.EU har ingen miljøgaranti. Medlemslandenekan bare i visse tilfeller innføre egnemiljøregler, og unntakene må godkjennesav EU-kommisjonen. Miljøklausulen gjelderbare for maksimumsdirektivene (i hovedsakvarekrav for det indre marked). For blant annetregler om plantevernmidler, som er vedtattetter jordbruksbestemmelsen i EU, erdet derfor ikke adgang til å gjøre unntak.Medlemslandet må søke EU-kommisjonenom tillatelse for å ha strengere regler. For åfå lov til å innføre strengere regler, må landetkunne sannsynliggjøre at maksimumskravenevil utgjøre en større helserisiko forborgerne i det aktuelle landet enn for borgernei resten av EU. De nasjonale reglene erikke lovlige før de er godkjent av kommisjonen.KlimakampenEU (dvs. de 15 medlemmene før østutvidelsen)er i Kyotoavtalen forpliktet til å redusereutslippene av klimagasser med åtteprosent innen 2012. Dette er en samlet forpliktelsefor EU. Kuttene er fordelt uliktmellom landene. Mye av kuttene er imidlertidikke nye tiltak. Basisåret for Kyoto er1990. På nittitallet var det store utslippsreduksjoneri både Storbritannia med nedleggingav kullkraft og i Tyskland med kollapsfor industrien i den østlige delen. Dette kanikke sies å være resultat av noen aktiv klimapolitikk,men «varm luft» som tåkeleggerden voldsomme økningen av CO2-ustlipp fratransportsektoren. Tall fra Det europeiskeKlimatrøbbel. EU henger etter sine internasjonaleklimaforpliktelser.miljøbyrået EEA viser at EU henger etter utslippsmålet.I 2003 var samlet utslipp bare1,7 prosent under 1990-nivået. Heller ikkeNorge ser ut til å nå Kyotomålene.EU har innført et kvotesystem for å redusereutslippene av den viktigste klimagassen,CO2. Våren 2006 offentliggjorde EU tallsom viste at EU-landene har tildelt industrienaltfor mange klimakvoter. Over 90 prosentav kvotene er gitt gratis til bedriftene,som gjør at incentivene for å sette i verkutslippsreduksjoner blir svært lave. «Detteødelegger et viktig klimatiltak og gjør dettil en CO2-bløff,» er kommentaren fra NorgesNaturvernforbund. Ifølge miljøstiftelsenZero kunne EU ved å rense utslippene iFoto: EUArgumentene styrket«Miljøbevegelsens argumenter motnorsk medlemskap er styrket.»Enstemmig uttalelse om EU påNatur og Ungdoms landsmøte i 2004Redusert beskyttelse«EUs overordnede mål [er] stadig...å øke den frie handelen. Både patentdirektivet,matsminkedirektivetog barnematdirektivet har redusertdet norske beskyttelsesnivået,og det viser at handel og profitt harklart forrang i Unionen – overordnetmiljøhensyn.»FIVHs daglige leder Arild Hermstad,i Dagsavisen 25.02. 2003

24 Miljø og ressurser Nei til EUJa til globalt samarbeidSom et lite land har Norgealltid vært opptatt av åfremme og delta i internasjonaleorganisasjoner.Alle de viktige internasjonalemiljøavtalene er utvikletgjennom slikt folkerettsligsamarbeid, og mangeer forhandlet fram innenforFN-systemet. Det er ikkemangel på internasjonalesamarbeidsfora som hindrermiljøvern.Mer enn 600 internasjonalemiljøavtaler er registrerti FN-systemet. Sidendet første miljøtoppmøteti Stockholm i 1972 har FNsmiljøprogram (UNEP) værtet viktig rammeverk. Her ernoen av avtalene:∆ Kyotoavtalen (FN, 1997)om reduksjon av klimagasser.∆ Biomangfold-konvensjonen(FN, 1992) om biologiskmangfold.∆ Montreal-protokollen(UNEP – FNs miljøprogram,1988) om utslipp av gassersom bryter ned ozonlaget.∆ SO2-konvensjonen (ECE -FNs økonomiske kommisjonfor Europa, 1985) om reduksjonav utslipp som fører tilsur nedbør.∆ Basel-konvensjonen(UNEP, 1980) om transportav farlig avfall.Sentral innsatsI dette internasjonale samarbeideter Norge en aktivog selvstendig part. For eksempelvar Norge sentral iarbeidet med Biosafetyprotokollenom handel medlevende genmodifiserteorganismer, som ble inngåttgjennom FN i år 2000. Et formålmed avtalen var å sikre etregelverk mot «genrøveri».Det var uenighet mellomde såkalte Miami-landene,med USA i spissen, og u-landene på den andre siden,som ønsket et mer restriktivtregelverk. EU sto i enmellomstilling. Norge lå nærmereu-landene. Norsk aktivitetog innspill var sværtviktig i innspurten av avtaleinngåelsen,som i alle fall varett steg for å sikre nasjonalemyndigheters kontroll overlandets genressurser.Forpliktende avtalerDe internasjonale miljøavtaleneer ikke mindre forpliktendeenn EUs regler. Det internasjonalesamarbeidet liderunder mangel på politiskvilje i landene til å gjennomførenødvendige tiltak. For åkomme videre i miljøkampentrenger vi land som går foranog prøver ut nye løsninger.Norge må ha handlefrihet tilå være en pådriver i arbeidetmed å bedre miljøet. Det fårvi ikke som EU-medlem. Sommedlem i EU står vi ikke lengerfritt til å jobbe for et internasjonaltsamarbeid somhar bærekraftig utvikling,og ikke tradisjonell økonomiskvekst, som mål. Ved å fåplass rundt møtebordet i EUrisikerer vi å miste en selvstendigstemme i andre fora,fordi vi må samordne vår politikkmed EUs felles holdninger.Norsk nøkkelrolle«Norge har gode vitenskapsfolkog spiller en nøkkelrollenår internasjonale konvensjonerlages.»Leder for FNs klimapanel,Robert Watson, Adresseavisen18. juli 2000

Nei til EU Miljø og ressurser25stedet for et kvotesystem fjernet 2 milliardertonn CO2, som er mer en fem ganger EUsKyoto-forpliktelse.I og med klimaendringene har enkeltetrukket fram atomkraft som et CO2-fritt alternativ.Miljøbevegelsen er imidlertid enstemmigkritisk, på grunn av problemer medå lagre avfallet og faren for ulykker. Atomkraftstår for over 20 prosent av EUs elektrisitetsproduksjon.Frankrike, Tyskland, Storbritanniaog Sverige er ifølge det internasjonaleenergibyrået (IEA) blant de ti landene iverden som produserer mest atomkraft.Et av avtalegrunnlagene for EU er Euratomtraktatenfra 1957, som har som målå fremme bruken og utbredelsen av atomkrafti Europa. EUs felles energipolitikk erfortsatt i stor grad basert på atomkraft, ogEuratomtraktaten er også tatt med i EUgrunnloven.I det nye forskningsprogrammetfor Euratom (2007-2011), foreslår EUkommisjonenå fordoble midlene til atomforskning.Dessuten er det aktuelt å gi Euratom-låntil bygging av nye atomkraftverki Bulgaria og Russland.set. Medlemskap i EU vil føre til sterk nedtrappingav landbruket i Norge. Samtidigfår vi mindre kontroll over matproduksjonen,bl.a. adgangen til å forby genmodifisertematvarer.Svekket dyrehelseHusdyrene i Norge har hatt en svært god helsetilstand.Et husdyrbruk med små, spredteenheter og uten for intensiv produksjongir mindre stress, sykdom og mistrivsel fordyra. Det gir samtidig et produksjonssystemhvor det er mulig å kontrollere smittsommesykdommer. I EU oppheves grensevernet, ogdermed gir vi fra oss de viktigste redskapenefor å bekjempe smittsomme husdyrsykdommer.Gjennom EØS har vi knyttet oss til EUsØrken truer Spania«30 prosent av Spania er på vei motørken. En viktig årsak er EUs landbrukspolitikk,som fremmer overproduksjonog dermed misbruk avknappe vannressurser.»Aftenposten 6. juni 2006Front mot genmais«Bønder, forbrukere og miljøbevegelsedanner front mot genmais påtyske åkrer. Stadig flere regioner utropestil genteknikkfrie soner, i protestmot regjeringen, EU, Monsantoog WTO.»Nationen 31. mars 2006Foto: ScanpixMister matjordProduksjon av mat skiller seg vesentlig fraall annen vareproduksjon. Naturen setterselv rammene, og matproduksjonen eren viktig del av ressursforvaltningen. EUslandbrukspolitikk tar ikke hensyn til at naturgrunnlagetfor landbruk varierer sterktmellom EU-landene.EUs felles landbrukspolitikk fremmerstore enheter. 80 prosent – åtte av ti kroner– av EU-støtten går til en femtedel avbøndene. Dermed legger politikken opp tilet intensivt og industrialisert landbruk somsvekker naturgrunnlaget, øker forurensningen,svekker dyrehelsen og øker smittepres-Grensekontroll. Da EU ble herjet av dyreepidemier i 2001 kunne utenforlandet Norge stenge grensenefor levende dyr og innføre importforbud mot bl.a. kjøtt – og ble ikke rammet.

26 Miljø og ressurser Nei til EUindre marked, og den veterinære grensekontrollener som utgangspunkt avskaffet.Den europeiske virkeligheten er i ferdmed å innhente oss her i Norge. Men det erfortsatt ikke for sent. Vi kan fortsatt gjeninnføreet strengere regelverk for importav levende dyr og kjøtt dersom det er politiskvilje til det.Den siste tidens utbrudd av salmonellaog E.coli også her til lands, er en påminnelseom hvor alvorlig dette er. Da EU i2001 ble herjet av dyreepidemier, ble Norgeikke rammet fordi grensene ble stengtfor levende dyr og det ble innført totalforbudmot import av kjøtt og meieriprodukterfra EU. Kommisjonen protesterte kraftigmot de norske beskyttelsestiltakene, ogsom EU-medlem kunne vi neppe opprettholdtdem.En dansk rapport fra institusjonenZoonosecenter fastslår at salmonella i importertkjøtt er en stor helsetrussel. Salmonellabakterienei det utenlandske kjøtteter mer motstandsdyktige overfor antibiotika(resistens). Omkring 90 prosent avde resistente salmonellatilfellene i Danmarki 2005 skyldtes importert kjøtt ellerkjøtt spist i utlandet. Derfor ønsker denFritt fram for nitritter i økomat«EU tvinger igjennom kreftfremkallendetilsetningsstoffer også i økologiskmat. Danmark ble stemt ned,og Norge overtar EUs vedtak isaken.»Stoffene nitritter og nitrater skaltillates tilsatt også økologisk mat.Nationen 31. mars 2006danske forbrukerministeren Lars Barfoedå innføre importrestriksjoner, men er reddfor at det vil bli oppfattet som en handelshindringog at Danmark vil bli stevnet forEF-domstolen.EU får råderett over fiskeressurseneMedlemskap i EU fører til at Norge ikke selvkan avgjøre hvordan fiskeressursene skalforvaltes. Det vil være EU som avgjør kvoteneog forhandler med tredjeland om kvotefordeling.EU åpner bare for nasjonal råderett overfiskeressursene i havområdene som går inntil12 nautiske mil ut fra kysten. Havområdenemellom 12-milssonen og 200-milssonener felles EU-hav. Her er det EU-kommisjonen,og ikke de nasjonale myndighetene,som fordeler fiskekvotene. Båter fra alle EUlandkan i prinsippet fiske. Norsk fiskerieksportutgjør omlag 30 milliarder kroner perår. En langsiktig, bærekraftig forvaltning eravgjørende – særlig for kystsamfunnene.Ifølge FNs matvareorganisasjon (FAO)er flesteparten av verdens havområder overfisket.En tredjedel av de 200 viktigste fiskesorteneer truet. EU har i dag en voldsomoverkapasitet både av fiskere og båter.Fangstkapasiteten i EUs fiskeflåte må reduseresmed 40 prosent for å være tilpassetressursgrunnlaget.EU har ikke greid å gjøre noe med dette.Torskestammen i Nordsjøen og Østersjøener nede på et svært lavt nivå. Det internasjonalehavforskningsrådet anbefalte derforhøsten 2002 full stopp i torskefisket idet nordlige EU-havet. Daværende fiskerikomissærFranz Fischler ville ikke ha fullstopp, men foreslo kraftige reduksjoner ogskroting av flere tusen fiskefartøy. Tiltakeneble ytterligere utvannet av EUs fiskeri-Hver femte fisk for myeIfølge beregninger fra InternationalCouncil for the Exploration of theSea (ICES) er 21 prosent av den totaleEU-fangsten i 2004 tatt fra fiskebestandersom er overbeskattetog ikke bærekraftig. Hver femtefisk er altså overfiske.(Kilde: Eurostat)ministere. De vedtok i desember samme åren midlertidig reduksjon av torskekvotenemed 45 prosent.Verre vekstNorge fører i dag, som andre europeiskeland, en miljøskadelig vekstpolitikk. I EUbrukes overnasjonaliteten hovedsakelig til åvidereføre en politikk som i de enkelte medlemslandenehar vist seg å ødelegge miljøet.EU-medlemskap er derfor verre fordi:• Det er verre å bli del av et system som erbygget for å lage mer vekst og forbruk ennlandene klarer alene.• Det er verre at veksten skal komme fraen varehandel som gjør systemet ekstremtavhengig av forurensende veitrafikk og annentransport.• Det er verre med vekst når medlemslandikke får stille strengere miljøkrav.

For og imotNei til EU Miljø og ressurser 27Ja?1. EU går inn for bærekraftig utviklingog har bedre miljølovgivning enn Norge.2. EUs miljøgaranti sikrer at medlemslandenekan føre en strengere miljøpolitikkhvis de ønsker det.3. De store utfordringene i verden i dagkjenner ikke landegrenser. Vi trengerovernasjonale løsninger.4. Det internasjonale miljøsamarbeideter for tregt og lite forpliktende. Bare iEU kan man tvinge landene til å oppfylleforpliktelsene sine.5. EU har vært en stor pådriver i det internasjonaleklimaarbeidet.Nei!1. Utenfor EU kan vi være en pådriveri FN der de viktigste miljøavtalene utformes.Vi kan føre en solidarisk handelspolitikkuten å være bundet av EUsinteresser, og vi kan fremme miljø ogutvikling der EU tenker fri flyt. Miljølovgivninger bare en liten del av miljøpolitikken,og EU-systemet er grunnleggendemiljøfiendtlig.2. EU har ingen reell miljøgaranti. I EUer hensynet til fri varehandel overordnetmiljøhensyn. Hvis et lands miljøtiltakbegrenser handelen, kan tiltaket blikjent ulovlig av EF-domstolen.3. EUs overnasjonale løsninger er førstog fremst hamret ut av finans- og næringsinteressene.Hovedmålsetningener å gjøre EU til en økonomisk supermaktsom skal konkurrere med USA ogJapan, ikke å løse globale miljø- ogfattigdomsproblemer.4. Siden 70-tallet er det gjennomFN forhandlet frem en rekke miljøavtaler,bl.a. om klimautslipp, avfallog naturvern. Disse folkerettsligeavtalene er like forpliktende somEUs regelverk. EU har generelt fleresanksjonsmuligheter, men de blir velså mye brukt til å svekke miljøkravsom til å håndheve dem.5. Det er ikke grunnlag for å utropeEU til helt i klimasamarbeidet. EUhar påtatt seg relativt ambisiøseutslippsreduksjoner, men det harman gjort fordi mesteparten avreduksjonene fant sted alleredepå nittitallet som følge av storeøkonomiske omstillinger i Tysklandog Storbritannia. Likevel sliter EUnå med å nå sine egne utslippsmål,særlig fordi transporten øker i detindre markedet.Overdanmark

HandlefrihetEU er ikke all verdenPå Verdenstoppmøtet om bærekraftigutvikling i Johannesburg, Sør-Afrika,september 2002 ivret bl.a. EU ogUSA for at WTOs handelsregler skullevære overordnet internasjonale miljøregler.Norge var ganske så alene om åvære imot en slik formulering, som villevært et tilbakeslag for internasjonaltmiljøsamarbeid. Selv om enkelte EU-landvar enig med Norge, kunne de ikke toneflagg i forhandlingene fordi EU skulletale med én stemme. Norge ble upopulærfordi man ikke ga seg, men stahetenog argumentene ga uttelling. Førstfikk man støtte av Sveits og Canada, såfra de små øystatene og Karibia – og flereland fulgte etter. Toppmøtet endtemed å droppe teksten om WTO. «Norgereddet FNs ære,» skrev Dagbladet dagenetter (2. september).Utkant. 93 prosent av verdens befolkning erikke medlem av EU.Det er omtrent 6,2 mrd. mennesker på jorden.EU har ca. 0,45 mrd. innbyggere. Norgeer altså ikke alene utenfor unionen. Tvertimot: Alt det viktige internasjonale samarbeidetpå miljø, som i Johannesburg, solidaritetog fred skjer utenfor EU. Norges innsatspå Verdenstoppmøtet om bærekraftigutvikling er bare ett eksempel. Mens Sverige,Danmark og Finland «sitter på gangen»fordi EU-kommisjonen eller EUs formannskapforhandler på vegne av EU, er Norge aktivtmed som selvstendig part.Norge er, gjerne sammen med andremindre land, helt nødvendig smøring avdet internasjonale samarbeidet, som ofteer et triangel med USA, EU og de fattigelandene i G77 på hver sin kant. EU-landenesamordner sin utenrikspolitikk og snakkermed én stemme i internasjonale fora. UtenforEU kan Norge si hva vi mener i organisasjonersom FN og Verdens handelorganisasjon(WTO). Vi kan ta u-landenes side motde store maktblokkene USA og EU.EU ensretter utenrikspolitikken og harfelles posisjoner på så mye som 95 prosent avresolusjonene i FNs generalforsamling. Norgehar benyttet vår handlefrihet i FN særligi spørsmål om biomangfold og biopaten-Gerilja for bærekraft«Jeg skulle ønske det var flere landsom Norge. Dere har sammen medSveits ført en ekstremt effektivgeriljaoperasjon her i Johannesburg.»Leder for FNs utviklingsprogram,Mark Malloch Brown, til VG 3. september2002Bare en stemme«I Verdens handelsorganisasjon(WTO) snakker EU med én stemme ialle spørsmål. EU blir representertav EU-kommisjonen. Resultatet avdette er at de enkelte medlemslandenehar en begrenset rolle i WTO.»FNs Miljøprogram: Environment andTrade (2000)tering. Vi har i mange år vært en brobyggermellom OECD-landene og u-landene, ogNorge har vært viktig og aktiv i det internasjonalesamarbeidet ved å fremme kompromissforslag.Nedrustning og våpenkontroller en annen del av EUs felles utenrikspolitikk.Utenfor EU står Norge også her fritt.Får munnkurvEUs nye grunnlov – som folkeflertallet i

EØS – Norges tilknytning til EUEØS er langt fra så omfattendesom et EU-medlemskap.Avtalen om Det europeiskeøkonomiske samarbeidsområdet(EØS) ble framforhandletmellom EFTA- ogEU-landene, og trådte i kraft1. januar 1994. EFTA-landetSveits vedtok gjennom folkeavstemningå si nei til EØS(i Norge ble avtalen godkjentav Stortinget). Sverige, Finlandog Østerrike ble etterfolkeavstemninger medlemav EU fra 1. januar 1995. Sidenda har EFTA-siden i EØSbestått av Norge, Island ogLiechtenstein.EØS bygger på de sammemarkedsprinsippene somEU: Den frie flyten avvarer, tjenester, kapital ogarbeidskraft. EØS omfatterEUs regelverk for det indremarkedet, herunder konkurransepolitikkenog reglenefor næringsstøtte og regionalstøtte.EØS legger EUsregler til grunn på alle områdersom omfattes av avtalen.Svekker handlefrihetenAvtalen bidrar til å svekkevår økonomiske og politiskehandlefrihet og råderettenover viktige naturressurser.På den andre siden gir EØSbedret markedsadgang bl.a.for en del fiskeprodukter, representasjoni EUs ekspertkomiteerog deltagelse i utdannings-og forskningsprogrammer.Etter hvert som avtalenvirker over tid, blir konsekvensenestadig tydeligere.EØS betyr mer utryggmat, mer byråkrati, en mindreselv stendig energi- ogmiljøpolitikk og mindre lokalhandlefrihet. En del av dissevirkningene kunne vi avdempegjennom aktiv bruk av vetoretteni avtalen. Men mangeav problemene er knyttettil selve grunnprinsippene iavtalen og overvåkingsorganetESA og EFTA-domstolensin praktisering .Bedre enn EU-medlemskapEØS er likevel langt fra såomfattende som et EU-medlemskap.Avtalen omfatterikke EUs handelspolitikkoverfor ikke-medlemsland,EUs landbrukspolitikk, EUsfiskeripolitikk, det regionalesamarbeidet i EU, EUs pengeunion,EU-landenes samarbeidom skatter og avgifter,det utenriks- og sikkerhetspolitiskesamarbeidet, hellerikke EUs unionsborgerskap.EØS-avtalen kan dessutensies opp med ett års varsel,og vi har mulighet til å leggeNei til EU Handlefrihetned veto mot nye direktiversom blir vedtatt i EU. Dennemuligheten har ikke EU-landene.Før EØS-avtalen ble inngått,hadde Norge en frihandelsavtalemed EU. Frihandelsavtalensikret oss tollfriadgang til EUs indre markedfor de aller fleste produkter.Dersom Norge sier opp EØSavtalen,vil denne avtalen bligjort gjeldende igjen.EFTADet europeiske frihandelsforbundble opprettet i 1960som en motvekt til EF (dengang EEC). Til forskjell fra EFble EFTA etablert som et frihandelsforbund,og ikke somen tollunion med felles tollsatserog handelspolitikk overfortredjeland. Fra startenvar Danmark, Sverige, Norge,Sveits, Østerrike, Portugal ogStorbritannia med. I dag bestårEFTA av Norge, Island, Liechtensteinog Sveits, og har frihandelsavtalermed land bådeinnenfor og utenfor Europa(blant annet de fleste landene iØst- og Sentral-Europa, Israel,Marokko, og med PLO).Ti på topp29Da det amerikansketidsskriftet Newsweeki desember2003 kåret verdensmest innflytelsesrikeland, kom Norgehelt oppe på en niendeplass. Newsweekframhever styrken inorsk økonomi, innbyggerneslevekår oglandets diplomatiskestatus.Taler for tauseEU-land«Flere EU-land henvenderseg diskret tilde norske delegateneunder forhandlingene[om konvensjonen ombiologisk mangfold]med bønn om at Norgemå komme medforslag de selv ikkefår lov til å fremme.EUs medlemsstater erunderlagt EU-kommisjonensom bestemmerhva EU og EU-landeneskal mene.»Nationen onsdag 24.mai 2000

30 Handlefrihet Nei til EUNederland og Frankrike sa nei til, men somer godkjent av et flertall av medlemslandenesparlamenter – forsterker en felles utenrikspolitikki unionen. Det slås fast at EUskal tale med én stemme, og alle land forplikterseg til ikke å komme med utspill somikke er i EUs interesse. EU skal også få sinegen utenriksminister.Som et lite og selvstendig land har Norgespesielt gode forutsetninger for å spilleen aktiv meglerrolle i internasjonale konflikter,som vi for eksempel har hatt i Midt-Østen. Denne rollen kunne Norge neppe hattsom EU-medlem. I EU måtte vi underordnetoss EUs felles holdning, og det er grunn til åtro at USA ville reagert pga. av prestisjestridenmellom de to maktblokkene.En rekke EU-land er tidligere kolonimakter.Det gir en både symbolsk og historiskballast, som kan være en hemsko hvis manønsker å være internasjonal brobygger. Detgir også andre interesser i politikken. Frankrikefavoriserer for eksempel bistand til tidligerekoloniland. Utenfor EU har Norge enhelt annen handlefrihet og troverdighet.Ikke et fredsprosjektPå toppmøtet i Roma i desember 2003 bekreftetEU at unionen skal utvikle militæremuskler. EU har bygget en hær med 60000 soldater. Denne styrken har egne institusjonersom er uavhengig av det vestligeforsvarssamarbeidet NATO. Dette uten-Kan påvirke«Fra sin posisjon utenfor EU har Norgemulighet til å påvirke utviklingen bådeinnenfor EU og i forhold til resten avverden.»Vandana Shiva, Vårt Land 24. april 2004Brobygger. Norge har benyttet handlefrihetenutenfor EU til å være en brobygger i spørsmål ombiomangfold og patentering.riks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet organiseresgjennom stor grad av overnasjonalitet.Styrken er bygd opp som en slagkraftigog offensiv kampstyrke, og ikke som noen«fredsbevarende» styrke. EUs egne retningslinjerfor bruk av hæren sier at den skal kunnesettes inn hvor som helst i verden på tolv dagersvarsel. Det åpnes også for at styrken kanbrukes uten at det foreligger mandat fra FN.EU-grunnloven slår fast at EU skal øke sinmilitære kapasitet: «Medlemsstaterne forpligtersig til gradvis at forbedre deres militærekapasitet.» (artikkel I-40.3) Ordet nedrustninger ikke nevnt i teksten. Kontroll medvåpen er heller ikke nevnt i hele grunnlovsforslaget.Fred er nevnt åtte ganger. Konfliktforebygginger nevnt fem ganger, mens forsvarer nevnt 64 ganger.EU forsøker å framstille oppbyggingen avmilitærstyrkene som et fredsprosjekt, menfreden og stabiliteten i Europa vil ikke styrkesav at en maktblokk øker sine militære styrkerog bruker mer penger på våpen. De offensivemilitærplanene vil kreve omfattende investeringerfra medlemslandene og dermed kraftigeøkninger i militærbudsjettene. EUs krav tilEndelig slagkraft!«Endelig får EU sin egen militære kapasitet.Nå kan EU etter alle disseårene bli en kraft i utenrikspolitikken.»Silvio Berlusconi, daværende italienskstatsminister med formannskapi EU, Nationen 13. desember 2003Som USA«Det EU egentlig vil gjøre, er egentligdet samme som USA, bare med littmer elegant språk og enda litt frieretøyler. Det er bare tull at dette skalvære noe mykt eller solidarisk alternativ.»Forsker Kåre Dahl Martinsen ved Instituttfor forsvarstudier, Klassekampen6. november 2003budsjettbalanse vil kreve kutt på andre områder,noe som lover dårlig for EU-landenes alleredehardt prøvete velferdsordninger.Selvstendig stemmeEU har de siste årene i stadig større grad samordnetsin utenrikspolitikk, og snakker oftereog oftere med én stemme i viktige internasjonalefora som FN. Utenfor EU har Norge frihettil selv å velge hvilke mål vi skal ha for politikken.Både som pådriver i internasjonaltsamarbeid og nasjonalt: Vi kan bruke pengepolitikkentil å skaffe arbeidsplasser og tryggevelferden, også i dårlige tider. Vi kan velgeå ta sosiale hensyn, ikke bare styre etter budsjettbalanseog bedriftenes konkurranseevne.Og som selvstendig stat beholder vi råderettenover viktige naturressurser.

For og imotJa?1. Samarbeid er å gå sammen medandre for å løse problemer og møteutfordringer. EU er et slikt samarbeid.2. EU er den eneste måten europeiskeland kan få gjennomslag forsynspunktene sine internasjonalt.3. Bare medlemskap gir medbestemmelse.EØS-avtalen er en udemokratiskhusmannsavtale.4. EU har sikret freden i Europa.Land som handler sammen krigerikke.5. En EU-hær er en nødvendig europeiskmotvekt til USAs dominans.Nei!Nei til EU Handlefrihet1. EU samordner medlemslandenes utenrikspolitikk og taler med énstemme i FN-organisasjoner og internasjonale forhandlinger. Verdentrenger mangfold. Ensretting er ikke samarbeid.312. Når EU skal tale med én stemme, må medlemslandene være tause.Land som er uenig i EUs holdning, kan ikke tone flagg i internasjonaleforhandlinger. Mens Norge er til stede som aktiv aktør i bl.a. FN og WTO,er land som Sverige og Danmark satt «på gangen» fordi EU har felles delegasjon.3. EU gjør alle sine medlemmer til husmenn. Hvis Norge blir medlem avEU, vil antallet EU-direktiver mangedoblet og vi mister vetoretten iEØS-avtalen. Samtidig fratas vi muligheten til å finne fram til andre ogbedre tilknytningsformer til EU.4. Det er ingen generell sammenheng mellom integrasjon og fred. Tvertimot kan overnasjonalitet forsterke spenninger og konflikter hvis detikke er basert på folkestyre og demokrati. De fleste kriger etter andreverdenskrig har vært borgerkriger. Det har ikke manglet på handel, fellesmynt og myndighet i konfliktområder som gamle Jugoslavia, Nord-Irlandeller i Baskerland. Historien viser at demokratier ikke går til krig mothverandre.5. EUs hær er bygd opp som en slagkraftig og offensiv kampstyrke, ogikke som noen «fredsbevarende» styrke. EUs egne retningslinjer åpnerfor at hæren kan brukes over hele verden og uten at det foreligger mandatfra FN. Verden trenger ikke nok en opprustende stormakt.Overdanmark

www.neitileu.no holder deg oppdatertNei til EU driver et aktivt informasjonsarbeidom utviklingen i EU, konsekvensene avunionsmedlemskap og EØS. På hjemmesidenewww.neitileu.no finner du både dagligoppdaterte nyheter fra inn- og utland og enomfattende kunnskapsbank.Nei til EU trenger din støtte!• Nei til EUs arbeid er viktig for å hindre at EUtilhengernei Norge prøver seg med en omkampom norsk medlemskap i EU.• Nei til EU skal være en pådriver for at norskemyndigheter fører en mer aktiv politikk overforEU.• Nei til EU jobber for at Norge skal legge nedveto mot EØS-direktiv som er skadelig for helse,miljø og velferd.Nei til EU er en grasrotbevegelse som jobber for åholde Norge utenfor EU. Vi har i dag over 25 000medlemmer og lokallag over hele landet. Dersomdu i likhet med oss tror at Norge kan klare seggodt utenfor EU, og at det er viktig for folkestyret,miljø og solidaritet at vi beholder handlefrihetenutenfor unionen, oppfordrer vi deg til å gå ett stegvidere. Som Nei til EU-medlem viser du at duvil være med på å styre framtida.NÅ 25000MEDLEMMER!Nei til EU, Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslofaks: 22 20 90 55 • e-post: neitileu@neitileu.noBli medlem i Nei til EU! Klipp ut og send inn.