25 argumenter for og imot 10 fleip eller fakta 5 ... - Nei til EU

More documents

Recommendations

Info

6 Folkestyre Nei til EUEU-grunnloven29. mai 2005 stemte 54,7prosent av franskmennenenei til EU-grunnloven. 1. junisa 61,6 prosent av nederlendernenei. Flere meningsmålingerviser at nei-sidenfortsatt er like sterk i beggelandene.Etter det franske og nederlandskenei oppsto detstrid i EU om hvordan manskulle håndtere situasjonen.Det ble ikke noe av de bebudetefolkeavstemningene iStorbritannia og Danmark.På toppmøtet den 16. juni2005 bestemte EUs statsogregjeringssjefer seg forå ta en «tenkepause» nårdet gjelder EU-grunnloven.Toppmøtet understreket atgrunnloven ikke kommer tilå bli reforhandlet og at godkjenningsprosessenburdefortsette – på tross av denfolkelige motstanden. EUgrunnlovener per juli 2006godkjent av 16 av de 25 medlemslandene,bare to av demgjennom folkeavstemninger(Spania og Luxembourg).På toppmøtet i juni 2006ble denne tenkepausen forlengetenda et år. Toneangivendeland som Frankrikeog Tyskland arbeider nå forå få til en avklaring i løpet avhøsten 2008, da Frankrike erunionsrådets formannskap.Mer overnasjonalitetEU-grunnloven skal erstattealle de tidligere EU-traktene.Formålet er å skape et regelverksom er mer oversiktlig,og som er tilpasset et EUmed flere medlemsland. Forå være handlekraftig med25 – eller flere – medlemmerflyttes mer myndighet til EUorganene,og både sammensetningenog stemmefordelingeni organene endres.Små land vil få enda mindreinflytelse.Grunnlovstraktaten girEU utstrakt enekompetanse.Det betyr at bare EU kanvedta lover og regler når detgjelder konkurransen i detdet indre marked, tollunionen,handelspolitikken, penge-og valutapolitikken, vernav havets biologiske ressurserog inngåelse av internasjonaletraktater. På områdersom sosial- og sysselsettingspolitikk,regionalpolitikk,landbruk og fiskeri ogpoliti- og justissaker er detdelt kompetanse. Det betyrat EU har forrang, og medlemslandenebare kan utøvemyndighet hvis EU ikke alleredehar vedtatt regler.AlternativeneBeslutningen om å utsetteprosessen løser ikke problemetEU står overfor, men detgir EU mulighet til å vurdereulike alternativer. EU håpernok også at grunnloven skalgjenvinne oppslutning vedat flere land godkjenner den,og at dette i neste omgangkan brukes som pressmiddeloverfor Frankrike og Nederland.Samtidig er det muligå utsette behandlingen i delandene hvor det er størstsjanse for at det blir et nei.Ifølge Nice-traktaten måalle EU-landene godkjennegrunnloven før den trer ikraft, men grunnloven selvtar høyde for at noen landkunne komme til å si nei. I teorienkan EU nå velge mellomtre alternative veier framover:∆ EU kan innføre grunnlovenslik den er nå, og innføreunntak for de land somforkaster grunnloven, eller«nei-landene» kan behandlegrunnloven på nytt uten atteksten endres.∆ De kan fortsette å styreEU etter den gjeldende Nicetraktaten.∆ De kan reforhandle delerav EU-grunnloven. Hvisdet skal reforhandles, er detkanskje mest sannsynlig atde vil gjøre endringer ellerta ut elementer av del III –EUs politikk og funksjonsområder.Det er også mulig for EU ågjennomføre mye av det somer nedfelt i EU-grunnlovenuten at den trer i kraft. Mankan velge en strategi somgår ut på å la «utviklingen gåsin gang».Endringer i institusjoneneog stemmeregelen i unionsrådeter antakelig vanskeligå få gjennom uten enform for traktatfesting. Detgår an å endre den eksisterendeNice-traktaten, mendet innebærer at man langtpå vei erklærer grunnlovendød. Dessuten innebærerdet at man åpner opp for forhandlingerpå områder somdet er oppnådd enighet om.Da kan prosessen bli myemer tidkrevende.
Nei til EU Folkestyre7Norge har siden 1970 hatt en liberal offentlighetslovsom sikrer høy grad av innsyni offentlige dokumenter. Det er viktig fordemokratiet at media og folk flest får innblikki det som skjer i politikernes og byråkratenesarbeid. EUs offentlighetsregler erklart svakere enn de norske, hovedsakeligpå grunn av at de er vage og åpner for langtflere unntak. Saksbehandlingstiden er lang,og nøkkelen til arkivene og postjournaleneer ikke tilgjengelig for allmennheten. Dumå fra før vite mye om en sak eller et dokumentfør du kan kreve innsyn.Unionen overtar mer og merHvis Norge blir medlem av EU, aksepterervi at EUs lover går foran Grunnloven og alleandre norske lover. Stortinget vil bli bundetav de vedtak som EU gjør, og vi kanikke selv vedta lover som strider mot lovenei EU. Stadig mer makt flyttes fra de nasjonaleparlamentene til unionsrådet, EUkommisjonenog EU-parlamentet. Flertallsavgjørelserskal brukes enda oftere,slik at bare få, prinsipielle beslutningerskal fattes enstemmig. Det betyr at de enkeltelandene ikke kan legge ned veto motbeslutninger de er imot.EU har i løpet av få år overtatt funksjonersom vi vanligvis har oppfattet som suverenerettigheter for nasjonalstatene, sliksom valuta, intern sikkerhet og forsvarspolitikk.Gjennom Maastrichttraktaten i1992 tok EU skrittet mot full økonomiskGode frynserGrunnlønnen for en EU-parlamentarikerfra Italia er kr 1 158 000. Foren fra Litauen er det tiendeparten,110 0000. Men parlamentarikernehar mange frynsegoder til felles.Representantene får oppmøtepengerpå kr 2120 per dag, man må barestemple seg inn på kontoret. Hvertår får de også 350 000 kroner til frimerker,konvolutter og andre kontorutgifter.Og hvert medlem får ca.1,4 millioner i året til å lønne kontorhjelp.EU gir også en lukrativ reisedekning,bl.a. 30 000 per år somkompensasjon for ubehaget ved åreise utenfor EU. Parlamentarikernefår dessuten gratis 30 timer akupunkturog 60 timer fysioterapi.(Kilde: Dagens Næringsliv 9. mai2006)Fransk nei. I mai 2005 stemte et flertall av det franske folk nei til EU-gru nnloven, og sendte bådeJacques Chirac og EU inn i en tiltrengt tenkepause.
Page 1 and 2: EU-guiden25 argumenter for og imot1
Page 3 and 4: FolkestyreDemokratiunderskuddog hul
Page 8 and 9: 8 Folkestyre Nei til EUValgsvikt. U
Page 10: SolidaritetFor en neve sardinerVår
Page 13 and 14: Nei til EU Solidaritet13og fjerne h
Page 15 and 16: For og imotJa?1. EU er blant dem so
Page 17 and 18: Nei til EU171. Fakta. En arbeidsgru
Page 19 and 20: Nei til EU Velferd og handel19EU be
Page 21 and 22: For og imotNei til EU Velferd og ha
Page 23 and 24: Nei til EU Miljø og ressurser 23b
Page 25 and 26: Nei til EU Miljø og ressurser25ste
Page 27 and 28: For og imotNei til EU Miljø og res
Page 29 and 30: EØS - Norges tilknytning til EUEØ
Page 31 and 32: For og imotJa?1. Samarbeid er å g

25 argumenter for og imot 10 fleip eller fakta 5 ... - Nei til EU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?